Øystein Mathisen (A) [11:20:31] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid om dette forslaget.

I dag skal vi behandle et representantforslag hvor det er stor enighet om de overordnede målene, både i og utenfor denne salen. En ungdomsskolereform som tar på alvor de utfordringene som er i skolen, og de utfordringene som ungdom møter, er noe flere partier har tatt til orde for. Regjeringen har allerede varslet i Hurdalsplattformen at man skal gjennomføre en ungdomsskolereform, og selv om det er stor enighet om at vi skal gjennomføre denne reformen, er det nok mange uenigheter som kommer til å bli tydelige etter hvert som vi diskuterer hvordan denne skal gjennomføres. Men akkurat nå skal jeg fokusere litt mer på det vi er enige om.

I Norge har vi en god skole, hvor elevene presterer bra og trives. Den viktigste oppgaven er å ruste elevene for framtiden og det videre utdanningsløpet, dette er grunnleggende for den kompetansen og de ferdighetene som de tar med seg videre. Derfor må det også være et mål for en reform å bidra til økt kvalitet i skolen, en bedre overgang mellom ungdomsskole og videregående og økt motivasjon, trivsel og trygghet blant elevene.

Når vi skal gjennomføre en slik reform, er det også viktig at vi tar med på laget de som har kunnskap om sektoren: partene, skoleeiere og spesielt de unge selv. Barn og unge skal være med på å utforme hvordan reformen blir.

Selv om ting går bra i skolen, er det også utvikling som er bekymringsfulle, og som krever svar. Undersøkelser viser at ungdommens motivasjon faller spesielt under ungdomsskoleårene. Derfor vil det være en grunnleggende oppgave for en ungdomsskolereform å sørge for at skolen blir mer relevant og motiverende for elevene. Gjennom Ungdata får vi mye kunnskap om hvordan unge har det, og ungdom varsler selv at økende utfordringer med psykisk helse har blitt sterkere de siste årene, og at skolepress er en viktig årsak. Dette må tydelig tas tak i i en ungdomsskolereform, og målet må være å snu denne utviklingen.

For Arbeiderpartiet og regjeringen er det viktig at vi lykkes med denne reformen – og nå går jeg over til ting som er mer viktig for oss, for disse partiene. Vi trenger flere kvalifiserte lærere, et sterkere støtteapparat og et sterkere lag rundt elevene i skolen. Regjeringen har varslet en tillitsreform som skal gi de ansatte i offentlig sektor mer tid til å utføre de jobbene de er satt til. Vi trenger en mer praktisk skole med praktisk læring, for vi må erkjenne at barn og unge lærer på forskjellige måter, og dette må også vektlegges i skolens opplæring. Skolen må gis rammer som gjør det mulig å drive med praktisk læring. Elever som opplever at de er sterkest på de praktiske ferdighetene og evnene, må også få utløp for dette i skolen.

Nå har tiden gått litt fort for meg, dessverre, men jeg ser fram til en god debatt om dette, og så får jeg heller tegne meg på nytt.

Jan Tore Sanner (H) [11:23:51]: På Høyres landsmøte i fjor varslet Erna Solberg at Høyre vil gjennomføre en ungdomsskolereform. Forslaget vi behandler i dag, har fått bred støtte, og jeg er glad for at det er en samlet utdanningskomité som varsler fornyelse av ungdomsskolen, en reform som skal være kunnskapsbasert og utvikles i samarbeid med partene, skoleeiere og elever.

Over tid er det gjennomført en rekke tiltak som vil skape positive muligheter for ungdomsskolen. Fagfornyelsen vil ha stor betydning for undervisning og innhold i ungdomsskolen. Med de nye læreplanene blir det mer rom for faglig fordypning, og flere fag får en mer utforskende og praktisk innretning. Satsingen på tidlig innsats og videreutdanning for lærere vil også over tid kunne få positive konsekvenser for ungdomsskolen, og fra 2019 kom det også på plass mulighet for et praktisk håndverksfag som valgfag. Arbeidet som nå gjøres, må bygge videre på de tiltakene som er gjennomført de senere år i grunnskolen, og fullføringsreformen som nå skal gjennomføres i videregående skole. Det er viktig å se sammenhengen i hele utdanningsløpet.

Mye går i riktig retning i skolen, men ungdomsskolen har noen særskilte utfordringer som må håndteres. Elevene som starter på ungdomsskolen, har svært ulike faglige forutsetninger, og det er grunn til å spørre om ungdomsskolen klarer å kompensere for dette. Fortsatt er det nemlig mange elever som går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Det er også betydelige kjønnsforskjeller i elevenes resultater. Elevenes motivasjon og opplevelse av mestring faller på ungdomsskolen. Det er for høyt fravær på ungdomsskolen, og ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp.

Årene på ungdomsskolen er en brytningstid for mange elever. I løpet av disse årene skjer det mye med elevene, både faglig og sosialt. Vi må derfor tenke helhetlig når vi skal fornye ungdomsskolen, i tråd med overordnet del i fagfornyelsen. Ungdomsskolen skal også forberede elevene på videre utdanning. Skal vi nå målene i fullføringsreformen, må vi lykkes enda bedre med å løfte de elevene som er under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter. Fraværet må ned, og flere elever må motiveres for yrkesfag.

Utdanningskomiteen står samlet i ønsket om en ungdomsskolereform, men vi skisserer ulik vei til målet. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det burde vært satt ned et partssammensatt utvalg. Det ville lagt et bedre grunnlag for forankring og åpen debatt om denne viktige reformen.

Jeg tar opp eget forslag og håper at flere partier samler seg om det.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:27:17]: Jeg vil bare starte med å si at i tråd med innstillingen fra komiteen vil jo partene bli involvert.

Nesten 200 000 elever tar plass i klasserom på ungdomstrinnet daglig. Statistikken viser at en av fem elever faller fra når de kommer inn i videregående skole. Alt forrige gang Senterpartiet var i regjering, meldte vi at gjeninnføring av valgfag i ungdomsskolen og mindre akademisk undervisning ville bedre motivasjonen og læringen for elevene – og dermed redusere frafallet. Innføring av valgfag var en milepæl i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet. Ungdomsskolen har på mange måter vært det glemte skoletrinnet, med de minst motiverte elevene. Ungdata-undersøkelsene viser ikke bedring. Derav kommer frafallet i videregående skole når elevene rykker opp med både manglende læring og lav motivasjon.

Den forrige rød-grønne regjeringen gjorde skolehverdagen mer praktisk og variert, med innføring av tilbud om åtte valgfag i ungdomsskolen. Målet var at elevene skulle få velge fag i tråd med sine interesser. Senterpartiet var en stor pådriver. Høyre kritiserte da den rød-grønne regjeringen for å satse sterkere på det de kalte kosefag, mens elevene ikke fikk regnet, skrevet eller lest nok. Kritikken har gjentatt seg og er nærmest rituell. Men nå er Høyres svar på egen politikk ungdomsskolereform.

Det er neppe slik at valgfag i tråd med elevenes egne interesser går ut over basisfagene. Tvert imot kan det bidra til å øke forståelsen av teoretiske fag, og motivasjon er en forutsetning for å kunne lære i det hele tatt. Høyre har nå lagt bak seg åtte år med regjeringsmakt uten noen iver etter ungdomsskolereform. Nå ivrer de, men virkelighetsforståelsen er ulik den Senterpartiet har. Terping, testing og timetall er ikke det som sikrer en bedre ungdomsskole – tvert om.

Nå vil Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ha en helhetlig ungdomsskolereform som ser, hører og ivaretar de unges behov på en bedre måte, i lys av tiden vi lever i. Endringstakten går fortere og fortere i samfunnet. Presset øker fra alle kanter. Elevene skal oppleve støtte fra lærerne, lærerne skal oppleve støtte fra sine ledere, og skolelederne skal oppleve støtte fra myndigheter og folkevalgte. Med tillitsreform som utgangspunkt skal selvsagt partene bli involvert. Elevene dette handler om, skal medvirke, og reformen skal ikke klattes oppå læreplaner og vurderingsarbeid, men bli godt integrert i skolens brede samfunnsoppdrag.

Jeg gleder meg til en mer aktiv og praktisk skole, der elever opplever mer mestring og mening de kan ta med seg videre i livet.

Himanshu Gulati (FrP) [11:30:17]: Vi i Fremskrittspartiet støtter opp om forslaget om en ungdomsskolereform. Selv om det over flere år har skjedd mye positivt på skoleområdet, er det fortsatt utfordringer igjen. Resultatene fra bl.a. PISA og flere andre undersøkelser viser at vi dessverre fortsatt får nokså middelmådige resultater, til tross for at Norge er i toppsjiktet i OECD når det gjelder ressursbruk per elev, og vi har en forholdsvis høy lærertetthet.

Fremskrittspartiet vil også understreke viktigheten av at norske elever får bedre undervisning i realfagene. Realfagene har hatt stor betydning for oppbygningen av økonomien vår og mange av våre viktigste industrier, og vi trenger fortsatt ungdommer og studenter med høy realfagskunnskap. Samtidig trenger vi også flere gode fagarbeidere for at vi fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå målet om flere fagarbeidere må vi få etablert et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og få større fleksibilitet inn i fag- og yrkesopplæringen.

Vi bør også lære av gode eksempler rundt omkring i landet, hvor man har klart å bringe ungdommer rett fra ungdomsskolen for å utdanne kompetent arbeidskraft innenfor yrkesfag. Jeg kan bl.a. nevne Steigenmodellen, som startet i 2014, hvor både lokalt næringsliv og kommunen er sterke pådrivere i en slik prosess. Vi bør oppmuntre og stimulere til flere sånne tiltak og hylle og lære av dem som gjør det bra.

Jeg er også bekymret over det høye fraværet på ungdomstrinnet. Det er dokumentert at hver syvende elev på 10. trinn er borte fra skolen mer enn tre uker. Rundt 9 000 elever i 10. klasse er borte fra skolen i mer enn 15 dager. Dette skaper vanskeligheter og utfordringer for dem det gjelder, med overgang til både utdanning og arbeidsliv, og er noe som vi er nødt til å ta tak i. Vi mener derfor at man i et slikt arbeid også bør se på muligheten for en fraværsgrense, men med nødvendig fleksibilitet og tilpasninger.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:32:38]: Vi har en god skole i Norge, men motivasjonen til elevene daler, særlig på ungdomsskolen. Altfor mange elever opplever at skolen ikke er relevant for deres hverdag og for deres utdanning framover. Samtidig som motivasjonen går ned, øker stresset og presset på ungdomsskolen til stadig nye rekorder. Det viser bl.a. Ungdata-undersøkelsene. Elevene stresser med stadig nye tester og prøver og om de kommer inn på den skolen de vil, og de er mer bekymret for framtiden enn før. Det er fasiten etter åtte år med borgerlig styre av kunnskapspolitikken. Da er det tindrende klart at vi ikke trenger mer høyreskole, og at vi ikke trenger flere rigide fraværsgrenser, slik Fremskrittspartiet nettopp tok til orde for også på ungdomsskolen, eller enda mer testing og pugging. Det vi trenger, er en mer praktisk og variert opplæring på ungdomsskolen, som er mer relevant for elevene. Vi trenger mer trivsel for bedre læring, ikke mer stress, press og prøvepugging.

Hva kan det bety i praksis? Jo, f.eks. mer tid, rom og bedre utstyr til de praktiske og estetiske fagene. Det er for mye uegnede rom og utstyr til disse fagene. Vi trenger også kompetansekrav til lærerne i praktiske og estetiske fag, sånn som for de andre fagene. Det kan bety å få yrkesfagene mer inn på ungdomsskolen gjennom flere praktiske valgfag, mer samarbeid mellom skolene og mer yrkesfaglig kompetanse inn i ungdomsskolen. Men desto viktigere: Det bør bety å gi lærerne verktøyene, tiden, tilliten og kompetansen som skal til for å legge opp til mer praktiske og varierte læringsmetoder i klasserommene. Det kan ikke løses gjennom pålegg og styring sentralt, men gjennom å invitere lærerne med og gjøre et skikkelig utviklingsarbeid over tid.

Dessuten: Om vi skal lykkes med en sånn reform og med å gjøre skolen mer praktisk og variert, er det helt nødvendig å løse lærermangelen. Vi trenger nok kvalifiserte lærere i klasserommene med tid til å se hver enkelt elev og tilpasse undervisningen, og vi trenger flere andre ressurser inn i laget rundt eleven.

Jeg er veldig glad for at de rød-grønne partiene er enige om et alternativt forslag med en klar bestilling til regjeringen om en ungdomsskolereform – for en mer relevant ungdomsskole som motiverer elevene, i stedet for mer testing, pugging og høyreskole. Så må selvfølgelig en sånn reform utvikles nedenfra og opp med et tydelig perspektiv, både fra de ansatte i skolen og ikke minst fra elevene selv. Tiden for å tre løsninger ned over en sektor, mot ansatte og elevers ønsker, må være over, og det mener vi i SV er det første skrittet mot en ny og bedre skolepolitikk.

Hege Bae Nyholt (R) [11:35:42] (komiteens leder): Alle disse reformene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve poenget med utdanningssystemet.

Jeg må innrømme at jeg veldig lenge tenkte på ungdomsskolen som de tre årene mellom barneskolen og videregående. Det var da alvoret kom inn, i form av karakterer, tentamen, ny klasse, nye regler, og ungdomsskolen ble noe som jeg og ganske mange elever før og etter meg bare skulle gjennom før videregående. Men ungdomsskolen har en egen, selvstendig rolle og rammer inn viktige og normative år for unge mennesker. Samtidig som man som ungdomsskoleelev møter nye krav, er dette også år hvor ungdommer jobber med å bli kjent med seg selv, finne sin plass i gruppen og utfordre grenser.

For Rødt er det viktig å jobbe for en skole med fokus på læring, trivsel og motivasjon og med større rom for praktiske og estetiske fag.

«Diktanalyse føles som et kvelertak på lærelysten min. Hvorfor er det ikke mulig for en som vil bli mekaniker å lære mer om dette allerede på ungdomsskolen?»

Dette skrev skoleeleven Øivind inn til Utdanningsnytt i fjor.

Jeg er enig med Øivind. Det er viktig at skolen har rom for alle typer talenter, interesser og mennesker. Altfor lenge har skolen vært teoretisk orientert. Da sier vi samtidig til svært mange unge at deres styrker og måter å lære på ikke er noe å verdsette. Alle snakker om at vi må satse på yrkesfag, men det betyr faktisk at vi må satse på praktiske og estetiske fag i hele utdanningsløpet, ikke bare på ungdomsskolen.

Hvis en skolereform skal løfte fram praktiske ferdigheter, må forutsetningene for det være på plass. Det må være verktøy, sløydsaler, skolekjøkken, rom for kunst og håndverk osv. Hvis ikke står lærerne igjen, atter en gang, med å skulle gjennomføre en reform uten at forutsetningene er på plass.

Men variert undervisning koster mer. Regjeringen har varslet en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet med hensikten å redusere omfanget av tester og kartleggingsprøver i skolen. Det vil være uheldig å gå i gang med en egen ungdomsskolereform uten å se hele systemet i sammenheng, for den økte testingen og kartleggingen man har sett de siste 20 årene i skolen, har pålagt lærerne en ekstra arbeidsbyrde. Lærerne bruker mer tid på rapportering enn tidligere. Fagfolk må ha tid og rom til å utøve faglig skjønn i møte med mangfoldet av elever og læringssituasjoner.

Rødt lytter til elevene og lærerne og vil at det skal være mindre tid til testing og mer tid til undervisning og til å være sammen med elevene. Kanskje en reform bort fra testregimet vil få de mange tusen lærerne som har sluttet, tilbake i klasserommet. Rødt er bekymret for at en ungdomsskolereform skal bli enda en reform som blir tredd nedover skolen ovenfra. Skolen står allerede midt i en reform, Fagfornyelsen, og det er ulikt hvor godt de nye læreplanene er implementert. En ungdomsskolereform må skje med det grunnleggende hensynet om hva som er ungdommenes beste for læring på lang sikt, ikke politikernes prestisje på kort sikt for å få gode meningsmålinger.

Abid Raja (V) [11:39:01]: Med tre barn på ungdomsskolen er jeg kjent med at flere elever i ungdomsskolen føler de ikke har de rette eller tilstrekkelig med utfordringer, og flere uttrykker at de kjeder seg på skolen. Mangelen på valgfrihet og fag som passer den enkelte elev, gjør også ungdomsskolen mindre god for den enkelte elev enn den burde være. Samtidig forplanter utfordringene seg for de svakere stilte elevene. Mye av frafallet som etter hvert skjer i videregående skole, kan relateres tilbake til utspring i en ungdomsskole som kunne ha vært bedre tilpasset elevene. Derfor er jeg glad for at det, på samme måte som Venstre sist år var med på å få vedtatt en fullføringsreform for videregående skole, med mer fleksibilitet og mer tilpasning til den enkelte elev, kommer liknende reformer for ungdomsskolen. Det er bra.

Vi i Venstre mener at det også er bra at de løp vi har lagt rundt faglig fordypning, større valgfrihet i fag, rett til oppfølging og rett til å fullføre videregående skole nå synes å bli båret over i andre deler av skolen. Mer motivasjon kan det bli dersom elever kan velge flere fag selv. At noen av disse fagene kan være mer praktiske og frie i formen, er også en fordel.

Vi i Venstre støtter utformingen av en reform for ungdomsskoletrinnet. For oss er det viktig at den faglige tyngden, tryggheten for lærere og elever, rettighetene og valgfriheten blir en integrert del av denne reformen.

For vår del ønsker vi også ta med alle de innspillene fra lærerne som ønsker seg mer tid til undervisning og å skape relasjoner til elevene heller enn å fylle ut skjema og dokumenter for skoleledelse og skoleeiere. Dette må vi finne en god løsning på i denne reformen. Sterke relasjoner mellom lærere og elev, mellom elever og i lærerkollegiet kan skape en sterk faglig og sosial trygghet og en sterk faglig og trygg skole der enda flere føler seg ivaretatt.

Venstres jobb blir å se til at reformen gir oss dette. De liberale prinsippene om frihet og ansvar skal og bør gjennomsyre alle skoleslag i Norge. Slik Venstre en rekke ganger har sørget for at dette har vært tilfelle fram til nå, vil vi også framover i nye reformer se til at den friheten og tryggheten skolemiljøet trenger, blir tatt vare på. Slik får vi best mulig skole for alle i Norge.

Statsråd Tonje Brenna [11:41:54]: Regjeringen vil bygge en sterkere offentlig fellesskole, som legger til rette for inkludering, mestring og kvalifisering. Vi har allerede varslet i Hurdalsplattformen at vi skal satse spesielt på ungdomsskolen, og jeg er glad for at også representantene ser behovet for denne ungdomssatsingen.

Jeg vil minne om at da Høyre gikk inn i regjeringskontorene, overtok de en ungdomsskolesatsing fra den rød-grønne regjeringen. Når de er ute av kontorene igjen, er altså en ungdomsskolesatsing noe av det første de foreslår.

Uansett mener jeg det er bra om vi kan oppnå bred politisk enighet om en ungdomsskolesatsing. Det er bra for norsk skole. Vi vet fra Elevundersøkelsen at elevenes motivasjon for skole synker i ungdomsårene, og det har de siste årene vært en økning i andelen ungdomsskoleelever som kjeder seg, og som gruer seg til å gå på skolen. Læringsresultatene har i hovedsak vært stabile, men vi ser at for mange går ut av skolen med svake resultater. Vi vet også at elever med lavt karaktersnitt fra grunnskolen har et dårligere utgangspunkt for å kvalifisere seg gjennom videregående opplæring.

Det å være ungdom handler om så mye mer enn bare det å være elev. Ungdomstiden er en brytningstid med nye opplevelser og erfaringer. De aller fleste unge vil møte nye og ukjente utfordringer både på skolen, hjemme og i venneflokken. Ungdata-undersøkelsen har over tid vist en økning i selvrapporterte psykiske plager blant norske tenåringer. Dette er et eksempel på en utfordring som må håndteres i skolehverdagen, men som skolen ikke kan løse alene.

Jeg mener en ungdomssatsing bør ha en bred tilnærming til ungdommenes hverdag, både på og utenfor skolen. Vi må legge til rette for bred samhandling mellom ulike yrkesgrupper, organisasjoner og etater som møter ungdom på forskjellige arenaer.

Regjeringen er opptatt av å bygge et sammenhengende 18-årig barnehage- og opplæringsløp og skape gode overganger gjennom hele løpet. Vi vet f.eks. at mange ungdommer kommer tidligere i puberteten nå enn før, og at mange av utfordringene på ungdomstrinnet også finnes på mellomtrinnet. Jeg mener derfor at en satsing på ungdom bør inkludere både mellomtrinnet og ungdomstrinnet og også se på overgangen til videregående skole.

Skolen er en arena hvor ungdommene skal lære og utvikle seg i et motiverende miljø. De skal kunne bygge en trygg identitet og gode relasjoner. Samtidig skal ungdomsskolen forberede elevene til både yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring.

Jeg tror at dersom elevene i ungdomsskolen får mer praktisk læring i alle fag, og dersom de opplever en bedre kobling mellom teori og praksis, vil de få et bedre grunnlag for videre utdannings- og yrkesvalg.

Jeg ser fram til å jobbe sammen med og lytte til dem som er tett på ungdommene og ungdommene selv, og ha dialog med alle parter om hvordan vi best mulig kan utvikle en ungdomsskolereform.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:58:22]: I sommer besøkte jeg Guttas Campus, en veldig intensiv læringscamp for ungdommer som opplever skolen som utfordrende – seks timer med undervisning i lesing, regning og skriving hver dag, tydelige grenser, mobilforbud, men masse omsorg. Det var inspirerende å se hvordan det var mulig å løfte elever som i utgangspunktet er demotiverte og i ferd med å falle fra. Det var fullt mulig å gjøre det uten å prioritere ned undervisning i grunnleggende ferdigheter. Det bør også Senterpartiet og SV merke seg.

Sist vi hadde en egen stortingsmelding om ungdomstrinnet, var i 2011. Da ble det bl.a. innført flere timer i valgfag og et nytt arbeidslivsfag. Intensjonen var god, men evalueringene tyder ikke på at disse tiltakene alene har økt elevenes motivasjon eller ferdigheter i lesing, skriving og regning. Reell motivasjon og læringsglede i skolehverdagen skapes ikke kun ved å tilby alternative fag noen timer i uken eller ved å fjerne karakterer og ha færre kartlegginger og mindre informasjon om hvordan elevene ligger an, ei heller ved å svekke de forventningene vi har til elever som presterer svakt i fag som norsk, naturfag og matte.

Jeg våger meg også på å si at det å betegne en læringsform som praktisk, heller ikke er en trylleformel for å øke motivasjonen eller læringsutbyttet. Det handler i bunn og grunn om kvalitet i undervisningen i de fagene elevene har hver eneste dag, og det viktigste er faglig sterke lærere som tar i bruk varierte undervisningsformer som oppleves som relevante og meningsfulle i fagene, samtidig som elevene får konkrete og læringsfremmende tilbakemeldinger. Det er avgjørende at lærestoffet og arbeidsoppgavene er tilpasset de ulike elevenes forutsetninger, og at elevene får mulighet til å fordype seg i og utforske fagene. Så er det viktig at lærerne har høye forventninger til elevene. Det vet vi fra forskning er særlig viktig for elever som f.eks. har vedtak om spesialundervisning, eller som presterer svakt.

Det er mye en ungdomsskolereform bør se nærmere på, men jeg vil våge meg på å løfte fire områder. Det ene er en annen form for fraværsoppfølging enn vi har i dag. Det er for store forskjeller i rutiner for å registrere, forebygge og følge opp høyt fravær. Det andre er leseopplæringen i flere fag på ungdomsskolen, hvor mye tyder på at ungdommen i dag har svekket utholdenhet i lesing, og at fokuset på god leseopplæring svekkes senere i grunnskolen. Så trenger vi en ungdomsskole som i større grad forbereder ungdommer til yrkesfaglige utdanninger. Da kan det være verdt å gjennomgå fag- og timefordelingen, bl.a. Så må vi bli flinkere på tilpasset opplæring, og da er det veldig mange ulike tiltak man kan se på, enten det er endring av dagens spesialundervisning eller flere alternative læringsarenaer.

Jeg er veldig glad for at det som var Høyres store løft, som vi gikk inn for i denne fireårsperioden, nemlig en ungdomsskolereform, får vi i dag gjennomslag for, og jeg er opptatt av at vi bygger videre på det fundamentet som har vært de siste årene, med sterk kompetanse hos lærerne, for å lykkes med det.

Maren Grøthe (Sp) [12:01:35]: For regjeringen er det viktig å få enda flere barn og unge gjennom skoleløpet. Det krever innsats i alle ledd, fra barnehage og ut videregående. Her er undersøkelsene tydelige: Motivasjonen hos barn og unge faller særlig på ungdomstrinnet, samtidig som de faglige forskjellene øker. Derfor er jeg glad for at det er nettopp disse årene regjeringen har lansert gjennom Hurdalsplattformen, at vi skal ta et ekstra blikk på.

Så må jeg si at det er litt interessant at noen uker etter at det ble lansert i Hurdalsplattformen, er det første en avgått regjering gjør, å fremme et likt forslag selv. Likevel er det nok ganske tydelig også her i salen i dag at vi er noe uenige om hva en slik ungdomsskolereform skal inneholde.

For oss i Senterpartiet handler en ungdomsskolereform om å ta framskritt innenfor disse årene og at vi skal skape motivasjon, trivsel og mestring og slik også skape et ønske om læring. Da er ikke svaret større krav og mer teori, men at man må vektlegge det at elever lærer ulikt og er forskjellige.

Vi innførte valgfag sist regjeringsperiode. Så er det mulig at jeg er den eneste her i salen som faktisk har fått ta del i det tilbudet i etterkant, men jeg skal med hånden på hjertet si at jeg var nok ikke den eneste eleven som gledet meg til fredag klokken 12, da jeg faktisk kunne bruke tid og energi på noe jeg likte, noe som også gjorde at resten av fagene den samme dagen gikk litt lettere.

Skolen min er ikke det eneste eksemplet på det. For eksempel har vi også Vardheia ungdomsskule, som er bygd som en yrkesfaglig skole med verksted, kjøkken og restaurant, hvor formålet er å styrke elevenes motivasjon. Eller ta Gausdal ungdomsskole ved siden av Lillehammer, hvor elevene kan velge praktiske håndverksfag, og forteller at disse timene gjør at de føler mestring i en ellers teoritung skolehverdag. Når vi nå skal ta nye grep, er det viktig at vi ser nærmere på disse konkrete eksemplene. Hva har fungert, hva har ikke fungert, og hva skal vi bygge videre på?

I Hurdalsplattformen tar vi til orde for å styrke de praktisk-estetiske fagene, men vi vil også se på hvordan vi kan styrke rådgivningstjenesten, hvordan vi kan styrke lærernes rolle, og ikke minst hvordan vi skal bygge opp om de andre utfordringene som ungdommene også har gjennom disse årene. Og viktigere enn noen gang er det at disse endringene skjer på lag med sektoren, for i en tid hvor vi har hatt stort arbeidspress, er det viktigere enn noen gang at vi bygger opp og ikke bygger ned.

Jeg gleder meg til det videre arbeidet og ser fram til at vi sammen skal utvikle ungdomsskolen videre.

Elise Waagen (A) [12:04:47]: Det er gledelig å se at det er bred enighet om behovet for en ungdomsskolereform. Tiden vil nok kanskje vise at vi legger noe ulikt i det, men for Arbeiderpartiet i regjering er det viktig at vi fremmer elevenes motivasjon, trivsel og læring, og at vi nå bruker en ungdomsskolereform til å redusere de sosiale forskjellene og øke gjennomføringen i videregående skole. I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal ha mer praktisk læring, og vi peker på nettopp det å vektlegge de praktiske ferdighetene, det å styrke etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne, og det å gi muligheten til å velge mer praktisk rettede fag.

Så stilles det spørsmål fra denne talerstolen om det å tilby praktisk opplæring er en magisk oppskrift. Nei, det er ingen magisk oppskrift, men det er noen av de viktigste ferdighetene vi ser inne i glasskula når det gjelder hva det er vi skal ruste våre barn og unge med for å klare seg i arbeidslivet som kommer. Ludvigsen-utvalget og OECD peker på hva det er vi trenger å gi våre barn og unge for å klare seg i arbeidslivet. Det er fire kompetanser som trekkes fram, og under punkt nummer én, om fagspesifikk kompetanse, trekkes nettopp de praktiske fagene fram, og at vi her er nødt til å ruste våre unge med noen verktøy for å kunne tåle framtidens arbeidsliv. Det å tilby nettopp dette til våre unge er viktig for å skape mestring og motivasjon, men ytterst viktig for å sørge for at man er rustet til et arbeidsliv i framtiden.

Å ha fullført videregående skole blir enda mer viktig for å kunne få seg en fast jobb. Nesten alle ungdommer i Norge begynner på videregående, men etter fem år er det én av fem som verken har fagbrev eller vitnemål. Selv om frafallet har gått jevnt og trutt nedover, kan vi ikke være tilfreds med at 13 000 i hvert kull ikke fullfører. En del fikk ikke den oppfølgingen de trengte, en del mangler grunnleggende ferdigheter, og en del er blant dem som skulle fått et annet tilbud. Ungdomsskolereformen må være med på å ruste våre unge til å kunne mestre videregående skole og å øke gjennomføringen.

En ungdomsskolereform skal selvsagt bygge på fagfornyelsen. Vi må sørge for at vi klarer å ivareta både en tillitsreform og et tett samarbeid med sektoren, og at vi bygger dette på god fagkunnskap når vi nå skal meisle ut de viktige årene framover i ungdomsskolen. Jeg er glad for at regjeringen allerede er i gang med arbeidet, og jeg ser fram til hva vi skal få til i fellesskap.