Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [12:52:15 ] (ordfører for saken):
Takk til komiteen for godt samarbeid.
Hvilke digitale
spor etterlater vi oss, hvilke digitale spor tillater vi at vi etterlater,
og hvilken betydning har våre digitale spor? Det er nok helt umulig
å vite. Stadig flere digitale løsninger både offentlig og privat
gir stadig flere spor, fra Facebook, Snapchat og TikTok til bomringer,
betalingstjenester, overvåkningskameraer og utallige apper vi alle
omgir oss med daglig.
Da er det betryggende
for oss at Datatilsynet og Personvernnemda tar dette på høyeste
alvor. Datatilsynet, som ble opprettet i 1980, er et uavhengig forvaltningsorgan
under Kommunal- og distriktsdepartementet. Hovedoppgaven er å bidra
til at personvernlovgivningen etterleves, og at alle beskyttes i
tråd med personopplysningsregelverket.
Personvernnemnda
er en statlig nemnd som behandler klager på Datatilsynets vedtak
og ble opprettet i 2001. Nemnda hadde økning i antall saker fra
2019 til 2020 og har redusert saksbehandlingstiden.
Pandemien har
også preget Datatilsynet og Personvernnemnda sterkt. Datatilsynet
utviste mer fleksibilitet og skjønn da Norge stengte ned i mars
2020. Fordi mange bedrifter slet økonomisk og var avhengige av statlige
kompensasjonsmidler, var Datatilsynet varsomme med å pålegge gebyr
for brudd, særlig til mindre bedrifter. En samstemt komité har i
behandlingen av saken støttet dette. Det er en styrke ved det norske
samfunnet at vi har tilpasset oss og gjort det beste ut av pandemisituasjonen.
Koronapandemien
ga mange av oss et digitalt kvantesprang. Plutselig håndterte de
fleste av oss digitale møter på flere plattformer. Det var hjemmeskole,
hjemmekontor og digitale løsninger som gjaldt i frivilligheten, kulturen
og i vennegjengen.
Mens vi kastet
oss rundt og tok i bruk digitale verktøy, viser ettertiden at personvernet
ikke alltid var godt nok ivaretatt. Et eksempel er den første Smittestopp-appen,
som ble vurdert som for inngripende. Ny versjon av Smittestopp har
kun smitte- og kontaktsporing som formål og er samtykkebasert. Dette
viser at vi må ta lærdom av erfaringene vi gjør underveis.
Pandemien har
også forsterket noen forskjeller, som mellom dem som har tilgang
på nett- og mobildekning, og dem som ikke har, og forskjeller mellom
dem som behersker digitale løsninger, og dem som ikke gjør det.
Som Senterparti-politiker er jeg glad for at vi i Hurdalsplattformen
fastslår at alle skal sikres bredbånd og mobildekning og kunne delta
i en digitalisert framtid. Samtidig må vi sørge for at det finnes
alternative løsninger eller hjelp å få for dem som ikke behersker
den digitale hverdagen.
Anne Kristine Linnestad (H) [12:55:47 ] : Den rapporten som
vi nå behandler, er altså om Datatilsynets arbeid i 2020. Det viser
hvilken omstilling Norge og resten av samfunnet har vært gjennom
når det gjelder digitalisering, og når det gjelder fokuset på Datatilsynet og
ikke minst personvern – hvilken stilling det har, og hvilket fokus
en bør ha rundt det. Datasikkerhet er et ekstremt stort tema.
Jeg skal ikke
si så mye mer enn det saksordføreren allerede har gjort, for dette
er en innstilling som vi er helt enige om. Men jeg har lyst til
å henlede oppmerksomheten på rapporten vi vil få for 2021, og ikke
minst den vi får et år fram i tid, om det året vi er inne i nå,
hvor vi alle trodde at den store krisen var over. Vi tenkte at pandemien
er den krisen vi skal gjennomleve i vår tid, og så har vi plutselig
fått en krise, en krig, faktisk, i Europa, og det medfører store
utfordringer angående datasikkerhet og personvern. Jeg ser fram
til at vi får de rapportene, og legger vekt på hvor viktig fokuseringen
på nettopp datasikkerhet er i vår tid.
Så vil jeg knytte
et par kommentarer til smittesporingsappen. Det er ingen tvil om
at dersom man hadde hatt bedre tid – dersom en krise ikke er en
krise som må håndteres fra dag til dag og time til time – hadde
man brukt mer tid på å utvikle den første smittesporingsappen. Samtidig
vil jeg berømme dem i FHI som faktisk gjorde det, og den jobben
som de gjorde i etterkant med å endre, slik at den ble mer i tråd
med personvernpolitikken. Men det var en mulighet og et grunnlag
for å finne ut mobiliteten, hvor og når smitten skjedde, samt mulighet
til raskt å varsle nærkontakter, som var bakgrunnen for den aller
første appen. Den endringen som er gjort, har nok gjort at vi ikke
har like god mulighet til å se bakover i tid på hvilke konsekvenser
smitten egentlig hadde i starten.
Grete Wold (SV) [12:58:28 ] : Denne viktige årsrapporten er
preget av nok et år med pandemi, og den viser de utfordringer, men
også de styrker, våre instanser på dette området har. En kraftig
økning i antall henvendelser viser at man har tillit til kontrollinstansene,
og det gir igjen muligheter for å få oversikt og muligheter for
forbedringer.
Pandemien har
endret vårt forhold til og vår bruk av digitale verktøy, og med
det kommer også utfordringer og behov for ny kompetanse. Vi har
sett en økt bruk av digitale møteplattformer, og det er klart at
dette ikke i tilstrekkelig grad har vært risikovurdert – naturlig
nok. En slik spesiell situasjon har gitt oss en fantastisk kompetanseøkning
hos mange, og det må vi ta med oss videre, men graden av hast og
krise har ikke gitt mulighet for erfaringsinnhenting, noe som er
helt grunnleggende for å kvalitetssikre og risikovurdere. Men når
vi nå er to år inne i pandemien og får stadig økte erfaringer, vil
vi kunne legge til rette for en videreutvikling i et mye mer normalt
tempo enn vi har hatt fram til nå. Erfaringene og prioriteringene
som tilsyn og nemnd har gjort, er viktige. Det vil kreve fokus,
men også økte ressurser, for å innhente det etterslepet. Betydningen
av dette arbeidet i en verden som i stadig økende grad er digital,
kan ikke overvurderes.
Behovet for og
utviklingen av en smittesporingsapp var i første omgang preget av
hastverk, naturlig nok. Men i det videre arbeidet og med de erfaringene
vi har gjort, er det mulig også å bruke denne teknologien på en slik
måte at vi i framtiden vil stå bedre rustet for tilsvarende situasjoner.
Det står respekt av det arbeidet som er lagt ned, og den kompetansen
som er vist.
Et område som
spesielt omtales i rapporten, er økende bruk av digitale verktøy
i skolen, noe som åpenbart er helt nødvendig for å skolere våre
barn og unge inn i framtidens næringsliv og arbeidsmarked. Det må det
offentlige ta høyde for, og sørge for at det dekkes av kommunale
og offentlige budsjetter. Det som nå i økende grad skjer, er at
– som rapporten beskriver – skolene åpner for kommersielle aktører
som ser skolen som en markedsføringsarena for reklame. Det er SV
sterkt kritisk til, og vi forventer at man tar et oppgjør med den uheldige
utviklingen der reklame blir en del av skolehverdagen, og hvor kommersielle
krefter får påvirke utviklingen av norsk skole.
Det er mulig å
ta fram mange store og små forhold i denne rapporten. Jeg skal nøye
meg med de kommentarene til nå, og avslutte med å takke for en god
rapport. Og tusen takk for det viktige arbeidet som nedlegges av meget
kompetente folk både i Datatilsynet og Personvernnemnda.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
André N. Skjelstad (V) [13:01:22 ] : Datatilsynet spiller en
viktig rolle som vaktbikkje i offentligheten og er en viktig forkjemper
for å verne om individets rett til privatliv og personvern. Datatilsynet
ble som de fleste andre påvirket av pandemien, og det framstår for
meg som en klok beslutning at tilsynet tilpasset seg og utøvde mer
fleksibilitet og skjønn i den situasjonen landet var i. Likevel
ivaretok tilsynet personvernansvaret på en god måte, eksemplifisert
med deres kritikk av den første smittestopp-appen, som hadde betydelige
svakheter med tanke på personvernet. Datatilsynets kritikk fikk
direkte konsekvenser og endte opp med at vi fikk en ny app, som
senere tilfredsstilte viktige vilkår. Det er nettopp sånne eksempler
som viser hvor viktig Datatilsynet er. De passer på innbyggerne
når politikerne noen ganger går for fort fram. Datatilsynet har
vært viktig og vil fortsatt være viktig i årene framover.
Vi trenger et
tilsyn som har faglig tyngde og kan holde igjen myndighetene når
de går for langt. De største partiene har historisk sett vært svært
dårlige til å ivareta personvernet og folks rett til privatliv.
Det har vi sett når de store partiene har gått sammen og sagt ja
til datalagringsdirektiv og utvidet overvåkningstillatelse til politiet,
og i en rekke små og store saker som er blitt fremmet før, og flere
som nå ligger hos regjeringen. Her er konsekvenser for personvernet
i altfor liten grad vurdert og drøftet. I mange av disse sakene
har Datatilsynet vært på linje med Venstre og vært en tydelig stemme
for at myndighetenes bekjempelse av kriminalitet ikke må gå på bekostning
av vanlige borgeres personvern og privatliv.
I en stadig mer
digitalisert verden vil behovet for partier som står opp for retten
til privatliv, bli større. Det er godt å vite at Datatilsynet også
følger opp det og følger med på den utviklingen.
Statsråd Bjørn Arild Gram [13:03:22 ] : Oppmerksomhet og bevissthet
om personvern øker i takt med digitaliseringen av samfunnet, og
det er bra og nødvendig.
Pandemien har
gitt oss fornyet forståelse for mulighetene som ligger i digitale
verktøy. Samtidig kan digitalisering utfordre personvernet, særlig
når teknologiutviklingen skjer svært raskt. Derfor er det avgjørende
at det gjøres gode personvernvurderinger når nye digitale løsninger
tas i bruk. Det må bl.a. gjøres grundige sikkerhetsvurderinger,
og det må sikres at det ikke innhentes flere personopplysninger
enn nødvendig.
Bruk av personopplysninger
må skje på en lovlig og ansvarlig måte. Noen ganger kan det imidlertid
være vanskelig å vite hvordan man skal gå fram. Personvernregelverket
er både omfattende og komplekst, og med framveksten av ny teknologi
oppstår stadig nye spørsmål. Datatilsynets sandkasse for personvern
og kunstig intelligens er ett verktøy som kan bidra til å forene
innovativ utvikling og ivaretakelse av personvern. Fordi resultatene
fra sandkassen vil være offentlige, kan også aktører utenfor sandkassen
lære av funnene.
Den voksende dataøkonomien
preges av store teknologiselskaper og forretningsmodeller som bygger
på omfattende bruk av persondata. Vi må erkjenne at vi ikke kan
løse alle personvernutfordringer nasjonalt. Internasjonalt – og
særlig europeisk – samarbeid er avgjørende for å komme fram til
gode løsninger. Samarbeid mellom de europeiske personvernmyndighetene
er viktig for effektiv håndheving og fortolkning av personvernforordningen.
Det er også nødvendig å samarbeide med forbruker- og konkurransemyndigheter,
siden dataøkonomien har økt overlappet mellom personvern-, forbrukervern-
og konkurranseutfordringer. Felleseuropeisk samarbeid er også nødvendig
for utvikling av ny regulering som kan bidra til å håndtere de utfordringene
som den globale dataøkonomien fører med seg.
Personvernforordningen
krever at behandling av personopplysninger skjer på en åpen måte.
Åpenhet er en forutsetning for at den enkelte i størst mulig grad
skal kunne ivareta eget personvern. Åpenhet er også en forutsetning
for å ivareta den helt nødvendige tilliten til digitale løsninger.
I den digitale tidsalderen vi lever i, er det også viktig med en
åpen samfunnsdebatt om personverntrender og personvernutfordringer
mer generelt. Personvernkommisjonens utredning, som skal leveres
til høsten, vil kunne gi oss mer innsikt i dette. Utredningen vil
forhåpentligvis gi grunnlag for god debatt om personvern i tiden
framover.
Presidenten: Ingen
har teikna seg til replikk.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kathrine Kleveland (Sp) [13:06:37 ] : Landet vårt er et av
verdens mest digitaliserte, og nordmenn har høy digital kompetanse.
Dette gir store muligheter og samtidig utfordringer. Spesielt i
det offentlige er det f.eks. avgjørende at bruken av personopplysninger,
skjer i lovlige former. Vi må kunne stole på at opplysningene våre
ikke deles videre. Norske innbyggere har generelt stor tillit til
det offentlige. Denne tilliten må ivaretas også på dette området.
Barn og unge har
begrensede forutsetninger for å forstå omfanget av å gi samtykke
til deling av personopplysninger. Da er det ekstra viktig med sikkerhetsløsninger
og kunnskap for å ivareta personvernet for barn og unge. Unge i
dag vokser opp med verden tilgjengelig ved noen tastetrykk. Det
gir fantastiske muligheter, men også mindre privatliv og fare for
misbruk. Informasjon fra barn og unges nettbruk er gull verdt for
mange. På nettsiden www.dubestemmer.no, som Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet
driver, lærer ungdom om personvern, nettvett og digital dømmekraft.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering jobber for å ivareta unge på nett,
beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning og å
stille strengere krav til private selskapers deling av data.
Demokratiet vårt
kan ikke tas for gitt, heller ikke i det digitale rom, men må alltid
kjempes for. Derfor er det så viktig at det i Hurdalsplattformen
er varslet et utvalg for å se på hva vi trenger for å sikre demokratisk kontroll
over digitaliseringen, slik at norske data forblir i landet og gir
verdiskaping i Norge.
For Senterpartiet
og Arbeiderpartiet er det ikke et alternativ å sitte stille og vente
på at de store teknologigigantene skal styre utviklingen i en retning
som ikke tjener Norge eller demokratiet. Staten må være aktivt med
på utviklingen og forsvare norske innbyggeres rettigheter på en
arena som ikke er like tilgjengelig eller oversiktlig for alle.
Et eksempel er
at regjeringen vil støtte norske nettaktører i konkurransen mot
internasjonale storaktører. Et annet eksempel er velferdsteknologi,
som kan videreutvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for
pasienter, helsepersonell og innbyggere når det brukes klokt.
Økt digitalisering
og teknologisk utvikling gir personvernutfordringer. Samtidig fastslår
regjeringen at riktig og god informasjon er en forutsetning for
ytringsfrihet. Så må vi på Stortinget sikre at lovverket gir økt samfunnssikkerhet
innenfor rammene av menneskerettighetene og rettsstatsprinsipper.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel