Ketil Kjenseth (V) [10:02:32] (komiteens leder): Vår komité skulle være blant de siste som skulle ha budsjettdebatt, men vi ble den første. Det er viktige områder vi skal debattere her i dag. Det gjelder Olje- og energidepartementets og Klima- og miljødepartementets budsjett. Det er store og viktige poster.

Jeg velger å starte på fotballspråket. Mange av oss kjenner til FIFA-rankingen, hvor verdens land rangeres etter resultater. Etter høsten ligger Norges herrelandslag fortsatt på 44. plass. På verdens klimarangering, Climate Change Performance Index, som gjennomføres hvert år, har Norge rykket opp fire plasser i år, til en sjuendeplass. Foran oss er Sverige, Danmark og Storbritannia. Finland er rett bak, etter at vi passerte dem i år. Indeksen måler på fire områder: Det er utslipp av drivhusgasser, fornybar energi, energibruk og klimapolitikk. Norge gjør det bra særlig på fornybar energi og utslipp, inkludert et skjerpet utslippsmål.

Helt siden dagens flertall overtok styringen høsten 2013, har klimagassutslippene i Norge først stabilisert seg og de siste fire årene falt. Særlig i fjor falt det markant, og klimamålet for 2020 er innen rekkevidde. SSBs endelige tall for norske klimagassutslipp i 2019 viste at utslippene gikk ned 3,4 pst., eller 1,7 millioner tonn. Kutter vi like mye i 2020, vil utslippene lande på 48,6 millioner tonn. Legg merke til 48,6 – det er på desimalen det Stortinget vedtok i sine klimaforlik i 2008 og 2012. Det er uten at det er korrigert for koronaeffekter, som kan gi ytterligere kutt.

Jeg må faktisk bare si det, men klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fra Venstre blir svært sannsynlig historisk som den første norske miljøministeren som når et klimamål, 30 år etter Kyotoavtalen. Det er viktig å score mål i klima- og miljøpolitikken, men jeg vil også peke på at det må gjøres en jobb over hele banen. Det er en hel regjering som leverer.

I budsjettet for 2021 finner vi plass til 2,7 mrd. kr for å gå i gang for fullt med fangst, lagring og transport av karbon/CO₂, eller CCS, som vi pleier å forkorte det. Det er et nytt kapittel i norsk industribygging, men ikke minst et viktig klimatiltak. I beste fall kan vi lykkes med å ta CO₂ ut av atmosfæren i stor skala. Verden trenger det for å nå sine klimamål. I tillegg kan vi i Norge skape eksportmuligheter for norsk leverandørindustri.

Så vil jeg også si at det ikke er så mange som vet det, men i disse dager ferdigstilles faktisk Norges første mikro-CCS, en biokullfabrikk på Rudshøgda i Innlandet. Den fanger også CO₂ fra piper på Norturas anlegg. Dette biokullet, som er restproduktet fra pyrolyse, har mange bruksmuligheter: jordforbedring, vannfordrøying og tilsetning i dyrefôr, for å nevne noe.

Jeg tar med dette eksempelet selvfølgelig også fordi biokull kom inn i Granavolden-plattformen i 2018. Det viser hvor raskt omstillingen og hastigheten er i det grønne skiftet som nå skjer i Norge, men det viser også bredden i de norske tiltakene og ikke minst i norsk næringsliv. Det er stor vilje til å bidra, ikke bare for miljøet, men også fordi det gir en konkurransekraft.

Grønn plattform er enda en nyvinning i 2020, med 1 mrd. kr ekstra til grønn omstilling. Det er administrert av Næringsdepartementet, men forvaltet av Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet og Enova. 100 mill. kr til hydrogen er nytt av året, og en satsing på sirkulærøkonomi er også en viktig del av dette. Vi ser det innenfor grønn skipsfart, hvor raskt det nå går, og hvor staten også bruker sin innkjøpsmakt. Det er mange virkemidler å spille på.

Norge er heldig stilt som har store naturressurser å høste av. Vindkraft har vært en stor debatt det siste året. Jeg er glad for at vi har landet et nytt regime på det. Men også innenfor natur har vi store utfordringer. Vi har levert mye gjennom de siste åtte årene også på natur. Det er nok å nevne jordvern og skogvern, hvor det er blitt mange flere utvalgte kulturlandskap, og økologisk grunnkart, som ble lansert i forrige uke. Det leveres altså både klima- og naturresultater innenfor en stor bredde, noe som tar Norge videre oppover på de internasjonale rankingene.

Espen Barth Eide (A) [10:16:32]: Vi er inne i et tiår, 2020-årene, som kommer til å bli helt avgjørende for både Norge og verden for øvrig. Jeg vil derfor begynne med verden der ute og hva det som skjer der, betyr for oss.

I helgen var Parisavtalen fem år. Et eget toppmøte på web understreket grunnleggende sett to ting, for det første at vi ikke er i rute med de målene vi satte oss, noen av oss, for det andre at alvoret har gått opp for stadig flere, og at tiltakene nå for alvor begynner å komme.

Det skjer en rekke ting i disse dager. EU kom rett før helgen i mål med sine gjenoppbyggingsplaner, som gjør at EUs grønne giv nå kommer til å rulles ut for fullt, med stor kraft. Det er en målrettet strategi, ikke bare for hva man skal slutte med, men kanskje aller mest for hva man skal begynne med, nemlig å skape en fornybar, sirkulær og bærekraftig økonomisk framtid.

I dag utpekes formelt USAs nye president i valgmannskollegiet der – Joe Biden. Da går vi fra en klimafornekter til en klimaaktivist og en amerikansk ledelse som kommer til å sette klimapolitikk helt i sentrum for det de skal drive med, og hvis første embetshandling skal være å melde USA inn igjen i Parisavtalen. I begge tilfeller er man opptatt av at man skal gjøre det som på fint utenlandsk kalles «Build Back Better» – bygg tilbake bedre – altså sørge for at de økonomiske tiltakene som må til for å komme ut av koronakrisen, også setter kursen mot en bærekraftig framtid.

I Asia ser vi at også der har de ledende industrinasjonene satt seg tilsvarende ambisiøse mål, netto null karbonnøytralitet innen 2050 – altså ikke flere utslipp enn det man selv kan fange opp, har allerede Sør-Korea, Japan og flere andre sagt. Kina sier det samme, riktignok innen 2060. Nå er det altså slik at et stort flertall av verdens store økonomier allerede har lagt seg på et svært ambisiøst mål.

Norge bør nå selv bli tydelig på 55 pst. Vi sier 50 til 55 pst. Det er ingen himmelstormende forskjell, men jeg tror det er naturlig at vi raskest mulig sier at også vi strever mot det samme målet som nå er i ferd med å bli den nye normalen for land som oss. Det er ikke lenger et spørsmål om at Norge må gå foran. Hvem har vel ikke hørt argumentet: Hva kan lille Norge med sin lille økonomi gjøre, når ingen andre gjør noe? Det problemet er løst, de andre gjør noe – mange av dem gjør faktisk akkurat nå mer enn oss. Vi må være med og henge med på ferden, og det målet fra norsk side må være et mål for hele økonomien, alle klimagasser, alle sektorer, altså for summen av det vi driver med i Norge – 55 pst. kutt, et nasjonalt mål som Arbeiderpartiet går inn for.

Men denne endringen i verden, som er gledelig for klimaet, bærer også noen viktige budskap til Norge. Det blir stadig tydeligere at det vi har levd godt på fram til nå, kommer det til å bli mindre av. Verden skal bort fra en karbondrevet økonomi, men samtidig kommer mye av det vi kan drive mer med, til å vokse mye raskere enn vi kanskje trodde. Den omstillingen vi alle har visst om lenge, skjer nå betydelig fortere og krever mye tydeligere og mer radikale grep for at vi skal kunne henge med i svingene. Vi må rett og slett, som alle andre sammenlignbare land, sette oss noen overordnede mål som henger sammen, for næringspolitikken, industripolitikken og klimapolitikken, og som sørger for at vi løfter hele nye verdikjeder, karbonfangst og -lagring, som både kan skape arbeidsplasser og kutte utslipp og bevare mange av de jobbene vi har i dag, kanskje også forlenge gassalderen, en gassalder som ellers vil være truet av at EU vil bort fra karbonutslipp.

Det betyr at vi må ta tydelige og sterke grep på sirkulærøkonomi, og vi har foreslått i vårt alternative budsjett en såkalt Pilot-S for et kraftig sirkulærøkonomisk løft. Vi mener at Enova også må kunne støtte tiltak i kvotepliktig sektor, siden dette gamle skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor i stadig mindre grad er relevant i andre land enn Norge – det er på en måte særlig vi som dyrker det. Vi mener at vi må gripe de mulighetene som ligger i å omstille seg tidlig, til det vi uansett må gjøre sent.

Men det aller viktigste er at vi lykkes med å gjøre dette på en måte som er rettferdig, som sørger for at vi tar hele landet i bruk, som motvirker de sosiale ulikhetene som ellers ville kunne oppstå. Derfor trenger vi en politikk for å kutte utslipp, skape jobber og for å sørge for at folk er med, og at alle som kan bidra, får lov til å være involvert i prosessen. Vi kommer tilbake i løpet av debatten med våre konkrete forslag i så måte.

Jeg vil gjerne ta opp de forslagene som vi har lagt fram, og som vi er en del av.

Stefan Heggelund (H) [10:30:10]: For tre år siden behandlet vi denne stortingsperiodens første statsbudsjett i energi- og miljøkomiteen. Da kunne vi se at det borgerlige flertallet i den foregående perioden førte en klimapolitikk som virket. Utslippene var på vei ned, og regjeringen kunne vise til klimatiltak på klimatiltak på klimatiltak som fungerte. Så er jeg så glad for at vi fortsatt kan si det samme i det siste budsjettet som behandles i denne perioden. Utslippene går ned og er nå på det laveste nivå siden 1993.

Igjen har de fire flertallspartiene vist at det er de som er best egnet til å finne balansepunktet i klimapolitikken. Ja, jeg er så lite diskret på denne flotte desemberdagen. På den ene siden gjør vi det dyrere og mindre attraktivt å forurense. På den andre siden gjør vi det lønnsommere og enklere å velge grønt. I løpet av de siste syv årene har denne regjeringen lagt til rette for en elbilrevolusjon, lansert grønn skipsfart-program, satset betydelig på kollektivtransport og jernbane, fått til en klimaavtale med jordbruket, sagt ja til verdens mest miljøvennlige og energieffektive aluminiumsproduksjon på Hydro Karmøy, endret regelverket slik at offentlige anskaffelser må vekte miljø og klima i anbud mer, lansert nullutslippsfondet for næringstransporten, innført klimasatsordningen, opprettet Nysnø Klimainvesteringer som bidrar til å redusere klimagassutslippene gjennom lønnsomme investeringer. Vi har doblet støtten til Enova som har ført til satsing på alt fra elektriske bybusser til verdens største flytende havvindpark, etc., etc., etc. – Jeg kunne stått her i flere timer. Dessverre har jeg bare 3 minutter igjen.

Så jeg må stoppe oppsummeringen der. Poenget er veldig enkelt. I motsetning til venstresidens alternative budsjetter som alltid er fylt med symbolpolitikk og løftebrudd, har regjeringen gjennomført tiltak som fører til reelle utslippskutt, som fører til reell grønn innovasjon, samtidig som vi legger til rette for verdiskaping. Det blir nemlig ikke et grønt skifte med røde tall.

Med dette budsjettet viser vi at vi fortsetter satsingen på klimapolitikk også framover. Vi sjøsetter Langskip, det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, et prosjekt hvor myndigheter og industri samarbeider for å kutte utslipp og sikre og skape viktige industriarbeidsplasser. Vi bevilger penger til å følge opp hydrogenstrategien med et veikart for hydrogen hvor man skal se på hvordan vi kan løfte norske hydrogenprosjekter og få en større satsing på dette. Vi legger til rette for lønnsomme investeringer og opprustning av vannkraftverk med kontantstrømskatten. Vi bevilger ytterligere 5 mill. kr fra det regjeringen først foreslo tidligere i høst, til å gjennomføre effektiv og målrettet skogpolitikk for å øke karbonbindingen i Norge. Og så 1 mill. kr ekstra til arbeidet med rydding av marin forsøpling, med å bevilge 1 mill. kr til Oslofjordens Friluftsråd – en liten hilsen hjem fra meg der!

Nei, det er ikke sant, slik venstresiden prøver å framstille det, at framskrivingene av klimagassutslipp er bekmørke, men takket være den borgerlige regjeringen har vi fått informasjonen om hvor mye mer vi må gjøre for at vi skal klare å nå 2030-målet i statsbudsjettet. Det som står i budsjettet, er basert på allerede vedtatt politikk, men så skal vi forsterke klimapolitikken hvert eneste år. Takket være våre to flotte statsråder bl.a., Tina Bru og Sveinung Rotevatn, har vi denne informasjonen i budsjettet. Til det sier vi til Lars Haltbrekken: Vær så god.

Etter den julen som kommer nå, skal vi behandle Klimakur. Klimameldingen basert på kunnskapsgrunnlaget Klimakur, som denne regjeringen bestilte, er det verktøyet vi da får, som sørger for at vi når 2030-målene, som sørger for at vi får en klimapolitikk for alle sektorer i Norge. Det er noe nytt i norsk klimapolitikk, og det var jammen meg bra det var vi som gjorde det, for ellers hadde det bare vært reguleringer og moralisme, og man hadde glemt verdiskapingen. Korona har vist oss at stenger man samfunnet ned, kan en kutte utslippene, men den grønne omstillingen havarerer fullstendig. Det er det som faktisk er hovedforskjellen på den borgerlige sidens klimapolitikk og venstresidens klimapolitikk. La oss for all del håpe at det etter valget er vi som fortsetter å styre klimapolitikken.

Jon Georg Dale (FrP) [10:44:28]: Inspirert av bukselommevitsane til Stefan Heggelund kunne det ha vore naturleg å starte med å seie at er det éin ting dei siste sju og eit halvt åra har lært oss, er det at det vert iallfall ikkje gjort mykje av å stå med hendene i lomma og forsøkje å finne feil med den politikken som har vore ført.

Når vi ser på dei alternative budsjetta som er til behandling i dag, ser vi kva som skal til for å fortsetje å byggje landet. I Framstegspartiets alternative budsjett er det ein tydeleg profil for ein oljepolitikk for auka produksjon i Noreg. Så lenge det er etterspurnad etter fossil energi, bør Noreg vere ein naturleg produsent. Det betyr at vi må leite meir, kartleggje område, opne nye område, setje i gang ny produksjon. Difor er eg glad for at som ein direkte konsekvens av den avtalen som vi fekk mellom Framstegspartiet og regjeringspartia knytt til iskanten, er f.eks. 25. konsesjonsrunde no ute. Det er eit tydeleg eksempel på at det framleis nyttar å flytte oljepolitikken framover, i aktiv retning.

Vi må leite meir, f.eks. i Barentshavet nord – ikkje fordi det er kommersielt drivverdig i dag, det veit vi alle at det ikkje er, men fordi det kan liggje nye felt der som vert lønsame for norsk næringsliv framover. Og er det éin ting vi har sett i den situasjonen som landet har vore i det siste året, med koronaen, er det at olje- og gassaktiviteten ikkje berre handlar om arbeidsplassane på plattformene i Nordsjøen. Det er store, lange verdikjeder i leverandørindustrien, i maritim sektor og andre stader som vaklar viss oljepolitikken vert for defensiv. Difor gjer vi eit taktskifte, også i budsjettforslaget vårt for 2021.

Men vi må også ha ein klimapolitikk for arbeidsplassar i Noreg, ikkje for utflagging av arbeidsplassar og auka globale utslepp. Det var nesten fascinerande å høyre representanten Espen Barth Eide på talarstolen i dag, der han hylla EU som eit skuleeksempel fordi dei vil gjere det som Noreg har drive med i 50 år, nemleg å produsere fornybar energi og forsyne marknadene sine med det. Vi har eit heilt anna utgangspunkt i Noreg, noko som også gjer at vi må ha ein heilt annan måte å føre politikk på, og ikkje sjå oss blind på talrekning på 50, 55 eller 60 – no går det nok ikkje lenge før Miljøpartiet Dei Grøne er oppe i 65, og då må SV opp igjen i 70. Sånn held dei på i staden for å sjå på kva det er som reelt bidreg til å kutte i globale utslepp, og kva det er som reelt bidreg til å skaffe nye arbeidsplassar i Noreg.

Budsjettforslaget til Framstegspartiet er fullt av det: tiltak som reelt verkar. Påskoging er det beste eksemplet, karbonbinding i jord eit anna. Det er konkrete tiltak som Noreg ikkje nødvendigvis eingong får bokført heile verdien av, viss vi påskogar i tråd med det Framstegspartiet føreslår i sitt alternative budsjett, fordi rekneøvingane set tak på det. Men det bind jo karbon på ein måte som gjer at dei globale utsleppa og bindinga reelt sett vert langt betre enn om ein strør rundt seg med politiske symbol. Men då stoppar politikken opp i Noreg, fordi Arbeidarpartiet, SV og andre er meir opptekne av teoretiske skrivebordsberekningar.

Det er det vi må bruke 2021 til å kome oss vekk frå, når den nye klimameldinga kjem frå regjeringa. Vi må få ein klimapolitikk som kuttar utslepp, i Noreg og globalt, til mest mogleg kutt for kvar investerte krone: ein effektiv klimapolitikk, ein klimapolitikk som tryggjar jobbar og skapar nye, ikkje flyttar dei ut.

Det er verdt å minne oss sjølve om det i ei tid då altfor mykje av denne debatten handlar om politiske symbol. Difor er eg også glad for at mykje av dette er teke med i det budsjettforliket som vi til slutt har inngått med regjeringspartia. Det vitnar om at vi kan klare å ta viktige, nye steg også neste år.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:56:22]: Pandemien har bidratt til noe godt: Den har gitt oss et dytt i mer klimavennlig retning. Den har gitt oss et lite pusterom. Klimautslippene har gått kraftig ned som følge av mindre aktivitet, særlig knyttet til utslipp fra transportsektoren. Det betyr at vi kanskje har en unik mulighet til omstilling når vi nå forhåpentligvis ser enden på covid-19-pandemien.

Senterpartiet stiller seg klart bak Parisavtalens mål. Det er det sentrale verktøyet for klimaomstilling, både internasjonalt og her hjemme. Vi mener at Norge må følge opp sine forpliktelser i avtalen, øke våre egne klimaambisjoner og arbeide for å få andre land til å gjøre det samme. Alle sektorer i samfunnet må bidra og sørge for effektive klimakutt og -tiltak. Samtidig er det vesentlig for Senterpartiet at vi ikke skal innføre tiltak som kun flytter utslipp til andre land, eller som fører til større utslipp i sum.

Senterpartiet mener at det er et grunnleggende prinsipp at vi sikrer klimapolitikken bred oppslutning. Da må vi sørge for at hele befolkningen får ta del i omstillingen, og at vi gir en trygghet for at det går riktig vei. Vi må forene klimatiltak, verdiskaping og rettferdighet. Klimapolitikken må utformes sånn at den også ivaretar andre viktige samfunnshensyn, som industriell utvikling, matproduksjon, sosial utjamning og bosetting i hele landet.

Senterpartiet mener det er en nasjonal oppgave å bidra til å skape flere lønnsomme grønne arbeidsplasser i årene som kommer. Det må arbeides strategisk med hvordan skjerpede miljøkrav kan bidra til utvikling av ny kompetanse, teknologi, industri og arbeidsplasser.

Med det utgangspunktet ønsker Senterpartiet en klimapolitikk som stimulerer ny teknologi og ny industri. Norge må bruke sin kompetanse og sin kapital til å kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser. Satsing på fangst og lagring av CO₂ er et godt eksempel på det, som vil bidra til å skape nye eksportmuligheter, sikre viktige kompetansemiljøer og bygge ny industri. Havvind er et annet eksempel der vi står helt i startgropa. Og alt dette er basert på den kompetansen og de verdier som olje- og gassnæringen har gitt oss, og fortsatt gir oss. I så måte er det brobygging fra olje og gass til fornybarindustrien. Det handler altså om at vi må tenke to tanker på en gang. Vi må videreforedle den industrien vi har, og bidra til at den sørger for omstillingen og broen over til den andre, grønne siden.

I tillegg er Senterpartiet opptatt av at vi i mye større grad må ta naturen i bruk for å nå klimamålene. Ikke bare er naturen sitt eget karbonfangst- og lagringsverktøy, satsing på bionæringer gir også mulighet til klimaomstilling og skaper nye arbeidsplasser, nye produkter og gir ny verdiskaping. Her har ikke Norge kommet langt nok. Vi trenger nye kraftfulle verktøy og klare strategier.

Både bioøkonomiordningen, Enova og Nysnø er slike verktøy, men det er klart at vi trenger kraftigere verktøy og mer langsiktig redskap, både for å etablere ny og for å omstille den eksisterende industrien som baserer seg på biologiske ressurser. Den norske skogen er f.eks. et enestående verktøy for både å nå klimamålene og å gi økt verdiskaping. Dessverre er vi i ferd med å kvitte oss med den kompetansen vi har, og gjøre oss selv til en råvareeksporterende nasjon i takt med at den tradisjonelle papir- og treindustrien sakte forvitrer. Vi må heller sette disse fabrikkene og denne industrien i stand til å produsere nye varer basert på skogen, sånn at tømmertogene til Sverige ikke blir lengre, men kortere, og sånn at antall sysselsatte basert på skog- og treressurser blir større, ikke mindre. Senterpartiet har derfor foreslått et grønt investeringsfond på 10 mrd. kr som skal bidra med langsiktig finansiering, omstilling og nyetableringer basert på det grønne karbonet.

For å realisere dette potensialet trenger vi også en plan for kraftig økning av det langsiktige opptaket av karbon i norske skoger. Planen må etter Senterpartiets syn vurdere skogplanting på nye arealer og ikke minst utrede hvilke verdiskapingstiltak og konkrete klimatiltak som fører til at skogen kan være det effektive og gode klimatiltaket den har potensial til å være.

Inntil vi når målene i Parisavtalen, vil været og klimaet i Norge fortsette å forandre seg. Vi må derfor ruste landet vårt for et våtere, varmere og villere klima. Dessverre har vi så langt ikke sett nok vilje til det hos regjeringen. Både KS, NVE og andre fagetater har over flere år påpekt behovet for økte bevilgninger for både å forebygge og reparere skader etter flom, ras og andre ødeleggelser. Senterpartiet har over flere år foreslått å styrke denne bevilgningen og gjør det også i år.

Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag og de forslagene vi er en del av.

Lars Haltbrekken (SV) [11:10:00]: I helgen kunne vi feire femårsdagen for Parisavtalen. Jeg husker godt gleden i Paris den lørdagen for fem år siden: Endelig skulle det lykkes for verdenssamfunnet å få på plass en avtale om store utslippskutt, utslippskutt som skulle holde verden godt under en 2-graders oppvarming, ja helst under 1,5 grader.

Til VG den gangen sa Venstres Ola Elvestuen, den 12. desember 2015, at Parisavtalen betyr at det ikke blir ny norsk oljeproduksjon i nordområdene:

«Når 195 land samler seg om å sette så ambisiøse mål for hvordan vi skal få ned klimagassutslippene, kan ikke Norge snu ryggen til og fortsette som før. Hvis vi skal nå målet om at temperaturen skal godt under to grader og mot 1,5 grader i fremtiden, vil det få store konsekvenser for norsk olje- og gassvirksomhet.»

Det var godt sagt. Men det er nettopp det motsatte som har skjedd: Norge har snudd ryggen til verden og fortsatt som før. Etter seiersfesten i Paris gikk regjeringen tilbake til sitt gamle spor. Siden Parisavtalen ble vedtatt i desember 2015, har dagens regjering gitt oljeselskapene over 300 nye blokker hvor de kan lete etter fossil energi.

Verdens land planlegger en produksjon av fossil energi som er over dobbelt så stor i 2030 som det vi kan hente opp dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet. Dette viser FN-rapporten «The Production Gap», som kom i høst. En annen rapport, «Oil, Gas and The Climate», som kom i fjor, viser at Norge har verdens femte mest aggressive planer for oljeboring de neste årene.

Ikke lenge etter at Parisavtalen ble sagt å sette en stopper for ny norsk oljeproduksjon i nordområdene, var bl.a. Venstre med på å tillate masse ny oljevirksomhet i nordområdene, stikk i strid med absolutt all miljøfaglig ekspertise, nå før sommeren. Senest i høst ble det lyst ut rekordmange oljefelt gjennom den 25. konsesjonsrunden. For å bruke tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuens ord: Regjeringen snur ryggen til Parisavtalen og resten av verden.

Det som trengs, er en kraftfull innsats for å kutte utslipp, skape arbeidsplasser og fordele byrder og goder på en rettferdig måte. Vi trenger en grønn ny deal, en satsing på miljøløsningene, på den industrien som gir oss teknologien, utslippskuttene, arbeidsplassene og den framtidige velferden. Her satser SV i sitt alternative budsjett på oppbygging av denne typen industri gjennom en grønn ny deal. Vi trenger bl.a. satsing på karbonfangst og -lagring – ikke bare ett prosjekt, som regjeringen vil forplikte seg til, men minst to – og vi må sette i gang karbonfangst på mange andre anlegg rundt omkring i Norge også, som avfallsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Fredrikstad. Da kan Norge bli en ledende stormakt i det som må være en viktig del av klimaløsningen for framtiden.

Vi kan alle ha godt av å lese teksten i Parisavtalen om igjen. Vi kan alle ha godt av å tenke over hva det faktisk betyr å holde temperaturøkningen på under 1,5 grader. Da holder det ikke, som regjeringen planlegger i statsbudsjettet, å nå klimamålene for 2030 først 20 år senere, i 2050.

SV har lagt fram et klimabudsjett som viser hvordan Norge kan kutte utslippene med litt over 60 pst. fram mot 2030 sammenlignet med 1990. Det er å ta ansvar, det er å lytte til de klimastreikende elevenes krav, det er å høre klimabrølet som var foran Stortinget i fjor.

Med dette tar jeg opp forslagene fra SV og forslagene fra Miljøpartiet de Grønne og SV.

Tore Storehaug (KrF) [11:24:15]: Det er ein lystig tone når energi- og miljøkomiteen har sine debattar om statsbudsjettet for 2020, men bakteppet her er jo ganske alvorleg. Vi har eit bakteppe der landet har vore igjennom ei stor krise og ein stor pandemi, og vi har eit bakteppe som er at temperaturen globalt har gått oppover, og at vi har ein periode bak oss der det internasjonale leiarskapet på klima ikkje har levert dei resultata som vi treng i dei internasjonale samarbeidsforuma, fordi stormaktene ikkje har følgt opp.

Det gode i det mørke bakteppet er at Noreg har vist veg, at Noreg som fyrste land heva ambisjonane sine i Parisavtalen, at vi har klart å handtere virusutbrotet, og at vi har klart å gjere det på ein måte der vi fortset den grøne omstillinga som fleirtalet som no har laga budsjettet, har stått på. Det betyr òg at etter at vi fekk eit nytt fleirtal på Stortinget i 2013, så har klimagassutsleppa stabilisert seg, dei har begynt å gå nedover, og for inneverande år ser det ut til at dei kan gå mykje nedover. Det følgjer av at ein har fått til ein politikk som fungerer, der ein har makta å prioritere, og der ein har sett berekraft og grøn omstilling som den viktige retninga som Noreg skal ta.

Når vi no skal vedta statsbudsjettet før Stortinget tek ferie og feirar jul, kjem vi òg på plass med ei løyving og ein oppstart av karbonfangst og -lagring og Langskip. Det kjem til å sørgje for berekraft – dette er ein potensielt stor teknologi som kan skape masse arbeidsplassar i Noreg, og det er ikkje minst ei teknologiutvikling som igjen viser veg for resten av verda. Noreg tek på seg leiartrøya, og vi går føre. Det er bra.

Før meg i debatten i dag er det fleire som har ramsa opp mange av dei gode tiltaka. Det som er viktig med den lista, er at det òg er mange punkt som høyrer heime i debattane i andre fagkomitear. Altså: Vi har plussa på og auka løyvingane til Nysnø. Det betyr at det er meir midlar til å investere i ein del av dei gode klimatiltaka. Løyvingane til togsatsinga har ikkje vore større før. Noko av det viktigaste når vi skal lage ei grøn framtid der vi ikkje lenger er avhengige av dei fossile energikjeldene, er den grøne omstillinga som skjer langs kysten vår. Og i motsetnad til elbilfordelane er det norske verft, norske arbeidarar og norske ingeniørar som leverer løysingane når vi får til grøn omstilling, og ferjene våre går på nullutsleppsløysingar.

I det budsjettet som vi skal vedta no, får vi òg til forbetringar i kraftskatten, slik at vi får ei kontantstraumskattlegging av vasskrafta. Det kjem til å gje fleire investeringar, det kjem til å gje meir grøn fornybar kraft, som kjem norsk næringsliv og norske forbrukarar til gode. Og ikkje berre det: Når vi gjer det, gjer vi det òg med å få på plass igjen ei løyving som tek vekk nokre av kutta, litt på dei høgaste nettleigene til 37 000 kundar. Denne regjeringa – og dette fleirtalet – fortset eit grønt skatteskifte, og vi gjer det på ein måte som sørgjer for at det er aktivitet i heile landet, at det er eit reelt skifte, og at vi gjer det på ein måte som sørgjer for sosial inkludering.

Så eg er heilt sikker på at Stortinget skal få mange gode debattar over nyttår. Då kjem klimameldinga. Klimakur har hatt ei grundig høyring, og ein skal òg vise veg for at Noreg skal oppfylle dei måla vi har sett oss, og dei klimaambisjonane vi må nå, med dei tiltaka vi skal setje i verk. Då ser eg fram til eit godt samarbeid, og eg håpar den muntre tonen i komiteen òg kan vinne fram då.

Det eg håpar ikkje vinn fram då, er det spriket som ein ser i nokre av dei aller viktigaste bjelkane som eg har gått igjennom no, når ein ser på kva opposisjonen føreslår i sine alternative budsjett, og kva politikk dei har stått for dei siste åra. Der dette fleirtalet har levert ein klimaavtale med EU, som kanskje er den viktigaste berebjelken for at vi skal nå klimamåla våre – og som byggjer på eit godt prinsipp som Ivar Aasen fann då han gjekk igjennom gamle ordtak, at ein skal gjere sjølv det ein kan gjere sjølv, det skal ein ikkje be andre om – så sprikjer opposisjonen i denne saka. Når dette fleirtalet har klart å finne verkemiddel som gjer at vi ikkje lenger brukar regnskogøydeleggjande biodrivstoff på norske tankar, ja, så ser ein i Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett at dei er imot dei tiltaka – utan å fremje nokon nye. Når vi ser at dette fleirtalet legg opp til nye investeringar som kan sørgje for meir kraftutbygging på norske vasskraftressursar, til gode for norske forbrukarar og norsk industri, ja, så protesterer jo SV på innretninga – og kjem ikkje med gode forslag som svarar på kva ein skal gjere.

Det fleirtalet vi har no, har vist ei god retning, og eg håpar den retninga får lov til å halde fram.

Une Bastholm (MDG) [11:36:21]: Klima- og naturkrisen er den største urettferdigheten i vår tid. Når vi ødelegger for miljøet, ødelegger vi for oss selv. Det har veldig mange forstått. Til tross for at Norge nå står midt i en pandemi, er det flere undersøkelser i år som har vist at nordmenn mener at klimaet er den politisk sett viktigste saken i vår tid. Folk er faktisk enda mer bekymret for klimaendringer i år enn i fjor, da året startet, på våren, med at 40 000 ungdommer skolestreiket rundt omkring i Norge for en annen og bedre klimapolitikk.

Vi er nå mange som ønsker endring, som savner at det blir lettere å velge miljøvennlig. Men det regjeringen gjør, er det motsatte. I neste års statsbudsjett sørger de og Fremskrittspartiet for å fryse prisene på utslippsbiler, mens de øker den årlige avgiften på elbiler med 2 000 kr. Det betyr at det blir dyrere å ha elbil og ikke én krone dyrere med bensin- og dieselbil. Det er fire år før vi skal ha sluttet å selge nye fossilbaserte biler i Norge, og ni år før vi minst skal ha halvert utslippene i Norge.

Det er slike uforståelige, klimafiendtlige grep som gjør at regjeringens vedtatte politikk bare tar oss til i overkant av 20 pst. kutt innen 2030, mens målet altså er å halvere utslippene. Klimameldingen, som var lovet i år, er utsatt til 2021, helt i siste liten før regjeringen er på valg igjen. Hvis det blir et regjeringsskifte, som vi håper å bidra til med tøffe krav om klima og natur, vil befolkningen likevel aldri få vite hva Solberg-regjeringen faktisk ville ha gjennomført i forbindelse med sin egen klimamelding. Det er ganske smart hvis man helst ønsker å snakke om hva man kan gjøre, i stedet for hva man faktisk gjør.

I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett viser vi hvordan vi kan ta vare på klima og natur samtidig som vi gjør samfunnet mer rettferdig og trygt å vokse opp i. Vi gjør det lett å velge rett, vi gjør det billigere å reise og spise miljøvennlig, vi kutter prisen på reparasjoner og gjenbruk og finansierer kjøp av elsykkel, ladestasjoner i borettslag og energisparing hjemme, samtidig som vi gjør det dyrere å forurense. Og vi kutter nok utslipp: Vi viser hvordan utslippene i Norge kan reduseres med 60 pst. – faktisk mer enn det – i løpet av de neste ni årene ved å fase ut utslipp fra olje, industri og transport.

Vi sørger også for grønne jobber til alle. Vi legger en plan for et Norge etter oljen, å skape grønne jobber i alle sektorer. Vi satser særlig på maritim sektor. Vi setter av bl.a. 1 mrd. kr til en storstilt havvindsatsing, 500 mill. kr til utslippsfrie hurtigbåter, og vi setter av nok penger til å realisere karbonfangstanlegget ved avfallsforbrenningen på Klemetsrud. I tillegg styrker vi både sirkulærøkonomien og den nye bioøkonomien.

Vi setter i gang et taktskifte for naturpolitikken. Vi bruker 3,5 mrd. kr mer på naturtiltak enn regjeringen i vårt alternative statsbudsjett. Vi styrker miljøkartleggingen og miljøovervåkingen. Vi finansierer miljørådgivere i alle norske kommuner, og vi oppretter et eget program for naturrestaurering og styrker skogvernet kraftig.

Blant mange andre forslag vi er med på fremme i dag, har jeg lyst å trekke fram fem:

• Vi foreslår et forbud mot salg av nye fossilbiler fra 2025 hvis målet ikke nås uten et slikt virkemiddel.

• Vi ber regjeringen sikre at skip i havner må være utslippsfrie eller koblet til landstrøm.

• Vi ber regjeringen doble Enovas støtte til energitiltak i husholdningene, inkludert solenergi.

• Vi ber regjeringen sikre at borettslag og sameier blir en egen målgruppe i Enovas program.

• Vi ønsker å avvikle leterefusjonsordningen. Her er ordlyden i forslaget, forslag nr. 29, fra SV og Miljøpartiet De Grønne, noe endret, slik at det nå lyder: Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag om avvikle leterefusjonsordningen senest innen 1. mars 2021.

Miljøpartiet De Grønne vil bygge et Norge med jobber som er trygge også i framtiden, der luften vi puster i, er ren og havet vi lever av, er fritt for plast, der vi reiser både effektivt, behagelig og utslippsfritt, et Norge der vi bruker vår fremste kunnskap til å redde og restaurere tilbake naturen vi har ødelagt – naturen som vi er så glad i og så sårbart avhengige av.

God miljøpolitikk gjør samfunnet bedre å bo i, gate for gate, nabolag for nabolag. Det fordrer at vi tør å omprioritere penger fra olje til fornybart, fra nye motorveier til kollektivtransport og rassikring, og fra billig bensin til ladestasjoner for elbil. Ja, det er mulig, og det er smart, for både mennesker og miljø, men det krever en ny tenkning.

Statsråd Tina Bru [11:50:21]: Vi er i ferd med å legge bak oss et år ulikt noe annet i manns minne. Vi har måttet løse oppgaver og har møtt problemstillinger jeg tror de færreste hadde sett for seg. Verden har vært usikker, og den er det fortsatt.

Vi har tatt vanskelige beslutninger i løpet av disse månedene. De vanskeligste har dreid seg om liv og helse, og det mener jeg at regjeringen har gjort på en god måte. Men heller ikke vår norske energibransje har vært upåvirket. Pandemien førte til fallende etterspørsel og stor uro i de globale energimarkedene.

Usikkerheten spredte seg også langt inn i den norske olje- og gassnæringen. Som olje- og energiminister besluttet jeg derfor å kutte i produksjonen på norsk sokkel. Regjeringen la også frem en omfattende pakke med midlertidige skatteendringer for å holde aktiviteten oppe i leverandørindustrien. Jeg er veldig glad for at et bredt flertall i Stortinget stilte seg bak skattepakken med noen endringer. Kraftproduksjon og -forsyning er en samfunnskritisk funksjon og har vist seg å være robust i møtet med pandemien.

Det er mot dette bakteppet at regjeringen la frem statsbudsjettet for 2021. Budsjettarbeidet var nesten ferdig da pandemien traff, og det ble nødvendig med omfattende justeringer. Gjennom krisepakkene har vi bidratt til å skape aktivitet og opprettholde tempoet i det grønne skiftet.

Langskip er et av de tydeligste eksemplene på vår vilje til å gjennomføre vår politikk. Langskip er det største klimateknologiprosjektet i norsk industri noensinne. Det er en satsing som bygger ny industri på den gamle, som sikrer industriarbeidsplasser i dag og legger grunnlaget for nye i fremtiden. Ikke minst er det en storstilt satsing på en teknologi som kan kutte utslipp der det ikke finnes alternativer, og som kan få betydning langt utover Norges grenser.

Nettopp det å trygge jobber og skape nye for fremtiden gjennomsyrer krisepakkene vi har lagt frem, og dette budsjettet. Vi ser allerede positive effekter av skattepakken for olje- og gassnæringen. Ett konkret eksempel er Hod-utbyggingen, som regjeringen godkjente utbyggingsplanen for i forrige uke. Det er særdeles viktig for å opprettholde aktivitet og sørge for at vi ikke mister kompetanse vi trenger for å fortsette omstillingen av norsk økonomi.

Vi gjør også flere andre grep. Budsjettet inneholder større og mindre satsinger på hydrogen, havvind og viktige endringer i rammevilkårene for vannkraften vår. Hydrogen vil bidra til å redusere utslipp både lokalt, nasjonalt og globalt og til å skape verdier for norsk næringsliv. Bevilgningene i år på 120 mill. kr til innovasjonsprosjekter samt 2 mrd. kr til Enova som en del av en grønn omstillingspakke, har vært viktig.

For første gang har vi også prioritert en ny post på statsbudsjettet på 100 mill. kr for neste år som skal brukes på helhetlige verdikjeder og hydrogrenknutepunkt. Vi vil også legge frem et nytt veikart for hydrogen som vil bidra til å systematisere satsingen videre som en del av den varslede meldingen til Stortinget om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.

2020 har ikke bare vært preget av pandemien, men også av folkelig motstand mot utbygging av vindkraft på land. Jeg og regjeringen har tatt dette på alvor, og vi fremmer derfor en rekke forlag til endringer og innstramminger i måten vi tildeler konsesjoner på.

Selv om vindkraft etter hvert er en viktig del av norsk kraftproduksjon, er vannkraften ryggraden i det norske energisystemet. Vannkraften sørger for konkurransedyktige vilkår for norsk industri. Slik skal det fortsette å være. Derfor fremmer også regjeringen forslag om å gjøre endringer i måten staten beskatter investeringer i vannkraft. Endringene er blitt godt mottatt av både bransjen og andre.

Det har vært et utfordrende år å være olje- og energiminister, men også svært givende. I slike krevende tider er samarbeid svært viktig, og jeg er derfor glad for at det gode samarbeidet om dette budsjettet med vår tidligere regjeringspartner Fremskrittspartiet, men også for den brede enigheten vi ofte klarer å samle oss om i viktige saker i Stortinget.

Statsråd Sveinung Rotevatn [12:09:33]: Dei norske klimagassutsleppa går nedover. I februar forsterka Noreg sitt klimamål under Parisavtalen som det tredje landet i verda og det første vestlege. På fredag gjorde EU det same.

Sjølv om pandemien pregar både budsjett, mediebildet og den politiske debatten, fortset kampen mot klimaendringane og kampen for å stoppe den langsiktige krisa vi alle står i.

Statsbudsjettet som Stortinget skal vedta, tek oss endå eit steg i riktig retning, med reduserte utslepp og auka verdiskaping. Den største klimasatsinga i budsjettet for 2021 er Langskip. Med denne satsinga på karbonfangst og -lagring går vi i front i verda på ein teknologi som vil vere heilt nødvendig for å nå klimamåla, ikkje minst for at vi globalt skal klare målet om å jobbe for å avgrense temperaturauken til 1,5 grad.

Stortinget gjev også no tilslutning til investeringar i jernbane og kollektiv, som er rekordhøge, meir pengar til store kollektivprosjekt, meir pengar til byvekstavtalar, ein auke på 4,1 mrd. kr til jernbaneinvesteringar. Sånn er klimapolitikken. Det er det veldig store – det er det kostbare prosjektet på ein sementfabrikk som kan kutte 400 000 tonn CO₂. Men det er også det små i kvardagen som i sum er kjempeviktig – det at ein person i Bergen vel å ta Bybanen i staden for å køyre bil. Summen av det store og det små er det som gjer at vi skal klare å nå klimamåla våre.

Gjennom Enova kuttar vi utslepp i smått og stort. Vi fortset å styrkje Enova – løyver 3,3 mrd. kr i budsjettet for neste år. Det er ein auke på 1,6 mrd. kr frå 2013.

Enova er også ein viktig del av den grøne omstillinga vi skal gjennom på vegen ut av koronakrisa. I fase 3-pakka, som Stortinget behandla tidlegare i år, løyver vi 2 mrd. kr ekstra til dei, målretta for prosjekt og teknologiinvesteringar særleg i industrien. Resultatet av den satsinga som Stortinget slutta opp om, er at det no er over hundre industriprosjekt over heile landet som sidan i sommar har fått tildelt midlar gjennom Enova sine støttetiltak.

Neste år går vi inn i ein ny avtaleperiode med dei. Regjeringa vil spisse Enova som klimaverkemiddel, slik at vi utviklar og fasar ein nullutsleppsteknologi i alle sektorar. Det betyr eit stort fokus på ikkje-kvotepliktige utslepp, ikkje minst i transportsektoren, i tillegg til å bidra til nødvendige teknologiutviklingar i alle sektorar fram mot 2030.

Vi styrkjer arbeidet med grøn skipsfart. Maritim sektor er eit godt eksempel på det vi treng meir av: klimapolitikk som kuttar utslepp og skaper jobbar. Ambisjonen er klar: Vi skal halvere utsleppa frå innanriks sjøfart og fiske innan 2030. Vi skal stimulere til låg- og nullutsleppløysingar i alle fartøyskategoriar. Derfor foreslår regjeringa å vidareføre ordninga for innfasing av hurtigbåtar i fylkeskommunale samband med 80 mill. kr i 2021. Vi løyver 25 mill. kr til vidareføring av grønt skipsfartsprogram m.m.

Når vi no skal gjennom ei stor omstilling, er det nødvendig at vi prioriterer forsking og innovasjon. Regjeringa føreslår å auke løyvingane kraftig til det, bl.a. innanfor arealbruk, berekraftige byar, låg- og nullutsleppsteknologi etc.

Vi skal ta vare på norsk natur. Regjeringa prioriterer om lag 2,4 mrd. kr årleg for å ta vare på naturmangfaldet. I 2021 aukar vi løyvingane, satsar målretta, og midlane skal gå til tiltak for å betre miljøtilstanden i Noreg. Det omfattar gjennomføring av vår heilskaplege plan for Oslofjorden, skjøtsel i verneområde, auka innsats mot miljøkriminalitet, tilskot til kommunar m.m.

Vi satsar vidare på skogvern, vi satsar vidare på friluftsliv, vi gjennomfører målretta oppryddingsinnsatsar for å gjere opp for gamle synder. For eksempel styrkjer vi arbeidet med å rydde opp i forureina sjøbotn. No er det Hammerfest Havn som står for tur. Massen vil verte fjerna, deponert og danne nye fundament til ny hurtigrutekai og ny fiskerikai, som er eit viktig samferdselsprosjekt som gjer at dette er eit ordentleg kinderegg.

Så er eg glad for at vi har fått på plass ei rekkje store og små satsingar som er viktige også for klimaomstilling, for beredskap mot ekstremvêr, f.eks. at ein no får midlar til ein ny vêrradar på Finnmarksvidda. Den vil gje overvaking av nedbøren i heile Finnmark. Det er ein viktig reiskap for å varsle ekstremvêr og varsle flaum.

Verda står overfor ei klima- og naturkrise. Det er ei global utfordring som rammar oss, og som vi må vere med på å løyse. Norske isbrear smeltar, samtidig som det brenn i regnskogen. Vårt arbeid for regnskogen fortset. Vi løyver 3,1 mrd. kr til det. Og vi tek det ansvaret for klimaet og naturen som Noreg bør ta, både her heime og ute. Med dette statsbudsjettet styrkjer vi innsatsen, slik at vi tek vare på jorda vi bur på, for framtidige generasjonar. Det er eg glad for.

Else-May Norderhus (A) [12:30:20]: Etter denne budsjetthøsten er det fristende å si at regjeringen skyver EU foran seg for å nå klimamålene. Vi ligger fortsatt bak målene i Parisavtalen, og vi ligger etter egne mål på materialgjenvinning på 50 pst. innen 2020. Vi ligger etter EU når det gjelder sirkulærøkonomien, og vi må satse på at EU støtter karbonfangst og lagringsprosjektet på Klemetsrud. Vi er det landet i OECD som har svakest utvikling knyttet til eksport, og vi mangler et nasjonalt klimabudsjett fordi regjeringen ikke fokuserer på det. Det er en dyster sannhet. Vi må spørre oss hva grunnen er til at et land som Norge henger etter på disse områdene. Det er ikke fordi vi mangler naturressurser eller ikke har kompetanse til å være i front – det er fordi det ikke tas tydelige politiske grep som gir ønsket resultat. Det holder ikke bare å sette seg mål, en må ha handling bak.

Arbeiderpartiet har lagt fram klimabudsjett fire år på rad nå. For 2021 har vi spesielt gått inn i ikke-kvotepliktig sektor. Den omfattes mest av transport, landbruk, avfall og bygg. Det gjeldende målet for ikke-kvotepliktig sektor er et utslippskutt på 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005-nivået. Hvis det skal skjerpes til 55 pst., slik vi ønsker, må utslippene kuttes med 33 millioner tonn samlet sett over tiårsperioden fra 2021–2030. Det vil Arbeiderpartiet ikke bare oppnå, men overoppfylle.

I utslippsbudsjettet har vi en lang smørbrødliste over ulike tiltak, som skal gi 34,29 millioner tonn i kutt. Vi har lagt inn en egen eksportpakke, som skal løfte satsingen på norsk eksport. Vi må hevde oss bedre ute om vi skal sikre inntekter for å få eget velferdsnivå på samme nivå som vi har nå.

Vi har lagt inn et spesifikt program i Enova til satsing på sirkulærøkonomi. Samtidig som vi skal ha en politikk som ivaretar kloden, skal vi også skape nye arbeidsplasser, trygge arbeidsplasser. Det øker viktigheten av å gå inn i nye segment, hvor vi kan utnytte våre naturressurser på en bærekraftig måte og bygge videre på en industrikompetanse, som vi har bygd opp over 100 år. Vi må nyindustrialisere oss gjennom satsing på sirkulærøkonomi, havvind, karbonfangst og lagring, grønn skipsfart og hydrogen. Og vi må greie å bygge en industriidentitet som gjør det attraktivt for norsk arbeidskraft å jobbe der. Vi må evne å sette politikkens rammer og budsjett for å få dette til. Det er ganske mye som står på spill. Jeg er helt sikker på at det er veldig mange unge som har lyst til å være med på en industrisatsing som er miljøvennlig, og som kan bidra til at det er interessant å komme ut i distriktene. Det er en viktig satsing for oss.

Liv Kari Eskeland (H) [12:33:46]: Då me starta opp med denne stortingsperioden, var eit av dei første møta eg hadde, hos NCE Maritime CleanTech, ei klynge som har organisasjonar med utslippsfri skipsfart i sin portefølje. Grøn skipsfart er viktig for klimagassutslepp, for energieffektivisering og for industrien på Vestlandet, og det er viktig for Noreg som nasjon og det renommeet me har som leiande skipsnasjon ute i verda.

Og for ei reise desse tre åra har vore! På møtet vart det skissert vyar, framtidshåp og tru på evna me har til at skipsfarten skal spela ei viktig rolle i det grøne skiftet. Historiebøkene vil om nokre år kunne fortelja at det var i denne stortingsperioden me gjorde kvantesprang både teknologisk, i krava våre til næringa, i bevillingar, i satsingar og ikkje minst hos næringa sjølv i evna og viljen til å vera lagspelarar, der ein forstår at her er det ein fordel å vera først ute.

Regjeringa har lagt fram ei ny maritim stortingsmelding, den første på 16 år. Ho peiker ut ei tydeleg retning for den maritime politikken, som skal bidra til gode og framtidsretta rammevilkår for norsk maritim næring. Regjeringas ambisjonar for grøn skipsfart er høge. Innan 2030 skal me halvera utsleppa frå innanriks sjøfart og fiske. Det krev auka innovasjon og investeringar i heile den maritime verdikjeda og eit forsterka internasjonalt samarbeid. Me legg til rette og er krevjande bestillarar til offentlege innkjøp nasjonalt.

Vidare har Noreg teke ei leiande rolle i arbeidet med å setja krav til internasjonal maritim skipsfart. Erna Solberg tok initiativ til eit havpanel som består av 14 havnasjonar. Noreg leier verkeleg an.

I statsbudsjettet vidarefører me låneordninga for skip i nærskipsfart og fiskefartøy, og me vidarefører kondemneringsordninga for skip i nærskipsfart og fiskeflåten og inkluderer òg offshorefartøy. Me har ei stor satsing gjennom Klimasats på utsleppsfrie hurtigbåtar og ferjer, og me løyver ekstra til fylkeskommunane for å støtta innfasing av lav- og nullutsleppsferjer i fylkesvegsambanda.

Eg høyrde at representanten Haltbrekken i den generelle debatten var kritisk til regjeringa si satsing på grøn skipsfart. Når ein vel å kritisere regjeringa si satsing på dette området, må ein verkeleg ha sloppe opp for kritisk argumentasjon. For innan grøn skipsfart har regjeringa levert – definitivt.

Runar Sjåstad (A) [12:36:38]: Den pågående koronapandemien er fortsatt ikke slått ned. Vaksiner er utviklet og godkjent slik at omfattende vaksinasjonsprogrammer vil bli iverksatt. Selv om utslippene går ned under pandemien, mener Arbeiderpartiet det er avgjørende å beholde fokuset på klimakrisen, menneskehetens største felles utfordring.

Klimaendringer fører til svært store endringer i folks liv, og mest sannsynlig vil konsekvensene bli alvorligst nordpå da oppvarmingen er sterkest når man nærmer seg polene. De klimaendringene vi allerede registrerer, fører til varige og dramatiske endringer for enkeltpersoner, samfunn og næringsliv. Reindriften opplevde sist vinter en alvorlig beitekrise som en direkte konsekvens av væromslag og nedbør. Beitene ble dekket av is, noe som vanskeliggjorde reineieres mulighet til å komme ned til beitet, slik at det måtte iverksettes arbeidskrevende og kostbare foringstiltak.

Klimaendringene fører til mer nedbør, kraftigere nedbør, ekstremvær og ødeleggelser. Vi må derfor være forberedt på hyppigere flom og skred. NVE har en viktig oppgave med å kartlegge risiko og forebygge og begrense skader som følge av flom og skred som en konsekvens av bl.a. klimaendringer. Mange kommuner har ikke utført faresonekartlegging og kan dra nytte av NVE i arealplanlegging som skal sikre mot risiko knyttet til skred og flom i vassdrag.

NVE leverte i desember 2016 en rapport som slo fast at dagens bevilgningsnivå gjør at mange sikringsprosjekter ikke kan gjennomføres. Videre viser NVE til at økte bevilgninger ville kunne ført til reduserte kostnader for samfunnet ved flom og skredhendelser. I tillegg til dette vet vi at mange som lever og bor i flom- og rasutsatte områder, føler stor grad av usikkerhet og frykt. All erfaring viser at det er klokere og billigere å forebygge framfor å reparere skader i ettertid, noe som er godt dokumentert. Det er behov for økte bevilgninger. Derfor ønsker Arbeiderpartiet å øke bevilgningene til klimatilpasning og flomdemping utover regjeringens forslag.

Vi må gjøre det lettere for vannet å finne veien ned i jorda med grønne, åpne områder, la trær forsinke vannet og ha et ledningsnett som tar unna nedbøren. Mer nedbør og ekstremvær fører til økt press på vann- og avløpssektoren, hvor det allerede er et stort etterslep på vedlikehold og opprustning.

Arbeiderpartiet foreslår derfor en økning til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene. Arbeiderpartiet foreslår å styrke klimasatsingen med 100 mill. kr, i tillegg til skredsikring av riksveier i perioden 2018–2029 på 150 mill. kr. Vi føler det er for stor avstand mellom regjeringens budsjett og det reelle behovet.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:39:52]: Om 40 år, når livet mitt går mot slutten, jeg er omgitt av verdens vakreste barnebarn, og de spør meg: Mormor, hva gjorde egentlig du i gamle dager? – da skal jeg fortelle dem om det vi gjør i dag. Jeg skal fortelle dem om dager som i dag, da vi ønsket oss snø til jul, men det eneste vi fikk, var grått, mørkt og regntungt mildvær, om at da jeg var barn, hadde vi herlige vintre med masse snø, at vi akte, sto på ski, bygde snømenn, men at etter hvert som jeg ble eldre, og mammaen deres ble født, forsvant vinteren litt etter litt, hvert år, helt til den ble vinteren de kjenner: grå, mørk og regntung.

Så kommer jeg til å fortelle om dem som var på alderen til oldemor og oldefar, om dem som nektet å forstå konsekvensene av de kjemiske endringene vi mennesker gjorde i atmosfæren, og at noen av dem til og med prøvde å stoppe oss fra å gjøre noe. Men så kommer jeg til å fortelle at vi gjorde noe, at vi trosset skeptikerne, at vi kanskje litt sakte, men likevel sikkert tok de grepene som var nødvendige, at vi tenkte på dem, våre etterkommere, og den verdenen vi ville de skulle vokse opp i.

For det går i riktig retning. I Norge har vi nå de laveste utslippene på 27 år. Det går ikke på langt nær raskt nok, men det skjer. Og dette budsjettet er et enormt skritt i riktig retning. Ikke bare satser vi massivt på nye teknologier som karbonfangst og lagring, hydrogen og grønn skipsfart, vi satser også tungt på jernbane, sirkulær økonomi og vannkraft, i tillegg til grønne og verdiskapende investeringer gjennom Nysnø. Dette statsbudsjettet innebærer en rekordstor satsing på klima- og miljøtiltak. De reelle økningene i årets budsjett er på over 11 mrd. kr. Det er massivt, og det skaper flere jobber.

For vi trenger flere jobber. Koronakrisen har vist oss hvordan samfunnet ser ut uten økonomisk vekst. Det ser ikke pent ut. Det betyr permitteringer, konkurser og økt ledighet.

Venstresiden drømmer om å stanse økonomisk vekst fordi de tror det er en snarvei til å stanse utslippene. Det er ikke riktig. Økonomien vår har fått seg en bråbrems, men utslippene kuttes ikke tilsvarende. Vi trenger mer. Vi trenger økonomisk vekst. Vi trenger å satse på grønne teknologier for at bedriftene skal ha overskudd til å investere i klimaløsninger, og vi trenger å kutte nok utslipp. Det er ikke kampen om hvem som kan strø ut flest milliarder i klimatiltak, som skiller høyre- og venstresiden i politikken, det er ja eller nei til vekst, til framtidshåpet og drømmen om at livet til ungene dine blir bedre enn ditt.

Vår klimapolitikk er optimistisk. Vi tror på Norge, på dem som allerede går foran og viser vei, på gründerne, som tenker nytt, og på en framtid der vi fortsatt har like gode velferdstjenester som i dag – men samtidig kutter utslipp. For vi har troen på innovasjon og på at vi kan forandre for å bevare både Norge og kloden vår.

Terje Halleland (FrP) [12:43:03]: Både i vårt alternative budsjett og i vår subsidiære budsjettavtale med regjeringen har Fremskrittspartiet prioritert ordninger tilknyttet næringslivet vårt. I disse dager er det viktig både å sikre arbeidsplasser og å gi muligheter for å skape nye. Vi har sikret oljenæringen gjennom tidligere krisepakker og fått gjennomslag for midlertid endring i oljebransjens skattesystem, noe som både har fått og vil få betydning for mange tusen arbeidsplasser innenfor petroleumsnæringen gjennom økte investeringer i sektoren. Vi styrker også rammene for Oljedirektoratet og ser fram til tildelinger av nye areal til våren, i 25. konsesjonsrunde.

Nå fortsetter vi å rette opp i regjeringens politikk med ikke bare å reversere kutt i nettolønnsordningen, men også å forsterke dem utover det opprinnelige. Regjeringens forslag kom vel på verst tenkelig tidspunkt, med fallende oljepris og korona. Dette er ikke tiden for å kutte eller å skape usikkerhet. Nå må vi skape trygghet og forutsigbarhet, iallfall for de næringene som vi har tenkt å leve av i framtiden.

Maritim næring er blant de viktigste næringene i Norge i både verdiskaping og sysselsetting, og en næring hele kystnasjonen Norge er helt avhengig av at fungerer.

Vi står foran mange og tøffe avgjørelser for reduserte klimagassutslipp. For Fremskrittspartiet er det viktig å gjøre vedtak som virker, som gir resultater, og som ikke kun bidrar med symboler. Og det har i Norge vært stor vilje til å bidra med nye tiltak. Noen tiltak har gitt resultater, andre tiltak har ikke gitt resultater. Jeg blir skremt av den motviljen som er mot å reversere tiltak som ikke virker, som ikke reduserer utslipp, og som ikke skaper inntekter, men bare reduserer arbeidsplasser.

En av de viktigste ordningene regjeringen bruker, er CO₂-avgift i ikke-kvotepliktig sektor. Når vi da oppdaget at denne avgiften rammer mindre bedrifter med over dobbelt så høyt avgiftsnivå som større internasjonale konsern, så blir jeg bekymret når ingen andre bekymrer seg – verken for tap av verdier eller arbeidsplasser. Det ble satt en grense for mindre bedrifter for å beskytte disse mot de store.

Skipsfarten er også blitt pålagt CO₂-avgift på drivstoff – som det eneste landet i Europa. Det har medført at bunkring stort sett foregår i alle andre land enn Norge. I tillegg til at Norge taper penger på dette, og at utslippene stiger globalt, beregner norske myndigheter med reduserte klimagassutslipp fra skipstrafikken, noe som skjer samtidig som at skipstrafikken vår er økende.

Karin Andersen (SV) [12:46:14]: Vi er nødt til å redusere våre klimagassutslipp med minst 60 pst. innen 2030. Det vet alle som sitter her. Da er vi nødt til å gjøre det på en måte som skaper arbeidsplasser vi kan leve av framover, ikke fortsette å satse på det vi vet vi må slutte med.

Jeg registrerte at representanten Westgaard-Halle snakket om de barnebarna hun kanskje får. Vel, jeg har barnebarn som er store nok i dag til å spørre oss om dette. De er faktisk i stand til å se at vi er nødt til å ta mye sterkere grep, for det er framtida deres det gjelder. De forlanger iallfall av meg som bestemor at jeg gjør det.

Det er det SV driver med. I stedet blir vi møtt med skarp kritikk, som om det er noen som ikke ønsker å skape arbeidsplasser. Forskjellen mellom oss går mellom dem som fremdeles vil risikoavlaste på det som skader oss, og oss som har lagt inn store satsinger for å risikoavlaste dem som skal ta opp de nye arbeidsplassene vi skal leve av i framtida.

Jeg kommer fra Hedmark, fra Innlandet. Der har vi Norwegian Center of Expertise Heidner Biocluster, vi har Norwegian Wood Cluster, vi har Biovalley-satsingen, som har lagt på bordet en hel rekke forslag til hvordan vi skal rigge dette til. SV har foreslått de forslagene, der vi risikoavlaster alle de entreprenørene som nå vil opp med disse grønne arbeidsplassene, som skal komme også i Innlandet. Nå blir det masse arbeidsplasser av det i utlandet. Hva blir vi møtt med da? Nei, dere vil ikke skape arbeidsplasser og tjene penger. Jo visst vil vi det! Vi skal nettopp tjene penger, men vi skal ha utslippsfrie arbeidsplasser vi kan leve med, og som barnebarna og oldebarna våre kan leve med.

Vi har mange forslag. Jeg leder kommunalkomiteen. Der foreslår vi at det må legges inn kompetanse i kommunesektoren, slik at de kan ta gode avgjørelser også på natur og miljø. Der vil regjeringa svekke vernet av strandsona, av natur og miljø, uten at kunnskapsgrunnlaget eller kompetansen er til stede i kommunene.

Vi foreslår at staten skal bidra slik at vi får en overgang til utslippsfri kollektivtrafikk. Det kommer til å koste en del i overgangen, men det gir arbeidsplasser og veldig gode resultater på utslippskutt. SV er alene om forslaget. Vi ønsker at kommunesektoren også skal kunne klare å ta sitt ansvar for konsekvensene av ekstremvær. Vi legger inn forslag om det, men vi møtes av et flertall som ikke forstår og ikke tar våre klimaforpliktelser på alvor.

Liv Kari Eskeland (H) [12:49:31]: Når eg tillèt meg å ta ordet ein gong til, er det fordi eg lèt meg begeistra og inspirera av satsinga på hydrogen og ammoniakk som denne regjeringa har. Dette er eit døme på korleis me kan byggja vidare på den kompetansen som er opparbeidd gjennom kraftindustrien, maritim sektor og petroleumssektoren, og samtidig utvikla nye område der me kan skapa verdiar.

Satsinga i statsbudsjettet for 2021 er historisk med tanke på å støtta opp under utvikling og etablering av infrastruktur som vil leggja til rette for kommersiell bruk av hydrogen. Dette er ein energiberar som har betydeleg potensial til å bidra til å redusera utslepp lokalt, nasjonalt og globalt, og til å skapa verdiar for norsk næringsliv. Regjeringa sin hydrogenstrategi vart fremja i 2020 og utvikla med innspel frå næringslivet og industrien. Allereie våren same år følgde me opp med pengar til innovasjonsprosjekt der hydrogen hadde ein sentral plass.

Olje- og energiministeren har no starta arbeidet med å laga eit vegkart for hydrogen. Her vil det bli lagt vekt på å auka talet på pilot- og demonstrasjonsprosjekt med hydrogen og hydrogenbaserte løysingar. I tillegg skal det bidra til at me får etablert heilskaplege verdikjeder for hydrogen, leggja til rette for bruk av hydrogen innan nye bruksområde og sikra ytterlegare teknologiutvikling for å redusera produksjonskostnader og syta for skalaproduksjon som får ned kostnadene.

Me stiller krav til bruk av hydrogen i maritim sektor gjennom ferjekontraktar i Rogaland og i Lofoten, og me støttar opp om testsenter og enkeltprosjekt gjennom Enova. Noreg sluttar seg òg no til den europeiske satsinga på innovasjons- og industrisamarbeid for hydrogen. Me ser spennande og nesten futuristiske prosjekt dukka opp, som ZEEDS-prosjektet, hydrogenleveransar til arktiske strøk og Eidesviks Viking Energy, som skal testa ut ammoniakk. Lasteskipet HySHIP, som Wilhelmsen no har sett i produksjon, vil gje oss viktig lærdom.

Me satsar på næringslivet sin kompetanse, kunnskap og evne til å gjennomføra denne omstillinga. Me har tru på dei miljøa som gror fram i Varanger og på Mongstad, hjå småkraftverk og i oppdrettsbransjen. Me legg til rette for innovasjonskraft og kompetansearbeidsplassar innan privat næringsliv. Her registrerer me at me skil oss frå andre parti, som meiner at staten må inn for å driva fram utvikling gjennom eit statleg hydrogenselskap.

For Høgre er det ikkje aktuelt å etablera offentleg konkurranse til dei private aktørane. Me ønskjer å byggja vidare på det som ligg av kompetanse i næringslivet, framfor å utarma kompetansemiljøa i privat sektor. Gjennom budsjettet viser me dette gjennom strategiar, løyvingar, vegkart, krav i offentlege innkjøp og tilrettelegging gjennom verkemiddelapparatet.

Runar Sjåstad (A) [12:52:43]: Representanten Eskeland startet sitt andre innlegg med at hun dristet seg til å ta ordet på nytt, og så grunnla hun det. Grunnen til at jeg tar ordet for andre gang, er delvis fordi Liv Kari Eskeland gjorde det, men mest av alt fordi jeg synes jeg har et veldig godt forslag.

Energi- og miljøkomiteen er enig i at det er viktig å komme opp med en løsning som dekker kraftbehovet og samtidig sørger for nødvendig forsyningssikkerhet uten å påføre innbyggere og næringsliv i Longyearbyen for store kostnader.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer at lokalstyret har inngått intensjonsavtaler med Varanger Kraft om levering av ammoniakk, og har merket seg Varanger Krafts planer om oppstart av produksjon av grønn hydrogen og ammoniakk i Berlevåg i Finnmark. De fire partiene har følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om hvordan energiforsyningen i Longyearbyen raskt kan gjøres fossilfri.»

Arbeiderpartiet mener at det er viktig å komme opp med en god løsning for Svalbardsamfunnet. Arbeiderpartiet mener også at Varanger Krafts prosjekt i Berlevåg er framtidsrettet, innovativt og godt lokalt forankret, og at det er et viktig prosjekt for å føre det grønne skiftet videre. Så vi håper ut fra det at flest mulig kan stille seg bak den ordlyden.

Åsmund Aukrust (A) [12:54:25]: Arbeiderpartiet har denne høsten lagt fram to alternative statsbudsjetter. Det er et pengebudsjett, som viser hvordan vi prioriterer arbeid og velferd foran skattekutt, og så er det et klimabudsjett, som viser hvordan vi skal komme oss i mål med å kutte våre utslipp fram mot 2030. Utslippskutt er en like begrenset ressurs som det penger er. Vinner vi valget neste høst, vil vi gjøre også dette fra regjeringsposisjon, legge fram egne klimabudsjetter.

Ofte sier man at man lever i en skjebnetid, men på få områder er det mer sant enn i klimapolitikken, for der lever vi virkelig i en skjebnetid. Vi har få år på oss på å kutte utslippene sånn at vi unngår katastrofale endringer. Men skal vi unngå det, må det handles nå. Derfor var det veldig bra at EUs statsministre forrige uke klarte å bli enige om et opptrappet klimamål.

Tilsvarende dårlige vil jeg si signalene vi fikk fra den norske regjeringen samme uke var. Først sa klimaministeren at regjeringen ikke blir enige; derfor bryter de sitt løfte om å legge fram en klimamelding i løpet av året. Vi må altså vente til neste år før vi får den meldingen vi har ventet på i så mange år. Så sier statsministeren i helgen at det å oppjustere våre mål, som alle de andre europeiske landene har gjort, ikke er aktuell politikk fra norsk side. Dette er før regjeringen har gått til det som er blitt deres foretrukne partner i klimapolitikken, Fremskrittspartiet.

Klimaendringene har ikke tid til å vente på en treig regjering. Derfor trenger vi en regjering som kutter utslippene, som skaper tusenvis av arbeidsplasser, som har en aktiv stat som vil styre utviklingen og investere i norske arbeidsplasser, i hydrogen, i karbonfangst og lagring, i sirkulærøkonomi, i havvind, i skipsfart og på alle de andre områdene hvor Norge har så store muligheter.

Arbeiderpartiet vil forene kravene og utålmodigheten til klimastreikerne med kompetansen og erfaringene som kvinnene og mennene i kjeledress har. Arbeiderpartiets klimapolitikk er grønn fordi den kutter utslippene, og så er den rød fordi den gjør det på en rettferdig måte som fører til at forskjellene mellom folk ikke øker, men at vi tvert imot får et samfunn med mindre forskjeller mellom folk.

La meg til slutt si at vi skal gjøre utslippskuttene nasjonale. Samtidig skal Norge bidra mer internasjonalt. Vi vet at et av de store problemene i internasjonal klimapolitikk er at de rike landene bidrar for lite. Norge har under denne regjeringen kuttet dramatisk i støtten til fornybar energi, som var en storsatsing under den rød-grønne regjeringen. Igjen har vi fått store kutt til fornybar energi, og i forliket med Fremskrittspartiet blir det også kuttet 200 mill. kr til FNs grønne klimafond. Det er stikk i strid med det vi sier internasjonalt. Vi sier vi skal øke, og så kutter vi istedenfor. At dette har fått passere under en Kristelig Folkeparti-statsråd, forklarer vel litt hvorfor det partiet kaver rundt på 2 pst.

Ruth Grung (A) [12:57:34]: Norsk eksport har stått på stedet hvil i nesten 20 år mens verdenshandelen har doblet seg. Norge har den svakeste utviklingen av alle OECD-land. Det siste året har koronakrisen sammen med fall i oljeprisen rammet norsk økonomi dobbelt.

På mange av de nye vekstområdene, som hydrogen, CCS og sirkulær økonomi, må det fortsatt utvikles ny teknologi. Vi trenger nye forretningsmodeller og nye verdikjeder fram til ulike sluttbrukere. Vi må også sikre at mest mulig av verdiskapingen og sysselsettingen kommer det norske samfunnet til gode.

Det haster å få fart på omstillingen. Derfor mener Arbeiderpartiet at det ikke er nok bare å overlate det til markedskreftene. Vi trenger en ambisiøs og konkret politikk på havvind og hydrogen som gir en tydelig retning for å vri både teknologiutviklingen og investeringene i en ny retning. Utviklingen skjer raskt, og skal Norge få del i verdiskapingen, har vi ingen tid å miste. Staten må bruke sin markedsmakt på å utvikle nye markeder. Staten må også gå inn i deler av verdikjeden der det private ikke er modent nok. Og staten må bidra til å utvikle et hjemmemarked, slik at norsk teknologi blir utprøvd. Det er også viktig at konsesjonsprosessene sikrer bredde blant aktørene. Vi trenger mer kunnskap og en offensiv satsing på forskning.

Så merker jeg meg at komitélederen fortsatt omtaler TCM, Technology Centre Mongstad, som et mageplask eller en månelanding, men det har vist seg at TCM har utviklet seg til å være det globalt ledende forskningssenteret på nettopp fangst.

Behovet for fornybar energi øker raskt, mye raskere enn prognosene la opp til. Vi er på etterskudd i utbyggingen av overføringskapasitet. Bergensområdet er vel kanskje det beste eksempelet, dessverre, på at virksomheter det siste året har fått nei fra staten, nettopp fordi man mangler overføringskapasitet, og det vil ta mellom fem og ti år å få bygd den ut.

En av de sikreste tingene vi vet med tanke på omstilling, er hvor viktig det er å få folket med seg på endringene. Det gjelder spesielt sikkerhet for arbeid, men også for bolig, og i Norge er strømregningen helt avgjørende. Derfor er det underlig at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å legge fram en plan for hvordan man skal nå målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Det vi har sett fra svenskene, er at de har løftet opp nettopp dette området og sagt at de vil investere i energisparing i borettslag. Det samme gjelder i Norge, med boliger bygget på 1950- og 1960-tallet. Det gir også en kombinasjon med at man får økt sysselsetting. Folk ser at strømregningen blir redusert, at klimaendringene medfører nettopp økt verdi på deres egne boliger, og at de selv kan bidra.

Lars Haltbrekken (SV) [13:00:54]: I helga var jeg på skitur. Det var ikke livets første skitur, og det var ikke akkurat Marit Bjørgen, men en skitur var det. I 2020 har vi alle sett hvor viktig naturen og friluftslivet er for nordmenn. Da samfunnet stengte ned, forble naturen åpen. Det har vært mye vi ikke har kunnet gjøre det siste året, men å dra på tur har regjeringen oppfordret til, og friluftsorganisasjonene har mobilisert. De har tenkt nytt i forbindelse med aktiviteter og smittevern. Og nordmenn har tatt oppfordringen. Det er anslagsvis gått 150 millioner turer bare i sommermånedene, og over 1,5 millioner nordmenn sov ute.

I budsjettet kuttet regjeringen bevilgningene til friluftslivet med flere millioner kroner. Som om ikke det var nok, fikk de støtte av Fremskrittspartiet til å kutte enda mer i forhandlingene med dem. Allikevel får klima- og miljøministeren seg til å si at friluftslivet prioriteres. Dette skjer samtidig med at regjeringen gjør det enklere å bygge ned viktige friluftsområder, enklere å bygge ned strandsonen. Regjeringens oppskrift på økt satsing på friluftslivet er mindre penger og mer nedbygging av viktige friluftsområder.

I SVs alternative budsjett legger vi inn mer penger til friluftslivet. Vi legger også inn mer penger til oppkjøp av viktige friluftseiendommer, særlig langs kysten. Vi vil også styrke kommunenes mulighet til å ta opp kampen mot pengesterke interesser som bygger ned strandsonen. Dette er viktige områder som folk skal kunne bruke også framover til helsebringende friluftsliv og til å hente inspirasjon til kampen for å ta vare på naturen.

Ketil Kjenseth (V) [13:04:09]: Vi nærmer oss slutten på denne budsjettdebatten. Jeg vil henvise til representanten Sandra Borchs replikk om å kutte dramatisk i friluftsformål, og representanten Haltbrekkens innlegg nå.

Det ble påpekt at regjeringspartiene kutter 4 mill. kr til friluftsformål. Det vi gjør, er å omfordele. Og det er egentlig 3 mill. kr, ikke 4 mill. kr. 1,2 mill. kr går til Trillemarka. Hele komiteen har i flere år vært enige om at det er viktig at de får et besøks- og barskogvernsenter. Vi bruker 0,8 mill. kr til Villakssenteret, og 1 mill. kr øremerkes Oslofjordens Friluftsråd. Så friluftsformålene er i høyeste grad ivaretatt i den omprioriteringen. Posten for friluftsformål har også økt betydelig med Venstre i flertall de siste sju årene.

Representanten Karin Andersen avla oss en visitt og pekte på NCE Heidner og Norwegian Wood Cluster i Hedmark. Jeg kommer selv fra Raufoss og Innlandet. NCE Raufoss kom inn under virkemiddelapparatet under Bondevik I og ble katapult i 2017, under Solberg II. Alle disse har fått støtte gjennom virkemiddelapparatet som borgerlige regjeringer har opprettet. Norwegian Wood Cluster ble arenasenter for tre uker siden, også gjennom Innovasjon Norge-ordningen, og Biovalley har gjennomført en rapport nå. Dessverre sier den at det er mange små kommuner i Innlandet, og at de ikke har et apparat til å ivareta næringsutvikling i det formatet som skal til, så vi er nødt til å gjøre noen strukturendringer, bl.a.

Så en hilsen tilbake til kommunalkomiteen: Klimasats er videreført og styrket ytterligere, så det er alle sjanser for kommuner som vil bidra til omstillingen, til å henge seg på. Det er mange kommuner som har gode prosjekter der ute nå.

Så vil jeg peke på Norden, for vi er blant topp sju på lista – hvis man tar med Finland, i hvert fall blant topp ti – over den grønne klyngen i Europa. Vi har finansmarkeder som er viktige, og det er store pensjonsfond som leter etter prosjekter å investere i. Det norske oljefondet er ute i verden og investerer i mye. Tilsvarende kan vi legge til rette for at mange kommer til Norge med sine pensjonsfond eller andre fond for å investere hos oss. Vi har Vattenfall, Ørsted og Neste. Vi har også giganter, som Fortum, som er med på satsingen på CCS. Vi har mye å bidra med sammen, og det må vi også legge til rette for.

Representanten Aukrust var innom klimamålene – vi kutter altså utslippene. Statsråd Rotevatn sa det er viktig at vi får vite hva de 55 pst. kuttene i EU er, før vi setter samme mål i Norge.

Jon Georg Dale (FrP) [13:07:28]: 2020 har vore eit spesielt år for mange, akkurat som budsjettdebatten i dag har vore spesiell på mange måtar. Det er få debattar, om nokon, få politiske tema, om noko, der ambisjonane, måla og vedtaka går føre konsekvensutgreiinga av dei same tiltaka.

I dag har vi høyrt ei samla norsk venstreside der det einaste dei er einige om, er at ambisjonane må opp. Konsekvensane av det er det ingen som kan gjere greie for. Men norske arbeidsplassar kan verte skadelidande, som kraftkrevjande industri, som vi har langsmed heile vestlandskysten. Ta f.eks. Hydro Karmøy – eit glitrande eksempel. Etableringa auka dei norske punktutsleppa med ca. 1 million tonn, men reduserer dei globale utsleppa. Skal vi ikkje lenger ha råd til den typen næringsetableringar i Noreg fordi klimaambisjonane og innanlandske utsleppskutt er viktigare enn konsekvensane av politikken vi fører?

Når vi høyrer Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet Dei Grøne, høyrest det ut som svaret er eit rungande ja, når det burde ha vore nei. For naturlegvis skal vi bidra med nye industriarbeidsplassar i Noreg, også i kraftkrevjande industri, når det både bidreg til å auke den norske verdiskapinga og trygge norske jobbar og samtidig bidreg til å redusere dei globale klimagassutsleppa.

Når poenget er eit prosenttal som ein kan slå kvarandre i hovudet med, i staden for å vise konsekvensane av ulike politiske val, skjer denne debatten seg fullstendig – så også no. Konsekvensane og utgreiingane av dei enkelte tiltaka som Klimakur har teke opp i seg, kjenner vi ikkje. Vi får håpe klimameldinga gjev betre svar enn Klimakur, som f.eks. ikkje tok opp i seg risikoen for karbonlekkasje då dei vurderte enkelte tiltak. La oss håpe det. Men heilt utanom det er fleirtalet av partia her i salen, høyrest det nesten ut til, villige til å setje i gang tiltaka nesten same kva konsekvensane ville vore for norske bedrifter.

Vi får håpe 2021 blir betre på mange måtar – også den norske klimadebatten.

Lars Haltbrekken (SV) [13:10:23]: Vi har akkurat vært vitne til et innlegg fra det partiet som må sies å være kanskje den største trusselen mot framtidens arbeidsplasser i Norge, partiet som nekter å ta inn over seg den store klimaomstillingen verden står foran, partiet som vil fortsette å pumpe opp olje og gass lenge etter at det også har blitt ulønnsomt.

Jeg vil oppfordre representanten Dale til å lære av historien til en by som Arendal. Arendal var en by som levde godt under seilskutetiden og var en viktig by i skipsnasjonen Norge den gang. For sent innså Arendal at seilskutenes tid var forbi, og at det var dampbåtene som begynte å komme. Arendal ble som en følge av det i mange år hengende etter.

Espen Barth Eide (A) [13:11:38]: Jeg ble også inspirert av representanten Dales innlegg til en kort kommentar når det gjelder spørsmålet om prosentmål. Jeg tror det er viktig å ta inn over seg at vi allerede har kommet i en ganske annerledes verden når over 70 pst. av verdens bruttonasjonalprodukt nå produseres i land som har sagt, eller i nær framtid kommer til å si, at de skal ha 55 pst. kutt innen 2030 og karbonnøytralitet i 2050. 2030 er egentlig bare en mellomstasjon. Poenget er at verden er blitt enig om å kutte utslipp ned til det nivået som vi altså klarer å fange opp, netto null eller karbonnøytralt.

Med tanke på ikke å være med på den ferden da – dette er ikke noe vi bare sier fordi vi må ta vår del av ansvaret, det er fordi vi vil bli hengende etter hvis vi ikke sørger for selv å utvikle de løsningene i alle sektorer, innen energi, innen transport, innen industri, innen bygg og anlegg, når det gjelder hvordan vi bor og lever, og hvordan vi produserer og spiser mat, som gjør at vi klarer dette målet. Det er grunnen til at vi bør ha tydelige mål, og enda viktigere enn mål, at vi faktisk også lager konkrete planer, sektor for sektor, for å nå de målene. Derfor er jeg glad for at et veldig stort flertall i denne salen er enig om at det er fornuftig. Det er ikke bare fornuftig for klimaet, det er også fornuftig for norske arbeidsplasser, for at vi skal ha noe å leve av i framtiden. For de gamle løsningene vil ikke lenger fungere. Vi må gripe de nye nå.

Jeg vil si noe som kanskje er litt dristig å si i denne sal: Det finnes intelligent liv i andre land. De ser også trenden. Det kan være at de slår oss i konkurransen hvis vi ikke er ambisiøse. Det er det vi ønsker å være nå. Vi må nyindustrialisere Norge for en grønnere framtid, også for å treffe framtidens markeder i tide.

Roy Steffensen (FrP) [13:16:01] (komiteens leder): Hver eneste høst begynner titusenvis i barnehage, på barneskole, ungdomsskole, videregående, som lærling eller de går i gang med høyere studier på fagskoler, høyskoler eller universiteter. Vårt mål som politikere er å sørge for at flest mulig av disse kommer seg gjennom barnehagen og utdanningsløpet på en god måte, at de får seg en jobb, og at de får muligheten til å fungere godt i samfunnet. For å klare dette er vi avhengig av innsatsen til alle de ansatte som jobber i sektoren vi har ansvar for. Det er de som får hverdagen til å gå rundt, enten de jobber som lærere, skoleledere, renholdere, vaktmestre, assistenter eller annet. Dette er folk som fortjener skryt, og som spesielt fortjener det i koronaåret 2020, så tusen takk for jobben dere gjør.

Fremskrittspartiet gikk i vinter ut av regjering. Vi har med det vært med i regjering i over seks år, og vi er stolte av mye av det vi har fått til på utdanningsfeltet. Det er blitt satt i gang et yrkesfagløft, hvor vi har satset på rekruttering av flere lærebedrifter, økt lærlingtilskuddene, yrkesrettet fellesfagene og endret tilbudsstrukturen sånn at det samsvarer bedre med arbeidslivets behov, for å nevne noe. Konsekvensen er at vi år etter år har satt rekord i antall lærekontrakter.

I vår regjeringsperiode har vi også vært med og styrket innsatsen mot mobbing, vi har innført fraværsgrense, innført lærerløft, sendt rekordmange lærere på etter- og videreutdanning og økt antall lærere på de første trinnene. Resultatene viser at elevene er mer til stede, de lærer mer, færre faller fra, karakterene blir bedre, og mobbetallene er aldri blitt målt lavere.

På utdanningsfeltet gikk ting i rett retning med Fremskrittspartiet i regjering, og mye av det regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til budsjett, er ting Fremskrittspartiet kan nikke anerkjennende til. Men det er forskjell på partiene, og derfor har vi laget vårt alternative budsjett.

Før valget i 2013 ble partiene utfordret av flere medier på hva de ville gjøre for studenter. Fremskrittspartiets tre mål var å øke byggetakten til 2 000 studentboliger i året, innføre 11 måneders studiestøtte samt koble studiestøtten til grunnbeløpet. Fasiten etter vår tid i regjering er at 11 måneders studiestøtte er innført, og en student får nå utbetalt nesten 15 000 kr mer i året. Mens snittet for bygging av studentboliger var på 900 under de rød-grønne, var snittet på 2 200 i året den perioden Fremskrittspartiet var i regjering. Vi ser at ambisjonsnivået er senket litt etter at vi gikk ut, og at det nå blir lagt opp til 1 650 studentboliger i året. Fremskrittspartiet vil øke dette, og i vårt alternative budsjett foreslår vi 225 nye.

Av målene vi nevnte før valget i 2013, gjenstår det for oss å knytte studiestøtten til grunnbeløpet. I vårt alternative budsjett foreslo vi konkret at studiestøtten skal knyttes opp til G og på sikt økes til 1,5G. Dessverre vant vi ikke fram med det, men vi gir oss ikke.

I Fremskrittspartiet var vi ikke bare fornøyd med hva regjeringen la fram. Vi ble sjokkert over det som handlet om private barnehager. Jeg satt i salen, og jeg så at det var finansminister Jan Tore Sanner som la det fram, men budskapet som kom ut, kunne vært skrevet av venstresiden. I høst har regjeringen målrettet angrepet de private barnehagene med forslag om kutt i pensjonstilskudd, kutt i kapitaltilskudd og forslag om å endre regelverket for lån i Husbanken.

Kuttforslagene vekket et engasjement fra foreldre og ansatte som var stort å være vitne til. 1 000 barnehager hadde morgenaksjon og protesterte mot kuttene. De fryktet for kvaliteten, at dette ville føre til et dårligere tilbud til ungene, færre innkjøp av leker og mat, mindre vedlikehold, færre vikarer, ny og dårligere pensjon for de ansatte og i verste fall at barnehager ville måtte stenge ned, og at titusenvis av barnehagebarn ville stå uten barnehageplass.

Heldigvis vant Fremskrittspartiet fram med sitt krav om å reversere disse kuttene, og nå kan foreldrene trekke pusten.

Alf Prøysen har en strofe som handler om at

«Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står

med blanke ark og farjestifter tel,

og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går (…)»

Fremskrittspartiet har nå gitt regjeringen muligheten til å starte på 2021 med blanke ark. La oss håpe at de ikke gjentar sine feil fra i går og kommer med nye forsøk på å forverre hverdagen for private barnehager.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:28:18]: Det er alvor ute i norske skoler og barnehager. Det enorme skippertaket fra i vår har blitt erstattet av et endeløst arbeidspress gjennom hele høsten. Dugnaden er avlyst. Høyreregjeringa møtte ikke opp.

For å si det med ordene til lærer Johan Falkenberg fra Bergen: «Jeg blir gal.» Han jobber døgnet rundt for at elevene skal få det tilbudet de har krav på.

Jeg får stadig flere alvorlige meldinger om koronautmattelse fra skoler og barnehager over hele landet. Ansatte melder om høyt arbeidspress, økende sykefravær, mangel på vikarbudsjetter og usikkerhet rundt smittevern. Utgifter til ekstra vask, vikarer, overtid og annet koronarelatert må skolen selv fikse. Budsjettene til skoler og barnehager er sulteforet. Milliardene satt løst for næringslivet, men barnehagene og skolene ble glemt.

Det som bekymrer meg mest, er konsekvensene dette nå får, at koronautmattelsen forsterker de dramatiske trendene i skolen etter syv år med høyreregjering: en økende lærermangel, rekordmange ukvalifiserte som underviser, og fallende rekruttering og søkning til lærerstudiet, noe Elin Måge, norsklærer fra Bærum, bekrefter med sin tydelige beskjed: Etter nyttår forlater hun læreryrket etter femten år. Den beskjeden er ikke et enkelttilfelle, en ny undersøkelse viser at 53 pst. av landets lærere har søkt eller vurderer å søke en annen jobb de to siste årene. Sykefraværet blant ansatte i barnehagene har økt dramatisk etter sommeren, og mange barnehager har ikke penger til vikarer.

Koronakrisen blir langvarig, og det er behov for å gi allerede slitne ansatte bedre svar på hvordan hverdagen skal være framover til våren. Det er regjeringa som har ansvaret for å gi svar, men de skyver det heller nedover til kommuner og fylker. Regjeringa har laget sitt eget bakvendtland, der vi alle er like tøysete og rare, og der samtlige statsråder synger en sang de ikke kan.

Koronautmattelsen i skoler og barnehager kunne ha blitt løst. Den eneste medisinen er bedre smittevern, mer penger og flere folk. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet i sitt budsjett setter av de pengene som trengs til skoler og barnehager. Dette er en tid da vi burde satse ekstra på utdanning, ikke kutte.

Det vakreste med den norske fellesskolen er at alle barn uansett bakgrunn, om en er Jørgen hattemaker eller kong Salomo, får den samme muligheten til å gå på den samme gode offentlige skolen. Og når vi vet at det å møte en kvalifisert lærer er det viktigste for elevenes læring, er det alvorlig at koronautmattelsen legger seg på toppen av flere dramatiske trender, som en økende lærermangel, rekordmange ukvalifiserte og fallende rekruttering. Det får konsekvenser for elevene, spesielt de mest sårbare.

Som VG i høst avslørte: 14 000 elever har mistet spesialundervisningen sin. Det kan vi ikke godta. Det er derfor skole og barnehage er en av de største satsingene i Arbeiderpartiets budsjett. Vi vil ansette, rekruttere og utdanne flere kvalifiserte lærere, som har bedre tid, og i budsjettet for 2021 vil vi gi kommunene rom for å ansette 1 000 flere lærere. Vi vil innføre en lese-, skrive- og regnegaranti og opprette innsatsteam for å bygge et sterkere lag rundt elevene i 1.– 4. klasse. Vi lanserer et nytt program for å rekruttere utdannede lærere tilbake i skolen, og vi starter innføringen av gratis SFO for alle førsteklassinger.

Arbeiderpartiet vil ha en aktiv, praktisk og framtidsrettet skole, der elever lærer bedre, og der de skal få kvalifiserte lærere uansett hvor i landet de bor.

Vi ser at høyrepartienes budsjett har andre prioriteringer. Det er mer til dem som har mye fra før. Kong Salomo skal bli enda rikere, mens Jørgen hattemaker må leve med et utrygt arbeidsliv og privatisering av velferden. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet viser en annen retning. Arbeiderpartiet vil ikke gi mer i skattekutt til de rike. Vi vil heller bruke pengene på å få folk i jobb, satse på kompetanse og prioritere skole og barnehage. Det er slutt på pengegavene til dem som har mest fra før; nå er det vanlige arbeidsfolks tur. Derfor prioriterer vi bedre og billigere barnehager, som gjør at en vanlig familie ville fått 2 800 kr mindre i barnehageregning i året.

Nå er det nok av Høyres bakvendtland, det er på tide med en sosialdemokratisk sang alle kan.

Jeg tar med dette opp de forslag som Arbeiderpartiet står bak.

Kent Gudmundsen (H) [13:41:58]: Selv om vi i dag skal ha en budsjettdebatt, vil jeg starte med å slå fast at for Høyre er ikke dette en talldebatt, men en debatt om hva skolen skal bidra med for den enkelte. For som noen har påpekt så klokt, litt omskrevet: Selv om solen skinner på deg, og skyggen faller på meg, kan skolen gjøre graset grønt for alle.

Det handler om like muligheter for alle. Selv om vi nå står i en krevende tid med koronakrise, der jeg vil berømme alle lærere og dem som jobber i utdanningssektoren, for å strekke seg langt, så skal vi også gjøre det. Vi har gjort det gjennom ekstra ressurser, for det er ikke pengene det skal stå på. Samarbeidet opp mot kommunesektoren er godt. Vi har allerede gitt veldig mange milliarder.

Men det er også viktig å trekke de lange linjene, og siden dette er periodens siste budsjettdebatt, kan det være greit å se nettopp på dem. Selv om budsjettet for 2021 er viktig, er det retning og prioritering over tid som virkelig viser om politikken fungerer, om vi lykkes med å skape en trygg og god oppvekst for alle barn, at vi lykkes med å gi mestringsfølelse og skape læringsglede hos det enkelte barn, at vi bidrar til å gi flere barn mulighet til å bryte ut, skape sosial mobilitet, skape en framtid og fullføre og bestå utdanningen sin.

Selv om «nettene blir lange og kulda setter inn», finner vi på borgerlig side sammen om de store og viktige linjene i politikken og leverer vårt åttende budsjett. Vi viser også denne gangen at vi står sammen for et bedre utdanningsbudsjett. Den enigheten vi har landet på utdanningsfeltet, finner vi ikke på rød-grønn side. Valgåret 2021 er derfor på mange måter et skjebneår for hele utdanningssektoren.

Det er ingen tvil om at mye fortsatt er ugjort, men jeg er stolt over at vi kan slå fast at mye har blitt bedre i norsk skole etter at Høyre kom i regjering. Elevene lærer mer og er mer til stede i timene, flere fullfører skoleløpet, flere barn får en tettere oppfølging i barnehagene, flere får undervisning av en lærer med fordypning, flere velger yrkesfag og får læreplass, flere har fått mulighet til yrkesfaglig høyere utdanning, mange tusen flere kan studere og med bedre økonomi og boforhold, og vi slår stadig rekorder innenfor forskning og høyere utdanning. Nå får vi faktisk mer tilbake enn vi putter inn i vårt samarbeid med Europa, og da har jeg ikke engang snakket om de enorme ringvirkningene det gir for samfunnet og for næringslivet at vi deltar i og har tilgang til dette enorme forskernettverket.

Budsjettet for 2021 har mange nye satsinger, og vi fortsetter kursen, for det er fortsatt store utfordringer vi må løse. Kravet til fullført utdanning og kompetanse øker stadig i samfunnet. Det er problematisk at mange elever ikke får med seg de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig for å klare seg videre i livet. Fortsatt betyr elevenes bakgrunn for mye for sjansen for å lykkes i skolen, og forskjellen mellom kommunene og skolene er urovekkende stor.

Å starte tidlig står helt sentralt. En god barnehage med læring gjennom lek er viktig for Høyre. Gode overganger til barneskolen, et løft for tidlig innsats, det å få på plass begynnerspesialister og god, tilpasset undervisning med dyktige lærere er også viktig og en del av neste års budsjett. Sammen med fagfornyelsen og lærerløftet, som bl.a. startet storsatsingen på videreutdanning, masterlærere, lærerspesialister og mye annet, bidrar vi målrettet til en bedre skole.

Utdanningsløftet 2020, som vi har startet på, bygger opp under våre ambisjoner for Kunnskaps-Norge. Særlig blir satsingen på yrkesutdanningene viktig, noe også NHO og bedriftene selv har pekt på som viktig. Enten man vil bli Jørgen Hattemaker, forskalingssnekker eller ta utdanning som elektriker og jobbe med avionikk på fly, har man en lys framtid når man ser på behovene for dyktige fagarbeidere. Særlig gjennom satsingen på fagskolene, både på antall studieplasser, kvalitetsløft og status, har mulighetene åpnet seg enda mer.

Fagskolene, som den uslipte edelsteinen de er, har et enormt potensial i Utdannings-Norge. Nettopp derfor har det vært viktig for oss å få til balansen mellom flere studieplasser og utviklingsmidler som løfter kvaliteten i hele sektoren. Sånn lykkes vi med å løfte dette utdanningsvalget blant ungdom og voksne. Med studiepoengene gir vi stadig flere mulighet for gode overganger og kombinasjoner som vil kunne gi oss svært spennende fagutdanninger i tiden som kommer. Utdanningsløftet bidrar også til mange tusen flere studieplasser ved universiteter og høyskoler.

Forskningen får også sin vekst i neste års budsjett, og pilene peker oppover for våre resultater. Det handler om å gjøre samfunnet og den enkelte klar for morgendagens utfordringer og muligheter, og vi viser at vi kan.

I sum er det lett å se at utdanning og forskning har stått sentralt for Høyre og de borgerlige partiene, men vi har større ambisjoner. Valget neste år blir derfor avgjørende for om kursen skal fortsette, eller om vi igjen skal oppleve et rød-grønt hvileskjær innen høyere utdanning og fokus bort fra kunnskap og innhold i skolen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:55:21]: Senterpartiet ønsker gode tjenester nær folk i hele landet. En god oppvekst starter for de fleste ungene i barnehagen. Vi mener det må være god barnehagedekning i hele landet, med mulighet til å gå i en barnehage nær seg. Derfor prioriterer vi økt kommuneramme og reversering av kuttet i pensjonstilskuddet til barnehageansatte fra regjeringen i statsbudsjettet.

Senterpartiet ønsker videre en mer praktisk og aktiv skole, med større involvering av elevene og lærerne og mindre byråkratisk overstyring. Ungdomsskolen må ha rom til praktiske valgfag og hospitering som gir elevene et godt grunnlag for å velge videre utdanning. I videregående må yrkesfag ha utstyr og lærlingtid som ruster elevene for arbeidslivet, og studiespesialiserende må ha valgfag og muligheter som ruster elevene for studier. Lærerne må bli involvert og hørt på, på samme måte som lærerne må ha tid og tillit til å høre og involvere elevene i skolehverdagen.

Testing og kartlegging skal ha en merverdi for elever, lærere og skoleledere samt kommuner og fylkeskommuner, der de folkevalgte sitter med det lovpålagte ansvaret. Stress og press må endres til motivasjon og muligheter. Senterpartiet mener en viktig del av dette er god fysisk og psykisk helse med skolemat og fysisk aktivitet, utformet lokalt – likeverd mellom målformer også. Elevene må få mest mulig like muligheter, fra sitt utgangspunkt.

Barnehage og skole er noe av det viktigste kommunene og fylkeskommunene har ansvar for. Det har gjennom mange år vært et stort sprik mellom krav og forventninger stilt av nasjonale myndigheter og de ressursene som regjeringen stiller til rådighet. Senterpartiet mener regjeringens budsjettforslag for 2021 setter barnehager og skoler i en ytterligere vanskelig situasjon. En sterkt svekket kommuneøkonomi og store merutgifter som følge av koronasituasjonen gir røde tall i barnehage- og skolebudsjettene. Det er oppsiktsvekkende at en regjering som i overskrifter snakker om kvalitet i skolen, ikke tar ansvar for den økonomiske situasjonen, men isteden dytter ansvaret over på de lokale barnehage- og skolemyndighetene. Resultatet blir svekket kvalitet i tilbudet til ungene og vanskeligere arbeidsforhold for de ansatte. I tillegg setter det både barnehage- og nærskolestrukturen under ytterligere press. Med innføring av nye læreplaner kombinert med et krevende smittevern risikerer vi at det hele blir et eneste stort mageplask.

Økt kompetanse og forskning er nøkkelen til den langsiktige omstillingen av Norge. Derfor må muligheten til å lære hele livet inkludere folk i hele landet.

Senterpartiet har i mange år arbeidet for en opptrappingsplan for å øke antall studieplasser i fagskolene i tråd med arbeidslivets behov for høyere yrkesfaglig kompetanse. Som følge av covid-19-pandemien har behovet for omstilling og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig sektor økt enda mer. Dette gjelder både behovet for kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger. Våren 2020 fikk Senterpartiet endelig gjennomslag for en opptrapping av fagskoleplasser i forbindelse med behandlingen av kompetansereformen. Regjeringen har imidlertid ikke fulgt opp stortingsvedtaket i sitt forslag til statsbudsjett for 2021. I vårt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet derfor 1 000 fagskoleplasser mer enn regjeringen for 2021. Videre satser vi på utvikling av skolene og et eget studentombud for fagskolestudentene.

Norges største og viktigste ressurs er utvilsomt befolkningens kompetanse og arbeidskraft. Kompetanseutvikling har stor verdi for den enkelte og er en nødvendighet i et arbeidsliv i endring. Kompetansepåfyll og å tette gapet mellom arbeidstakernes faktiske kompetanse og hva arbeidslivet trenger av kompetanse, trengs. For å tilføre sårt tiltrengt kompetanse foreslår Senterpartiet 2 000 nye studieplasser innen bl.a. medisin, sykepleie og IKT. Kiropraktorutdanning vil også i framtiden gi bedre helsetjenester for folk med rygg- og skjelettplager.

Senterpartiet foreslår et eget tilskudd for å stimulere UH-institusjonene til å utvikle skreddersydde tilbud som kan imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse, den enkeltes kompetanseheving og regionale behov. Vi foreslår også et tilskudd til institusjoner med flere studiesteder. Samlet sett vil vi øke bevilgningen til UH-sektoren med 322 mill. kr. Dette inkluderer en økning i basisfinansieringen.

To offentlige utvalg, ledet av henholdsvis Brandtzæg og Norman, påpeker behovet for utdanning i hele landet. Det understreker Senterpartiets politikk.

Mona Fagerås (SV) [14:09:08]: Alle barn skal være med på leken. Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og er første skritt på veien til livslang læring og dannelse. Vi i SV ønsker å styrke kvaliteten i barnehagen og gi alle barn mulighet til å ta del i den. Derfor vil SV redusere maksprisen i barnehagen, heller enn behovsprøving, som både er byråkratisk og stigmatiserende. Vi vil at barnehagen skal være billigst mulig for alle.

Dessverre ser vi at maksprisen har økt under denne regjeringen – siden 2013 har den økt med 17,2 pst. Med denne regjeringen blir det dyrere å sende barna sine i barnehage, og da hjelper det lite med økt barnetrygd hvis den går direkte til å dekke dyrere barnehage.

SV gjennomførte den største velferds- og utdanningsreformen, barnehageløftet, under den rød-grønne regjeringen. Nå er det på tide med en ny velferdsreform for barn, nemlig gratis SFO. Når dagens regjering har penger til å gi milliarder – milliarder – i skattelette til landets rike – For i Erna-land «der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann» – sier heller vi i SV at vi vil bruke de store pengene på de små barna.

I dag går åtte av ti førsteklassinger på SFO. De får være med på leken og læringen i det fellesskapet SFO jo er. Samtidig er det noen barn som står på utsiden av gjerdet og ser inn. Når skolen er over, får ikke disse barna det trygge stedet å være med voksne som gir tilsyn og omsorg. De får ikke være med på tilbudet om lek, kultur- og fritidsaktiviteter.

En tredjedel av dem som ikke sender barna sine på SFO, oppgir at pris er årsaken. Ingen barn bør holdes ute på grunn av foreldrenes lommebok. SFO skal ikke være en kilde til utenforskap og økte forskjeller, men en viktig del av den inkluderende og utjevnende fellesskolen.

Derfor løfter vi i SV nå SFO til alle landets førsteklassinger inn i vårt alternative budsjett, og vi går til valg på gratis SFO for alle 1.–4.-klassinger. Med SVs budsjett vil folk flest komme bedre ut av det, og ikke bare de som har nok fra før. Derfor ville en familie med barn i SFO spart over 13 000 kr i året med gratis SFO.

Vi ser at i kommuner der SV er med og styrer, er dette allerede innført, som i Oslo og Stavanger. Resultatene kan ikke overses, ikke engang fra motstanderne våre i regjeringen. I Oslo er deltakelsen på AKS høyest i landet, 94 pst., og alle bydeler har fått høyere deltakelse etter at det har blitt gratis deltidsplass. På Tøyen skole gikk deltakelsen opp fra 27 pst. til 100 pst. etter at tilbudet ble gratis.

Men SFO skal ikke bare være gratis, den skal også bli bedre. Flere ansatte og god oppfølging av barna hever kvaliteten på SFO. Barn må få muligheten til å delta på flere aktiviteter gjennom SFO med lek, fysisk aktivitet og ikke minst kultur. Dette må gjøres i samarbeid med idrett, kultur og frivillighet.

At barna våre skal være ferdig med sin «arbeidsdag» når SFO er ferdig, har lenge vært et viktig prinsipp for SV. Derfor må vi inkludere lekser og leksehjelp i en del av SFO-tilbudet, slik at alle barn skal være ferdige med arbeidet sitt når de kommer hjem. Det vil gi bedre tid til familien og en mindre stresset hverdag for barnefamiliene.

SFO er viktig for vennskap, lek og læring. Det er viktig for familier for å få tiden til å gå opp. Men mest av alt er SFO viktig for barna våre – derfor er SFO viktig for SV. Nå skal endelig alle barn få være med på leken.

Jeg tar med det opp forslagene fra SV.

Solveig Schytz (V) [14:22:09]: Barn som mestrer, som mestrer å lese, å regne, å opptre foran en forsamling og å få fyr på et bål, er noe av det sterkeste og viktigste som er. Jeg har sett det, både som mor til tre barn og gjennom engasjement i frivillig arbeid for barn og unge gjennom mange år.

Jeg er utrolig takknemlig for alle lærere, fordi de gjør verdens viktigste jobb. En god skole handler om at alle barn skal få like muligheter til å lære, til å mestre og til å bygge en grunnvoll for sitt eget liv. Alle skal ikke gjøre det samme, men alle elever skal få dyrke sine talenter og interesser.

Da Venstre og Johan Sverdrup innførte folkeskoleloven i 1889, var det radikalt. Det la grunnlaget for en felles skole for alle barn. For Venstre handler det fortsatt om å gi alle barn og unge frihet og like muligheter. Ikke alle barn har en mamma eller pappa som tar imot når de kommer hjem med «sin første løvetann» eller der «saligheta» er «et bessmorfang». For disse barna er barnehagen og skolen enda viktigere. Barnehage og skole er de viktigste fellesskapsinstitusjonene vi har i samfunnet, og Venstre vil at alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehagen og i skolefritidsordning.

I 1889 handlet det om at husmannsdatteren skulle få sitte på samme skolebenk som direktørsønnen. I dag handler det om at gutten fra asylmottaket skal få sitte i samme klasserom som professordatteren, det handler om at barna som har ekstra utfordringer skal få ekstra oppfølging i skolen så tidlig som mulig, og det handler om at barn som har mor eller far som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet eller sliter med sykdom, også skal få gå i barnehagen, så også disse foreldrene skal få se glansen i øynene til sine barn, som mestrer. Det er dette vi prioriterer, også i dette budsjettet, også denne gangen.

Venstre er veldig glad for dette budsjettet. Vi er glad for å se hva vi har fått til i samarbeid med regjeringen, og i regjering, de sju siste årene. Aldri har det vært flere lærere i norsk skole, aldri har flere lærere fått mer etter- og videreutdanning, og aldri har det vært flere kvalifiserte lærere i norsk skole.

Vi vet at den enkeltfaktoren som betyr aller mest for en god skole, er gode lærere. Vi har vært opptatt av å gi lærerne muligheter til å skape enda større faglig og pedagogisk trygghet i norske klasserom. Dette er noe vi vil se positive virkninger av i norsk skole i lang tid framover.

Gjennom et krevende år i 2020 der mye har vært stengt ned på grunn av covid-19-situasjonen, har det vært viktig for regjeringen å holde mest mulig på det normale i barnehager, i skoler og på høyskoler og universiteter. Jeg vil rette en særskilt takk til ansatte i barnehage, lærere på skolene og dem som arbeider i høyere utdanning. Uten dem ville ikke dette vært mulig. Mange har strukket seg langt i denne situasjonen. Likevel vet vi at for noen barn og unge har ikke oppfølgingen vært god nok, og vi vet at for mange studenter har det vært, og er, svært krevende.

For 2021 er vi opptatt av å videreføre de gode ordningene innenfor barnehage, skole og høyere utdanning. En større satsing på kunnskap i skolen, flere studieplasser, forskning og integrering er avgjørende for at man ikke skal stå varig utenfor arbeidsmarkedet. Vi må få flere i jobb, og da må de ha tilgang til oppdatert kompetanse og utdanning, og flere må få sjansen til å lære norsk.

Jeg er særlig glad for at regjeringen med dette budsjettet viderefører Utdanningsløftet med en bevilgning på flere milliarder. Dette er særlig viktig for dem som er uten arbeid eller permitterte for at de skal kunne ta utdanning, omstille seg og få den kompetansen de trenger. Vår satsing på tusenvis av studieplasser ved universiteter og høyskoler, mer midler til bransjeprogram, økt lærlingtilskudd og nye midler til fagbrev, er helt avgjørende.

Regjeringens bevilgning for at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående opplæring, vil føre til at flere står på tryggere grunn i trygg jobb. Samtidig settes det av penger for at avgangselever med hull i vitnemålet får mulighet til å fullføre.

Hele dette budsjettet er en massiv satsing på kunnskap og utdanning, fra de 430 mill. kr til kompetanse og kvalitet i barnehagene og løftene i spesialpedagogikk til regjeringens satsing å sårbare elever i skolen etter virkninger av koronapandemien, og videre til satsingen på lærerspesialistordningen, som vil kunne øke antallet lærerspesialister fra 1 500 til 2 300 fra høsten 2021. Det er satt av ekstra penger til læremidler, utjevning av digitale forskjeller mellom kommunene, inntektsgradert foreldrebetaling til også å gjelde tredje og fjerde trinn ved SFO og gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Denne store satsingen på kompetansepolitikk bygger samfunn, verdier og trygghet for framtiden. Det får fram mestringen i norske barns skoledag, hver eneste dag.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:33:15]: Landets lærere har i år byttet ut klasserom og daglig samvær med elevene med mye og nytt digitalt undervisningsopplegg. Norsk skole fikk over natten den største endringen noen gang i hvordan drive undervisning, kastet i fanget. Likevel var det for mange elever på plass gode opplegg allerede dagen etter stengingen i vår. Jeg vil her fra Stortingets talerstol takke lærerne. Dere kastet dere rundt. Takk for alt dere gjør når dere holder framtiden til landet vårt i deres hender. Og takk for at vi har et samfunn som har så stor tillit til lærerne at de kan oppleve støtte i de valg de må ta hver dag for å sikre at barna våre blir sett og får den kunnskapen de skal ha, selv om mer – for mange – nå fortsatt foregår gjennom digitale løsninger.

Barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være – et sted der barna får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse. Dette har vært krevende å levere på fra barnehageansatte i en pandemisituasjon. Både kohorter, reduserte åpningstider og mye sykefravær har preget hverdagen. Takk for den jobben dere gjør, og takk for at dere setter omsorgen for våre aller minste i fokus i en tid som dette.

Det aller viktigste for barnehagen er de voksne som jobber der, og for å få kvalitet på barnehagetilbudet trenger vi nok voksne med rett kompetanse. Derfor er vi i Kristelig Folkeparti fornøyd med gjennomslagene på bemanningsnorm og økt pedagogtetthet i barnehagen. Men de private barnehagene trenger også trygge, forutsigbare økonomiske rammer. Derfor jobbes det nå med et nytt tilskuddssystem for private barnehager, som både skal sikre transparens og åpenhet og forutsigbare, gode økonomiske forhold. For Kristelig Folkeparti er mangfold i barnehagesektoren viktig. Vi mener derfor de små barnehagene må tilgodeses spesielt i utformingen av tilskuddssystemet.

I overgangen mellom barnehage og skole mener Kristelig Folkeparti det er et åpenbart behov for mer kunnskap om hvordan seksåringer opplever skolestarten. Da skolealderen ble senket fra sju til seks, ble barna våre lovet en hverdag med mer lek som læringsmetode. Overgangen til skolebenken skulle gjøres så god som mulig, med små elevgrupper og gode lærerressurser. «Sola skin på deg, så skuggen fell på meg, men graset» må være «grønt for æille», også for seksåringene. Vi er derfor utålmodige på resultatene fra evalueringen av seksårsreformen og ser fram til å la disse også være veiledende for framtidig utdanningspolitikk.

En lærer må ha tid til å se og støtte hver enkelt elev. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen. Derfor har Kristelig Folkeparti konsekvent prioritert flere lærere gjennom flere år, og jeg er glad for gjennomslaget om en nasjonal lærernorm på skolenivå. «Jeg er en gammel teddybjørn så snill som bare det», men med lærernormen måtte jeg brumme litt «for å få det te»! (Munterhet i salen.) Med en historisk satsing på en lovfestet lærernorm sikrer denne regjeringen nå at alle elever får lik tilgang til skolens viktigste ressurs, nemlig læreren, og da kan en gammel teddybjørn bare le fornøyd av hva han har fått til – ja, faktisk har vi økt med 4 400 nye lærerårsverk siden 2013. Historisk sett er ikke dette bare en storsatsing. Ja, det har vært veldig viktig under pandemien, men vi må følge dette nøye videre, vi må øke rekrutteringen, og vi må få ned antallet ukvalifiserte lærere ytterligere.

Yrkesfaglig utdanning handler om å koble sammen teori og praksis på en måte som forbereder eleven på det yrket en har valgt. Men vi har også troen på et større fokus på sosiale ferdigheter i yrkesutdanningen. Arbeidsmarkedet en skal ut i, har gått fra å være rene instruksjonsoppgaver til prosjekter. Da trengs også gode kommunikasjonsevner, sosiale evner og evner til å løse problemer og utfordringer.

Vi har i dette budsjettet økt kapitaltilskuddet til friskolene og sørget for en enighet om en mer rettferdig godtgjørelse for spesialundervisning i disse skolene. Det kan ikke være slik at dekningsgraden på spesialundervisning etter vedtak fra den enkelte kommune skal være både vilkårlig og ofte underfinansiert. I år har vi et budsjett som tar på alvor friskolenes viktige supplement til den offentlige skolen.

Men mest av alt handler dette budsjettet om et land i krise og vårt ansvar for å ta oss trygt gjennom denne. Det mener jeg dette budsjettet leverer på.

Statsråd Guri Melby [14:46:15]: En god utdanning er nøkkelen for å lykkes. Dersom folk får utnyttet sine evner og ferdigheter på en god måte, får de både frihet og mulighet til å realisere sine ønsker og ambisjoner. Å fullføre skolen er også noe av det viktigste for barns mulighet til å skape seg et bedre og friere liv uavhengig av bakgrunn. Det er derfor avgjørende å sørge for at de møter en barnehage og skole av høy kvalitet.

Vi vet ikke hvilke utfordringer de som vokser opp i dag, skal være nødt til å løse i framtiden, men vi vet at uansett hva spørsmålet er, er svaret mer kunnskap.

For det er en usikker tid vi lever i – en tid som er svært krevende for mange. Jeg er virkelig stolt over at lærere og ansatte i skoler og barnehager gjør sitt ytterste for å sikre våre barn og unge en så normal utdanning som mulig i en veldig unormal tid. Verden settes kanskje på vent, men det gjør heldigvis ikke barns oppvekst.

En god skole er det viktigste vi som samfunn gir ungene våre for å sikre at alle får like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Spesielt viktig er det for de mest sårbare, som vi må sikre at får den hjelpen de trenger og har krav på. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettet viderefører et viktig tiltak rettet mot sårbare barn som har tapt undervisning å ta igjen.

Den økonomiske krisen som følger av koronapandemien, har ført til høy arbeidsledighet og mange permitteringer. De som fra før mangler utdanning, rammes ekstra hardt. Som en del av rekordsatsingen Utdanningsløftet 2020 ble det i vår bevilget nær 850 mill. kr for å la flere fullføre videregående opplæring og gi flere læreplass. Regjeringen fortsetter denne satsingen i 2021-budsjettet med bl.a. 150 mill. kr for at avgangselever som går ut med hull i vitnemålet, skal få mulighet til å fullføre, 150 mill. kr som legger til rette for et utvidet tilbud i skolen for elever som ikke får læreplass – «fagbrev som elev». I tillegg foreslår regjeringen å videreføre den ekstraordinære økningen av lærlingtilskuddet i høst til våren 2021.

Dette er satsinger som ikke bare er viktige i situasjonen vi står i nå, men også i tiden framover. Utdanningsløftet vil også bidra til å nå regjeringens mål om at ni av ti elever skal fullføre videregående opplæring i 2030. Det er også et viktig bidrag for å sikre at vi får flere fagarbeidere i framtiden, sånn at ikke alle høye ambisjoner om flotte julegaver ender i spekefjøl, slik det gjorde for lille Jensemann.

Alle barn skal kunne delta i fellesskapet, uavhengig av hvilken bakgrunn de har. Derfor viderefører vi ordningen med gratis kjernetid for barn i alderen to–fem år fra familier med lav inntekt. Regjeringen foreslår også å bevilge 8,3 mill. kr i helårseffekt for å dekke heltidsplass for ett-, to- og treåringer i asylmottak – et lite, men kjempeviktig tiltak og et ledd i arbeidet med å gi rett til barnehageplass for barn i mottak.

Videre vil vi utvide den eksisterende nasjonale ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til tredje og fjerde trinn fra høsten 2021 og bevilge 15,2 mill. kr til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Vi må utjevne kvalitetsforskjellene i skolen og legge til rette for at hver enkelt elev ses og løftes. Derfor er jeg også glad for at regjeringen fortsatt har en solid satsing på barnehage ved å bevilge 430 mill. kr til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Samtidig foreslår vi å styrke kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis fra 25 mill. kr til 50 mill. kr i både barnehage og skole.

Denne regjeringens omfattende satsing på kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleledere fortsetter også i dette budsjettet. Vi har tredoblet antallet lærere som får tilbud om videreutdanning, sammenlignet med de rød-grønne. Siden 2014 har vi gitt rundt 40 000 lærere tilbud om videreutdanning. I fjor fikk mer enn fem ganger så mange lærere tilbud om videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk som i 2013.

Med vårt høye tempo har vi ambisjoner om også å gi 40 000 lærere tilbud om videreutdanning i disse fagene før 2025. Det er mer enn 31 000 flere enn ambisjonsnivået forrige regjering la seg på i 2013. Denne opptrappingen må fortsette, og det vil regjeringen prioritere også framover. Det vil gi oss enda mer kompetente og inspirerte lærere og gjøre skolehverdagen bedre og læringsutbyttet større for elevene.

Vi er nødt til å holde på de gode lærerne i skolen. Da må klasserommet være et utviklende og interessant arbeidssted gjennom hele karrieren. Derfor har vi åpnet for å gi lærerne flere karriereveier og mulighet til å spesialisere seg. Jeg slutter aldri å undre meg over hvorfor opposisjonen er imot ordningen med lærerspesialister, som både styrker sentrale fag, og som gir lærere karriereveier og utviklingsmuligheter.

Håndteringen av pandemien krever mye av oss. Samtidig må vi også evne å levere politikk som kan ta oss styrket videre. Selv om situasjonen nå har gjort det vanskelig for mange, er jobben som gjøres i barnehager og skoler rundt omkring i hele landet, viktigere enn noen gang tidligere. Utdanningspolitikk handler om å se enkeltmennesker og sørge for at alle har frihet til å ta utdanning og delta i samfunnet, uavhengig av hvem foreldrene er, hva de tjener, eller hvor de kommer fra.

Statsråd Henrik Asheim [15:02:15]: Budsjettet vi diskuterer i dag, bidrar til å ta Norge ut av krisen på kort sikt, men samtidig er det svaret på de langsiktige utfordringene vi står overfor.

Allerede før koronakrisen traff oss i mars, visste vi at teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet vil føre til at enkelte jobber forsvinner, nye kommer til, og at arbeidsoppgaver endrer seg. Det stiller ikke bare økte krav til formell kompetanse, det stiller også krav til ny kompetanse for dem som allerede har en utdanning i bunn.

Derfor er videreføringen av Utdanningsløftet en av de store prioriteringene. Vi utvider kapasiteten ved fagskolene, høyskolene og universitetene, vi girer opp arbeidet med fleksible og desentraliserte tilbud, og vi sørger for skreddersydde opplegg til ledige og til permitterte. Det ble satt av 1,6 mrd. kr i 2020 til dette, og i 2021 foreslår vi å øke til 2,5 mrd. kr.

Det betyr at både enkeltmennesker og bollete pinnsvin over hele landet får muligheten til å fullføre videregående, at flere kan ta fagbrev ved siden av jobb, og at enda flere nye studenter kan starte på en utdanning til høsten. I tillegg har vi gjort unntak i dagpengeregelverket, slik at ledige og permitterte enklere kan bruke tiden sin godt til å oppdatere kunnskapen sin og være enda bedre rustet når jobbene kommer tilbake.

Ved universiteter og høyskoler vil det til høsten kunne tas opp 5 000 nye studenter. Studieplassene er målrettet inn mot områder der vi vet at samfunnet har stort behov for kompetanse i årene fremover. Det betyr at det blir flere sykepleiere, flere leger, flere lærere og flere innenfor de matematiske og naturvitenskapelige utdanningene.

I penger betyr det en realvekst i rammebevilgningene til universitetene og høyskolene på 1,4 pst. Siden 2013 har universiteter og høyskoler hatt en realvekst på hele 20,2 pst. Det vil si at de til sammen så langt har fått nesten 7 mrd. kr mer under denne regjeringen.

For fagskolesektoren viderefører og trapper vi opp, med 1 600 studieplasser, og i tillegg kommer det 500 studieplasser til Industrifagskolen. For utdanning skal bli tilgjengelig for flere, både for Jørgen Hattemaker og for Kong Salomo.

Litt enkelt sagt: Det å gi ditt «syskenbån på Gjøvik», som vi jo alle har, med boliglån og jobb i Distrikts-Norge muligheten til å ta utdanning på sine premisser er en prioritet for denne regjeringen. Derfor mer enn dobler vi satsingen på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud.

Året vi legger bak oss, har vært en påminnelse om hvor avgjørende forskning og internasjonalt samarbeid er. Utfordringer som koronakrisen og klimakrisen kjenner ingen landegrenser, da kan heller ikke løsningene gjøre det.

Jeg vil trekke frem tre ting:

• Vi foreslår 40,9 mrd. kr til forskning og utvikling. Det innebærer at forskningsbudsjettet har hatt en vekst på over 50 pst. siden de nåværende flertallspartiene tok over.

• Regjeringen sier ja til å delta i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa. Muligheten til det kan vi takke EØS-avtalen for. Det gir Norge tilgang på penger, kloke hoder, samarbeidspartnere og viktig infrastruktur.

• Vi sier ja til at Norge skal delta i det nye Erasmus+-programmet. Det betyr mer utveksling for flere norske elever og studenter, og at vi lærer av hverandre på tvers av landegrensene.

Det har vært et vanskelig år for alle, også for studentene våre. Koronatiltakene har gjort studiehverdagen utfordrende både sosialt og faglig. Undervisningen har til tider vært heldigital, og mange har opplevd å sitte mye mer på studenthybelen enn i forelesningssaler og ved kantinebord med medstudenter. For mange studenter har dette året blitt ekstra tøft.

Regjeringen foreslår derfor å styrke studentsamskipnadene med 20 mill. kr til neste år. Dette kommer i tillegg til de 10 mill. kr som skal gå til oppfølging av studenter, som kom i siste tilleggsproposisjon, og som skal bidra til flere sosiale arenaer, digitale kollokviegrupper og at flere skal ta kontakt og stille det viktige spørsmålet: Hvordan går det med deg?

Veien ut av denne krisen, men også løsningen på mange av fremtidens utfordringer, er mer kunnskap, kompetanse og utdanning for flere. Dette budsjettet viser at regjeringen og de fire samarbeidspartiene nok en gang vil vedta et kraftfullt og offensivt kunnskapsbudsjett.

Nina Sandberg (A) [15:17:07]: Betydningen av kunnskap har aldri vært mer åpenbar enn under en pandemi som truer helse, økonomi og velferd. Investering i utdanning, forskning og kompetanse kommer til å bli avgjørende for omstillingen av Norge. Likevel kutter regjeringen i dette statsbudsjettet, av alle ting, i nettopp høyere utdanning og forskning. Som flua i «Vekkevise» sa: «En må nok larme skal en få vekket opp disse her!»

Lik rett til utdanning har alltid vært en kjernesak for Arbeiderpartiet. Gresset skal være grønt for alle. Vi vil opprette 3 000 nye studieplasser i hele landet, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, IKT, teknologi, bærekraft og realfag. Til forskjell fra regjeringen satser vi på varig opptrapping, ikke bare oppblåst kapasitet så lenge krisen varer. Med flere studieplasser kan mennesker og samfunn komme styrket ut av denne situasjonen. Vi investerer i framtidens næringer, teknologiutvikling, et bærekraftig samfunn og fortsatt utvikling av velferdsstatens profesjoner.

Det er store vedlikeholdsetterslep og behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Vi etterlyser en plan for å bygge ut, oppgradere og vedlikeholde kunnskapsbygg over hele landet. Regjeringen kutter i mulighetene for oppgradering. Mot sektorens protester gjør også regjeringen nok et flatt budsjettkutt i universitets- og høyskolesektoren og kvesser ABE-høvelen i siste innspurt. Vi tilbakefører halvparten og lover at det kommer til å bli helt slutt på ABE-kutt når Arbeiderpartiet kommer i regjering.

Studenter står svakt på både bolig- og arbeidsmarkedet. Arbeiderpartiet var første parti som programfestet 3 000 studentboliger, og vi har siden fulgt opp i alle budsjetter. Vi holder løftene våre. Regjeringen evner ikke engang å få bygd det Stortinget vedtar.

Mange studenter må få økonomisk hjelp hjemmefra, og studentene er svært utsatt for psykiske helseproblemer. Arbeiderpartiet vil unngå at pandemien rammer sosialt skjevt og har igjen og igjen bedt regjeringen om å sikre en økonomisk krisestøtte. Nå kan det synes som om statsråden motvillig kommer etter. Vi firedobler satsingen på psykisk studenthelse, til 40 mill. kr.

Den eneste farbare veien til omstilling og vekst for Norge kommer til å gå via forskning, utdanning, utvikling og innovasjon. Vi styrker forskningsbudsjettet betydelig og vil ha mer til bl.a. klima, bærekraft og utvikling av samfunn og velferdsstat. Vi foreslår å omprioritere 150 mill. kr gjennom nye programmer i Forskningsrådet og vil opprette nye toppforskningssentre.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [15:20:20]: Dette har vært et krevende år, og alle i norsk skole har jobbet beinhardt og omstilt seg over natten, samtidig som mange familier har kjent utryggheten på kroppen. Mange har blitt permittert og sett jobben og læreplassen forsvinne. Derfor er utdanningsløftet Høyres viktigste sak i dette budsjettet. Over 25 000 personer vil få tilbud om mer kompetanse og utdanning, flere skal få ta fagbrev i jobb, flere skal fullføre videregående skole, og mens enkelte har snakket om fagskoler, har vi handlet: Rekordmange får nå fagskoleplass.

2021 blir forhåpentligvis året vi går tilbake til normalen, «med blanke ark og fargestifter tel». Men det blir nok en ny normal, for vi kjenner ikke alle kostnadene av pandemien. Mange barn og unge sliter og har havnet bakpå i fagene på skolen, og mange lærere er veldig slitne. Det har derfor aldri vært viktigere enn nå at vi politikere prioriterer det viktigste i skolen. Det er faglig oppdaterte lærere, det er tidlig innsats i lesing, skriving og regning, og det er tettere oppfølging av ungdom som står i fare for å falle fra.

Her er det en reell uenighet mellom opposisjon og posisjon. De viktigste skoleløftene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV handler konsekvent om alt annet enn det faglige innholdet i skolen, og selv med kraftige skatteøkninger midt i en pandemi er de ikke i nærheten av å oppfylle dem. Representanten Gahr Støre har lovet en fritidsreform i skolen som skulle redde foreldre fra tidsklemma. Det koster ifølge embetsverket i Finansdepartementet opp mot 20 mrd. kr. Arbeiderpartiet bevilger totalt 0 kr. SV brukte hele sitt innlegg på å snakke om SFO og heldagsskole og mente det var frekt da det ble påpekt at regningen ikke er betalt. Problemet er bare at når man bevilger 3 kr per elev hver dag for å innføre heldagsskole, blir det ikke veldig mye fysisk aktivitet, kulturaktivitet og leksehjelp av det.

Løftene om skolemat, SFO og fysisk aktivitet er så dyre at det kommer til å spise opp skolebudsjettene til venstresiden i mange år. Min bekymring er at det da ikke blir noen penger igjen til å satse på gode lærere, tidlig innsats og lese- og regneopplæring. Heldigvis, kan man si, skal SV og Arbeiderpartiet samarbeide med Senterpartiet, som vil fjerne nasjonale prøver og hemmeligholde hvordan det går, og da ser man kanskje på kort sikt ikke konsekvensene av denne feilprioriteringen.

Norske elever lærer mer, flere fullfører, og fagfornyelsen skal bidra til at fagene blir mer utforskende og praktiske, men vi har 10 000 barn som går ut av skolen uten å kunne lese og regne godt nok. Da må vi prioritere det viktigste først. Dersom noen i dag spør meg «Mathilde, Mathilde, hvorfor er du så glad?» er det fordi Høyre konsekvent satser på det viktigste for elevenes læring, for det er også det viktigste for elevene.

Jorodd Asphjell (A) [15:23:36]: Uansett hvor man bor i verden, er tilgangen på skole og utdanning en nøkkel i kampen for å utjevne klasseskiller mellom enkeltmennesker. Hver eneste høst starter over 60 000 forventningsfulle barn på sin første skoledag i Norge. For å sikre en god start på det lange skoleløpet må vi erkjenne at det er ingen motsetning mellom trivsel og læring.

«Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei. Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæin sa nei,»

Læreren var nok blitt så opptatt av høyreregjeringens mas om testing, mål og resultatstyring at han glemte å se hele eleven. Arbeiderpartiet vil ta et oppgjør med høyresidens feilslåtte tro på at mer testing av elever gir mer læring. Tidlig innsats, slik at hver enkelt opplever mestring og glede, er avgjørende for å hindre frafall i skolen.

Skolens viktigste oppdrag er å sørge for at alle barn blir sett, hørt og får god opplæring. Skolen må passe for alle. Det er ikke barna som skal tilpasse seg skolen. Arbeiderpartiet vil gi barn og unge en skole med mer fysisk aktivitet og praktisk og tilpasset undervisning der alle elever møter kvalifiserte lærere med tid og tillit til god oppfølging og variert undervisning. Derfor foreslår Arbeiderpartiet over 400 mill. kr til en styrket satsing på flere kvalifiserte lærere i skolen i budsjettåret 2021.

Hvert år står 6 000–7 000 unge uten læreplass. Samtidig sier LO og NHO at Norge kommer til å mangle 88 000 fagarbeidere i 2035. Dette vil svekke næringslivets konkurransekraft og kvaliteten på velferdstilbudene våre. Norge trenger flere stolte fagarbeidere.

«Du ska få en dag i måra», du som lærling og fagarbeider skal bli, for vi vil bruke 250 mill. kr mer på nytt og moderne utstyr, flere yrkesfaglærere og en nasjonal læreplassgaranti.

Fra å være en stolt fagarbeider er det også viktig at langt flere tar høyere yrkesfaglig utdanning. Derfor er det svært skuffende at regjeringen ikke vil levere 1 000 nye fagskoleplasser i 2021, som Stortinget har vedtatt.

Det er i kommunene folk bor og lever sitt liv. Arbeiderpartiet foreslår 2,5 mrd. kr mer til kommunene. Det er kommunene som bygger og drifter våre velferdstilbud, og da er det helt uforståelig at regjeringen ikke bevilger mer penger, slik at kvaliteten på barnehager, skoler og eldreomsorgen kan styrkes og utvikles. Men i bakvendtland, der kan vel alt gå an, der er de like tøysete og rare alle mann.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [15:26:40]: En viktig læringsarena, spesielt for ungdom, er freds- og menneskerettighetssentrene i Norge. Alle elever bør få mulighet til å besøke et slikt senter når de går på ungdomsskolen, for å lære om viktige hendelser i vår nære historie. Norsk krigshistorie er kunnskap vi ikke kan la gå tapt.

Disse viktige sentrene bidrar med forskning, dokumentasjon og formidling. En enstemmig komité støtter nå opprettelsen av et register ved Narviksenteret over norske soldater som deltok i kampene om Norge under den andre verdenskrigen. Rundt 25 000 norske soldater fra hele landet deltok, og dette registeret vil gi oss mulighet til å løfte fram disse på en bedre og ny måte

Narviksenteret søkte om 2,2 mill. kr til oppstarten av jobbingen med dette registeret. Det fant Fremskrittspartiet plass til i sitt alternative budsjett, men regjeringen sa dessverre nei i forhandlingene. At en enstemmig komité nå likevel er såpass tydelig og ber departementet vurdere løsninger for finansiering, er kjempeflott. Så jeg vil si tusen takk til hele komiteen for støtten og den jobben som har blitt gjort.

Med dette som bakteppe var det derfor skikkelig gledelige nyheter som kom i Prop. 44 S for 2020–2021, som vi også behandler i dag. Der har man tatt inn over seg at også freds- og menneskerettighetssentrene har fått økonomiske utfordringer på grunn av covid-19, og har økt tilskuddet til Narviksenteret med 1 mill. kr og tilskuddet til Falstadsenteret med 500 000 kr. Men sentrene trenger også en varig økning, så jeg regner med at vi kommer tilbake til det ved en senere anledning.

Narviksenteret har hatt en betydelig nedgang av cruiseturister i Narvik, og Falstadsenteret har hatt en stor økning i antallet skoleklasser. Ettersom de finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett, faller de på et vis mellom to stoler når det gjelder de forskjellige kompensasjonsordningene vi har hatt, selv om de har hatt de samme utfordringene som f.eks. museene når det gjelder bortfall av ordinære billettinntekter og butikksalg.

Alle disse sentrene må vi passe godt på, og jeg ber derfor statsråden om å løfte denne problemstillingen spesielt neste gang regjeringen diskuterer kompensasjonsordningene, slik at også disse sentrene skal få mulighet til å søke om kompensasjon og ekstra støtte.

Lise Christoffersen (A) [15:29:39]: I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er det kompetente arbeidslivet et satsingsområde – fordi vi trenger det. Kompetente ansatte er Norges fremste aktivum i den globale konkurransen. Det sier alle eksperter, det er et kjennetegn ved den norske velferds- og samfunnsmodellen, basert på det trepartssamarbeidet vi har videreutviklet helt siden mellomkrigstida. Den dagen vi tar kompetente arbeidstakere som en selvfølge, er det fare på ferde.

Industrien i Norge er i stor grad eksportrettet og sliter, ikke i utgangspunktet på grunn av korona, men samtidig forsterket av pandemien. Da gjelder det å styrke vårt fremste fortrinn, kompetente arbeidstakere, men jeg lurer på om regjeringspartiene har tatt dette inn over seg.

Jeg viser til en merknad som Arbeiderpartiet dessverre står alene om:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke koblingen mellom næringsliv og høyere utdanning og følger med interesse Universitetet i Sørøst-Norges utvikling av en såkalt industrimaster i Kongsberg. Disse medlemmer er positive til et slikt prosjekt, utviklet etter anbefaling fra både NHO og industrien, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 3 000 nye studieplasser i 2021. Disse medlemmer ser også verdien av å pilotere en støtteordning for bedrifter som har studenter ansatt i en 50 pst. stilling over tre år.»

I 2019 fikk Kongsberg Utdanningskvalitetsprisen, som går til fremragende, nyskapende utdanning som er av vedvarende karakter.

Industrien og utdanningsmiljøet på Kongsberg ønsker nå å videreutvikle og eskalere dette til fordel for ikke bare Kongsberg, men for hele industrien i Norge, der ingeniørutdanningen får en ny dimensjon, med ingeniører utdannet gjennom utviklingsprosjekter i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og aktuelle bedrifter.

Kongsberg Industrilederforum har bedt statsråden om støtte til ytterligere finansiering av industrimasterprogrammene. Jeg lurer på hva statsråden har tenkt å svare på det. Alle partiene på Buskerud-benken har fått samme informasjon, herunder også Høyres parlamentariske leder. Hvorfor er det bare Arbeiderpartiet som svarer opp? Det er vanskelig å tolke tausheten fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV som annet enn manglende forståelse for den krisa som norsk industri nå står i, herunder industrien på Kongsberg. Buskerud Arbeiderparti og Arbeiderpartiets stortingsgruppe lytter til industriens, fagbevegelsens og utdanningssystemets varsku og gode innspill. Men det ser dessverre ut til at vi blir stående alene om det.

Marit Arnstad (Sp) [15:32:55]: Debatten om desentralisert høyere utdanning skal bli interessant i årene framover. Det er godt å kunne støtte seg på disse NOU-ene som nå har kommet. Victor Normans utvalg slår nokså utvetydig fast at utdanningsinstitusjoner er en viktig forutsetning for vekst i den regionen de befinner seg i. Nærhet til utdanningsinstitusjoner øker rekrutteringen til utdanning, og det fører til at flere i en region tar utdanning.

Jeg synes nok statsråden for litt med harelabb over det da han i replikkvekslingen ga uttrykk for at dette først og fremst handlet om fleksible tilbud og desentralisert utdanning. Nei, det handler om mer enn det. Det handler om at studiesteder må bestå, og at studiesteder ikke må tappes for tilbud. Senterpartiet har bestandig ment at organiseringen av høyere utdanning og studiesteder ikke er et tema en bare skal overlate til den enkelte institusjon, men også et tema som har behov for en overordnet politisk styring.

Noe av hovedkritikken mot hele strukturreformen i 2015 var jo at en lot være å styre, at en overlot det til institusjonene sjøl. Da ble det – ærlig talt – litt blandet drops av det, både når det gjaldt retningen på utdanning og forskning, og også når det gjaldt spørsmålet om desentralisering og distriktsorientering.

Jeg bor i nedslagsfeltet til Nord universitet. De har tappet Namsos for studietilbud, de har tappet Steinkjer for studietilbud. De plukket med seg 300 mill. kr fra Nesna, og så la de Nesna ned. Dragningen for å få mer og mer til Bodø ligger der hele tida.

Statsråden mener åpenbart at Diku driver med desentralisert utdanning. Det gjør de ikke. De har fått midler av regjeringen til å jobbe med problemstillingen, men det de først og fremst gjør, er å bidra til et økende byråkrati i universitets- og høyskolesektoren, som både detaljstyrer og overlapper og gjør det vanskelig for universitetene. Det er universitetene sjøl meget klare på.

Senterpartiet mener at en må garantere at ingen studiesteder skal legges ned, og vi mener også at en må pålegge universiteter og høyskoler å ha et desentralisert utdanningstilbud.

Ellers synes jeg debatten i stor grad er preget av at posisjonen snakker om andre ting enn egen politikk. De snakker ofte om opposisjonens feil. Statsråden mente til og med at manglende rekruttering til lærerutdanningen er opposisjonens feil fordi vi svartmaler. Jeg synes nok representanten Mathilde Tybring-Gjedde er uetterrettelig når hun sier at Senterpartiet har gått inn for å melde oss ut av TIMSS. Det har vi aldri gjort. Jeg skjønner at Høyre kanskje skulle ønske at vi hadde gått inn for det, men det har vi ikke gjort. Vi mener det er et forskningsbasert prosjekt hvert fjerde år som er nyttig. Derimot er vi svært kritisk til andre typer kartlegging – PISA, nasjonale prøver og ikke minst de prøvene som kommer fram i Dagsavisens oppslag nå i dag.

Nina Sandberg (A) [15:36:15]: Nesten dobbelt så mange studenter har søkt om betalingsutsettelse i Lånekassen som på samme tid i fjor. Over 40 pst. har brukt av egne oppsparte midler for å klare seg økonomisk under pandemien. Én av tre har fått økonomisk hjelp hjemmefra. Det er ikke like lett hvis far er permittert og mor jobber deltid. Likevel vil ikke Høyre-regjeringen lage en krisepakke som monner. Alt de foreslo, var ekstra lån. Det er som å gi kredittkort til arbeidsledige. Det som var en dårlig løsning, var det likevel 50 000 som søkte på. Det sier noe om alvoret for studentene.

Når studentene første dagen går til universitetets grind,

• tar de opp et studielån når de skrives inn.

• De har i tillegg deltidsjobb som bidrar pø om pø,

• så de har samla nok til Tuborg og til brød.

• Men da koronaen kom, falt deltidsjobben bort,

• og i regjeringen tenkte de nok mange tanker fort.

• Vi har løsningen, vi bruker bare teft.

• Vi gir dem bare ekstralån, så holder de nok kjeft.

• For i regjeringen, der kan alt gå an,

• der er de like tøysete og rare alle mann.

Men slik er det i regjeringen, slik er det ikke her.

• I Arbeiderpartiet starter vi med det viktigste for alle og enhver.

• Her får du ikke bare lån, men også mer penger,

• og tak over hodet er det studentene trenger.

• Men i regjeringen, der kan alt gå an.

Pandemien kan bli langvarig, men statsråden nøler og venter. Arbeiderpartiet mener det trengs ny krisestøtte som monner for vårsemesteret 2021. Nå er det snart jul. Jeg håper statsråden kommer med et løfte og en dato sånn at de studentene som er i faresonen, slipper å vente i det uvisse på noe som burde vært en realitet for lengst.

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [15:38:41]: I denne perioden har det vært et tydelig fokus på viktigheten av utdanning og forskning. Vi lener oss på institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektoren når vi viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene, og deres bidrag til å løse de store globale utfordringene. Utvikling av ny teknologi og nye tjenester er helt sentralt for framtidig verdiskaping, og videreføring av 4 000 studieplasser bl.a. innen matematisk-naturvitenskapelige- og teknologifag var veldig viktig. 250 rekrutteringsstillinger som ble opprettet i Utdanningsløftet våren 2020, videreføres også i 2021. En videreføring av MARKOM2020 og videre styrking av maritim utdanning og forskning må også nevnes i budsjettet.

Vi ser at det er et stort behov for oppgradering og modernisering av bygg og infrastruktur. Derfor foreslås det midler til bl.a. Vikingtidsmuseet, nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo og videre forprosjektering av nytt campus til NTNU.

Studentvelferd har vært på agendaen hele perioden, og studentombud, foreldrestipend, rekordsatsing på studentboliger og elleve måneders studiestøtte må løftes fram. Regjeringens satsing på studenters psykiske helse over år må også nevnes.

Satsingen på forskning og revidering av ny langtidsplan for forskning og utdanning har vært solid. De tre opptrappingsplanene for teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning er sentrale. Økt basisbevilgning til forskningsinstitutter er også gledelig. Det er viktig at regjeringen nå har bekreftet å gå inn for norsk deltakelse i Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, og Digital Europa, som skal understøtte digital transformasjon i bred forstand.

Stimuleringsmidler for økt EU-deltakelse for forskningsinstitutter har vært helt sentralt for å gi en forutsigbar ramme for deltakelse i Horisont 2020 og har delvis kompensert for kostnadene ved deltakelse. STIM-EU-ordningen vil også være avgjørende for deltakelse i Horisont Europa, slik at instituttene fortsatt kan være en motor i norske virksomheters EU-deltakelse.

Da blir det et skår i gleden at utdanning og forskning synes å stå lagelig til for kutt under budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet i dette siste budsjettåret. Kutt til STIM-EU, NOKUT, Forskningsrådet, forskningsinfrastruktur, vitenskapelige priser og ytterligere økning i ABE-kuttene for hele sektoren er vanskelig å forsvare. Men Fremskrittspartiet skal «få en dag i mårå som rein og ubrukt står», der representantene Steffensen og Søttar kan rette opp alle «feil ifrå i går».

Mona Fagerås (SV) [15:41:41]: Regjeringen vil bygge 1 650 nye studentboliger i 2021, noe som nesten er en halvering av målsettingen fra i fjor. Ambisjonsnivået til regjeringen har sunket til noe som bare kan kalles for et minimum, og det er det ikke bare SV som mener. Dette har høstet kritikk fra flere hold, bl.a. fra Norsk studentorganisasjon.

Hvert eneste år står tusenvis av studenter i boligkø etter studiestart, og disse blir presset inn i det private boligmarkedet, som allerede i dag er altfor dårlig og altfor dyrt. Boligmarkedet har blitt en stor driver til økte forskjeller i Norge, der bolig er noe man spekulerer i, ikke noe man bor i. Også i mindre byer er presset på det private boligmarkedet stort og leieprisene høye. Regjeringen finner på flere unnskyldninger når de skal forklare hvorfor de ikke vil bygge flere studentboliger.

Alle trenger et sted å bo og boutgifter man kan leve med, også studenter. Vi husker sikkert alle her i salen hvordan det var å måtte snu på krona da vi var studenter, for å finne penger til faste utgifter. SV mener at muligheten til å ta utdanning skal være for de mange, ikke bare for de få. Størrelsen på foreldrenes lommebok skal ikke være avgjørende for at man kan få ta en utdannelse, og heller ikke for at man kan få et sted å bo under utdannelsen. Derfor vil SV bygge 4 000 nye studentboliger neste år.

Dagens studenter har dessverre fått en ekstra belastning i år; studenter er en av gruppene som har tapt under koronakrisen, som har mistet ekstrajobber og dermed ekstrainntekter. At regjeringen heller ikke i år øker studiestøtten, er skammelig og viser at de ikke har hørt studentenes rop om hjelp. Studiestøtten er i dag lagt opp slik at studentene skal jobbe ved siden av studiene for å få livet til å gå rundt. Når tall viser at omtrent 23 pst. færre jobber er ledige på arbeidsmarkedet nå, er det klart at det ikke lenger er mulig for alle studentene å jobbe ved siden av studiet.

Så kom jo nyheten i går om at høyere utdannings- og forskningsministeren likevel – etter langvarig press fra studenter og opposisjonen – ville se på om det fantes en ordning for studenter som har mistet sin sårt tiltrengte ekstrainntekt under koronakrisen. For krisen tok ikke slutt for studentene i juni da ordningen med ekstra lån og stipend til studenter stoppet; krisen foregår i aller høyeste grad fortsatt. Derfor var signalene om utvidelsen etterlengtet, men det er trist at studenter med vilje er sendt ut i økonomiske problemer før Høyre gidder å utrede dette. Men jeg skal velge å være glad nå og si at dette kom sent, men godt.

Kent Gudmundsen (H) [15:45:03]: Slik som Prøysens teddybjørn var syk av lengsel hver gang karusellen gikk, så gledet representanten Turid Kristensen seg til årets budsjettdebatt. En kjedelig forkjølelse og forsiktighetshensyn på grunn av pandemien stakk kjepper i hjulene denne gangen. Jeg får ta på meg rollen som Marian og sørge for at Kristensen ikke helt blir liggende i et kott, men får være med på budsjettkarusellen på et vis likevel, ved å løfte fram hennes innlegg om videregående og yrkesfag i årets debatt.

Et av de viktigste satsingsområdene for Høyre og regjeringen er å sørge for at flere elever fullfører videregående skole, og at flere elever fullfører med et fag- eller svennebrev. Koronapandemien har hatt sine konsekvenser også for elevene i videregående skole. Heldigvis har ikke Høyre og regjeringen bare dratt krakken «bortåt glaset» og satt seg for å se. I stedet var regjeringen raskt på banen med en kraftfull tiltakspakke for å sørge for at også elever i videregående fikk hjelp til å fullføre. Hele 2,5 mrd. kr ble satt av til Utdanningsløftet 2020. Tiltak i budsjettet skal sikre at flere får muligheten til å fullføre, får seg en læreplass og får muligheten til å ta et fagbrev, og det er tiltak som ivaretar permitterte lærlinger.

Jeg har registrert at flere uttrykker bekymring for at et av tiltakene, fagbrev i skolen, skal bli en hvilepute og erstatte jobben for at alle kvalifiserte elever skal kunne få seg en læreplass, og jeg kan forsikre om at dette ikke er hensikten. Læreplass skal fremdeles være målet, ikke gjennom en nasjonal læreplassgaranti, som Arbeiderpartiet og SV tar til orde for – selv om dette ble både utredet og forkastet som en løsning under Stoltenberg-regjeringen – for læreplasser kan ikke vedtas, de må skapes. Og Høyre og regjeringens politikk legger til rette for nettopp det, gjennom gode og forutsigbare rammevilkår for bedriftene våre, gjennom satsing på yrkesfagene.

Men vi skylder dem som ikke har fått en læreplass, et tilbud som er så godt som mulig. Fagbrev i skolen er nettopp det, et tiltak som skal bidra til at bedriftene kan involveres mer, f.eks. som instruktører i Vg3 gjennom praksisplasser. Vi vet av erfaring at elever som får møte bedriftene i løpet av Vg3, har større sannsynlighet for å få en læreplass i løpet av året og ta fatt på et ordinært lærlingløp.

Høyre har store ambisjoner for den varslede stortingsmeldingen for videregående skole som kommer til våren, og som vil være et viktig bidrag for å styrke videregående skole generelt, og yrkesfag spesielt.

Jeg vil avslutningsvis gi ungdommen vår honnør for måten de har taklet denne pandemien på. De har ofret mye, men de skal vite at vi skal komme oss gjennom dette, og at de «ska’ få en dag i mårå som rein og ubrukt står». Selv om det «homper og domper i ruta vår» akkurat nå, så skal dette gå bra.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:48:05]: Noen ord om studentene våre: Smittefaren gjør at vi holder avstand til hverandre, og den nye pandemien har for mange skapt mer ensomhet. Vi holder ut så godt vi kan gjennom digitale møter, men vi savner berøring, ansiktsuttrykk og alle de små tingene som skaper nærhet og forståelse i de fysiske møtene mellom mennesker. Ensomheten har endret status hos hvermannsen, fra å bli definert som et personlig problem til nå å handle om samfunnet og hvordan vi velger å organisere det.

Jeg er bekymret for studentene våre. Jeg er bekymret for at helt nødvendige smitteverntiltak over lang tid gjør at mange studenter føler seg ensomme og sliter med motivasjonen. I dette budsjettet foreslår regjeringen å øke midlene til studentsamskipnadene med 20 mill. kr for å styrke velferdstilbudet til studentene, f.eks. det psykiske helsetilbudet. Samlet blir det tildelt en ramme på 104,8 mill. kr, og det er viktige kroner og ører.

Våren og høsten har vært krevende for denne gruppen, og vi ser at de må leve videre med smitteverntiltakene en god stund til. Dette betyr at vi må legge planer for hvordan vi skal følge opp studentene på kort og lengre sikt for å ta vare på deres psykiske helse, og at de ikke faller fra utdanningen og mister motivasjonen. I dette arbeidet er studentsamskipnadene særlig viktige. Det mente også ekspertgruppen som så på dette nå i høst. De vurderte ulike modeller som kunne gjøre at studentene kunne følges opp på en best mulig egnet måte, med tiltak som f.eks. å etablere arenaer for samarbeid mellom institusjonene, studentsamskipnadene og studentene hvor de sammen planlegger hvordan de best kan følge opp studentene, ved å tilby alternative treningstilbud til studentene i samarbeid med andre aktører, som studentidrett og lokale turlag, og ved å gi god tilgang til psykisk helsehjelp i samarbeid med kommunen. I regjeringens siste krisepakke kom det derfor en bevilgning på 10 mill. kr til nettopp å skape lavterskeltilbud for å bedre studentenes psykiske helse.

Men ikke alt kan løses med penger. Vi må også tørre å være medmennesker for hverandre. Et smil og en samtale kan også være noe av medisinen mot økt ensomhet blant studenter. Jeg vil gi honnør til statsråden for raskt å nedsette denne ekspertgruppen, som kunne komme opp med gode og helt nødvendige tiltak for å avhjelpe en del av de akutte utfordringene mange studenter har møtt på under pandemien. Først kommer jula, og på julekvelden skal også studenter «være glad». Men snart er det faktisk sommer, og da håper jeg virkelig at «graset er grønt for æille».

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:51:16]: Senterpartiet har i sin hundreårige eksistens kjempet for folkestyre, imot embetsveldet, for arbeidsfolka i førstelinje og imot byråkratiet.

Regjeringen Solberg har ivret for ABE-kutt. Men hva er den reelle stoda etter sju år? Senterpartiet har spurt Finansdepartementet. Jo, det viser seg nemlig at samtidig som regjeringen har innført et akkumulert kutt til universiteter og høyskoler på 1,5 mrd. kr, vokser byråkratiet. I Kunnskapsdepartementet ser det ut til å være 10 pst. flere ansatte nå enn i 2013, i Utdanningsdirektoratet ser det ut til at det er så mye som 30 pst. flere ansatte, mens i NOKUT er det nesten dobbelt så mange, samtidig som konsulentbruken er nærmest doblet – basert på prognosene vi har fått fra Finansdepartementet. Dette er mildt sagt umusikalsk når universiteter og høyskoler kutter så det går på fag og helse løs.

Jeg må kommentere et poeng ifra debatten. Høyre sier fra talerstolen at de nærmest var alene om å handle i saken for fagskolene. Det er direkte feil. Stortingsflertallet påførte regjeringen nederlag da vi i opposisjonen sikret flertall og vedtok opptrapping av fagskoleplasser med 1 000 nye de neste årene i forbindelse med Kompetansereformen.

Til slutt: Senterpartiet mener det trengs en ny regjering fra neste høst for å sikre gode vilkår for oppvekst og utdanning i hele landet. For hvis regjeringen ikke leverer, vil Senterpartiet stille opp og si som Nøtteliten: «Og hopp og sprett og tjo og hei, og fire kvister deler seg», så sitter vi på stubben og sier: «Her er jeg». For det er nettopp Senterpartiet som jobber for en bedre sosial og geografisk utjevning, med gode tjenester nær folk, bl.a. sikret med desentralisert utdanning og en styrket kommuneøkonomi som gjør at den satsingen vi ønsker for barnehage og for skole, skal være mulig i hele landet.

Torstein Tvedt Solberg (A) [15:53:53]: Jeg vil starte med to ganske konkrete utfordringer til statsråd Asheim. Det første handler om fagskoler. For regjeringa har lagt seg på at behov er avgjørende for friske midler og plasser til fagskolene. Fagskolerådet er nå tydelig på at det er meldt inn et større behov enn plasser i 2021, som representanten Arnstad viste til. En må nå si opp intensjonsavtaler. Betyr det da at en kan garantere at det kommer penger i revidert når det er et behov?

Det andre er denne studentkrisepakken. Det er like alvorlig for studentene nå som det var i vår, og bare dager etter at de 600 millionene som var avsatt til studenter, forsvant, sier statsråden at det nå muligens kommer en ny ordning. Jeg er glad for bevegelse, men det er ikke godt nok, og jeg håper statsråden kan gi noen tydeligere svar før jul på hva som kan komme. Det er ikke satt av noen penger til dette. Å klare dette uten penger høres litt ut som et løfte som raskt kan ende opp med å bli en liten spekefjøl.

Så ble jeg ganske sjokkert da jeg hørte statsråd Melbys svar på utfordringene i skolen. Denne regjeringa sier at en skal fortsette i det samme sporet. Det er det sporet som målrettet har økt lærermangelen med avskilting med tilbakevirkende kraft, som har svekket rekrutteringen med et rigid firerkrav i matematikk på lærerutdanningen, som har sultefôret skoleøkonomien, og som har åpnet bakdøren for ukvalifiserte inn i norske klasserom. Dette viser at vi har en regjering som lever i bakvendtland, langt fra virkeligheten ute i skolene.

Så vil jeg si til representanten Tybring-Gjedde at hun kanskje bør ønske seg en ny kalkulator til jul, for hadde hun lest vårt budsjett og program bedre, hadde hun kanskje spart seg både for tid og ikke minst en del penger. Hovedsatsingene i Arbeiderpartiets alternative budsjett er både bedre og billigere barnehager. Det er en av våre store satsinger, sammen med bedre og billigere SFO. Og en av de største satsingene er tusen flere lærere enn regjeringa – en målrettet satsing på det som er det viktigste for barns læring. At Høyre har lyst til å snakke om helt andre ting, er merkelig.

Til slutt vil jeg også minne representantene Tybring-Gjedde og Gudmundsen, som refererer til budsjettspørsmål i denne debatten, om at statsråden svarer Stortinget, ikke byråkratene, og at vi ber regjeringa gjøre beregninger om kostnader før vi ser på hva vi skal legge inn i våre alternative budsjett. Og hvis en snur det litt rundt, tror jeg regjeringspartiene skal være veldig glad for at Stortinget forholder seg til regjeringas framlagte budsjett og ikke til alle beregningene bak. Det bør en tenke på når en refererer så uklokt som en gjør.

Jorodd Asphjell (A) [15:57:12]: I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021 foreslår vi hele 1,7 mrd. kr mer til barnehage og skole enn det hele regjeringen gjør. Det sier alt om manglende prioritering av utdanningsfeltet fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre. Arbeiderpartiet mener at vår viktigste investering er å satse på barn og unges oppvekst slik at de får en god start på livet.

Arbeiderpartiet vil ha sløydbenken tilbake og foreslår et utstyrsløft i ungdomsskolen for mer praktisk læring, flere skoleverksteder og moderne utstyr og å gi elevene en mer praktisk læring fra 1. klasse, slik at barn og unge får lære mer med både hode og hender i ulike fag. Derfor vil vi gi lærerne bedre tid og mer penger til praktisk, aktiv og lekende læring. Arbeiderpartiet vil ha et utstyrsløft for ungdomsskolen og foreslår 50 millioner, som kan bidra til lokale investeringer i flere skoleverksteder, nye sløydbenker og å fylle naturfagrommet med utstyr igjen.

Skolen er for stillesittende, og regjeringen er mer passiv enn elevene. Det varierer hvor mye fysisk aktivitet elevene får i løpet av skolegangen. Derfor har et stortingsflertall vedtatt at det skal komme en ordning som sikrer elever fra 1. til 10. trinn minst 1 time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Det skremmer meg at høyreregjeringen og Venstre fortsatt er like passive. De foreslår like godt å oppheve vedtaket i statsbudsjettet for 2021. Det har gjort at Idrettsforbundet, Kreftforeningen og tolv andre helse- og idrettsorganisasjoner har kastet seg inn i kampen for en mer aktiv opplæring.

Barn som er aktive, trives bedre og lærer bedre. En skole som skal se alle, må også lytte til elevene som gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk, for stillesittende, med mye undervisning bak pulten – når det er rom for så mye mer.

Som folkevalgte møter vi ofte skoler som virkelig får det til, selv om den nasjonale politikken henger langt etter.

Det som overrasker meg mest, er at Kristelig Folkeparti har snudd etter at de fikk plass rundt Kongens bord, og ikke lenger vil gjennomføre egen politikk. Kristelig Folkeparti er plutselig opptatt av å ha lokale bestemmelser knyttet til dette med skole. Men i forbindelse med karakterbasert opptak på videregående skole har de gått bort fra lokal forankring. Da slutter dette med den lokale handlefriheten.

Ved å fjerne nærskoleprinsippet risikerer mange unge elever å få en ekstra lang skolevei på nedslitte, svingete og rasfarlige veier i Kommune-Norge. «Men vegen er hompete, hei hvor det går, det homper og domper i ruta vår. Å hompetitten, hompetatten, hompetutten teia» – så galt kan det gå etter sju år med ulike statsråder.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:00:06]: Jeg tenkte jeg skulle benytte taletiden til på en måte å betrygge representanten Tvedt Solberg om to ting.

Det ene er at jeg har blitt ganske god til å prioritere tiden min, og i dette tilfellet, da jeg skulle se på hvor mye løftene til Arbeiderpartiet koster når det gjelder skole, gikk jeg inn på finansdepartementet.no, og der er det faglig utredning av hvor mye det koster. Med andre ord: Det er ikke Guri Melby eller Asheim som har gått inn og lagt på en ekstra null, det er faglige utredninger fra Finansdepartementet. De kom fram til at f.eks. løftet om å utvide skoledagen og plassere fritidsaktiviteter inn i skolen koster opp mot 21 mrd. kr. Det koster i hvert fall ikke 0 kr, som Arbeiderpartiet har satt av i sitt budsjett. Hvis man skal innføre gratis SFO for alle førsteklassinger, koster det 1,9 mrd. kr, det koster ikke 300 mill. kr.

Grunnen til at jeg tar det opp, er ikke at jeg er så opptatt av tall, jeg heller, men når man skal prioritere i norsk skole, mener jeg man skal prioritere det viktigste. Det jeg blir redd for når man mangler så mange milliarder kroner for å oppfylle sine løfter, er at enten blir det brutte løfter, og det fortjener ikke velgerne, eller så blir det at man nedprioriterer faglig dyktige lærere, og det fortjener ikke elevene. Det er nettopp derfor vi snakker om prioriteringer – 4 000 flere kvalifiserte lærere i skolen skyldes knallharde prioriteringer. At over 40 000 lærere har fått videreutdanning skyldes knallharde prioriteringer. Vi ser rundt omkring i byene nå, f.eks. i Oslo, hvor man skal kutte 500 mill. kr til skolen i årene framover, at det går ut over tidlig innsats, det går ut over faglig oppdaterte lærere.

I Trondheim har det vært et foreldreopprør de siste årene, ikke på grunn av korona, men fordi man over tid har nedprioritert skole og kuttet i lærerstillinger. Hvis man spør foreldre og elever i Oslo, i Trondheim, i Bodø og i Tromsø, tror jeg de vil foretrekke en satsing på gode lærere og innhold i undervisningen i stedet for nye løfter om skolemat og heldagsskole.

Én ting er kroner og øre, men det som gjør meg enda mer bekymret, er at Senterpartiet vil fjerne åpenhet om hvordan det går i skolen. Det er flott at de ikke vil fjerne TIMSS, men PISA ønsker man å fjerne, selv om det egentlig ikke er noen forskjell på de to, det er internasjonal forskning og de samme nasjonale prøver. Det man i realiteten sier, er at man kaller det tillit når Senterparti-styrte kommuner skal få lov til å hemmeligholde hvordan det går i skolene deres, samtidig som man ikke har tillit til at lærerne skal kunne velge undervisningsopplegg selv, for der skal man detaljstyre dem om 60 minutter fysisk aktive oppgaver, og så bevilger man totalt 100 kr per lærer for å gjennomføre det neste år. Det er Senterpartiets svar til lærerne ute i skolen. Jeg kaller ikke det tillit, jeg mener at det er en nedprioritering av kunnskap som gjør det verre for skoler å lære av hverandre, og det kommer ikke elevene til gode. Det er elevene vi må tenke på hver gang vi prioriterer en krone på dette budsjettet.

Statsråd Henrik Asheim [16:03:21]: La meg først adressere noen av de direkte spørsmålene jeg har fått i løpet av debatten.

Det var to spørsmål fra representanten Torstein Tvedt Solberg. Det ene var om studentøkonomi. Det er verdt å minne om at da vi stengte ned 12. mars, betød det stor arbeidsledighet, men også at mange studenter jobbet i sektorer som ble stengt ned, f.eks. i barnehagesektoren. Det første vi gjorde, var 15. april å betale ut hele restbeløpet på studielånet, nettopp for å gi sikkerhet om at det kommer penger, det skal være mulig å betale husleien sin også neste måned, osv. Så laget vi dette tilleggslånet, som Stortinget bevilget ytterligere en milliard til å omgjøre til stipend, som var mulig å søke på fra mai. Det betød 26 000 kr, den 12. og 13. måneden med studiestøtte, inkludert anslått inntekt ved jobb ved siden av.

Dette var en ordning som vi så utvidet søknadsfristen på, fordi vi så at få søkte, så vi utvidet den til 30. juni. Allikevel var det bare søkere nok til at 400 av millionene ble brukt. Da er det slik, som det har vært med mange ulike krisepakker, at de pengene som ikke blir brukt på en pakke, flyttes over til noe annet. Det var grunnen til at denne tidsbegrensede ordningen da gikk tilbake som den gjorde. Jeg registrerer at jeg av representanten er blitt kalt «Grinchen» i VG. Det er jeg dypt uenig i, og jeg tror ikke man mener det om noen annen krisepakke som er underforbrukt.

Når det er sagt, er det slik at denne høsten har man hatt en helt annen situasjon, når det gjelder både arbeidsmarkedet og ikke minst smittesituasjonen. Den har vært veldig fordelt på den måten at noen steder lokalt, f.eks. i de store byene, har det vært mye smitte og nedstenging, men andre steder ikke. Derfor jobber vi nå – og vi skal også ha et møte med studentene om det – med hvordan vi kan målrette en pakke som både gir et svar som de ønsker, og som treffer bedre enn det ordningen gjorde den gangen.

Så må jeg bare si til Senterpartiet, som for det første bruker mye tid på å snakke om ABE-reformen: Man kan gjerne være mot ABE-reformen – jeg er veldig for ABE-reformen, for det er en forutsigbar effektivisering – men hvordan kommer man på å kutte 2 mill. kr i Kompetanse Norge i 2021, slik Senterpartiet foreslår, og med det altså kutter i kompetansepolitikk på etter- og videreutdanning? Hvordan kommer man på å kutte 18 mill. kr i Diku, som bevilger penger til fagskoler, høyere utdanning, for fleksible utdanninger, i et år hvor landet er i krise? Hvordan kommer man på å kutte 23 mill. kr til Unit, som står for de digitale løsningene, i en tid da vi vet at veldig mye av undervisningen skjer digitalt? Vi har jo nå sett baksiden av medaljen, og man må gjerne være mot ABE-reformen, men da må man også forklare hvor man ellers kutter, og dette er målrettet med kirurgisk presisjon på noen av de områdene som vi kommer til å trenge mest.

Derfor mener jeg det er mye bedre å sørge for at man har effektivisering sammen med budsjettøkninger. Siden 2013 har budsjettene til UH-sektoren altså økt med 7 mrd. kr, og også neste år, etter ABE-kutt, er det en reell vekst i bevilgninger til sektoren.

Statsråd Guri Melby [16:06:35]: Jeg er ganske trygg på at alle som sitter her i salen, deler oppfatningen om at det er noen utfordringer i norske skoler og norske barnehager. Det er fortsatt for mange elever som møter lærere som ikke har fått fullført utdanningen sin, som kanskje ikke har studiepoeng i det faget de underviser i, og som kanskje ikke har fått verken påfyll eller grunnutdanning i det de underviser i. Det er altfor mange barn som ikke lærer seg å lese, skrive og regne, og som ikke har de digitale ferdighetene de trenger, og det er altfor mange som ikke greier å fullføre utdanningen.

Likevel synes jeg det er viktig å presisere at det er veldig mye som går bra i norsk skole. Det skyldes først og fremst den jobben som gjøres hver eneste dag, både i norske barnehager, i norske skoler og i hele utdanningssystemet. Det er nå færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Lærertettheten har økt på alle trinn og aller mest på 1.–4. trinn.

I 2019 fikk 77 pst. av alle søkere læreplass, og det er den høyeste andelen siden vi startet å måle det i 2011. Antall lærlinger har økt med 23 pst. siden 2014. Dette er en viktig årsak til at andelen elever som fullfører videregående opplæring i løpet av fem år, er den høyeste siden de målingene også startet, og den er nå på 78 pst. Vi har tenkt å fortsette jobben slik at vi greier å komme helt opp på 90 pst.

40 000 lærere har fått videreutdanning siden 2014, og 1 600 lærere er blitt lærerspesialister innenfor viktige områder som f.eks. begynneropplæring og andre helt grunnleggende ting i norsk skole. Vi har fått flere ansatte og flere pedagoger i barnehager i omtrent alle landets kommuner, og ikke minst har godt over 30 000 barn fått gratis kjernetid i barnehage. Det betyr at det er enda flere av dem som har aller størst behov for å gå i barnehage, som går i barnehage.

Dette viser at vi er på riktig vei på veldig mange områder innenfor norsk skole- og utdanningspolitikk, og det er fordi vi har hatt veldig tydelige prioriteringer over mange, mange år. Vi har systematisk prioritert lærerne og deres kompetanse, vi har systematisk prioritert satsing på kvalitet. Det ser vi gir resultater. I forrige uke ble TIMSS-undersøkelsen presentert, og der ser vi at norske elever presterer langt over OECD-snittet i matematikk. Dette er ikke tilfeldig. Vi ser en klar sammenheng mellom antall lærere som har spesialkompetanse i matematikk, og de resultatene vi får i skolen.

Derfor mener jeg det jeg sa i mitt innlegg, at den beste måten å fortsette å utvikle norsk skole på er at vi fortsetter å gjøre det som vi vet funker. Vi satser på profesjonene, vi satser på dem som jobber i skolen og i barnehagen.

Mona Fagerås (SV) [16:09:44]: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har regnet litt i vilden sky, og jeg er ikke sikker på at firerkravet i matte ville ha blitt oppnådd. SV legger opp til en innfasing av gratis skolemat og starter der forskerne mener at behovet er størst, nemlig hos ungdomsskoleelevene. Om ikke dette er tydelig nok i vårt alternative budsjett, beklager jeg det. Det samme gjelder fysisk aktivitet.

I tillegg har vi klart å finne rom til 1 mrd. kr til gratis SFO til alle førsteklassinger.

En skulle tro at Høyre hadde lært, etter sju år i regjering, at en får ikke til alt over ett budsjett. Høyre har ikke fått videreutdannet 40 000 lærere på ett år. Dessverre er fortsatt mange avskiltet, og jeg er redd for at Høyre heller ikke vil nå sine mål innen 2024, som er forutsatt.

Marit Arnstad (Sp) [16:11:11]: Jeg er glad for at representanten Mathilde Tybring-Gjedde nå slår fast at Senterpartiet ikke er imot TIMSS, og at hun dermed har brukt en uriktig retorikk om Senterpartiet i dette tilfellet – det er bra. Det er riktig at Senterpartiet fortsatt er veldig skeptisk til både PISA, nasjonale prøver og den typen kartlegging. Vi mener det tar mye tid, og vi sliter med å se nytteverdien av de prøvene. Vi tror foreldre vil ha god læring, ikke stadig nye prøver som stjeler tid og krefter fra den individuelle læringen.

Vi mener at Høyres tro på standardiserte kartlegginger og lærerspesialister som skal reise rundt og fortelle andre lærere om hvordan de skal drive læring er unødvendig. Vi ønsker å sørge for at det er færre ufaglærte i norsk skole. Vi vil ha en bedre etter- og videreutdanning.

Representanten Mathilde Tybring-Gjedde nevner veldig ofte Oslo, Trondheim, Bodø og Tromsø, men andelen ufaglærte som underviser i norsk skole, er et kjempeproblem. Det er mye viktigere enn lærerspesialister.

Dagens oppslag i Dagsavisen er ganske alarmerende. En velger å foreta en kartlegging av elever uten anonymitet og uten samtykke fra de foresatte. Det er mye en kan si om det, det er personvernmessige spørsmål knyttet til dette, men det er også noe med spørsmålene som blir stilt i en slik undersøkelse.

Ellers merker jeg meg at Høyre og Senterpartiet er uenige når det gjelder direktoratene i høyere utdanning. Høyre ønsker å øke i direktoratene og kutte i universitetene. Vi øker på universitetene og kutter i direktoratene. Det er fair det, men jeg mener at den byråkratiseringen man har sett i sektoren de siste årene, er svært uheldig. Universitetene synes det sjøl også. De synes at dette er overlappende, stadig nye rapporteringer, stadig mer detaljert når det gjelder hva direktoratene krever av universitetene. Det er en veldig uheldig utvikling.

Til slutt har jeg lyst å si, bare som en merknad til det med universitetene, at mye av debatten om universitetene i denne salen, preges av at vi egentlig aldri har tatt debatten om hva de ulike universitetene skal være. Skal noen være internasjonalt fremragende, mens andre ikke skal være det? Skal vi ha A- og B-universitet? Skal alle kjempe etter de samme standardene? Den debatten om den typen kvalitet og innhold har vi egentlig aldri tatt, fordi strukturen og sammenslåingene kom i veien.

Jeg er også bekymret for studentene. Det har nok vært særlig tungt for førsteårsstudentene. Men jeg er også ganske imponert over studentene, for de har lagt seg til kohorter og forholdt seg samvittighetsfullt til den situasjonen som er, sjøl om mange av dem sikkert lengter veldig etter normalitet.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:14:25]: En liten kommentar til innlegget fra representanten Asphjell om fysisk aktivitet: Dette er ikke et spørsmål om å være for eller imot mer fysisk aktivitet i skolen – vi er alle for – men det som er viktig å få fram, er hva de lærerne som skal gjennomføre dette, sier hvis man spør dem. Vi pleier jo vanligvis å lytte til dem som har skoen på. Jo, de ønsker å gjøre det, men de ønsker å få frihet til å kunne gjøre det på sin måte, slik at dette blir et opplegg som går sammen med det de ellers gjør. Det er ikke lenge siden Arbeiderpartiet fremmet forslag om en tillitsreform for lærerne i skolen i denne salen. Nå ser det ut som om den tilliten ikke strekker seg så veldig langt hvis man er imot noe av det som Arbeiderpartiet her kjemper for.

Inntaksordning i videregående opplæring: Ja, det skal utredes en modell som skal kombinere fritt skolevalg med en desentralisert skolestruktur. Så får vi se hva den utredningen bringer fram, før vi konkluderer.

Kent Gudmundsen (H) [16:15:40]: Det forsøkes å skape et bilde av at vi er for så fryktelig mye kartlegging, men det må også være betimelig å påpeke at av de 10 000 skoletimene man leverer i løpet av 13 års skolegang, er det altså 15 timer som benyttes til disse nasjonale kartleggingene som gir oss nasjonale styringsdata. Jeg mener dette handler om et grunnleggende prinsipp. Det handler om å ha denne kunnskapen og på den måten kunne målrette ressursene.

Når vi snakker om prioritering: Det er altså et viktig område, det å kunne prioritere, men jeg ser at de rød-grønne ikke evner det. Man har fått gode, solide beregninger fra Finansdepartementet på hva de ulike tiltakene koster. Jeg registrerer at man ikke tror på dem, og det er egentlig litt oppsiktsvekkende, for vi må alle forholde oss til de samme folkene i departementet, uansett hvem som styrer i dette landet. Representanten Mona Fagerås sier at de innfaser – ja, det er greit det, men når man legger inn 1,2 mrd. kr og det koster 37 mrd. kr, snakker vi om en innfasing på nesten 31 år.

Helt på tampen vil jeg – siden dette er den siste debatten til utdanningskomiteen før jul – ønske alle sammen en god jul og et riktig godt nytt år!

Torstein Tvedt Solberg (A) [16:16:59]: Å høre på Høyres representanter i denne debatten minner meg litt om Nøtteliten. De gjør «mange rare hopp ifra tre til tre og stamme ned og opp», og «glemmer skolen og det hele».

Ser en på vårt budsjett, ser en det motsatte. Vi klarer å prioritere, og det er ingen motsetning, som en ser i vårt budsjett, mellom å satse både på SFO med pris og kvalitet og på 1 000 flere lærere. Jeg forstår jo at Høyre er mer interessert i å snakke om vår politikk; den er mye mer interessant og spennende enn Høyres og regjeringens.

Jeg vil takke statsråd Asheim for historietimen. Jeg kan berolige ham med at jeg ikke synes han er like grønn som Grinchen, men jeg mener denne regjeringen stjeler julen fra studentene. Vi hører nå flere og flere historier om at sparepengene til studentene er brukt opp i løpet av høsten. Det haster å få en ordning på plass. Stortinget er i hvert fall med om statsråden byr opp til tango for to.

Jorodd Asphjell (A) [16:18:16]: Jeg erkjenner og ser at Kristelig Folkeparti har gått bort fra lovnaden om å innføre én time fysisk aktivitet for alle barn i skolen – i stedet for å støtte opp under et forslag om å etablere flere private idrettsskoler for ungdom, som har råd til det, og som har foreldre som kan støtte opp under det.

Arbeiderpartiet ønsker en offentlig fellesskole med én time fysisk aktivitet for alle elever, slik at alle får det riktige og gode tilbudet. Vi har gode eksempler fra Sogndal, med Geir Kåre Resaland, som viser at de gjennom god handlefrihet og god tillit vil tilrettelegge god undervisning med fysisk aktivitet i skolegården og i klasserommet, noe som gir meget gode resultater. Dette ser vi at regjeringen, med Kristelig Folkeparti og Venstre, ikke ønsker å dra nytte av, men heller velger å ha private skoler hvor de få kan få et slikt tilbud, og ikke alle elevene.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:19:17]: Først til representanten Asphjell: Det er ikke tillit å påby at norsk-, matte- og engelsklærere må bruke et visst antall minutter av sin undervisning til fysisk aktive oppgaver, dersom de ikke mener det er pedagogisk riktig. Det er lærerne som bør ta den beslutningen.

Til representanten Fagerås: Når man øker skattene ganske kraftig under en pandemi og allikevel kun klarer å bevilge 3 kr til å innføre heldagsskole, er ikke min bekymring at man bryter skoleløftet – det får vel velgerne til SV reagere på. Min bekymring er at da har man ikke noe penger igjen de neste årene til å satse på gode lærere, tidlig innsats, og det er det Høyre mener er viktigst.

Sist til representanten Arnstad fra Senterpartiet: Problemet til Senterpartiet er ikke at man er skeptisk til nasjonale prøver og PISA, det er at man er mot nasjonale prøver og PISA, og at man da også kommer til fjerne de verktøyene som gjør at folk som bor i et lokalsamfunn, vet hvordan det går på skolen som de sender barna sine til, over tid. Jeg mener at i et demokratisk samfunn bør det være åpenhet om det, og så bør man heller diskutere hvordan den informasjonen kan brukes til å utvikle undervisningen til det beste for elevene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:20:36]: Avslutningsvis vil jeg også takke for en god debatt.

Jeg må kommentere her til slutt også at Høyre har telt timer på de nasjonale kartleggingene og prøvene, men glemmer glatt timevis med for- og etterarbeid som legges ned i tillegg til de timene. Høyres omtanke for lærerne stikker altså ikke dypere enn som så.

Høyre kritiserer også, ved forrige taler, opposisjonens engasjement for fysisk aktivitet, men er jo også uttalt, både i budsjettinnstillingen og gjennom regjeringens innsats, for fysisk aktivitet i skolen. De er bare ikke for opposisjonens forslag om fysisk aktivitet i skolen, eller opposisjonens budsjettforslag for økt innsats for fysisk aktivitet i skolen.

Som flere har vært inne på, er det likevel elever, lærere, studenter og fagfolket, som gjør en ekstremt stor innsats og løser en krevende hverdag under den pågående pandemien, som fortjener den aller største takken og den aller største lykkønskningen om en god jul og et godt nytt år.

Nina Sandberg (A) [16:21:51]: Jeg skal være kort.

Jeg tror salen er enig om at forskning er nøkkelen til den omstillingen Norge skal gjennom framover. Selv om vi er uenige om ABE-kuttene, er det helt åpenbart sånn at de påvirker arbeidssituasjonen til forskere og dem som underviser. Det samme gjør pandemien og mange andre tunge endringstendenser i akademia, så det jeg ønsker å si, er at ambisjonene og kravene som vi stiller til forskere, bør være høye, men de bør også være realistiske og ta utgangspunkt i deres situasjon. Derfor foreslår Arbeiderpartiet en utredning av forskeres arbeidsvilkår med sikte på å legge til rette for noe som er veldig viktig, nemlig utøvelse av forskerrollen og framtidig rekruttering. Vi håper på å få bred støtte for det i en vanskelig tid for forskerne. «Og at det er en nyttig ting, kan ingen komme fra.»

Jeg ønsker god jul til begge statsrådene og til hele komiteen.

Marit Arnstad (Sp) [16:23:03]: På mange måter har dette vært en bra debatt som har fått fram en del viktige forskjeller mellom de ulike partiene i Stortinget. Det syns jeg er bra, det er ok.

Det er ikke min oppgave å forsvare andre partiers budsjett, men når vi har noen regjeringspartier som så grovt underfinansierer en rekke av sine løfter – bl.a. mangler de over 600 mill. kr på å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene – syns jeg kanskje at de skal være litt forsiktig med å angripe et parti som SV for SVs løfter, særlig når representanten fra SV ikke lenger har noe taletid igjen. Det syns jeg er et dårlig retorisk grep, rett og slett.