Hadia Tajik (A) [10:04:35]: Eg registrerer at når eg peikar på at dei rikaste har vorte rikare og spør kva ein har tenkt å gjera, svarer finansministeren ved å peika på sårbare grupper og på inkludering i arbeidsmarknaden, og eg kan forsikra finansministeren om at me kjem til å få snakka om det òg. Men det eg no spør om, handlar om korleis kapitalinntektene bidreg til auka forskjellar, og no refererer eg til ulikskapsmeldinga, side 36, figur 2.12: Forskjellane i kapitalinntektene er den solid største bidragsytaren til dei økte forskjellane.

Finansministeren brukte ordet «urettferdig» i sitt svar. Synest ikkje finansministeren sjølv at det er urettvist at ein ser at den solid største bidragsytaren til dei auka forskjellane er forskjellar i kapitalinntekter, og så har regjeringa ingen svar på kva dei vil gjera med det?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:05:29]: Hvis representanten Hadia Tajik mener at problemet er at noen har en stor formue, er måten man kan redusere ulikhet på, for å sette det på spissen, en økonomisk krise. Hvis vi ser på perioden før finanskrisen, gikk det bra i norsk næringsliv. Det var gode konjunkturer. Da gikk formuesverdiene opp. Så kom finanskrisen. Da går formuene ned, ulikhetene går da også, ifølge statistikken, ned, men arbeidsledigheten går opp. Da er spørsmålet: Hva er det man ønsker å ta tak i som politiker? For meg er det viktigste å sørge for at folk har en jobb å gå til, for den største forskjellen i vårt samfunn går mellom de som er i jobb, og de som støtes ut av arbeidslivet. Så for å redusere ulikhet mener jeg at man må se på mer enn bare skatten på kapital. Man betaler utbytteskatt på de pengene man tar ut til eget forbruk, men for å redusere ulikhet må vi sørge for at flere får muligheter.

Hadia Tajik (A) [10:06:39]: Då har me avklart eit veldig tydeleg ulikt syn på nettopp betydninga av kapitalinntekter, der finansministeren meiner at ei økonomisk krise er den einaste måten å handtera det på, mens Arbeidarpartiet har andre svar. Me meiner at dei rikaste må betala meir i skatt, me meiner at staten må slutta å subsidiera luksusforbruk som momsfritak på dyre elbilar, og me vil omfordela betre ved å finansiera velferdsstaten i fellesskap og ikkje gjennom stadig høgare oljepengebruk.

På side 42 i nasjonalbudsjettet står det at inntektene til dei som er nedst i inntektsfordelinga, har vakse mindre enn medianinntekta. Dette er tal frå etter år 2000. Ein enklare måte å seia det på er at vanlege lønsmottakarar har vorte hengande etter i inntektsutviklinga. Finansministeren snakkar om at alle må ha ein jobb å gå til, men dette er folk som har ein jobb å gå til. Det dei manglar, er ei løn å leva av. Kva har finansministeren tenkt å gjera med det?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:07:38]: Det de borgelige partiene har gjort med det siden vi kom i regjering, er at vi har senket skatten for vanlige folk. Hvis man sammenligner de rød-grønnes skatteopplegg fra 2013 og drar det frem til i dag, hvis det hadde ligget i bunnen, hadde en vanlig familie betalt 14 000 kr mer i skatt. Så med andre ord: Folk flest har fått lavere skatt. I tillegg har vi innført gratis kjernetid for lavinntektsfamilier i barnehage, vi har innført lavere foreldrebetaling både i barnehage og SFO for lavinntektsfamilier – det betyr mye for mange – og vi har økt barnetrygden med over 7 000 kr, hvis man tar med det som ligger i neste års statsbudsjett. Det betyr mye, og det betyr mest for dem som har aller minst.

Hadia Tajik (A) [10:08:39]: Eg registrerer at finansministeren viser til åtte år gamle tal når han skal samanlikna med Arbeidarpartiets skatteopplegg, og ikkje det me har føreslått i våre alternative budsjett på Stortinget. Me har sett i forslaga til regjeringas statsbudsjett at ein har auka avgiftene rekordmykje. Det går rett i lommebøkene til vanlege folk. I realiteten har regjeringa redusert pendlarfrådraget, slik at det vert dyrare å gå på jobben, og redusert fagforeiningsfrådraget, slik at det vert dyrare å vera fagorganisert. Dette bidreg ikkje til eit seriøst og organisert arbeidsliv, noko som ville hatt betyding for at fleire får ei løn å leva av. Dei burde også gjera meir for å stramma inn bruken av innleigd arbeidskraft, men det kan me ta eigne rundar på.

Det me ser i meldinga om ulikskap, side 28, er at forskjellane i formue aukar. Det stadfester òg nasjonalbudsjettet, side 43. Den rikaste tiandedelen betalar nesten 90 pst. av formuesskatten. Det skriv Finansdepartementet til representanten Kaski. Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Korleis kan finansministeren forsvara at ein har gjeve dei rikaste ti prosentane i landet ei direkteoverføring på rundt 8 mrd. kr frå statsbudsjettet dei siste åtte åra, utan nokon annan dokumentasjon enn at det reduserer pengane til felles velferd?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:09:56]: Svaret til Kaski, som det her er referert til, tar utgangspunkt i å fjerne hele formuesskatten. Det er ikke regjeringens politikk. Det er heller ikke Høyres politikk. Vi går inn for å trappe ned skatt på arbeidende kapital fordi vi mener det er viktig for norsk eierskap.

Så er representanten inne på økte avgifter. Ja, det handler om økte miljøavgifter. Økte miljøavgifter er viktige for å få ned klimagassutslippene. Jeg trodde Arbeiderpartiet var enig i det. Men for å omfordele senker vi skatten samtidig på inntektene, og det kommer dem som tjener minst, også pensjonister, til gode.

Men tilbake til den lettelsen vi har gitt i formuesskatten: Den kommer også pensjonister til gode. Det er mange pensjonister med nedbetalt hus som betaler en høy formuesskatt. Vi har økt bunnfradraget fra rundt 800 000 kr til 1,5 mill. kr. Det betyr mye, også for dem som har problemer med å få endene til å møtes. De øvrige lettelsene handler om å styrke norsk privat eierskap.

Hadia Tajik (A) [10:11:02]: Dei endringane som har skjedd i formuesskatten, har ikkje først og fremst vore eit gode for pensjonistar som har pengar i bustad, men først og fremst gått til dei som har mykje pengar, og gjerne i aksjar.

Oppfølgingsspørsmålet mitt går til Iselin Nybø, og temaet er framleis ulikskap. Veksten i leiarløningane har i mange år lege over lønsveksten for vanlege arbeidstakarar. Det ser me i statens eigarskapsmelding, som vert gjeve ut årleg. Statens eigne leiarar er med på å auka forskjellane mellom seg sjølve og vanlege arbeidsfolk. Tidlegare har statsråden sagt at ho forventar at styra tek i vare omsynet til moderasjon, og at selskapa er opne om nivået og utviklinga i leiargodtgjeringane. Manglande moderasjon vil jo vera spesielt umusikalsk akkurat no, midt i ein pandemi, der fleire mistar jobbane og må gå på stønad, og der fellesskapet har stilt opp med store redningspakkar.

Spørsmålet mitt er: Korleis har regjeringa tenkt å stansa leiarlønsgaloppen i staten, som bidreg til å auka forskjellane mellom folk?

Statsråd Iselin Nybø [10:12:03]: La meg først understreke at det er styrene som setter lønningene til de ledende ansatte i de ulike selskapene. Men fra regjeringens side er det helt klart at vi har noen tydelige forventninger om at lønnsnivået skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Det er den forventningen vi har til styret i de selskapene hvor vi har eierinteresser.

Vi utøver også eierskapet vårt aktivt gjennom generalforsamlingene, og uttrykker vår mening når det er behov for det. Også i år har Nærings- og fiskeridepartementet hatt protokolltilførsler knyttet til lederlønninger – i år i to selskaper, begge knyttet til moderasjon. I det ene tilfellet stemte vi også mot forslaget til styrets retningslinjer. Det var selskapene DNB og Entra.

Hadia Tajik (A) [10:13:09]: Statsråden peikar på styra, peikar på at dei har forventningar, peikar på protokolltilførslar, men eg høyrer veldig lite om handling. Arbeidarpartiet har fleire forslag. Me vil bl.a. endra statens retningslinjer for leiarløningar slik at det står at staten ikkje «skal» vera lønsleiande. Det vil vera ei skjerping i forhold til i dag, der det berre står «bør». Me vil òg ha ein leiarlønskommisjon og ha partane med på å få leiarløningane ned. Me vil stramma inn på bruken av bonusar i staten. Dette er nokre eksempel på forslag som vert stemde ned av høgrepartia. Likevel forventar regjeringa å verta trudd når dei i åtte år ikkje har klart å gjera nok for å få leiarløningane i staten ned.

Så spørsmålet mitt er: Korleis synest statsråden sjølv at det har gått når leiarlønsveksten i staten under Erna Solberg ser ut til å ha mista alle hemningar?

Statsråd Iselin Nybø [10:13:59]: Jeg skal ikke uttale meg om lederlønningene i staten. Det må representanten spørre en annen statsråd om. Jeg forvalter eierskapet i selskapene, og der er staten opptatt av å være en profesjonell, seriøs og langsiktig eier. Derfor legger vi også fram vår eierskapspolitikk i eierskapsmeldingen, som har vært bredt og godt diskutert i Stortinget.

Jeg forstår at representanten Hadia Tajik har stor tro på forskjellen mellom «skal» og «må». Det som har vært viktig for meg, er å tydelig kommunisere en forventning til styrene i de selskapene som staten har eierinteresser i. Vi er helt tydelige på at vi skal ha konkurransedyktige lønninger. Det må vi ha for å sikre oss den kompetansen som trengs i det som er store og viktige selskaper i landet vårt, men vi skal ikke være lønnsledende.

Hadia Tajik (A) [10:14:59]: Ja, det er forskjell på å setja seg ned og kommunisera at det hadde vore kjekt om ein stramma inn, og det å stilla tydelege krav. Det er forskjell på å endra statens retningslinjer for leiarløningar frå at det skal stå at staten «bør» til at staten «skal», slik Arbeidarpartiet føreslår. Kvifor ønskjer ikkje statsråden å stilla tydelege krav?

Statsråd Iselin Nybø [10:15:28]: Staten stiller tydelige krav. Staten har tydelige forventninger. Vi snakker her om store og små, men viktige bedrifter for landet vårt. Det er styrene som må ha ansvaret for lønnsfastsettelser, for det er de som har ansvaret for driften i selskapet. Men staten som eier er både en tydelig og en aktiv eier. Det er nettopp derfor vi stiller i generalforsamlingene med en mening også om lønnspolitikken i selskapene. Det er nettopp derfor vi har protokolltilførsler når vi mener det er nødvendig. Det har vi gjort flere år, også i år i to selskaper.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:16:26]: Det kunne vært fristende å stille «tidsministeren» oppfølgingsspørsmål om å stille klokken i helgen, men vi skal holde oss til ulikhet og finansministeren.

Representanten Tajik tok utgangspunkt i tall som kommer fra regjeringen, og det vil også jeg gjøre. Aller først en kommentar til regjeringens inngang og Sanners svar her: Finansministeren sier at vi må diskutere hvordan vi skal få forskjellene ned. Bra! Men regjeringen er systematisk opptatt av kun å se på de fattigste. Selv om regjeringens egen stortingsmelding om ulikhet viser at hoveddriveren bak økt ulikhet i Norge er at det er de rikeste som trekker ifra folk flest, viser også internasjonal erfaring at hvis en skal oppnå varig reduksjon i f.eks. fattigdom i samfunnet, eller sikre en god sosial mobilitet, må nivået på ulikhet i samfunnet ned. Så tilbake til å få forskjellene ned: Vil Sanner si at forskjellene økes eller reduseres når regjeringen gir 8 mrd. kr i skattekutt til landets 10 pst. rikeste?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:17:38]: Vi har da sett på det som kalles Gini-koeffisienten, som er et internasjonalt anerkjent målesystem hvor man ser på inntektsulikhet som går på både lønnsinntekt og kapitalinntekt. Det er en målestatistikk som SV også har lagt veldig stor vekt på tidligere. Da ser vi at i løpet av våre år har det vært en marginal endring i ulikheten, på samme måte som det var under de rød-grønne, da de styrte. Så svaret er at vi ikke ser at det er stor ulikhet eller at ulikheten øker i henhold til den statistikken. Det er derfor jeg sier at vi må gå bak tallene. Vi må se på menneskene og se hvordan vi kan løfte dem som blir hengende etter. Hvordan kan vi sørge for å unngå at det skapes flere fattige? Vi må sørge for at ungdom får en god utdanning, at flere fullfører videregående skole, at flere kommer i jobb. Det er vårt svar på hvordan vi kan skape et samfunn med muligheter for alle, og hvordan vi kan redusere ulikheten i samfunnet vårt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:18:44]: Regjeringen har i realiteten valgt å se bort ifra det som er stortingsmeldingen til regjeringen, som slår fast at hoveddriveren bak økt ulikhet i Norge er at de på toppen trekker ifra. Som jeg var inne på i mitt innlegg, handler det om å få til varig reduksjon i fattigdom, å redusere ulikheter. Det er helt sentralt. Det må også være et tankekors for en regjering som i sin retorikk først og fremst vektlegger de fattige, at også antallet unger som vokser opp i fattige familier i Norge, øker dramatisk.

Finansministeren har presentert nye tall som skal ha oss til å tro at gjennom budsjettet som er lagt fram nå, vil ikke ulikheter i Norge øke, og man har regnet på effekten av det budsjettet. Mitt spørsmål til Jan Tore Sanner er: Hva er fordelingseffekten av de samlede statsbudsjettene som har vært, og de skattesystemene som er blitt presentert fra regjeringen gjennom de siste årene, når man har valgt å prioritere store kutt i formuesskatten til dem på toppen?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:19:51]: Representanten sier at finansministeren vil «ha oss til å tro». Jeg skal ikke påvirke hva representanten tror på, men etter at statsbudsjettet ble lagt frem, har det kommet veldig mange påstander. De rød-grønne partiene har slåss om å bruke de største bokstavene og mest mulig utestemme. Det har blitt påstått at dette budsjettet, dette skatteopplegget, vil øke inntektsulikhetene. Vel, da har jeg gått og spurt for å få tall som kan vise hvordan dette utvikler seg. Da viser det seg at det ikke har noen særlig påvirkning på inntektsulikheten til neste år. Det er derfor jeg sier at vi må gå bak tallene og se hvordan vi kan sørge for at vi reduserer ulikhetene i det norske samfunn. Og det er ikke mitt svar det samme som venstresiden har, at vi må øke skatten på norsk eierskap. Jeg er grunnleggende uenig i den tilnærmingen. Jeg mener at vi må ha flere bedrifter i flere bransjer over hele Norge, og da blir det ikke mer privat næringsdrift av å øke formuesskatten.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:20:57]: Spørsmålet, og det som er interessant, er jo om skattesystemet fungerer omfordelende eller ikke. Og spørsmålet er om skattesystemet gjennom de siste årene, siden 2013, har blitt mer omfordelende eller ikke. Det har vært gitt store skattekutt under denne regjeringen, og også folk flest har fått lavere skatt, selv om mye av det har blitt motvirket gjennom økte avgifter og f.eks. økt foreldrebetaling i barnehage. Men spørsmålet er hvem som har fått de største skattekuttene, og samtlige av tallene fra regjeringen viser at det har vært de på toppen. Så det spørsmålet som Sanner må svare på, er: Er skattesystemet mer eller mindre omfordelende med denne regjeringen og mer eller mindre omfordelende med det forslaget som Stortinget behandler nå, når man fortsetter å kutte skattene for dem med de store formuene? Det er jo det som er relevant, med mindre regjeringen har bestemt seg for at det ikke er gjennom skattesystemet man skal drive omfordeling i Norge. Og det ville jo være oppsiktsvekkende.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:21:55]: La oss se på den rapporten som SSB la fram i 2019. Da la SSB frem en rapport hvor spørsmålet nettopp var om skattesystemet i 2019 virket mindre omfordelende enn skattereglene i 2013. Konklusjonen var at skattesystemet er litt mindre omfordelende, og det skyldes i hovedsak reduksjon i skatten på alminnelig inntekt. Og det har det vært bred enighet om. Det de påpeker har gjort skattesystemet litt mindre omfordelende, er at vi har redusert selskapsskatten fra 28 pst. til 22 pst. Jeg husker ikke i farten om SV var med på det, men de andre rød-grønne partiene var med på det, for vi skulle ha et skattesystem som er mer likt det man ser i andre land. Vi må sørge for at vi har verdiskaping i Norge, slik at vi også kan skape flere arbeidsplasser. Så det svaret ligger i den SSB-rapporten, og så blir det opp til representanten om man vil tro på det eller ikke.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:26:07]: Jeg registrerer at statsråden mener at svekkelse av ordningen er forutsigbart. Det er jo litt spesielt. Når det gjelder nettolønnsordningen og støtteordningene for maritim næring, er det flere land som har dette, og maritim næring konkurrerer til de grader på det internasjonale markedet, og da bør i hvert fall ikke den maritime næringen i Norge ha dårligere vilkår enn sine konkurrenter.

Oslo Economics ga ut en rapport for litt siden, der de gikk igjennom nettolønnsordningen, og den viser at denne ordningen har bidratt til at mellom 200 og 500 flere skip er i norske registre. Samtidig sier de at en svekkelse vil bidra til at flere tusen sjøfolk mister jobben. Dette vil igjen gå ut over maritim næring gjennom utdanning, og vi mister kompetanse. Allikevel mener statsråden at dette ikke er en rasering av næringen. Hvordan i alle dager går det an?

Statsråd Iselin Nybø [10:27:11]: Vi kan ikke kalle det en rasering av en ordning som er på rundt 2 mrd. kr, når ordningen fortsatt er på 1,9 mrd. kr. Vi bruker et betydelig beløp på denne såkalte nettolønnsordningen.

Nå har vi, som også representanten er godt kjent med, satt ned et utvalg som ser på litt ulike aspekter ved nettolønnsordningen, også knyttet til lønns- og arbeidsforhold på sokkelen og i norske farvann. Det utvalget skal levere sin rapport rundt årsskiftet, og det vil slik sett generere en ny debatt om hvordan vi organiserer ordningene våre i tilknytning til denne sektoren. Men å kalle det en rasering når vi fortsatt bruker 1,9 mrd. kr på en ordning som er veldig spesiell for denne sektoren, synes jeg er å ta litt vel hardt i.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:28:13]: Jeg har et oppfølgingsspørsmål som jeg ønsker å stille til forsvarsministeren.

Som statsråden er kjent med, rekvirerer Forsvaret kjøretøy til transport av både personell og utstyr. Også Sjøforsvaret har denne muligheten til å rekvirere, og i beredskapsplanen for Sjøforsvaret ligger det inne skip som skal være med og bidra til frakting av både mannskap og materiell. Så er det slik at på norske skip er det flere nasjonaliteter med på disse oppdragene.

Da er mitt spørsmål til forsvarsministeren: Hvor bekvem er forsvarsministeren med at norske skip på en øvelse eller i en skarp situasjon kan ha østeuropeisk og russisk mannskap til å utføre jobb for det norske forsvaret?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:29:16]: Takk for et godt spørsmål. Dette går jo på en del av mobiliseringsregimet vårt, men også en del på det vi kaller for strategiske avtaler med en del private selskap. Tanken bak er at vi i de daglig ledede øvelser, også hvis det virkelig gjelder, vil være tjent med at de som gjør en øvelse til vanlig, som kan være transport eller annet i det daglige, også er gode til å gjøre det hvis vi har krise og krig.

Så stilles det en del folkerettslige spørsmål rundt dette. Vi skal ramme inn de strategiske avtalene, slik at vi er helt sikre på at lovverket ligger der. Det er også slik at i det vi behandler i de planlagte avtalene, og i kommunikasjonen med de forskjellige selskapene, er også problemstillingen hvor sikkert dette er. Selskapene forplikter seg til å stille med kapasiteter som også skal være operative i krise og krig.

Det er et godt spørsmål, men jeg mener vi dekker det inn i de forhandlingene vi gjør gjennom de strategiske rammeavtalene vi har.

Terje Aasland (A) [10:30:38]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til næringsministeren.

Det er helt uforståelig at regjeringen – i en tid hvor sysselsettingen er utrygg, hvor helt vanlige folk er utrygge på både arbeidsmulighetene og inntektsmulighetene i tiden framover – kommer med et forslag i statsbudsjettet hvor de direkte svekker mulighetene for å ansette norske sjøfolk eller å ha norske sjøfolk om bord i sine båter. Det er helt uforståelig at det faktisk skjer i dette statsbudsjettet, også sett i lys av at Stortinget nettopp har diskutert forholdet til norske lønns- og arbeidsvilkår om bord i norske båter i norsk farvann og på norsk sokkel. Det er helt uforståelig. Fremskrittspartiet burde jo være tydeligere i sine bestillinger heretter.

I alle analyser og i næringen selv frykter man at dette vil bety at flere tusen sjøfolk settes i land. Hvilke beregninger har næringsministeren som tilsier at dette ikke skjer? Og har næringsministeren noen som helst føringer på at dette ikke vil berøre sysselsettingen om bord i norske båter?

Statsråd Iselin Nybø [10:31:46]: Helt uforståelig kan det ikke være at en regjering innfører et tak for å ha kontroll på kostnadsøkningen i en ganske stor og omfattende ordning, som utgjør rundt 2 mrd. kr av statsbudsjettet vårt. Det er det vi gjør. I ordningene som tidligere ikke hadde noe tak, der setter vi et tak på 200 000 kr. Det betyr fortsatt at sjøfolk er omfattet av ordningen, og det betyr fortsatt at rederiene får støtte til å ansette norske sjøfolk. Men det er altså et tak, for å ha kontroll på kostnadene i en meget kostnadskrevende ordning. Men det vil påvirke rederiene, og det vil omfatte enkelte sjøfolk, og vi kan gi et ganske konkret estimat av hvor mange det vil utgjøre. Men det er altså å sette et tak. Det er bare én ordning av flere som avvikles, og det er fordi den ikke har hatt den effekten som var forventet da den ble innført.

Geir Pollestad (Sp) [10:32:56]: Mitt oppfølgingsspørsmål går òg til næringsministeren – og «tidsministeren», som me har fått med oss. Eg trur på vegner av sjøfolk og den maritime næringa at viss ein kan bidra til å få stortingsvalet til å koma noko raskare, vil det verta teke godt imot. For regjeringa og støttepartiet Framstegspartiet vinglar når det kjem til sjøfolk og maritim næring. Me høyrde her tidlegare i eit svar at ein var oppteken av føreseielegheita for staten, at det var regjeringas ve og vel som måtte sikrast føreseielegheit oppi dette. Eg meiner det minner fælt om piratverksemd, i den situasjonen som næringa er i no, å koma med ei svekking av ordninga og gjera det dyrare å tilsetja norske sjøfolk.

Eg skal gjera spørsmålet veldig enkelt: Kva er grunngjevinga for at regjeringa no ønskjer å gjera det dyrare å bruka norske sjøfolk?

Statsråd Iselin Nybø [10:33:57]: Representanten begynte med å kommentere dette med tid. Sånn sett har jeg gjort mitt, da, for at regjeringen skulle sitte i alle fall én time lenger i 2020, nå som vi skal stille klokka på søndag.

Begrunnelsen er den samme som jeg har gitt på de øvrige spørsmålene som er stilt knyttet til denne nettolønnsordningen, eller tilskuddsordningen for sjøfolk. Det er fordi vi har en ordning i dag som er stor og omfattende, og som ikke har et tak, og sånn sett har vi heller ikke kontroll på de kostnadene som denne ordningen utgjør. Derfor foreslår vi nå et tak på de fleste ordningene, og den ene ordningen foreslår vi å ta ut. Den ble innført i 2017, og den har ikke fungert etter intensjonene da den ble innført.

Geir Pollestad (Sp) [10:39:10]: Det er jo her me er ved kjernen av det som er problemet, nemleg at reiselivet ikkje veit kva som gjeld frå 1. januar 2021. Næringsministeren uttalte til NRK i august, i forbindelse med eit besøk i Bergen, at reiselivet måtte slutta å snakka om krise. Men der tek næringsministeren feil, for tala si tale er klar: Det er krise i reiselivsnæringa. Då nyttar det ikkje med ord for å ta dette vekk. Når regjeringa ikkje erkjenner krisen, er regjeringa heller ikkje i stand til å løysa krisen. Det nyttar ikkje å stilla opp med denne typen utsegn på Torgallmenningen. Ein må stilla opp med langsiktigheit og konkrete politiske tiltak.

Mitt spørsmål går igjen på dette: Er det denne manglande verkelegheitsforståinga som gjer at næringsministeren meiner at reiselivsnæringa skal kunna tola å ikkje vita kva for rammevilkår som skal gjelda etter 1. januar 2021, og bl.a. òg tola ei dobling av reiselivsmomsen frå det tidspunktet?

Statsråd Iselin Nybø [10:40:14]: 1,4 mrd. kr – det blir vel ikke mer konkret enn det? I går la vi fram en ordning, en ny kompensasjonsordning, for reiselivsbedrifter, som er estimert til en kostnad på 1,3 mrd. kr fram til jul. I tillegg har vi laget en ordning som vi i mangel på et bedre ord kaller ventilordningen, for å fange opp nettopp de bedriftene som er sterkt knyttet til reiselivet, uten at de er reiselivsbedrifter, på 100 mill. kr.

Så dette er en regjering som viser at vi ønsker å hjelpe og støtte reiselivet gjennom en veldig spesiell og vanskelig tid for den næringen.

Samtidig har vi også lagt på bordet først 250 mill. kr til omstilling. Vi så en stor interesse for det og har da lagt på bordet ytterligere 250 mill. kr til omstilling. Det er et stort behov, og reiselivsnæringen er selv ivrig etter å ta de grepene som trengs.

Så skal regjeringen også komme tilbake, hvis det er behov for mer hjelp og støtte, i 2021.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:41:28]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til finansministeren.

I forbindelse med krisepakken som ble behandlet for snart to uker siden, beskrev flertallet at reiselivsmomsen berører næringer som er spesielt hardt rammet av krisen, samtidig som at en avsluttet med at fra 1. januar skal den tilbake igjen til såkalt normalt nivå – det er altså et nivå som er dobbelt så høyt som dagens nivå. Det er godt mulig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for at en skal tilbake til det rekordhøye nivået som en hadde da de selv hadde finansministeren, og at Venstre har fått gjennomslag for at dette skal være den nye normalen for reiselivet, men hvorfor mener finansministeren og Høyre at det er fornuftig å doble avgiften for en næring som er spesielt hardt rammet?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:42:29]: Det representanten kaller for reiselivsmomsen, er en lav momssats som gjelder svært mange sektorer og ulike bransjer. Det er ikke slik at dette er en moms som er skreddersydd for reiselivet; den gjelder også andre sektorer. Derfor var det et bredt flertall på Stortinget som senket denne som et krisetiltak. Men forskjellen er at mens flertallet i denne salen har ment at det er et krisetiltak i en periode, så mener Senterpartiet at den lave momssatsen skal være enda lavere som en varig ordning. Vi mener at det er riktig å ta den tilbake på det normale nivået fra nyttår, samtidig som vi setter inn kraftfulle pakker rettet mot de bransjene som sliter aller mest, og reiseliv er i høyeste grad blant dem, det er en næring som sliter fordi folk reiser mindre. Det kommer få til Norge – om noen i det hele tatt. Derfor setter vi inn et målrettet, kraftfullt tiltak. Det mener vi vil virke, og det vil trygge jobbene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:43:38]: Det er helt riktig at den lave momssatsen gjelder mer enn reiselivet; den gjelder transport og den gjelder kultur, som også er spesielt hardt rammet av krisen.

Det er riktig at Senterpartiet over tid har jobbet for at momssatsen bør være lavere enn i dag. Da ville også reiselivet vært bedre rustet ved inngangen til krisen. Men her står en altså overfor næringsdrivende som fortsatt er i en svært krevende situasjon. I min egen nabokommune, Ullensaker, er arbeidsledigheten fortsatt på 14 pst. I Trysil og Hemsedal er den på 10 og 12 pst. Det er fortsatt en alvorlig krise i reiselivet. I kombinasjon med at en skal opp med avgifter der, foreslår regjeringen også å gjeninnføre flypassasjeravgiften, som vil skape ytterligere utfordringer for reiselivet, men også for transport i vårt langstrakte land.

Hvorfor mener regjeringen det er fornuftig å øke avgiftene med anslagsvis over 3 mrd. kr når en fortsatt står i en så alvorlig krise?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:44:36]: Når man håndterer en krise, handler det om å håndtere den i ulike faser. I den første fasen satte vi inn kraftfulle tiltak for å bedre likviditeten i bedriftene. I neste fase bidro vi med brede kompensasjonsordninger, vi senket arbeidsgiveravgiften i en periode, og vi var enige på Stortinget om at vi også skulle senke andre skatter og avgifter i en periode.

I den fasen vi nå er i, har vi satt inn tiltak både for at Norge skal komme styrket ut av krisen, og for at flere skal komme tilbake til jobb, bl.a. med en lønnsstøtteordning for at permitterte skal komme tilbake til arbeid. Så supplerer vi det med målrettede tiltak mot de bransjene som har utfordringer: på kultur, hvor man kombinerer en kompensasjonsordning med å gi støtte til aktivitet, og på reiseliv, som kom på plass går, fordi det er en næring som sliter. Vi har sagt at vi skal stå opp for dem og sørge for at vi kan bidra til at levedyktige bedrifter kommer godt igjennom denne krisen.

Men Senterpartiets generelle politikk kan ikke være en krisepolitikk og noe som skal vare for evig.

Cecilie Myrseth (A) [10:45:55]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til næringsministeren.

Det er reiselivet det er snakk om. I går kom det en pakke. Akkurat nå går vi inn i mørketida i Nord-Norge, og det er ikke sånn at det kommer en sesong, vi er i vintersesongen. Det er ingen løsning for 2021 på bordet. Det kommer til å bli beintøft, det året som kommer, og det har allerede vært det.

Fra denne regjeringen har det kommet for lite, for sent – hele tiden. Man har vært bakpå, og man har aldri klart å skape den forutsigbarheten som reiselivsnæringen trenger.

Så mitt spørsmål er: Næringsministeren sier at man har muligheten til å utvide til 2021. Hva er det næringsministeren vet om januar, om april? Tenker ministeren at det kommer turister til f.eks. Troms da, siden man ikke nå kan si til næringen at man har en plan?

Statsråd Iselin Nybø [10:46:55]: Da vi avsluttet den generelle kompensasjonsordningen som gjaldt hele næringslivet, måtte vi sette oss ned og lage en helt ny ordning rettet mot den delen av næringslivet som var hardest rammet av pandemien og smittevernstiltakene, altså reiselivet. Det å lage en helt ny ordning, slik vi har gjort nå, er rimelig krevende, og jeg er glad for at Brønnøysundregistrene har hivd seg rundt og sagt ja til å forvalte den ordningen.

Nå har vi en ordning på plass, nå har vi blitt enige med partene om hvordan den skal innrettes, og så må regjeringen komme tilbake igjen til Stortinget med eventuelle behov som er i 2021. Men nå har vi den ordningen for reiselivet på plass, som vi har brukt mye tid på.

Jeg vil også legge til at det er riktig som representanten sier, at sesongen allerede er i gang. Det er viktig at vi nordmenn bruker vårt eget land fortsatt, ikke bare at vi gjorde det i sommer. Det er gode muligheter både for å gå på restaurant og for å bruke hoteller i hele landet vårt også framover.

Audun Lysbakken (SV) [10:52:38]: La meg for det første si at det den rød-grønne regjeringen gjorde, var svært klokt, for det regjeringen la opp til den gangen, var at kampflyanskaffelsen skulle gjøres stykkevis, slik at Stortinget kjøpte flyene enkeltvis, slik at det nettopp skulle være rom for å ta hensyn til utviklingen i kostnadsbildet.

Jeg er godt kjent med forsvarsministerens utgangspunkt for hvordan man beregner valutasvingninger, for det var jo nettopp utgangspunktet for den dialogen som var mellom kontrollkomiteen og forsvarsministeren sommeren 2019, etter en rekke avsløringer om dette i Bergens Tidende. Da meldte statsråden at han fant det akseptabelt å videreføre den gjeldende metoden for valutaanslag. Det er gjort, og det var jo grunnlaget for at Stortinget senest i fjor høst bestilte seks nye fly, som – med de tallene vi nå har på bordet – må ses på som en særs uklok beslutning.

Mener statsråden at han utstyrte Stortinget med et godt nok beslutningsgrunnlag, og når ble han selv klar over den kostnadssprekken som han nå har formidlet at det er en mulighet for i budsjettet?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:53:59]: Vi har rapportert om utviklingen av svak kronekurs. Vi svarte kontroll- og konstitusjonskomiteen med det vi visste da, med de prognosene som var da. Vi har rapport i budsjettet for 2021, med det vi visste i mars, og det vi vet nå.

Beslutningen om å bestille de seks siste kampflyene ble gjort ikke primært på grunn av valutakurs. Den ble gjort fordi sikkerhetsutfordringene er annerledes, og de vurderingene som er gjort for å bygge et forsvar som gir oss den tryggheten vi trenger i en vanskelig tid, tilsier at vi er avhengige av også de seks siste flyene. Vi har sagt at vi skal gjøre de prioriteringene som trengs, men det bør ikke være ukjent for representanten Lysbakken at når man gjør et vedtak i 2012, kan både sikkerhetssituasjonen, sikkerhetsomgivelsene, valutakurs og andre prioriteringer i Forsvaret gjøre at man må justere på ting. Vi har sagt at vi skal komme med en ordning som tar vare på dette.

Audun Lysbakken (SV) [10:55:03]: Jeg beklager at jeg beveget meg utenfor styringsrammen for taletid. Det skal ikke gjenta seg.

Det som har vært forutsetningen til nå – og det vil jeg gjerne at forsvarsministeren nå bekrefter eller avkrefter – er at kommer det overskridelser på kampflykjøpet, må det dekkes innenfor Forsvarets budsjett. Nå kan vi altså snakke om ikke bare overskridelser, men potensielt enorme overskridelser i årene som kommer. I langtidsplanen står det følgende:

«En svekket norsk krone kan føre til at prosjekter blir dyrere enn planlagt. Konsekvenser av dette kan være utsettelser i gjennomføringen og/eller endret omfang/ambisjon i prosjektet.»

Men ellers har jo ikke regjeringen gitt noen som helst slags føringer i langtidsplanen for hvilke av disse investeringene regjeringen ser for seg vil måtte kuttes eller ikke gjennomføres. Frykten i Forsvaret og frykten min er at Hæren og Sjøforsvaret vil bli sittende igjen med regningen for kampflyene, og da er det sikkerhetspolitiske regnskapet dårlig, for det hadde vært klokere å ha færre fly og å kunne investere mer i hær og sjøforsvar.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:56:08]: Prognosene på de innleggene som representanten Lysbakken har holdt her, tilsier jo at han ganske raskt vil overskride taletiden. Prognoser er prognoser.

Forsvaret handler mye i fremmed valuta. Lysbakken sier at dette vil gå ut over Hæren. Nei, hvis vi ser Hæren for seg selv, så er det også en utfordring med en svak krone i forhold til sørkoreansk valuta, som vi muligens skal kjøpe stridsvogner i. Det tilsier at det blir dyrere enn vi i utgangspunktet hadde en prognose på for to, tre eller fire år siden. Forsvaret har alltid måttet ta hensyn til valutasvingninger, og så har vi sagt at nå, med en svak kronekurs over så lang tid, er dette en utfordring som er større. Det har vi rapportert på hele tida, og vi har sagt at vi er i dialog med finans for en eller annen løsning på det. Men valutasvingninger – euro, amerikanske dollar, svenske kroner – er ikke ukjent for Forsvaret.

Audun Lysbakken (SV) [10:57:12]: Men denne ekstra store valutautfordringen har forsvarsministeren styrt Norge inn i med åpne øyne, istedenfor å utsette kjøpet av de seks siste flyene i fjor høst. Da må forsvarsministeren svare på følgende spørsmål: Skal disse overskridelsene dekkes innenfor Forsvarets budsjett, med de konsekvensene det vil få for Hæren og Sjøforsvaret, eller har regjeringen tenkt å sende regningen et annet sted?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:57:41]: Som representanten Lysbakken er vel kjent med, er forsvarsbudsjettet en del av statsbudsjettet, så svaret er at det må dekkes over statsbudsjettet. Så gjør vi forhandlinger og presenterer et statsbudsjett hvert år der vi også hensyntar disse tingene. Det er rapportert i hvert eneste statsbudsjett, det er rapportert på forsvarsbudsjettet hvert år hvordan tilstanden er. Dette er ikke noe nytt. Vi er enige om at en svak krone gir oss utfordringer når vi skal handle dyrt materiell i utlandet, uansett hva slags valuta det er snakk om, og så har vi sagt at vi har rapportert på det, vi har synliggjort utfordringene, og vi skal justere for dette. Det skal tas innenfor statsbudsjettet, og så er det forhandlinger på hvert enkelt budsjett som forteller hva vi kan gjøre.

Hittil har vi altså levert på alt vi har lovet når det gjelder forsvarsbudsjettet, siden vi kom i regjering i 2013. Hver krone vi har lovet vi skulle bruke, har vi levert i statsbudsjettet.

Bjørnar Moxnes (R) [10:58:55]: De beregnede kostnadene over levetiden for flyene er nå oppe i rekordhøye 353 mrd. kr, nesten seks ganger hele det inneværende forsvarsbudsjettet. I budsjettproposisjonen sier regjeringen at denne kostnadsbomben skyldes økt dollarkurs, men både USAs og Norges riksrevisjon har jo nylig avdekket en rekke potensielt veldig fordyrende feil og mangler ved F-35. Hvilke mangler det er, vet vi bl.a. fra den amerikanske riksrevisjonen, som har vært åpen om en del feil ved flyene som vil føre til at man får brukt dem mindre, og som også kan gjøre at hele operasjonen blir langt dyrere enn antatt tidligere.

Spørsmålet er: På hvilken måte tar den siste levetidskostnadsberegningen hensyn til fordyrende feil og mangler som riksrevisjonene både i Norge og USA har avdekket, og som Stortinget for så vidt behandlet tidligere i år?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:59:53]: Det er et veldig godt spørsmål, som jeg er veldig glad for å få lov til å svare på, og det kan besvares ganske enkelt. Når vi gjør den typen beregninger, når vi lager den typen prognoser og presenterer tall som skal si noe om framtida, gjør vi det med alt vi vet nå. Veldig mange av de tingene som er nevnt i den amerikanske riksrevisjonens rapport, er ting som når det kommer til oss, der vi er i kampflyprogrammet, allerede er rettet opp i. Så mange av de kostnadene som har vært synliggjort av den amerikanske riksrevisjonen, har vi ettergått i vår del av programmet. Det er rettet opp før vi kommer så langt med flyene våre.

Når vi presenterer en prognose eller et tall, gjør vi det med det vi vet nå. Det er en veldig grei leveregel, og det gjør det også enklere for opposisjonen å vite hvor vi er.

Bjørnar Moxnes (R) [11:00:42]: Hvis verden var så enkel, ville den vært et enda finere sted, men vi vet jo fra den amerikanske riksrevisjonen at noen av funnene er at flyene mangler reservedeler, og at logistikksystemene og verkstedkapasiteten ikke er god nok. Det er ikke noe som Norge kan rette opp i, dette er feil som ligger hos Lockheed Martin i USA. Så selv om regjeringen nok skulle ønske at problemene ikke var så store som det som er avdekket av den amerikanske riksrevisjonen, er vel det et faktum som det er vanskelig for Frank Bakke-Jensen å rette opp i, med mindre han vet mer om flyene enn Lockheed Martin gjør selv.

I sum vil disse feilene føre til at flyene blir stående på bakken omkring 30 pst. mer av tiden enn det man kanskje trodde, og det vil naturligvis være fordyrende at man ikke kan få brukt dem så mye som man skulle gjort. Jeg vil kanskje bare be statsråden om å gå en liten runde til for å svare på om det er tatt høyde for den fordyrende effekten disse funnene hos amerikanerne vil ha på de norske flyene.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:01:48]: Svaret er det samme. Når vi leverer prognoser og tall, gjør vi det med det vi vet nå. Vi jobber tett i kampflyprogrammet. Det er heller ikke riktig som representanten sier, at alt dette ligger hos Lockheed Martin. Reservedeler produseres av ganske mange. Logistikksystemet har vi også vært åpne om at det har vært utfordringer med. Det er gjort justeringer på den delen. Dette er et stort prosjekt, et stort program, og hvis vi ser bort fra valutaen, og bare ser på kampflyprogrammet, har vi i dag besparelser på mellom 7 mrd. og 8 mrd. kr rett og slett fordi man har skaffet reservedeler på en bedre måte. Man flyr mer i simulator og mindre i fly. Dette er et teknologiutviklingsprosjekt som tar oss sjumilssteg videre, og som på mange måter forteller oss hver dag hvordan teknologien utfordrer oss og gir oss muligheter.

Terje Aasland (A) [11:07:29]: Det kan være mulig å plukke – hva skal vi si – vinnere i norsk næringsliv. Men uansett om man velger å plukke vinnere eller ikke, er det ingen tvil om at maritim næring er en viktig næring for Norge totalt sett. Mye kompetanse ligger der, mye teknologi ligger der. Og det er en av de næringene som er betydelig eksportrettet, og som er en vesentlig faktor med hensyn til eksportinntektene våre, også i framtid, fordi den også kan inneholde nye næringer.

Men det vi ser av tallene, er at de tiltakene som er iverksatt, ikke virker – de gir ikke effekt i 2021 eller 2022. Det betyr at hvis ikke noe nå skjer, vil mest sannsynlig Menons scenarioer for den maritime klyngen faktisk slå til. Det betyr at en kan ende opp med 130 mrd. kr i omsetningssvikt. Det kan ende opp med at en mister 20 000 arbeidsplasser. Derfor er mitt spørsmål: Hvilke ytterligere tiltak har næringsministeren på sin blokk for å bistå en næring som er særdeles viktig for Framtids-Norge?

Statsråd Iselin Nybø [11:08:34]: Vi må jo også la noen av disse tiltakene få tid til å virke, for det er store beslutninger som skal tas f.eks. i et rederi hvis de skal kondemnere et skip, kjøpe et nytt eller bygge om ett av dem de har. Dette er ordninger som vi åpnet opp for muligheten til å søke på i høst, så vi må jo også la rederiene få bruke den tiden som trengs for at de skal benytte seg av ordningene. Jeg mener det er altfor tidlig nå å si at kondemneringsordningen og låneordningen enten ikke virker eller ikke var stor nok. Man må få tid til å fatte beslutninger og bruke ordningene før vi vurderer om det er behov for noe mer.

Sivert Bjørnstad (FrP) [11:13:06]: Det er lave odds på «bettingmarkedet» for den påstanden fra Sanner, men det statsråden fullstendig hopper bukk over, er at vi nå står i en helt annen situasjon, en ekstraordinær situasjon som er helt annerledes enn for bare et år siden. Arbeidsledigheten er vesentlig høyere enn for et år siden, og det er et høyt rop etter hjelp om at staten skal bidra til å skape og trygge arbeidsplasser. Noe av det enkleste vi kan gjøre, er å sette ned den typen avgifter på det vi vet er lokkevarer for folk som drar over til Sverige og andre land.

Dette er ikke noe bare Fremskrittspartiet mener. Nylig la programkomiteens leder i Sanners parti fram førsteutkastet til nytt partiprogram. Da sa Linda Hofstad Helleland til NTB at Høyre har vært veldig restriktiv på dette tidligere, men at hun nå mente situasjonen er så annerledes – og veier man arbeidsplasser opp mot andre spørsmål, så veier jobber tyngst. Er Sanner uenig i at jobber veier tyngst?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:14:01]: Jobber veier tungt, men når vi skal sette avgiftsnivå, er det også andre hensyn som spiller inn. Jeg har litt erfaring med å diskutere disse spørsmålene med Fremskrittspartiet, jeg forhandlet bl.a. et statsbudsjett med Siv Jensen i 2003, og da var også dette et tema. Da klarte vi å bli enige om reduksjoner i avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Dette er et tema jeg er helt sikker på at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget får gode diskusjoner rundt.

Så er det et spørsmål om hvor høye disse avgiftene skal være, men vi kan heller ikke se bort ifra at det er andre forhold som spiller inn. Jeg var inne på tollvarene og på kostnadsnivået: Vi må ikke tro at bare vi reduserer avgiftene litt på alkohol og tobakk, er ikke grensehandelen lenger en utfordring. Den kommer til å være der også på grunn av andre politiske vedtak.

Roy Steffensen (FrP) [11:15:11]: Finansministeren skrev på Facebook for bare noen timer siden at han var «bekymret for arbeidsledigheten, for ungdom på vei ut i arbeidslivet og for andre med liten jobberfaring fra før». Jeg deler den bekymringen. Vi har mange dyktige ansatte i butikker i dette landet, og er det noe denne bransjen er særdeles flink til, er det å gi skoletrøtt ungdom eller voksne med lav eller ingen utdanning en mulighet til å få en fot innenfor arbeidsmarkedet og en karriere innenfor den store dagligvarebransjen. De får en inntekt, får forsøke seg i et yrke, og hvis de trives, har finansministeren og jeg, mens han var kunnskapsminister, tilrettelagt for at det skal bli enda enklere å få fagbrev på jobb for disse gruppene.

Etter at grensen til Sverige ble stengt, meldes det om mange flere ansatte i butikkene langs grensen. En varig reduksjon i avgiftene kan sikre at disse og mange flere får beholde jobbene sine. Er det ikke bedre at jobbene til skoletrøtte ungdommer kan beholdes på denne siden av grensen, enn at de flyttes over til Sverige?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:16:17]: Vi deler åpenbart mye av virkelighetsbeskrivelsen, det er ingen tvil om at varehandelen spiller en usedvanlig stor og viktig rolle når det gjelder å ansette både ungdom, personer med innvandrerbakgrunn og andre sårbare grupper at det er en vei inn i arbeidslivet. Det samme gjelder hotell og service. En av mine bekymringer i denne krisen er nettopp at det skal bli færre av disse jobbene, jeg er enig i den beskrivelsen. Så får vi diskusjoner fremover om hvor høye eller lave disse avgiftene skal være. Vi har klart å bli enige om det før, jeg har håp om at vi skal klare å bli enige om det igjen.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:21:11]: Eg takkar for svaret. Det som vart skissert når det gjeld kommunen på Andøya, er iallfall nokre andre signal enn dei eg fekk i telefonsamtale med ordføraren for to dagar sidan. Men lat no det liggje i dag.

Eit ammunisjonsutval har lagt fram ein rapport om lagring, montering og transport av eksplosiv til P-8-fly på Evenes. På grunn av krav til gjenbruk og lite areal, som gir sikkerheitsavstandar på minimum, rommar ikkje planen meir enn det som trengst for norske behov utan betydelege investeringar. Allierte behov er heller ikkje dekte av hangarbygg i dag, avising av rullebanen er framleis eit uløyst problem, berre for å nemne noko – eg kunne òg nemnt drivstofflagring osv. Forsvarsministeren har sjølv hatt tett kontakt med NATO og fått stadfesta at dei vil flytte all aktivitet frå Andøya til Evenes. Så eit veldig enkelt spørsmål: Vil allierte operere frå Evenes?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:22:11]: Først til de innledende bemerkningene. Hvis ordføreren på Andøya, som er partifelle av Liv Signe Navarsete, ikke føler at han i møte med meg har klart å kommunisere behovene i omstillingsprosessen på Andøya, og hvis det er representanten Navarsetes inntrykk at det han har kommunisert i det som jeg nå refererte til, ikke medfører riktighet, eller det ikke kan være det man har ment, tror jeg vi må være så behjelpelige overfor omstillingsprosessen på Andøya at vi begge tar kontakt med ordføreren og spør om det møtet jeg hadde med omstillingsstyret og ordføreren, og om vi har feilet så fatalt. Det er mitt bestemte inntrykk at de var fornøyd. Dette tar jeg på største alvor.

Når det gjelder alliert tilstedeværelse på Evenes, er det slik at alt etter hva slags aktivitet det skal være, så forventer vi at allierte også er med på å bygge. Det er satt av plass til alliert aktivitet der og alliert infrastruktur.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:23:16]: Statsråden har lagt fram langtidsplan for Forsvaret, versjon 2.0. Han skryter av satsinga, sjølvsagt, men satsingane er jo usikre, og veksten i økonomi kan verte meir enn oppbrukt av kostnadsvekst, t.d. valutasvingingar – det skriv han sjølv i meldinga. Hæren har i siste periode motteke berre 50 pst. av dei planlagde investeringsmidlane som dei skulle hatt, sjølv om regjeringa varsla auka investeringar, dedikert helikopterstøtte, som er i det blå, stridsvogner fyrst i neste periode, ein bemanningsauke så svak at ein ikkje vil ha fire bataljonar oppe og gå i Brigade Nord før rundt 2030, og HV manglar fleire tusen personell for å oppfylle den strukturen som Stortinget har vedteke.

Kvifor held statsråden fram nedprioritering av landmakta og skyv heilt nødvendige investeringar og bemanningsauke ut til neste periode?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:24:21]: Jeg må nesten be representanten om å fortelle meg hva slags referanse hun bruker når hun sier at Hæren bare har fått 50 pst. av de investeringsmidlene de skulle hatt…

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:24:33]: Ifylgje langtidsplanen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:24:35]: …for vi har vi fulgt opp de tingene vi har sagt vi skal gjøre i langtidsplanen, så det blir for meg et merkelig tall. Så kommer vi også med en betydelig satsing i den langtidsplanen vi har lagt fram nå, både den første, 1.0, og 2.0. Det tar tid å bygge kapasiteter, det tar tid å snu et forsvar fra å være i en nedbyggingsprosess til å bli i en oppbyggingsprosess. Det handler om å bygge kompetanse, det handler om å bygge opp reservedelslager, beredskapslager, ammunisjon, og det handler om å få leirene opp å gå. Vi har gjort veldig mye, og Hæren har også fått betydelige løft i denne tiden.

Morten Wold (FrP) [11:25:35]: Det er allerede referert til den nylig justerte langtidsplanen som er lagt frem, og vi ser selvfølgelig frem til de forhandlingene vi skal ha der. Spørsmålet om Andøya og Evenes som innledningsvis ble reist, er også viktig for mange i så henseende. I LTP-en pekes det på Terningmoen som fortsatt lokasjon for rekruttskole. Mange tar til orde for at også Drevjamoen i Vefsn i rettferdighetens navn bør utredes til dette med tanke på fremtidig utdanning av nye soldater i Nord-Norge.

Er en slik utredning rundt Drevjamoen fullstendig uaktuelt, eller er det noe statsråden vil sørge for at gjennomføres?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:26:26]: Det er et godt og kjærkomment spørsmål. I arbeidet med langtidsplanen har det vært mange -moen: Haslemoen, Evjemoen, Drevjamoen. Alle som har en nedlagt militærleir eller en militærleir som gjør litt, i nærheten av seg, mener at den neste rekruttskolen bør ligge der. Grunnen til at Terningmoen er valgt for rekruttskolen, er at vi flytter rekruttene ut av bataljonene våre, brigaden vår, Hæren, og så har vi en dedikert rekruttskole på Terningmoen. Det er rasjonelt å gjøre det på den måten. Så har vi sett eksempelet med at Forsvaret etablerte rekruttskole ved garnisonen i Porsanger, rett og slett for å klare å fylle opp de heimevernsområdene som ikke var blitt fylt opp på årevis, for å ha finnmarkinger nok til å fylle opp heimevernsområdene. Forsvarssjefen står fritt til å fremme den typen forslag hvis han mener det kan være slik. De som mener det bare er å ta i bruk en militærleir i dag, må også være klar over at vi har gode tall på at det kan være ganske dyrt å ta i bruk en gammel leir til moderne drift.

Morten Wold (FrP) [11:27:31]: Jeg er selvfølgelig klar over at det vil representere kostnadsutfordringer, men da tolker jeg statsråden slik at dersom det ikke kommer noe initiativ fra forsvarssjefen, ønsker ikke statsråden å løfte saken rundt Drevjamoen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:27:47]: Nei, vi har lagt fram en langtidsplan der vi sier at Terningmoen er der vi vil ha rekruttskolen for Hæren. Det er rasjonelt å gjøre det sånn. Vi har kompetansen, vi har alle de tingene. Det er ikke ikke sånn at vi ikke har utredninger. Vi har gode forholdstall på hva det vil koste å ta i bruk andre leirer, så vi vet om kostnader på det, vi vet om det rasjonelle. Men som jeg sier, har forsvarssjefen stor frihet, og hvis man skal ha en rekruttskole for heimevernsområder, noe som har vist seg vellykket i Finnmark, kan jo det være noe som gjøres andre plasser også. Vi har behov for å rekruttere til Heimevernet etter at en i mange, mange år ikke har tatt inn folk fra forskjellige steder i landet. Jeg stiller meg ikke avvisende til de tingene. Vi har gode tall på hva det vil koste å ta i bruk en annen leir, og vi mener vi har landet på den beste løsningen, men som sagt skal vi i forhandlinger i Stortinget. Det ser jeg veldig fram til, og jeg ser fram til at vi kan få legge fram de tallene vi har på dette feltet.