Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 173 L (2021–2022), jf. Prop. 237 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [17:36:54]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven) (Innst. 173 L (2021–2022), jf. Prop. 237 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet i denne saken, som i disse dager kanskje ikke er den største kioskvelteren, men som allikevel er en viktig sak.

Tolletaten ivaretar et viktig samfunnsoppdrag, og det er viktig at tolletaten har gode og tydelige rammer for sin virksomhet. Tolletaten bidrar til både å beskytte samfunnet mot ulovlig innførsel av varer, sikre fellesskapet inntekter og beskytte bedrifter og arbeidsplasser mot konkurranse fra uærlige aktører.

Det denne saken handler om, er bl.a. at vi i dag, etter eksisterende lovverk, har én lov om toll og vareførsel. I forslaget ligger det inne at vi skal ha to lover: én om tollavgift og én om vareførsel. Dette har vakt betydelig engasjement underveis i høringsprosessen. Det har også vært en lang prosess. En rekke instanser har i høringen uttalt seg imot, og det er også en del instanser som har uttalt seg for. Det blir også vektlagt fra komiteens side at det finnes argument både for og imot å gjøre det grepet. Samtidig har instansene som har uttalt seg, og som komiteen også har hatt kontakt med underveis, vært tydelige på at en ønsker at arbeidet med denne saken nå skal sluttføres.

Derfor er det også viktig at man i den videre prosessen bidrar til at en kan få en ny lovgivning som er tydelig og klar, at en kan bidra med god veiledning, at en får tydelige forskrifter, og at det nye regelverket blir gjort brukervennlig og bidrar til mindre byråkrati og tydeligere rammer enn i dag.

Mindretallet i komiteen vil nok gi uttrykk for hvorfor en mener det er hensiktsmessig å gå nye runder på saken, som innebærer utsettelser og ytterligere bruk av tid for de involverte.

Det har også vært en diskusjon rundt begrepet «deklarant», som er et etablert, innarbeidet begrep for dem som jobber med tollspørsmål, og det har vært viktig for dem som håndterer dette på golvet, i hverdagen, som har hatt tydelige tilbakemeldinger, at det begrepet skal bestå som før. Det har komiteen i samarbeid med departementet funnet løsninger for, sånn at en i loven innfører begrepet «deklarasjonspliktig», og at begrepet «deklarant» fortsatt kan være i bruk, slik det har vært fram til i dag.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg vil starte med å takke for godt samarbeid og god dialog i denne saken. Som foregående taler påpekte, ble det litt engasjement, og mye av engasjementet ble effektuert gjennom lange e-postrekker om deklaranter og mer til.

For oss i Høyre er det viktig med en mest mulig effektiv og minst mulig byråkratisk forvaltning av lover og regler – og en forvaltning som gjennomfører sine oppgaver til beste for befolkningen og næringslivet i Norge.

I denne sammenheng kommer denne saken godt med. Den bidrar til å fjerne gråsoner og klargjøre ansvarsforhold mellom etatene ytterligere, noe vi håper kan bidra til å forenkle hverdagen til innbyggere og de i næringslivet som er berørt av disse lovene. Med det sagt er dette et krevende lovverk å fordøye, og som foregående taler var inne på, er det viktig at loven tilgjengeliggjøres for brukerne gjennom et godt veiledningsmateriale, og at det gis tilstrekkelig veiledning og innføring i ny lov og i lover og regler.

Det er blitt uttrykt bekymring rundt tollbehandling ved vareførsel til og fra sokkelen. Sokkelen er viktig for Norge og for norsk økonomi, og dermed bør prosedyrene i størst mulig grad forenkles for at dette arbeidet skal bli mest mulig effektivt og kostnader og tidsbruk forbundet med vareførsel til og fra sokkelen reduseres.

Videre er det viktig at tolletaten gis mulighet til å samordne kontroll etter de to nye lovene. I denne sammenheng er det viktig at nevnte etat har mulighet til å jobbe aktivt i etterretningssporet ved å lagre informasjon samt benytte observasjoner i sitt innhentingsarbeid. Videre må man også kunne gi tolletaten mulighet til å drive med aktiv innhenting ved bruk av droner.

Nok en gang ønsker jeg å takke for samarbeidet og god dialog – med et ønske om at de nye lovene kommer befolkning og næringsliv til gode gjennom økt effektivitet i forvaltningen.

Før jeg går ned fra talerstolen, ønsker jeg å takke presidentskapet for innledningen til dagens møte med en viktig påminnelse om situasjonen i Europa, som vi alle bør være oppmerksomme på.

Roy Steffensen (FrP) []: Regjeringens forslag handler om at reglene på hvert av tolletatens ansvarsområder skal få en bedre struktur og bli mer oversiktlige. Finansdepartementet mener dette best gjøres ved å erstatte tolloven med to nye lover om henholdsvis tollavgift og vareførsel.

Fremskrittspartiet deler målsettingene i det som i dag er foreslått: å få en god struktur og ikke minst at det skal være oversiktlig for brukerne. Dette arbeidet har pågått i en del år, og det var daværende finansminister fra Fremskrittspartiet som sendte dette forslaget på høring. Poenget med å sende ting på høring er jo at en skal lytte til det som kommer, og basert på høringssvarene tror vi ikke det er formålstjenlig å gjøre det regjeringen og stortingsflertallet i dag foreslår.

Flere av tilbakemeldingene handler om at å erstatte én lov med to, innebærer en byråkratisering, ikke en forenkling. Spesielt advokatfirmaer og Advokatforeningen påpeker at det for brukerne vil være tyngre å undersøke to steder enn ett, og at det kan føre til et dobbelt sett av samsvarende definisjoner og et dobbelt sett av regler som gjelder etter begge lovene. En frykter rett og slett at forslaget vil gjøre regelverket mindre tilgjengelig og svært lite brukervennlig, for både publikum og forvaltning, og viser til at dette kan føre til at rettssikkerheten kan bli svekket. I proposisjonen argumenteres det med at det for skatteetaten vil være en forenkling, men høringsinnspillene tyder altså på at det utenfor forvaltningen kan føre til økt byråkratisering.

Fremskrittspartiet registrerer at vi i dag blir stående alene med vår skepsis, men vi vil benytte anledningen til å påpeke at det i forbindelse med lovarbeidet i 2007 ble framhevet som det mest brukervennlige at bestemmelser om toll og vareførsel var samlet i én lov. Basert på de mange høringsuttalelsene etter at lovforslaget ble sendt på høring i 2019, mener vi at synspunktet sett fra brukernes side er like gyldig den dag i dag. Vi frykter at dagens vedtak fra flertallet kan skape uklarheter for brukerne av regelverket og mer byråkratisk etterarbeid for å gjøre det nye lovverket forståelig nok. Fremskrittspartiet foreslår derfor at Prop. 237 L for 2020–2021 sendes tilbake til regjeringen, og at det isteden fremmes forslag om en samlet lov om toll og vareførsel.

Presidenten: Da har representanten Roy Steffensen tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Klimaendringar og menneskeleg aktivitet truar artsmangfaldet, og det er dessverre slik at trua dyr ofte blir skotne for å hamne i marknaden for sjeldne varer og trofear. Difor er det viktig med sertifisering og gode tollordningar.

Noreg innførte forbod mot isbjørnjakt på Svalbard i 1973, men sjølv om isbjørnjakt er forbode i Noreg, har ein tvilsam handel med isbjørnskinn fortsett. Noreg var i perioden 1976–2015 den fjerde største importøren av isbjørnskinn i verda. Sidan 2011 har Noreg rykt opp på andre plass over importnasjonar – berre slått av Kina. Import av skinn er ikkje forbode i seg sjølv, men det er forbode å handle med skinn frå trua isbjørnbestandar.

Og her er problemet som Stortinget må ta tak i, for mykje tyder på at Svalbard blir brukt som transittområde for å importere isbjørnskinn. Skinna går via Tromsø og så ut i ein vidare marknad. Men kontrollen og systemet for sertifisering er dårleg, og Tollvesenet har difor sett isbjørnskinn på lista over risikovarer, i lag med andre smuglarvarer.

Det blir skote opp mot 1 000 isbjørnar kvart år, ca. 600 av desse i Canada, og jakta skjer i eit omfang som ikkje på nokon måte er berekraftig. Det blir betalt mest for dei største skinna med best kvalitet, noko som motiverer til å skyte dei største isbjørnane som er i best kondisjon. Denne selektive jakta, i tillegg til klimaendringane, kan føre til at isbjørnen som art blir utrydda. Ifylgje CITES-konvensjonen skal alle skinn ha opphavsmerke som syner at dei ikkje kjem av ulovleg jakt, men det blir dårleg kontrollert – også i Noreg. Dette er noko det norske CITES, ved Vitenskapskomiteen, har orientert Klima- og miljødepartementet om, og dei kom med fylgjande konklusjon i sin rapport 2. juni 2020:

«Vi kan ikke utelukke at internasjonal handel med isbjørn fra Canada kan true artens overlevelsesevne.»

I 2019 gav også Norsk polarinstitutt råd om å stanse import av isbjørnskinn frå kanadiske bestandar inntil ein grundig gjennomgang og vurdering av importen opp mot CITES-avtalen er gjort.

SV har stilt spørsmål om denne handelen og dette kontrollsystemet mange gonger, men det er ikkje blitt teke tak i. I proposisjonen på side 38 står isbjørnskinn spesifikt nemnt, noko som synleggjer at her er det eit problem som vi absolutt bør rydde opp i.

Eg vil med dette fremje mindretalsforslaget frå SV i innstillinga og håpar at fleirtalet i Stortinget støttar vårt forslag om å be regjeringa stanse import av alle isbjørnskinn frå Canada til ein har hatt ein gjennomgang av desse ordningane.

Presidenten: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi har en dyktig tolletat i Norge. De er til stede i absolutt alle deler av landet både i hardt vær og mildvær og står i ganske mange krevende utfordringer. Det vi nå gjør, er å foreslå en ny lov om inn- og utførsel av varer og en ny lov om tollavgift, som vil erstatte dagens tollov – altså får vi to lover.

De siste årene er det gjennomført flere endringer i oppgavefordelingen mellom tolletaten og skatteetaten. Skatteetaten har fått et mer helhetlig ansvar for reglene om indirekte skatt, altså merverdiavgift og særavgifter. Tolletaten er styrket for å drive effektiv kontroll og administrasjon av vareførselen, samtidig som etaten har beholdt forvaltningsansvaret for toll.

Det overordnede målet med lovforslaget har vært å etablere et oppdatert lovverk som er tilpasset tolletatens ansvarsområder. Lovforslaget synliggjør etatens egne oppgaver og klargjør og innarbeider i loven at etaten utfører en rekke oppgaver for andre myndigheter.

Reglene om vareførsel og reglene om tollavgift har ulik begrunnelse og formål. Det er bakgrunnen for at regelverket på området deles i to lover.

Den sterkt økende handelen med varer inn og ut av Norge gjør at tolletatens vareførselskontroll blir stadig viktigere. Tolletaten kontrollerer tillatelser og restriksjoner på vegne av en rekke andre myndigheter, og det er viktig at etaten da har et klart og oversiktlig regelverk. Dette oppnås ved en egen lov om vareførselen.

Ny lov om vareførsel viderefører i stor grad de bestemmelsene i dagens tollov som gjelder innhenting av opplysninger om og kontroll med varer som inn- og utføres fra Norge. Lovens formål er å sikre riktige og fullstendige opplysninger om varer som grunnlag for fastsetting av avgifter og til bruk for kartlegging og statistikk. Det er viktig at man har en god og tydelig lov for vareførsel.

Så skal vi ha en egen lov om tollavgift. Med en egen lov der får vi klargjort at reglene gjelder det offentligrettslige pengekravet. Betegnelsen «toll» erstattes med betegnelsen «tollavgift».

Tollavgiftsloven viderefører de bestemmelsene i tolloven som gjelder selve tollkravet. Dette omfatter bestemmelser om når tollavgift skal beregnes, og hvem som er ansvarlig for tollavgiften. Videre omfatter det satser og beregningsgrunnlag, nedsettelse av tollavgiftssatser for landbruksvarer og fritak. Fritak som i hovedsak har betydning for merverdiavgift ved innførsel, flyttes til merverdiavgiftsloven. Forvaltningsreglene er oppdatert og utformet på samme måte som for andre skatte- og avgiftskrav, som ble oppdatert ved skatteforvaltningsloven av 2016.

Arbeidet med lovforslagene har vist at to ulike lover gjør at reglene på hvert område får en bedre struktur. Selv om enkelte høringsinstanser har vært skeptiske til å erstatte dagens tollov med to nye lover, mener jeg de to lovene både synliggjør tolletatens egne oppgaver og klargjør at etaten utfører oppgaver for en rekke andre myndigheter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil si at de synspunktene som representanten Steffensen tok til orde for på vegne av Fremskrittspartiet, er viktige synspunkter som har vært til stede i prosessen basert på den høringen som var tilbake i 2019. Derfor var det viktig i arbeidet med denne saken, og for meg som saksordfører, å høre hvilke vurderinger de instansene som uttalte seg i 2019 basert på et høringsdokument, har i 2022, basert på den proposisjonen som er lagt fram, og det arbeidet som har skjedd underveis. Det gjelder både det som er knyttet til våre internasjonale forpliktelser, og til hvordan tollspørsmål blir håndtert i andre land – med tanke på å bidra til et oversiktlig og forståelig regelverk og med tanke på begrepsbruk.

Jeg vil si at gjennom de møtene jeg har hatt med viktige aktører – flere aktører har jeg også hatt møte med i flere runder – er det kommet viktige og nyttige innspill både fra Tollerforbundet, fra Advokatforeningen, fra NHO og fra en stor aktør som Orkla, som er vant med å håndtere mange tollspørsmål i det daglige, og som har bidratt til at en har fått en innstilling der en forsøker å ta høyde for en del av de synspunktene som er kommet. Samtidig blir det gitt ganske tydelig uttrykk for at en ønsker å sluttføre prosessen og komme videre, men ikke minst ønsker en også å være i inngrep med det videre arbeidet med forskrifter, noe jeg har full tillit til at regjeringen håndterer på en god måte.

Så er det en del andre spørsmål som dels blir berørt av dette lovverket, men som også blir viktige i andre sammenhenger, og som en rekke av de instansene er opptatt av. Det gjelder bl.a., som det er vist til i innstillingen, hva slags kontrollhjemler tolletaten har i dag, og hva slags kontrollhjemler tolletaten bør ha i framtiden. Der viser en også til de innspillene som er kommet fra de fagmiljøene selv, og muligheten til eksempelvis å samordne kontroll etter de to nye lovene, dele informasjon med andre etater, lagre informasjon og benytte observasjon, postsperre og ny teknologi som f.eks. droneteknologi.

Tolletaten ivaretar et viktig samfunnsoppdrag på vegne av oss alle. Det er viktig at de har gode og tydelige rammer for sin virksomhet, og at vi i fellesskap bidrar til at det nye lovverket blir utformet på en best mulig måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Dermed er dagens sakskart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Votering, se torsdag 3. mars