Stortinget - Møte tirsdag den 13. oktober 2020

Dato: 13.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [16:01:47]

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren: «Ny journal- og samhandlingsløysing for helsetenesta, Akson, vil bli landets største digitaliseringsprosjekt. Både fagprofesjonar og IT-miljø meiner Akson er feil løysing. Akson blir også kritisert av Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE). Gjennom media er det gjort kjent at deleigarar i konsulentselskapet PwC gjennom fleire år har fått opptre som statens representant og prosjektleiar i utreiinga av Akson-prosjekt. PwC fekk også konkurrere om anbod som dei sjølv var med på å utgreie. Direktoratet for e-helse har til og med leigd PwC-konsulentar til å handtere og svare på medias spørsmål om Akson. Tilliten til både Direktoratet for e-helse og Akson-prosjektet er dermed svekka. Stiller regjeringa seg bak e-helsedirektoratet sin konsulentbruk, og vil regjeringa ta initiativ til ei ekstern gransking av direktoratets roller og praksis, med utgangspunkt i Akson-saka»?

Talere

Kjersti Toppe (Sp) []: Digitalisering av helsesektoren er eit viktig felt å prioritera, og det nye direktoratet for e-helse vart opna av helse- og omsorgsminister Bent Høie i 2016. Direktoratet skal vera eit fagdirektorat på e-helseområdet i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet har nasjonal myndigheit og ei premissgivarolle på e-helseområdet og skal vera ein pådrivar i utviklinga av digitale tenester i helse- og omsorgssektoren, ifølgje mandatet.

I det siste har Direktoratet for e-helse vorte kritisert. Det har vorte kritisert for konsulentbruken sin, det har vorte kritisert for rolleblanding, og det har vorte kritisert for brot på anskaffingsregelverket. Direktoratet for e-helse brukte i fjor 470 mill. kr på å leiga inn konsulentar. Aftenposten har avdekt korleis konsulentselskapet PwC har sikra seg ein kontrakt verdt 75 mill. kr på planlegginga av det offentlege journalprosjektet Akson. Kontrakten fekk dei i løpet av seks arbeidsdagar. Da hadde ein av PwC sine deleigarar vore sentral i staten si utgreiing i ei årrekkje og fekk koma med innspel til krava staten skulle gi i kontrakten. Konsulenten frå PwC har lenge fått opptre som staten sin mann i arbeidet med det som kan verta Noregs største IT-prosjekt – og han var altså deleigar i konsulentselskapet PwC. Dette er det mange som har reagert på, og det er etterlyst før, gjennom media, at statsråden burde ha kome til Stortinget og gjort greie for denne rolleblandinga, som synest ganske uhøyrd.

Direktoratet brukte altså PwC for å planleggja arbeid som dei seinare skulle konkurrere om. Arbeidet med utgreiing og planlegging hadde ved utgangen av 2019 gitt PwC 84 mill. kr i inntekter, ifølgje Aftenposten 16. september. Direktoratet seier likevel at konsulentselskapet ikkje har ei sentral rolle. «PwCs rolle i prosjektet blir blåst opp,» skreiv direktør Bergland i eit lesarinnlegg i juli.

Men òg i 2020 har konsulenthonorara strøymt inn til PwC. Dei har bl.a. vorte brukte til å handtera ei rekkje medieførespurnader og førebu talepunkt for direktoratleiinga før dei skulle i intervju. I mai førte ein av PwC sine konsulentar total arbeidstid for 60 000 kr, der mediehandtering er blant det som er nemnt i arbeidsbeskrivinga. PwC sine konsulentar vert brukte i mediearbeid trass i at direktoratet har si eiga kommunikasjonsavdeling. Og for alt eg veit, er kanskje desse konsulentane òg brukte til å svara på spørsmål som Stortinget har stilt til departementet.

No har Direktoratet for e-helse granska seg sjølv, og dei har frikjent seg sjølv og konsulentbruken sin. Dei strekte seg til å seia at det var rom for forbetringar. Men denne konklusjonen var jo sagd på førehand. Leiinga i direktoratet nekta frå dag éin, da dette vart kjent, for at konsulentbruken i direktoratet var problematisk, sjølv om ekspertar på offentlege anskaffingar problematiserte den rolla PwC hadde hatt i anbodsprosessen.

Det burde vore klart at Direktoratet for e-helse burde granskast på nytt, av andre enn direktoratet sjølv, og no trengst det tiltak for å rydda opp i tilliten til Direktoratet for e-helse. Riksrevisjonen har heldigvis varsla at dei har starta ei undersøking av Direktoratet for e-helse, og dei skal granska bruken av PwC sine konsulentar, korleis konsulentar er brukt i planlegginga av det største digitaliseringsprosjektet i landet.

Så må ein òg sjå dette i samanheng med lov om e-helse, som mest sannsynleg vert skrinlagd av Stortinget. Det lovforslaget går ut på nettopp å gi Direktoratet for e-helse meir ansvar, og lovforslaget har vorte sterkt kritisert av både IT-bransjen og fagorganisasjonar for å vera svakt grunngitt og for å medføra store konsekvensar for innovasjon og konkurranse i marknaden.

Det er klart at behovet for nye og kommuniserande journalløysingar i helsetenesta er stort, og direktoratet sitt prosjekt Akson er eit stort prosjekt. Det har vorte omstridt på grunn av at det er ei løysing som ikkje har vorte tatt vel imot, som går ut på at alle norske kommunar skal få ei ny og felles løysing for pasientjournal, med ein total pris på 22 mrd. kr for utvikling og implementering.

Fleire har undra seg over at Noreg planlegg noko som ingen andre land har fått til. Det er veldig mange uavklarte spørsmål, som kven som skal betala. Erfaringa frå både Noreg og andre land er at gigantiske IT-prosjekt med høge ambisjonar gjerne vert mislykka. Akson har altså vorte kritisert av både fagprofesjonar, IT-miljø og til og med av Nasjonalt senter for e-helseforskning, som uttalar at dei ikkje har vorte spurde om råd i denne saka. Felles for alle er at dei meiner den valde løysinga burde sendast på høyring for kvalitetssikring. Prosessen rundt Akson har vorte opplevd som lukka og lite tilgjengeleg for offentlegheita dei seks åra som arbeidet har gått føre seg. Det er heller ikkje gjennomført høyring – dette sjølv om direktoratet ifølgje utgreiingsinstruksen pliktar å senda tiltak med vesentlege verknader ut på høyring.

Så kom det fram i den eksterne kvalitetssikringa at det vert anbefalt 100 pst. deltaking frå kommunane, og at ei redusert deltaking i prosjektet utgjer ein stor risiko. I kvalitetssikringsrapporten står det at det vert knytt usikkerheit til eigaren si evne til å ta riktige avgjerder til riktig tid, og til programdirektøren og prosjekteigaren si evne til å styra program og prosjekt. Dette er ein ganske tydeleg kritikk mot leiinga av Akson i Direktoratet for e-helse. Kvalitetssikraren meiner òg at avgjerd om finansiering for resten av prosjektet må venta til det kjem ei ny kvalitetssikring.

Så har det forunderlege skjedd at ingen kan svara på – i direktoratet – kor Akson-avgjerda er gjord. Verken e-helsedirektøren eller statsråden kan svara på om reglane for å unnlata å ha høyring om milliardprosjektet Akson er følgde. For å unngå høyring skal det vera ei avgjerd i øvste organ, og det er altså direktoratet, skulle ein tru. Ei avgjerd skal vera skriftleg grunngitt og følgja saka. Men da Dagens Medisin spurde leiaren i Direktoratet for e-helse, viste ho til departementet. Departementet kunne ikkje svara og viste til Finansdepartementet. Finansdepartementet returnerte spørsmålet til Helse- og omsorgsdepartementet. Kanskje kan statsråden i dag svara på spørsmålet: Kva tid og av kven er avgjerda om Akson tatt, og kor er dette grunngitt skriftleg?

Helseministeren har òg argumentert mot høyring fordi dette er eit kommunalt prosjekt. Dette er mange ueinige i. At eit fleirtal av kommunane har slutta seg til ein intensjonsavtale, er jo ikkje det same som at ein har forplikta seg til denne løysinga. Dette er eit prosjekt som vil kunna få konsekvensar på samfunnsnivå, og staten og regjeringa kan ikkje gå vekk frå det ansvaret.

I dag kom nyheita om at Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjeringa har fått styrkt omdømmet sitt under koronakrisa, og det er vel fortent, men eg trur at dette ikkje gjeld Direktoratet for e-helse. Senterpartiet var imot å oppretta direktoratet. Vi frykta auka byråkrati og ansvarspulverisering, og eg meiner det er veldig mykje av det vi ser no – enorm konsulentbruk, rolleblanding, bruk av eksterne konsulentar som får sentrale roller i utviklinga av kjerneprosjekt. Det gjer at tilliten vert svekt.

Når departementet i ein slik situasjon vil gi dette direktoratet enda meir lovfesta makt og myndigheit, er det ei urovekkjande utvikling. Spørsmålet er om regjeringa stiller seg bak konsulentbruken til Direktoratet for e-helse, og vil regjeringa ta initiativ til ei ekstern gransking av rolla og praksisen til direktoratet med utgangspunkt i Akson-saka?

Statsråd Bent Høie []: La meg først takke representanten Toppe for spørsmålet.

Digitalisering og IKT er en forutsetning for å skape pasientens helsetjeneste. Regjeringen har store ambisjoner på e-helseområdet, og flere prosjekter er nå under planlegging og gjennomføring. Erfaringene med covid-19 viser også at digitalisering kan bidra til å forebygge smittespredning og opprettholde et best mulig helse- og omsorgstilbud under en pandemi.

To av disse digitaliseringsprosjektene må ses i sammenheng og blir omtalt som Akson. Det gjelder prosjektene én felles kommunal journalløsning og en nasjonal samhandlingsløsning. Sammen skal disse bidra til å knytte Helse-Norge bedre sammen. Det vil gi innbyggerne tryggere og bedre helsetjenester.

Flertallet av kommunene støtter arbeidet med en felles kommunal journalløsning. Fram til i dag har 186 av 291 kommuner valgt å signere en intensjonserklæring om å delta i det videre arbeidet med Akson. Det viser at kommunene har behov for og ønsker bedre journal- og samhandlingsløsninger. Om lag 100 kommuner signerte ikke intensjonserklæringen innen fristen 1. juli. Noen kommuner hadde ikke tid til å behandle erklæringen, mens andre ikke ønsket å signere erklæringen nå. De kommunene som ikke har signert intensjonserklæringen, vil selvfølgelig også kunne bruke felles kommunal journalløsning når denne er realisert, og være med på det videre arbeidet. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet for 2021 foreslått å bevilge 93 mill. kr til det videre arbeidet med felles kommunal journalløsning og 189 mill. kr til arbeidet med en helhetlig samhandlingsløsning.

For å lykkes i arbeidet med å styrke digitaliseringen på helse- og omsorgsområdet er det viktig å ha tilgang på nødvendig kapasitet og kompetanse. Direktoratet for e-helse ble opprettet i 2016 for å sikre en mer helhetlig og forutsigbar IKT-utvikling på helse- og omsorgsområdet. Dette krever bl.a. et sterkt fagmiljø på e-helseområdet. Selv om direktoratet har bygd opp kompetanse med egne ansatte på dette området, er det også behov for konsulentbistand. Siden opprettelsen har direktoratet derfor hatt en bevisst strategi med å sette sammen tverrfaglige team som består av både egne ansatte og konsulenter, for å løse oppgavene. Bruk av konsulenter kan være et riktig og viktig supplement for å sikre spisskompetanse og fleksibilitet. Jeg er samtidig opptatt av at direktoratet finner den riktige balansen mellom konsulenter og fast ansatte. Det er også viktig at direktoratet har gode og ryddige prosesser for anskaffelse og bruk av konsulenter.

I sommer ba jeg derfor Direktoratet for e-helse om en redegjørelse med utfyllende opplysninger om deres bruk av konsulenter. Redegjørelsen fra Direktoratet for e-helse forelå 17. august 2020. I rapporten opplyser direktoratet bl.a. at andelen innleide timeførende konsulenter utgjorde om lag 20 til 30 pst. målt i årsverk i perioden 2016–2019.

Direktoratets konsulentbruk har steget underveis på grunn av økende oppdragsmengde og stor aktivitet i utviklingen av de nasjonale løsningene og de nasjonale programmene. Oppgavene som ble overført til Norsk Helsenett SF 1. januar 2020, hadde en forholdsvis stor andel konsulenter, og direktoratet estimerer derfor at antall konsulentårsverk i direktoratet vil gå ned i 2020.

Som en del av departementets gjennomgang av rapporten fra direktoratet har jeg også bedt direktoratet om utfyllende opplysninger om enkelte forhold. Dette gjelder forhold knyttet til anskaffelsen i arbeidet med forprosjektet Én innbygger – én journal høsten 2018 og konsulenters rolle i arbeidet før konkurransen ble utlyst, og i tiden fram til valg av leverandør.

Direktoratet leverte den 28. september 2020 en rapport med utfyllende opplysninger. Der konkluderes det med at reglene for offentlige anskaffelser har blitt overholdt ved avrop på rammeavtalene for IKT-konsulenttjenester. Direktoratets gjennomgang viser at de aktivitetene som eksterne konsulenter har bidratt med, var innenfor rammene av gjeldende konsulentavtaler. Konsulentene deltok ikke, ifølge direktoratet, på noen måte i utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget for anskaffelsen som ble gjennomført høsten 2018. Anskaffelsen ble håndtert utelukkende av ansatte i direktoratet, og planleggingsaktivitetene som ble utført tidligere samme høst, hadde ingen praktisk betydning for gjennomføringen av anskaffelsen.

Det er også blitt stilt spørsmål om åtte kalenderdagers – seks virkedager – tilbudsfrist utgjorde en tilstrekkelig tilbudsfrist for anskaffelsen høsten 2018. For å legge til rette for konkurranse ble kravene holdt på et nivå som de fleste av leverandørene på rammeavtalen kunne ha mulighet til å innfri. Det var ingen av leverandørene som ba om utvidet tilbudsfrist under anskaffelsen. Direktoratet opplyser også at flere av leverandørene opplevde at tilbudsfristen var tilstrekkelig. De leverandørene som deltok i arbeidet høsten 2018, hadde derfor, ifølge direktoratet, ikke en urimelig konkurransefordel på grunn av de aktivitetene de bidro med. Det var derfor heller ikke grunnlag for å utelukke dem fra konkurranse om nye konsulentoppdrag.

I forbindelse med redegjørelsen har direktoratet også innhentet en juridisk vurdering fra advokatselskapet Kluge. Kluges oppfatning er:

«Basert på de gjennomgåtte overordnede vurderinger er det vår oppfatning at direktoratet ved tildelingen av avrop 18/851 til PwC ikke har brutt anskaffelsesregelverket, verken fordi PwC skulle vært avvist som rådgiverinhabil i minikonkurransen, eller fordi direktoratet på annet vis har brutt grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper».

Med andre ord støtter advokatfirmaet Kluge direktoratets vurdering av at det ikke foreligger brudd på anskaffelsesreglene. Også Helse- og omsorgsdepartementet har gått gjennom redegjørelsen og de juridiske vurderingene uten å finne holdepunkter for at det er skjedd lovbrudd i forbindelse med anskaffelse og bruk av konsulenter.

Representanten spør også om regjeringen vil ta initiativ til en ekstern gransking av direktoratets roller og praksis, med utgangspunkt i Akson. Direktoratets gjennomgang av anskaffelsen og bruk av konsulenter fra den 17. august og den 28. september gir, som sagt, ikke holdepunkter for mistanke om at det har skjedd lovbrudd i forbindelse med anskaffelsen og bruk av konsulenter.

Jeg er også kjent med at Riksrevisjonen har satt i gang en revisjon og oppfølging av forholdene knyttet til den anskaffelsen Direktoratet for e-helse ga til PwC i 2018. På nåværende tidspunkt ser jeg derfor ikke behov for å sette i gang en ekstern gransking av direktoratets roller og praksis med utgangspunkt i Akson-saken.

Når det er sagt, så mener jeg at direktoratets redegjørelse om bruk av konsulenter har vært viktig, både for departementets oppfølging og offentlighetens behov for informasjon. Det har også vært nyttig for et relativt nytt direktorat å gå gjennom egne rutiner for anbudsprosesser.

Jeg mener det er viktig at direktoratet nå lærer av gjennomgangen og gjør forbedringer i anskaffelsespraksis og rutiner for bruk av konsulenter i tråd med de foreslåtte anbefalingene som kom i redegjørelsen av 17. august 2020. Direktoratet selv peker på følgende forbedringspunkter, bl.a. etter dialog med de leverandørene som det er inngått rammeavtale med:

  • Direktoratet skal vurdere endringer i rutinene for å styrke konkurransen mellom leverandørene ved avrop på rammeavtalene for IKT-konsulenttjenester.

  • Direktoratet skal gjøre det lettere å identifisere om ressurser i prosjekter og team er innleide.

  • Direktoratet skal i enda større grad besette sentrale roller i programmer og prosjekter med egne ansatte der det er mulig og hensiktsmessig.

Jeg vet at direktoratet nå er i full gang med å følge opp disse punktene. Jeg vil også følge opp direktoratets praksis og rutiner for anskaffelse og bruk av konsulenter i styringsdialogen. Dette framgår også av mitt svar til stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland på spørsmål 2517 den 14. september 2020.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er jo noko med at ein må ha tillit til helsemyndigheitene i landet. Eg trur det er fleire enn eg og Senterpartiet som reagerte på det som kom fram om Direktoratet for e-helse sin praksis og si rolleforståing. Det var òg fleire som var urolege for at dette var eit brot på lov om offentlige anskaffelser. Så når eg høyrer på statsråden i dag, er det veldig mykje som er sjølvsagt, i svaret. Vi er alle einige om at digitalisering er nødvendig, og at covid-19 har vist oss behovet for det, og vi er alle einige om at ein treng betre kommunale journalløysingar og samhandlingsløysingar.

Men det er jo ikkje det denne interpellasjonen går ut på. Eg kan ikkje forstå at departementet kunne la det gå så langt når ein ser på korleis Direktoratet for e-helse har utvikla seg. Sjølv om det viser seg at det ikkje er brot på lov om offentlige anskaffelser, sit eg igjen med spørsmål om regjeringa synest det faktisk er greitt slik direktoratet har utvikla seg – at ein må kjøpa kompetanse eksternt til å driva igjennom det som er nøkkelprosjektet her og no for direktoratet. Når eg les om korleis den eine konsulenten i møte med private og andre framstår som direktoratet sin mann, er det noko som absolutt ikkje er bra. Sjølv om ein ikkje kan seia at det er lovbrot, så er det ein ukultur i direktoratet, som eg meiner at statsråden burde ha rydda opp i.

Ein annan ting, som eg ikkje fekk svar på når det gjeld Akson, er kven som har tatt avgjerda når det gjeld Akson? Direktoratet for e-helse kunne ikkje svara på det. HOD har ikkje kunna svara på det. Finansdepartementet, som det vart vist til, kunne ikkje svara på det. Og dette vert jo brukt som eit argument for nettopp å unnlate høyring, der ein kunne fått kvalitetssikra dette prosjektet. Akson er drive fram av Direktoratet for e-helse, og i dag framstår begge med svekt tillit.

Statsråd Bent Høie []: Nei, Akson er ikke drevet fram av Direktoratet for e-helse. Akson er drevet fram av KS, kommunene og regjeringen som et veldig sterkt samarbeidsprosjekt. Da vi fikk utarbeidet den første eksterne kvalitetssikringen av konsept for Én innbygger – én journal, var det et tydelig ønske fra KS om at regjeringen måtte gå videre med utarbeidelse av ytterligere planer og kvalitetssikring av prosjektet. Det har også regjeringen fulgt opp, delvis finansiert av KS, og direktoratet har selvfølgelig hatt en sentral rolle i å gjennomføre disse oppdragene.

Det er en veldig sterk involvering fra kommunenes side i den sentrale styringsgruppen, der syv kommuner sitter rundt bordet. Dette forankres også videre politisk, der jeg også har jevnlige møter med de politiske lederne i disse kommunene sammen med KS.

Det er veldig sjelden at man har et så stort digitaliseringsprosjekt der det er et så tett samarbeid mellom kommunene, de som har valgt og er en del av foregangskommunene, kommunenes egen organisasjon og regjeringen, også på det politiske nivå.

Nå er vi ved en veldig nyttig ny milepæl der Stortinget skal ta stilling til finansiering av programkostnadene for Akson videre. Det betyr at neste år går man over i en fase der kommunene vil sitte i en enda sterkere styringsposisjon av hele prosjektet, men der staten selvfølgelig skal være med og bidra videre – ikke minst med den kompetansen som bl.a. finnes i direktoratet. Men å framstille dette som et prosjekt som drives av et direktorat uten kontakt med virkeligheten, er så langt fra det som er virkeligheten som det går an å komme.

Mari Holm Lønseth (H) []: I dag møter pasientene en helsetjeneste der mulighetene som ligger i digitalisering, ikke er tatt fullt ut.

I møte med helsetjenesten er vi i stor grad selv bærere av egen informasjon. Når en kommer til fastlegen etter en sykehusinnleggelse, er det som regel en selv som må huske informasjon om ens egen helsetilstand. For noen kan det være vanskeligere enn for andre. Om en er dement og skrives ut fra sykehus til sykehjem, kan det være vanskelig – om ikke umulig – å få videreformidlet livsviktig informasjon om en selv. Da blir man også prisgitt støtte fra pårørende.

At de ulike delene av helsetjenesten ikke har gode nok systemer som snakker sammen, gir oss en større risiko for feilbehandling. Digitalisering kan bidra til å løse mange av de problemene. Hvis vi lykkes, vil det bety bedre behandling, og det vil bety bedre pasientsikkerhet. Digitalisering kan forhindre feil, det kan brukes til forskning og utvikling, og det kan ikke minst gjøre hverdagen vår enklere. Det er også grunnen til at regjeringen har store ambisjoner på e-helseområdet og jobber med prosjekter som f.eks. Akson journal og utvikling av ulike samhandlingsløsninger.

Flertallet av kommunene er også med på arbeidet. Kommuner som representerer om lag 65 pst. av innbyggerne utenfor Midt-Norge, har også signert en intensjonserklæring om å delta videre i arbeidet.

Jeg synes også det er viktig at Sykepleierforbundet har sagt at det haster med å få Akson på plass. I et innlegg i Dagens Medisin i vår skrev Lill Sverresdatter Larsen:

«Vi mener at det haster. Nå må vi komme videre fra diskusjon til handling og få på plass bedre digitale verktøy som vil komme pasienter, pårørende og helsepersonell til nytte.»

Nå skal usikkerhetsmomentene og svakhetene som ble avdekket i den andre kvalitetssikringen, gjennomgås og følges opp videre, også i samarbeid med kommunene. Det er lagt opp til enda en kvalitetssikring, og det er også viktig for Høyre.

Jeg vil også si at jeg er enig med interpellanten i at vi skal ha et kritisk blikk på konsulentbruken i staten. Det handler om at vi skal ta godt vare på skattebetalernes penger og sørge for at de kommer folk til gode i form av gode velferdstjenester. Derfor er jeg også veldig glad for at helseministeren har vært tydelig på at Direktoratet for e-helse skal se på sine rutiner for bruk av konsulenter, og at direktoratet har forbedringspunkter rundt anskaffelser, som skal gjennomgås. Det er vi altså helt enige om. Men jeg vil også få kommentere Senterpartiets stadige saldering av sitt budsjett med kutt i konsulentbruken i staten. For med Senterpartiets alternativ ville man i realiteten ha måttet velge ett av to: Enten hadde vi måttet ansette konsulentene «in house» i staten, slik at de kunne ha tatt seg av utviklingen av et utrolig viktig arbeid for bedre behandling av norske pasienter, eller så hadde man kunnet si nei til en e-helsesatsing, som ville bety mye for pasientsikkerheten. Det ville ha vært et tilbakesteg for moderniseringen av offentlig sektor, men først og fremst ville det ha vært et tilbakesteg for pasientene, som trenger at man tar tak i gamle digitale løsninger som ikke gir oss den pasientsikkerheten vi trenger.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Bare i e-helsedirektoratet har konsulentbruken kostet en halv milliard kroner i 2019. Vi må stoppe den elleville konsulentbruken i staten. I 2012 sa Høie at det var for stor bruk av konsulenttjenester når det var nesten én milliard kroner til konsulenttjenester i alle helseforetakene til sammen. I bare ett direktorat, som Høie styrer, e-helsedirektoratet, har de brukt 1,2 mrd. kr til konsulenter fra 2016 til 2019. Hva vil Høie si nå? Regjeringens jobb er å kontrollere bruken av våre velferdskroner. Informasjon fra departementet viser at regjeringen ikke har gjort jobben for å kontrollere bruken av konsulenter.

Aftenposten har fortalt om hvordan Direktoratet for e-helse gjennom flere år har latt en av deleierne i konsulentselskapet PwC få styre arbeidet med et av statens største e-helseprosjekter, Akson, og opptre som byråkrat utad. Dersom et direktorat lar et konsulentselskap både lage anbud og gjøre mediehåndtering for egen vinning, er det ikke bare sløsing med fellesskapets penger, men også alvorlig misbruk av makt og tillit. Arbeidet i direktoratet har gitt PwC enorme inntekter, og eksperter omtaler det som problematisk rolleblanding og brudd på anskaffelsesregelverket.

Direktoratet for e-helse skal bygge opp et sterkt fagmiljø på e-helseområdet. Faste, hele stillinger som blir værende i direktoratet, vil styrke kompetansen. Private konsulenter kan bidra med spisskompetanse en virksomhet ikke selv har, men de tar kompetansen med seg ut av virksomheten når de har utført sitt oppdrag. Ved å satse så ensidig på bruk av private konsulenter har ikke direktoratet på en god måte forvaltet sitt samfunnsansvar med å bygge opp et sterkt fagmiljø på e-helseområdet. Dette er statsrådens ansvar. Det er regjeringens ansvar. Og de har ikke gjort jobben sin.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk til dei to som deltok i debatten. Dette er ei sak som ein kjem tilbake til igjen under behandlinga av statsbudsjettet, der Akson ligg inne. Eg er einig med representanten Wilkinson i at det er pussig å høyra at regjeringspartiet Høgre i dag er den fremste forsvararen av konsulentbruken i staten. Senterpartiet er ikkje 100 pst. imot at ein nyttar seg av eksterne konsulentar, men det går på omfanget av dette og at dei har ei så sentral stilling i direktoratet i eit prosjekt som er hovudprosjektet deira her og no.

Målet med å oppretta direktoratet var at vi skulle få eit fagdirektorat. Dersom nokon i 2016 hadde sagt at direktoratet skulle bruka ein halv milliard kroner på å leiga inn eksterne konsulentar, trur eg kanskje fleire enn Senterpartiet hadde vore skeptiske til å oppretta dette direktoratet, og det er det denne debatten til dels handlar om.

Eg har enno ikkje fått svar frå statsråden på spørsmålet om av kven og kva tid avgjerda om Akson, altså den løysinga, vart tatt, for etter utgreiingsinstruksen må det vera gjort dersom ein skal unnlata høyring. Regjeringa har ikkje vilja senda dette på ei ekstern høyring for kvalitetssikring, slik som utgreiingsinstruksen seier. Eg synest eg kan få svar på kva tid vedtaket om Akson er gjort, av kven, og kvar dette er journalført.

Så er det tatt opp av statsråden at Akson no er drive fram av kommunane. Det vert òg ei omskriving av den faktiske situasjonen. Det er klart at dette er journalprosjekt som skal skje i kommunane, og kommunane er sjølvsagt interesserte. Den kommunen finst vel ikkje som ikkje er interessert i å få betre journalløysingar og samhandlingsløysingar med spesialisthelsetenesta, men derifrå til å seia at alle forpliktar seg til Akson, er ei overdriving. Eit fleirtal har skrive under på ein intensjonsavtale, men i forarbeidet til den, informasjon til kommunestyra, står det presisert at dette er ingen forplikting, det kjem i andre omgang. Så da får vi sjå, men dette er eit ansvar som regjeringa ikkje kan gå vekk frå, og ein burde i det minste kunna gått inn for ei ekstern kvalitetssikring.

Statsråd Bent Høie []: For det første er det sånn at historien som Toppe framstiller når det gjelder svarene fra Dagens Medisin om det spørsmålet hun tok opp, stopper rett før svarene ble gitt både av Finansdepartementet og av Helse- og omsorgsdepartementet, så de svarene kan også representanten lese der.

Ellers er det sånn at dette er et prosjekt som utover støtte fra Sykepleierforbundet også har veldig sterk støtte hos pasientene, bl.a. hos FFO. Jeg har ikke på noe som helst tidspunkt sagt at de 186 kommunene som har skrevet under på intensjonsavtalen, har forpliktet seg. Det ville vært på et for tidlig tidspunkt. En rekke spørsmål som skulle besvares videre i programprosessen knyttet til Akson, vil være viktige spørsmål for kommunene å få svar på før de eventuelt inngår forpliktende avtaler. Men som det også ligger i statsbudsjettforslaget, legger regjeringen til grunn at kommuner som representerer minimum 55 pst. av innbyggerne i Norge, utenom Midt-Norge, skal gå inn for mer forpliktende avtaler før en går til anskaffelse av Akson. Men det vil være kommunene selv som anskaffer Akson.

Dette er jo oppgaver som må løses, utviklingen av bedre digitale løsninger er oppgaver som må løses. Senterpartiets alternativ var ikke å opprette Direktoratet for e-helse. Det betyr at en underavdeling i Helsedirektoratet skulle ha gjort denne jobben videre. Det hadde ført til et betydelig større behov for innleie av konsulenter, for da hadde en ikke bygd opp en egen organisasjon som hadde denne kompetansen. Så det representanten Toppe sier, at de sto for et annet alternativ som ville innebåret færre konsulenter, er feil. Nei, sannsynligvis ville Senterpartiets alternativ ha innebåret at dette prosjektet i enda større grad hadde vært avhengig av konsulenter og innleid ekspertise, og i mindre grad vært styrt av et direktorat som har det som sin kjernekompetanse.

Det er utrolig viktig at en holder en høy framdrift i dette arbeidet. Det er stort behov for å løse disse utfordringene i kommunene. Pasientene opplever hver eneste dag utfordringene med at vi ikke har gode nok sammenhengende digitale løsninger, det gjør også de som jobber i tjenestene og kommunene. Ikke minst for en del av de mindre kommunene er det helt avgjørende at vi gjør dette sammen, kommunene og staten sammen. Jeg synes det er ganske betegnende at den første kommunen som underskrev intensjonsavtalen, var Utsira, landets minste kommune. Det er helt åpenbart at for en slik kommune vil dette være en oppgave som er helt umulig å løse på egen hånd.

Presidenten: Debatten i sak nr. 11 er dermed avsluttet.