Liv Kari Eskeland (H) [15:17:03] (ordførar for saka): Fleire parti er opptekne av motorferdsel i utmark og vassdrag – gjerne med ulik ståstad og inngang til temaet. Dette gjer seg gjeldande i minst eitt representantframlegg i kvar sesjon. Denne gongen har me ikkje mindre enn to framlegg til handsaming, og eg vil takka komiteen for ein grundig og god gjennomgang av tematikken, med mange framlegg som me har vorte inviterte til å ta stilling til.

Motorferdsel i utmark og på vassdrag engasjerer spesielt i to leirar: Det er dei som ønskjer å leggja til rette for meir motorferdsel, og det er dei som ønskjer at når ein ferdast i naturen, ja, då skal ein vera skjerma for motorstøy og farkostar som kan koma på i stor fart, samstundes som det kan uroa dyr, fugleliv og vegetasjon.

Det er mogleg å ha forståing for argument frå begge leirar, og for å regulera dette har me motorferdsellova. Samstundes veit me at me har eit langstrekt land, med ulik topografi, ulikt klima, ulike naturtypar, ulik busetnad og ulike behov. Og ettersom motorferdsel er eit gjentakande tema i denne salen, kan det vera nyttig å ta ei grundigare vurdering av om det er eit grunnlag for revidering av nokre av områda i lova. Samstundes ligg det ei anerkjenning av at ein lokalt har inngåande kunnskap om og kjennskap til dei aktuelle forholda i sin kommune, og at det òg handlar om å gje lokaldemokratiet tillit innan gjevne rammer.

Stortinget skal ikkje sakshandsama, og me skal heller ikkje leggja opp til å auka byråkrati og til å laga uklare retningslinjer for kommunane, noko det låg an til ville få eit fleirtal i saka i dag, etter framlegg frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Eg er difor glad for at det ligg føre eit fleirtalsframlegg på bordet i dag som gjer at me kan gjennomføra ein grundig prosess der alle vert høyrde. Det gjer me no gjennom at me får ein grundig gjennomgang av lova, noko som sikrar at det vert demokratiske prosessar, der alle vert høyrde, og som vil belysa saka frå alle sider, også dei som gjerne ikkje har kome fram gjennom den sakshandsaminga me no har hatt i komiteen.

Eg ser fram til ein konstruktiv og god debatt som eg vonar vil dreia seg mest om sak, heller enn om kven som har sakseigarskap.

Runar Sjåstad (A) [15:19:41]: Gjennom energi- og miljøkomiteens behandling av representantforslagene vedrørende lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er det kommet inn mange innspill. Det er også fremmet en rekke forslag underveis i prosessen. Ikke overraskende er det motstridende interesser mellom friluftsinteressene og dem som ønsker en liberalisering av lovverket og økt mulighet for motorisert ferdsel i utmark.

Mulighet for å fatte vedtak om motorferdsel er i dag tillagt kommunene. Arbeiderpartiet mener det er et viktig prinsipp at det er kommunene som har ansvaret for å etablere egne løyper for motorferdsel i utmark gjennom plan- og bygningsloven og lov om motorferdsel i utmark. Kommunene skal ha råderett over sine arealer og selv bestemme hvor løypa for snøscooter skal gå, og myndighet til å gi dispensasjon. Snøscooterløyper til rekreasjonskjøring, dispensasjoner til nyttekjøring og næringsaktivitet blir behandlet kommunalt. I mange kommuner ligger det godt til rette for opprettelse av snøscooterløyper. Arbeiderpartiet mener det er viktig at vi har et overordnet regelverk for motorisert ferdsel i utmark.

Det er likevel verdt å merke seg at lokalpolitikere har påpekt et økende behov for å se på loven og en revisjon av den. Arbeiderpartiet mener det er naturlig at regelverket utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen, der tilgjengelighet, teknologi og hensynet til natur, miljø og dyreliv og hensynet til øvrige næringsinteresser ivaretas. Loven må også ses i sammenheng med øvrig lovverk.

Det vil bli en helhetlig avveining mellom ulike interesser, hvor det er avgjørende at konsekvenser av Stortingets vedtak synliggjøres. Derfor mener Arbeiderpartiet at endringer må komme etter åpne demokratiske prosesser, med høringer hvor alle har en mulighet for å komme med innspill i henhold til god forvaltningsskikk.

Arbeiderpartiet går derfor ikke inn i alle enkeltforslag som er framlagt, men vil stemme for en gjennomgang og full revisjon av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Arbeiderpartiet fremmer derfor fellesforslag sammen med Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati knyttet til praktisering av loven og at loven i større grad samordnes med plan- og bygningsloven slik at kommunene får økt myndighet.»

Vi ser at det er to løse forslag i saken. Arbeiderpartiet kommer, om det ikke blir flertall for vårt forslag, til å stemme subsidiært for regjeringspartienes og Fremskrittspartiets forslag nr. 41. Arbeiderpartiet kommer ikke til å støtte løst forslag fra Senterpartiet, nr. 40.

Med dette tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet er en del av.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:22:57]: Motorferdselloven engasjerer ikke bare politiske partier, men også befolkningen i de områdene som har tradisjon for å bruke snøscooter og drive motorisert ferdsel i utmark, både til rekreasjon, til næring og til andre formål.

Vi hadde en revisjon i 2015, hvor man endret motorferdselloven, som gjorde at kommunene fikk utvidet tilgang til opprettelse av nye løyper for snøscooterkjøring. Det er en ordning som har fungert meget bra og gitt flere løyper i flere kommuner basert på behov for bruk, med lovverket som ramme for det.

Vi får en del tilbakemeldinger fra innbyggere om at dagens regelverk er uten lokal forankring, det er stivbeint og i praksis virker mot sin hensikt. Nasjonale regler kan ikke regulere hvordan utmarkskjøring skal reguleres lokalt på en effektiv måte tilpasset den enkelte kommune.

Når man ser opp mot nord, mot Finnmark, har vi et motorferdselsforbud som trer i kraft 5. mai hvert år. Det var en del folk som arrangerte en protesttur 15. mai på de løypene som fortsatt var åpne, som statsforvalteren hadde gitt sin velsignelse til å holde åpne. Det var enormt mange som stilte opp for å vise sin misnøye med motorferdselloven.

Vi har i denne saken identifisert 32 punkter som det er mulig å forbedre. Vi har også foreslått en løsning på hvordan man kan forbedre dem. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk flertall for flest mulig av dem i Stortinget i dag, men det gjør vi dessverre ikke.

Når man ser på erfaringene etter endringen i 2015 i regelverket som åpnet for at kommunene kunne etablere løyper for rekreasjonskjøring, kan tilgangen på løyper bidra til at bl.a. ulovlig kjøring reduseres. Det har også bidratt til vekst for turistnæringen og annet lokalt næringsliv.

Men jeg er veldig glad for at vi har klart å komme til enighet med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om et felles forslag om en helhetlig revidering. Det er en god plan b for Fremskrittspartiet. Vi ønsker økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av motorferdselloven. Forslaget lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet står inne i.

Sandra Borch (Sp) [15:26:14]: Det er nærmest blitt en årlig tradisjon at vi – hvert år – behandler forslag fra Senterpartiet som omhandler en mer lokal forvaltning av motorferdselloven. De siste årene er det bare Senterpartiet som har løftet saken i Stortinget. Nytt av året er at Fremskrittspartiet er kommet på banen. Og det er jo litt sjarmerende at de så kjapt etter at de kom seg ut av regjering, løfter saken i Stortinget. Men så skal vi alle merke oss at da de satt i regjering og hadde makt og mulighet til å gjøre endringer, løftet de ikke en finger for motorferdsel i utmark. De stemte også ned en rekke forslag som Senterpartiet har fremmet på denne talerstolen de siste årene.

I fjor hadde vi et unntak, for da fikk Senterpartiet endelig flertall for å fjerne avstandskravet om at det må være 2,5 km fra brøytet bilvei til hytte for å kunne kjøre scooter. Men vi ser nå at erfaringen med hele lov om motorferdsel er at den er blitt altfor omfattende, kostbar og svært byråkratisk å håndheve for alle kommuner.

Denne saken engasjerer veldig dem den berører. For landet som helhet og for riksmedia er nok ikke dette en stor sak. Hadde det derimot vært snakk om innstramninger av båtbruk i skjærgården, ville det nok skapt et stort folkeopprør. Men for Nord-Norge, Trøndelag og andre deler av Distrikts-Norge påvirker denne loven et stort antall mennesker.

Senterpartiet mener derfor det nå er behov for revidering av dagens motorferdsellov, med større kommunal selvbestemmelse angående enkelte av reglene i loven. Vi mener at ved å samordne plan- og bygningsloven med lov om motorferdsel i utmark og vassdrag vil det øke kommunenes selvråderett og avbyråkratisere hele regelverket.

Samtidig vil jeg understreke at viktige naturvernhensyn skal ivaretas, men at det er kommunene i stand til selv å kunne vurdere, og ikke byråkrater i Oslo. Asfalterte veier, vann- og avløpsanlegg, strøm og fiber til hyttefelt er felter som kommunene kan beslutte gjennom plan- og bygningsloven uten at statsforvalteren kan omgjøre dette. Men ved opprettelse av f.eks. en scooterløype får altså ikke kommunene denne tilliten fra denne regjeringen. Derfor mener Senterpartiet at plan- og bygningsloven er et perfekt redskap for å opprette scooterløyper som sikrer kommunal selvråderett, men da må dette skje i samordning med lov om motorferdsel. Det er det Senterpartiet tar til orde for i denne saken.

I tillegg har vi fremmet en rekke enkle, konkrete forslag som ville vært med på å avbyråkratisere regelverket. Det ser det dessverre ikke ut til at vi får flertall for i dag. Samtidig vil jeg si at det er en liten bevegelse i denne saken. Med det vil jeg ta opp Senterpartiets forslag i saken.

Lars Haltbrekken (SV) [15:29:45]: Jeg tror ikke jeg har tall på hvor mange ganger vi har diskutert snøscooter i denne salen de siste fire årene. Men det er mange. Den eneste fordelen jeg kan se med dagens debatt, er at Fremskrittspartiet avslører seg selv som det antinaturvern- og antifriluftslivspartiet de egentlig er.

Etter å ha prøvd å profilere seg som en venn av naturen i kampen mot vindkraft på land, rett nok etter å ha hatt statsrådene som har gitt flest konsesjoner til vindkraft på land, ser vi nå Fremskrittspartiets egentlige ansikt. Trettito forslag – 32 forslag – finner Fremskrittspartiet det nødvendig å fremme for å sikre at det kjøres mer med snøscooter i norsk natur.

Jeg blir lamslått. Jeg tror vel knapt at partiet har fremmet like mange forslag i noen annen sak i de fire årene som er gått. Altså, det å få herje fritt med snøscooter i naturen er den viktigste saken for Fremskrittspartiet. Jommen sa jeg naturvenn.

Det beklagelige i saken er at de gjennom dette har fått med seg regjeringspartiene på enda en revidering av loven om motorferdsel i utmark – til skade for naturen og til skade for friluftslivet. Det er dypt beklagelig at regjeringspartiene har blitt med på det, og jeg frykter vel også at dette ikke er siste gang vi diskuterer frislipp av snøscooter i naturen. Etter valget får Stortinget sikkert rikelig anledning til det siden dette er den viktigste saken for Fremskrittspartiet.

Ketil Kjenseth (V) [15:32:36] (komiteens leder): Dette er jo den årlige brum-brum-debatten i energi- og miljøkomiteen. I år skjer den faktisk etter 17. mai og ikke før påske. Det er vel den store forskjellen.

For Venstres del er det viktig å påpeke at vi er føre var og på naturens side her, og det er all grunn til å være restriktiv. Utfordringen er at det er mange flere snøscootere der ute, og i og med at vi snakker om ferdsel ofte utenfor organiserte løyper og veier, påvirker det naturen. Det er mulig å regulere dette lokalt, og det er vi åpne for å utrede og se på, men det er viktig at det skjer etter en bred høring, og at alle parter har mulighet til å komme til orde, slik at det ikke er bare de som vil kjøre mer, fritt og vilt, vi hører. Regulering og organisering er svært viktig.

Jeg hører at Senterpartiet er hellig overbevist om at det at kommunene får ansvar, betyr en liberalisering. Venstre er et liberalt parti, men heldigvis er det ikke sånn at kommuner alltid er mer liberale lokalt enn det man er sentralt. Det vil være kommuner her som til og med vil kunne gå lenger i å være restriktive enn det Stortinget er.

Så er det snakk om plan- og bygningsloven. Jeg synes det er et ualminnelig dårlig forslag å knytte regelverket for motorferdsel til plan- og bygningsloven. Når en sammenligner med infrastruktur som fiber og vann og avløp, går jo til husdøra, eller til hyttedøra, mens vi her snakker om ferdsel som er langt utenfor den infrastrukturen og den strukturen.

Det som er positivt, er at det kommer opp mye ny teknologi nå. GPS og radiomerking gjør at en kan få bedre oversikt, og en kan også legge seg inn i apper som gjør at kjøringen blir registrert umiddelbart. Det gjør meg til optimist med tanke på at det er mulig å få til en fornuftig forvaltning lokalt – fordi man får bedre oversikt over både mengden og hvor det kjøres, og en strekker seg etter å legge til rette for mer organiserte løyper.

Jeg ser absolutt at det skjer en utvikling her, og jeg ser ikke så mørkt på mulighetene her som det SV gjør, men det er viktig at vi bruker tid og tar dette steg for steg og bruker den nye teknologien som kan hjelpe oss.

Tore Storehaug (KrF) [15:35:52]: Debattane vi har hatt gåande i Stortinget gjennom denne sesjonen og føregåande sesjonar om balansegangen mellom lokal råderett og nasjonale omsyn når det gjeld f.eks. naturvern, viser at Ivar Aasen hadde rett når han sa at «til lags åt alle kan ingen gjera». Det har så vore, og eg trur eg er redd for at han òg har rett i at det «vil so vera». Men desto viktigare er det at Stortinget klarer å fremje vedtak som gjer at vi har ein prosess det er ein legitimitet rundt, der det er sånn at ulike stemmer blir høyrde, og der ulike interesser får moglegheita til å gje uttrykk for sitt syn, og ein får tatt ei heilskapleg vurdering.

Difor er eg glad for at fleirtalet i denne saka har samla seg rundt eit godt forslag, der det blir fremja forslag om revidering av lov, og der ein har ei innramming som både knyter forslaget til intensjonen om lokalt sjølvstyre og peikar på at det er grunnleggjande verdiar rundt natur og friluftsliv som må bli varetekne. Det er eit godt forslag til vedtak som vil leggje grunnlag for moglegheita til å ha ein god prosess i denne saka. Eg trur det er eit fornuftig vedtak, og elles vil eg berre vise til det utmerkte innlegget saksordføraren hadde.

Statsråd Sveinung Rotevatn [15:37:37]: Det er jo to Dokument 8-forslag som ligg til grunn for debatten her – eitt frå Senterpartiet og eitt frå Framstegspartiet – og det som går igjen i veldig mange av forslaga som vert fremja der og i salen, er at ein ønskjer kommunal sjølvråderett. Det er bra, det, men då finn eg grunn til å minne om her i starten av innlegget mitt at det allereie i stor grad er kommunane som styrer over motorferdselen i sin kommune. Nettopp fordi dei kjenner områda sine best, er det dei som behandlar søknader og gjev løyve der det er grunnlag for det. Det er også kommunane som fastset snøscooterløyper.

Det er openbert at nokon ønskjer at ein skal gå veldig, veldig mykje lenger, litt tilbake til slik det ein gong var, då det var relativt fritt fram, og eg synest då det er godt å minne om at det er ei årsak til at vi har eit nasjonalt regelverk for motorferdsel. Før ein fekk den lova på plass, hadde ein sett ein stadig auke i motorisert ferdsel i utmark, med dei konsekvensane det hadde for natur og friluftsliv. Stortinget ønskte difor å unngå at ein skulle få ein vidare auke i motorferdselen, slik at ulempene kunne reduserast. Lova er frå 1977. Men lova gav kommunane stor fridom til å gje eigne forskrifter om motorferdsel. Samtidig fungerte det ikkje så godt som ein hadde tenkt, for motorferdselen og talet på køyretøy fortsette å auke kraftig også etter at den lova var på plass. Nokre kommunar tolka reglane svært liberalt, nokre av dei meir liberalt enn det var grunnlag for, og det var veldig stor variasjon, ikkje minst, mellom reglane. Difor fekk ein ei nasjonal forskrift i 1988, som gjev nokre felles spelereglar av omsyn til natur og friluftsliv, men også der godt rom for lokalt skjøn.

Det er jo ei rekkje forslag her. Framstegspartiet har ei rekkje forslag og ønskjer ei kraftig liberalisering av regelverket i sum, og, så vidt eg kan forstå, at det eigentleg berre skal vere nasjonale reglar i verneområda. Ei slik endring vil oppheve grensa vi har hatt til no, at ein skal leggje til rette for køyring for nytteformål, men at anna køyring skal avgrensast. Eg trur at konsekvensen om dette skulle verte vedteke, vil vere ein veldig kraftig auke i motorferdsel. Det kan ein sjølvsagt ønskje, men eg trur nok det er det som ein må kunne vere einig om at ville skje. Det er klart det har konsekvensar for friluftslivet og for dei som ikkje ønskjer ein slik auke. Eg trur det er verdt å minne Stortinget og oss sjølve om at åtte av ti i Noreg er negative til auka motorferdsel i utmark. Det har med å gjere at det er veldig mange som bruker utmarka, ikkje berre dei som bruker henne med motoriserte køyretøy.

I lys av at det er så veldig mange forslag her, og sterke meiningar frå mange parti, er det bra, synest eg, at det ser ut til å samle seg eit fleirtal om eit forslag om å få ein ordentleg gjennomgang og ei revidering av regelverka sett under eitt, der ein tek omsyn til natur og friluftsliv, og der alle får moglegheit til å verte høyrde. Det trur eg er ein god konklusjon på desse sakene, og eg vil sjølvsagt følgje opp det arbeidet samvitsfullt framover viss det skulle verte vedteke i dag.

Per-Willy Amundsen (FrP) [15:55:20]: Fremskrittspartiet har kjempet for å liberalisere motorferdsel i utmark gjennom flere tiår. Vi har på mange måter stått alene på den barrikaden, men jeg registrerer at Senterpartiet har meldt seg på de siste årene i opposisjon. Men de satt altså åtte år i regjering uten å løfte en eneste finger for å liberalisere motorferdsel i utmark. De stemte ned forslagene Fremskrittspartiet kom med i Stortinget, og nå forsøker man å gi inntrykk av noe helt annet. Historien har lært oss hva som er faktum.

Så klarer man altså å komme med et forslag i salen i dag som vil bety enda mer byråkrati, byråkratisering, enda mindre lokalt selvstyre og enda mer uoversiktlighet hva gjelder regelverk for motorferdsel i utmark. Det er med respekt å melde dårlig politisk håndverk. Men da er jeg glad for at vi sammen med regjeringspartiene, interessant nok, faktisk klarer å finne noen små skritt i riktig retning. Det er interessant, og de som er opptatt av å liberalisere motorferdsel i utmark, bør merke seg dette: Når man lytter på Senterpartiets retorikk på dette området, så kan man jo få inntrykk av at dersom det blir et regjeringsskifte, vil det åpnes opp for en liberalisering. Det er med all respekt å melde feil. For de skal jo bli enig med SV, og vi har hørt hva SV mener om dette. SV forsøker å latterliggjøre Fremskrittspartiets 32 forslag, at det er unødvendig med så mange forslag. Vel, det er en viktig sak for Fremskrittspartiet, derfor har vi mange forslag. Det er en sak som vi har kjempet lenge for, og som vi kommer til å fortsette å kjempe for.

Det er komplett uforståelig at vi har tillit til at kommunene i dette landet er i stand til å ta vare på våre aller svakeste i samfunnet. De er i stand til å ta vare på våre barn i oppveksten, og de er i stand til å ta vare på våre eldre den dagen de trenger hjelp fra kommunen. Det har man tillit til. Det har Stortinget tillit til. Ja, det er hele grunnlaget for hvordan norske kommuner fungerer. Men når det kommer til en så – skal vi si – konkret sak som handler om hvordan man skal bruke sine egne utmarksarealer, så har man altså ikke tillit til at kommunene er i stand til å forvalte det. Det er komplett uforståelig at man har tillit til kommunene på alle disse viktige områdene, men man har altså ikke tillit til at kommunene kan regulere motorferdsel i utmark selv. Det har Fremskrittspartiet tatt konsekvensen av. Derfor fremmer vi disse forslagene. Vi får noen små skritt i riktig retning, men det er faktisk takket være, utrolig nok, at vi finner sammen med regjeringspartiene, og det har ingenting med det Senterpartiet har frontet i denne saken å gjøre.

Sandra Borch (Sp) [15:58:44]: Som flere har sagt, handler saken i dag om en rekke forslag som går på å avbyråkratisere regelverket rundt lov om motorferdsel. Det ser dessverre ikke ut som om noen av dem får flertall, men jeg har lyst til å løfte det forslaget som Senterpartiet har levert i dag. Det handler om at kommunene skal kunne tillate ATV på barmark der næringsvirksomhet i utmark er en tungtveiende grunn.

Jeg har stor tillit til at kommunene klarer å håndtere slike søknader selv, uten at det skal ligge en lov som i realiteten er et forbud. Jeg vil ta det eksemplet jeg nevnte i sted, og det er den såkalte Tanja-saken fra Røyrvik. Her har direktoratet gitt endelig avslag på søknad om dispensasjon fra loven for å kjøre nødvendig utstyr til en hytte de bruker til utleie, bl.a. for jegere og fiskere. Det har de gjort i over 40 år. Nå får de altså avslag på å kjøre fem turer i året opp til hytta med nødvendig utstyr. Direktoratet sier at de heller kan bruke helikopter. Forstå det den som kan!

Dette vitner om et regelverk som er fullstendig feilslått. Og om det er klimaperspektivet som er viktig for denne regjeringen, må noen forklare meg hvorfor det er så mye bedre å fly helikopter til hytta kontra fem turer med ATV. Helikopter er for øvrig ikke noe alternativ for denne familien fordi det blir altfor dyrt.

Røyrvik kommune har sagt ja til at familien kan få kjøre fem turer i året til denne hytta, men Oslo-makta i direktoratet sier blankt nei og sier at de heller kan bruke helikopter. Det er så virkelighetsfjernt og så lite praktisk innrettet som man kan få det, og det vitner om en regjering som ikke vet hvordan den virkelige verden faktisk ser ut der ute.

Jeg håper at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kan være med på og bidra til at vi får et flertall for det forslaget som nå ligger i saken.

En annen ting: I dag ser vi at en rekke representanter fra Høyre er ute og sier at de har fått gjennomslag for full revidering av lov om motorferdsel fordi de har gått inn i det som er et vagt forslag fra Fremskrittspartiet – uten noen som helst høring. Kjenner jeg statsråden rett, vil ikke han bidra til at det vil bli gjort endringer som gir kommunene mer myndighet i saker som omhandler motorferdsel. Det er vel også det eneste forslaget som får flertall i dag, men jeg merker meg at Fremskrittspartiet ikke har endret seg veldig. De har fortsatt stor tiltro til at regjeringen og statsråden fra Venstre skal få gjennomslag i denne saken.

Jeg har min naturlige skepsis etter åtte år med denne regjeringen. Vi har en regjering som i åtte år, sammen med Fremskrittspartiet, har trenert en rekke saker som gjelder lov om motorferdsel.

Liv Kari Eskeland (H) [16:02:05]: Eg har lyst til å visa til argumentasjonen frå Senterpartiet om bruk av plan- og bygningslova. Eg kan berre seia at plan- og bygningslova er bra på mange område, men det ligg ingen automatikk i at bruk av plan- og bygningslova i denne saka i seg sjølv vil gje forenklingar eller auka mynde til kommunane – tvert imot. Det vil gje meir byråkrati, meir uklare retningsliner å jobba etter for kommunane, og dette har statsråden gjort klart uttrykk for i svarbrevet sitt til komiteen og i replikkordskiftet. Ei slik kopling kan opna opp for eit endå meir komplisert regelverk som ikkje heng saman, og som gjer at saksutgreiinga for kommunane vert meir komplisert.

Gjennom framlegg til vedtak frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet byggjer ein difor opp byråkratiet i staden for å byggja ned mengda av saksarbeid i kommunane. I Høgre ønskjer me å bruka skattepengane våre til tenesteproduksjon, ikkje til papirflytting og lange byråkratiske prosessar som berre fører til frustrasjon og liten reell lokal medverknad.

Spørsmålet vert då: Er det ønsket om å kunna utøva ekspropriasjon for å leggja til rette for løyper som ligg til grunn for ei slik kopling? Eller er det ønsket om å leggja betre til rette for innseiingar frå andre statlege organ som ligg til grunn?

Forholdet mellom plan- og bygningslova og motorferdselslova vart grundig vurdert i samanheng med innføringa av ordninga med snøscooterløyper i 2014–2015, og samankoplinga vart forkasta etter høyringsrunden. Me ser ikkje at landskapet har endra seg nemneverdig sidan sist dette var på høyring, og Stortinget gjer difor klokast i å røysta ned dette framlegget når me no går til votering.

Vidare registrerer eg at SV har konkludert på førehand på utfallet av revideringa. Det har ikkje me.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [16:04:12]: Motorferdsel i utmark er viktig for store deler av landet. Det er mange som rister på hodet over at Fremskrittspartiet fremmer så mange gode, konkrete forslag i denne saken og mener at det er en liten sak.

Selv kjører ikke jeg snøscooter. De fleste i landet kjører ikke snøscooter. Men det ville ikke falt meg inn å legge begrensninger på andre menneskers bruk av snøscooter. For Fremskrittspartiet, som et liberalt parti, er det helt klart at mennesker og kommuner selv kan ta disse valgene på en best mulig måte. Derfor fremmer Fremskrittspartiet mange helt konkrete forslag om hvordan man skal liberalisere motorisert ferdsel i utmark og utøve det lokale selvstyret.

Det SV kaller «å herje fritt i naturen», vil jeg heller kalle en buffé av gode forslag det går an å velge mellom.

Det lokale selvstyret er noe man hører om i festtaler, men for Fremskrittspartiet betyr det faktisk noe. Vi ønsker å flytte makt og beslutninger til lokaldemokratiet fordi vi tror faktisk at innbyggerne via sine valgte representanter i kommunestyret er best egnet til å ta beslutningene selv. Men et flertall i denne sal ønsker ikke å stemme for Fremskrittspartiets mange og gode forslag.

Vi foreslår bl.a. å gi kommunene adgang til å forvalte lov om motorisert ferdsel i utmark, som sikrer fullt lokalt selvstyre. Det er det kun Fremskrittspartiet som står bak. Til og med forslag som går på liv, helse, sikkerhet og beredskap, blir nedstemt i denne salen i dag.

I Sirdal kommune i Agder ønsker Røde Kors og speidernes beredskapsgruppe å trene i et område som er vernet. Så klart, for de vet at det er et område som er værhardt, det er vanskelig å komme seg fram, og de har lyst til å bli kjent i området og trene på å redde liv. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått akkurat det – at det går an å trene i slike områder. Til og med det blir nedstemt i denne sal. Hvis det er det SV mener er å herje fritt i norsk natur, mener jeg man må realitetsorientere seg.

Stefan Heggelund (H) [16:06:50]: Jeg er glad for den enigheten som de fire partiene på borgerlig side har i dag. Det viser at når de fire partiene fra borgerlig side kommer sammen, finner man løsninger som er ubyråkratiske, mens når den andre siden skal prøve å bli enige om noe, er det alltid mer byråkrati – alt skal bli vanskeligere. Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan stå på denne talerstolen så mye de vil og snakke om at de vil gjøre ting bedre, men det er mer byråkrati politikken deres alltid fører til. Jeg tror ikke det er tilsiktet, jeg tror ikke det er med vilje, det er bare slik det alltid ender opp for den siden av politikken av en eller annen grunn.

Men mitt tema er egentlig et annet. I januar kunne vi lese i Nettavisen at nestlederen i Sosialistisk Venstreparti, Knag Fylkesnes, advarte Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot ikke å ha SV med. I Aftenposten, i etterkant av landsmøtet til Sosialistisk Venstreparti, advarte Lysbakken mot den kalde skulderen Sosialistisk Venstreparti fikk fra Senterpartiet. Men hvis man så nedover i saken, så man også en rekke uttalelser fra ulike fylkesledere som virket helt desperate etter å få lov til å sitte i regjering med Senterpartiet.

Det er bare en kjapp avklaring jeg vil ha. I og med at representanten Lars Haltbrekken sto oppe på talerstolen og snakket så negativt om Fremskrittspartiet i denne saken, er det nå en gang slik at Senterpartiet i samme sak kritiserer Fremskrittspartiet for ikke å gå langt nok. Så spørsmålet mitt er veldig enkelt: Er representanten Lars Haltbrekken like desperat etter å sitte sammen med Senterpartiet og samarbeide med dem om natursaker som fylkeslederne i Sosialistisk Venstreparti er, og som ledelsen i Sosialistisk Venstreparti er?

Heidi Greni (Sp) [16:09:22]: Denne debatten viser at i mange partier er det jammen langt mellom liv og lære. Senterpartiet har i alle år jobbet hardt for å få større lokalt selvstyre, mindre innblanding fra staten, bedre tilrettelegging for næringslivet i distriktene og mindre byråkrati. Jo nærmere valget en kommer, er det flere andre partier som tilsynelatende er opptatt av det samme. Både Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet prøver å skape inntrykk av at de er opptatt av Distrikts-Norge, av mindre byråkrati og av mer selvstyre. Dette er tydeligvis bare valgflesk.

Det er sjokkerende at Stortinget i dag nok en gang i praksis spenner føttene unna distriktsarbeidsplasser. Forslaget fra Senterpartiet om å videreføre dagens praksis med tillatelse til å bruke ATV på barmark der næringsvirksomhet er en tungtveiende grunn, ser ut til å få bare Senterpartiets stemmer. Her er det f.eks. en familiebedrift som har drevet i 40 år med den samme praksisen, og som nå får tillatelse av kommunen til fortsatt å opprettholde den arbeidsplassen. Men nei da, regjeringen spenner føttene unna dette også. Det er ingen her i salen som mener at de skal få fortsette å drive denne næringen. Det er ganske sjokkerende. Mener virkelig Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet at overkjøring av lokaldemokratiet og nedlegging av distriktsarbeidsplasser er rette veien å gå?

Et annet forslag fra Senterpartiet går på tidsavgrensning til å kjøre til egen hytte. I dag er det slik at en må søke tredjehvert år eller noe slikt om å få kjøre til egen hytte. Det er de samme som kjører, og hytta ligger på samme sted, men fortsatt må det søkes på nytt. Jeg har aldri hørt om noen som har fått avslag på den søknaden. Dette er altså rent byråkrati, og når vi nå fremmer et forslag for å begrense byråkratiet, er det ingen her i salen som har tenkt å stemme for det. Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet snakker om forenkling. Dette er et forslag som ikke fører til mer kjøring, og som ikke går ut over naturen. Det har ingen andre konsekvenser enn at det blir litt mindre byråkrati. Men det vil de altså ikke ha noe av.

Jeg er på ingen måte tilhenger av frislipp, men ingen av våre forslag legger opp til mer scooterkjøring. De legger opp til tryggere kjøring, f.eks. forslaget om at man kan bruke tråkkemaskin som preparerer snøscooterløyper, eller mindre byråkrati, som det å slippe å søke jevnlig om å få kjøre til egen hytte, eller opprettholdelse av dagens praksis når det gjelder isfiskeløyper.

Dessverre er det ingen her i salen som er opptatt av Distrikts-Norge og vilkårene der.

Siv Mossleth (Sp) [16:12:46]: I dag har egentlig vært en strålende dag for isfiske i Rana kommune, kanskje oppe med Virvassdammen, men det er umuliggjort nå. Jeg har lyst til å konsentrere meg om de gamle isfiskeløypene i mitt innlegg og viser til forslag nr. 39, fra Senterpartiet:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift for motorisert ferdsel i utmark slik at etablerte isfiskeløyper kan opprettholdes om kommunene ønsker det.»

Dette vil ikke føre til noen nye løyper, men i dette landet er det en håndfull av de gamle isfiskeløypene som ikke ser ut til å komme videre i lovendringen som var i 2015. Dette gjelder løyper som har vært forskriftsfestet siden 1977. Det er løyper som har vært åpne i 44 år, bl.a. løypa til Virvassdammen i Rana kommune.

Det er flere generasjoner med friluftsfolk som har brukt disse løypene. Det var en kar som skrev til meg at han ble tatt med dit av foreldrene sine. Etterpå har han skiftet bleier på alle ungene sine på isen. Dette er en generasjonssak, det er tradisjon, det er friluftsliv, og det er så mye, mye mer enn rekreasjonskjøring.

På spørsmål fra meg bekreftet statsråden at intensjonen med lovendringen ikke var å stenge de gamle isfiskeløypene. Likevel er det det som skjer noen plasser. Rekreasjonsløypene, altså de gamle isfiskeløypene, var det ikke så veldig mye kjøring på. Det virker som det er lettere for både reindrift og andre å godkjenne det, så det er noen få løyper, bl.a. en i Tydal, som blir stengt fordi det ikke er mulig å forskriftsfeste en isfiskeløype, og den i Rana, som blir stengt etter 44 år. Det betyr at en veldig sterk og fin friluftsopplevelse blir umulig for mange folk, for det er 40 km tur/retur på ski.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:16:02]: Jeg skal gå litt inn på de enkelte forslagene. Først til representanten Mossleth: Isfiskeløypene ivaretas i vårt forslag nr. 4, som også Senterpartiet støtter og er med på. Til representanten Greni vil jeg si at når det gjelder næringskjøring, dekkes det også av vårt forslag nr. 4, som Senterpartiet er med på, så jeg ser ingen grunn til at Senterpartiet trengte å fremme et forslag om det i dag. Når det gjelder å redusere byråkrati med tanke på dispensasjon for å kjøre til hytter, har vi ivaretatt det representanten Greni var inne på, i vårt forslag nr. 27. Det har Senterpartiet kanskje ikke fanget opp. De har ikke støttet det.

Så gjelder det dette med å kjøre fritt og vilt og herje fritt i naturen med snøscooter, som enkelte har tatt til orde for. Vi er ikke der. Vi har veldig mange gode, konkrete forslag for å bidra til at vi får en motorferdsellov som fungerer etter dagens praksis.

Det er litt spesielt at verken Venstre eller SV vil støtte vårt forslag nr. 10, som ville sikret beredskapsorganisasjoners organiserte øvelser tillatelse direkte hjemlet i lov. Det er stort sett frivillige organisasjoner som drives på dugnad for at vi skal være trygge når vi går på ski rundt i naturen og ikke minst i vernede områder. Da er de fleste trygge på at det kommer beredskapsorganisasjoner og bidrar dersom de har behov for hjelp.

Jeg vil også kommentere preparering av skiløyper. Skiaktivitet er virkelig bra for bolyst og folkehelse, men i Nord-Troms og Finnmark er det forbudt etter 5. mai. Det vil det også være i resten av landet fra 15. juni i år – forbudt å preparere skiløyper med motoriserte kjøretøy. Det burde vært hjemlet direkte i lov. Det er også idrettslag og frivillige organisasjoner som driver med dette.

Videre er det ikke tillatt å drive privat øvelseskjøring etter rekreasjonsløyper annet enn i Nord-Troms og Finnmark. Hvorfor skal man ikke kunne drive opplæring på beltemotorsykkel i andre deler av landet enn i Nord-Troms og Finnmark etter rekreasjonsløyper? Vi har veldig mange enkle, greie forslag som vi ikke helt forstår hvorfor ikke flertallet i stortingssalen kan støtte.

Lars Haltbrekken (SV) [16:19:19]: Først må jeg bare oppklare at jeg gjorde meg skyldig i en faktafeil i mitt forrige innlegg. Jeg påsto helt urettmessig at Fremskrittspartiet kun hadde fremmet 32 forslag i denne saken. Det riktige er selvfølgelig 33 forslag, og jeg beklager å ha sagt feil fra Stortingets talerstol.

Så hører vi at Høyre ikke har forhåndskonkludert når det gjelder om det forslaget som ligger an til å bli vedtatt, vil føre til mer eller mindre motorisert ferdsel i naturen.

Da har jeg lyst til å spørre de andre forslagsstillerne: Fremskrittspartiet, tror de dette vil føre til mer eller mindre motorisert ferdsel i naturen? Venstre, tror de det vil føre til mer eller mindre motorisert ferdsel i naturen? Og Kristelig Folkeparti, tror de det vil føre til mer eller mindre motorisert ferdsel i naturen, når man skal gjøre det lettere å få tillatelse til å kjøre med snøscooter?

Jeg ble utfordret av representanten Heggelund på om vi virkelig ønsker å sitte i en ny regjering etter valget. Ja, selvfølgelig ønsker vi det. Denne saken viser også hvor viktig det er med et sterkt SV i en slik regjering etter valget.

Heidi Greni (Sp) [16:21:06]: Det har kommet fram mange underlige påstander i denne debatten. Representanten Kjenseth sa at mer lokalt selvstyre kunne bety at det ble mye mer restriktivt, at det ikke var sikkert at alle kommunene ville slippe opp. Det er fullstendig feil fakta. Det er sånn i dag at dette er rammen for hva kommunene kan vedta. Det er mange kommuner i dag som ikke har mulighet til å la folk kjøre til egen hytte, som ikke har scooterløype, og som overhodet ikke legger til rette for noe annet, kanskje, enn leiekjøring. Det er selvsagt det som er det lokale selvstyret, her skal kommunene selv bestemme. Så det å få lokalt selvstyre betyr ikke at det blir mer restriktivt, det betyr at kommunene selv får bestemme, men i dag er rammene så trange at de ikke får bestemme det de selv ønsker.

Den 17. mai var kongeskipet ute, og det var veldig mange båter ute på Oslofjorden, og alle syntes det var kjempeflott at det var mye båttrafikk på Oslofjorden. Det syntes for så vidt jeg også. Men når en hører retorikken i denne saken, når det gjelder snøscooter, må vi begynne å lure på om svaret er at vi må ha en felles motorferdsellov på alle typer vann, og da tenker jeg på vann i fast form og vann i flytende form. For det er veldig merkelig at det skal være så stor forskjell på måten båtfolket og scooterfolket blir behandlet på. Hva er det som er forskjellen? Jo, de på sjøen bråker mer, de forurenser betydelig mer, de har fire–fem ganger så lang sesong, og det de har til felles, er at ingen setter varige spor. Hvorfor i all verden skal folk i innlandet diskrimineres?

Så hører jeg Fremskrittspartiet gjøre litt narr av Senterpartiets forslag om plan- og bygningsloven, og da lurer jeg på om noen fra Fremskrittspartiet kan redegjøre for hva som er forskjellig med forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet, der de ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag som gir kommunen adgang til å benytte plan- og bygningsloven der de finner det hensiktsmessig for å forvalte lov om motorferdsel i utmark. Hva er det som gjør det forslaget mye mindre byråkratisk enn det forslaget vi har?

Så hører jeg statsråden si at det i stor grad er lokalt selvstyre slik det er i dag. Min kommune har vedtatt en rekreasjonsløype, en rekreasjonsløype, enstemmig i kommunestyret. Det kom innsigelse fra Fylkesmannen. Vi rettet opp i alt det de mente vi ikke hadde gjort ordentlig. Vi fattet et nytt vedtak, vi satte i gang igjen løypa, og nå er det innsigelse på helt nye ting de har funnet opp for å prøve å trenere dette. Et nytt enstemmig kommunestyre har vedtatt det. Men nei da, her er det staten som skal overkjøre lokaldemokratiet, og når vi prøver å få til næringsutvikling i distriktet, blir vi stoppet av staten.

Siv Mossleth (Sp) [16:24:37]: Jeg kan forstå at det kan være litt vanskelig for folk i Oslogryta, der lauvet er fullt utsprunget, å sette seg inn i situasjonen til fjellbygdene rundt polarsirkelen, men jeg har lyst til at de prøver å gjøre det.

Selv om representanten fra Fremskrittspartiet viser til forslag nr. 4, tenker jeg at dersom det ikke får flertall, tror jeg alle partiene som er i salen i dag, ikke er imot de gamle rekreasjonsløypene.

Jeg kan ta representantene med til Vervatnet. Da kjører man scooter, ikke i uberørt natur, vi kjører scooter inn langs en vei som er åpen for motorisert ferdsel døgnet rundt og året rundt når det ikke er snø på denne veien. Dersom veien brøytes, går det an å kjøre med bil, det er ikke forbudt. Statsforvalteren i Nordland har hjemlet denne løypa i forskrifts form. Statsforvalteren i Trøndelag – jo lenger bort man er, jo vanskeligere blir det å sette seg inn i situasjonen – har sagt at denne løypa ikke kan være rekreasjonsløype fordi dette er et friluftsområde. Samtidig sier Miljødirektoratet at dette området er et av de områdene som er mest berørt av vannkraftutbygging. Det går vei inn dit, det er murt opp en diger dam der, men området er flott. Til tross for at det ligger store steinfyllinger rundt omkring, er det en flott innfallsport til et friluftsområde, og det er mye brukt. Denne veien holdes åpen fordi folk i bygdene rundt omkring skulle få noe igjen når gamle elver ble tørrlagt på grunn av kraftutbygging.

Jeg tenker at dette forslaget er et forslag som alle kan stemme for, i og med at det gjelder få løyper, det er en enkel hjemmel som gjør at de kan opprettholdes ut fra isfiskeløypeprinsippet. Dette er løyper som er veldig viktige for bolyst, for blilyst, for matauk og for friluftsliv. Det er med en appell om å ha fornuft – intensjonen er ikke å stenge denne løypa, det sier statsråden selv.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:27:59]: La meg starte med å svare SV. Det er veldig enkelt å svare SV. Når Fremskrittspartiet går inn for dette forslaget, er det fordi vi vil liberalisere plan- og bygningsloven. Vi vil gjøre det enklere for kommunene å legge til rette for motorisert ferdsel i utmark. Det er hele poenget med at vi skal la lokaldemokratiet beslutte i disse sakene. Så svaret på det er: Det vil bety økt motorisert ferdsel i utmark – men fordi det er lokalt forankret. Det er selvfølgelig helt avhengig av at lokaldemokratiet fatter de beslutningene. Så er det lagt til side.

Så registrerer jeg at Senterpartiet er oppe på talerstolen og kommer med enkeltforslag som de utfordrer oss til å ta stilling til. Vi har – korrekt – 32 forslag pluss et såkalt løst forslag, altså 33 forslag, på dette området som ivaretar alle de forholdene Senterpartiet har pekt på, og vel så det og mye mer. Så er det helt klart. Dernest: Når man prøver å henvise til forslag nr. 15, problematiserer det og sammenligner det med Senterpartiets eget forslag om å benytte plan- og bygningsloven, er det helt feil, for det handler helt konkret om anvendelse i spesifikke tilfeller som handler om arealbruk. Hvis Senterpartiet mente det var det samme som de selv foreslo, hvorfor stemmer de ikke for vårt forslag?

Uansett: Det å legge opp til å benytte plan- og bygningsloven til å styre dette er særdeles uklokt. Statsråden har vært inne på det, mange talere i dag har vært inne på akkurat det poenget, som Senterpartiet har som helt grunnleggende forslag i denne saken. Det vil, for dem som er litt kjent med plan- og bygningsloven, føre til at det vil komme en rekke innsigelser når kommunene ønsker å ta i bruk utmark. Sametinget, reindriften, miljøorganisasjoner, miljøinteresser, det ene med det andre – alle disse kommer til å reise bust. Det vil bli lange planprosesser som kommer til å ende i ingenting. Det er realiteten. Det er det Senterpartiet foreslår – mer byråkrati, mindre lokalt selvstyre.

Så skal jeg være enig med Senterpartiet i én ting. Denne saken gjenspeiler nok en manglende forståelse i sentrale områder – man bruker eksempelet innenfor ring 2 – for situasjonen ute i distriktene. Det er jeg faktisk enig i. Det er en relativt arrogant holdning som anspores fra en del politikere fra storbyer som bare ikke liker motorisert ferdsel i utmark, som bare ikke liker snøscootere – fordi de ikke liker det. Det synes jeg er svært trist. Det fører til at distriktene har blitt presset på lovgivning som gjør dette særdeles vanskelig. Jeg håper vi i dag kan være med på å starte en prosess som snur det, og som gjør at vi også skal få større frihet på dette området.

Statsråd Sveinung Rotevatn [16:31:24]: Eg har eit par kommentarar no mot slutten av debatten.

Representanten Gisle Meiniger Saudland sa at han ikkje sjølv køyrer snøscooter, men at han som medlem av eit liberalt parti ikkje ville drøyme om å leggje avgrensingar på at andre skal få gjere det. Eg er også med i eit liberalt parti, og eg har ikkje som mål å avgrense fridomen til folk. Om det var slik at det å bruke motorkøyretøy ute i naturen berre angjekk deg sjølv, er det berre å setje i gang. Utfordringa er at slik er det ikkje. Det påverkar òg veldig mange andre som ønskjer å bruke naturen, og ikkje minst påverkar det naturen sjølv.

I den samanhengen tenkte eg å vise til neste sak vi skal behandle, om å få nye globale naturmål, for i den innstillinga skriv altså komiteen, inkludert medlemane frå Senterpartiet og Framstegspartiet, at det er viktig å ta vare på naturen. Det er

«helt avgjørende for vår eksistens og velferd. Det er også hele grunnlaget for vår økonomi og sysselsetting. (…) Komiteen understreker at naturareal også er i sterk nedgang i Norge, med tap av biologisk mangfold og utslipp av klimagasser som konsekvenser. (…) Vi må stanse ødeleggelsen av natur, gjenopprette ødelagt natur og legge til rette for mer natur, både i Norge og internasjonalt.»

Det skriv Senterpartiet og Framstegspartiet i neste sak, saman med resten av komiteen. Det er godt skrive, og eg er heilt einig, men då må det òg spegle måten vi behandlar enkeltsaker på. Eg er for at vi skal kunne ha lokalt sjølvstyre, og sikkert på nokre område meir enn i dag, også innanfor motorferdsel, men det er andre dyr – enn oss – som brukar den naturen, og som er utsett. Det å ha f.eks. fullt frislepp av snøscooterar i sårbare naturområde går ut over reinkalvar om våren, det går ut over fjellreven, det går ut over fuglar i hekketida, det går ut over mange artar som er veldig pressa i Noreg. Det må ein også ha med seg, og eg skulle ønskje det perspektivet var meir med i debatten frå fleire av representantane, for det må også vere nokre reglar når det gjeld det.

Representanten Heidi Greni snakka om at ho synest det er rart at vi skal ha forskjellige reglar for vatn i fast form og flytande vatn, men eg kan forsikre om at dette har ingenting med vatn å gjere, det har med dyreartane som lever i det vatnet eller på den snøen å gjere. Eg trur representantane frå Senterpartiet og Framstegspartiet grunnleggjande sett er einig i, i alle fall verkar det slik i neste sak, at den typen sårbare artar må vi også ta litt omsyn til når det gjeld menneskeleg aktivitet.

Det er mange saker som vert løfta opp her, som har vore diskuterte i det vide og det breie. Ei av sakene, som representanten Sandra Borch tok opp, handlar om at Senterpartiet ønskjer at ein skal kunne køyre ATV på berrmark uansett, så lenge ein kan tene pengar på det. Det vert sagt at det er noko ein vil lokalt, og så har Oslo-makta i direktoratet sagt nei. Då får eg må minne om at i den konkrete saka er det altså Statsforvaltaren i Trøndelag som har gjort eit vedtak, som er oppretthalde av Miljødirektoratet, og Miljødirektoratet ligg ikkje så langt frå Statsforvaltaren i Trøndelag, det ligg i Trondheim.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:34:44]: Representanten Greni var inne på småbåttrafikken i sør. Det kan nesten virke som om Senterpartiet vil stramme inn på småbåttrafikken i sør dersom vi ikke får en mer liberal motorferdsellov. Jeg må si meg veldig uenig med Senterpartiet der. Det er dere vel unt – bruk småbåten og kos dere! Om jeg har vondt i foten, blir det ikke bedre for meg om naboen også får vondt i foten. Vi må heller jobbe for en bedre motorferdsellov.

Når det gjelder det Mossleth var inne på, om kjøring på ubrøytet vei, har Fremskrittspartiet ivaretatt det i forslag nr. 24, men Senterpartiet ville ikke støtte det. Vi har ivaretatt det som går på at vi skal definere også ubrøytet vei som innmark, sånn at man kan bruke den på samme måte som man gjør på sommeren.

Ketil Kjenseth (V) [16:35:58]: Jeg skal begynne dette innlegget med noen erkjennelser, for dette tegner også til å bli en debatt om by og bygd, og en vanlig hersketeknikk er jo å plassere Venstre på Grünerløkka. Men jeg bor altså på bygda. Jeg har eid ATV. Jeg har kjørt snøscooter. Så vi har mer med oss en noen kanskje skulle tro. ATV-en sto i garasjen i to år. Jeg skulle bruke den til hyttekjøring, men fikk ikke brukt den i det hele tatt. Og snøscooter – ja, det er dritartig å kjøre. Men i den bygda der jeg bor, er det også hyttefolk som synes at det utarter til å ta seg til rette, og Statens naturoppsyn bruker en del tid og ressurser på å følge opp den kjøringen.

Det er noen utfordringer her som vi er nødt til å ta på alvor, og det er ikke alltid at de som gir mest gass, gir oss de beste svarene på hvilken forvaltning vi skal ha. Så med min bakgrunn fra Bygde-Norge mener jeg det er fornuftig – og som statsråden sier, er det åtte av ti som ikke ønsker mer motorisert ferdsel og støy rundt hytta – å gjøre dette varsomt. En utredning er bra. La mange komme til orde.

Jeg sa også i mitt innlegg at det er en del positive trekk her når det gjelder ny teknologi som kan hjelpe oss til en bedre regulering, til bedre organisering. Det er noen kommuner som har vært veldig flinke til å legge til rette nå, og det å lære av dem er åpenbart bra. Så vi har noen muligheter til faktisk å bli bedre, og dem er det mulig å strekke seg etter, og det er det rause, liberale sinnelaget Venstre er med på. Ja, dette kan vi prøve på.

Representanten Strifeldt fra Fremskrittspartiet var inne på forslag nr. 10. Ja, beredskapsorganisasjonene gjør en kjempejobb; de kan åpenbart få større mulighet til å trene. Jeg ser ingen motsetning mellom det forslaget og den utredningen vi skal gjøre. De kan ivaretas vel i de utredningene vi nå skal gjøre. Er det noen her som vi ikke gir nok mulighet? Det gjelder jo også andre forslag her, helt konkret. Men det som er bra med dette forslaget, er at vi nå gir rom for kanskje å åpne opp litt, men også å lære av de forsøkene og tiltakene vi har gjort, og den teknologien som kommer.

Heidi Greni (Sp) [16:39:09]: Først til representanten Amundsen, som kom med en lang liste over organisasjoner som kunne få innsigelsesmyndighet hvis vi la det inn under plan- og bygningsloven. Samtlige han regnet opp, har hatt innsigelse på den løypa vi har i Holtålen – den ene løypa. Det gjelder både Gåebrien sijte, det gjelder Naturvernforbundet, det gjelder Sametinget osv. Så det er absolutt ingen nye som vil få innsigelsesrett fordi om en legger det inn under plan- og bygningsloven. Dessverre er det sånn.

Så til statsråden, som tydeligvis ikke skjønte mitt poeng om at her kjører de på vann, noen ganger i fast form og noen ganger i flytende form: Hvorfor har ikke departementet noe omsorg for dem som kjører på vann? Forstyrrer ikke de dyrelivet, og er det ikke støy for dem som vil ha fred og ro når de er ved Oslofjorden osv.? Til slutt må jeg bekrefte at Senterpartiet på ingen måte vil ha stopp på småbåtlivet. Slettes ikke – det er dem vel unt – men vi vil ha de samme rettighetene for oss i innlandet.

Sandra Borch (Sp) [16:40:28]: Representanten Amundsen henviste til den rød-grønne regjeringen som trådte i kraft i 2007. Da var jeg rødruss, og jeg var ikke politisk aktiv engang. Jeg vet ikke hvor gammel representanten Amundsen var da, men jeg trenger ikke å regne så langt tilbake i tid for å ansvarliggjøre representanten Amundsen. For de har sittet i regjering i seks og et halvt år. Representanten Amundsen har til og med vært en del av regjeringen, men har ikke løftet en finger for å avbyråkratisere lov om motorferdsel.

Til slutt merker jeg meg spillet til Fremskrittspartiet i denne saken når de ikke kan gå for noen av forslagene til Senterpartiet, og mener dette er ivaretatt i forslagene til Fremskrittspartiet. Vel, jeg kunne sagt akkurat det samme om forslagene til Senterpartiet, men vi velger å støtte de forslagene vi er enig i, og som vi mener er gode, fra Fremskrittspartiet. Men jeg merker meg som sagt spillet til Fremskrittspartiet i denne saken, og at man ikke er opptatt av å stemme for de forslagene man er for.

Så bare en liten stemmeforklaring – med henvisning til det: Senterpartiet vil subsidiært støtte det forslaget regjeringspartiene har lagt fram sammen med støttepartiet Fremskrittspartiet.

Siv Mossleth (Sp) [16:42:03]: Jeg har lyst til å poengtere noen detaljer i denne isfiskeløypesaken. Isfiskeløypa til Virvassdammen har vært åpen i 44 år. Den har vært brukt både klokt og fornuftig. Kommunen og Statsforvalteren i Nordland er positive til løypa. Direktoratet i Trondheim og Miljødepartementet var positive til denne isfiskeløypa da den ble forskriftsfestet i verneforskriften. Det finnes et skogvern fra 2011 i området, men løypa var ikke et problem for dette skogvernet i 2011. Da var det en rød-grønn regjering som satt ved roret.

Ministeren sier at intensjonen med lovendringen ikke er å stenge isfiskeløypa, men vil ikke gjøre noe som helst. Denne regjeringen overkjører, overhører og gjør det vanskelig for folk i distriktene å ha et godt friluftsliv og drive matauk. Jeg håper han ombestemmer seg.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:43:23]: Noen konkrete svar: Representanten Greni tar opp innsigelser og sier at det er sånn i dag. Ja, det er riktig at det er sånn i dag, men hele poenget er jo at vi skal fjerne det. Det er hele poenget med å innføre lokalt selvstyre. Det er det Fremskrittspartiet foreslår, men Senterpartiet ønsker fremdeles innsigelser. Det konstaterer vi at er interessant, men det er i hvert fall en avklaring.

Til representanten Borch: Nå trådte vel den rød-grønne regjeringen til allerede i 2005, og ikke i 2007. Situasjonen da var faktisk at det ikke skjedde noen ting i de åtte årene frem til 2013, men med Fremskrittspartiet i regjering forsøkte man faktisk – la frem for Stortinget – å få til noen liberaliseringer i lov om motorferdsel i utmark. Dessverre gikk det ikke langt nok, men vi fortsetter å jobbe med det, og vi kommer til å fortsette å jobbe med det også etter valget. Dette er en viktig sak for Fremskrittspartiet. Det har det vært i flere tiår, og Fremskrittspartiet har i hvert fall fått frem lovendringer. Det klarte ikke de rød-grønne.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [16:44:45]: Jeg har sittet og hørt litt på denne debatten, og jeg er litt forferdet over hva som skjer. Jeg hadde jo trodd at vi skulle klare å gjøre noe bedre for dem som har scooter, og som kanskje ønsker å kjøre litt lenger og litt oftere. Men jeg ser at det er blitt en debatt hvor man henger seg opp i ulike forslag, og ikke er villige til å gi seg på noe slags vis.

Selv har jeg ikke scooter, men jeg kjenner mange som har scooter, og som bruker den veldig ofte. Jeg har derimot båt, og jeg kan love at jeg ikke kommer til å fremme noe forslag som gjør at vi ikke skal kunne få bruke båt. Og det er vel der det ligger. Vi som bor sånn som vi gjør, vi har jo ikke så mange teatre og kinoer og sånne ting, men vi har mulighet til å dra til fjells, og den muligheten trodde jeg vi i dag skulle klare å gjøre litt enklere. Men det har blitt en debatt hvor man driver med litt skyggeboksing, og hvor man ikke har noen vilje til å finne løsninger, og dermed går saken tilbake til departementet, og så får vi en ny runde på det.

Jeg synes egentlig at det er trist at det er blitt sånn. De 23 forslagene til Fremskrittspartiet er bra – jeg var jo med på en debatt her for ikke så veldig lenge siden hvor Senterpartiet klarte å få det til slik at vi selv kunne kjøre til hytter som var litt nærmere, en endring på de forrige målene. Det ble veldig bra, og folk var veldig glad for det. Jeg håper at Fremskrittspartiet kanskje ser på det som vi er i ferd med å gjøre nå, og ser om det er mulig å få til en ordning som gjør at man får til en enighet. Det er jo det det dette handler om.

Helt til slutt: Det er litt trist at man ikke klarer å snakke i lag på ordentlig vis. For min del kjører jeg ikke scooter, men de som bruker dette middelet, må jo få lov til å gjøre det, og innenfor de vanlige reglene som vi har. Jeg tror ikke det blir noen større miljøfare om man f.eks. kjører litt mer med scooter på Finnmarksvidda.

Statsråd Sveinung Rotevatn [16:47:53]: Sidan representanten Mossleth har teke opp saka med isfiskeløyper no i tre innlegg, tenkte eg at ho fortente eit svar. Ho har rett nok fått eit svar skriftlig, men ho kan godt få det også her frå talarstolen.

Den saka det gjeld, er altså ei sak som eg eller departementet ikkje har vore inne i i det heile. Den er avgjord – endeleg – av Statsforvaltaren i Trøndelag, som settestatsforvaltar for Statsforvaltaren i Nordland. Eg er ikkje inne i detaljane rundt dei vurderingane Statsforvaltaren her har gjort, så eg kan ikkje kommentere det i detalj, men generelt er det slik at for at ei tidlegare isfiskeløype skal kunne brukast etter 19. juni 2021 – ein har altså hatt ein overgangsperiode for gamle isfiskeløyper – må det verte fastsett på ny etter dei nye reglane som gjeld for snøscooterløyper i motorferdsellova. Her har ei slik fastsetjing altså ikkje skjedd, fordi Statsforvaltaren oppheva kommunen sitt vedtak. Statsforvaltaren si grunngjeving var omsynet til fjellrev og til fleire raudlistearter i området som det var viktig å verne om. Men som sagt, dette er ei sak som er endeleg avgjord, som ikkje har vore til behandling i departementet, og som det er Statsforvaltaren som har avgjort.

Så kan eg no til sist berre kome med ein siste kommentar, og det er at eg ser at fleire representantar no begynner å setje opp eit motsetningsforhold mellom det å køyre båt og det å køyre snøscooter, underforstått, slik eg oppfattar det, at det å køyre båt er noko ein driv med i urbane strøk og Sør-Noreg, og at det difor er fritt fram, mens det å køyre snøscooter er ein aktivitet ein gjer på bygda – og kanskje spesielt i Nord-Noreg – og der er det kjempestrengt. Slik kan vi ikkje drive å debattere. Ein køyrer båt over heile landet, og ein køyrer snøscooter over heile landet. Vi har reglar for begge delar. Det er ikkje slik at det er fritt fram å køyre båt akkurat der ein vil. Når det er hekketid i sårbare område, er det avgrensingar på det. Når det er sårbart, og det er det i veldig mange periodar – når fuglar hekkar på vidda, når reinsdyra kalvar, når fjellreven skal få lov til å vere i fred – er det reglar for snøscooter.

Det er bra at vi har reglar av omsyn til sårbart dyreliv, enten det er på sjøen eller på fjellet, enten det er i Nord-Noreg eller i Sør-Noreg. Det er heilt greitt å vere ueinige om kor fritt fram det skal vere for motorferdsel i dette landet, men å gjere dette til eit spørsmål der det einaste som er relevant, er nord og sør, sjø eller snø – det er ikkje det debatten handlar om. Vi må kunne debattere sak for sak, sakleg, ut frå dei reguleringane som ein sjølvsagt kan vere ueinige om – og det er jo ingen tvil om at her er det ueinigheit.

Eg vil likevel seie at det er bra at vi ikkje no rushar inn i ei rekkje vedtak som ikkje har vorte høyrde, som ikkje har vorte utgreidde, men at vi kan få ein ordentleg prosess, der alle vert høyrde. Slik bør det vere i eit demokrati, og ikkje minst rundt saker der veldig mange har tunge interesser.