Audun Lysbakken (SV) [11:30:19]: Jeg takker for svaret.

Jeg er helt enig i at det må gjøres avveininger, og at vi skal drive mineralutvinning i Norge, men når Førdefjord-saken har blitt så kontroversiell, er det nettopp fordi den lokale motstanden i Vevring- og Sunnfjord-området er så sterk, og at inngrepene i natur og lokalmiljø vil være svært store.

Etter at prosjektet ble satt i gang, og tillatelser var gitt, har det kommet et alternativt prosjekt som viser at det er mulig å utvinne mineraler fra Engebøfjellet på en langt mer bærekraftig måte. Og det er en utfordring til klima- og miljøministeren, å ikke bare passivt akseptere at her er tillatelse gitt, for når forutsetningene endrer seg, er det også en mulighet for å se på tillatelser på nytt. Jeg vil jo tro at klima- og miljøministeren er enig i at myndighetene hele tiden må jakte den mest bærekraftige, mest skånsomme måten å utvinne mineraler på – og her finnes altså et alternativ.

Statsråd Espen Barth Eide [11:31:25]: Det er jeg enig i. Det er viktig at man hele tiden sørger for at man bruker best tilgjengelig kunnskap og best tilgjengelig teknologi – det være seg for selve utvinningen eller for deponeringen. Noe utvinning må det være, noe deponering må det være, men det ligger innebygd i tillatelsen og den foreliggende avtalen at man skal forsøke å redusere mengden avfall så mye som mulig, så hvis det blir muligheter for det, med alternativer til i hvert fall deler av deponeringen, altså i egen gruve f.eks., vil det alltid komme til anvendelse. Det skal være en løpende overvåking av at man holder seg til best mulig standard. Men jeg har ikke sett noe grunnlag i denne saken for at denne tillatelsen skal trekkes tilbake. Det viktige er at man har en oppfølging i tråd med de planer som er gitt, og som har vært en del av forutsetningen for å gi tillatelsen.

Audun Lysbakken (SV) [11:32:17]: Etter at utslippstillatelsen har blitt gitt, har det også blitt meldt fra Nordic Minings side om endringer i hva som skal slippes ut. Det innebærer at potensielt mer skadelige kjemikalier også skal ut i fjorden, uten skikkelig utredning. Og som vi har vært inne på: I fjorden er det både oppdrett og gyteområder. Det har også, bl.a. fra Havforskningsinstituttets side, vært advart mot dette prosjektet. Sjømat Norge og Fiskarlaget etterlyser forsikringer om at stoffet SIBX ikke akkumuleres i næringskjedene, og dermed ikke vil kunne utgjøre noen trussel mot sjømattryggheten.

Kan statsråden faktisk gi de forsikringene, eventuelt forsikre om at han vil gå inn i det spesifikt?

Statsråd Espen Barth Eide [11:33:13]: Da vil jeg igjen vise til at det i forbindelse med denne saken er slått fast at det skal foreligge et overvåkingsprogram. Det er under utarbeidelse. De sentrale myndighetene som deltar i utarbeidelsen av det, eller gir innspill til det, er da Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, nettopp fordi mye av kompetansen sitter der. Det skal legges opp til en løpende evaluering av om man holder seg innenfor rammene av de tillatelsene som er gitt.

Her, som ellers, vil det alltid være en forutsetning om best tilgjengelig teknologi, at man alltid skal bruke den høyest mulige standard for det man driver med. Men samtidig må vi erkjenne at ikke minst det grønne skiftet faktisk fører til at vi er nødt til å bruke mer mineraler. Selv i en sirkulærøkonomi, hvor vi skal bruke dem om igjen, må vi først produsere dem, og vi trenger mange flere enn vi har i dag, og da trenger vi gruvedrift. Jeg mener at det er riktig å drive gruvedrift i Norge, og at vi faktisk kan sette en høy standard, både for selve utvinningsdelen og for deponidelen. Og der må vi følge løpende med underveis.

Ingjerd Schou (H) [11:37:41]: Utviklingsministeren har snakket om matsikkerhet en stund. Samtidig har regjeringen gjennomført kutt i kjernebevilgningene til Verdens matvareprogram, forkortet WFP. Dette er en multinasjonal FN-aktør som har god inngang til områdene der vi ønsker å bidra med hjelp. På hvilken måte skal matvareprogrammet inngå i den varslede matsikkerhetsstrategien regjeringen akter å legge fram?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:38:18]: Verdens matvareprogram er en helt sentral og essensiell partner i regjeringens støtte til matsikkerhet. Vi inngikk derfor i desember en avtale som sikrer WFP 1,6 mrd. kr i kjernestøtte de neste fire årene.

I tillegg til kjernestøtte tildeles WFP betydelige bidrag knyttet til humanitær innsats i land rammet av humanitære kriser. Jeg vil også understreke at WFP er viktig som humanitær aktør, og de blir stadig viktigere i de langsiktige løsningene for å sikre matsikkerhet i områdene hvor de jobber.

Ingjerd Schou (H) [11:39:04]: I forbindelse med annonseringen av strategien som kom 25. januar, uttalte statsråden:

«Mat i magen bidrar til at ungene lærer bedre på skolen».

For meg er det noe som skurrer. For det første kutter regjeringen i bidrag til norsk utdanningsbistand, altså til skolen. Regjeringen kutter også i matvareprogrammet. Samtidig snakker statsråden om «mat i magen» som et middel for å oppnå bedre utdanning. Ser statsråden at disse signalene er forvirrende?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:39:43]: Jeg skal med glede oppklare forvirringen. Skolematprogrammene er gjennom ulike aktører på utdanningssektoren og matvareområdet et område hvor vi går inn med styrket innsats i tiden som kommer, nettopp med den samme begrunnelsen som jeg tidligere har vært innom: Uten mat i magen lærer barna lite.

Så vil jeg også oppklare misforståelsen om at regjeringen nedprioriterer Verdens matvareprogram. Det foreslåtte nivået på 400 mill. kr i kjernestøtte for 2022 innebærer en økning på 100 mill. kr fra 2020-nivå.

Ingjerd Schou (H) [11:44:22]: Det bør være et mål i utviklingspolitikken å sikre varig vekst. En god måte å oppnå dette på er å sørge for – som statsråden nettopp understreker – å mobilisere private investeringer. Det er ikke overraskende at Norad-rapporten viser at dette potensialet er kraftig uutnyttet. Vil disse funnene påvirke hvordan regjeringen innretter sin utviklingspolitikk?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:44:49]: Jeg er enig i representanten Schous analyse av denne saken, og det er mange spennende forslag i Norads rapport som kan inspirere oss til å se på hvordan vi kan sikre økte kapitalstrømmer til utviklingsland. Det er et tankekors at mindre enn 5 pst. av global privat kapital i dag er investert i utviklingsland. Jeg mener at bistandens forse nettopp er å redusere risikoen for at privat kapital kan gå inn i denne type land. Jeg har derfor i årets tildelingsbrev gitt Norad i oppdrag å se på mulige tiltak for å mobilisere økt privat kapital for å møte bærekraftsmålene.

Ingjerd Schou (H) [11:45:35]: Noe av det første regjeringen gjorde på utviklingsområdet, var å inngå budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti. I enigheten som ble oppnådd, var det kraftige kutt i Skatt for utvikling og kutt i næringsutvikling og handel, henholdsvis 50 mill. kr og 100 mill. kr i kutt. Disse prioriteringene er stikk i strid med funnene Norad har kommet fram til. Ser statsråden også dette?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:46:03]: Jeg kan forsikre representanten om at å skape trygge, anstendige og grønne arbeidsplasser er noe av det viktigste regjeringen ønsker å bidra til i utviklingspolitikken. Men jeg må understreke at denne innsatsen går ikke kun over én budsjettlinje. Tvert imot inngår bl.a. støtte gjennom utviklingsbankene og gjennom IFC – altså privatsektorarmen til Verdensbankgruppen – i tillegg til en lang rekke satsingsområder over klima, hav, fornybar energi og yrkesutdanning.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:49:58]: Jeg takker for svaret. Det er jo ikke landdeponi som trenger å være alternativet til sjødeponi, det er, som statsråden var inne på, tilbakefylling i gruven eller annen ressursutnyttelse. For sjødeponi er ikke bare forurensende for livet i fjordene våre, det er også dårlig ressursbruk. Den gruvemassen som selskaper, f.eks. i Førdefjorden, vil dumpe i sjøen, kan brukes til litt av hvert, og det finnes mange eksempler på det internasjonalt. Men problemet i Norge i dag er at det dessverre både er tillatt og billigere heller å dumpe disse ressursene i fjorden. Det vi har lært gjennom mange tiår med industriutvikling i Norge, er at krav fra det offentlige kan føre til innovasjoner. Er ikke kravet om gjenbruk av gruvemasser mer i tråd med regjeringens ambisjoner om en sirkulær økonomi?

Statsråd Espen Barth Eide [11:50:58]: Jo, i høyeste grad, og det er viktig at alle ressurser brukes om igjen. Det er derfor det er veldig viktig at det ligger i denne avfallshåndteringsplanen at bedriften kontinuerlig skal vurdere andre måter, altså gjenbruk eller deponering i gruve, og i det hele tatt redusere avfallsmengden. Det er innebygd i tillatelsen, og her vil vi, som jeg sa i mitt svar til representanten Lysbakken for kort tid siden, hele tiden følge med på at man faktisk leverer på det, i tråd med det som er best tilgjengelig teknologi. Denne teknologien vil jo utvikle seg over tid.

Jeg er en stor tilhenger av en radikal politikk for mer sirkulærøkonomi, men jeg har nok tatt inn over meg at vi ikke kommer til å klare å sirkulere absolutt alt, så noe deponi vil man fortsatt ha bruk for, både fordi det ikke finnes alternativ bruk, og fordi det finnes noen stoffer man egentlig ikke ønsker å resirkulere. Derfor trenger man også deponi, og det må prinsipielt sett enten skje på land eller i havet. Vi kan jo ikke sende det ut i verdensrommet. Derfor blir det altså et behov for deponi, og da må man velge det minst skadelige.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:52:04]: Jeg takker igjen for svaret. Blant annet har Havforskningsinstituttet vært ganske tydelig på, særlig for de aktuelle prosjektene med sjødeponi i Norge, at det i hvert fall ikke er en god måte å deponere de massene som skulle være igjen, på.

Men jeg vil gjerne sette spørsmålet litt i perspektiv. Min fjord er Oslofjorden. Det er en fjord som skaper livsgrunnlag og friluftsliv for nesten to millioner mennesker, som bor rundt fjorden. Nå må vi altså, etter mange tiår med miljøsynder og fortsatt forurensing, sannsynligvis mobilisere hundrevis av millioner kroner for å rense og redde fjorden før det er for sent. For Oslofjorden er i ferd med å dø av forurensning som kveler livet i fjorden. Det er et massivt problem, som alle er enige om; også statsråden har uttalt seg om det. Da er det en ganske slående kontrast at vi i 2022 samtidig kan være i ferd med å gi tillatelse til det som ikke vil være noe annet enn en form for aktiv dødshjelp for en helt annen fjord. Synes ikke statsråden at det er et tankekors?

Statsråd Espen Barth Eide [11:53:08]: Det ville vært et stort tankekors hvis det var riktig, men Miljødirektoratets vurdering, som oppsummerer de faglige innspillene vi får, sier at det altså ikke er riktig, og at veldig mye av tilstanden i fjorden gjenetableres etter et antall år når det gjelder deponering av gruveavfall. Særlig i den tiden vi lever i nå, er det så viktig at vi lar fakta ha makta og faktisk forholder oss til det som er det faglige rådet, enten vi liker det eller ikke. Det vil både for representanten Øvstegård og for meg av og til være slik at vi gjerne skulle ønsket at det faglige rådet var annerledes. Men dette er altså i tråd med de faglige rådene vi har fått.

For øvrig deler jeg fullt ut engasjementet for Oslofjorden og minner om at det altså ikke er gruvedeponi som er problemet i Oslofjorden, men at vi får mye avrenning av nitrogen fra landbruket, at vi har for dårlig rensing av avløp, og at vi fortsatt tillater folk å slippe septik ut i fjorden. Det er nåtidig aktivitet som vanlige mennesker forestår, og som vi må gripe inn i og redusere. Men det er en litt annen problemstilling.

Lars Haltbrekken (SV) [11:57:16]: Jeg takker for svaret. Nå er det slik at det er kommet et nytt selskap på banen, Arctic Mineral Resources. De har kommet med planer om gruvedrift i Engebøfjellet uten bruk av sjødeponi. Nå når det da foreligger alternativer som ikke innebærer å dumpe enorme masser i en ren fjord, noe som vil gjøre stor skade på livet i fjorden, hvorfor tviholder regjeringen på at massene skal dumpes i Førdefjorden?

Statsråd Espen Barth Eide [11:57:53]: Jeg gjentar – som jeg har vært inne på i flere svar – at selv om det er gitt tillatelse til å dumpe masser, er det også en forutsetning at bedriften vil redusere avfallsmengden så langt mulig og hele tiden se etter alternative løsninger for deler av avfallet. Så er altså tillatelsen gitt, fordi kunnskapsgrunnlaget i dette tilfellet ikke bekreftet det som hevdes fra representanten Haltbrekken: at det vil gi så negative konsekvenser for det marine miljøet. Man argumenterte tvert imot for at fjordens normaltilstand vil gjenetableres etter relativt få år.

Lars Haltbrekken (SV) [11:58:31]: Til det siste er å bemerke at da Miljødirektoratet ble bedt om å gi en ren miljøfaglig vurdering av prosjektet, anbefalte de å gå bort fra planene om å bruke Førdefjorden som sjødeponi. Det var først da Miljødirektoratet ble bedt om å gjøre en videre vurdering at de ga den tillatelsen.

Her har man et alternativt prosjekt hvor man kan komme ned til null – 0 gram, 0 kilo, 0 tonn – i hva som skal deponeres i Førdefjorden. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hva er det som skal til for at regjeringen snur i denne saken? Hvor store miljøskader er regjeringen villig til å akseptere før den snur?

Statsråd Espen Barth Eide [11:59:21]: Jeg mener – med all respekt – at jeg svarte på det i mitt opprinnelige svar. Det er mulighet for å gjøre både endringer og betydelige omgjøringer, men etter ganske strenge forutsetninger, ut fra hva som er tilgjengelig av alternativer. Her har vi altså ikke sett det slik at det er riktig å omgjøre tillatelsen, men det er riktig å understreke den kontinuerlige plikten til både å redusere avfallsmengden og til å følge med på teknologiutviklingen som er innebygd i tillatelsen.

Til det første som nå ble nevnt: Det er en helt riktig påpekning at det er en rekke aktiviteter som vi egentlig bare burde latt være å drive med hvis man utelukkende la miljøhensyn til grunn. Men det er jo slik i samfunnet at vi må avstemme miljø-, klima- og naturhensyn, som vi skal optimere mest mulig, mot et behov for f.eks. av og til å lage ting, reise, bo og spise mat. Så hvis man skulle si at man utelukkende la miljøhensyn til grunn, ville det ikke være veldig mye aktivitet igjen. Den jobben vi nå gjør, er å prøve å minimere konflikten mellom hensynene.

Statsråd Espen Barth Eide [12:02:14]: Det er helt riktig – det handlet om det samme.

Statsråd Espen Barth Eide [12:02:16]: Da beklager jeg det til representanten Birgit Oline Kjerstad, som selvfølgelig stilte dette spørsmålet. Problemet mitt var at neste spørsmål er om samme sak, men da kan jeg bruke anledningen til å svare grundig på denne viktige saken.

Saken om gruvedriften i Engebøfjellet og forholdet til EUs vanndirektiv har vært behandlet av ESA i flere runder i forbindelse med ulike klagesaker. I 2017 besluttet ESA å lukke en klagesak som gjaldt Førdefjorden og Norges oppfyllelse av vanndirektivet. ESA konkluderte den gang med at direktivets vilkår for unntak var oppfylt, og at Norge ikke brøt forpliktelsene etter direktivet. At Norge ikke bryter forpliktelsene etter vanndirektivet, har blitt lagt til grunn fra norsk side i behandlingen av denne siste saken som det vises til i spørsmålet. Dette ble også vist til i Norges svarbrev til ESA i denne saken. Og jeg vil understreke, som jeg var inne på i sted, at ESA i sitt brev ikke konkluder med at de mener Norge har brutt direktivet i sakene hvor det er gitt utslippstillatelse til sjødeponi. Men hvis ESA skulle ha et annet syn på hvordan Norge har gjennomført forpliktelsene etter vanndirektivet, vil jeg vurdere videre oppfølging.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:03:33]: Det ligg føre ei sak no som i 2021 blei meld til ESA, som gjeld dette spørsmålet. Det er mange ting her som det er stilt spørsmål ved, og saka er ikkje ferdig, m.a. skal samfunnsnytten vere større enn dei ulempene som blir påførte fjorden. Statsråden har tidlegare i dag sagt at norske fjordar eignar seg for sjødeponi. Det som er spesielt med norske sjølandskap, er nettopp at dei er svært produktive, har ein masse liv og er av dei mest verdifulle fjordane. Sjømatbedrifter, Fiskarlaget osv. har reagert på denne saka og sagt at her kan umogleg samfunnsinteressene ha vore nok vektlagde. Vil statsråden sjå på denne saka på nytt og verkeleg sjå om samfunnsinteressene er vektlagde nok, i tråd med ESA-direktivet?

Statsråd Espen Barth Eide [12:04:37]: For det første er jeg veldig godt kjent med den lokale bekymringen og engasjementet som foreligger i denne saken, og det er selvfølgelig noe vi tar på alvor. Men spørsmålet fra representanten Kjerstad er om vi kommer til å avvente en konklusjon fra ESA i en sak hvor vi har et standpunkt som er at vi ikke har brutt med prinsippene som ligger til grunn. Det standpunktet har vi, og derfor vil ikke den saken i seg selv føre til at vi endrer standpunkt eller utsetter saken. Men vi har et løpende engasjement i de problemstillingene som her reises, når det gjelder å få, som jeg sa i mitt tidligere svar, det optimale forholdet mellom å kunne f.eks. produsere mineraler og samtidig redusere den negative påvirkningen på lokalmiljøet. Norske fjorder er både veldig rike og verdifulle, det er jeg helt enig i. Men det er altså slik at Miljødirektoratet har vurdert at den negative påvirkningen er relativt liten og mindre enn det mange av interessentene hevder.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:05:42]: Eitt av prinsippa for ESA er at når ein skal deponere i sjø, skal det ikkje vere noko anna alternativ enn sjødeponi. No sa representanten Haltbrekken tidlegare at det er eit alternativ allereie. Likevel opprettheld ein tillatinga til sjødeponi. Er det då i tråd med retningslinjene til ESA?

Statsråd Espen Barth Eide [12:06:13]: Som jeg har vært inne på i flere spørsmålsrunder, er det slik at på det tidspunkt man gir tillatelsen, vurderer man det det er søkt om, opp mot kjente alternativer på det tidspunktet. Det ble da gjort, og her ble det vurdert at dette var det beste, altså det minst dramatiske alternativet for miljøets del der og da. Så er det bygd inn en mekanisme om at man skal ha en avfallshåndteringsplan, som bl.a. innebærer en minimering av det avfallet som trenger å gå til deponering. Det vil da, om man følger den planen, skje i tråd med utvikling i teknologien. Sånn sett er dette langt på vei ivaretatt. Men det å trekke en tillatelse tilbake noen år etter at den er gitt, sitter relativt langt inne, for man skal også skape forutsetninger for næringslivet – det vil jeg også tro at representanten Kjerstad i prinsippet er enig i – slik at man vet hvordan man kan planlegge for drift.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:10:11]: Det er riktig som ministeren sier, og departementet har i informasjon om EØS-saker til Stortinget vist at tillatelsene for deponier i Førdefjorden og Repparfjorden ble søkt om før implementeringen av mineralavfallsdirektivet. Men fremdeles har man ikke begynt å bore i fjellet i noen av disse prosjektene, og uavhengig av når tillatelsene ble gitt, er det fullt mulig å omgjøre tillatelser når det har store miljøkonsekvenser. Vil regjeringen sørge for at vi ikke skal legge oss på lavest mulig krav og lavest mulig standard, selv når inngrepene ikke er gjennomført? Det må være lov å spørre om hva som skal til for at man er villig til å endre tillatelsene.

Statsråd Espen Barth Eide [12:11:06]: Jeg kan definitivt avklare at vi ikke skal legge oss på lavest mulig standard, men snarere på høyest mulig standard, og at det derfor er en innebygd utvikling i dette, i og med at det er en avfallshåndteringsplan under utarbeidelse, som igjen skal se hen til et prinsipp om minst mulig deponering, og bruk av den beste tilgjengelige teknologien. Sånn sett mener jeg det er innebygd i dette. Det at det kommer ny kunnskap etter at direktivet er gitt, er faktisk relevant for saken, og det har man tatt høyde for allerede da tillatelsen ble gitt. Men det er altså ikke det samme som å trekke tilbake tillatelsen. Da kommer jeg tilbake til at det skal sitte et stykke inne for myndighetene å omgjøre en tillatelse som er gitt etter et solid kunnskapsgrunnlag på det tidspunktet den ble gitt, hvor man altså vurderte dette alternativet opp mot andre. Men heldigvis har vi det sånn at vi, egentlig allerede før EUs kloke mineralavfallsdirektiv, sørget for å legge opp til at det skulle komme en slik avfallshåndteringsplan før endelig produksjon startet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:12:12]: Jeg vil hevde at det er sunn fornuft at fjordene våre ikke skal brukes som søppelfyllinger. Nå har vi fått direktiv etter direktiv, skjerping av standard på område etter område, og det kommer stadig nye bekymringer over de miljøkonsekvensene sjødeponi i Repparfjorden eller Førdefjorden kan føre til. Det er klokt som det står i fjellvettregelene, at det er ingen skam å snu. Vil regjeringen være villig til å snu i et så viktig spørsmål som dette?

Statsråd Espen Barth Eide [12:12:52]: Jeg har lyst til å begynne med å understreke at jeg er enig i at vi ikke skal bruke fjordene til å kaste søppel i, og jeg er også enig i det underliggende premisset – at det har vi gjort i mange år. Det er derfor fjordene er mye mer forurenset enn de burde være. Men det er nok ikke denne typen forurensing som har vært fjordens største problem, og det er også derfor man gjør miljøfaglige utredninger og prøver å basere seg på faktakunnskap, som ikke er sjablongmessige standpunkter av typen at man kan aldri deponere i fjord – hvis det skal føre til at man velger en dårligere løsning framfor sjødeponi, i de formodentlig ganske få tilfellene hvor det vurderes å være det riktige.

Jeg mener at det er ingen skam å snu, men det er nesten enda klokere å forutsette idet man gir en tillatelse, at ting kan endre seg underveis, og at man da bygger inn en forutsetning om at de som får en tillatelse, skal bidra til å bruke tilgjengelig teknologi til å redusere avfallsmengden og den mengden man trenger å deponere.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:17:48]: For et par uker siden besøkte jeg Arendal kommune, som var en av pilotkommunene for fritidskortet. De meldte om veldig positive resultater med ordningen, og lederen for Arendal karateklubb, som var der, kalte det det beste som hadde skjedd for idretten, integreringen og involveringen.

Noe av det som ble sett på som positivt i Arendal, var just det at ordningen var universell, for på den måten kunne kulturenheten i kommunen dra rundt på skolene og levere hver enkelt elev en egen gullbillett og på den måten skape oppmerksomhet og «buzz» rundt ordningen. Det hadde man ikke kunnet gjøre hvis dette var en ordning som var behovsbasert; det ville kunne føre til stigma for det enkelte barn. Av Hurdalsplattformen framgår det jo at man ønsker å styrke det universelle velferdstilbudet til barn og unge, men like etterpå velger man altså å fjerne denne universelle ordningen, så jeg forstår ikke helt regjeringens holdning til universelle ordninger.

Hvordan mener statsråden at fjerningen av fritidskortet samsvarer med egne målsettinger i Hurdalsplattformen, og hvordan vil man forsvare at man da (presidenten klubber) fjerner over 200 mill. kr og øker …

Statsråd Kjersti Toppe [12:18:58]: No er det slik at følgjeevalueringa av prøveprosjektet enno ikkje er klar, så å konkludera ut frå erfaringar i éin kommune om kva ei nasjonal satsing vil ha som resultat, er litt vanskeleg.

Prøveprosjektet går som sagt som planlagt. Det vert avslutta 1. juli i år. Den følgjeevalueringa vi da får, vil kunna gi oss nyttig kunnskap om kva vi skal leggja vekt på i framtida. Dei foreløpige resultata av fritidskortordninga viser at ho har vore ressurskrevjande å etablera. Ho har hatt positiv effekt på arbeidet kommunane gjer med inkludering og deltaking, men det er for tidleg å seia noko sikkert om kva effekt ordninga har hatt på deltakinga til barn og unge. Difor har vi ikkje lovt ei nasjonal utrulling, og vi har m.a. auka tilskotsordninga som går til alle kommunar.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:20:03]: Denne ordningen er jo ikke noe vi bare har funnet på på egen hånd. Dette er en ordning som er bygget på erfaringer fra Island, hvor ordningen har hatt veldig gode effekter. Vi har fått noen delrapporter allerede, og der framgår det bl.a. at de fleste kommuner samlet sett har kommet godt i gang med å etablere den, og at organiseringen i kommunene ser ut til å fungere godt.

Nå har man gått fra en ordning som det er satt av 225 mill. kr til, til litt over 50 mill. kr til en ny tilskuddsordning hvor kommunene selv kan søke. Noe av det som var fint med fritidskortordningen, var jo nettopp det at barna og ungdommene selv kunne velge hvilken fritidsaktivitet de ville gå på. Nå er det opp til voksne å søke om hvilke aktiviteter som skal få disse midlene, og med det forsvinner noe av den friheten barna og ungdommene har hatt.

Venstre mener det er viktig å investere i barna og ungdommene, men med den nye ordningen synes det viktigst å investere i organisasjonene. Vil statsråden sette i verk tiltak som sikrer barn og ungdom den samme graden av valgfrihet som det fritidskortordningen gjorde?

Statsråd Kjersti Toppe [12:21:11]: Når ein viser til Island, vil eg presisera at det er veldig mykje viktig å læra frå Island med tankegangen om at vi kan førebyggja mykje ved å gi alle barn og unge anledning til å ha ein aktivitet eller å vera i aktivitet. Den målsetjinga vidarefører denne regjeringa. Vi skal sikra at alle barn og unge får anledning til å delta i ein fritidsaktivitet.

Når vi ikkje ønskjer å rulla ut dette fritidskortet – til og med før vi har fått ei evaluering – er det fordi vi har fått tilbakemelding på at det vert brukt ganske mykje ressursar på å etablera det. Vi tenkjer at ei ordning med ei fritidskasse, som er enkel for kommunane å administrera og søkja på, kan dekkja veldig mykje av dei same intensjonane, og at pengane går rett til aktiviteten.

Turid Kristensen (H) [12:26:09]: Jeg takker for svaret og er glad for å høre at statsråden deler mitt engasjement, og hun har helt rett: Dette er på tvers av i hvert fall åtte departementer som er aktivt involvert.

Solberg-regjeringen la i august 2021 fram en handlingsplan med 83 konkrete og målrettede tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Jeg har registrert det som også statsråden var inne på, at man har varslet at det skal komme en opptrappingsplan. Jeg vil anta at opptrappingsplanen vil kunne bygge på mye av det som ligger i handlingsplanen, og på veldig mange av tiltakene der – ikke minst tiltak som forebyggingsprogram, undersøkelseskommisjoner, økt kvalitet i krisesentertilbud, tilbud til Nok.-sentrene, for å nevne noe.

Men mitt neste spørsmål til statsråden er: Kan statsråden redegjøre for hva, om noe, som er gjort så langt for å følge opp handlingsplanen? Og aller helst: Kan statsråden si noe om når vi kan forvente at den varslede opptrappingsplanen vil bli lagt fram – noe om tidsplanen for arbeidet med det?

Statsråd Kjersti Toppe [12:27:10]: Når det gjeld tidsplanen for opptrappingsplanen, kan eg ikkje seia noko meir konkret enn at vi har starta på arbeidet. Planen vil verta lagd fram når han er ferdig. Eg oppfattar at òg Stortinget er opptatt av temaet, og det er bra at ein er engasjert i det òg frå opposisjonen si side. Vi har ei felles målsetjing.

Når det gjeld det andre arbeidet, er vi i den politiske plattforma vår tydeleg på at vi skal prioritera vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep, i heile straffesakskjeda. Vi skal fremja den opptrappingsplanen. I budsjettet for 2022 ligg det òg ei kraftig styrking av tiltak. Det er alt frå tiltak om prioritering av politiet sitt arbeid til at det òg er vidareført ein del tiltak som kom frå pandemien. I januar i år leverte vi òg ei satsing for barn og unge som òg hadde tiltak for å kjempa mot vald og overgrep mot barn.

Turid Kristensen (H) [12:28:16]: Jeg vil bare tilbake til studien fra Trøndelag, som viser at situasjonen forverret seg dramatisk under pandemien, så det er virkelig et behov nå for at vi får trappet opp dette arbeidet for å forebygge og hjelpe dem som er rammet. Et av tiltakene i Solberg-regjeringens handlingsplan er heldigvis å inkludere vold i nære relasjoner i framtidige beredskapsplaner, noe jeg håper også denne regjeringen vil følge opp. Et annet tiltak er å gjennomføre en ny nasjonal omfangsundersøkelse som en del av et forskningsprogram. NRK hadde også før jul en sak om denne studien, og forskere der pekte på at det er grunn til å anta at funnene i Trøndelag kan gjelde hele landet. Men det vet vi ikke, så de etterlyser ytterligere studier og forskning.

Mitt oppfølgingsspørsmål til slutt er da: Vil statsråden ta initiativ til at regjeringen sørger for å innhente oppdatert informasjon om utviklingen under pandemien, også i alle andre deler av landet, i det videre arbeidet med oppfølging av handlingsplanen og jobben med denne opptrappingsplanen?

Statsråd Kjersti Toppe [12:29:20]: Det er vanskeleg å svara nei på eit sånt spørsmål. Sjølvsagt skal eg ta det med når vi skal jobba med denne opptrappingsplanen. Det seier seg sjølv at på dette området er det heilt grunnleggjande viktig at vi har god kunnskap, at det vert forska på, og at vi får tal og fakta på bordet. Det kjenneteiknar jo tala, både dei som har kome under pandemien og elles, at vi vert overraska over omfanget. Vi liker å tru at dette ikkje er eit så stort samfunnsproblem som det faktisk er, og eg trur at gode fakta og at vi veit kva vi snakkar om, òg bidreg til at det vert mindre tabu om dette; det vert lettare å prioritera og debattera politisk og – ikkje minst – ute i tenestene. Det kan òg vera med på det som er hovudpoenget her: å førebyggja og forhindra at fleire kvinner, menn og barn opplever vald, og da spesielt vald i nære relasjonar, som det er vår største oppgåve å hindra.

André N. Skjelstad (V) [12:32:49]: Det kunne være fristende å spørre statsråden hva regjeringen har forutsatt når det gjelder kommuner som ønsker seg inn i andre fylker. Det kan sies mye om Senterpartiets valgkamp, men for flere av oss andre var de enkle svarene på kompliserte spørsmål – noe vi bet oss merke i – ikke like opplagt.

Oppdeling av strukturer som nå er i ferd med å sette seg, spesielt i Viken, men også i Vestfold og Telemark og i Innlandet, er ikke så enkelt som man kan tro. Endringsprosesser den ene eller andre veien er svært krevende for dem det gjelder. Det kan være enkelt å mene at kommunene må finne seg til rette i sine gamle enheter, men dette er mer komplisert enn som så. Nå ser vi at flere og flere kommuner ikke overraskende har sett på nye muligheter og søkt nytt samarbeid.

Kommer det virkelig som lyn fra klar himmel for Senterpartiet at kommuner nå ikke nødvendigvis ønsker å tilhøre sine gamle enheter?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:33:41]: Det er rett at strukturendringsprosesser medfører vanskelige og krevende prosesser og diskusjoner, slik representanten Skjelstad nå tar opp. Men jeg må samtidig konstatere at bekymringene for akkurat det gjorde seg ikke særlig gjeldende da man valgte å bruke tvang for å endre strukturen og utsette de kommunene og fylkeskommunene for disse krevende prosessene.

For øvrig viser jeg til svaret mitt. Det skjer fra tid til annen at det er diskusjoner om endring av fylkestilhørighet. I noen tilfeller blir det søkt, og i noen tilfeller blir det også innvilget.

André N. Skjelstad (V) [12:34:29]: Det er interessant at det med tvang går igjen. Det kunne man gjerne dvelt litt ved. For hva er tvang? Er det tvang i ethvert tilfelle når det er imot Senterpartiets vilje – lovlig fattede vedtak i denne sal? Er det Senterpartiets definisjon av tvang, fordi de er uenig i det som har skjedd, med vedtak i denne salen, men også i andre saker? Og det er ikke til å komme fra, helt konkret: Vil statsråden være positiv, til tross for det han sa etter men-et i det forrige svaret, til at enkelte kommuner – les Alta, uten at jeg skal drive saksbehandling her – vil skifte fylke?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:35:20]: Spørsmålet om definisjon på tvang handler ikke om konklusjonen er for eller mot Senterpartiets syn. Spørsmålet handler om det er for eller mot lokaldemokratiets syn, altså de enhetene som det er brukt tvang mot. Det er det som er poenget.

For øvrig argumenterer representanten Skjelstad som om det nærmest skulle være automatikk i at hvis en kommune ønsker å bytte fylke, skal det innfris. Det er det som egentlig ligger til grunn for mye av spørsmålet og resonnementet her. Men det er ikke sånn det har fungert fram til nå i hvert fall. Det må jo gjøres en konkret vurdering, en utredning av situasjonen. Det har også tidligere regjeringer gjort. Vi skal ikke gå mer enn to–tre år tilbake i tid før vi finner at en regjering som Venstre var en del av, sa nei til fylkesbytte for en kommune i Norge.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:39:16]: I spørsmålet mitt viste eg til det som vert sagt når det gjeld auka oljepengebruk, eller at rentene kan stige. Kva det har å gjere med det forholdet at staten håvar inn mange titals milliardar kroner meir enn ein brukar i straumstøtte, lurer eg verkeleg på. Har det noko med saka å gjere i det heile? Ein skal ikkje bruke av verken oljepengar eller noko som vil medføre fare for auka renter.

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:39:53]: Der må jeg bare gjenta det jeg sa i mitt forrige svar, nemlig at det er riktig som representanten peker på, at staten får økte inntekter i dagens situasjon, bl.a. fra skatt og fra Statkrafts utbytte. Det sterke offentlige eierskapet i norsk kraftforsyning gjør at også mange kommuner får økte inntekter. I tillegg har staten økte inntekter i form av at gassprisene er på et høyt nivå. Alt dette har innvirkning på økonomien som helhet og på nasjonaløkonomien som sådan. Strømstøtteordningen med de områdene jeg nevnte i mitt første svar, som økt bostøtte, redusert elavgift osv., har til sammen gitt 14 mrd. kr i strømstøtte, og vi skal fortsette med å gi støtte så lenge priskrisen varer.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:40:53]: Det er 14 mrd. kr av ca. 40 mrd. kr i ekstrainntekter i tillegg til det som både Statnett og Statkraft får inn, og som statsråden heilt riktig viser til, er det milliardar per dag i ekstrainntekter frå olje- og gassektoren. Då er mitt spørsmål til slutt: 35 pst. av forbruket av straum er det hushalda som står for. Dei resterande 65 pst. av forbruket står tenesteyting og næringslivet for. Til dei 65 pst. som vi snakkar om no, næringslivet og tenesteyting, har ikkje regjeringa gjeve éi krone. Kan statsråden forklare meg kvifor næringslivet ikkje skal få straumstøtte når dei står for ein så stor del av dei ekstrainntektene som staten håvar inn på grunn av dei skyhøge straumprisane? Og kvifor risikerer ein at norsk næringsliv skal gå konkurs fordi regjeringa ikkje reagerer?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:41:48]: Det er kanskje nødvendig å presisere at de 14 mrd. kr som jeg nevnte i sted, handler om det vi har gjort så langt. Og så sier jeg at vi skal fortsette med å stille opp i tiden framover, vi følger også den situasjonen tett.

Så har jeg lyst til å si at det ikke er riktig at ikke andre deler av samfunnet enn husholdningene har nytt godt av noen av de godene vi har gitt, og noen av de tiltakene vi har satt i verk. Blant annet vil en reduksjon av elavgiften komme alle til gode. I tillegg er det så langt egne støtteordninger for jordbruket og veksthusnæringen, som også er en viktig del av næringslivet i Norge.

Vi følger situasjonen tett. Det er viktig at vi også ser på de langsiktige tiltakene. Derfor skal vi gjennomgå situasjonen, både årsakene til at vi er kommet dit, og hvordan denne ordningen har fungert denne vinteren når prisene har vært så høye.

Bjørnar Moxnes (R) [12:46:11]: Takk for svaret.

Det kom en uttalelse fra regjeringen før helgen om at man skal «gå i en dialog med Storbritannia og EU med mål om å sikre at vi unngår lange perioder med ren eksport i perioder med lav magasinfylling». Det var det statsråden selv som uttalte til pressen. Det jeg lurer litt på, er om vi kan få et mer konkret svar på hva den dialogen betyr. For det første: Når skal dette skje, når starter dialogen? For det andre: Vil regjeringen komme med noen konkrete krav i en slik dialog? Vil det være snakk om forhandlinger eller mer løst prat? Vil vi få på banen det som det som sies i sitatet, nemlig å unngå ren eksport? Og på hvilken måte vil regjeringen konkret ta fatt i dette?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:47:10]: Vi mener for det første at det er fornuftig å utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Bare for å gjøre det veldig tydelig: Denne regjeringen ønsker ikke å godkjenne nye mellomlandsforbindelser i denne regjeringsperioden, og vi mener også at Statnett skal eie og drive alle mellomlandsforbindelser.

Vi har en energidialog med EU og med Storbritannia og våre samarbeidspartnere der vi skal følge opp dette. Den diskusjonen er en løpende diskusjon og dialog – vi har den på et løpende plan og ikke satt opp. Så tenker jeg at når vi har gått igjennom ... Beklager, der var tiden ute.

Bjørnar Moxnes (R) [12:48:21]: Jeg tror vel mange oppfattet utspillet på fredag fra statsråden som at en kommer i møte alle kravene både fra Arbeiderpartiet lokalt, fra fagbevegelsen og fra veldig mange vanlige folk landet rundt, om nettopp å gå inn i forhandlinger om flyten av strøm over disse strømkablene. Mange forventer at Arbeiderpartiet kanskje ønsker å regulere krafteksporten, ikke bare la markedet få virke i fred, som vi tidligere har hørt fra statsråden. Da er det interessant om det som ble varslet på fredag, er noe mer enn en løpende dialog – en diskusjon som man åpenbart har løpende – altså om det ligger noe håndfast her. Startes det opp noen mer reelle forhandlinger om flyten over eksportstrømkablene, eller er det egentlig ingenting nytt, men bare en videreføring av en såkalt løpende diskusjon eller dialog?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:49:23]: For meg er det litt uklart hva representanten spør om, for hvis det spørres om vi har planer om å starte opp en reforhandling av EØS-avtalen, er svaret på det nei. Men vi kommer til å ha en dialog, og da er det for det første viktig at vi går igjennom erfaringene fra denne vinteren, slik at vi faktisk har et godt kunnskapsgrunnlag om hva som er de reelle årsakene, og hvor mye mellomlandsforbindelsene har å si på påvirkningen av strømprisene. Og så må vi ha den dialogen med Storbritannia og EU. Det er klart at det det handler om for vår del, er at vi har et mål om å sikre at vi unngår lange perioder med ren eksport i perioder med lav magasinfylling. Det er målet vårt.

Bård Hoksrud (FrP) [12:53:14]: Vi skjønner at det selvfølgelig er nødvendig å ta ned kapasiteten på de offentlige sykehusene. Jeg hører at statsråden egentlig insinuerer at man er veldig kritisk til at de private tar ut kapasiteten. Det handler ikke om det, men om vilje til faktisk å bruke mer penger på helsevesenet. Det handler ikke om å ta bort kapasitet fra de offentlige sykehusene, men om vilje til å bruke mer penger for å behandle flere pasienter og slippe at pasienter skal stå i kø. 240 000 mennesker som står i kø og venter på å få første behandling i sykehusene, er et høyt tall. Vi vet at private sykehus kunne levert flere hundre tusen operasjoner i året hvis de hadde fått muligheten. Hvorfor synes statsråden det er greit at den køen har økt med 20 000, bare fra 2019 og fram til utgangen av 2021? Hvorfor vil man ikke heller bruke den private kapasiteten som er der, og bruke noe mer penger på helsevesenet? Jeg trodde det var Arbeiderpartiets lovnad i valget.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:54:19]: Her tar representanten Hoksrud munnen ganske full. For det første synes ikke vi det på noe som helst vis er greit at vi har ventetid, at man får utsatt behandling. Vi jobber døgnet rundt for at det skal kortes ned, og for at ingen skal oppleve unødig venting i sitt behandlingsforløp. Det virker som representanten ønsker å diskutere mange ting samtidig. Jeg er også veldig overrasket når jeg vet at i representantens hjemfylke, Telemark, er Sykehuset Telemark et av de sykehusene som opplever størst tapping av ressurser som følge av ordningen fritt behandlingsvalg, der private aktører kan etablere seg fritt, med sugerør inn i lokalsykehuset. Jeg oppfordrer til å besøke klinikk for psykisk helse på Sykehuset Telemark og høre hva behandlerne tenker om det.

Bård Hoksrud (FrP) [12:55:20]: Jeg registrerer at vi er over på neste spørsmål, som dreier seg om fritt behandlingsvalg, og jeg skjønner at statsråden har stort behov for å prate seg bort fra at antallet mennesker som står i kø ved offentlige sykehus, har økt med over 20 000. Vi har sett sykehus der man har overskudd på over 1 mrd. kr, penger som kunne vært brukt for å hindre at folk skal stå i den sykehuskøen. Det er jo det dette handler om. Jeg opplever at statsråden nå sier at det handler om å ta penger fra de offentlige sykehusene og over i det private, men forskjellen på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er at vi er opptatt av pasientene, at pasientene skal få behandling, og at vi vil bruke mer penger for å sørge for raskere behandling. Da kan vel statsråden svare enten ja eller nei: Vil statsråden øke bevilgningene for å få ned køene og sørge for at flest mulig får behandling og slipper å lide lenger fordi man har stått i en pandemi, og fordi regjeringen ikke ønsker å bruke den private, ledige kapasiteten som er der?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:56:20]: Sykehusbudsjettene har økt fra 2021 til 2022. Det lå an til en økning i det budsjettforslaget som regjeringen Solberg la fram. Regjeringen Støre plusset på 700 mill. kr til, og i januar behandlet Stortinget en ekstra proposisjon med krisemidler på 1,5 mrd. kr til sykehusene, så denne regjeringen har økt bevilgningene til sykehusene. Helseregionene våre kjøper plasser hos private behandlere i stor utstrekning. Men det er et ganske lavt presisjonsnivå hos representanten Hoksrud, for hvor mange av dem som venter på behandling i norske sykehus, har han kunnskap om ville hatt nytte av behandling hos en privat aktør? Det er jo det som er spørsmålet. Fremskrittspartiet har fått (presidenten klubber) gjennomslag for dette før, uten at det ga nytte for pasientene.

Bård Hoksrud (FrP) [12:59:54]: Først har jeg lyst til å si at statsråden var stolt av at man hadde økt bevilgningene til sykehusene med 700 mill. kr. Det hjelper ikke når køene øker. Da betyr det altså at det er færre som får behandling.

Men i svaret fra helseministeren på et skriftlig spørsmål i oktober i fjor skrev hun følgende:

«Forutsigbarhet for de private leverandørene og deres ansatte blir også et viktig hensyn. Private leverandører som leverer gode tjenester og som utfyller det offentlige tilbudet er aktuelle avtaleparter for de regionale helseforetakene.»

Jeg har vært i kontakt med flere leverandører til fritt behandlingsvalg som opplever det stikk motsatte når det gjelder det med forutsigbarhet. Et eksempel er bl.a. Vitalis Helse i Kragerø, som har stilt masse spørsmål og lurer på hvordan dette skal gå. Har statsråden forståelse for at de private aktørene som er med i ordningen, er usikre på framtiden når de ikke vet når fritt behandlingsvalg eksakt skal opphøre, og hvordan de skal klare å inngå avtaler med helseforetakene innen den fristen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:00:49]: Vi har tenkt å legge opp til en demokratisk prosess. Disse aktørene er oppegående, seriøse aktører som har etablert seg under en ordning innført av den forrige regjeringen. Det er en regjering som tapte flertallet sitt, så jeg tror de er godt kjent med at dette ville bli en realitet.

Nå sier vi at vi skal avvikle denne ordningen i 2023. Vi skal ha en bred høringsprosess. Helseregionene går i dialog med de aktørene det kan være naturlig at man fortsetter samarbeid med gjennom avtaler, men vi vet at mange aktører ikke er i en sånn kategori heller. Dette vil bli gjort i tråd med demokratiske prinsipper. Sånn er det når flertall skifter, da endres også politikken.

Bård Hoksrud (FrP) [13:01:40]: For Fremskrittspartiet er faktisk det å hjelpe og behandle folk noe av det aller viktigste, og det er det man bør fokusere på. Det er faktisk et stort mangfold av aktører som i dag er med i ordningen, fra helseforetak med tilbud over hele landet til små leverandører, som har fått mulighet til å tilby sine tjenester nasjonalt på grunn av fritt behandlingsvalg.

Når leverandørene kontakter helseforetakene, får de ikke klart svar om hvordan og når de kan inngå nye avtaler, for de vet heller ikke hvordan de skal tolke signalene fra regjeringen. Det er svært bekymringsfullt, siden vi vet at prosessen med å inngå nye avtaler med helseforetak tar lang tid.

Mener ministeren at alle leverandørene som ønsker å tilby behandlingene nasjonalt, må ha ressurser til å inngå separate avtaler med hvert enkelt av de fire regionale helseforetakene? Deler hun bekymringen min for at små pasientgrupper vil miste behandlingstilbudet sitt når fritt behandlingsvalg blir avviklet, fordi det ikke er mulig å få det lokalt, det må være nasjonale tilbud?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:02:37]: Denne regjeringen kommer til å styrke den offentlige helsetjenesten, vår felles helsetjeneste, som er til stede overalt, og som ikke bare tar ansvar for pasientene – det er det aller viktigste – men som også tar ansvar for forskning, utvikling og det å utdanne de spesialistene vi trenger.

Jeg synes det er smertelig å høre klinikken i Telemark som uttrykker stor frustrasjon over den manglende forutsigbarheten norske lokalsykehus opplever som følge av at en fritt behandlingsvalg-aktør har etablert seg i deres opptaksområde, og at de er nødt til å betale for pasienter de ikke behandler lenger. Det er en dårlig måte å forvalte helsekronene på. Det er ikke i pasientenes interesse.

Dette er en annen politikk fra et annet flertall, som Fremskrittspartiet ikke lenger er en del av.

Carl I. Hagen (FrP) [13:07:00]: Jeg takker statsråden for svaret og den lange redegjørelsen, men det må vel være slik at det Oslo kommune og bystyret eventuelt sa i 2014 og byrådet i 2016, er gammelt. Det er avgjørende hva som har skjedd i nyere tid, etter hvert som utviklingen har gått og bystyret har fått mer kunnskap enn de hadde i 2014 og byrådet i 2016.

I fjor vedtok altså et stort flertall i Oslo bystyre – bare partiet Høyre hadde et annet syn – at man heller ønsker å ha videreutbygging av Ullevål enn et monstersykehus på kanskje åtte–ti etasjer høye bygninger på den lille tomten på Gaustad.

Men nå gjelder det reguleringsplanen, så la meg gjenta mitt spørsmål, for det svarte ikke statsråden på: Mener hun det er riktig at rikspolitikere skal overstyre lokaldemokratiet og legge ned Ullevål sykehus til tross for at det er imot innbyggernes eget ønske? Og la meg legge til: Hvis Oslo kommune sier nei til reguleringsplanen til OUS, vil (presidenten klubber) man da overprøve det med en statlig reguleringsplan?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:08:10]: Det er staten som har ansvaret for sykehusene i Norge. Derfor har denne sal mange ganger gjentatt beslutningen om at planene for Nye OUS skal gjennomføres. Det står i den regjeringserklæringen jeg som statsråd er pliktig til å følge, og det har et bredt stortingsflertall bak seg. I tidligere høringsprosesser har Oslo bystyre sluttet seg til disse planene.

Det at ting kan endre seg på et år eller to, er en del av politikken og livet for øvrig. Jeg er litt forbløffet over representanten Hagens syn og innsikt i denne typen store investeringsprosjekter, hvor det dessverre ikke er anledning til å skifte mening hvert år. Man må planlegge for 10, 20 og 30 år fram i tid.

Carl I. Hagen (FrP) [13:09:08]: Jeg tolker statsråden dit hen at de planene ikke er vedtatt av Stortinget. Man har vedtatt en bevilgning og nedstemt en del representantforslag, men det har, meg bekjent, ikke vært en votering om disse planene i Stortinget.

Jeg legger til grunn at statsråden vil gjennomføre, og da har jeg et tilleggsspørsmål: Tomten hvor Ullevål sykehus nå ligger, var tidligere Oslo kommunes eiendom, men da man ønsket å bygge et sykehus, ga Oslo kommune tomten til staten. Hvis det blir slik at Ullevål sykehus blir nedlagt på denne tomten, vil da denne regjeringen sørge for at tomten tilbakeleveres til Oslo kommune gratis, slik staten fikk den gratis av Oslo kommune? Det må jo være helt moralsk naturlig at når man får en gave til et formål og slutter å bruke den til formålet, gir man gaven tilbake.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:10:11]: Det ble ikke gitt noen gave. I 2001 ble det gjennomført en reform av spesialisthelsetjenesten, hvor staten tok over ansvaret for den tjenesten fra fylkeskommunene. Siden har det vært et 20 år langt oppgjør av ulike slag knyttet til hvilke eiendommer som fulgte med den overtakelsen. Det ligger ingen planer om å gi arealer som i dag eies av Helse Sør-Øst og OUS, til Oslo kommune.

Morten Wold (FrP) [13:14:45]: Jeg takker statsråden for et grundig svar. Men det er jo et tankekors at så få inngir anbud, slik at nærmest en monopolsituasjon oppstår. Statsråden peker på Konkurransetilsynet, hvilket jeg tror er fornuftig, men spørsmålet er egentlig: Hva tenker statsråden at hun som leder av departementet og hennes stab bør gjøre for å vekke interessen hos flere mulige anbydere til faktisk å bruke tid og krefter på å levere inn anbud, som i seg selv er ganske krevende – det er et stort arbeid som skal gjøres? Hvilke insitamenter kan man legge på bordet for å sikre at man får større reell konkurranse om anbudene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:15:43]: Vi har 20 helseforetak i Norge, og det er litt ulikt hvordan de henter denne typen viktige tjenester. Jeg er i likhet med representanten Wold betenkt over at så få leverandører når opp i konkurransen. Jeg vil vise til den dialogen som Sykehusinnkjøp HF har med Konkurransetilsynet i denne fasen i forkant av at man forbereder en ny anbudsrunde, også med tanke på at dette er en aktør som kjøper opp andre. Det vi ønsker, er å legge til rette for at norske leverandører kan være med og ta oppdrag for vår felles helsetjeneste, men vi er også åpne for at det skal være mulig å drive denne tjenesten i egenregi for de helseforetakene som ønsker å gjøre det.

Morten Wold (FrP) [13:16:37]: For Fremskrittspartiet er det selvfølgelig viktig å sikre fri konkurranse under like vilkår. Det er et mål for å få til lavere priser. Monopolordninger er like galt uansett om de er offentlige eller private, og de gagner veldig sjelden forbrukeren. Det finnes jo faktisk representanter i denne sal som ønsker å reetablere statlige monopoler, f.eks. på telemarkedet. Det er heldigvis langt frem til at det er noe flertall for det. Mitt siste spørsmål til statsråden er da rett og slett: Kan statsråden forsikre at hun som øverste leder av Helse- og omsorgsdepartementet vil påse at monopolsituasjoner rundt alle anskaffelser innen helsevesenet selvfølgelig ikke skal forekomme i fremtiden?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:17:27]: Vi har en lovgivning for offentlige anskaffelser som skal sikre lik tilgang til de anbud som lyses ut, og det mener jeg er et viktig prinsipp. Det er også viktig for meg å understreke når det gjelder de helseforetakene som har en god tjeneste, og som ønsker å levere i egenregi, at det viktigste for oss er kvaliteten på tjenesten. Så jeg tror nok ikke jeg er helt enig med representanten Wold, men akkurat her er vi nok veldig enige om at når løsninger skal hentes i et marked basert på konkurranse, må det skje på like vilkår.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:20:28]: Jeg har notert meg at statsråden også i et svar på et skriftlig spørsmål fra meg sier at regjeringen ønsker å ta et oppgjør med privatisering og markedstenkning i helsesektoren og derfor vil avvikle fritt behandlingsvalg. Men behandlinger gjennom fritt behandlingsvalg dekkes jo av det offentlige. Det er ikke privatisering. Vi har nå en regjering som bare er opptatt av å gi makt til offentlige sykehus og frata pasientene reell valgfrihet. Min bekymring er da at det private helsemarkedet kan komme til å vokse kraftig, at vi vil se at ventetidene øker fordi vi faktisk ikke bruker det mangfoldet og gir pasienter mulighet til å velge fritt mellom flere leverandører av helsetjenester. De er tross alt henvist fra spesialisthelsetjenesten, også til fritt behandlingsvalg-leverandører.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:21:29]: Før høyreregjeringen innførte privatiseringsreformen fritt behandlingsvalg i 2014, brukte også helsetjenesten private, gjennom avtaler og anbud. Det har vært Arbeiderpartiet, som jeg representerer, og denne regjeringens politikk. Nå har vi sittet siden oktober, men begge regjeringspartiene har ment at det er den måten man skal samhandle med private på. Ordningen fritt behandlingsvalg burde egentlig hett fri etableringsmulighet for private, for den er ikke basert på behov, den er basert på en sentral godkjenning, og hvis aktørene greier å tiltrekke seg kunder, får de finansiering som et sugerør ut av pasientens lokalsykehus. Det har vi sett konsekvensen av. Det er evaluert – det har ikke bidratt til å kutte ventelister, veksten i private tilbud har økt, og det har heller ikke gitt mer effektive tjenester.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:22:34]: Jeg reagerer på den definisjonen av evalueringen som statsråden gjentatte ganger kommer med. Evalueringen av fritt behandlingsvalg viste at de som benyttet seg av ordningen, fikk kortere ventetider. Den viste at det bidro til økt valgfrihet og økt mangfold. Evalueringen viser også at fritt behandlingsvalg har en effekt på ventetid i områder der behandlingsvalgleverandører er lokalisert.

For Høyre er det ikke viktigst hvem det er som leverer helsetjenestene, for Høyre er det viktig at vi har korte ventetider, og at pasienter får behandling raskt. I spørsmål tidligere i spørretimen i dag har statsråden bekreftet at det nå står 240 000 mennesker i kø for å få behandling. Hva er det som gjør at offentlig godkjente leverandører, som fritt behandlingsvalg-leverandører, ikke skal kunne være med og gjøre dette viktige arbeidet for å sikre at vi ikke nå får økte ventelister og privatisering ved at pasientene kjøper selv?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:23:41]: Det er litt fristende å spørre tilbake: Hva er det som får representanten Trøen til å mene at 27 fritt behandlingsvalg-aktører skal ta unna 240 000 pasientbehandlinger? Det er en forenkling av den utfordringen spesialisthelsetjenesten står i etter to år med pandemi. Det som er viktig, er at de som har fått et behandlingsforløp, ikke får unødig opphold i den behandlingen. Vi har sagt veldig tydelig at vi ønsker å styrke den offentlige helsetjenesten. Fritt behandlingsvalg-aktørene har i all hovedsak etablert seg i det sentrale østlandsområdet. Vi ønsker en helsetjeneste som er til stede over hele landet, og som gir god og likeverdig tilgang på spesialister uansett hvem man er, eller hva man har i lommeboka. Da er det gjennom den offentlige helsetjenesten vi når de målene.

Sigbjørn Framnes (FrP) [13:28:04]: Eg takkar for svaret. Ein kan vere einig på ein del område, men Hordfast er altså eitt av prosjekta i NTP med størst samfunnsnytte. Kvar dag prosjektet blir utsett, tapar samfunnet og Noreg pengar. Difor håpar eg at regjeringa arbeider knallhardt kvar dag for å realisere dette snarast mogleg. Forventningane til næringslivet om omstilling er store, noko eg veit at private bedrifter tek på største alvor. Noko av det næringslivet lokalt som har tilknyting til Hordfast, seier til meg, er at skal me lykkast, må infrastruktur som Hordfast bli bygd snarast. Det passar seg jo at det no er næringsministeren som svarar, og spørsmålet er: Er ministeren einig med næringslivet i dette?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:28:56]: Ja, det er mye i landet som er ubygget, og jeg møter mange bedrifter, ikke minst i vår felles region, får jeg nesten si, som er opptatt av dette prosjektet. Jeg kjenner prosjektet ganske godt selv også, og som sagt legger vi opp til å gjennomføre og fortsette utredninger i tråd med det som er varslet i meldingsarbeidet. Som jeg nevnte, arbeider etaten videre med prosjektet i henhold til det mandatet og de rammene de har.

Vi er selvfølgelig opptatt av at det gjennomføres gode, samfunnsøkonomisk lønnsomme veiutbyggingsprosjekter over hele landet som kan bidra til den nødvendige omstillingen vi skal gjennom, ikke bare for å sikre bedriftene våre konkurransefordeler, men selvfølgelig også for å legge til rette for mer utslippsvennlig transport – og ikke minst at hele landet kan tas i bruk, og at folk kan leve et godt liv og komme seg til og fra dit de skal på en effektiv, rasjonell måte.

Sigbjørn Framnes (FrP) [13:29:49]: Som ministeren er inne på, er det viktig at dette er føreseieleg for både innbyggjarar, næringsliv, kommunar og fylkeskommunar. I Vestland fylke, der eg er politikar til dagleg, arbeider me no med regional transportplan, der påkopling av fylkeskommunale vegprosjekt opp mot riksvegprosjekt er viktig. For Hordfast er det aktuelt med tverrsamband som knyter Austevoll inn mot E39, og Kvinnherad gjennom Sunnfast inn på E39. Dette er regionalt viktige prosjekt for vidare å byggje landet saman. Utspillet frå enkeltrepresentantar frå regjeringsparti som Sande sitt kan ein kalle eit hår i suppa for regjeringa, for eg håpar at målet til regjeringa er å byggje landet.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:30:40]: Ja, regjeringens mål er å bygge landet, og jeg forstår veldig godt at representanten er spesielt opptatt av dette samferdselsprosjektet. Derfor er jeg glad for at jeg kan være her i dag og svare på spørsmålet hans. Som sagt jobber etatene videre med dette innenfor de rammene som er. Prosjektet er et viktig prosjekt i Nasjonal transportplan, og vi vil komme tilbake til Stortinget med videre framdrift når det er mer å melde i saken.

Helge André Njåstad (FrP) [13:33:41]: Eg takkar statsråden for svaret. Dessverre skapar det litt usikkerheit når ein tek inn at ein skal vurdera om ein treng firefelts veg eller ikkje. Det er jo det som er den lokalpolitiske debatten i Bergen, som har skapt utfordringar for statsrådens parti i Bergen, som samarbeider med Miljøpartiet Dei Grøne, men òg for ein heil region, som no er redd for at det er Miljøpartiet Dei Grøne, som ønskjer å skalera ned prosjektet, som skal få siste ord.

Statens vegvesen har vore veldig tydelege på at dei vil planleggja ein firefelts veg, så eg håpar det var ei forsnakking i stad då ein sa at ein skal sjå på behovet for firefelts veg. Eg trur alle skjønar at med dei korkane og det køsystemet ein har i Åsane, treng ein firefelts veg for å kanalisera trafikken utanom Bergen sentrum og ikkje via Bergen sentrum. Det er òg eit godt prosjekt for miljøet. Så eg håpar statsråden kan vera meir tydeleg på at me treng ein firefelts veg utanom Bergen sentrum.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:34:33]: Jeg mente det jeg sa, nemlig at regjeringen mener at Ringvei øst er et viktig veiprosjekt, og vi vil arbeide for at det skal bli realisert. Så er det slik, som jeg sa, at vi også må ta hensyn til porteføljen i Nasjonal transportplan og gjøre dette på best mulig og egnet måte. Men at det er behov for dette prosjektet, at det kan gjøres på en god måte, og at det sannsynligvis er samfunnsøkonomisk lønnsomt og det riktige å gjøre, det tror jeg vi er enige om alle sammen. Og så får regjeringen komme tilbake til Stortinget når det er mer å melde om videre framdrift.

Men som sagt: Statens vegvesen er allerede i gang. Vi får beskjed fra etaten om at det er god framdrift i planleggingen av Ringvei øst, og da velger vi å tro på det.

Helge André Njåstad (FrP) [13:35:16]: Eg synest svaret blir betre for kvar gong, så det siste svaret kan bli endå betre. Det einaste er at det vel ikkje er riktig at alle er einige. Statsråden sitt samarbeidsparti i Bergen, Miljøpartiet Dei Grøne, ønskjer jo ikkje dette prosjektet, men eg trur dei står ganske aleine om å ønskja å redusera biltrafikken og heller ønskja at tungtransporten skal gå gjennom Bergen sentrum enn på utsida. Men dei andre partia, og partia i denne salen, er einige, og eg oppfattar at Statens vegvesen har god framdrift. Det som då er viktig, er at me sikrar at det er Stortinget som avgjer nivået og dimensjonen til ein riksveg, ikkje lokalpolitikarar, og då med Miljøpartiet Dei Grøne i spissen, som ønskjer å skalera ned.

Kan statsråden forsikra om at når staten skal byggja ein europaveg, er det staten som definerer standarden og kor mange felt me skal ha, og at det ikkje er eit lokalpolitisk spørsmål i Bergen bystyre?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:36:04]: Jeg kan bekrefte at den måten vi vedtar og beslutter disse prosjektene på, vil ligge til grunn også i dette prosjektet, og det ligger jo klare føringer både i NTP og i annen politikk om hvordan utbyggingene besluttes. Prosjekter på over 1 mrd. kr skal til Stortinget, meg bekjent, og det er også en rekke andre føringer der som regjeringen selvfølgelig kommer til å forholde seg til.

Så vil jeg bare understreke igjen at i Stortinget, og ikke minst blant regjeringspartiene, er det oppslutning om at dette prosjektet skal realiseres. Det jobber etaten med for fullt, og vi har heller ingen grunn til å tro at framdriften bremses eller er begrenset av andre faktorer.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:40:34]: Jeg takker for det grundige svaret fra statsråden.

Det følger av det lovverket vi har, særlig av forurensningsloven, at man ikke skal forurense med mindre det er strengt tatt nødvendig. Det er ikke lov å forurense. I det følger det også av både forurensningsloven og Grunnlovens bestemmelser at forvaltningen på mange måter har en plikt til å omgjøre når det ikke lenger er nødvendig å forurense. Det innebærer ikke at hensynet til dem som har fått forurensningstillatelse, er uten betydning, men det innebærer at hensynet må tillegges mindre vekt når teknologien utvikler seg, og når det dukker opp muligheter som innebærer at man kan unngå forurensning. Vil disse hensynene bli tatt med inn i vurderingen som departementet nå gjør, i forbindelse med den saken man har på bordet?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:41:29]: La meg bare være helt tydelig på at det jeg nå sier, er generelt, for vi har to konkrete saker – samme sak, men to ulike vurderinger, en driftskonsesjonsklage og en ekspropriasjonssak – til behandling. Helt generelt vil jeg si at det bør være høy terskel for å omgjøre tillatelser. Det handler om forutberegnelighet og at næringslivet skal kunne ha tillit til at forvaltningen står for det forvaltningen har sagt.

Så er det riktig at forurensningsloven § 18 hjemler en mulighet for omgjøring i visse tilfeller, f.eks. dersom ny teknologi gjør det mulig å minske forurensningen i vesentlig grad. Det er en vurdering som ligger til miljølovgivningen, ikke til den konkrete vurderingen vi nå gjør om driftskonsesjon og eventuelt ekspropriasjon.

Når det er sagt: Vi får se når vi får gått grundig gjennom saken. Det er, som med alle disse sakene, mange sterke meninger. Det er en viktig sak for mange, det er viktig for lokalsamfunn, for næring, for miljøbevegelsen og andre, og inntil vi har fått gått grundig inn i sakene, kan jeg ikke uttale meg om den videre prosessen når det gjelder denne saken spesifikt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:42:33]: Det er også en viktig sak for miljøet. Det følger av Nordic Rutile AS’ egne planer at de skal utnytte ca. 15 pst. av malmen, altså det berget som går til oppredning etter at gråberget er sortert ut. Så har det nevnte andre selskapet søkt om konsesjon der de anfører at de vil utnytte en mye større andel. I sirkulærstrategien uttaler regjeringen at det er en ambisjon for regjeringen at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulærøkonomi som utnytter ressursene bedre. Ettersom det er mulig i dette tilfellet, hvordan skal regjeringen følge det opp uten da å ta ansvar for de tillatelsene som ennå ikke er satt ut i livet?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:43:16]: Det skal vi absolutt følge opp i den generelle næringspolitikken vår, og vi skal følge det opp spesifikt når vi skal revidere mineralloven. Vi skal også følge det opp spesifikt i arbeidet med ny mineralstrategi.

Jeg forstår veldig godt begrunnelsen og bakgrunnen for spørsmålet, men ettersom vi som sagt nå har disse sakene til konkret behandling i departementet, både det som går på driftskonsesjon og ekspropriasjonssøknaden, er det ikke naturlig at jeg går mer inn på det, annet enn å si at vi selvfølgelig gjør en bred og skikkelig vurdering. Vi er opptatt av at alle vedtak skal stå seg, og at alle relevante hensyn er godt belyst og godt ivaretatt.

Samtidig understreker jeg – da igjen generelt – at det også må være slik at det finnes forutberegnelighet og ikke minst forutsigbarhet for næringslivet. Når det er saker som har pågått over lang tid, det er lagt ned mye ressurser på utredninger, og det er mange som har vært involvert i prosjektet, skal det også være en terskel dersom en med hjemmel velger å endre forutsetningene for prosjekter. Det uttaler jeg altså på generell basis.

Ola Elvestuen (V) [13:47:57]: Jeg hører en bekymring, men ingen handling. Nå er det jo mindre eiere – man kan lese det senest i dag hos Reuters – som DNB Asset Management, som sier at de vil ha kontakt og diskutere hvordan persondata skal håndteres. Storebrand Asset Management sier at de ber om en «due diligence» for menneskerettigheter, KLP også. Dette er eiere på 1,64 pst. og 1,34 pst. Vi eier nesten 59 pst. Det er helt klart at for de 18 millioner kundene som Telenor Myanmar har, er disse persondataene en direkte trussel. De kan brukes, og de vil bli brukt, av militærmyndighetene i Myanmar.

Da blir mitt spørsmål: Har statsråden vært tydelig overfor Telenor om at man som eier heller tar tapet og risikoen (presidenten klubber) ved å fjerne ... (presidenten avbryter).

Statsråd Jan Christian Vestre [13:49:03]: Jeg forstår spørsmålet. Jeg kan forsikre om at det er veldig mange vurderinger selskapet her gjør, som handler om langt mer enn økonomisk gevinst eller økonomisk tap. Det er en veldig krevende situasjon. Det er ingen åpenbare svar, åpenbare løsninger, og nesten uansett hvilke valg Telenor tar, vil de kunne ha konsekvenser. Slik er det å operere i et land der det har foregått et militærkupp. Det må vi bare forholde oss til.

Jeg kan forsikre representanten Elvestuen om at vi som majoritetseier selvfølgelig stiller spørsmål til selskapet. Vi har hatt nesten 20 møter med dette som tema. Jeg har selv dialog med styreleder om dette. Vi forsikrer oss om at saken er opplyst, og at selskapet gjør sine egne vurderinger på en god måte, men det er som sagt ingen enkle svar, og ut fra prinsippene i eierstyringen og rollefordelingen i selskapslovgivningen er det styret i Telenor som håndterer dette.

Ola Elvestuen (V) [13:50:06]: Jeg er enig i det, men jeg vil jo tro at en klok ledelse også hører på en majoritetseiers tydelige tale, uten at man bryter noen prinsipper ved det.

Jeg lurer på: Det er jo et militærregime – med sitt lovverk, som er helt uten legitimitet. Samtidig har National Unity Government, altså skyggeregjeringen som også opererer i Myanmar, vært tydelig på at disse persondataene ikke må overføres.

Da blir mitt spørsmål: Har man fra statsrådens side kontakt også med National Unity Government, og forsøker man å støtte opp under deres rolle som den legitime regjeringen, som altså er bygget på en folkevalgt, legitim regjering, i og med at det er den vi bør etterstrebe å følge?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:51:05]: Den norske regjeringen og Utenriksdepartementet har selvfølgelig dialog med mange aktører og parter. Vi har som kjent også mottatt et brev fra Duwa Lashi La , og det vil bli vurdert og besvart på vanlig måte.

Jeg må igjen si at saken som spørsmålet berører, handler om Telenors rolle i Myanmar og hvilke vurderinger Telenor gjør. Det er i den sammenheng igjen verdt å minne om at det ikke er noen enkle svar på denne problematikken. Hvis det var slik at Telenor kunne sørge for at metadata ikke havnet på avveie, og trekke seg ut på andre forsvarlige måter med hensyn til sine ansatte, med hensyn til lokalbefolkningen – alle de hensynene en må ta under et slikt regime – hadde Telenor selvfølgelig valgt den veien. Telenor står altså i en veldig vanskelig situasjon, vurderer ulike scenarioer, ulike situasjoner, og vi har tillit til at selskapet håndterer dette på den best mulige måten, eller minst ille måten, og så kan jeg igjen understreke at vi er i nær dialog med selskapet om det.

Tage Pettersen (H) [13:55:09]: Som eier og hovedaksjonær i Telenor har staten et særlig ansvar for å sikre at selskapet opererer i tråd med personvernlovgivning og med internasjonalt anerkjent rammeverk for ansvarlig næringsvirksomhet. Det er selvfølgelig bekymringsfullt at Telenor nå er klaget inn til flere instanser i forbindelse med salget av Telenor Myanmar, og at salget synes å bli gjennomført før det er klarhet i om salget og klagene blir gjennomført på en ansvarlig måte.

I svar på mitt skriftlige spørsmål innlevert 31. januar viser statsråden til at Telenor mener

«de har vurdert alle muligheter og mener at et salg av virksomheten er den minst ufordelaktige løsningen i denne situasjonen».

Deler statsråden vurderingen «den minst ufordelaktige løsningen»?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:55:57]: Ja, som sagt, i henhold til selskapslovgivningen ligger det til styret i ethvert selskap å vurdere enhver situasjon, enhver disposisjon, og gjøre det de mener er best for selskapet. Slik har det vært under forrige regjering, og slik er det under denne regjeringen. Så er dette selvfølgelig en spesielt viktig sak. Den berører langt mer enn næringspolitikk. Vi er alle dypt bekymret for situasjonen i Myanmar. Det er også grunnen til at vi har hatt en rekke møter med Telenor om disse spørsmålene. Det er grunnen til at jeg personlig har stilt en rekke spørsmål til selskapet og selskapets styreleder om håndteringen, og vi er selvfølgelig tilgjengelige for å være med i vurderingen.

Men så er det selskapet som må vurdere hva de mener er riktig. De har ment fram til nå, og mener vel fremdeles, at dette er den riktige beslutningen, basert på at det er ingen åpenbare, lette svar, og at uansett hvilken beslutning man faller ned på, vil den kunne ha negative konsekvenser. Det er dessverre en realitet, selv om vi selvfølgelig ikke liker situasjonen.

Tage Pettersen (H) [13:56:58]: Jeg hadde et møte med Telenor i går og har selvfølgelig all mulig forståelse for at de står i en særdeles vanskelig situasjon, men det er de altså ikke alene om i denne saken. Reuters avslørte i helgen at avtalen som ventes godkjent, innebærer at det er et lokalt konglomerat med bånd til juntaen som vil ta over som majoritetseier. Samtidig leser vi i dag, som vi også hørte tidligere i debatten her, at flere norske investeringsfond som er eiere i Telenor, er bekymret for håndteringen av personlige data for 18 millioner kunder lokalt.

Har departementet som eier utover disse 20 møtene som sikkert har funnet sted over lang tid, vært orientert om den seneste utviklingen i denne saken? Og har man eventuelt gjort nye vurderinger rundt salget, nå som selskapet etter sigende selges til et selskap med antatt nære bånd til juntaen lokalt i Myanmar?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:57:48]: Ja, vi har hatt nær og god dialog og har nær og god dialog med styret i Telenor. Som jeg sa, har jeg selv stilt en rekke spørsmål. Denne saken opptar også meg sterkt. Samtidig er det viktig at vi følger loven og prinsippene i eierskapsstyringen vår, og jeg understreker igjen: Det er ingen åpenbare og enkle svar. Jeg håper jeg har forståelse for at det er en del informasjon knyttet til saken som – av hensyn til Telenors sikkerhet og ansatte i Telenor Myanmars sikkerhet – vi heller ikke nå kan dele.

Så registrerer jeg at det er stilt spørsmål til selskapet fra andre eiere. Det er jeg glad for. Enhver god eier bør stille spørsmål til selskaper en har eierandeler i. Jeg kan forsikre om at vi også stiller spørsmål, og vi følger situasjonen tett. Men vi må forholde oss til at det er Telenor som har gjort vurderingene, og Telenor vurderer det fortsatt slik at det som har minst negativ effekt nå, vil være et salg av selskapet.

Ingrid Fiskaa (SV) [14:02:53]: Eg takkar for svaret.

Etter at departementet har gjort alle desse vurderingane, har vi altså fått Fosen-dommen. I området rundt Repparfjorden er det fleire familiar dette gjeld, og som kan måtta slutta med reindrift fordi det vil bli umogleg å driva ei berekraftig økonomisk lønsam reindrift i området. Statens reindriftsforvaltning, Norske Reindriftsamers Landsforbund og reinbeitedistriktet har sagt at det vil vera umogleg å driva reindrift i området sjølv om det blir stilt vilkår om avbøtande tiltak. SV meiner det må på plass ei gjennomgåande vurdering av inngrep i reindriftsområde for å hindra endå fleire krenkingar – no i lys av Fosen-dommen. Korleis stiller regjeringa seg til ein slik gjennomgang?

Statsråd Jan Christian Vestre [14:03:46]: Vi tar imot alle gode innspill til arbeidet med minerallov og mineralstrategi, ikke minst hvordan vi sammen kan realisere ambisjonen om å skape verdens mest bærekraftige mineralnæring. Jeg har selv hatt møte med Sametinget, jeg har hatt møte med miljø- og klimabevegelsen, industrien og partene i arbeidslivet for å få flest mulig innspill til dette arbeidet, så på generell basis vil vi gjerne ta med oss alle gode innspill videre.

Så spurte representanten Fiskaa om Fosen-dommen. Retten tar jo alltid stilling til én konkret sak, så hvilken betydning den dommen har for eventuelle andre saker, kan jeg ikke kommentere. I utgangspunktet må hver enkelt sak vurderes konkret på selvstendig grunnlag. Alle vedtak som norske myndigheter fatter, skal som sagt overholde våre folkerettslige forpliktelser, det ligger til grunn for alt vårt arbeid. Vår vurdering er at tildelingen av driftskonsesjon til Nussir ASA ikke er i strid med folkeretten.

Ingrid Fiskaa (SV) [14:04:44]: Eg vil takka for svaret nok ein gong og oppfattar at statsråden er positiv til å kunna ta ein gjennomgang for å hindra at staten går på endå ein smell når det gjeld rettane til urfolk og deira moglegheit til å driva kulturutøving. Som statsråden òg viser til, er det eit såkalla grønt skifte på gang som kan få store konsekvensar, ikkje minst i urfolksområde. Spørsmålet mitt er: Kva slags strategi har statsråden for å klara å kombinera dette grøne skiftet med at staten tek i vare urfolksrettane, som me er forplikta til å gjera?

Statsråd Jan Christian Vestre [14:05:36]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Bare for å være helt presis: Vedtaket om driftskonsesjon er fattet endelig. Så uttalte jeg meg generelt, at vi selvfølgelig tar imot alle innspill og gjerne vil involvere flest mulig aktører i arbeidet med hvordan vi nettopp kan realisere en mineralstrategi som tar bærekraft på alvor. Det handler selvfølgelig ikke bare om elektrifiseringen og metaller og mineraler vi trenger for å kutte klimagassutslipp, det handler også om at vi skal gjøre dette på en sosialt bærekraftig måte, og det skal være økonomisk bærekraftig. Det har vært veldig viktig for meg å understreke mange ganger, og jeg gjør det igjen, at Norges folkerettslige forpliktelser selvfølgelig ligger til grunn. Det skal ikke være noen diskusjon om det.

Så er det et stort spørsmål som reises i replikkvekslingen. Jeg tror ikke det finnes noen enkle svar, men jeg kan si at vi går inn i dette med liv og lyst på en ordentlig måte, nettopp fordi vi mener alvor, og verdens mest bærekraftige mineralnæring kommer ikke av seg selv. Mitt mål er at vi skal få miljøbevegelsen, Sametinget, industrien og partene med til det samme bordet, at vi kan finne en strategisk vei sammen.