Morten Wold (FrP) [10:05:10]: Stortinget skal i dag behandle viktige spørsmål knyttet til personell i internasjonale operasjoner for Norge samt spørsmål omkring sikring av rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske lidelser.

Dette innlegget holdes av undertegnede i representanten Christian Tybring-Gjeddes fravær. Det er han som har vært saksordfører både for veteranmeldingen Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, og for representantforslaget i Dokument 8:101 S for 2019–2020, fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes. La meg takke både ham og resten av komiteen for godt samarbeid med både meldingen og representantforslaget.

Siden 1947 har mer enn 100 000 kvinner og menn deltatt i internasjonale operasjoner for Norge, i fire verdensdeler, i mer enn 40 land og i over 40 forskjellige operasjoner. Veteranpopulasjonen består av ca. 39 000 mennesker som har vært i internasjonale operasjoner etter 1978.

Vi har mye å takke våre veteraner for. Derfor er det også bred politisk enighet om at det er ønskelig med en helhetlig nasjonal veteranpolitikk. Det har vært både stortingsmeldinger, handlingsplaner og oppfølgingsplaner på dette området de seneste tolv årene, og ulike regjeringer har arbeidet målrettet for å bedre ivaretakelsen av veteranene.

Meldingen beskriver at anerkjennelsen i samfunnet for veteraner og forståelsen for deres innsats og behov har økt. Økt anerkjennelse har vært et av de viktigste målene for veteranpolitikken gjennom hele tiårsperioden.

Det er en samlet komité som står bak tilrådingen. Det er fremmet tre forslag fra to forskjellige mindretall, som jeg antar vil bli redegjort for i innlegg fra partiene som står bak disse.

Når det gjelder representantforslaget fra Rødt, er det et noe sjeldent flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV, som har funnet sammen i deler av forslaget, mens en samlet komité støtter andre deler av det. Tilrådingens punkt I, II og V fremmes av en samlet komité. Tilrådingens punkt III og IV fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV.

Komiteen peker på at veteraners skader er av ulike karakterer, både fysisk og psykisk. Mange skader oppdages først flere år etter tjeneste. I perioden 2010–2019 var det 817 veteraner som søkte om kompensasjon. 339 av dem fikk det innvilget, og det er utbetalt ca. 1,5 mrd. kr til dem. Nå ser vi at det har vært en markant nedgang i utbetalingene, noe som forklares med at mellom 70 og 80 pst. av søkerne har fått avslag fordi mange av sakene er fremmet på et svakere bevismessig grunnlag enn tidligere.

Det er verdt er å merke seg veteran- og tjenestemannsorganisasjonenes felles uttalelse med støtte til dette forslaget, noe det altså også oppnår her i salen i dag. Og det er viktig, når vi ser innspillet fra SIOPS, som peker på at det i dag kan ta opptil ni år for en veteran å få saken sin ferdigbehandlet i Statens pensjonskasse og Nav. En slik tidsbruk sømmer seg faktisk ikke, president.

Det er også verdt å merke seg at det nå slås fast at spesialisterklæringer fra fagpersoner med høy kompetanse ikke skal settes til side av Statens pensjonskasse eller erstatningsordningens klageorgan, uten at erklæringen først sendes tilbake til den aktuelle spesialisten for en kommentar eller tilleggserklæring.

Det er en god dag for norske veteraner i dag, for alt de er og alt de har – om jeg kan tillate meg en liten omskrivning av Forsvarets slagord.

Anniken Huitfeldt (A) [10:09:08] (komiteens leder): Vi følger vel alle med på det amerikanske valget, og det kan jo hende at det er litt ulike oppfatninger i utgangspunktet om hva som skal skje der. Men jeg tror vi alle sammen kan slutte oss til et sitat fra en av presidentkandidatene, nemlig Joe Biden. Han sier følgende:

Som nasjon har vi mange forpliktelser, men egentlig bare én hellig forpliktelse, nemlig å ta vare på våre veteraner og deres familier både før, under og etter utenlandsoppdrag.

Den rød-grønne regjeringa la i 2009 fram en veteranmelding og etablerte en særskilt kompensasjonsordning for veteraner fra internasjonale operasjoner. For veteranarbeidet var dette en milepæl, og det var også et helt nødvendig løft.

Mye har blitt bedre siden 2009, men vi må innrømme at det også er mye som gjenstår. Her kommer dessverre regjeringas forslag til veteranmelding til kort – mye gjenstår. Denne stortingsmeldinga er dessverre vag, har generelle og uforpliktende formuleringer om veien videre for veteranarbeidet. Den er også gjennomgående tilbakeskuende. Det er talende at det i dokumentet på 92 sider er bare tre sider om veien videre og framtidas veteranpolitikk.

Fra Arbeiderpartiet kan vi slutte oss til framhevingen av de tre overordnede temaområdene for det videre veteranarbeidet. Det er

• ivaretakelse av barn og familier

• videreutvikling av kompetanse og samhandling i det sivile hjelpeapparatet

• tilrettelegging for forskning om veteranenes levekår

I tillegg til disse tre områdene er det fremdeles behov for politiske tiltak for å styrke rettssikkerheten til veteraner i møte med ordningen, som heretter skal hete intopserstatning.

Men det som er politikernes ansvar, er å løse vårt systemproblem for veteranpolitikken: at veteranpolitikken dessverre risikerer å falle mellom stoler, og at ansvar og tiltak er spredt på en lang rekke departementer og offentlige instanser. For å lykkes med å samordne forpliktelser og få en konkret veteranpolitikk må derfor innsatsen forankres på regjeringsnivå. Da er det ikke tilstrekkelig at stortingsmeldinga for 2009, handlingsplanen for 2011 og oppfølgingsplanen for 2014 nå erstattes av en generell omtale av veien videre uten konkrete og målbare oppfølgingstiltak.

På ett område er imidlertid veteranmeldinga forholdsvis konkret, og det er to forslag til nye familierelaterte tiltak. Her er jeg redd for – og det kommer jeg til å spørre statsråden om seinere – at om tiltakene kanskje er velmente, kan de få en del negative konsekvenser. Bruk av lønnskompensasjon for sykt-barn-dager når en forelder er på utenlandsoppdrag, er et fornuftig tiltak. Men å si at den som ikke er ute, ikke skal ta pappapermisjon, eller foreldrepermisjon, og at den som er boende i Norge, skal ta disse ukene, har potensielt sett veldig negative konsekvenser for likestillingsarbeidet i Forsvaret. Jeg tror kanskje at det er spesielt viktig for dem som er ute på mye utenlandsoppdrag, at deres pappaperm – for det er det det handler om – er vernet. Her må forsvarsministeren etter min mening gå i dialog med Forsvaret og arbeidstakerorganisasjoner og veteranorganisasjoner for å sikre både likestilt foreldreskap og økonomisk stabilitet for soldatenes familie.

Det sies gjerne at ansvarlige politikere må være varsomme med å opprette særordninger for enkeltgrupper i samfunnet. Men når man har tjenestegjort i potensielt farlige oppdrag, besluttet av norske styresmakter, med det norske flagget på den høyre skulderen, ja da står man faktisk i en særstilling, og det forplikter storsamfunnet, det forplikter Stortinget.

Jeg er glad for at stortingsflertallet i dag får på plass nødvendig forbedring av erstatningsordningene for veteraner som opplever psykiske senskader etter å ha tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Selv om mye har blitt bedre siden 2009, innebærer våre forpliktelser overfor veteranene og deres familier at vi ikke kan sette punktum for veteranpolitikken. Det er mye som gjenstår.

Anniken Huitfeldt (A) [10:13:26]: Ja.

Hårek Elvenes (H) [10:13:48]: Den nye veteranmeldingen, Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, er den første på ti år og dermed et viktig skritt i det gradvise, systematiske arbeidet med å bedre veteranenes situasjon og rettigheter. Formålet med meldingen er å oppsummere regjeringens innsats for personell i internasjonale operasjoner for Norge siden forrige stortingsmelding og peke ut veien videre. Meldingen følger opp ambisjonene i stortingsmeldingen fra 2009, handlingsplanen fra 2011 og oppfølgingsplanen fra 2014. Politikken skal videreføres på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.

Syv departementer har gjennom en tiårsperiode fulgt opp regjeringens veteranpolitikk. Den forrige stortingsmeldingen om veteraner kom for ti år siden. I 2011 kom handlingsplanen «I tjeneste for Norge» med 126 tiltak, og i 2014 kom en oppfølgingsplan med 27 tiltak. Disse tiltakene videreføres og omfatter alle som har tjenestegjort i utlandet på vegne av den norske stat, inkludert personell i justissektoren og utenrikstjenesten.

Regjeringen har foreslått og fått gjennomslag for en rekke tiltak som hver for seg og i sum vil bedre veteranenes situasjon. Her kan nevnes kompensasjon for ulønnet foreldrepermisjon til hjemmeværende foreldre, lønnskompensasjon for hjemmedager med sykt barn som den som er ute i internasjonale operasjoner, ikke har fått tatt ut, tilbud om parsamtaler i regi av barne-, ungdoms- og familieetaten i forkant av utreise og sørge for at spesialisthelsetjenesten deltar i alle fagnettverkene som driver opplæring av helsepersonell om veteraner, og videre å innføre betegnelsen intopserstatning om særskilte kompensasjonsordninger, opprette en permanent klagenemnd og flytte sekretariatet for klagesaker fra Forsvarsdepartementet til Statens sivilrettsforvaltning.

Listen kan kompletteres med flere tiltak, men tiden tillater ikke det.

Så over til Dokument 8-forslaget. I 2019 gjennomførte en ekstern arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet en gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningen for personell som har vært ute i internasjonale operasjoner. Flere av tiltakene som arbeidsgruppen anbefaler, er tatt inn, noe som allerede er redegjort for tidligere i innlegget. Arbeidsgruppen drøftet også andre mulige tiltak. Disse ble ikke tatt inn i veteranmeldingen, da arbeidsgruppen var delt i sitt syn på dem.

Høyre velger likevel å støtte flere av forslagene da dette er viktige forslag for å sikre veteranenes rettigheter etter endt tjeneste. Dette gjelder spesifikt forslaget om at veteranene med krav på erstatning for psykiske belastningsskader fra utenlandsoperasjoner ikke rammes av foreldelse før tidligst tre år etter vedtak om uføretrygd og innvilget yrkesskade begrunnet i psykisk belastningsskade. Videre gjelder det forslaget om å sikre at den ytre tyveårsfristen for foreldelse ikke benyttes for å nekte erstatning til veteraner som ellers oppfyller vilkårene for erstatning. Dessuten gjelder det forslaget om å sikre at spesialisterklæring om varig psykisk belastningsskade ikke settes til side av Statens pensjonskasse eller av erstatningsordningens klageorgan, uten at erklæringen først sendes tilbake til den aktuelle spesialisten for kommentar eller tilleggserklæring.

I sum representerer veteranmeldingen med sine tilleggsvedtak et viktig framskritt i veteranenes betingelser og rettigheter, og en sterk anerkjennelse av det oppdraget og betydningen av det oppdraget de gjennomfører på vegne av nasjonen Norge, ofte under særdeles krevende forhold.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:18:40]: For mange menneske er dette ein dag som kan gi nytt pågangsmot i eit tøft tilvære. Veteranar eg har møtt, har skildra kvardagar som ikkje er prega av optimisme, men av fortviling over helseplager som ikkje vert tekne på alvor, og kjensla av å møte veggen i møte med mange ulike offentlege instansar.

For Senterpartiet har det vore viktig å føre ein politikk som tek vare på veteranar på ein god og verdig måte. Dei har stilt opp for Noreg og må ikkje møte eit statsapparat der ansvar og tiltak er spreidde mellom mange instansar, og der dei må stå med lua i handa.

I veteranmeldinga vert det opplyst at utbetaling av kompensasjon til veteranar er redusert med tre fjerdedelar dei siste åra. Det gir grunn til uro, ikkje minst etter møte med enkeltmenneske som på grunn av seinverknader har kome i ein svært vanskeleg livssituasjon. Det gir grunn til å mistenkje at den strenge praktiseringa av lovverket som gir 70–80 pst. av søkjarane avslag, skjer av økonomiske årsaker. Det er ikkje Noreg verdig. Nasjonen må stille opp for dei som har stilt opp for nasjonen vår.

Meld. St. 15 for 2019–2020 gir ei grei oppsummering av veteranpolitikken dei siste ti åra. Det er mindre med konkrete forslag i høve vegen vidare. Eitt av dei få forslaga har likevel vekt mykje motstand, og det er vanskeleg å forstå at regjeringa vil gi kompensasjon for ulønt foreldrepensjon til heimeverande forelder der personell i internasjonale operasjonar ikkje får teke ut sin del av foreldrepermisjonen på grunn av tenesta. Dette forslaget vil kunne rive ned mykje av arbeidet som er gjort for å sikre at begge foreldre skal ha rett til samvær med barna sine. Det er spesielt viktig i ein familiesituasjon der den eine forelderen er mykje vekke. Det burde vere sjølvsagt med likestilt foreldrepermisjon og at økonomisk stabilitet for familiane til forsvarspersonell på utanlandsoppdrag vert sikra.

Med ei veteranmelding med få og lite konkrete forslag til framtidig politikk for veteranane våre er det grunn til å gi ros til partiet Raudt for deira Dokument 8-forslag, med fem konkrete punkt. At tre av dei vert samrøystes vedtekne, burde fortelje regjeringa at dei ikkje har gjort jobben sin. Men det gledelege er i alle høve at alle forslaga i dette Dokument 8-forslaget vil få fleirtal i dag.

Oppmjuking av regelverket kring forelding av saker, moglegheit til å fremje saker på nytt under visse vilkår og finansiering av juridisk hjelp, som i dag, er viktige vedtak for dei det gjeld, og ikkje minst at tilliten til spesialistfråsegner om psykiske belastningsskader vert styrkt. At spesialistfråsegner vert sette til side i stort omfang, er nedvurdering av høgt utdanna og kompetente fagpersonar. For framtida vert regelverket endra, og skulle Statens pensjonskasse velja å sjå bort frå den framlagde fråsegna, må ho attende til ny uttale, eller det vil verte ei ny medisinsk vurdering.

Veteranane har ikkje vore godt nok tekne vare på. Den raud-grøne regjeringa tok tak i dette, og det var eit gjennombrot for veteranane då dei i 2009 fekk ei eiga erstatningsordning. Det har òg skjedd mykje i tida etterpå. Men det har vore lite framdrift under dagens regjering, og med den meldinga me har fått på bordet, ser me at det er liten vilje til å ta tak i konkrete forslag for å betre situasjonen til veteranane.

No har me fått ein forsvarssjef som sjølv har tenestegjort i utanlandsoperasjonar, så det er jo lov å håpe at veteranane vil verte sette og høyrde i større grad enn dei har vore dei siste sju åra. Det fortener dei. Dei stiller opp, mange ofrar mykje, og mange har eit livslangt offer på grunn av seinverknader som dei òg må få hjelp til. Det som me vedtek i dag, er eitt steg på vegen.

Audun Lysbakken (SV) [10:23:27]: Det finnes vel ingen sak der det er mer passende og mer nødvendig at Stortinget finner sammen på tvers av politiske skillelinjer, enn denne – oppfølging av veteranene våre. Der partiene kan skille lag i synet på hva vi skal bruke Forsvaret til, og konkrete utenlandsoppdrag, skiller vi ikke lag når det gjelder anerkjennelsen av den innsatsen norsk personell som tjenestegjør i utlandet, har gjort for Norge, og det ansvaret vi som folkevalgte har for dem. Den anerkjennelsen er viktig, og den er nødvendig. Den er nødvendig også fordi mange veteraner har ofret mye. For en del har det jo blitt slik at offeret virkelig ble tydelig først senere. For noen har det vært harde kamper å stå i lenge etter endt tjeneste.

I løpet av de siste årene har vi mottatt mange bekymringer om svakheter i dagens regelverk, og da veteranmeldingen ble lansert, så vi dessverre – og det reagerte veteranenes organisasjoner på – liten vilje fra regjeringens side til å rette opp i dette. Tvert imot fikk vi et forsøk på å svekke veteraners rett til forsvarlig juridisk bistand. Derfor er det en stor glede at Stortinget nå – dels enstemmig, dels med et tydelig flertall – varsler støtte til en styrking av rettighetene til veteranene når det gjelder muligheten til å søke erstatning, søke juridisk hjelp, hindre foreldelse – i det hele tatt styrke mulighetene til å få den hjelpen mange trenger. Det har veteranene og organisasjonene deres kjempet for lenge, og det har SV stått sammen med dem om.

Saken om rettmessig erstatning er viktig i seg selv, men den representerer også en viktig påminnelse om at kampen for en verdig behandling av veteraner ikke er over. En av de tingene som har bekymret meg i arbeidet med meldingen, er det gapet som kommer opp mellom den virkeligheten som beskrives i meldingen, og den som veteranorganisasjonene selv beskriver. Det er for mange historier om manglende oppfølging, om helseressurser som ikke finner hverandre, mangel på forståelse og kunnskap i møte med det offentlige og manglende åpenhet om psykisk helse i Forsvaret. Den virkeligheten må ligge tydelig til grunn når vi diskuterer dette, og når vi jobber videre med det.

Under høringen minnet en av veteranorganisasjonene oss om noe viktig, nemlig at når regjeringen valgte å kalle den nye veteranmeldingen «Også vi når det blir krevet», er en del av spørsmålet også hva som kreves av dem som styrer landet. Nettopp derfor er det grunn til å være kritisk til at meldingen inneholdt så lite konkret politikk og konkrete forpliktelser. Det er få satsinger og lite om oppfølging på politisk nivå. Det gjør at meldingen framsto litt som et punktum i norsk veteranpolitikk heller enn en marsjordre.

Det vi trenger, er en marsjordre for videre innsats. Derfor fremmer SV sammen med Arbeiderpartiet et forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med tydelige planer og konkrete tiltak på de områdene som er identifisert som satsinger i meldingen. Det gjelder ivaretakelse av barn og familier, kompetanse og samhandling i helsevesenet og en opptrapping av forskningen.

I tillegg tar vi med oss et budskap fra flere av høringsinstansene, som har pekt på et stort behov for å jobbe målrettet med åpenhet rundt psykisk helse i Forsvaret.

Vi fremmer også forslag om å begynne å arbeide med en strategi for norsk veteranforskning fordi vi vet for lite og det er et skrikende behov for mer kunnskap om mange helseutfordringer, men også om veteraners plass i det større samfunnet.

Så har vi også, sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, et tredje forslag. Det handler om et av de få konkrete forslagene i meldingen, nemlig om å kompensere for ulønnet foreldrepermisjon for ulønnede foreldre. Det forslaget er dårlig begrunnet, og det er heller ikke forankret i Forsvaret eller blant arbeidstakerorganisasjonene. Derfor ber vi regjeringen gå i dialog med partene for å finne bedre løsninger, slik at vi sikrer forsvarspersonells rett til å være sammen med egne barn.

Jeg er glad for de forslagene som blir vedtatt i dag, men dette er ikke et punktum, det må være en klar beskjed om videre handling.

Trine Skei Grande (V) [10:28:57]: Jeg vokste opp i et hjem med en pappa som var i den første Tysklandsbrigaden etter krigen, i et hjem der alt var delt i to – alle historier begynte med om det var før eller etter at pappa var i Tyskland.

Vi har en veldig dårlig rating på hvordan vi har behandlet veteranene våre. Da den første gruppa vi sendte til Libanon, landet på Fornebu, tok Tollskolen eksamen på den gruppa. De stoppet dem i tollen og tok hver lille del av bagasjen og delte opp i småbiter og sjekket for mulig smugling. Det var Norges mottakelse av den første gruppa vi hadde i Libanon. De fikk så en halv dag fri til å levere tilbake utstyret sitt, og så var det forventet at de skulle være tilbake igjen på jobb.

Vi har behandlet veteraner dårlig, og da stortingsmeldinga kom for elleve år siden, skapte det nærmest et opprør. Flere bøker ble skrevet av mange av veteranene både om hvordan de opplevde behandlinga fra Forsvaret, og hvordan de opplevde den stortingsmeldinga i 2009. Det førte til at jeg i 2010 hadde en interpellasjon her som kanskje er en av de sterkeste interpellasjonene jeg har vært med på å ha, der Gjermund Hagesæter bestemte seg for å fortelle sin historie fra Libanon, som jeg tror var en utrolig sterk opplevelse for oss alle, og som førte til at vi plasserte en plakett i trappehallen vår som også forteller om alle dem som har mistet livet i fredsbevarende operasjoner.

Så det er bra at vi holder trøkket, det er bra at den debatten er der, og det er bra at den er så tverrpolitisk som den er, for er det noen det er vår plikt å virkelig hedre, er det de som har vært villig til å ofre så mye for vedtak gjort i denne sal. Jeg syns at det gjøres en del viktige grep her i denne meldinga både med en særskilt kompensasjonsordning, at man oppretter en permanent klagenemnd, og at man rydder opp i ansvaret for sekretariat og sørger for profesjonalisering av det. En av de store utfordringene som disse møter – hvis man tror at vår primærhelsetjeneste skal være skodd for å ta imot disse – er at er du fastlege et lite sted i Norge, er din kompetanse til å ta imot folk med sterke krigsopplevelser ikke alltid like høy. Vi har få i Norge som bærer på den typen opplevelser. Vi så det også etter 22. juli – da noen av våre unge mennesker faktisk også hadde opplevelser som nærmest ligner det å være krigsopplevelser – at primærhelsetjenesystemet vårt ikke var laget for og ikke var kompetent til å ta imot folk som skal bearbeide den typen opplevelser. Så det er viktig å sørge for at vi har et forsvar som tar vare på folk, og kameratstøtten er også kjempeviktig for å klare å bygge opp kompetanse for å kunne bearbeide de opplevelsene man sitter med.

Jeg vokste som sagt opp i et hjem der alt skjedde før eller etter at pappa var i Tyskland. Det var både negative opplevelser og positive opplevelser. Det var det man bar med seg av alt man hadde sett og opplevd, men også opplevelser som gjorde at man ble styrket og kunne bære videre med stolthet den jobben man hadde gjort. Den balansegangen bør alle klare å finne i livet sitt når man har gjort en så viktig jobb for Norge.

I interpellasjonen jeg hadde for ti år siden, avsluttet jeg med å sitere et dikt som en av veteranene skrev i en av de bøkene som kom ut etter stortingsmeldinga i 2009. Det var som følger:

«Noreg og FN takkar dykkar, sa dei, og gjekk fra oss, me var blitt dei, dei sivile, dei andre. Men dei tok ikkje vekk dei raude draumane våre, einsemda eller lengten, minna. Dei tok ikkje vekk at me var framande i vårt eige land.»

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:33:52]: Diktstrofen «Også vi når det blir krevet» er tittelen på Meld. St. 15 for 2019–2020, og det setter flere enn meg i alvorsmodus. Siden 1947 har over 100 000 norske menn og kvinner deltatt i internasjonale operasjoner for Norge. Om lag 39 000 har vært en del av internasjonale operasjoner bare siden 1978.

La oss alltid ta av oss hatten og snakke fint om veteranene, men saken dreier seg om noe langt mer alvorlig enn høvelig omtale ved høytidelige anledninger. Handling må følge etter ord. Veteranene har ofret mye, de har opplevd mye, og altfor mange av veteranene våre sliter med fysiske og psykiske skader og belastninger for en innsats de har utført på oppdrag på vegne av oss i det norske fellesskapet. Vi står derfor i takknemlighet til dette personellet og deres familier og pårørende.

Kristelig Folkeparti er glad for at det nå er bred enighet om at nasjonen skal ivareta disse menneskene og deres familier, herunder en anstendig erstatning og relevant medisinsk oppfølging. Erfaringer fra veteranene har ført til læring og kompetansebygging. Deres helseutfordringer har avdekket tilstander som primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må få del i og lære mer om. Det skade- og symptombildet som oppstår som følge av militære operasjoner, følger ofte et helt annet mønster enn lidelser vårt dyktige helsepersonell vanligvis forholder seg til. Symptomer, ettervirkninger og seinskader kan dukke opp mange år etter hendelsene og utvikle seg over tid. Da er det viktig at kompetansen og tiltakene er til stede i alle deler av helsetjenesten.

Veteranenes egne organisasjoner har gjort en viktig jobb i både bevisstgjøring og skolering i nettopp dette. Som nasjon er vi i gang, men vi har et stykke igjen å gå. Vi er derfor glad for at veteranmeldingene til Stortinget kommer og på den måten kvitterer ut og videreutvikler den erfaring og den oppfølging som overtar etter forrige melding.

I tråd med SIOPS’ innspill må det igangsettes konkrete og realistiske tiltak for kompetanseheving i den sivile helsetjenesten. Veterantjenesten innen Forsvaret har hatt en sentral rolle i å utvikle og følge opp tiltak for veteraner internt. En etablering av f.eks. veteraninspektør er viktig for å synliggjøre veteranarbeidet både internt i Forsvaret og i samfunnet for øvrig.

Veteranene våre fortjener respekt og ansvarlig oppfølging for den kunnskapen de har og kan bidra med av menneskelig kompetanse i arbeidsliv og samfunn, men de som må slite med en bør som en konsekvens av tjenesten, skal også ha samme respekt og anerkjennelse.

Jeg imøteser at vi som storsamfunn blir bedre og klokere på dette feltet hver gang det kommer en veteranmelding til behandling. Kristelig Folkeparti ønsker og har tillit til at regjeringen følger opp dette på en god måte. Vi må minnes på det som nasjon, vår kollektive historie der enkeltpersoner og deres pårørende har gitt av sitt beste i fredens tjeneste.

De fleste av oss har lett for å tenke at krig og krigshandlinger hører historien til. I perioden 2010–2019 var det så mange som 817 veteraner som søkte om kompensasjon. Denne stortingsmeldingen har blitt behandlet parallelt med et representantforslag fra Rødt om å sikre rettmessig erstatning. De problemstillingene dette forslaget tar opp, var allerede i prosess, men representanten Moxnes skal godskrives at forslaget kan ha tilskyndet prosesser. Kristelig Folkeparti er glad for at vi ved denne parallellbehandlingen får på plass viktige vedtak og viktige avklaringer som nettopp veteranorganisasjonene har ventet på og informert oss om.

Kristelig Folkeparti er glad for at det ryddes i foreldelsesreglene. Psykiske reaksjoner kan komme etter flere år, noe alle former for frister og skranker må ta høyde for. Det gjelder også den ytre tjueårsfristen, der Stortinget i dag legger klare forsikringer om at den ikke skal benyttes til å nekte erstatning til veteraner som ellers oppfyller vilkårene. Det samme gjelder retten til «second opinion» og ny uttalelse dersom søknad om erstatning vurderes satt til side av Statens pensjonskasse eller ordningens klageorgan.

Anstendig behandling av veteranene våre er og blir en viktig sak for mitt parti. Med dette anbefaler jeg med glede de forslagene Kristelig Folkeparti er en del av.

Bjørnar Moxnes (R) [10:38:58]: I dag er en gledens dag for de skadde veteraners sak. Det sa Øystein Wemberg, generalsekretær i SIOPS, da det for en uke siden ble klart at et stortingsflertall går inn for å støtte samtlige av Rødts forslag som skal sikre retten til erstatning og oppreisning for de menn og kvinner som har reist ut i krig og konflikt på vegne av Norge. Det er viktig, og det handler om rettferdighet.

Tenk deg at du blir sendt ut i krig i et fremmed land på oppdrag for staten. Du kommer hjem, prøver å venne deg til det sivile livet, og først flere år etterpå kommer smertene – ikke fysiske, men psykiske. Det er opplevelsene fra krigen som innhenter deg, det er dødsangsten, det å ha sett en medsoldat bli drept, en tvil om hvorvidt sivile kan ha blitt skadd i et angrep som du selv deltok i. Først starter konsentrasjonsevnen å svikte. Du mestrer ikke lenger jobben. Så rakner samlivet og familien, og kanskje begynner du å drikke for å glemme. Tenk deg så at du går til helsevesenet og får en spesialisterklæring som sier at den psykiske skaden som nå har gjort deg arbeidsufør, skyldes påkjenningene fra krigen. Du søker om erstatning, men du blir ikke trodd. Saksbehandlerne endevender privatlivet ditt på jakt etter grunner til å kunne avslå søknaden, og til slutt finner de et påskudd, at det er drikkingen eller samlivsproblemene som er årsaken til lidelsene dine, ikke det du opplevde i krigen. De snur saken din på hodet. Hvis du så har noen krefter igjen, tar du en siste runde i klagenemnda. Etter all sannsynlighet blir du da en del av de 80 pst. av psykisk skadde veteraner som der får avslag.

Dette er ikke en oppdiktet fortelling, men det er virkeligheten for mange norske veteraner fra utenlandsoperasjoner, slik det har blitt fortalt til meg og til mange andre fra andre partier.

Siden 1945 har mer enn 100 000 nordmenn deltatt i internasjonale operasjoner. Mange av dem har kommet hjem med alvorlige psykiske skader som de nå nektes erstatning for.

For noen har det kanskje vært overraskende å oppdage at Rødt er for veteranene, fordi vi jo har vært mot krigene, men det burde ikke overraske. Selv om Rødt er mot å risikere norske soldaters liv og helse i USAs og NATOs tvilsomme kriger i utlandet, er vi samtidig krystallklare på at når politikerne sender norske kvinner og menn i krig, har vi et ansvar for å ivareta dem som kommer skadde tilbake. Det er det ansvaret som har sviktet. Over flere år har vi sett en nedgang i antall innvilgede søknader om erstatning. De som kan dette best, veteranene selv, melder at det skyldes en innstramning som verken er blitt begrunnet eller offisielt vedtatt.

Når Stortinget i dag vedtar Rødts forslag som skal sikre skadde norske veteraner den erstatning og oppfølging de har krav på, gir Stortinget et tydelig signal til Forsvarsdepartementet: Det skal ikke gjøres forskjell på dem som reiste ut for lenge siden, f.eks. til Libanon, og dem som reiste ut nylig, det være seg til Afghanistan eller til Mali. Stortinget ser og tar på alvor de skadene som kan oppstå lenge etter endt tjeneste, og som har ødelagt mange menneskers liv. Vi sier at fagvurderingene fra psykiatrien skal ligge til grunn i vurderingen av søknad om erstatning, og de skal ikke kunne tilsidesettes. Og når folk er i en sårbar situasjon og søker erstatning av en mektig stat, skal de ha tilgang til tilstrekkelig juridisk hjelp. For dem som har fått saken sin avvist de senere år, og der det er mistanke om at gjeldende rett har blitt brutt, blir det nå mulig å få gjenopptatt saken.

Jeg er derfor glad for at de andre partiene støtter Rødts forslag. Jeg er også veldig glad og takknemlig for at veteranene aldri har gitt opp, at de har stått sammen, at de har reist seg, at de har krevd sin rett sammen med fagforeningene i Forsvaret og har sagt ifra at disse menneskene som har risikert alt og kommet skadde hjem, skal vi ta vare på. Det går nå Stortinget inn for, og det er jeg veldig glad for.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:44:01]: La meg få takke komiteen for en grundig behandling av stortingsmeldingen om våre veteraner. Jeg er glad for at den har fått samlet tilslutning, riktignok med noen merknader og forslag som jeg skal kommentere etter hvert.

Det er ti år siden sist en regjering la fram en stortingsmelding om norske veteraner. Gjennom disse ti årene har ulike regjeringer hatt veteransaken høyt på dagsordenen, med et tverrpolitisk storting i ryggen. Samfunnet tar i dag et større ansvar for dem vi sender ut i internasjonale operasjoner. Dette er den viktigste årsaken til at vi har kommet så mye lenger i arbeidet med å forberede, anerkjenne og ivareta veteranene.

Jeg er likevel enig med komiteen i at vi ikke er i mål. Regjeringen peker på tre områder der det er særlig nødvendig å konsentrere innsatsen. Veteranfamiliene må få en lettere hverdag, vi må øke kompetansen og behandlingen av psykiske skader i det sivile hjelpeapparatet, og vi må bidra til mer kunnskap og forskning på veteransaken.

Regjeringen er opptatt av at familiene blir godt rustet til å tåle de påkjenningene som tjenesten i internasjonale operasjoner innebærer. Vi vil at alle skal få tilbud om parsamtaler i familieverntjenesten før utreise. Vi vil spre kompetansen fra familievernkontoret på Hamar bedre ut til alle landets familievernkontorer. Vi vil gi en økonomisk kompensasjon til dem som er hjemme med syke barn, når den som er ute i internasjonale operasjoner, ikke får tatt ut sin kvote med syke-barn-dager. Og vi vil gi kompensasjon for ulønnet permisjon og tap av pensjonspoeng til den som er hjemme, der den som er ute, ikke får tatt ut sin foreldrekvote i sammenheng med resten av foreldrepermisjonen. La meg understreke at dette er et frivillig tilbud.

Når en er kommet hjem, vil en også ha opparbeidet seg betydelig med avspaserings- og fridager som kan tas ut i samvær med barn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har pekt på behovet for en ny handlingsplan. Vi er allerede i gang med å konkretisere meldingen i tydelige mål og tiltak. Dette vil bli et politisk dokument som vil ligge til grunn for regjeringens fortsatte tverrsektorielle samarbeid for ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. I arbeidet med denne meldingen er det sju departementer som har jobbet med den. Det arbeidet som gjøres, er altså tverrsektorielt.

Regjeringen ønsker også å satse mer systematisk på forskning. Jeg vil sørge for at dette arbeidet starter umiddelbart og i nært samarbeid med øvrige departementer, veteranorganisasjonene og forskningsinstitusjoner i militær og sivil sektor.

Det er viktig at veteraner som skades, får erstatningen de har krav på. De ordningene vi har, kan alltid bli bedre. Grunnen til at vi nedsatte en arbeidsgruppe i 2018, var jo diskusjonen om erstatningsordningene. Treffer de? Er praksisen slik vi har ment at den skal være? Hva ligger det i alle historiene om de som ikke får erstatning? Arbeidsgruppen ble bedt om å komme med konkrete forbedringsforslag.

Representantforslaget fra Rødt bygger i hovedsak på arbeidsgruppens rapport. Regjeringen har i meldingen inntatt forslag til klageordning i saker om erstatning for psykiske skader oppstått etter 2010. Vi har også tatt inn forslag om å flytte sekretariatet for klagenemnda til Statens sivilrettsforvaltning, og om å innføre betegnelsen intopserstatning. Vi rakk ikke å behandle alle før vi la fram meldingen. Men jeg er veldig godt fornøyd med hvordan Stortinget følger opp veteransaken. Regjeringen støtter komiteens innstilling når det gjelder foreldelse. Vi vil følge opp dette raskt i en proposisjon som fremmes denne høsten. Regjeringen støtter også en regel for behandling av spesialisterklæringer.

Jeg registrerer at det er flertall for å åpne for gjenopptak av saker der vedtak kan være i strid med gjeldende rett. Vi skal inn og se på hva som ligger i formuleringen og komme med en ordning som kan omsette det forslaget i riktig praksis.

Så må jeg uttrykke litt forundring over at offentlige salærsatser, som til vanlig benyttes i strafferettspleien, som brukes i forbindelse med pasientskader og andre skadeerstatningssaker, ikke kan være riktig salærsats for akkurat denne typen erstatningssaker. En diskusjon om de offentlige salærsatsene er riktige, kan jeg være med på. Men at det skal være spesielle behov knyttet til dette, klarer jeg faktisk ikke å se. Jeg mener at offentlige salærsatser fortsatt vil ivareta også veteranenes rettssikkerhet på en god måte.

Alt i alt er det viktigste at vi har fremmet en veteranmelding som forteller at veteranorganisasjonene har gjort en viktig jobb, som forteller om et tverrpolitisk godt veteranarbeid gjennom en periode på ti år, som peker videre for veteranarbeidet, og som er ganske tydelig på at veteranarbeidet og veteranpolitikken ikke er ferdig med denne milepælen. Det er noe vi må fortsette med framover.

Erlend Larsen (H) [11:02:59]: Det er ingen tvil om at oppfølgingen av veteraner har hatt et solid løft de siste 25 årene. Spesielt den 20 år lange operasjonen i Libanon ga et tidskifte gjennom en holdningsendring til oppfølging av veteraner. På den samme tiden kom veteraner hjem fra krigsherjinger i Somalia og fra den opprivende og brutale borgerkrigen på Balkan. Midt oppe i dette bidro norske soldater på en svært god måte. Soldatene opptrådte på en lun, balansert og diplomatisk måte som ga respekt i operasjonsområdet og stolthet her hjemme.

Det var våre beste kvinner og menn som reiste ut på vegne av Norge. De fleste kom hjem med en god ballast og nye erfaringer. Å delta i skarpe oppdrag i krigsområder gir gode erfaringer og opplevelser, noe som kan være vanskelig å forstå for den som ikke har opplevd det. Samspill, kameratskap og det å komme tett på og lære mye om nye kulturer er berikende.

Men noen kom aldri helt hjem. De landet aldri. De sliter med opplevelsene fra usikkerhet, trusler, synsinntrykk, lukter og lyder nordmenn flest slipper å oppleve. Det er noen som er i sentrum for de to sakene vi har i dag. Vi er forpliktet til å gjøre hva vi kan for å ta vare på noen.

Spesielt de siste 10–15 årene er det gjort mye positivt for å ta vare på helsen til veteraner. Det begynte med stortingsmeldingen Fra vernepliktig til veteran. I 2011 kom det en handlingsplan, og i 2014 kom oppfølgingsplanen. I dag skal vi behandle stortingsmeldingen Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, som er enda et godt og viktig skritt i riktig retning.

En rekke av våre veteraner fylte høyt betrodde stillinger som krevde sikkerhetsklarering og stor grad av tillit. De utførte oppgaver på vegne av landet vårt som avkrevde riktige vurderinger. Tok de feil, kunne det satt Norge i et svært dårlig lys, for å si det mildt.

Noen kom hjem og trengte støtte fra oss som sendte dem ut, noen ble møtt med mistillit og opplevelsen av ikke å bli trodd da de søkte om kompensasjon. Det er ikke greit at saksbehandlere overprøver spesialisterklæringer uten videre. Det er stor sannsynlighet for at minst én av de 478 som fikk avslag på søknaden om økonomisk kompensasjon i perioden 2010–2019, er utsatt for saksbehandlingsfeil.

Det er en stor belastning å gå rettens vei, en belastning en veteran fra en betrodd tjeneste burde slippe. Jeg mener det er så mye som tyder på at saksbehandlere har avslått søknader på usaklige vilkår, at de det gjelder, bør ha rett til å få sett på saken en gang til, med nye, uavhengige øyne. Jeg kommer derfor til å støtte punkt 4 fra opposisjonen i representantforslaget.

Ingjerd Schou (H) [11:05:46]: Jeg har blitt så godt voksen at jeg husker at de barske guttene fra min lille kommune reiste til Gaza. Jeg hører flere her nevne at det er Libanon som gjelder, men det var altså valget disse unge guttene hadde – enten å begynne på Askim Gummivarefabrikk, å reise til sjøs på hvalfangst eller å bli med i Forsvaret, og da i tjeneste i utlandet. Erfaringene var likevel at da onkel kom tilbake fra Gaza og senere også noen fra Libanon – i min nære familie – var de barske fortsatt, og de var omsvermet av jentene, men skadene var der, og de kom først senere.

Siden 1947 har altså over 100 000 kvinner og menn tjenestegjort i internasjonale operasjoner for Norge – i fire verdensdeler attpåtil, 40 land, over 40 operasjoner. Det er mange, for det er allerede nå i dag 39 000 nordmenn som er i gruppen av våre veteraner, og til enhver tid tjenestegjør flere hundre norske soldater i den internasjonale innsatsen.

Å være veteran er en hedersbetegnelse, men også en betegnelse som har gitt erfaring og glede, men også mange plager og skader. Vi har et særskilt ansvar for å ivareta dem som velger å iføre seg uniform for vårt land og reise ut på oppdrag for Norge, i det som vises i regjeringens veteranarbeid. Det er å arbeide for freden og ta freden på ramme alvor.

Jeg er svært glad for at vi får en veteranmelding, og at vi har fått viktige gjennomslag også i arbeidet med å bedre nettopp veteranenes rettigheter. Tiltakene vil gjøre det enklere på hjemmebane for veteranene, bl.a. vil de gi familiene bedre rettigheter når en av foreldrene er ute i internasjonal tjeneste. Det er en rekke gode og konkrete tiltak som nå er samlet i det som er veteranenes rettigheter, og det er gitt et løft:

• ulønnet foreldrepermisjon, kompensasjon for det til hjemmeværende foreldre der den som er ute i internasjonale operasjoner, ikke får tatt ut sin mødre- eller fedrekvote på grunn av tjenesten

• lønnskompensasjon for hjemmedager med syke barn for den som er ute i internasjonale operasjoner og heller ikke får tatt det ut

• tilbud om parsamtaler i regi av barne-, ungdoms- og familieetaten Bufetat i forkant av utreise

Jeg kunne nevnt mange. Jeg tror likevel det blir en diskusjon framover, som vi hørte på høringen, bl.a. fra familievernkontoret i Moss, om at det kan være behov for regionale kompetansesentre. Kommer man som 50-, 60- eller 70-åring og møter en nyutdannet lege eller psykolog, er det helt sikkert ikke alle som har den kompetansen som gjør at man kan bli møtt med det utgangspunktet. Det er her politikken er oppe til eksamen – i møte med den enkelte.

Anniken Huitfeldt (A) [11:09:08]: Jeg vil takke for en god debatt. Det viser at det har stor betydning når Stortinget nå får en sånn melding til gjennomgang, og vi har klart å skape god politikk i denne salen.

Jeg vil bare knytte en kommentar til det forsvarsministeren sa om salær – det er jo fordi vi ønsker å videreføre dagens ordning. Dette er veldig spesialisert juss. Det er vanskelig, og i realiteten innebar jo det forsvarsministeren sa fra talerstolen, en svekking av veteranenes rettssikkerhet. Dette er veldig vanskelige saker, og når han nå tar til orde for at man egentlig skulle redusere salærene, vil det innebære at de får svekket sin rettssikkerhet.

Men grunnen til at jeg tok ordet, var det forsvarsministeren sa om pappapermisjonen. Jeg kan altså ikke forstå hvorfor Venstre og Kristelig Folkeparti ikke er med på vårt forslag om å gå i dialog med de tillitsvalgtes organisasjoner. Dette er ikke et forslag som kommer fra Befalets Fellesorganisasjon, det kommer ikke fra Offisersforbundet, og nå har jeg i løpet av debatten vært i kontakt med generalsekretærene i SIOPS og NVIO og spurt: Er det riktig, som forsvarsministeren sier, at dette er innspill fra dere? Ingen av generalsekretærene kjenner seg igjen.

Da må jeg nesten spørre: Er det slik at forsvarsministeren feilinformerer Stortinget? Forrige gang jeg spurte om denne saken, fikk jeg beskjed om at jeg misforsto. Nå har jeg åpenbart ikke misforstått. Man skal kunne kjøpe ut pappapermen. Og så sier han i replikkordskiftet her at dette har han fått fra veteranorganisasjonene, men ingen av disse veteranorganisasjonene kjenner seg igjen.

Da blir det enda mer uforståelig hvorfor regjeringspartiene ikke kan stemme for vårt forslag om å gå i dialog med de tillitsvalgtes organisasjoner. Man kan si at det er frivillig, men med den hverdagen norske soldater har, hvor man ofte er ute og ofte i internasjonale operasjoner, vil det svekke mange soldatpappaers rettigheter. Det synes jeg er galt; det er i strid med god familiepolitikk. Pappapermen er jo nettopp en rettighet for mange av de pappaene som står i en vanskelig jobb, slik at de får ivaretatt sine rettigheter.

Jeg synes det er alvorlig at forsvarsministeren trekker fram to veteranorganisasjoner og sier at dette er innspill fra dem, når det i realiteten ikke er innspill fra noen av disse organisasjonene.

Silje Hjemdal (FrP) [11:11:48]: Litt heseblesende, men dette er en veldig viktig sak for meg, så jeg var nødt til å ta ordet.

I år er det 75 år siden freden kom til Norge. Det var etter fem lange år med krig og okkupasjon, noe som gjerne kan føles fjernt i dag, men som understreker nettopp viktigheten av å ta vare på dem som er ute og forsvarer vår frihet.

Fremskrittspartiet har lenge interessert seg for veteranene og ikke minst deres pårørende. Da jeg var byråd i Bergen, hadde jeg ansvaret for kommunens veteransatsing, og det er et engasjement jeg har tatt med meg hit til Stortinget. Gjennom mine møter med veteraner og de ulike organisasjonene vet jeg hva det betyr at man får den anerkjennelsen man har krav på. Og så vet man at det er mange veteraner som ikke har kommet helt hjem. Det kan være fysiske eller psykiske skader, og de kan dukke opp etter mange år. Dette er menn og kvinner som vi sender ut med det norske flagget på brystet. De gjør en innsats for Norge, de gjør en innsats for verden. Vi vet at når de kommer hjem, er det mange som får tøffe hverdager, og da har vi et særskilt ansvar for å følge dem opp når de kommer hjem, og ikke minst å gi dem riktig informasjon.

Et av mine sterkeste møter med veteranene var kanskje på veterandagen i Trondheim for fem år siden. Her møtte jeg mennesker som var utrolig stolte over sitt bidrag, sin innsats, men som dessverre også hadde kjent på følelsen av å føle seg glemt og sviktet av systemet. Det er ikke holdbart. Vi vet at mange veteraner faktisk har måttet kjempe lenge, ofte alene, for å få den anerkjennelsen og støtten som de hadde krav på. Heldigvis er vi kommet litt lenger i dag.

Det har skjedd en del de siste årene, men jeg er veldig glad for at vi har disse to sakene til behandling i dag, og som familiepolitiker synes jeg også det er verdt å trekke fram at man nå har et enda større fokus på dem rundt, nemlig familien, og ikke minst barna.

På denne dagen vil jeg også understreke viktigheten av at våre lokale folkevalgte er sitt ansvar bevisst. Våre veteraner bor ute i kommunene. Deres veteranplaner må belyse hvordan man best mulig kan hedre, ivareta og nyttiggjøre seg av soldater som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Og sist, men ikke minst, vil jeg takke alle som har sendt innspill i saken.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:15:04]: Jeg har noen punkter på tampen.

Når det gjelder det med salær til advokater: Vi har mange erstatningsordninger i Norge der man bruker offentlige salærsatser, og jeg mener jo at det ikke er en svekkelse av rettssikkerheten til veteranene hvis man skal inn på en likeordning.

Til objektiv behandling: Det leter vi jo etter også når vi flytter ankebehandlingen fra Forsvarsdepartementet over til det sivilrettslige. Dette handler jo om en likebehandling og en behandling som følger den andre jussen og praksisen vi har på området. Derfor mener jeg at det er et godt tegn.

Når det gjelder veteranorganisasjonene: Nei, NVIO og SIOPS, de jobber mye med medlemmer som har vært ute, og som ikke er tjenestegjørende lenger. Det er en som heter Veteran møter Veteran, og som i stor grad organiserer stadig tjenestegjørende personell. De har det innspillet om foreldrepermisjon.

Så synes jeg at i en så alvorlig sak bør vi kanskje holde oss unna en mistenkeliggjøring av at jeg står og finner på innspill. Jeg tenker kanskje at denne salen bør klare seg uten sånt.

Så vil jeg avslutningsvis si: Kikk litt rundt på alt det som har skjedd disse årene. Vi har en god veteranpolitikk på dette området nå, som vi også tar videre. Det skjer ting regionalt: Fylkesmannen er engasjert i veteransakene ute, og flere og flere kommuner lager nå veteranplaner og veteranstrategier. Det har skjedd masse på de årene vi har jobbet med dette politiske området, og det tror jeg også vi skal være litt takknemlig for. Så skal vi ta opp de humpene og de problemene som kommer underveis.

Til det med erstatning: Ja, jeg mener at den arbeidsgruppen som var satt ned, og som tok en gjennomgang av dette, har gjort et viktig arbeid, og vi følger opp anbefalingene fra dem, til beste for veteraner også i framtida.

Dag Terje Andersen (A) [11:17:56] (komiteens leder og ordfører for saken): Som presidenten refererte, har vi til behandling et Dokument 8-forslag om å opprette en parlamentarisk granskingskommisjon. Bakgrunnen for det er både de opplysningene som har kommet fram om store tap for Equinor i USA, og påstander om sløsing med midler og en litt ekstravagant måte å bruke pengene på, noe som det er god grunn til – og helt nødvendig – å stille spørsmål om.

Men så er det altså foreslått å ha en parlamentarisk granskingskommisjon. Bare for oversiktens skyld: Siden 1985, altså de siste 35 år, har Stortinget opprettet sju parlamentariske granskingskommisjoner. Den siste, om fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner, er fremdeles i arbeid, altså seks avsluttede. I vår periode som kontroll- og konstitusjonskomité har vi behandlet én granskingsrapport, fra Scandinavian Star-kommisjonen – den ble behandlet her i Stortinget i 2018.

Felles for alle de parlamentariske granskingskommisjonene er at de er store, de er omfattende, og de tar lang tid. Det mest vanlige er at det tar ca. to år fra kommisjonen er nedsatt, til kommisjonen er ferdig med sitt arbeid, og ytterligere tid før den diskuteres her i Stortinget. Det betyr at flertallet i komiteen synes at granskingskommisjon er et lite egnet virkemiddel i denne saken, som jeg akkurat sa er viktig blir belyst.

I tillegg til det kommer at 10. juni i år holdt olje- og energiministeren en redegjørelse her i Stortinget. Stortinget valgte å sende den til aktuell fagkomité, altså energi- og miljøkomiteen. De driver nå og behandler den saken, og så vidt jeg forstår, skal de gjennomføre høring 3. november. Det betyr altså at de gode spørsmål som stilles i Dokument 8-forslaget som forslag til tema for en eventuell granskingskommisjon, vil bli belyst, og statsråden vil bli konfrontert med det i den høringen som skal gjennomføres i Stortinget.

Det er altså alminnelig enighet om at dette er et spørsmål som Stortinget må gå inn i, men at vi gjør det på vanlig kontrollerende måte, og at en parlamentarisk oppnevnt granskingskommisjon ikke er et egnet virkemiddel til å oppnå den kontrollen Stortinget skal drive i denne saken. Det foreslås derfor at forslaget avvises.

Bente Stein Mathisen (H) [11:21:01]: Høyre er med på flertallsinnstillingen i denne saken. Høyre deler forslagsstillers syn på alvoret i saken og mener Stortinget må få klarhet i hvordan dette kunne skje, og hvordan denne ukulturen kunne få utvikle seg.

Vi synes ikke, som tidligere taler sa, at en stortingsoppnevnt granskingskommisjon er veien å gå. Det vil av erfaring komme til å ta veldig lang tid, slik vi har erfart fra tidligere stortingsoppnevnte granskingskommisjoner, som også forrige taler nevnte.

I disse dager har energi- og miljøkomiteen statsrådens redegjørelse som ble gitt til Stortinget 10. juni, til behandling. Det vil gi en rask behandling, og viktige avklaringer og problemstillinger og kritiske spørsmål vil bli tatt opp der. De skal også ha en høring. I tillegg planlegger Riksrevisjonen å legge frem en rapport om saken som en del av Dokument 3:2 i løpet av høsten 2020, og den rapporten vil vi få til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Solveig Horne (FrP) [11:22:11]: Dette er vel i grunnen en kort stemmeforklaring også fra Fremskrittspartiet, for å understreke at vi ser alvorlig på saken. Det som har kommet fram her, er ting som det er viktig at blir tatt tak i.

I likhet med de foregående talerne mener vi at det viktigste nå er å følge den høringen som energi- og miljøkomiteen har. Så kommer også Riksrevisjonens gransking, og jeg er helt sikker på at kontroll- og konstitusjonskomiteen senere kan få tak i denne saken.

Jeg har også lyst til å takke statsråden for den redegjørelsen hun holdt i juni, som nå blir behandlet. De signalene som energiministeren har kommet med om å ta tak i saken, er også viktige. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å støtte det flertallet som foreligger.

Ole André Myhrvold (Sp) [11:23:22]: Det har uten tvil framkommet svært uheldige sider ved Equinors utenlandsinvesteringer, både i USA og i Angola. Dårlig økonomistyring og manglende oppfølging av røde internrevisjonsrapporter har ført til store tap. I Angola har Equinors utbetalinger til sosiale formål, herunder et forsknings- og teknologisenter som ennå ikke er realisert, ført til at kontrollkomiteen fortsatt bør stille kritiske spørsmål. Det er alvorlig i en sak der staten er hovedaksjonær.

Equinor har tapt betydelige beløp etter sin satsing i USA. Investeringer i størrelsesordenen 250 mrd. kr har ført til et framførbart skattemessig underskudd på 200 mrd. kr. Dette reiser spørsmål rundt eierstyringen av selskapet fra delprivatiseringen i 2001 og fram til i dag. Stortinget må få klarhet i hvordan dette kunne skje. Samtidig er det et faktum at et flertall i denne sal delprivatiserte Statoil i 2001, med de konsekvenser det også har for eierstyring og dialog. Staten har ikke andre rettigheter enn andre aksjonærer, heller ikke på informasjonssiden. Det er selskapets styre og ledelse som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, og at det skjer i selskapets og eiernes interesser.

Senterpartiet deler forslagsstillers oppfatning av alvoret i saken. Det er behov for å få klarhet i hva som har skjedd, og for å rydde opp, sånn at vi kan trekke lærdom av det som har skjedd.

Statsråden holdt en grundig redegjørelse i Stortinget 10. juni om saken. Den er nå oversendt energi- og miljøkomiteen for behandling, og komiteen har den saken på sitt bord i disse dager. Vi ser fram til de konklusjoner og svar som kommer der.

Senere i høst vil også kontroll- og konstitusjonskomiteen få en rapport fra Riksrevisjonen om selskapets utenlandsinvesteringer. Den vil kontroll- og konstitusjonskomiteen ta tak i når den foreligger, og det vil også være en god anledning for den helt nødvendige debatten om saken.

Til sammen gir dette en raskere behandling av viktige problemstillinger knyttet til Equinors utenlandsinvesteringer og engasjement. Det gir en bedre mulighet til å få svar på de ubesvarte spørsmål vi måtte ha enn det en stortingsoppnevnt granskningskommisjon kan gi. Senterpartiet kan derfor ikke støtte forslaget som i dag er framsatt av Miljøpartiet De Grønne.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:26:11]: Den siste tidens avsløringer om Equinors virksomhet i utlandet viser at her er det behov for et kritisk blikk. I USA har Equinors massive investeringer ført til et skattemessig underskudd på over 200 mrd. kr. Vi har lest om hvordan det har gått ut tusenvis av sjekker i måneden, om manglende økonomistyring og ikke minst om en forretningskultur som vi mildt sagt ikke kjenner oss igjen i her i Norge. Equinor er ikke et hvilket som helst selskap, og derfor blir dette så alvorlig.

Kritiske, såkalt illrøde, rapporter har kommet fra USA og til styret i konsernet over lengre tid. Hvorfor har ikke dette blitt ryddet opp i før? Hva har statens signaler i eierstyringen av Equinor vært? Hva har departementet visst om bl.a. den mildt sagt kritikkverdige økonomistyringen? Det er mange og store spørsmål som vi må stille oss, og SV forfølger denne saken gjennom behandlingen som nå skjer i energi- og miljøkomiteen.

Men så har MDG fremmet et forslag som vi behandler i dag, om at Stortinget skal sette ned en uavhengig og ekstern gransking. Jeg mener det er noen gode grunner til å støtte det. Bare USA-saken er svært omfattende og i sin natur utfordrende for oss å gå i dybden på her i Stortinget. Vi har kunnet lese om f.eks. trailerlass med bilag. Saken er svært alvorlig, går langt tilbake i tid, involverer mange aktører, bl.a. staten som eier i selskapet, men i tillegg ser vi også andre saker om Equinors utenlandsinvesteringer. Kontrollkomiteen er nå i dialog med olje- og energiministeren om Equinors virksomhet i Angola, for å nevne ett eksempel.

Derfor mener vi at det kan være grunn til å få en ekstern og uavhengig gransking av Equinors utenlandsinvesteringer og departementets eierstyring i sin helhet, bl.a. inkludert saken i USA. Det forslaget vi nå behandler, tar til orde for akkurat det. Det vil ikke komme i konflikt med den mer umiddelbare behandlingen som energi- og miljøkomiteen nå er i gang med rundt saken i USA – tvert imot. Vi har før behandlet viktige saker i flere runder – først gjennom behandling i komité i Stortinget, og så har vi behandlet resultatet av en mer nøye, grundig og lengre gransking. Vi skal i gang med akkurat det samme nå i trygdeskandalen f.eks., bare at det var regjeringen som satte ned utvalget i den saken.

På samme måte kan vi få raske svar og avklaringer nå, og så gå i dybden senere, når vi eventuelt skulle fått en rapport fra en slik granskingskommisjon. Det mener jeg at denne saken, som jo omhandler massive verdier og eierstyringen av et ekstremt viktig selskap, hadde hatt godt av. SV har valgt å støtte MDGs representantforslag i innstillingen, og jeg tar nå opp SVs forslag.

Kristoffer Robin Haug (MDG) [11:29:53]: Equinors investeringer i USA er den største industrikatastrofen og den største industrifiaskoen i Norges historie. Etter en rekke avsløringer i Dagens Næringsliv om milliardtapene til Equinor i USA og kritiske interne revisjonsrapporter om den landbaserte virksomheten der, hyret selskapet inn revisorselskapet PwC for å foreta en egen gjennomgåelse av selskapets interne virksomhet og internasjonale virksomhet. Rapporten ble offentliggjort fredag 9. oktober, og funnene i den er så alvorlige at høringen i regi av energi- og miljøkomiteen om Equinors USA-skandale er utsatt og utvidet.

I utgangspunktet ble det åpnet for at statsråder fra 2014 og utover skulle inviteres. Nå vil også tidligere statsråder og styreledere bli invitert. Vi i De Grønne tar det som en erkjennelse av vårt anliggende, som bl.a. har vært å få gransket historikken til eierstyringen av det som var Statoil, som nå er Equinor, av skiftende regjeringer de siste 20 årene. Den høringen vil, som tidligere omtalt, bidra til å kaste lys på eierstyringen, dialogen mellom selskapet og departementet som eier. Hva departementet har fått vite, når de har fått informasjonen, og hvilken informasjon som er etterspurt, vil være spørsmål som må besvares.

Det er vel og bra, men vi i De Grønne mener at siden dette dreier seg om å granske forhold hos staten og et statlig majoritetseid selskap gjennom lang tid, trengs det en uavhengig granskingskommisjon med nødvendig faglig kompetanse og integritet som kan granske saken selvstendig og uavhengig av Stortinget og regjeringen.

Vi i De Grønne setter pris på at komiteen deler vårt syn på alvoret i saken og er enig i at Stortinget bør få klarhet i hvordan dette kunne skje, men vi er uenig i forslaget om at en uavhengig gransking kan avvises fordi stortingsoppnevnte granskinger tar tid. For det første er det ingen naturlov at en gransking skal ta lang tid. For det andre er det neppe en verdi i seg selv at en så alvorlig sak skal behandles så raskt som mulig. For det tredje svarer ikke et slikt forslag på behovet for faglig kompetanse og integritet og spesielt selvstendighet og uavhengighet av Stortinget.

Vi i De Grønne mener det er spesielt viktig med uavhengig gransking i en sak som skal granske forhold hos staten og et statlig majoritetseid selskap som har vært styrt av ulike regjeringer fra ulike partier gjennom lang tid. Vi setter derfor stor pris på at SV støtter vårt forslag om en stortingsoppnevnt gransking.

Vi mener at et tydelig mandat til en granskingskommisjon med spesielt egnet faglig kompetanse vil ha en helt annen kapasitet til å undersøke forholdene enn det Riksrevisjonen vil ha i forbindelse med sin årlige kontroll med forvaltningen av statlige selskaper. Samtidig er det positivt at Riksrevisjonen i juni varslet at de i høst vil legge fram funn og anbefalinger basert på en undersøkelse av eierdialogen med Equinor og hvordan Olje- og energidepartementet har styrt selskapet. Vi forventer at både den utsatte høringen og Riksrevisjonens rapport vil gi flere svar og anbefalinger.

Et konkret eksempel på hva vi ønsker mer informasjon om, er eierstyringen. I en konfidensiell rapport fra 2014 der konsulentselskapet THEMA Consulting evaluerte Olje- og energidepartementets utøvelse av eierrollen, står det – og jeg siterer:

Staten, ved OED, oppfattes som en påfallende usynlig eier, gitt størrelsen på statens eierpost. I verste fall kan det bidra til en viss form for mistenksomhet om at det foregår noe i lukkede rom som ikke markedet er kjent med.

Hvis det etter høringen og Riksrevisjonens rapport fortsatt er ubesvarte spørsmål eller tvil om kvaliteten på eierstyringen, bør spørsmålet om en uavhengig gransking diskuteres på nytt.

Statsråd Tina Bru [11:33:55]: Den 10. juni ga jeg en redegjørelse for Stortinget om Equinors virksomhet i USA og statens eieroppfølging. Redegjørelsen behandles nå i energi- og miljøkomiteen. Jeg er også kjent med at komiteen planlegger en videokonferansehøring i saken, og jeg vil stille der.

Videre gjennomfører Riksrevisjonen en undersøkelse av departementets oppfølging av Equinors utenlandsinvesteringer. Departementet har fått opplyst at Riksrevisjonen planlegger å legge frem denne rapporten i desember i år.

Som det fremgår av mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 15. juni 2020, er det min vurdering at det ikke er formålstjenlig med en stortingsoppnevnt kommisjon, slik representanten Bastholm og MDG foreslår. Komiteens flertall anbefaler også i innstillingen at det ikke nedsettes en slik kommisjon. De undersøkelsene som jeg har nevnt ovenfor, gir etter min vurdering Stortinget et godt grunnlag for å behandle denne saken.

Jeg vil videre vise til at Equinors styre i juni nedsatte et utvalg ledet av en statsautorisert revisor fra selskapet PwC for en gjennomgang av selskapets virksomhet i USA. Formålet med gjennomgangen er å sikre læring for selskapets fremtidige forretningsmessige beslutninger og virksomhet. Rapporten ble offentlig tilgjengelig sist fredag.

Rapporten tar opp og belyser flere forhold som representanten Bastholm har pekt på i sitt forslag. Rapporten gir en grundig gjennomgang av Equinors landbaserte virksomhet i USA. Innholdet i rapporten er alvorlig, og det peker på flere kritikkverdige forhold.

Selskapets investeringer i USA har ført til store tap, og det har vært store utfordringer med den interne kontrollen. Rapporten tegner et bilde av at Equinor undervurderte oppgaven de tok på seg. De overvurderte sin egne evner, tok for høy risiko og reagerte for sent med å ta tak i problemene. Det er alvorlig hvordan vekst gikk på bekostning av verdiskaping og kontroll, og hvordan kompleksiteten i å drive virksomhet i USA ble undervurdert.

Som største eier i Equinor er jeg opptatt av hvordan selskapet forvalter de store verdiene på beste måte i all virksomhet selskapet driver med, enten det dreier seg om olje og gass, fornybar energi eller annen virksomhet, både i Norge og internasjonalt.

I eierdialogen har jeg vært opptatt av Equinors internasjonale virksomhet generelt og landvirksomheten i USA spesielt. Jeg har rettet kritikk mot selskapet for ikke å ha vist større åpenhet, orientert om de store problemene som kom frem i interne revisjonsrapporter, og som ble bekreftet i utvalgets rapport. Rapporten slår også fast at det er iverksatt omfattende tiltak, og at internkontrollen er betraktelig forbedret. Jeg registrerer også at det gjenstår forbedringsarbeid.

Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg har vært svært tydelig overfor selskapets styre og ledelse på at jeg forventer at de gjør det de kan for å unngå en liknende situasjon i fremtiden, som det som har vært tilfellet for landinvesteringene i USA.