Ruth Grung (A) [11:48:04]: Globalt er byggenæringen den enkeltsektoren som forbruker mest materialer. I Norge er det den største produsenten av avfall og står for nærmere 25 pst. Utslipp fra bygge- og anleggsvirksomheten i Norge var på 13,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2017. Det er ca. 26 pst. av det totale utslippet. Til tross for disse høye tallene blir byggsektoren sjelden omtalt. I regjeringens arbeid med Klimakur 2030 er bygg knapt nevnt.

Jeg setter pris på at kommunalministeren er her, men interpellasjonen var egentlig rettet til klimaministeren, og jeg undres på hvorfor han ikke mener å være rette minister for temaet bolig og klimaavtrykk.

Det ble investert 466 mrd. kr i bygg- og anleggsnæringen i fjor. Siden byggenæringen står for en så stor del av norske og globale utslipp og energi- og ressursbruk, vil de tiltak som gjøres i denne næringen, ha svært stor betydning for klimaet. Nye klimavennlige løsninger vil også kunne gi nye eksportmuligheter.

Stat og kommune må i langt større grad bruke sin innkjøpsmakt til å stille høye miljøkrav, utfordre byggebransjen og utvikle nye smarte rehabiliterings- eller nybyggløsninger. Statsbygg er et godt eksempel på bruk av ambisiøse krav. Oslo kommune har satt seg et mål om fossilfrie byggeplasser, og neste skritt er utslippsfri maskinpark. I Bergen har kommunen, ut fra et klimaregnskap, valgt å rehabilitere rådhuset framfor å rive. Media City i Bergen er et eksempel på at det er mulig å beholde byggkonstruksjoner og bygge et nytt bygg av skjelettet av det gamle. Dette sparer betydelig CO₂-ekvivalenter – mens fylkeskommunen velger å rive sitt gamle bygg, og det kan aldri regnes hjem i et klimaperspektiv.

Stat og kommune er de største leietakerne av næringseiendom, men miljø blir sjelden vektlagt ved valg av utleier. Det offentlige må også her bruke sin markedsmakt og stille krav til miljøklassifisering ved leie av næringseiendommer.

I mange byggeprosjekter er det fortsatt en ensidig oppmerksomhet på investeringskostnader og lite på klimaavtrykk og innovasjon. Leverandørene bør få plikt til å synliggjøre livsløpskostnader og klimautslipp for bygget. Det har vært etterlyst bedre verktøy som beslutningsgrunnlag for valg av mer bærekraftige løsninger. Det må stilles krav til bruk av materialer uten miljøgifter, tydeligere krav til energieffektivisering og stimuleres til mer gjenvinning eller ombruk av andre byggematerialer.

Næringen har utarbeidet en ny metodikk for beregning av klimagassutslipp gjennom hele bygningens livsløp. Det arbeides med nye verktøy som definerer bruksverdien til eksisterende byggematerialer. Nye metoder og verktøy gir kunnskapsbasert informasjon for hele livsløpet – fra materialvalg, bærekraftig design, transport, anlegg, drift, vedlikehold og eventuell riving eller gjenvinning av bygg. Utvikling av slike internasjonale standarder vil også gi like miljødeklarasjoner for byggevarer og tjenester over hele verden.

Men dagens byggeforskrifter gir lite insentiv til innovasjon. Det trengs rammevilkår som oppfordrer til nyskaping som går ut over minstekravene.

Det er en utfordring at mange verktøy er basert på poeng for å nå de ulike standardene, mens nye løsninger og innovasjon ikke gir poeng. De samme mekanismene er koblet til flere av kravene i TEK. Et alternativ kunne være å stille krav til isoleringsverdi i stedet for antall centimeter isolasjon. Det ville stimulert til utvikling av bedre isolasjon og bruk av nye materialer. Krav til klimagassavtrykk og ikke til kilowattimer per kvadratmeter ville gitt innovasjon i byggebransjen, og ikke bare i utvikling av lyspærer. Erfaringene med poengkravene, som Norge har vært så opptatt av, tvinger bransjen inn i et spor uten innovasjon, men kun å strekke seg etter å oppfylle enkelte krav, noe som ofte betyr å tilfredsstille minstekravet.

Ifølge SSB har produktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten falt med 10 pst. siden 2000, mens produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge har økt med 30 pst. i samme periode. Andre nordiske land, med unntak av Danmark, har også en nedgang i produktiviteten. Det investeres lite i forskning og utvikling.

Vi bør ha som ambisjon å øke produktiviteten og få ned utslippene i bygg- og anleggsnæringen. Byggsektoren har vesentlige klimagassutslipp ved produksjon av materialer og tekniske installasjoner. Byggsektorens innkjøpskrav vil derfor ha stor betydning for materialindustriens klimagassutslipp. Nyere tall viser at utslippene fra norske bygningsmaterialer er på vei ned, mye takket være nettopp økt etterspørsel etter produkter med lavere utslipp.

Ifølge Bygg21 skjer omtrent 10 pst. av utslippene i et byggs levetid på selve byggeplassen gjennom bruk av fossildrevet utstyr og byggvarme. Erfaring fra fossilfrie byggeplasser i Oslo kommune er at det ikke er fordyrende. Biodiesel koster mer per liter, men det kreves mindre drivstoff, slik at prisen per driftstime blir utjevnet.

Produkter med lave klimagassutslipp er ikke vesentlig dyrere enn tradisjonelle materialer. Erfaringen fra utvidelsen på Gardermoen var at betong med langt lavere klimagassutslipp kostet 60 kr ekstra per kubikkmeter. Betongbransjen jobber også med nullutslippsløsninger, CCS-satsingen med Norcem er derfor viktig i den sammenheng. Massivtre er et materiale med lave klimagassutslipp og binder karbon. Det viser seg at byggetiden blir redusert med massivtre, og at det krever mindre fundamentering. Kostnader kan ytterligere bli redusert med industrialisering.

Energieffektivisering blir ofte nevnt. Det er vedtatt klare målsettinger, men reelt sett skjer det lite også på det feltet. Det handler mest om mindre beløp til varmepumper og solceller.

Ifølge SSB står den norske bygningsmassen for 42 pst. av energibruken i Norge når man regner med aktiviteten i bygningene. Teknologien for smart bruk av energi er utviklet, men må bli langt mer brukervennlige for at husstander skal ta i bruk de nye styringsmulighetene. Regelverket bør også stimulere til å ta i bruk tak, husvegger og andre deler av bygget til alternativ fornybar energiproduksjon, som solceller og varmepumper, men også bruk av spillvarme fra industri og biogass fra avfall.

Myndighetene kan akselerere en ønsket utvikling ved å gi insentiver til dem som går foran. Støtteordninger må i større grad gå til dem som bidrar til selve byggingen, og som dermed påvirker selve livsregnskapet for bygget. Det vil gi langt større effekt enn bare støtte til varmepumpe eller solceller.

Omkring 20 000 bygg rives årlig i Norge. 43 pst. av materialene fra disse blir gjenvunnet. Kravet fra EU, som også Norge må forholde seg til, er at hele 70 pst. av materialene skal ombrukes, eller gjenvinnes, fra 2020, altså fra i år.

Norge er det landet som bygger mest nytt per innbygger. Nybygg er ofte det minst bærekraftige. Det begynner å bli knapphet på en rekke råmaterialer på verdensbasis. Byggsektoren bruker omtrent 40 pst. av materialressursene i samfunnet. I dag bruker den vestlige verden materialressurser tilsvarende en og en halv jordklode. Vi må tenke lukkede kretsløp ved at alle materialressurser gjenbrukes i framtiden. Det må etterspørres kvalitet som tåler påkjenning fra både normal bruk og forventede endringer i klimaet.

Gjennomsnittlig levetid for norske bygg er 80 år. I dag river vi svært mange bygninger som er mellom 40 og 50 år gamle. Vi må bli bedre på gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. De største klimagassutslippene fra byggsektoren er knyttet til materialer i grunn og fundamenter og utgjør omtrent 40 pst.

Det må stilles krav til rehabiliteringsprosjekt. Unødig riving av bygg bidrar til ressurssløsing.

Mange borettslag er bygget på 1950 og -60-tallet og trenger rehabilitering. Styrelederne blir ofte målt på om de holder kostnadene nede, og det er utfordrende med investeringer som gir mer bærekraftige bygg. Det er behov for å utvikle bærekraftige vedlikeholdsplaner tilpasset borettslag og støtteordninger for rehabilitering av borettslag for bedre energiløsninger.

Ifølge SSB oppstår det årlig rundt 1,8 millioner tonn byggeavfall. Myndighetene stiller krav til avfallssortering, men ikke til maksimal mengde byggeavfall. I dag mangler vi et godt system for gjenbruk av bygningsmaterialer. Normalt går mye av rivemassen til forbrenning og fyllmasse. Kravene til gjenvinning er i dag på 60 pst. av vekten. Det er lett å oppnå fordi betong er svært tung. Forskriftene bør bli mer nyansert, slik at de stimulerer til mer gjenvinning og ombruk av andre byggematerialer og komponenter enn betong.

Folk er opptatt av å bo i energi- og miljøvennlige boliger. Miljøstandardene på bygg må derfor bli lett tilgjengelige for alle beslutningstakere, også for forbrukere ved leie, kjøp og rehabilitering av egen bolig, slik at de på en enkel måte kan ta kunnskapsbaserte, kloke valg.

For å lykkes med omstillingen må lovgivning og støtteordninger være forutsigbare, virkemidler må ha et tydelig formål, og byggsektoren må få rammevilkår som inviterer til mer innovasjon.

Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for at byggenæringen skal få framtidsrettede rammevilkår som vil redusere klimaavtrykket, øke produktiviteten og ikke minst gi større rom for innovasjon i en av våre største næringer?

Statsråd Nikolai Astrup [11:58:18]: Byggenæringen er en av landets største næringer både i antall ansatte og når det gjelder verdiskaping. Næringen er spredt over hele landet og omfatter nesten 60 000 bedrifter med over 250 000 ansatte. I tillegg kommer arkitekter, rådgivere og bedrifter innenfor byggevareindustrien.

Byggenæringen er viktig for lokale arbeidsplasser, men også viktig for folks liv – fordi byggenæringen står for de byggene vi alle bor, lever og jobber i. Men byggsektoren bidrar også til et stort klimaavtrykk og er en av næringene med størst potensial for å kutte utslipp. Det er nødvendig for å nå bærekraftsmålene og for å realisere et lavutslippssamfunn der vi utnytter ressursene våre bedre.

Representanten Grung tar derfor opp viktige temaer i sin interpellasjon: Hvordan kan vi redusere klimaavtrykket og bidra til økt produktivitet og innovasjon i byggenæringen?

Regjeringens strategi for å ta Norge ut av koronakrisen er å skape mer og inkludere flere. Det skal vi gjøre gjennom seks hovedgrep: få folk tilbake i jobb, sikre flere ben å stå på, bygge kompetanse, inkludere flere, bevare tryggheten og tilliten i samfunnet – og skape en grønn fremtid.

Vi må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Dette gjelder ikke minst byggenæringen, som ofte omtales som 40-prosentsektoren fordi sektoren globalt står for omtrent 40 pst. av totalt energibruk, og fordi rundt 40 pst. av alle materialer går til bygg.

Heldigvis er Norge et annerledesland. Vi har mye lavere klimagassutslipp knyttet til bygg, faktisk under 2 pst. av våre totale utslipp. Årsaken til det er bl.a. at vi har stilt stadig strengere energikrav til bygg. I 2016 skjerpet vi kravene til passivhusnivå og innførte forbud mot å installere fossil oppvarming. Vi har dermed ingen CO₂-utslipp fra drift av nye bygg. Fra og med i år er det også forbudt å bruke fossil olje til oppvarming av eksisterende bygg. I tillegg til dette har næringen selv utviklet nye og mer energieffektive løsninger som går lenger enn kravene. Sertifiseringsordninger som BREEAM og energimerking av bygg gjør det lettere for markedet å velge disse løsningene.

Selv om vi har svært lave klimagassutslipp knyttet til driften av bygg, mener regjeringen at vi har et forbedringspotensial når det gjelder byggeprosessen, materialbruk og avfallshåndtering. Det er mulig å redusere avfallsmengder og satse mer på ombruk og materialgjenvinning, og i Granavolden-plattformen har vi et ambisiøst mål om at bygge- og anleggsplasser skal være fossilfrie innen 2025.

Myndighetene skal gi gode rammer for grønn utvikling i byggebransjen. Men vi må også gi byggebransjen rom for å innovere. For eksempel vil vi ikke stille krav til å bruke det ene eller andre byggematerialet, men til de kvalitetene bygg må ha for at vi skal nå klimamålene. Så må næringen utvikle og levere gode og grønne løsninger innenfor de rammene som er satt.

Regjeringen vil legge til rette for en grønn utvikling i byggebransjen gjennom flere grep. For det første jobber vi med å videreutvikle energikravene. I den forbindelse ser vi på problemstillinger knyttet til energi, klima og miljø i sammenheng.

For det andre vil vi bidra til mer gjenbruk av byggematerialer. Derfor samarbeider vi nå med bransjen om å etablere maskinlesbare standarder for byggematerialer, slik at produktinformasjonen ikke forsvinner bare fordi materialene har vært i bruk, men slik at materialene kan leve videre selv om bygget ikke gjør det. Vi ser også på om det er mulig med mer ombruk av brukte byggematerialer etter dagens regelverk, noe jeg vet næringen selv er opptatt av å få til.

For det tredje vil vi fortsette å bruke Enova som en motor i det grønne skiftet. Enova bidrar til å drive nye teknologier frem gjennom støtte til innovative klima- og energiløsninger. Enova støtter løsninger som kan redusere utslippene fra produksjon av byggematerialer og fra byggefasen. Dette er et viktig bidrag til sirkulærøkonomien i Norge.

For det fjerde vil vi bruke offentlige anskaffelser som virkemiddel. Det offentlige skal gå foran ved å etterspørre null- og lavutslippsteknologi. I bygg- og anleggssektoren står det offentlige for en stor andel av etterspørselen. Bygg og anlegg utgjør ca. 27 pst. av det totale klimafotavtrykket til offentlige innkjøp, og bygg og anlegg er et prioritert satsingsområde for klima- og miljøvennlige anskaffelser. Målet er å få til økt bruk av null- og lavutslippsløsninger på byggeplassene, økt bruk av miljøvennlige byggematerialer og økt gjenvinning av materialer og avfall fra konstruksjon og riving – ved å etterspørre det.

Dette ble også satt på agendaen i stortingsmeldingen om offentlige innkjøp, Meld. St. 22 for 2018–2019, Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige innkjøp, som regjeringen nå jobber med å følge opp gjennom en handlingsplan for klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.

Statsbygg har et særlig ansvar for å være en pådriver og en rollemodell for en grønnere byggenæring. Statsbygg er en markedspåvirker som kan bidra til lavutslippssamfunnet, f.eks. når de etterstreber bruk av materialer som gir lave klimagassutslipp, eller jobber for at prosjektene skal etterspørre utslippsfrie løsninger og teknologier på byggeplassen. I 2019 ble Statsbygg først i verden til å bruke en elektrisk gravemaskin i et byggeprosjekt på byggeplassen til livsvitenskapsbygget i Oslo. Ved å gå foran på denne måten er Statsbygg med på å etablere et marked som resten av næringen kan ta del i.

For det femte jobber regjeringen nå med en klimaplan som skal legges frem for Stortinget i løpet av året. Regjeringens mål er som kjent å kutte utslippene med 50–55 pst. innen 2030 i forhold til 1990. Bygg- og anleggsnæringen vil være en viktig del av denne jobben. Vi jobber også med en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Presset på naturressursene øker, og vi må derfor bruke og gjenbruke ressursene mer effektivt. Regjeringen mener at Norge trenger en produktiv byggenæring hvis den skal bidra i det grønne skiftet. Dessverre vet vi at produktivitetsveksten i bygge- og anleggsbransjen har vært lavere enn i samfunnet ellers de siste tiårene.

I 2013 opprettet Kommunal- og moderniseringsdepartementet derfor Bygg21 – som et samarbeidsprogram mellom byggenæringen og statlige myndigheter. Formålet var å redusere kostnadene, øke produktiviteten og styrke miljø- og bærekraftsperspektivet i bolig- og bygningssektoren. Bygg21 klarte å få frem beste praksis på en rekke områder og viste at dette kan redusere byggekostnadene med hele 20 pst. Samtidig var Bygg21 tydelig på at næringen selv må ta ansvar for å øke kvaliteten, redusere kostnadene og legge til rette for innovasjon. Kunnskapen og ideene som Bygg21 utviklet, forvaltes derfor videre av næringen selv, bl.a. gjennom Grønn Byggallianse og Rådgivende Ingeniørers Forening.

For å gjøre byggenæringen grønnere og mer produktiv tror regjeringen at digitalisering og ny teknologi er et viktig verktøy. Både staten, kommunene og byggenæringen må jobbe sammen for å ta i bruk digitale verktøy til beste for samfunnet og for hver enkelt av oss. Heldigvis skjer det allerede mye spennende etter initiativ fra næringen selv.

Samtidig skal også statlige myndigheter bidra ved bl.a. å

• forenkle og tilrettelegge regelverket for en digital fremtid

• digitalisere tjenester for plan- og byggesaksprosessen

• gjøre offentlige data tilgjengelig for digital bruk

• gå foran og vise vei i bruk av digital teknologi

• tilrettelegge for samarbeid og innovasjon

Vi har allerede kommet langt på mange områder:

• Utviklingen av felleskomponenter og omforente standarder er godt i gang.

• Direktoratet for byggkvalitet har de siste årene jobbet betydelig med å gjøre byggesaksprosessen digital.

• Plattformen Fellestjenester BYGG er etablert på Altinn. Den sørger for at alle digitale byggesøknader automatisk sjekkes opp mot regelverket før de sendes videre til kommunen som skal behandle dem. Resultatet er at kommunene mottar komplette søknader første gang, og at saksbehandlingen går raskere.

• Gjennom samarbeid med KS og leverandørmarkedet finnes det nå løsninger for elektronisk byggesaksbehandling tilgjengelig for kommunene.

• Leverandørmarkedet har også utviklet nye løsninger for digital innsending av byggesøknader og digitale nabovarsler.

• Det er også igangsatt arbeid for å digitalisere planprosessene.

Bygningsinformasjonsmodellering, BIM, er også på full fart inn i næringen. Dette er et verktøy som vil effektivisere og kvalitetssikre både planlegging, prosjektering og gjennomføring. BIM-modeller, med kobling til maskinlesbar produktinformasjon, kan også være en vei til klimaregnskap for byggenæringen.

Byggesektoren har, som resten av samfunnet, blitt satt på en hard prøve under pandemien. Blant annet ble etterspørselen etter nye boliger nesten borte over natten. Regjeringen har møtt dette med en rekke tiltak for å opprettholde aktivitet og samtidig investere i fremtiden og grønne løsninger. Det er gitt om lag 4 mrd. kr til bygge- og vedlikeholdstiltak. 2,5 mrd. kr er øremerket til vedlikehold i kommunene, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg.

Det er vedtatt en grønn omstillingspakke på til sammen 3,6 mrd. kr over tre år. Hovedsatsingen i den grønne omstillingspakken er 2 mrd. kr i økt bevilgning til Enova i 2020, som skal forsterke satsingen på teknologiutviklingen i industrien, inkludert byggesektoren. Stortinget har også bevilget 20 mill. kr til å digitalisere planprosesser og stimulere til digitale bygningsinformasjonsmodeller av eksisterende bygg. Dette vil fremskynde og styrke innovasjonsarbeidet og bidra til ytterligere digitalisering av plan- og byggesaksbehandling. Prosjektene kan på kort sikt bidra til å forhindre at arbeidsplasser går tapt. På lengre sikt vil det bidra til effektive prosesser i næringen og til samhandling mellom næring og myndigheter.

Nå ser vi heldigvis at nyboligsalget og boligbyggingen har tatt seg opp igjen. Ved utgangen av august var det ifølge SSB gitt igangsettingstillatelser til nesten 19 000 boliger. Det ligger dermed an til en byggeaktivitet som ikke er så langt unna den vi har hatt de siste årene. Boligprodusentenes Forening oppgir at igangsetting av boliger i september i år faktisk er litt høyere enn samme måned i fjor.

Vi har ambisiøse klimamål, og vi skal på kort tid omstille oss til et lavutslippssamfunn. Staten skal stille krav og sørge for at bransjen har rammebetingelser som gir rom for mer innovasjon. Vi skal legge til rette for at næringen kan utvikle seg, øke sin produktivitet og levere grønne bygg for fremtiden.

La meg avslutningsvis si at når det er jeg som svarer på denne interpellasjonen, er det som bolig- og byggminister. Og jeg tror det er en fordel at det å jobbe med grønne løsninger innenfor ulike næringer ligger i de fagdepartementene som har ansvar for de ulike sektorene. Det gjenspeiler seg også på de andre statsrådenes områder, og jeg tror det samlet sett vil gi et bedre resultat for en grønnere fremtid.

Ruth Grung (A) [12:08:20]: Takk til kommunalministeren, eller «byggministeren». Jeg er helt enig i at det er viktig at alle løfter dette opp, men det hadde vært litt greit om klimaministeren også var opptatt av bygg.

Jeg har tre utfordringer: Det ene er at jeg opplever at det i veldig stor grad er ingeniører – jeg har ingenting imot ingeniører – som har preget rammeverket, med forskrifter som TEK, osv. Hvordan skal man i større grad klare å gi rom for det kreative? Jeg har forstått det slik at arbeidet som har vært gjort fram til nå, som også ministeren var inne på, har gått mye ut på å effektivisere saksbehandlingen og korte ned tiden. Men når det gjelder det kreative elementet, har jeg fått to innspill den siste tiden. Det første er bruk av tørket tare til isolasjon, f.eks. Det er helt umulig med dagens system. Det andre gjelder bruk av skip og oljeinstallasjoner som kappes opp. Kan man ha gjenbruk av alt stålet som er i dem? Men dette trenger mye større rammer for kreativitet. Det var problemstilling nr. 1.

Den andre er at jeg i morges hørte på et webinar som Klimastiftelsen avholdt. Der var svenskene med, og de har et program – det ble nevnt at det var satt av midler til rehabilitering – som, slik jeg oppfattet det, er direkte rettet inn mot borettslag. Det er utfordrende for en styreleder å få aksept i plenum for å investere i energiløsninger hvis de ikke får gode verktøyer, men her er det et stort potensial. En tredjedel av oss bor i borettslag, og man burde tilrettelegge for rammer som gjør det lettere å investere i gode energiløsninger og i rehabiliteringstiltak.

Det tredje går på det med offentlige anskaffelser. Jeg satt i næringskomiteen da vi behandlet saken, men det tar så utrolig lang tid før vi ser resultater av det. Det offentlige er staten, som kunne vært mer effektiv, men det er også alle kommunene der ute. Har statsråden noen forslag for dette feltet som er så viktig, og som kan bidra til mye sysselsetting også? Det var også et viktig aspekt fra svenskenes side, der arbeidsledigheten er mye høyere enn hos oss, men vi har de samme utfordringene når det gjelder å sørge for at vi får aktivitet. Hvordan kan man knytte disse tingene sammen – både tenke nytt og kreativt og få flere arbeidsplasser, og også bli bedre på klima og energi og få et bedre bomiljø?

Statsråd Nikolai Astrup [12:11:12]: Takk for oppfølgingsspørsmålet fra representanten Grung. Jeg er – i likhet med representanten – opptatt av at vi må legge til rette for innovasjon i byggenæringen. Når vi nå videreutvikler TEK, er det, som jeg var inne på i innlegget mitt, viktig at vi ikke lager reguleringer som står i veien for innovasjon, og i større grad fremover peker på objektive krav fremfor å peke på vinnermaterialer. Det tror jeg er viktig. Kanskje kan det også åpne for at tare blir et nytt isolasjonsmateriale – det skal i hvert fall ikke utelukkes i tiden fremover. Jeg tror vi trenger denne typen innovasjon.

Jeg tror også at digitalisering kan bli veldig viktig for næringens evne til å tenke nytt og utenfor boksen. At vi får 3D-modeller av bygg og kan visualisere bygg på en helt annen måte i forkant av at bygget reises, tror jeg også kan åpne nye muligheter for å tenke innovativt og prosjektere byggene på en litt annen måte, men ivareta de kvalitetene som vi er opptatt av å ivareta. Det er viktigere enn hvilke enkeltmaterialer som velges til enhver tid.

Statsbygg hadde, for ikke så altfor lenge siden, ute en konkurranse der de hadde et åpent sinn når det gjaldt hvordan man skulle løse et behov. De fikk da inn en helt ny type materiale, som de benyttet i det prosjektet. Jeg tror det er litt av løsningen.

Jeg la frem en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor før sommeren, som Stortinget har til behandling nå, og der peker jeg på at noe av det viktigste for å få til mer innovasjon i offentlige anskaffelser egentlig ikke handler om virkemidler, men handler om å ha kultur for innovasjon i den enkelte virksomhet og å ha en ledelse som støtter opp under medarbeidere som tenker utenfor boksen, og som utfordrer den etablerte måten å løse ting på, og at man har kompetanse til å gjennomføre innovative offentlige anskaffelser i den enkelte virksomhet. Her har man mye å gå på, men jeg tror særlig på dette med kultur, at vi må bli mye flinkere i offentlig sektor til å beskrive behovet vi har, fremfor å gå rett på løsningen av problemet. Men det er ikke gjort over natten, og det kan ikke vedtas i Stortinget. Det er noe som må jobbes med hver eneste dag i alle de ulike offentlige virksomhetene vi har.

For å være helt ærlig er ikke dette en problemstilling som er isolert til offentlig sektor. Dette gjelder like mye for store private virksomheter. De har også behov for å fornye seg selv. Jeg tror også at det å samarbeide med f.eks. oppstartsbedrifter i anskaffelsesprosesser kan være én vei for både private og offentlige virksomheter til å fornye seg selv og til å lære seg å tenke utenfor boksen i denne sammenhengen.

Borettslag ble nevnt helt spesifikt. Det finnes løsninger i dag også for borettslag, gjennom Enova og andre deler av virkemiddelapparatet. Jeg er opptatt av at vi som myndigheter må legge til rette for at man i alle deler av samfunnet kan ta gode og miljøvennlige valg som står seg for fremtiden.

Karin Andersen (SV) [12:14:23]: Takk for en viktig interpellasjon.

Statsråden sa nå på slutten av sitt innlegg at det var viktig med innovasjon, og at offentlig sektor selvfølgelig er en veldig stor innkjøper også på bygg og anlegg. Men det som er med innovasjon, er at det ofte koster litt mer i starten for den som skal gå foran på innovasjonen. Da må vi også sørge for at offentlig sektor og kommunesektoren, som er store, har råd til å gjøre disse innovasjonene. Kanskje vi da er nødt til å se på Enovas regelverk, slik at de f.eks. kan bidra med mer støtte til prisdifferanser for å få inn produkter som har et mye mindre klimaavtrykk, og som helst er resirkulerbare og fornybare.

Jeg skal ta litt tak i det statsråden også sa, at vi kan ikke stå her og velge materiale. Men vi må jo stille noen krav til materialene vi skal bruke. De må være resirkulerbare, og de må være fornybare. Da tror jeg ikke vi kommer unna tre i byggesektoren. Årlig mengde returtre representerer 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, og mesteparten av dette blir brent opp. Der er det prosjekter nå – teknologi finnes for å kunne rense treavfall til industriflis, f.eks. Det forsøker man å få til i Forestia i Våler. Jeg tror statsråden vet – i hvert fall vet regjeringen – om det prosjektet, der man kan putte treflisa inn igjen i sponplatene, og de får en lang og forlenget levetid. Vi får bort treavfall som ellers ville blitt brent opp, og vi får arbeidsplasser og industriutvikling i Innlandet, men også i hele landet.

Jeg var veldig skuffet da jeg så statsbudsjettet komme, og at det for dette gryteferdige prosjektet ikke finnes noen støtteordninger som engang gjør at man får i gang slike prosjekter, som er midt i kjernen av det vi diskuterer nå, for vi skal bygge fornybart, og vi skal selvfølgelig også kunne gjenbruke det materialet. Det er altså store mengder – det er den største ressursen i avfallsbransjen som ikke går til materialgjenvinning. Den brennes opp i dag, og det er en veldig dårlig bruk av ressurser. Vi er nødt til nå å få i gang dette. Det ene er at vi er nødt til å sikre at offentlig sektor faktisk har råd til å kjøpe disse innovative løsningene og disse mer miljøvennlige løsningene og nullutslippsløsningene og investere i sirkulære bygg som det går an å gjenvinne.

Jeg hørte også at statsråden var inne på maskinlesbar produktinformasjon i sitt innlegg. Det er noe som byggebransjen har vært veldig opptatt av overfor oss som sitter i kommunalkomiteen i hvert fall, at må på plass hvis man skal få til også mer gjenvinning av det byggematerialet som vi allerede i dag bruker. Da må man ha den oversikten, sånn at man vet hva man kan gjenbruke direkte. Det er veldig viktig at man gjør det, og at det man kan gjenbruke f.eks. inn i nye byggeprodukter, sånn som sponplater, blir brukt til det, og at det er bare det som ikke kan brukes til andre ting, som eventuelt skal brukes inn i varmeproduksjon og i forbrenning.

Vi har fått mange forslag fra treindustrien og treklyngen. De har helt konkrete forslag til hvordan man skal få på plass den sirkulærøkonomien som statsråden snakker om, men som vi dessverre er litt langt unna å få på plass. Jeg skal finlese statsrådens innlegg seinere, for dette er vi nødt til å få til. Dette kommer også til å skaffe mange nye arbeidsplasser som vi trenger i framtida. Her har Norge mulighet til å være i front, også når det gjelder forskning og utvikling på dette området, men da må man ikke være gjerrig med pengene i utgangspunktet når man skal utvikle disse produktene, slik som regjeringen har en tendens til å være.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:19:29]: Byggenæringen er helt sentral i utformingen av morgendagens lavutslippssamfunn. I Norge er byggenæringen den enkeltsektoren som har størst forbruk av materialer, og Norge er det landet som bygger mest nytt per innbygger. Nybygg er ofte det minst bærekraftige. Likevel nevnes ikke byggenæringen i regjeringens arbeid med Klimakur, og mens næringen selv ønsker å bidra til å få ned klimautslippene, henger regjeringen etter. Ja, den forrige kommunalministeren avviste byggenæringens forslag da de hevet stemmen før jul i fjor. Monica Mæland sa rett ut at dette fikk næringen fikse selv, og de trengte verken pisk eller gulrot.

Vi har alle muligheter til å få ned utslippene i denne næringen, og vi må gripe dem. Vi må framover diskutere bruken av klimaregnskap. Her er det mye å lære av Oslo kommune og av våre alternative budsjett. Vi trenger incentiver og virkemidler som stimulerer til lavere klimaavtrykk og utslipp. Stikkord er krav til gjenbruk av både bygningskroppen og utvalgte elementer. Vi må kunne gjøre det lettere å bygge nye bygg på skjelettet av det gamle. Vi vet jo at det minst klimavennlige vi kan gjøre, er å rive og bygge nytt, og i transformasjonsområder, pressområder og «wasteland»-områder ser vi at utbyggerne river gamle industribygg for å bygge nye boliger. Vi må finne ut hva vi kan gjøre for at byggenæringen bygger boliger i de gamle industribyggene. Vi må også jobbe strukturert for å få elektrifisert byggeplassene. Hvordan kan anbudsprosessene bidra til å få ned utslippene, og hvordan kan vi bidra til å stimulere til kortreiste og miljøvennlige materialer framover?

Både vi og byggenæringen er utålmodige. Det jeg er aller mest spent på, er når vi vil se effekten av tiltakene statsråden skryter av i dag. Klarer vi å nå målene og få til en Klimakur innen 2030 med regjeringens verktøykasse?

Ruth Grung (A) [12:22:01]: Digitalisering gir veldig store muligheter, både i prosjektering og design, det å vite i forkant, og også på vedlikehold. Så det er et utrolig viktig satsingsområde innenfor byggenæringen og vil bidra til at vi får bedre og mer miljøvennlige bygg.

Når det gjelder offentlige anskaffelser, er jeg helt enig i at det handler mye om kultur. Derfor trenger vi kanskje å sette inn støtet for å gi gode veiledere til kommuner, til ordførere og kommunestyrer, som tar beslutninger, om hva de skal velge mellom, sånn at de ikke blir for mye prisgitt entreprenørbransjen. Vi må gjøre noe med den balansen og den kunnskapen for beslutningstaker. Det er ofte det offentlige som har ansvar for avfall. Der trenger man kanskje også et større fokus på hvordan man sikrer at også næringsavfall blir sortert på en annen måte, og å kunne komme mer offensivt inn på det området.

Flere har vært inne på det med bruk av tre. Da jeg var i næringskomiteen, besøkte vi ALI Kaffes nye bygg. Det er det største industribygget, men de måtte importere bjelkene, jeg tror det var fra Østerrike. Så når vi tenker nytt, må vi se til at vi har hele verdikjeden på de ulike områdene, sånn at vi kan bygge opp industri der vi ser at Norge har fortrinn og muligheter til å bygge opp. Tre er også mye lettere, så det legger til rette for at en kan bygge en ekstra etasje mye enklere på eksisterende fundament. Det er også et alternativ som kanskje flere bør være obs på.

I Bergen ga handelshøyskolestudenter oss innspill: Hvorfor ikke lage et system der lokale skogeiere og de som bygger, kunne ha tettere dialog for å bestille ulike tresorter, sånn at vi fikk kortreist tre.

Jeg møter veldig mye kreativitet, men det virker som om det er akkurat som noen søyler som stopper den kreativiteten, og det å klare å bryte dem ned, som jeg forsto også ministeren var opptatt av, tror i alle fall Arbeiderpartiet er viktig å få plass framover.

Så er det forskning. Jeg nevnte i hovedinnlegget at det er lite forskning på dette feltet. Jeg har to utfordringer igjen: Det ene som jeg ønsker at statsråden sier noe om, er satsing på forskning og rammene der, og hvordan man ser på EUs ambisjoner. Kan vi lære av EU i denne sammenheng? Selv om vi har andre byggeskikker og bruker andre materialer, har de i alle fall nå et sterkt fokus på sirkulær og løfter opp boligfelt på dette området, og tar egentlig hele kjeden. Vi bør ha dem som inspirasjon, og også svenskene, som jeg nevnte i sted.

Statsråd Nikolai Astrup [12:25:11]: Representanten Andersen tok opp at vi må ha råd til innovasjon, og det er jeg selvfølgelig enig i, at det kan koste penger av og til. Derfor må vi satse også fra offentlig sektors side, og det gjør vi. Samtidig er jeg opptatt av at vi ikke har råd til ikke å drive med innovasjon. Det er på en måte min inngang til dette. Og det er ikke nødvendigvis slik at innovasjon alltid koster penger. La meg ta et eksempel på det.

Stavanger kommune skulle kjøpe en ny energistyringsenhet og la ut et tradisjonelt anbud. De fikk et tilbud på 40 mill. kr. Det var for dyrt. Så gjorde de en innovativ anskaffelse og fikk et tilbud på 1,2 mill. kr. De sparte altså nesten 39 mill. kr på å gjøre en innovativ anskaffelse i stedet for å gjøre en tradisjonell anskaffelse. Den store forskjellen var at den innovative anskaffelsen stilte seg helt åpen til hvordan de skulle løse det behovet de hadde, så det var selvfølgelig en helt annen type løsning. Men jeg tror det er den metodikken vi trenger. Vi bruker 560 mrd. kr. på innovasjon hvert eneste år, men det er ikke sikkert at det nødvendigvis er økte midler fra staten som er utløsende for at det blir mer innovasjon ut av dem. Men vi skal selvfølgelig bidra med virkemidler der det er nødvendig fremover.

Så ble det snakket om ombruk, og jeg er også opptatt av ombruk. En av de tingene vi jobber med nå, er å se på krav til nybygg – at når man bygger et nytt bygg, skal det også være mulig å plukke det fra hverandre hvis det skulle bli nødvendig, altså at man bygger et bygg mer som et byggesett og kan ta ut moduler, så det blir enklere å gjenbruke moduler fra bygg. Vi gjenbruker nå hulldekket fra det gamle regjeringskvartalet i andre bygg rundt omkring i Oslo. Teakgulvet i Y-blokka blir nå tatt i bruk i den gamle amerikanske ambassaden. Det er veldig bra. Men det må gjøres mye mer systematisk hvis det skal bli skala og dermed økonomi i dette.

Jeg er ikke enig i at vi er gjerrige på pengene. Blant annet har Enova blitt styrket enormt de siste årene, og også miljøteknologiordningen og Innovasjon Norge. Så det er ikke det det står på, det er andre ting som kanskje må til for å utløse det.

Det ble også snakket om EUs ambisjoner. Og ja, jeg er helt sikker på at vi har noe å lære av EU i en del tilfeller. Jeg tror også EU har noe å lære av oss. Jeg tror samspill er viktig. La oss huske på at en av de tingene som næringen nå klager over står i veien for økt ombruk, er byggevareforordningen, som jo nettopp kommer fra EU. Så vi er nødt til å ha tett dialog også med europeiske myndigheter for at rammeverket skal være på plass, slik at vi skal kunne utløse potensialet her i Norge.

Forskning er selvfølgelig også viktig, og SkatteFunn-ordningen er viktig i denne sammenheng.

La meg også si at vi utarbeider veiledere på ganske mange områder, også på disse områdene, til kommunene, slik at de skal være godt skodd. Men en veileder er kanskje ikke nok, det må også jobbes med dette lokalt i hver eneste offentlige virksomhet for virkelig å ta ut potensialet.