Stortinget - Møte torsdag den 3. juni 2021

Dato: 03.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 619 L (2020–2021), jf. Dokument 8:175 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 4 [13:07:42]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Arne Nævra og Eirik Faret Sakariassen om endringer i plan- og bygningsloven og skjerpet ansvar for tilsyn med at utbyggings- og byggeprosjekter gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser (Innst. 619 L (2020–2021), jf. Dokument 8:175 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Med økende klimaendringer kommer mer ekstremvær. Alvorlige skred- og rasulykker de siste årene viser nødvendigheten av å sikre at alt lovverk har nødvendige sikkerhetsmekanismer. Tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at regelverket etterleves, noe som bidrar til at bygg får den kvaliteten de skal ha. Dette var bakgrunnen for at det ble innført en plikt for kommunene til å føre tilsyn i byggesaker i plan- og bygningsloven av 2008. Tidligere hadde kommunene en rett, men ingen plikt til å føre tilsyn. Vi mener at en god og helhetlig planlegging som tar hensyn til dagens og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. I dette arbeidet har kommunene et særlig stort ansvar for å fatte gode vedtak som gir innbyggerne trygghet og forutsigbarhet.

Med klimaendringene blir flomdemping og evnen til å ta unna overvann stadig viktigere. Dette gjelder spesielt for områder hvor store deler av arealet er bebygd med boliger, næringsbygg, veier, parkeringsplasser og annen infrastruktur. Tette overflater som ikke lar vannet nå det underliggende jordsmonnet, men sender det videre langs overflaten, øker faren for flomdannelse.

Klimaendringene får konsekvenser for veier og jernbane, og det må sikres mot flere og hyppigere ras. Det må utarbeides en helhetlig plan for dette arbeidet. Det skal være trygt å kjøre på norske veier. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen rassikring høyere?

Vi må sikre en forbedret veiledning for å øke kvaliteten på utredningsarbeidet. Derfor foreslår vi i dag at

«Stortinget ber regjeringen utarbeide veiledningsmateriale eller andre tiltak som øker kompetansen i kommunene om innholdet i konsekvensutredninger, behovet og verdien av disse som beslutningsgrunnlag», og at

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune slik at risikovurderinger for ras, skred og flom for fremtiden gjøres grundig nok.»

Videre foreslår vi at

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovfesting av en innmeldingsplikt av alle funn av kvikkleire.»

Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding.

Torill Eidsheim (H) []: Tilsyn er eit viktig verkemiddel for å sikre at regelverket blir etterlevd. Dette representantforslaget er i utgangspunktet eit forslag til endringar av plan- og bygningsloven §§ 25-1 og 32-1. Forslaga går ut på å skjerpe kommunane sitt ansvar for tilsyn med at krav blir følgde, og å innføre rett for naboar og andre til å klage på kommunen sitt vedtak om å ikkje føre tilsyn eller følgje opp ulovlege forhold av mindre betydning.

Reglane om tilsyn blei skjerpa i forbindelse med plan- og bygningsloven i 2008, som saksordføraren òg nemnde. Dette er òg bakgrunnen for at det blei innført ei plikt for kommunane til å føre tilsyn i byggesaker i plan- og bygningsloven frå 2008. Tidlegare hadde kommunane berre rett, men inga plikt.

Kommunane handterer eit betydeleg antal byggesaker, og ressursmessig vil det ikkje vere hensiktsmessig å føre tilsyn i alle saker.

Ved behandlinga av plan- og bygningsloven i 2008 blei det lagt til grunn at det bør vere opp til kommunane sjølve å velje korleis dei skal gjennomføre tilsyn, enten det blir gjort ved tilføring av ressursar, auka eller utvida kompetanse, betre samarbeidsformer, organiseringsendringar eller andre effektiviseringstiltak. Ei slik tilnærming fekk den gongen støtte av fleirtalet i kommunal- og forvaltningskomiteen, òg av SV.

Ønsket i representantforslaget om at regelverket blir etterlevd, vil nok understøttast av mange av oss. Men det er òg viktig å anerkjenne at tilsyn og kontroll ikkje er den einaste vegen til målet her. Førebyggjande arbeid med god rettleiing, informasjon og klare reglar er òg vesentleg for at ein nettopp skal unngå misforståingar og feil som kan føre til at regelverket ikkje blir etterlevd. Det er likevel viktig at eventuelt auka tilsyn og kontroll blir gjort på ein slik måte at det ikkje fører til auka byråkrati, at det er effektivt, og at det er retta inn mot dei områda der ein erfaringsmessig ser at det oppstår flest feil og manglar.

Dette arbeidet er departementet godt i gang med. I Høgre meiner vi derfor at det vil vere fornuftig å avvente resultatet av dette arbeidet.

Heidi Greni (Sp) []: Med økende klimaendringer kommer det mer ekstremvær. Vi har de siste årene sett stadig oftere hendelser med f.eks. skred og flom. Det viser viktigheten av å sikre at alt lovverk har nødvendige sikkerhetsmekanismer.

Tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at regelverket etterleves, noe som bidrar til at bygg får den kvaliteten de skal ha. Det var også bakgrunnen for at det ble innført en plikt for kommunene til å føre tilsyn i byggesaker i plan- og bygningsloven i 2008. Før hadde de bare rett, men ingen plikt.

Kommunene håndterer et betydelig antall byggesaker, og ressursmessig vil det ikke være hensiktsmessig å føre tilsyn i alle saker. Ved behandlingen av plan- og bygningsloven i 2008 ble det lagt til grunn at det bør være opp til kommunene selv hvordan de velger å gjennomføre slikt tilsyn, enten det gjøres ved tilføring av ressurser, økt eller utvidet kompetanse, andre samarbeidsformer, organisasjonsendringer eller andre ting. Senterpartiet mener derfor dette er godt ivaretatt i dagens lovverk, og vi kommer til å stemme imot SVs forslag.

Senterpartiet imøteser resultatet av regjeringens pågående arbeid med å endre reglene for tilsyn og kontroll i tråd med anbefalingene fra Byggkvalitetutvalget fra 2018.

Kommunene håndterer årlig et betydelig antall byggesaker, og det er ikke praktisk mulig for kommunene å føre tilsyn i absolutt alle saker. Det er av den grunn ikke gitt bestemmelser som binder opp kommunenes ressursbruk, eller gitt bestemte krav til fagkompetanse og organisering. Videre blir det lagt til grunn ved innføring av tilsynsplikten at det bør være opp til kommunene selv hvordan de velger å gjennomføre den. Det er imidlertid viktig at det gjøres på en måte som er effektiv og rettet inn mot områder der det erfaringsmessig oppstår flest feil og mangler.

Senterpartiet viser til kommunal- og moderniseringsministerens vurdering av at den foreslåtte innføringen av klagerett vil få praktiske og økonomiske konsekvenser for kommunene.

Så vil jeg redegjøre litt for Senterpartiets forslag i denne saken:

Vi mener det er hensiktsmessig at regjeringen utarbeider veiledningsmateriell eller andre tiltak som øker kompetansen i kommunene om innholdet i konsekvensutredninger, og behovet og verdien av dem som beslutningsgrunnlag. Det er viktig å bidra til ytterligere kompetanseheving i kommunene, og ved at regjeringen bidrar, kan en avlaste det store administrative presset i kommunene.

Videre vil vi tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune, slik at risikovurdering for ras, skred og flom for framtiden gjøres grundig nok. Det er viktig at staten tar en større rolle, slik at ikke alt ansvar faller på kommunen.

Til slutt ber vi regjeringen utrede en lovfesting av en innmeldingsplikt av alle funn av kvikkleire, som i det siste har vært aktualisert bl.a. med det forferdelige kvikkleireskredet i Gjerdrum. Vi må gjøre alt vi kan for at slike hendelser ikke skjer igjen.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Grunnen til at vi fremmet dette forslaget, var for å ha en sikkerhetsventil i saker som kan få fatalt utfall. Det vi vet, er at det er mer ekstremvær nå, og det vi også vet, er at bygg- og anleggsvirksomhet kan medføre økt risiko for naturskade, skred og ras. Det vet vi. Så grunnen til at vi fremmer dette forslaget, er altså å sikre at de vedtak som skal gjøres før man setter i gang slike prosjekter, hvis det er fare for skred og ras, faktisk er utført.

Jeg er litt overrasket, for dette er et av de forslagene jeg har fremmet, som jeg var ganske sikker på at det skulle bli flertall for. Jeg må si at jeg reagerer litt på det jeg synes er en vranglesing av forslaget. Her er det ikke foreslått at man må føre tilsyn i alle saker. Det pålegges ikke noen utvidet tilsynsplikt, bare å foreta de vurderingene som er påkrevet ut fra de opplysningene som måtte foreligge, og å treffe en formell beslutning hvis det foreligger en anmodning fra noen som er berørt. Det er mange som har ringt til meg etter at det har oppstått skade, og sagt at de har sagt fra til kommunen at dette må dere ikke gjøre, for dette er farlig – og ikke blitt hørt. Det er grunnen til at det står slik.

Det handler også om at denne tilsynsplikten ikke kan være noe vi mener kommunene skal følge opp bare når det passer dem. Dette må være en bestemmelse vi har innført fordi den skal virke – fordi slike inngrep kan resultere i veldig alvorlige skader både på bygg og ellers.

Det er også frykt for omkamper, rettssaker og store praktiske og økonomiske konsekvenser. Hvis denne saksbehandlingen i utgangspunktet gjøres godt, vil ikke dette medføre noen slike problemer. Jeg tror ingen naboer står i kø for å pådra seg store utgifter til rettssaker hvis det ikke er slik at de sier fra om noe som er farlig, og da må kommunen rette det opp. Det har de faktisk plikt til i dag, men denne bestemmelsen er for å sikre at dette faktisk blir gjennomført.

Dette forslaget baserer seg på, på den ene siden, en avveining mellom de interessene som lovens regler om miljø og sikkerhet skal ivareta, og på den andre siden ønsket om å slippe å ta i bruk de virkemidlene som er nødvendige for å sørge for at det lovgiver faktisk har vedtatt, blir overholdt. Jeg er litt forundret over at Stortinget ikke er med på dette.

Jeg tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Nikolai Astrup []: Tilsyn er et godt og viktig virkemiddel for å sikre at regelverk etterleves, og for å kunne avdekke feil, slik at byggene får den kvaliteten de skal ha. Jeg deler derfor langt på vei forslagsstillernes intensjon. Samtidig er jeg opptatt av at eventuelle endringer i reglene om tilsyn bidrar til at tilsynene blir mer effektive og rettet mot de områdene hvor det erfaringsmessig oppstår flest feil og mangler. Etter min mening vil ikke representantforslaget bidra til dette. Det gjelder særlig forslaget om utvidelse av klageretten.

Naboer og andre som er berørt av et byggetiltak, har i dag en rekke muligheter til å klage på vedtak i ulike stadier av byggesaken. I tillegg er det mulig å kreve omgjøring og be om lovlighetskontroll etter kommuneloven. Det er også mulig å bringe inn saker for Sivilombudsmannen og domstolene.

Jeg minner også om at det i 2014 var et bredt flertall i Stortinget for å begrense klageretten i plan- og byggesaker, nettopp for å unngå unødige omkamper fra de samme personene på forskjellige stadier i saken. Etter min mening ivaretar overprøvingsmulighetene som finnes i dag, hensynet til naboer og andre, og jeg kan ikke se at det er behov for å utvide overprøvingsmuligheten ytterligere.

Jeg er som nevnt enig i at det er behov for mer effektive og målrettede tilsyn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er derfor i gang med å utrede en rekke forslag til hvordan vi kan få til det. Målet er å konkretisere når tilsynet skal gjennomføres, tydeliggjøre innholdet i tilsynet og beskrive en metode for hvordan tilsynet skal gjennomføres. Utredningen skal være ferdig innen utgangen av 2021, og deretter vil vi sende forslaget til endringer på offentlig høring. Det vil gi kommuner, bygg- og anleggsnæringen og Stortinget et godt beslutningsgrunnlag, og jeg er glad for at flertallet i komiteen vil avvente dette arbeidet.

Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har fremmet forslag til tre nye vedtak. Det ene er at regjeringen bes utarbeide veiledningsmateriale eller andre tiltak som øker kompetansen i kommunene om innholdet i konsekvensutredninger og behovet for verdien av disse som beslutningsgrunnlag. Jeg kan opplyse om at det allerede tidligere i år ble publisert en ny veileder om konsekvensutredninger for klima og miljø. Regjeringen har også nylig relansert en nettside, planlegging.no, som inneholder veiledning og verktøy som skal hjelpe kommunene med å ivareta bl.a. klimatilpasning i arealplanleggingen.

Komiteens flertall ønsker også at regjeringen skal tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune, slik at risikovurderinger for ras, skred og flom for fremtiden gjøres grundig nok. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har allerede utarbeidet et eget rundskriv om samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling. I rundskrivet er det gitt informasjon om hva som skal inngå i risikovurderinger, og en oversikt over ansvarsdeling mellom ulike aktører. Rundskrivet inneholder også en oversikt med referanser til relevante retningslinjer og veiledere. Jeg mener derfor at de foreslåtte tiltakene allerede er godt ivaretatt.

Komiteens flertall ønsker også at regjeringen skal utrede en lovfesting av en innmeldingsplikt av alle funn av kvikkleire. Forslaget til NVE om lovfesting av naturfareutredninger synes jeg er både godt og interessant. Olje- og energiministeren og jeg er derfor allerede i dialog om hvordan forslaget kan og bør følges opp.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Jeg merket meg det statsråden sa helt til slutt, nemlig at han er i dialog med Olje- og energidepartementet om å følge opp det siste forslaget som fremmes her i dag. Da er det veldig rart at ikke regjeringspartiene kan støtte det forslaget her i salen i dag. Hvorfor gjør de ikke det?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er slik at den innmeldingsplikten som NVE har foreslått, går lenger enn bare kvikkleire. Kvikkleire er én form for naturfare som det absolutt er relevant å kartlegge og melde inn, men det kan også være andre. Så vi vil nå se på hvordan vi kan følge opp det forslaget fra NVE. Jeg har uansett ikke anledning til å stemme i denne sal, men jeg antar at det er derfor representantene for regjeringspartiene ikke har gått inn for dette forslaget, fordi dette er noe som regjeringen allerede ser på.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Da oppfatter jeg det som en ren symbolmarkering at vi ikke kan få støtte til det forslaget her i salen i dag.

I 2012 var statsråden selv med på to merknader i behandlingen av stortingsmeldingen Hvordan leve med farene, der komiteen skrev at man mener at grunnundersøkelser og fareutredninger som er eid av private aktører, bør bli gjort tilgjengelig for offentligheten. Videre viste komiteen til et svarbrev fra olje- og energiministeren der det ble vist til at det er et betydelig antall grunnundersøkelser og fareutredninger som ligger i privat eie, og det ble opplyst at det ville bli etablert kontakt med de største aktørene med tanke på å gjøre dette materiellet tilgjengelig. Komiteen ville understreke betydningen av å få til et godt og konstruktivt samarbeid med de private aktørene.

Da blir spørsmålet til statsråden: Hva skjedde i kontakten med de private aktørene?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg satt ikke i regjering på det tidspunktet, så hvordan det ble fulgt opp i 2012, er det vanskelig for meg å svare på. Men jeg er helt enig i at det er viktig med god kontakt med de private aktørene som i mange tilfeller utfører disse undersøkelsene, og at offentligheten er godt kjent med naturfare i alle sine former. Så dette er som sagt et arbeid som olje- og energiministeren og jeg nå vil følge opp.

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil følge opp det siste temaet med statsråden. Hvis det er noen andre som gjør disse vurderingene, hvem er det da som har ansvaret for å sikre den faglige kvaliteten av tilsynet og de vurderingene de bygger på? Hviler det ansvaret fortsatt ensidig på kommunen, slik at de faktisk har det hele og fulle ansvaret for at det blir gjort ordentlig?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det er litt uklart for meg om representanten Andersen nå refererer til naturskader, eller om det var tilsyn i byggesaker. Det er mulig representanten kan oppklare det i sitt neste spørsmål, som jeg er helt sikker på at hun har.

Kommunene har et veldig viktig ansvar. Det er ingen tvil om det – både i tilsynssaker og når det gjelder plansaker generelt i en kommune, naturlig nok. Derfor er det viktig at vi bidrar til å gi kommunene de verktøyene de trenger for å kunne gjøre en best mulig jobb. Jeg henviste også i mitt svar til planlegging.no, hvor kommunene kan finne veiledning og verktøy som hjelper dem bl.a. med hensyn til klimatilpasning. Vi har også laget rundskriv som omhandler samfunnssikkerhet i planlegging av byggesaksbehandling, og der er det også gitt tydelig informasjon om risikovurdering og ansvarsdeling mellom aktører og referanser og henvisninger til veiledninger om risikovurdering på andre fagområder, f.eks. ved bygging av veier.

Så informasjonen bør være tilgjengelig for kommunene, og vi forsøker å legge til rette som best vi kan.

Karin Andersen (SV) []: Det gjaldt for så vidt begge deler, for det gjelder viktige avveininger i slike saker som, som sagt, kan få veldig alvorlige utfall.

Men jeg vil også ta opp det statsråden har sagt i brev til komiteen, der han frykter at disse forslagene vil føre til både mange omkamper og store praktiske og økonomiske konsekvenser. Ser ikke statsråden at dersom det blir foretatt god, grundig og kvalitetsmessig saksbehandling i utgangspunktet, vil ingenting av dette kunne inntreffe? Forslaget sier heller ikke at disse klagene skal ha oppsettende virkning. Så hvis det er slik at man har gjort grundige vurderinger og kan begrunne hvorfor man ikke har gjennomført dette tilsynet i en gitt sak, vil ikke noe av det statsråden sier, inntreffe.

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg har ingen grunn til å betvile representanten Andersens intensjon, og jeg har heller ingen grunn til å betvile at representanten mener at representanten har utformet et forslag som vil hindre at det mitt departement påpeker, vil inntreffe. Den faglige vurderingen fra departementets side, er at det ikke er riktig. Intensjonen er kanskje god, men konsekvensen er at det vil være unødig stor risiko for nettopp unødige omkamper fra de samme personene på forskjellige stadier i saken, og at man i realiteten åpner for at man får en ny runddans med klager på de samme forhold som har vært berørt tidligere i prosessen. Det mener jeg bør unngås. Det mente også Stortinget i 2014 burde unngås – nettopp fordi det er rikelig anledning til å fremme klager slik regelverket er i dag.

Karin Andersen (SV) []: Jeg mener nok fremdeles at det er en del vranglesing av dette forslaget som gjør at vi ender opp der vi gjør nå. Dette er altså et forslag som tar tak i og sikrer at de tiltak som man vedtar må gjennomføres før man kan sette i gang en utbygging som kan være risikofylt, blir gjennomført. Det kan være noen naboer som ser at det ikke blir gjort, men som ikke har noen mulighet til å klage. Så blir det gjennomført, og det kan medføre risiko, for det vi vet nå etter de siste årene, er at bygg- og anleggsvirksomhet inne i områder med f.eks. kvikkleire og der det er rasfarlig, kan trigge ras og farlige hendelser. Da er det uhyre viktig at de sikringstiltakene som blir vedtatt, faktisk blir gjennomført før tiltaket settes i gang. Og det er den sikringsmekanismen dette forslaget er ment å ivareta. Ser ikke statsråden det?

Statsråd Nikolai Astrup []: Nå har de aller fleste her den samme vranglesningen av forslaget som representanten Andersen viste til at undertegnede har. Så det kan hende at det er forslaget som er problemet, og ikke at alle leser det vrangt. For som sagt, jeg betviler ikke intensjonen, men resultatet av forslaget slik det er skrevet, ordlyden i det, er vanskelig å tolke på annen måte enn at dette ikke vil ha den virkningen som representanten er ute etter. Representanten mener f.eks. at forslaget om klagerett ikke innebærer at det legges opp til forvaltningsklage i klassisk forstand. Vel, det stemmer altså ikke med ordlyden i forslaget, etter min vurdering. Så jeg mener at det ikke er noen tvil om at forslaget, slik det er utformet, innebærer at det legges opp til en ordinær forvaltningsklage, også med mulighet til å kreve omgjøring, og at dette vil kunne bli brukt på en helt annen måte enn det representanten her legger til grunn. Det kan det ikke være noen tvil om.

Karin Andersen (SV) []: Jeg skal selvfølgelig ta opp disse fortolkningene med professor Jan Fridthjof Bernt, som har utarbeidet denne lovteksten, nettopp på grunnlag av noen av de hendelsene som har skjedd, der man ser at denne tilsynsplikten som kommunene nå har, faktisk ikke blir gjennomført, og at det må begrunnes hvorfor man ikke har gjennomført et tilsyn i hver sak. Det er det dette handler om. Så jeg vil igjen måtte spørre statsråden når man nå skal sette i gang arbeidet med å se på dette regelverket: Er det slik at statsråden ser at det er behov for mekanismer som gjør at nødvendige tiltak for å hindre alvorlig skade, altså de tiltakene som blir vedtatt, faktisk blir gjennomført? Og ser statsråden at det regelverket i dag er perfekt, eller må det forsterkes?

Statsråd Nikolai Astrup []: Som jeg sa i mitt innlegg, er vi i gang med å se på hvordan vi kan konkretisere bestemmelsene om når tilsyn skal gjennomføres, særlig med sikte på at tilsyn skal gjøres så tidlig som mulig, slik at vi unngår feil og mangler, konkrete bestemmelser om hva et tilsyn skal inneholde, og beskrivelser av hvordan et tilsyn skal gjennomføres. I dette ligger det jo at jeg ikke mener at det er perfekt i dag. Så dette er et arbeid som vi er i gang med, og jeg er glad for at et flertall i komiteen ønsker å avvente dette arbeidet. Det vil bli sluttført i løpet av året, og så bli sendt på høring, så dette er noe som Stortinget vil komme tilbake til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Torill Eidsheim (H) []: Eg er heilt einig i at det er svært viktig å sørgje for nødvendige sikkerheitsmekanismar som kan avverje alvorlege skred- og rasulykker. Det er nettopp difor det på dette området er sett i gang eit stort og viktig arbeid som er eit samarbeid mellom OED og KMD.

I dei seinare åra har det i tillegg skjedd mykje. Teknologi utgjer ein stadig større del av dei løysingane som både kan avdekkje rasfare og forhindre skred. Sensor-, radar- og droneteknologi er no f.eks. teke i bruk både langs vegane våre og på andre utsette område der det bur og ferdast folk.

Dei siste åra har det vore gjennomført sikringstiltak for mellom 200 og 350 mill. kr kvart einaste år. I tillegg er tilgjengeleg kartinformasjon sjølvsagt ein viktig del av arbeidet. Aktsemdskart for steinsprang, snø, jord, flom og skred er i hovudsak automatisk generert ved hjelp av GIS-analysar. Ei detaljert skredfareutgreiing skal òg avdekkje den reelle skredfaren som skal dokumentere om eit område tilfredsstiller sikkerheitskrava. Skredfaren blir kvantifisert og viser eit nominelt årleg sannsyn, i form av det som blir kalla faresonekart.

I dei seinare åra er det òg utvikla fleire gode nye løysingar for nettopp å kunne klare å gje innsyn i geodata. Av kartgrunnlag kan eg nemne geonorge.no, som kom frå Statens kartverk, som eitt eksempel på ei løysing som gjev gratis tilgang. Dette kan vere viktige bidrag til å gje oversikt og forhindre bygging i rasutsette område.

God tilgang til og bruk av geografisk informasjon blir stadig viktigare. Difor er dette òg omtalt i den meldinga som no er til behandling på Stortinget, Data som ressurs, og eg har lyst til å nemne at ho omhandlar bl.a. nokre av dei tiltaka som det blir jobba med.

Forslagsstillarane meiner at det er behov for innstrammingar. Vi er ueinige i dette, og vi ser det som svært viktig at vi sørgjer for ei effektiv ordning og løysing som er retta inn mot dei områda der det erfaringsmessig oppstår feil.

Karin Andersen (SV) []: Det vi vet om skader på bygninger og mennesker som følge av ras og skred, er så alvorlig at vi mener dette haster mye mer enn det det ser ut som om regjeringen har forstått. Vi har også hatt representantforslag der vi ber om økte bevilgninger til dette, der vi ber om systematisk kartlegging av behovet for flom- og skredsikringstiltak i hele landet, og der vi også ber om en fullstendig plan for finansiering av nødvendige tiltak for flom- og skredforebygging. Dette forslaget, som er fremmet i dag, er en bitte liten kostnad sammenlignet med de alvorlige kostnadene som er knyttet til slike skader.

Jeg opplever også at det er veldig sterkt press fra veldig sterke politiske krefter, og jeg forstår godt at man ønsker raske kommunale beslutningsprosesser. Det tar ofte lang tid i dag også, og det er stort press for at dette skal gå fortere. Det er sterke utbyggingsinteresser som også er viktige for kommunene, for de vil selvfølgelig at det skal bygges ut, enten det er boliger eller andre ting. Så her er man i et krysspress. I det krysspresset sitter kommunene med altfor liten kompetanse. Det er også godt dokumentert i rapport etter rapport. SV har også foreslått at vi må ha bedre kompetanse i kommunene på dette, og vi kommer til å foreslå det nå igjen i kommuneproposisjonen for 2023, for dette er helt nødvendig. I sum vil det lønne seg at vi sikrer både at kommunene faktisk oppfyller sin tilsynsplikt, og at de har den kompetansen som skal til for å ha gode nok prosesser for å kartlegge hvor det er trygt, og hvordan det er trygt å bygge. Jeg tror at hvis man får på plass den kompetansen og de dataene man trenger, vil heller ikke det bety noen særlig forsinkelse i disse prosessene.

Her mener jeg at flertallet er altfor tålmodig med tanke på den veldig alvorlige situasjonen som er, med ekstremvær, med flom, med skred, som vi ser mange steder. Det kan komme neste uke, og da kan vi igjen sitte med et område som kan bli katastrofalt rasert. Så her er det nødvendig å få satt i gang et mye raskere arbeid, slik at i hvert fall de lovbestemmelsene vi har for å sikre dette, blir fulgt. Det var hele hensikten med dette forslaget.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Dette har blitt en litt pussig debatt. Statsråden sa at regjeringen egentlig støtter et av forslagene som vi fremmer her i dag, og at de jobber med det, men regjeringspartiene har ikke kommentert det forslaget i det hele tatt. Det er vanskelig å forstå hvorfor vi ikke får støtte til forslaget i dag, annet enn at det er symbolpolitikk.

Regjeringen Stoltenberg påpekte i en stortingsmelding våren 2012 viktigheten av å samle all informasjon om grunnforhold og skredfare. I meldingen Hvordan leve med farene skrev regjeringen:

«Slik samfunnsnyttig informasjon bør være tilgjengelig uavhengig av om den er i offentlig eller privat eie.»

Kommunalkomiteen skrev i en merknad i forbindelse med behandlingen av den stortingsmeldingen at de ville understreke betydningen av å få til et godt og konstruktivt samarbeid med de private aktørene. Dagbladet har akkurat nå lagt ut på nett en artikkel som avslører at det er tusenvis av rapporter som ikke blir offentlige.

Det er rett og slett litt vanskelig å forstå: Er det sånn at dette forslaget stemmes ned i dag, men at regjeringen er enig i forslaget? Da er spørsmålet om de bare vil vente, sånn at de kan fremme det som et eget forslag.

Presidenten: Representanten Torill Eidsheim har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torill Eidsheim (H) []: Årsaka til at vi ikkje går inn for dette forslaget, er så enkel som at forslaget er unødvendig, for dette er eit arbeid som allereie er godt i gang.

Sjølvsagt tek regjeringa både ras og skred på høgaste alvor. Vi registrerer at Arbeidarpartiet i denne saka trekkjer fram ei over ti år gamal melding og viser til ho. Men i dei seinare åra har det skjedd uendeleg mykje, og vi er godt i gang; regjeringa jobbar med dette. Det er etablert eit samarbeid mellom OED og KMD. Vi ønskjer å vente på resultatet av det arbeidet, og vi ser fram til at det kjem om ikkje altfor lang tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel