Stortinget - Møte mandag den 7. juni 2021

Dato: 07.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 522 L (2020–2021), jf. Prop. 170 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 26 [14:13:17]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger) (Innst. 522 L (2020–2021), jf. Prop. 170 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på 3 minutter.

Kristian Tonning Riise (H) [] (ordfører for saken): Denne saken markerer et viktig skille i måten vi tenker dagpenger og utdanning på. Behovet for å endre på et for rigid regelverk som hindrer permitterte og arbeidsledige i å ta den utdanningen som kanskje er veien tilbake i jobb, har lenge vært klart. Dagens arbeidsmarked stiller i stadig større grad krav om kompetanse og formelle kvalifikasjoner, og det har vært et paradoks at man ikke kan utdanne seg når man får dagpenger, mens nettopp den utdanningen kunne ha vært nøkkelen til at man får en ny jobb. Det er også bakgrunnen for tre offentlige utredninger som har fremmet forslag om endringer i dagpengeregelverket, og som ble nedsatt før koronapandemien ytterligere aktualiserte dette spørsmålet.

Dette er altså ingen ny problemstilling. I årene etter oljeprisfallet i 2014 så vi eksempelvis problemer med at det var for mange hindringer for permitterte og arbeidsledige som ville etterutdanne seg for å komme raskere tilbake i arbeidsmarkedet, noe som førte til flere oppmykninger. Men det er heller ingen tvil om at koronapandemien har understreket behovet for disse endringene i enda større grad, ettersom det gjerne er folk med kortere utdanning som rammes hardest når folk blir permittert og mister jobben.

Dette medførte et behov for en midlertidig ordning som kom på plass i april i fjor, og nå gjøres det store og varige endringer i reglene, noe som vil gjøre det lettere for mange å få den kompetansen de trenger for raskere å komme ut i jobb. Disse endringene legger nå særlig til rette for at dagpengemottakere kan ta grunn- og videregående opplæring og fagskoleutdanning. For denne typen opplæring er det foreslått en nedre aldersgrense på 25 år, med mulighet for å ta utdanning på fulltid og begrensninger i kravet om å være reell arbeidssøker. For utdanning ved høyskoler og universiteter er det noen flere begrensninger, bl.a. når det gjelder aldersgrense, studieprogresjon, varighet og krav om å være reell arbeidssøker, samt en nedre aldersgrense på 30 år.

Det er viktig at hovedregelen fortsatt skal være at dagpenger er en midlertidig inntektssikring, og at dagpenger ikke i utgangspunktet skal bli en alternativ kilde til finansiering av opplæring eller utdanning. Samtidig er det viktig å sikre at folk ikke må velge mellom dagpenger og den kompetansehevingen de tar nettopp for å komme raskere tilbake i jobb. Derfor er det et viktig og gledelig prinsipielt skille vi gjør i dag med disse endringene, som vil føre til et mer omstillingsdyktig arbeidsliv.

Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet vil ha en ny kompetansereform som sikrer at ingen står alene i de store omstillingene som Norge og arbeidslivet står overfor. Norsk arbeidsliv har lenge vært i verdenstoppen i sysselsetting, produktivitet, omstilling og utvikling. Det er ikke en selvfølge at det i framtiden blir sånn, om vi ikke gjør det lettere å ta del i kompetansetiltak hele livet. Vi vil gi arbeidstakerne muligheter til å lære gjennom hele arbeidslivet, livslang læring, for å møte endrede og økende krav. Vi skal gjøre folk trygge på framtiden, og Arbeiderpartiets ambisjon er at alle skal ha gode muligheter i framtidens arbeidsliv. Endringene i dagpengeregelverket for utdanning og kompetanse er en av flere nødvendige endringer. Arbeidsledigheten har store kostnader både for samfunnet og for den enkelte. For Arbeiderpartiet er ingen oppgave viktigere enn å få hele folket i arbeid. Muligheten for å tilegne seg relevant kompetanse er helt avgjørende for å sikre høy sysselsetting.

Proposisjonen vi har til behandling i dag, er en oppfølging av stortingsvedtak nr. 319 av 15. desember 2017. Vedtaket ble fattet mot stemmene fra representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det var før Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering – og ut av norsk arbeidsliv – og det var etter krisen knyttet til oljeprisfallet at vi fremmet det forslaget. Det må være lov til å si at det har tatt lovlig lang tid. Én krise var altså ikke nok for høyreregjeringen. Det måtte enda en krise til før den gjorde det som Stortinget ba om.

Arbeiderpartiet støtter intensjonen i proposisjonen – helt åpenbart. Vi har fremmet dette selv. Skal dette fungere etter hensikten, er det helt avgjørende at ledige og permitterte får god informasjon om de mulighetene som finnes for å delta i utdanning, og at de følges opp tett fra Navs side. Derfor fremmer vi forslag til vedtak om å pålegge Nav en informasjonsplikt og en systematisk oppfølging av dagpengemottakere uten fullført videregående skole eller grunnskole.

Proposisjonen omtaler ikke hvorvidt eksisterende studietilbud vil dekke behovet dersom flere i framtiden skal kombinere dagpenger og utdanning. Vi vet at etterspørselen etter fagarbeidere vil øke kraftig i årene framover. Det forutsetter en generell styrking av både yrkesfagopplæringen, lærlingordningen og fagskoleutdanningene, sånn at det faktisk finnes et reelt studietilbud for personer som ønsker å benytte muligheten til å kombinere dagpenger med utdanning. For yrkesfaglige studier vet vi at det allerede er stor mangel på tilgjengelige læreplasser. Derfor er det viktig at regjeringen følger dette nøye og vurderer behovet for å forlenge de midlertidige unntakene på et senere tidspunkt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg takke saksordføreren for en god beskrivelse og gjennomgang av saken. Dette er en sak hvor det er en samlet komité som står bak de lovendringene som er fremmet, og det setter vi i Senterpartiet veldig pris på.

Saken gjelder adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger. Vi vet at blant dem som er permittert eller blir ledige, er det en overvekt av folk med mindre teoretisk utdanning og svakere arbeidslivserfaring. Det er altså sårbare grupper som har en mye mer krevende situasjon med å konkurrere på arbeidsmarkedet, og vi er nødt til å gjøre en bedre jobb, sånn at de blir bedre satt i stand til å få sin plass i et inntektsbringende arbeid.

Derfor har Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet også romertallsforslag I og II under punkt B i innstillinga, og det går på to viktige forhold, nemlig at Stortinget ber regjeringa pålegge Nav en informasjonsplikt, og videre at de menneskene dette gjelder, må følges opp tett og systematisk om de benytter muligheten til å delta i utdanning med dagpenger. Det er for å få fullført utdannelse på grunnskole- og videregående nivå.

Jeg er veldig overrasket over at det ikke også kunne blitt en samlet komité her. Det er ganske spesielt at en ikke her sier at Nav må ha en ekstra oppmerksomhet for de menneskene dette gjelder, og at den oppmerksomheten, etter at en er blitt orientert om det, også fører til at det skal følges opp tett og systematisk. Jeg syns det er ganske betegnende at regjeringspartiene ikke kan være med på det. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at de ser klart den begrensningen som er i dag ved de lokale Nav-kontorene i å gjøre en skikkelig jobb med hensyn til mennesker som trenger dette tilbudet. En ser at en har ikke de ressursene, en har ikke de fagfolkene, og en har ikke den kulturen som snakker med folk og har en personlig dialog, sånn at en kan inspirere og formidle de mulighetene som er. Det burde være sjølsagt.

Det snakkes veldig mye om sårbare grupper, det snakkes veldig mye om å legge bedre til rette for dem som har svak tilknytning, men så kommer det altså til forslag hvor vi blir stående alene. Det er trist, og det er en av de viktigste tingene en eventuell ny regjering må gjøre noe med i Nav-systemet, nemlig at en setter førstelinja i stand til å gjøre den jobben som trengs. Dette er ett av områdene.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Gjennom koronakrisa har me sett korleis arbeidsløysa har auka dramatisk, og korleis krisa har ramma skeivt. Særleg har det gått ut over folk med låg løn og låg utdanning og dei med svak tilknyting til arbeidslivet. For SV er det aller viktigaste å sørgja for at arbeidsløysa ikkje bit seg fast og å forhindra at vegen til dei som stod på utsida før krisa kom, ikkje vert endå lengre etterpå.

Denne proposisjonen me behandlar no, kjem ikkje som følgje av pandemien, men som følgje av eit vedtak som Stortinget gjorde heilt tilbake til i 2017, mot røystene til Høgre, Venstre og Framstegspartiet. Det er kritikkverdig at saka har teke så lang tid å få til behandling – all den tid unge menneske har stått utan utdanning, har fått det stadig tøffare på arbeidsmarknaden dei siste åra, og at denne utviklinga ikkje ser ut til å snu. Når arbeidsløysa stig, er òg dei unge spesielt utsette.

Moglegheita til å kvalifisera seg for arbeid gjennom utdanning er nøkkelen til at fleire skal lukkast med å koma ut i jobb, og fleire vil no få denne moglegheita. Samtidig vil eg nytta høvet til å ta opp SVs forslag om å kunna ha rett på dagpengar dersom ein allereie er student og har mista inntekta si under pandemien som følgje av nedstenging og permittering.

Studentar er blant dei som har slite aller mest under denne krisa. Ei undersøking frå NRK viser at to av fem studentar har dårlegare råd no, og det er ei brei einigheit om at studiestøtta ikkje er nok til å leva av. Studentar med jobb ved sidan av studiet bidreg med skatt på lik line med andre arbeidstakarar, og dei bør difor òg ha same retten til hjelp frå fellesskapet dei betalar inn til i det som er ein ekstraordinær og krevjande situasjon for mange.

Dessverre er det få andre parti som vil lytta til dette og ser ut til å tru at studentar er ei einsarta gruppe som kan flytta heim til foreldra sine og ta imot økonomisk hjelp når krisa oppstår. Slik er det ikkje. Det er særleg viktig nå å sikra at studentar ikkje må slutta med studiet, som kvalifiserer til jobb i ei tid der ein fokuserer på å forhindra aukande arbeidsløyse på den andre sida av krisa.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har tatt opp SVs forslag.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg synes det er veldig bra at vi vedtar dette i dag, og jeg synes i bunn og grunn at det handler om å snu litt på hvordan vi har tenkt på forholdet mellom arbeid og utdanning – i hvert fall noe av det. Det er et poeng at det å ta utdanning selvfølgelig kan gjøre at man på kort sikt kanskje kommer litt lenger unna arbeidsmarkedet, i den forstand at man kanskje søker på litt færre jobber eller har litt mindre tid til akkurat det. Samtidig kan det på lang sikt åpenbart øke sjansene for å komme seg inn i jobb.

Så skal jeg avsløre at jeg har vært for dette og har også jobbet med dette veldig lenge. Det var veldig fint å bli arbeids- og sosialminister og faktisk – med bl.a. et anmodningsvedtak i ryggen – kunne gjennomføre og legge frem dette. Dette er noe vi jobbet med også da jeg var kunnskapsminister, ut fra den erkjennelsen at vi har hatt et system – og har det delvis fortsatt – som er altfor rigid for folk som ikke klarer å gjøre alt på A4-måten. Hvis man har droppet ut av videregående skole som 17-åring, eller sluttet på videregående skole, og som 23- eller 27-åring finner ut at man burde prøve å plukke det opp igjen, så har det vært vanskelig – på grunn av både hull mellom ungdomsrett og voksenrett og veldig mye annet og fordi det i praksis har vært en kjempehøy mur mellom arbeidsfeltet og dagpengefeltet.

Det har vært viktig å si at denne tankegangen er en del av regjeringens store kompetanseløft. Vi har vel kanskje kalt det en reform, vi også, men dette er en viktig del av det. Helt konkret synes jeg også at det er fornuftig – og jeg er glad for at vi får tilslutning til – at vi lager noen regler som justerer, og som forsøker å treffe litt forskjellige behov og også litt forskjellige utfordringer for forskjellige typer ledige. Det betyr bl.a. at det blir en litt høyere terskel for dem som har høyere utdanning fra før, og dertil lavere terskel for dem som kanskje ikke har fullført utdanning og f.eks. trenger fagopplæring eller høyere yrkesfaglig opplæring gjennom en fagskole. Da må man selvfølgelig ha fullført utdanning og ha et fagbrev i bunnen.

Jeg er glad for at vi får til dette. I denne saken er jeg også opptatt av at vi faktisk skal følge opp konsekvensene av det, sånn at vi i fremtiden når vi skal se på om vi skal justere regelverket, kan gjøre det på en kunnskapsbasert måte. Vi er jo enige her om at utdanning er bra, men vi er også enige om at folk skal komme så raskt som mulig tilbake i jobb, og dette er et forsøk på å kombinere de to tingene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Altfor mange unge står utenfor arbeidslivet, og mange av dem har ikke fullført videregående opplæring. Trolig vil ikke alle av dem være klar over de rettighetene og mulighetene de har, og trolig er heller ikke alle i posisjon til å stå på kravene og banke på døra til Nav. Derfor er det en gåte for Arbeiderpartiet at høyresiden ikke vil slutte seg til forslaget som ligger i denne innstillingen. Hvorfor vil ikke statsråden at Nav skal ha en informasjonsplikt overfor dagpengemottakere og tett og systematisk oppfølging overfor dem som ikke har fullført utdanning på grunnskole- eller videregående nivå?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nav må selvfølgelig informere og ikke bare informere litt sånn passivt. Her må Nav ut og jobbe. Nav må jobbe også sammen med fylkene. Hvis det skal komme noe positivt ut av det mørke året vi forhåpentligvis snart har lagt bak oss, er det at jeg tror alle fylkene og også Nav-systemet har blitt enda mer oppmerksom på hvor avgjørende det er at fylke og Nav er tett koblet sammen, altså videregående opplæring, fagskoler og Nav-systemet. Det har vi også gjort vårt for å stimulere til, bl.a. gjennom å opprette koordinatorstillinger og gjennom å være med på – eller i hvert oppmuntre Nav til – å opprette egne samarbeidskontrakter.

Mitt poeng er rett og slett – og dette husker sikkert representanten Grande også fra tiden partiet hans satt i regjering – at det er ikke automatisk sånn at fordi man ikke støtter et forslag i Stortinget, er man dønn imot akkurat det som står der. Det kan være at man oppfatter det som f.eks. overflødig, ikke nødvendig eller for detaljert i en så stor sak.

Arild Grande (A) []: Det er jeg uenig i. Det er helt avgjørende at flere får muligheten til livslang læring, at flere får gode muligheter i framtidens arbeidsliv gjennom utdanning, og da må folk som et minimum i hvert fall være klar over tilbudet, og man må få en tettere og mer systematisk oppfølging.

I den forbindelse sa statsråden stikkordet selv: koordinering. Det er helt avgjørende at man får en koordinert og samtidig innsats overfor disse. Det er til dels fragmenterte ansvarsområder på dette, mellom kommuner, fylker og staten og også mellom departementene i regjering. Vil statsråden forsikre oss om at han involverer og tar kontakt med sine statsrådkolleger for å sørge for at denne innsatsen vi nå i dag vedtar, blir koordinert med økt tilgang på studieplasser, men også at man vurderer å forlenge tiltakene hvis man ser lenger fram i krisen at det vil være behov for å vurdere en ytterligere forlengelse av det vi i dag vedtar?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Svaret på det første er ja. Ikke bare er det fint, det er helt nødvendig at også f.eks. høyere utdannings- og forskningsministeren følger opp dette overfor sin sektor. Så er det viktig å si at det er ikke noe han starter med i det øyeblikket vi vedtar dette. Dette er igjen en del av det kompetansearbeidet og den kompetansereformen regjeringen har jobbet med veldig lenge – helt siden vi blåste litt støv av kompetansepolitikken da vi kom inn i regjeringskontorene, som jeg pleier å si. Ikke fordi de var støvete, de som var der, men fordi det hadde ikke fått så veldig mye oppmerksomhet.

Så er jeg litt usikker på det siste spørsmålet, for dette er ikke koronatilknyttet, dette er permanent. Sånn som dette blir det, og det synes jeg er veldig bra.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Ja, dette er permanent, og det gjelder folk som enten er permittert eller ledige. Det er altså mennesker som har vært i arbeidslivet. De er ikke i grunnskole- eller videregående utdanning. Det som da er sentralt, er Navs rolle i det.

Når regjeringspartiene stemmer mot at regjeringa skal gjøre en ekstra innsats ved å følge tett og systematisk opp dem som har muligheten til å benytte seg av dette, må mitt spørsmål være: Hva er det Nav i dag ikke har som gjør at de ikke kan følge det opp? Det er sånn regjeringspartienes stemmegivning er å forstå. En har ikke det som trengs, derfor stemmer en imot. Hva er det en ikke har, men som trengs?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: De som sitter i komiteen, får svare for disse tingene helt detaljert, men det er ikke vanskelig å se masse Nav ikke har gjort eller ikke gjør godt nok. For å starte et sted: Det er f.eks. sånn at Nav har et tiltak som heter opplæring. Det er fint, men det brukes altfor lite.

Så er det altfor dårlig, og der har representanten Grande et veldig viktig poeng, dette er den litt kjedelige delen av politikken, man får ikke noen overskrifter for å si at det er for lite koordinering, men det er klart at hvis dette skal funke, betyr det også at skoleplassen eller lærlingplassen må være der når en dagpengemottaker trenger det. Det hjelper ikke om man blir gående sju måneder på dagpenger, og så får man lov til å starte. Det må være fleksible løp også på den måten.

Kontakten mellom Nav og fylkene, som eier og driver videregående skoler og fagskoler, har vært for svak. Den må bli bedre, den må styrkes. Så er det også en selvfølge at man bruker dette aktivt. Det er en soleklar forventning til Nav-systemet at dette må brukes, noe de også kommer til å få klar beskjed om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kristian Tonning Riise (H) []: Det var innlegget til representanten Grande og egentlig også representanten Lerbrekk som gjorde at jeg tok ordet, for det er en litt populær øvelse i opposisjonen å fremme forslag som regjeringen allerede jobber med, men som ikke er helt ferdigsnekret, og som man derfor stemmer mot, og som uansett krever utredning i regjeringen først, for så å si – når proposisjonen kommer til Stortinget – at dette er noe regjeringen gjør svært motvillig.

Jeg mener at historikken i denne saken viser at det allerede i 2015 og 2016 – altså før anmodningsvedtaket i 2017 som det vises til– ble gjort oppmykninger på dette området når det gjelder muligheten til å kombinere dagpenger og utdanning. Det viser at dette ikke er helt sånn som opposisjonen vil framstille det – at dette er en problemstilling som man nærmest har oppdaget kun fordi opposisjonen har satt det på bordet, og som regjeringen siden motvillig innfører på grunn av et anmodningsvedtak.

Jeg håper at det flertallet som er i Stortinget nå, får fortsette også etter valget, men jeg må innrømme at hvis det ikke skulle skje, skal det unektelig bli litt morsomt å se om noen kanskje møter seg selv litt i døra med denne øvelsen etter valget.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Vi er enige om lovendringene. Vi er enige om at det skal klart målrettes mot dem som har manglende grunnskole- eller videregående skole-utdanning. Så kom vi til det punktet at Nav har en nøkkelrolle her. Det er Nav som sitter på dagpengene, det er Nav som har oppfølging på alle områder som gjelder dem som ikke har inntektsbringende arbeid. Så sier representanten Tonning Riise at her må en kreve utredning. Det som er forslaget fra mindretallet i denne salen, er at disse menneskene skal følges tett og systematisk opp om de benytter muligheten til å delta i utdanning med dagpenger.

Det er ikke noe som trenger utredning, men det krever fagfolk i førstelinja, for det er jo fagfolkene i førstelinja – altså på bydelskontorene eller på de lokale Nav-kontorene – som har førstehånds kjennskap til disse menneskene. Det krever at de har tid, anledning og fagkunnskap til å gjøre jobben. Jeg har ikke noen annen forklaring på regjeringspartienes motstand mot forslaget enn at de erkjenner at denne førstelinja ikke finnes i dag. Det er veldig beklagelig at en ikke er villig til å gjøre noe med det, sånn at alle disse gode intensjonene som vi nå lovmessig gjør endringer for å følge opp, ikke har den praktiske oppfølgingen ved at en har folk som i praksis kan gjøre jobben. Dette er i stor grad ungdommer som trenger et samfunns bevågenhet – for å bruke et godt uttrykk fra Gudbrandsdalen – og som trenger at fellesskapet er med på å stimulere til sånn aktivitet, og da må en ha den tilliten gjennom den personlige kontakten. Men situasjonen er jo den at de lokale Nav-kontorene i dag er så faglig svakt bemannet at de i liten grad fyller rollen. Derfor stemmer sikkert regjeringspartiene imot – hvis jeg ikke får noen annen forklaring, er det den forklaringen som står igjen etter denne debatten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.

Votering, se tirsdag 8. juni