Stortinget - Møte torsdag den 12. november 2020

Dato: 12.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 56 S (2020–2021), jf. Dokument 8:109 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:29:55]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Petter Eide og Nicholas Wilkinson om begrensning av regjeringens fullmakter i smittevernloven (Innst. 56 S (2020–2021), jf. Dokument 8:109 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): SV har fremja fleire forslag om å avgrensa fullmaktene til regjeringa i smittevernlova. Ein samla komité viser til at det er viktig med ei smittevernlov som gjer at tiltak kan setjast i verk raskt for å avgrensa smitte. Smittevernlova er ei fullmakts- og beredskapslov. Lova gir lokale og sentrale myndigheiter kompetanse til å setja i verk nødvendige smitteverntiltak, slik at helsemyndigheitene lokalt og sentralt kan handtera utbrotsituasjonar. Lova er òg ei rettstryggleikslov, der omsynet til interessene til samfunnet vert vega mot den personlege integriteten og rettsvernet til einskildmennesket.

Forslagsstillarane ønskjer å endra lova slik at det vert anledning til parlamentarisk prøving av inngripande tiltak og andre endringar som sikrar ein meir demokratisk kontroll. Forslagsstillarane viser til at dagens fullmakter etter smittevernlova ikkje er tilpassa ei langvarig krise. Dei viser til erfaringane med koronalova og praksis frå nabolanda våre og meiner at det er mogleg å kombinera fullmakter til regjeringa for omgåande handling med breiare demokratisk forankring.

Eit stort fleirtal i komiteen står bak merknader om at ein i minst mogleg grad bør endra beredskapslovgivinga midt i ein nasjonal krisesituasjon. Likevel meiner eit fleirtal, som består av Senterpartiet, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, at mindre justeringar som kan gjennomførast utan å endra lovverket, i praksis bør kunne vurderast kontinuerleg for å styrkja legitimiteten til dagens lovverk og til myndigheitene. Eit mindretal, som består av Senterpartiet, Framstegspartiet og SV, fremjar forslag om å be regjeringa sørgja for ein praksis der vedtak om særleg inngripande nasjonale tiltak som har store samfunnsmessige konsekvensar, og som er innførte med heimel i smittevernlova, snarast mogleg vert lagde fram som sak og til debatt i Stortinget.

Eit fleirtal, som består av Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, viser til at det er sett ned ein kommisjon som skal kartleggja alle sider av myndigheitene si handtering av pandemien. Dette fleirtalet er tydeleg på at det er heilt nødvendig med ein heilskapleg revisjon av smittevernlova på bakgrunn av erfaringane under covid-19-pandemien etter at koronakommisjonen har levert sin rapport. Vi fremjar altså eit forslag om dette.

Senterpartiet har vore opptatt av at vi òg må sjå på den demokratiske kontrollen som skjer i kommunane under pandemien. Det er kommunestyra som har heimel etter smittevernlova, men det er ofte delegert til kommuneleiinga, kommunehelsetenesta eller byråda i byane. Vi fremjar, saman med Framstegspartiet og SV, eit forslag om å sjå på retningslinjene for å sikra ein praksis der kommunestyra vert involverte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Covid-19-pandemien har ført til de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Det er viktig med en smittevernlov som gjør at tiltak kan settes i verk raskt for å begrense smitte, og det har vi sett verdien av i 2020. Det er en fullmakts- og beredskapslov. Den gir lokale og sentrale myndigheter kompetanse til å iverksette de nødvendige smitteverntiltakene og skal gi grunnlag for at både lokale og sentrale helsemyndigheter kan håndtere utbruddssituasjoner som det vi har nå, og som vi ser endrer seg fra uke til uke. Loven ble senest revidert i 2019, der bl.a. en rekke kriterier for forholdsmessighet ble innlemmet. Arbeiderpartiet pekte da, sammen med Senterpartiet og SV, på svakheter ved norsk smittevern som ikke var utredet, spesielt den manglende ansvarsavklaringen mellom Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, og at det ikke er laget noen nasjonal handlingsplan for smittevern utenfor helseinstitusjonene, sånn som landets smittevernleger har etterlyst. Dette ble blankt avfeid av regjeringen og av Fremskrittspartiet, som da satt med ansvarlig statsråd.

Det vil være helt nødvendig med en grundig evaluering og endring av smittevernloven i lys av de erfaringene vi nå gjør oss med koronapandemien, når pandemien er over eller en vaksine er på plass og allment tilgjengelig. Det vil være naturlig også å se en helhetlig revisjon av smittevernloven i lys av koronakommisjonens arbeid, når de har levert en rapport som vi forventer sikkert har noen klare anbefalinger.

For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at koronapandemien på ingen måte er over. Det er vanskelig å forutse hvordan situasjonen vil utvikle seg, og hvilke smitteverntiltak vi må ta i bruk framover. Vi mener derfor at beredskapslovgivningen i minst mulig grad bør endres nå, når vi fortsatt står midt i pandemien, og derfor støtter vi heller ikke forslagene. Arbeiderpartiet mener derimot at det er viktig med åpenhet omkring de faglige rådene før regjeringen innfører inngripende tiltak. I likhet med saksordføreren vil jeg henvise til vedtak 24, som ble fattet under trontaledebatten, hvor det står:

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlig tilgjengelig det faglige grunnlaget for nye smitteverntiltak før de annonseres.»

Det er viktig at regjeringen endrer sin praksis i tråd med det vedtaket, sånn at offentligheten ser hvor fag slutter og politikken begynner.

Arbeiderpartiet står bak tilrådingen i saken, som er lagt fram av saksordføreren.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Jeg vil gjerne understreke at vi fortsatt står midt i en pandemi, en pandemi hvor vi akkurat nå har stigende smittetall, ikke bare i osloregionen og bergensregionen, men i store deler av landet. Både regjeringen og lokale myndigheter har nå innført nye og strengere smitteverntiltak, og forhåpentligvis vil vi få se lavere smittetall i ukene framover. Men dette er ikke sikkert. Situasjonen er fortsatt svært alvorlig, uavklart og usikker. Vi må regne med å leve i en pandemisituasjon inntil vi har en virkningsfull vaksine klar som er allment tilgjengelig. Dette i seg selv tilsier at beredskapslovgivningen, herunder smittevernloven som vi diskuterer i dag, i minst mulig grad bør endres nå. I verste fall kan det påvirke vår evne til å håndtere pandemien.

Den 24. april nedsatte regjeringen en uavhengig kommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien. Koronakommisjonens sammensetning og mandat ble nedsatt i tett dialog med partiene her på Stortinget. Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen av koronapandemien, bl.a. hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte og klarer å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt.

SVs representanter peker på flere relevante problemstillinger ved smittevernloven, bl.a. ivaretakelse av mindretallsrettigheter, høringsinstituttet m.m. Smittevernloven ble riktignok revidert i 2019, slik det nettopp ble referert til fra talerstolen, men siden da har man hatt en langvarig pandemi, som vi nå er inne i. At smittevernloven bør revideres og myndighetenes håndtering av pandemien evalueres, er for meg og for Høyre åpenbart. Det sentrale spørsmålet som vi diskuterer i dag, er om Stortinget bør revidere beredskapslovgivningen, herunder smittevernlovgivningen, midt under en pågående pandemi der man akkurat nå er inne i bølge nummer to i Europa og Norge.

Høyre avviser ikke SVs forslag til endringer av smittevernloven, men mener dette ikke er riktig tidspunkt. Smittevernloven og alle andre tilhørende spørsmål og problemstillinger vedrørende myndighetenes håndtering av koronapandemien bør derfor vurderes i etterkant av koronakommisjonens konklusjoner.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Det er ikke noen tvil om at koronapandemien har hatt påvirkning på samfunnet og folk flest, og vi er nå inne i andre bølge hvor smitten øker. I mars i år ble de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid innført, og regjeringen fikk naturligvis også en rekke fullmakter for å håndtere pandemien og smittespredningen i landet. Tiltakene gikk langt i å begrense innbyggernes frihet, som f.eks. hytteforbud og besøksstans på sykehjem, skoler og barnehager ble stengt, kulturlivet og næringslivet ble hardt rammet av tiltakene, og mange sårbare grupper ble også skadelidende.

Smittevernloven gir hjemmel for mange av tiltakene som er iverksatt for å bekjempe utbruddet av viruset. Denne loven er en fullmakts- og beredskapslov som gir lokale og sentrale myndigheter kompetanse til å iverksette nødvendige smitteverntiltak. Fremskrittspartiet mener det er viktig å sørge for en praksis der vedtak om svært inngripende nasjonale tiltak som har store samfunnsmessige konsekvenser, innført med hjemmel i smittevernloven, snarest mulig legges fram som sak og debatteres i Stortinget. Vi forstår rett og slett ikke hvorfor Arbeiderpartiet og regjeringen er motstandere av det.

Det er ikke noen tvil om at koronapandemien har satt smittevernlovverket på prøve. Likevel har lovverket på mange måter virket godt og sørget for at myndighetene, både nasjonalt og lokalt, raskt har kunnet gjøre nødvendige tiltak for å bekjempe en nasjonal smittesituasjon. Likevel er også Fremskrittspartiet tydelig på at dagens lovverk ikke er tilpasset en situasjon med en langvarig krise, og at fullmaktene derfor bør begrenses for å sikre flertall bak beslutninger, og mer kontroll, åpenhet og debatt.

Koronakommisjonen skal grundig og helhetlig gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av pandemien. Når rapporten fra kommisjonen er levert, er det viktig at regjeringen snarlig fremmer en helhetlig revisjon av smittevernloven til behandling i Stortinget.

Vi understreker også behovet for å vurdere retningslinjer som sikrer en praksis der det enkelte kommunestyre blir involvert og ansvarliggjort for kommunale vedtak innført etter smittevernloven – dette for å sikre en bred demokratisk forankring og bevisstgjøring av kommunestyret.

Avslutningsvis vil jeg understreke at Fremskrittspartiet mener det må være høring når fullmaktslovene brukes, så langt det er mulig, og at det er mulig å opprettholde høringsinstituttet også i krisetid, samtidig som hensynet til effektiv saksbehandling ivaretas. Dette gjelder også for nasjonale vedtak eller forskrifter hjemlet i smittevernloven, hvis det er tidsmessig forsvarlig. Derfor fremmer vi forslag om det, og jeg vil med det ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Åshild Bruun-Gundersen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Landets viktigste forsvarsevne er at befolkningen ser at samfunnet har viktige kvaliteter det er verdt å forsvare. Demokrati og åpenhet er, og bør være, våre verdier. I dag skal vi stemme for dette.

SV foreslår åpne politiske prosesser, hvor faktagrunnlaget er kjent, og hvor det er de øverste folkevalgte institusjoner som fatter de sentrale beslutningene. SVs forslag ville gitt regjeringen akkurat samme handlekraft mot smitten som den har i dag, men sørget for en demokratisk sikkerhetsventil i tillegg.

Et eksempel på det er forslag nr. 7, om at regjeringen må offentliggjøre det faglige grunnlaget for store inngrep, eller forslag nr. 5, som sier at store inngrep i våre liv kan gjøres, men må også bli sendt til Stortinget for å få en demokratisk kontroll.

Regjeringspartiene har bare 33,6 pst. av folket i ryggen. To av tre av befolkningens folkevalgte har ikke mulighet til å ha en demokratisk kontroll over alle de store tiltakene som rammer folk. Jeg er særlig overrasket over Arbeiderpartiet. Gahr Støre sa tydelig i debatten at inngripende nasjonale tiltak bør bli sendt til Stortinget. Forslag nr. 2 er at store nasjonale tiltak skal bli sendt til Stortinget. Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV fremmer dette forslaget.

Jeg er glad for at SV får flertall for en helhetlig revisjon av smittevernloven. Det tyder på at regjeringens maktmonopol på smitteverntiltak vil forsvinne i framtiden. SV vil gjerne ha mer demokrati og åpenhet nå, som flere eksperter har støttet. Pandemien vil vare, og vi må ikke glemme demokrati og åpenhet i krisetider.

Jeg fremmer alle SVs forslag i denne saken.

Presidenten: Da har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp de forslagene han refererte til.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det er med et visst ubehag jeg tar ordet i denne saken, for mildt sagt har det vedtaket vi gjør her i dag, sitt utgangspunkt i et ganske formålsløst oppdrag å belemre Stortinget med akkurat nå. Jeg betoner «akkurat nå». Derfor skal jeg være kort.

Regjeringen har nedsatt en koronakommisjon. Den skal i løpet av våren levere en rapport. I denne rapporten berøres det, så vidt vi er gjort kjent med, bl.a. en del problematiske sider ved smittevernloven – deriblant noen konstitusjonelle aspekter som det synes å være nødvendig å ta stilling til, og som det er grunn til å berømme professor Holmøyvik for å ha berørt.

Jeg kan ikke tenke meg en situasjon der det er mer nødvendig å utvise selvkritisk innsikt enn den vi i det siste året har vært igjennom. Derfor er det innrettet en god og gjennomtenkt prosess, som regjeringen har all ære av. Den prosessen er det SV med sitt forslag nå vil tukle med. Det får partiet selvsagt ikke med seg et samlet storting på.

Det har endt i et vedtak som bærer preg av en morken skinnfell som begynte sitt liv som løve – i hvert fall i forslagsstillernes øyne. Det lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Jeg har selvfølgelig ikke noe problem med at dette får flertall. Det vil få flertall med eller uten hjelp av SV. Men jeg har lyst til å si at den dagen et parti tvinger meg, slik det heter i et medieoppslag i en herværende kringkastingsstasjon, til å fatte et vedtak om at jorden er rund, kommer jeg til å stemme nei – ikke fordi jeg vil reversere Pythagoras eller Kopernikus, men rett og slett fordi Stortinget har mer fornuftige ting å bruke tiden på, særlig i disse dager.

For dette er alvor. 110 pasienter ligger nå på sykehus i Norge, får vi melding om mens vi debatterer denne saken. Hvis man vil endre spillereglene midt i spillet, får man heller ta seg en tur til USA. Der tror jeg kanskje man til og med ville fått med seg en regjering.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Bakgrunnen for dette representantforslaget fra SV, om begrensninger i regjeringens fullmakter i smittevernloven, er nok et ønske om at Stortinget skal involveres tettere i de beslutninger om tiltak som regjeringen fatter. I det opplever jeg også at det ligger en kritikk mot at Stortinget ikke i tilstrekkelig grad blir involvert, og derfor fremmes det forslag om å endre smittevernloven.

Jeg er uenig i at vi skal endre beredskapslovgivningen mens vi står midt i en krise. Krisen er ikke over. Derfor er det viktig at all krisehåndtering foregår innenfor det regelverket vi har, innenfor de etablerte planene vi har, og innenfor de beredskapssystemene vi har. Derfor mener jeg det er uklokt å endre rammebetingelsene nå, mens vi står midt i en krise.

Vi vet at tid er en viktig faktor for å redusere smittespredning. Derfor må ofte store beslutninger og små beslutninger, beslutninger som – ja – vil påvirke ditt og mitt liv, tas raskt. De spørsmålene som reises i dette representantforslaget, blir det viktig å diskutere. Og vi skal få rikelig anledning til det når koronakommisjonen, eller Kvinnsland-utvalget, er ferdig med sin evaluering av myndighetenes håndtering av koronakrisen. Og når vi får den diskusjonen på bordet, kan det hende at vi alle er enige med SV – eller eventuelt andre – om at vi kanskje må vurdere endringer også i smittevernloven. Men jeg vil bare understreke at midt under en krise er det, etter mitt syn, uklokt å endre rammebetingelsene. Det kan skape usikkerhet, og i verste fall kan det føre til at vi ikke evner å håndtere pandemien på en god nok måte.

Presidenten: Stortinget tar da en pause i behandlingen av sak nr. 6, og det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Statsråd Bent Høie []: Smittevernloven er en fullmakts- og beredskapslov. Loven gir lokale og sentrale myndigheter kompetanse til å iverksette nødvendige smitteverntiltak. Smittevernloven har en ny bestemmelse i § 1-5, som ble tatt inn i forbindelse med en revisjon av loven i 2019, og som begrenser fullmaktene i loven. Bestemmelsen stiller bl.a. krav til at tiltakenes nødvendighet og forholdsmessighet skal vurderes. Kravene i loven skal bl.a. sikre at samfunnets interesse må veies mot enkeltmenneskers personlige integritet og rettsvern.

Smittesituasjonen vurderes fortløpende, og når det er behov for justering av tiltakene, er det innenfor et tidsrom som erfaringsmessig ikke medfører tid til offentlig høring. Regjeringen har tilstrebet offentlig høring av forslag til forskrifts- og lovendringer i forbindelse med håndteringen av pandemien.

Smittevernloven er en trinnmodell som innebærer at loven for det første regulerer ansvar og oppgaver som gjelder i en normalsituasjon, for det andre regulerer den særlige fullmakter for sykdommer som er definert som allmennfarlig smittsom sykdom, og for det tredje aktiveres ytterligere fullmakter dersom situasjonen defineres som et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.

Alle fullmaktene i smittevernloven ble utløst ved at covid-19 ble definert som en allmennfarlig sykdom 31. januar, og utbruddet er blitt erklært som et alvorlig utbrudd. Vurderingene til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet offentliggjøres i tråd med offentlighetsloven. Vurderingen som ligger til grunn for tiltakene, offentliggjøres før tiltakene blir offentlige, slik Stortinget også har vedtatt.

Etter at pandemien kom til landet i februar, har vi opparbeidet oss erfaring med både viruset og ulike smitteverntiltak. Likevel vet vi lite om hvordan situasjonen vil utvikle seg, og hvilke smitteverntiltak vi må ta i bruk framover. Jeg mener at smittevernloven ikke bør endres mens vi fortsatt står midt i pandemien. De etablerte planene og beredskapssystemene vi har, er basert på dagens lov. Det er uklokt å endre rammebetingelser mens vi står i en krise. Endringer vil kunne skape usikkerhet og i verste fall kunne påvirke vår evne til å håndtere pandemien.

Det blir imidlertid viktig å diskutere disse spørsmålene veldig nøye når pandemien er over og vi har fått en grundig evaluering fra Kvinnsland-utvalget. Da vil jeg også si at vi sannsynligvis vil ha erfaringer fra denne pandemien som er nyttige i en sånn evaluering, men jeg vil understreke viktigheten av at denne loven også skal fungere under helt andre pandemier enn den vi har nå. Det er derfor viktig at vi ikke tar utgangspunkt i bare hvordan denne pandemien og dette viruset opptrer, men også ser for oss scenarioer der det er helt andre pandemier og helt andre virus som kommer til landet vårt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er lett å forstå at det er innført strenge besøksregler ved landets sykehus for å beskytte svært syke pasienter mot covid-19-smitte, for å forebygge smittespredning og det å unngå nedstenging av sykehusavdelinger. Men det er ikke lett å forstå de strenge besøksreglene som enkeltsykehus praktiserer overfor familier til innlagte pasienter som er ved livets slutt. Mitt spørsmål til helseministeren er om han vil sørge for at familier slipper å gå til media for å få igjennom sine helt grunnleggende rettigheter når pappa eller mamma dør, med eller uten covid-19-smitte i kroppen.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: Det er gjort gjennom de retningslinjer som gjelder på dette området. Der er det også klart at man skal gå i dialog med den enkelte familie og prøve å finne løsninger. Det er det som er vårt ønske når det gjelder både sykehusene og de kommunale institusjonene.

Dette er fryktelig vanskelig. Det er selvfølgelig aller vanskeligst for dem som står i situasjonen. Men jeg må også si at det er nok vanskelig også for dem som skal praktisere dette – i praksis – ute i sykehusene og sykehjemmene våre. Dette er vanskelige avveininger som skal gjøres hver eneste dag, og vi har ingen garantier for at det noen ganger kommer til vurderinger som etterpå ikke framstår som de beste. Jeg håper på en viss forståelse for at det av og til er vanskelig. Men jeg opplever at man da prøver å rydde opp i dette så fort som mulig.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg vil gjerne spørja om det same, for ein har i lang tid vist til retningslinjer. Det gjaldt òg i vår da det kom melding om at gamle døydde aleine på sjukeheim under pandemien. No ser vi òg at det er heilt urimelege restriksjonar rundt dødsfall som skjer i sjukehusa våre og på sjukeheimar i dag, der dei pårørande ikkje får vera til stades – dei aller næraste.

Så er svaret retningslinjer. Men ein må ta inn over seg at dei retningslinjene som er komne frå direktoratet, har ikkje fungert sånn som vi ønskjer. Spørsmålet mitt er: Skal ein igjen vise til retningslinjer som igjen ikkje verkar? Vi kan ikkje forsvara lenger at vi ikkje klarer å få til ordentlege forhold rundt dødsfall under ein pandemi, og eg vil spørja statsråden kva han akter å gjera konkret for å sørgja for det.

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at det ikke er grunnlag for å si at retningslinjene generelt ikke virker. Eksemplene vi får på at noen kommuner praktiserer retningslinjene strengere enn det det er grunnlag for, har vi bedt fylkesmennene om å følge opp og kartlegge fortløpende – slik at vi kan vurdere det. Så vil jeg oppfordre litt til at man også tenker på at de som gjør disse vurderingene, ikke alltid står i like enkle situasjoner. Det er veldig mange ulike vurderinger som skal gjøres. Noen ganger gjør man vurderinger som etterpå ikke framstår som helt kloke, og da oppfatter jeg også at veldig mange revurderer det. Men å bruke det som en sånn generell beskrivelse av situasjonen i helsetjenesten, det mener jeg ikke det er grunnlag for. Alle står i vanskelige situasjoner nå. Jeg håper at vi kan snakke om dette på en måte som gjør at man også reflekterer litt over at de som skal ta disse beslutningene i møte med de pårørende, også står i vanskelige avveininger. Og mitt inntrykk er at de i all hovedsak kommer til kloke konklusjoner.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har ikkje noko ønske om å ta dette opp i Stortingets spørjetime, men når det er slik at pårørande må gå til media for å få ting endra, kjem jo også vi i eit ansvarsforhold for at dette praktisk ikkje fungerer, sjølv om det sikkert fungerer bra mange plassar.

Men eg har eit anna spørsmål, som går på sjølve saka i dag. Eit forslag som kjem til å få fleirtal, er at ein ber regjeringa om å starta ein revisjon av smittevernlova når koronakommisjonen har levert sin rapport – altså ikkje endra lova her og no, men allereie no varsla at vi synest at det er så mange ting no som vi har erfaringar med, så vi treng ein lovrevisjon. Dette har eg ikkje høyrt at statsråden har slutta seg til, og regjeringspartia står òg ute. Er det slik at statsråden eigentleg er ueinig i at vi treng ein lovrevisjon? Er det slik at statsråden vil venta og sjå til koronakommisjonen leverer sin rapport, og ikkje synest det er noko som er betenkjeleg rundt lova og korleis den fungerer i langvarige kriser?

Statsråd Bent Høie []: Tvert imot, jeg har helt siden vi satte ned Kvinnsland-utvalget, sagt at det er behov for å evaluere alt rundt håndteringen av dette, både min håndtering og andres håndtering, og om vi har et godt nok lovverk og beredskapssystem. Det er derfor regjeringspartiene stemmer imot et forslag som i realiteten slår inn åpne dører. Vi hadde ikke satt i gang dette arbeidet hvis vi ikke mente det. Dette har jeg også sagt i debatter som representanten har deltatt i i media.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Regjeringen har foreslått og fått flertall for å endre smittevernloven i pandemien både gjennom koronaloven og gjennom den midlertidige loven om karantene og isolasjon. Regjeringen og andre sier at vi ikke bør endre loven nå. Men vi har endret loven, sammen. Hvorfor er regjeringen for å endre loven for karantene og isolasjon, men imot endringer med mer åpenhet og mer demokrati, som vil gi samme handlekraft mot smitten som regjeringen har i dag?

Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter ikke at de endringene går inn på den grunnleggende beredskapshåndteringen, mens det er jo det SVs forslag har som utgangspunkt å gjøre. Det betyr at jeg mener at den type endringer bør en ta når en har fått evaluert dette, men ikke bare evaluert denne situasjonen. På samme måte som da Stortinget behandlet loven i 2019, er det jo med utgangspunkt også i andre mulige situasjoner, og det er derfor jeg understreker at vi når vi skal gjøre denne jobben etter denne pandemien, ikke bare må ta utgangspunkt i at vi tror at vi får en lik pandemi tilbake. Vi kan også få en helt annen pandemi. Jeg har sett med egne øyne hvordan en pandemi fungerer i et annet samfunn, nemlig i Sierra Leone i 2015, da det var et helt annet virus, med helt andre konsekvenser, som berørte det samfunnet. Vi er også i Norge nødt til å ha beredskapslover og et system for å kunne håndtere den type virus og pandemi.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Forslaget vil gi samme handlekraft mot smitten. Hvorfor har regjeringen ikke tatt initiativ til å forankre den nasjonale strategien i Stortinget? Den legger jo føringer for hvordan håndteringen skal være, og kunne blitt forankret i Stortinget. I tillegg inneholder strategien den strengeste av FHIs modeller. Det er åpenbart et rent politisk valg, med vidtrekkende konsekvenser.

Hvorfor har den nasjonale strategien ikke gått til Stortinget?

Statsråd Bent Høie []: Fordi det er regjeringens strategi for håndtering av pandemien, og det er regjeringens ansvar å lage den typen strategier. Men alt vi gjør, er offentlig. Jeg mener det er feil når representanten hevder at ting skjer skjult, at det ikke er åpent, og at det ikke er åpent for debatt. Regjeringens beslutningsgrunnlag på disse områdene er offentlig, og alle kan stille spørsmål til det.

Det er også grunn til å reflektere over – jeg ville i hvert fall ha gjort det hvis jeg nå var stortingsrepresentant og ikke statsråd – Stortingets kontrollfunksjon. Stortinget har en viktig rolle i å kontrollere regjeringen, og hvis alle regjeringens beslutninger som er på det nivået som det her er snakk om, f.eks. regjeringens egen strategi, skulle vært forankret i Stortinget, ville Stortinget ha satt til side sin egen kontrollfunksjon overfor regjeringen i etterkant av dette. Det mener jeg det er grunn for Stortinget til å reflektere over når en diskuterer hvilke saker som skal til Stortinget, og hvilke saker som skal avgjøres av den utøvende makten i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er eit stort fleirtal i salen som meiner det er uklokt å endra rammevilkåra under ein pandemi, men mitt spørsmål er kvifor det same fleirtalet ikkje går inn for forslaget om å gjera ein heilskapleg revisjon av smittevernlova etter at koronakommisjonen har levert sin rapport. At berre Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet står inne i det forslaget, synest eg er uforståeleg. Ut frå det som regjeringspartia har sagt, hadde eg trudd at dei òg kunne ha stemt for det forslaget. Eg har ikkje høyrt statsråden seia at det skal skje ein heilskapleg revisjon. Han har sett ned ein koronakommisjon, og så får vi sjå kva dei kjem med. Dette er ei bestilling eg trur er veldig grei å få gjennomført.

Så til forslaget om å be regjeringa, innanfor dagens lovverk, sørgja for ein praksis der særleg inngripande tiltak som har store samfunnsmessige konsekvensar, snarast mogleg vert lagde fram for Stortinget som sak og til debatt: Eg synest òg det er uforståeleg at Arbeidarpartiet ikkje støttar dette forslaget. Det er jo nettopp dette partileiaren har sagt i debattar, at han ønskjer å få dei store sakene til Stortinget. Det treng ein ikkje å endra lova for å få til. Det kan regjeringa gjera, for det er ikkje lovstridig.

Mitt poeng er at da vi i vår gjorde den største nedstenginga av Noreg sidan den andre verdskrigen, utan at ein trong å leggja det fram til debatt i Stortinget, burde regjeringa kunne ha gjort det da. Eg snakkar ikkje om dei enkelte innstrammingane som kjem frå uke til uke, men viss det skjer store nedstengingar av landet igjen, bør ein sjå om ein ikkje innanfor dagens lovverk kan forankra det og dei vedtaka som da vert gjort, i Stortinget.

Til forslag nr. 3, om at høyring skal vera normalen, påpeiker Senterpartiet at det er gjeldande rett i dag etter forvaltningslova § 37, og at den òg skal gjelda vedtak etter smittevernlova.

Til forslag nr. 7, om å offentleggjera det faglege grunnlaget: Senterpartiet meiner at det er nok å endra praksis. Det er ikkje behov for å endra lova når vi har fått dette til i praksis.

Elles er det interessant at professor Eirik Holmøyvik viser til ein annan måte å endra smittevernlova på, etter modell frå beredskapslova, og ikkje slik som SV føreslår, å gjera det etter modell frå koronalova. Det er òg usikkert om SV meiner at ting som kommunestyra har vedteke, ikkje berre regjeringa, skal til Stortinget. Så det er litt upresise forslag i tillegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 17. november
Forrige kapittel
Neste kapittel