Stortinget - Møte onsdag den 19. mai 2021

Dato: 19.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:18]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottak fredag 14. mai meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Nikolai Astrup, Iselin Nybø og Dag-Inge Ulstein vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: I dag er nær 200 000 mennesker helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Uavhengig av pandemien er utfordringene som norsk næringsliv må løse i årene som kommer, formidable. Fram til 2050 må det etableres én million nye jobber, ifølge Finans Norge. Fram til 2030 skal klimagassutslippene kuttes med 55 pst., og vi har vært vitne til at handelsbalansen er blitt svekket med over 400 mrd. kr fra 2013 fram til nå. Dette er store utfordringer, som ikke går over av seg selv. Man må sørge for at politikken legger til rette for bl.a. at næringslivet kan gripe de mulighetene som er der, og sette oss i stand til å møte disse utfordringene.

Næringsministeren skrev i Finansavisen 9. mars:

«Når vi skal gjenreise økonomien vår og fortsette byggingen av et bærekraftig velferdssamfunn, må vi fortsette å gjøre det vi er gode til.»

Flott skrevet, men det er komplett umulig å forstå ut fra næringsministerens innlegg i Finansavisen, eller for så vidt andre uttalelser hun har kommet med i sin tid som næringsminister, hva hun mener vi er gode til. Næringsministerens eneste svar er brede og generelle virkemidler som er altfor lite treffsikre og for lite målrettede. Brede og generelle virkemidler er i og for seg greit nok, men det kan aldri avløse konkrete og målrettede tiltak, spesielt innenfor de områdene vi mener det er naturlig å satse på, og hvor Norge og norsk næringsliv har særskilte fortrinn.

200 000 utenfor arbeidslivet, én million nye jobber innen 2050, kutt i klimagassutslippene med 55 pst. og en betydelig svekket handelsbalanse er store utfordringer. Disse utfordringene kan kun møtes med en aktiv næringspolitikk og kan ikke løses kun med brede, generelle og til dels passive virkemidler. Vi ser at landene rundt oss jobber langt mer målrettet med skreddersydde tiltak for å få opp eksporten, få opp antall jobber og sikre nye inntekter til landet. Vi mister posisjon hver eneste dag. Likevel foreslår regjeringen å vri virkemiddelapparatet med brede virkemidler.

Mitt spørsmål er: Hva betyr dette for norsk næringsliv i praksis?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er riktig at vi har en stor jobb foran oss. Vi må få folk tilbake i jobb etter pandemien. Vi må legge til rette for at det skapes nye jobber. Vi må øke eksporten. Vi må få flere ben å stå på når det gjelder eksport.

Regjeringen gjør allerede mye i dag. Noe av det aller viktigste en regjering kan gjøre, er å ha gode rammebetingelser for næringslivet, for det er ikke politikere som kan vedta eller skape alle disse jobbene. Det er næringslivet vårt. Det er de som er jobbskaperne der ute.

Det betyr for det første at vi i dette landet må ha et rimelig skattenivå, som gjør at bedriftene kan utvikle seg og vokse. Vi har noen virkemidler – noen er brede, andre er smalere. Men det å ha et godt virkemiddelapparat, det å satse på forskning og utvikling, er helt avgjørende når vi skal utvikle samfunnet vårt videre og få nye ben å stå på.

Noe av det konkrete vi har gjort nå under pandemien for også å benytte denne anledningen til å komme ut på den andre siden bedre enn vi var, er Grønn plattform. Det er en helt ny måte å jobbe på for virkemiddelapparatet vårt, der Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge går sammen om en plattform for grønne prosjekter. Det handler nettopp om den omstillingen som representanten er inne på.

Det vi også har gjort nylig, er at vi nå går i gang med å opprette et eksportstrategiråd. Jeg er helt enig i at vi har utfordringer når det gjelder eksport. Vi har et næringsliv som ser store potensialer, men vi må tenke mer strategisk, vi må tenke mer samordning av det virkemiddelapparatet vi har. Derfor har vi også bevilget 100 mill. kr til eksportsatsing, 75 mill. kr til eksportstrategirådet og arbeidet som skal skje der.

Terje Aasland (A) []: Det er bra vi er enige om utfordringen og om at utfordringen er formidabel, når det gjelder både dem som er utenfor arbeidslivet nå, de nye jobbene som må skapes fram mot 2050, kutt av klimagassutslipp og ikke minst at vi må gjøre noe med den kritiske situasjonen knyttet til handelsbalansen.

Når vi snakker med norsk næringsliv, hører vi om et behov for bedre lånegarantier og bedre låneordninger. Ulike former for risikoavlastninger må på plass for at private skal kunne investere. Vi hører om at en ønsker statlige midler til skalering og kommersialisering. En ønsker at det blir etablert tydeligere vekststrategier som betyr noe for bl.a. økt eksport, nye inntekter og nye muligheter. Aktiv bruk av det statlige eierskapet hører vi også om, der det kan gi nye muligheter, og vi tror egentlig at norsk næringslivs mange muligheter forsterkes gjennom en stat som ønsker å være en god partner og en god tilrettelegger for norsk næringsliv. Det er ganske vesentlig, og derfor lurer jeg på: Hvorfor mener næringsministeren at næringslivet tar feil når det etterlyses mer målrettede og konkrete tiltak for å utvikle nye næringsmuligheter og arbeidsplasser, eksempelvis med økt bruk av viktige virkemidler som statlig kapital?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg mener ikke nødvendigvis at næringslivet tar feil når de etterlyser andre ordninger eller en annen innretning av ordningene. Det er derfor vi hele veien ser på det. Vi har nettopp hatt en bred gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Vi er litt forsinket med oppfølgingen der på grunn av koronaen, men nå jobber vi for å implementere en del av de endringene.

Grønn plattform, som jeg nevnte, er nettopp en slik måte å tenke nytt på – en helt annen måte å koble sammen virkemiddelapparatet vårt på, til nytte for nettopp næringslivet.

Men når jeg møter næringslivet, hører jeg bedriftseiere som snakker om formuesskatten, jeg hører bedriftseiere som er opptatt av stabile og gode rammevilkår for at de skal kunne utvikle seg og gjøre det de er gode på. Når jeg møter næringslivet, opplever jeg at det er det de etterspør. Vi skal være en god partner, men det er forskjell på å være en partner og å skulle eie alt. Det er forskjell på å være eier og å skulle styre og overta et styres oppgaver.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Aasland.

Terje Aasland (A) []: Jeg har aldri sagt at vi skal overta et styres oppgave, men det går an å ha en praktisk og en aktiv tilnærming til de utfordringene norsk næringsliv står overfor. Det handler om å møte dem. Når næringsministeren sier at hun har hatt en bred gjennomgang av virkemiddelapparatet, men ikke har fått lagt det fram for Stortinget, er det veldig synd. For det eneste svaret vi kan lese i revidert nasjonalbudsjett, er at regjeringen har til hensikt, over tid nå, å avvikle Siva – et virkemiddel som det nå protesteres heftig mot at regjeringen gjør noe med. Sist gang regjeringen skulle gjøre noe med virkemiddelapparatet, var det Torbjørn Røe Isaksen, som næringsminister, som foreslo å legge ned eller egentlig oppløse funksjonene til Investinor.

Men én konkret oppgave som næringsministeren har fått på sitt bord, og som ennå ikke er løst, er forholdet med kompensasjon for tapt varelager, som ble vedtatt i Stortinget i februar, og der næringsministeren i mars uttalte at nå kommer pengene. Pengene er ennå ikke kommet, og en vet heller ikke om en får en ordning å søke gjennom. Dette handler jo om å møte næringslivet og de behovene næringslivet har. Da er mitt spørsmål: Hvorfor kan ikke næringslivet nå søke på den ordningen som Stortinget vedtok allerede i februar?

Statsråd Iselin Nybø []: Jo da, det kommer en ordning. Næringslivet skal kunne søke på den, og de skal få pengene sine.

Vi har valgt å legge opp til denne kompensasjonsordningen som vi har, og det handler om å gjøre det brukervennlig, forståelig og enkelt for bedriftene å søke på ordningen.

Det er nå engang slik at nå er vi kommet et godt stykke inn i denne pandemien, og vi er nødt til å endre hjemmelsgrunnlag for ordningene våre. Det er for at vi fortsatt skal kunne ha brede ordninger som treffer hele næringslivet vårt, og ikke bare dem som er aller, aller hardest rammet. I denne prosessen må vi ha god dialog med ESA. Brønnøysundregistrene er nødt til å utvide og tilpasse sin plattform. Dette er komplekst, det er komplisert, og det tar tid. Jeg skulle gjerne hatt den ordningen oppe og gå nå, men det kommer til å ta litt lengre tid enn det vi først håpet. Nå ser det ut til at det kan bli en tre ukers forsinkelse i forhold til hva vi opprinnelig hadde håpet.

Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Aasland (A) []: Det er helt utrolig å høre svaret. Det næringslivet som nå sliter, og som hadde trengt å få dekket sitt varelager, står kanskje på randen av en konkurs – en konkurs som kanskje ikke er til å unngå fordi en ikke får de pengene som Stortinget har sagt at en skal få. Det er helt ufattelig å høre svaret – at jo da, de skal få de pengene, men det tar litt tid før vi klarer å ordne det. Den tilnærmingen til norsk næringsliv kan vi ikke ha, spesielt ikke i den krisesituasjonen som er nå, for det er nå det brenner.

Når jeg leser revidert nasjonalbudsjett, blir jeg egentlig overrasket over at det egentlig ikke er noen tiltak der som på en måte skal bringe opp aktiviteten og sørge for at folk kommer tilbake igjen i jobb og gjennom denne krisen. Det ser ut som at næringsministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett helt har glemt å komme med tiltak som kan få folk raskt tilbake igjen i jobb. Men det er fristende å spørre: Hvilke konkrete tiltak mener næringsministeren hun har lagt fram, som vil skape aktivitet i næringslivet på vei ut av krisen, og som vi kan lese oss til gjennom revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg vil først legge til at det jobbes veldig hardt, både i Brønnøysundregistrene, i ESA og ikke minst av mine egne byråkrater i Nærings- og fiskeridepartementet, for å få disse ordningene på plass så fort som overhodet mulig. Det er nettopp fordi vi vet at næringslivet er helt avhengig av dem.

Men vi har også flere ordninger. Vi har disse pengene som blir betalt ut via kommunene, som vi vet har vært viktige, ikke minst for likviditetssituasjonen til mange, også i serveringsbransjen.

Når representanten etterlyser tiltak, er vi fortsatt i en periode der mye handler om å kompensere. Vi håper jo nå at vi går inn i en periode der vi kan stimulere til mer aktivitet, og at det åpnes opp. Det er det som er planen. Det er det aller viktigste for næringslivet – at vi får på plass gode ordninger som gjør at vi faktisk kan få aktivitet igjen. Men å etterlyse ordninger når det ligger milliarder av kroner i det reviderte nasjonalbudsjettet som Stortinget har fått, det synes jeg er litt underlig.

Presidenten: Åsunn Lyngedal – til oppfølgingsspørsmål.

Åsunn Lyngedal (A) []: Reiselivet i Norge er særlig hardt rammet av korona. Smitteverntiltakene gjør at mange har mistet kundene og egenkapitalen og pådratt seg gjeld, og reiselivet rapporterer at kompensasjonsordningen treffer dem dårlig. I mars sa SSB at én av tre jobber i denne næringen var borte, og pandemien varer.

Den 9. mai kom det et lyspunkt – en nasjonal reiselivsstrategi fra Visit Norway. Den har skapt stor begeistring fordi den peker på veier til et mer bærekraftig reiseliv, men det krever politisk vilje og aktiv næringspolitikk å gjennomføre den. I går avga næringskomiteen sak om å styrke norsk reiseliv etter pandemien. Der fremmet Arbeiderpartiet sammen med de rød-grønne flere forslag. Blant annet ønsker vi oss en forskningstung REIS21-prosess, og vi ønsker oss piloter til å prøve ut fellesgodefinansiering. Dette er næringen som skaffet 59 mrd. kr i eksportinntekter før korona.

Når tenker statsråden at det er tid for også å være reiselivets minister og sette strategien ut i livet? For den er for viktig for skuffen.

Statsråd Iselin Nybø []: Vi har fått en veldig spennende strategi, vil jeg si, og jeg vil gi ære til reiselivet som på tross av den enormt vanskelige situasjonen de selv står i, har evnet å se framover og bidra stort til denne strategien. Regjeringen har ikke behandlet alle enkelttiltakene ennå, men vi er i gang, og noe har vi allerede kvittert ut. En av tingene som de har etterlyst, er dette med omstilling og muligheten for å jobbe på tvers i bransjen. Til den omstillingsordningen som vi har bevilget penger til, lyser vi ut de siste 850 mill. kr i dag. Vi har lagt inn 50 mill. kr og doblet Innovasjon Norges markedsføringsbudsjett. Dette handler også om å tiltrekke seg de turistene som vi vet det blir konkurranse om når Europa, Norge og verden åpner igjen. Her er det flere ting vi må gjøre, men det er også mye spennende å ta tak i i reiselivsstrategien.

Presidenten: Gisle Meininger Saudland – til oppfølgingsspørsmål.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Norge er en sjøfartsnasjon. Vi har en verftsindustri i verdensklasse, men vi er også gode til å resirkulere skip. Langs hele norskekysten ligger det nå skip i opplag som er modne for utbytting. I statsbudsjettet for 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en kondemneringsordning for offshoreskip, og vi satte av 150 mill. kr til den. For to uker siden lanserte regjeringen ordningen, men problemet er at den ikke stiller krav til at resirkuleringen skal skje ved norske verft, og det til tross for at advokatfirmaet Schjødt skriver at det er fint mulig å omgå EUs statsstøtteregulativ og kravene der.

Mitt spørsmål er: Hvorfor i all verden stiller ikke regjeringen krav om at krisepenger bevilget av norske skattebetalere skal brukes på norske verft, men åpner for at disse pengene kan forsvinne til Polen, Romania, Portugal osv., mens norsk industri står igjen med lua i hånden?

Statsråd Iselin Nybø []: Norge er et lite land med en åpen økonomi. Vi er mer enn mange andre avhengige av at vi har et felles europeisk marked, at vi kan kjøpe og handle av hverandre, og ikke minst at anbud som legges ut, kan bys på av både norske og utenlandske bedrifter. Det er begrensninger på hva vi kan foreta oss i henhold til EØS-regelverket, og selv om jussen ikke nødvendigvis er sånn at man kan sette to streker under svaret hver gang, mener jeg at vi har forholdt oss til det som er regelverket her. Dette er en ordning der private rederier som må kondemnere et skip, kan få støtte til å bygge om et annet skip i mer miljø- og klimavennlig retning, men det er klart det er store utgifter forbundet med det. Det er gjerne bygg til opp mot 1 mrd. kr som skal kondemneres, og jeg mener at de private aktørene må ha fleksibilitet med hensyn til hvilke aktører de velger til å gjøre jobben.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det internasjonale energibyrået kom nyleg ut med ein rapport der dei såg på kva som må til for å nå 1,5-gradersmålet. Dei fann ut at olje-, kol- og gassforbruket må falle raskt, så raskt at vi allereie har det vi treng. Altså – dei anbefaler ingen nye olje- og gassfelt, ingen nye kolgruver eller utviding av dei.

Samtidig har vi ei regjering som legg opp til det motsette, som i perspektivmeldinga seier at det er heilt i tråd med Parisavtalen å fortsetje å leite, fortsetje å satse på olje- og gassproduksjon. Dei legg også opp til store krisepakker for olje- og gassnæringa, som gjer at dei kan produsere meir, leite meir, stikk i strid med til og med Energibyrået sine anbefalingar. Så har vi ein næringsminister som har ansvaret for ei satsing på det grøne skiftet, der berre 2 pst. bl.a. av krisepengane har ei grøn innretning. Kan statsråden forklare korleis dette heng saman, og svare på det store spørsmålet om vi er på riktig side av historia?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er ikke tvil om at vi må gjennom en omstilling, og at den omstillingen kommer over oss med full kraft. Som flere av mine kollegaer bekreftet i går, står regjeringens politikk fast. Nå har Venstre som ambisjon å forhandle fram en ny regjeringsplattform med Høyre og Kristelig Folkeparti i høst, og jeg tror representantens parti har ambisjoner om å forhandle fram en helt annen regjeringsplattform med andre partier. Vi har alle nå gått gjennom en programprosess og har litt ulik tilnærming til dette. Men jeg representerer regjeringen i denne sammenhengen og står sånn sett på den politikken som vi har.

Samtidig er jeg opptatt av at vi bruker den anledningen vi står i nå, men også framover, til å jobbe smartere, jobbe grønnere, og vi har et næringsliv som er med på laget. Vi har et næringsliv som ser at den veien de har til å få markedsandeler, handler om å være grønnere, smartere og mer klimavennlig enn konkurrentene.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Problemstillinga her er jo at vi har ei regjering som satsar på det motsette av det som til og med Det internasjonale energibyrået seier, som vanlegvis ikkje er eit byrå som SV har festa særleg lit til, og iallfall ikkje Venstre. Til og med dei seier no at produksjonen må falle raskt. No kan ein ikkje opne nye felt. Til og med dei seier det. Så har vi ei regjering som gjer det stikk motsette, der dei store pengane går til å auke leitinga, til å gjere det endå gunstigare å produsere på felt som vi ikkje treng i framtida. Det skjer samtidig som vi står midt i ein pandemi, der mange av våre naboland bruker betydelege ressursar på eit grønt skifte, ei grøn omstilling. Vi har bedt Finansdepartementet rekne det ut for oss, og berre 2 pst. av krisemidlane har ei grøn innretning. Til samanlikning har EUs «Green Deal» 40 pst. av krisepengane knytte til dette. Kan statsråden forsvare regjeringa sin politikk?

Statsråd Iselin Nybø []: Det kan jeg absolutt. Det vi må gjøre, er at vi må se på helheten i regjeringens politikk. Et av de største industriprosjektene – kanskje det største – som denne regjeringen har gått inn på, er nettopp et klimaprosjekt. Det handler om karbonfangst og -lagring, og det har et enormt potensial. Det er et næringsliv der ute som ivrer etter å eksportere mer. Prosessindustrien selv sier jo at de kan doble sin eksport innen få år, og det handler nettopp om at de er klimavennlige. Det handler om at de har et potensial ute i verden, som er større enn sine konkurrenters, for å selge sine produkter, nettopp fordi de har f.eks. vannkraft tilgjengelig. Så jeg mener det er helheten en må se på, og den er helt åpenbart i en omstillende retning også for klima.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Mitt spørsmål går også til næringsministeren, for store deler av norsk næringsliv er fortsatt i krise 14–15 måneder etter den første nedstengingen i fjor.

Jeg tror ikke at vi som ikke driver forretning i en eller annen form, helt klarer å sette oss inn i den fortvilte situasjonen de fortsatt står i. Vi som er politikere, får full lønn uansett hvordan det går med økonomien, det gjør ikke ansatte i næringslivet. Det gjør heller ikke de som driver bedriftene.

Det er ingen som påstår at det er regjeringens skyld eller ansvar at vi har havnet i en dyp økonomisk krise, i alle fall gjør ikke jeg det. Viruset har holdt ut lenger enn hva noen av oss trodde tidlig i fjor. Men gjennom det siste drøye året er inntrykket ute i næringslivet at regjeringen og regjeringspartiene har slept beina etter seg når det kommer til tiltak.

Stortinget har gang på gang måttet fornye, forbedre og forsterke løsninger sånn at de fleste bedriftene etter hvert lander på beina, forhåpentligvis.

I ganske sterk kontrast til dette står kultursektoren. Selv om det er uenigheter mellom partiene på Stortinget om hvor mye kultursektoren skal få av offentlige midler i normaltiden, er nok alle enige om at når en krise som dette oppstår, skal også kulturen kompenseres. Men det går en grense for hvor store forskjellene kan være.

Kultursektoren er den eneste som har fått kompensasjon basert på tapte inntekter. Bedriftene må ta til takke med støtte basert på faste kostnader, og de dekkes heller ikke fullt ut. Fra kulturministeren har det kommet gladmelding etter gladmelding, nå senest i revidert nasjonalbudsjett med nesten 1 mrd. friske kroner. Fra næringsministeren kom det beskjed om at nok en ordning Stortinget har vedtatt, var forsinket.

Hvorfor er det sånn at kultur, fest og moro konsekvent har hatt større gjennomslag enn verdiskaping og arbeidsplasser for denne regjeringen?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er glad for at representanten Bjørnstad peker på det faktum at dette er en pandemi, som ingen kan forutsi hvordan vil utarte, og at kulturen har hatt behov for de ordningene den har fått. Det er annerledes å drive kultur enn å drive næring som sådan. Vi har også en kulturpolitisk begrunnelse knyttet til den støtten som gis til kulturen.

Så har vi brukt veldig mange milliarder kroner også på næringslivet. I 2020 var det vel 131 mrd. kr i krisepenger som ble betalt ut. En stor del av det gikk til næringslivet.

Næringslivet er bredt. Det rommer alt fra fly til små gründere. Vi har derfor satset på en rekke ordninger til næringslivet. Vi har styrket ordninger vi allerede har, f.eks. Innovasjon Norge, for å stimulere til at flere skal starte opp for seg selv, og for å holde liv i de gründerne vi har. Men vi har også de brede kompensasjonsordningene som gjelder dem som har tapt store penger på grunn av korona.

Jeg er opptatt av at det er helheten som teller. Det er alle ordningene lagt oppå hverandre som kan få næringslivet vårt gjennom denne pandemien og ut på den andre siden. Så er det sånn at ingen er skadesløse i en pandemi. Staten må ut med mye penger, altså fellesskapet må ut med mye penger, og bedriftene selv tar store tap. Det er helt åpenbart et mål både for regjeringen og for Stortinget at vi skal få så mange som mulig gjennom denne pandemien. Når vi åpner opp igjen, vil vi også ha et næringsliv på den andre siden.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er greit at det er en kulturpolitisk begrunnelse, men det får jo ganske mange rare utslag. I forrige uke kunne vi lese i Aftenposten og flere regionaviser om kulturinstitusjoner som i fjor gikk med store overskudd, mye større enn i 2019. De har fått ordinært tilskudd, men også store beløp i koronastøtte. Den Norske Opera & Ballett, f.eks., hadde et årsresultat i 2019 på 18 mill. kr. I fjor var resultatet på 46 mill. kr. Samtidig har man mottatt 18 mill. kr i koronastøtte.

Jeg tror nok at de fleste bedrifter som har mottatt koronastøtte i 2020, har et vesentlig dårligere resultat i 2020 enn i 2019. Mange av dem har nok også røde tall på bunnlinjen, og kontrasten til kulturinstitusjonene blir derfor veldig stor. Har næringsministeren forståelse for at mange opplever dette som en forskjellsbehandling?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har veldig stor forståelse for at store deler av næringslivet vårt er i en enormt frustrerende situasjon. Mange vet ikke hvordan de skal klare seg måned for måned. Mange holder ut fordi de har utsatt skatter og avgifter, men er helt avhengige av å få åpnet igjen snart for å få inn pengene til å betale dette når det forfaller. Så den frustrasjonen har jeg en enorm forståelse for.

Så vil en, hvis en ser på enkelttilfeller, også finne noen annerledes utslag i de næringsrettede hjelpepakkene. En vil finne bedrifter som mottok koronastøtte i 2020, men som gikk med et overskudd da året var over. Vi har eksempler på bedrifter som faktisk har valgt å betale tilbake igjen den støtten de fikk, nettopp fordi situasjonen var ganske prekær i starten da de ikke hadde oversikten, men etter hvert hentet de seg inn, og det så greit ut på slutten. Så hvis man ser på enkelttilfeller, vil man kunne finne spesielle utslag i alle ordninger.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Sivert Bjørnstad.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Som nevnt tidligere meldte regjeringen i revidert nasjonalbudsjett at Stortingets vedtak fra i februar fortsatt ikke er fulgt opp. Da vedtok vi at man skulle inkludere ukurante varer og ferskvarer i kompensasjonsordningen, og det har selvfølgelig vært veldig viktig for mange i serveringsbransjen, som har brent inne med mat og drikke som ikke kan serveres som følge av statlige råd og krav. Det skulle egentlig, etter den første forsinkelsen, ha kommet i morgen, men nå er det litt i det blå når det kommer. Taperne er norsk næringsliv, som må leve med ytterligere usikkerhet. Så kan vi selvfølgelig håpe og tro på at sommeren og tidlighøsten blir veldig god for de deler av næringslivet som nå er hardt rammet, men sikre kan vi ikke være. Stortinget går jo snart fra hverandre og møtes ikke før i oktober. Historien om pandemien er at ting ikke nødvendigvis går sånn som regjeringen har forutsatt – kanskje tvert imot. Føler statsråden seg trygg på at hun har de virkemidlene som trengs i de kommende månedene hvis ting ikke går som planlagt?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er veldig glad for at vi gjorde den endringen i kompensasjonsordningen som vi gjorde i høst, slik at vi har en ordning i Brønnøysundregistrene som er robust, og som vi har kunnet trekke ut i tid. På den måten vil de bedriftene som har det største omsetningsfallet, også få mest støtte. Det gjør at vi har muligheten. Nå har vi også utvidet disse ordningene til høsten, og hvis det skulle bli behov, kan vi da komme tilbake igjen til Stortinget. Det håper vi ikke på, og det er heller ikke det som er utsiktene per i dag, men som representanten er inne på, kan man aldri si aldri når man står i en pandemi.

For et par uker siden offentliggjorde SR-Bank et konjunkturbarometer, og det viser at det er stor optimisme i næringslivet. Det som er bra med det, er at når mesteparten av næringslivet går godt, har folk jobb, det er aktivitet, og når vi da åpner opp, vil det også hjelpe de delene av næringslivet som har vært stengt lenge nå.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Spørsmålet mitt går til næringsministeren og gjeld reiseliv og luftfart.

Reiselivsnæringa og luftfarten er store næringar med verdiskaping og arbeidsplassar over heile landet. Men det er òg dei næringane som er ramma hardast av pandemien. Krisehandteringa har etter Senterpartiet sitt syn bore preg av ei regjering som ikkje heilt har forstått alvoret for desse næringane, og som har vore bakpå. Stortinget har gong på gong vore nøydd til å ta ansvar. Dessverre har krisetiltaka frå regjeringa i for lang tid hatt eit kortsiktig og uføreseieleg preg.

Reiselivsnæringa – turistane forsvann over natta – står i ein veldig alvorleg situasjon. Kompensasjonsordninga har hjelpt, men det endrar ikkje faktum: Det er framleis krise i reiselivsnæringa. Senterpartiet trur ikkje at regjeringa og næringsministeren heilt forstår alvoret i situasjonen.

Ei anna næring som er kraftig ramma, er flybransjen. Det er faktisk få bransjar som er ramma hardare. 30 000 direkte tilsette har opplevd ein nedgang på 95 pst. i den internasjonale trafikken og 70–75 pst. i den nasjonale trafikken. Likevel er denne næringa av regjeringa halden utanfor kompensasjonsordningane. Og ei velfungerande luftfartsnæring er ein føresetnad for å lykkast med reiselivet.

Så er det mange innanfor desse næringane som har forventningar til sommaren. Men framleis er regjeringa si anbefaling at folk skal droppa unødvendige reiser i Noreg. Dette gjev lita føreseielegheit for næringane. Og sjølv om det skulle verta ein god sommar med mange nordmenn som får moglegheit til å reisa, kan ingen delar av verken reiselivet eller luftfarten leva av éin god månad i året.

Då er spørsmålet: Er statsråden fornøgd med den uføreseielege måten regjeringa har handtert reiselivet og luftfarten på?

Statsråd Iselin Nybø []: Reiselivet er jo et mangfold av bedrifter – store og små – som driver med helt ulike ting. En har luftfarten på den ene siden, som er store bedrifter med en enorm «cash burn» hver måned, og så har en det enkeltpersonforetaket som tar med turister ut på båttur. Så det er ikke én ordning som kan treffe alle dem på like god måte. Derfor har vi også ulike ordninger for å treffe dem som er blant de aller hardest rammede bransjene under pandemien.

For å ta luftfarten: Luftfarten er en bransje som har fått mye oppmerksomhet og mye penger gjennom denne pandemien. Vi har kjøpt ruter i Norge på en annen måte enn det resten av Europa har gjort, noe som gjorde at på et tidspunkt var Widerøe et av de største flyselskapene regnet i flygninger under pandemien. Vi har hatt gode permitteringsordninger, som gjør at mye av kostnadene sånn sett er avlastet. Vi har gitt penger til Avinor. Vi har stilt til disposisjon denne garantifasiliteten.

Men det vi også har gjort, mot Senterpartiets vilje, var å si nei til å gå inn i Norwegian tidligere i høst med penger. Jeg er så glad for at vi sto der og brukte fornuft i den situasjonen og sa nei til å gå inn i et selskap med så mye gjeld som Norwegian hadde på det tidspunktet. For hva ser vi nå? Nå ser vi et selskap som er på vei ut av en restruktureringsprosess, et helt annet selskap med en helt annen forutsetning for å lykkes i framtiden. Så av og til må vi også ta noen tøffe beslutninger, fordi det er det som er til det beste for fellesskapet og bruken av fellesskapets midler.

Nå har vi lagt fram et revidert nasjonalbudsjett der vi foreslår å ta inn luftfarten i kompensasjonsordningen, men der vi også skisserer andre ordninger hvis Stortinget mener at det er det som er fornuftig å gjøre.

Geir Pollestad (Sp) []: Anten firmaa er store eller små, er føreseielegheit viktig, og anten bedriftene er store eller små, er avgiftspolitikken av betydning. Som ein del av krisepolitikken har Stortinget sett ned momsen for reiselivet frå 12 til 6 pst. Dette gjeld fram til 1. juli i år.

Senterpartiet meinte me burde sjå at 2021 vert eit tøft år, og at me har låg moms i 2021 og sikrar føreseielegheit. Det ønskte ikkje regjeringspartia å gjera. No har regjeringa føreslått å utsetja den nedsette momsen til 1. oktober, men det er framleis ikkje vedteke i Stortinget. Reiselivsbedriftene veit altså ikkje i dag kva som vert momsen i juli. Ein må venta for å få eit endeleg vedtak i Stortinget.

Då er spørsmålet mitt: Ser ikkje statsråden at det er behov for meir føreseielegheit for reiselivet, både ein meir føreseieleg politikk og avgiftspolitikk?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er en balansegang mellom å stimulere til inaktivitet og å stimulere til aktivitet. Det er også noe av grunnen til at vi har holdt igjen på de ulike kompensasjonsordningene, for vi ønsker jo på et tidspunkt å stimulere til aktivitet. Derfor gjør vi også noen endringer nå, når vi forhåpentligvis går inn i det som skal bli en mer aktivitetsstimulerende periode.

Når det gjelder moms spesielt, er nedsatt moms en sak reiselivet har ivret for lenge før pandemien. Det er helt sikkert en sak de kommer til å kjempe for også etter pandemien, fordi de opplever at det kommer deres bransje til gagn. Det er selvfølgelig deres rett å gjøre det, men vi som regjering må også balansere utgiftene.

Nå har vi, som representanten sier, lagt fram et forslag til revidert nasjonalbudsjett, og så får vi se hvordan Stortinget behandler det. Men vårt forslag nå er å utvide den nedsatte momsen i flere måneder.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Geir Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er mykje som tyder på at me går over i ein fase der me skal byggja opp aktiviteten igjen. For restaurant- og serveringsbransjen har det vore krevjande tider, med nedstenging, delvis gjenopning, nedstenging og ordningar som ikkje har kome på plass. Her er det mogleg å gjera ting som lettar litt på situasjonen når ein igjen skal bidra til aktivitet.

Eit krav og eit ønske som næringa har hatt, og som Senterpartiet støttar, er å ha redusert moms på serveringstenester, altså gå ned frå 25 til 15 pst. Dette er eit krav som ikkje berre Senterpartiet og bransjen har, men det er eit krav som står i Venstres partiprogram, at ein ønskjer å redusera momssatsen på sal av mat på restaurantar. Når ein då er i ein situasjon med ei restaurantnæring som for alvor treng det, ein har eit tiltak som ein veit vil bidra til å letta økonomien, og det står i Venstres partiprogram: Kvifor vil ikkje næringsministeren frå Venstre gå inn for dette tiltaket?

Statsråd Iselin Nybø []: En næringsminister fra Venstre vil selvfølgelig alltid kjempe for sitt eget program, men vi må, i den situasjonen vi er i nå, skille mellom det som er varige tiltak, og det som er krisetiltak. Og det er alltid lettere å innføre kriseordninger enn det er å avslutte dem. Det har vi sett fram til nå, og det kommer vi også til å se framover, fordi næringslivet skal gjennom en tøff periode også ved oppstart.

Akkurat nå er nok det den delen av næringslivet – altså restaurant og servering – ser mest fram til, å få lov til å åpne igjen, få gjester igjen, få drive vanlig aktivitet igjen. Så er moms ett av flere tiltak, men det hjelper ikke med nedsatt moms hvis man ikke har gjester.

Presidenten: Sigbjørn Gjelsvik – til oppfølgingsspørsmål.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Luftfarten har vært hardt og langvarig rammet av pandemien, og dette berører titusenvis av arbeidsplasser, både arbeidsplasser direkte i flyselskapene og alle dem som er avhengige av ringvirkningene, alle de folkene og bedriftene rundt omkring i hele Norge som er avhengige av en velfungerende luftfart.

Omsider, i januar, ba Stortinget om en kompensasjonsordning for luftfarten, noe Senterpartiet hadde vært opptatt av i lengre tid. Så kommer revidert nasjonalbudsjett, og der skriver regjeringen at utviklingen i luftfarten tilsier at det ikke er formålstjenlig med en særskilt kompensasjonsordning, og det til tross for at situasjonen siden januar er blitt forverret for flyselskapene gjennom strenge krisetiltak, internasjonale reiserestriksjoner og strenge restriksjoner nasjonalt, og en sommer som ser ut til å bære bud om kraftig redusert flyaktivitet. Hvorfor viser regjeringen slik motvilje mot å kompensere flybransjen?

Statsråd Iselin Nybø []: Først må jeg legge til at også flybransjen får og har fått betydelige midler gjennom denne pandemien. Det er ikke sånn at luftfarten står uten å ha fått noen form for bistand. Når det er sagt, ser vi også en utvikling i dette markedet som er ganske interessant. Vi ser at det er kommet flere aktører på markedet, ikke færre. Vi ser at den private kapitalen sitter ganske løst når det gjelder investeringer i luftfarten. Det gjør at vi er i en annen situasjon nå enn vi var for noen måneder siden. Vi har en annen framtidsutsikt for denne bransjen enn vi hadde før. Nå går Norwegian igjennom en restruktureringsprosess som har vært ganske krevende. SAS på sin side har sterke kapitalsterke eiere i ryggen. Norge som stat er ikke en av dem. Men luftfarten som bransje har nå flere aktører som enten er i ferd med å starte opp eller har etablert seg her.

Presidenten: Sigbjørn Gjelsvik – til oppfølgingsspørsmål.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Luftfarten er en av de bransjene som har vært aller hardest rammet av de strenge restriksjonene som er innført under pandemien, men den har fortsatt ikke fått noen kompensasjonsordning. Det som næringsministeren viser til, er lån som ikke har vært til spesielt gunstige vilkår. Det er tilskudd til Avinor, som egentlig er tilskudd til staten selv, som er viktig nok for luftfarten, men som ikke berører lønnsomheten for flyselskapene. Rutekjøpene er heller ikke noen gullgruve for flyselskapene, for å si det forsiktig.

Så legger man i revidert nasjonalbudsjett fram en kompensasjonsordning som for det første, for året som ligger bak oss, ikke innebærer noen kompensasjon for flyselskapene, og for tiden framover vil det sannsynligvis – om det i det hele tatt blir noen kompensasjon for flyselskapene, med de vilkårene som ligger inne – bare være snakk om småpenger.

Det handler om å gi kompensasjon til virksomheter i ulike bransjer som er hardt rammet. Derfor etablerte vi i løpet av kort tid en bred kompensasjonsordning. Hvorfor sørget en ikke også for å gi kompensasjon til de hardt rammede flyselskapene?

Statsråd Iselin Nybø []: Vi har gjennom pandemien stilt til disposisjon en betydelig garantifasilitet, vi har kjøpt et betydelig antall ruter, vi har gitt støtte til Avinor, og vi har nå foreslått å inkludere dem i kompensasjonsordningen. Ja – dette er en næring, en bransje, som er hardt rammet av de smitteverntiltakene som gjelder. Det er en bransje med veldig høy «cash burn» hver måned, men staten har stilt opp for å hjelpe også denne bransjen. Når vi sammenligner med andre land, har vi hatt andre typer ordninger, men vi har også bidratt til å holde liv i denne bransjen gjennom pandemien, og det skal vi for så vidt fortsette med når vi nå inkluderer dem i kompensasjonsordningen.

Vi har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett som skisserer en form for kompensasjonsordning for luftfarten, men nettopp fordi vi ser den utviklingen som har vært i denne bransjen, mener vi det ikke er noen grunn til å ha en egen kompensasjonsordning på dette tidspunktet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: Mitt spørsmål går til utviklingsministeren. Vi opplever nå en veldig dramatisk og alvorlig situasjon i Midtøsten, en opptrapping som på mange måter i denne omgang startet med den israelske utkastelsen av palestinere fra sine hjem i Øst-Jerusalem, og protestene mot det. Det har videre eskalert gjennom Hamas’ rakettangrep mot israelske byer. Nå pågår det daglig flyangrep, bombeangrep, mot Gaza. Minst ti mennesker er drept i Israel, over 200 i Gaza, nesten halvparten kvinner og barn.

Jeg vil utfordre utviklingsministeren på dette, bl.a. fordi det nå kommer veldig mange bekymringsfulle meldinger fra humanitære organisasjoner i Gaza. Jeg kan vise til den meldingen som kom fra Leger Uten Grenser i dag, der de melder at traumeklinikken deres i Gaza er skadet i et israelsk luftangrep, de peker på at pasienter og ansatte blir tvunget til å flykte fra hjemmene sine, og: «(…) Skaden på klinikken vår i går kveld viser at ikke noen steder i Gaza er trygge.»

Kirkens Nødhjelp meldte i forrige uke at de var i dyp sorg etter at fem av barna til lokalt ansatte i Gaza ble drept i et israelsk rakettangrep. Den internasjonale Røde Kors-komiteens generaldirektør har uttalt at han er sjokkert etter at et Røde Halvmåne-kontor i Gaza ble truffet i et luftangrep. Dette er angrep som blir legitimert med selvforsvar, men som det nå kommer stadig sterkere kritikk av, fordi de åpenbart er helt ute av proporsjon og rammer sivile svært hardt. Hva mener utviklingsministeren om at humanitære aktører blir angrepet i Gaza?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det er fryktelige scener som utspiller seg. Som regjeringen og utenriksministeren, som følger disse sakene tettest opp fra regjeringens side, har vært veldig tydelig på, fordømmer en de angrepene som er begått og de tapene en ser på sivile, både i Gaza og i Israel.

Vi har også hatt tett kontakt med mange av organisasjonene som spørreren her kommenterer Kirkens Nødhjelp, Verdens matvareprogram ved David Beasley, som hadde en veldig sterk appell som handlet nettopp om elementær tilgang bare det siste døgnet. Det viser hvor alvorlig situasjonen er, og ropet etter fred, som må vise seg i resultater.

Så det er den tydelige meldingen fra regjeringen som det jobbes veldig sterkt med, bl.a. knyttet til det arbeidet som gjøres i Sikkerhetsrådet. Bortsett fra det har ikke utviklingsministeren noen annen kontakt med våre aktører inne, men det er åpenbart at mange er hardt rammet. Det er virkelig fryktelig å se de tapene som skjer, også mens vi snakker her i dag.

Audun Lysbakken (SV) []: Statsråden sier at regjeringen har vært tydelig. Det er det delte meninger om. Regjeringen var veldig tydelig når det gjaldt å fordømme Hamas’ rakettangrep, og det er en fordømmelse vi slutter oss hundre prosent til. Det finnes ingen rettferdiggjøring eller legitimering av den typen angrep på sivile. Men regjeringen har jo ikke vært like tydelig når det gjelder å fordømme de israelske luftangrepene og deres konsekvenser for sivile.

Hvis jeg nå kan utfordre utviklingsministeren på det helt tydelig, så det ikke er noen tvil om det: Fordømmer regjeringen også Israels luftangrep på Gaza?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det har vært veldig tydelig fra utenriksministerens side. Nå er ikke utenriksministeren til stede her, men det har vært tydelig i både pressemeldingene, talene og kommentarene som har vært, nettopp at en fordømmer tapene på sivile i både Israel og Gaza. Det har vært og er den klare beskjeden, og det er et tydelig budskap som også kommer her i dag.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Det hadde vært en fordel, tror jeg, om regjeringen hadde greid å være like tydelig i sin fordømmelse av israelske angrep som de har vært av Hamas’ rakettangrep. Men det er mulig jeg ikke kommer lenger med det akkurat nå.

La meg da spørre utviklingsministeren om følgende: Krisen i Palestina er jo ikke ny. Koronaen rammet palestinerne ekstremt hardt, økonomien er i krise. I statsbudsjettet for 2021 kan vi lese at den palestinske økonomien ble betydelig forverret i 2020; det forventes økt behov for støtte i 2021. Likevel kunne vi også lese at den posten som finansierer prosjekter i Palestina, var blitt redusert med nesten 50 mill. kr, og da SV spurte etter mer informasjon om dette, fikk vi beskjed om at det kunne bli aktuelt med noen reduksjoner i palestinastøtten. Men det var jo bare første kapittel, for så kom altså budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet, der regjeringen valgte å forhandle bort ytterligere 30 mill. kr i kutt, øremerket Palestina.

Synes utviklingsministeren i dag at dette var forsvarlig? Står disse kuttene seg?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: En situasjon der pandemien har bredt om seg – med de endringene som var nødvendige, både med prosjekter det ikke var mulig å gjennomføre med pandemien sånn den utviklet seg, og også med de store behovene knyttet til helsebudsjettene – har medført at en har gjort endringer og omprioriteringer på budsjettet. Vi følger det tett opp og ønsker at bistandsmidlene skal brukes så effektivt som mulig, og at de midt under en pandemi kan nå fram der de trengs mest. Det har vært og kommer også til å være måten vi jobber med det på, også i fortsettelsen.

Presidenten: Audun Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) []: La meg nå bare få et tydelig svar på to spørsmål: Er det da aktuelt nå, i denne krisen, for regjeringen å gå inn med økte midler? Det er det første spørsmålet. Det andre, som jeg ikke fikk svar på, er: Hvordan synes utviklingsministeren at kuttene som han var med på å gjennomføre i høst, står seg i lys av den krisen vi nå ser?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Denne salen framforhandlet det største humanitære budsjettet noensinne – en sterk økning. Det kjenner spørreren veldig sterkt til. Det var nettopp fordi vi ønsker å være med og bidra der det er store behov, der det er nød, og der det er en negativ utvikling, som vi ser. Nå kan ikke jeg si hvordan vi vil gå inn med endringer i neste års budsjett før vi legger det fram, men det er helt åpenbart at pandemien har ført til store konsekvenser i mange av de aller fattigste landene, og det kommer også vi til å se når vi skal legge fram budsjettet vårt for neste år.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) []: Hvis vi ser denne åtteårsperioden under ett, der Kristelig Folkeparti har forhandlet fram alle bistandsbudsjettene, og på et ganske høyt nivå, ser vi at det har vært en systematisk nedgang i støtten til palestinske flyktninger gjennom FN-organisasjonen UNRWA. Det går til sykehus, det går til skoler for millioner av palestinske flyktninger. Og selv om Kristelig Folkeparti ofte er uenig med Fremskrittspartiet i utviklingspolitikken, er jo dette noe Kristelig Folkeparti forhandlet fram den gangen Fremskrittspartiet satt i regjering: kutt til palestinske flyktninger. Og når Fremskrittspartiet forhandler fram budsjettforlik, er det også enighet om at det skal kuttes til palestinske flyktninger. Så det har vært en betydelig nedgang siden 2013. Hvorfor er Kristelig Folkeparti enig med Fremskrittspartiet i at det er riktig å kutte til palestinske flyktninger?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Jeg er ikke enig i spørsmålet som blir stilt, fordi Kristelig Folkeparti har vært med og preget bistandsbudsjettene, som representanten sier, i flere år, og nettopp hatt en tydelig dreining mot de sårbare gruppene og en konsentrasjon mot lavinntektslandene der det er størst behov. Vi ser et veldig tydelig avtrykk av Kristelig Folkepartis politikk i bistandsbudsjettene.

Så er det åpenbart at når det gjelder mange av dem som vi engasjerer oss inn mot, er det nettopp for å ta tak i de grunnleggende årsakene til at mange blir drevet på flukt, om det gjelder klimaforandringene, om det gjelder de viktige helsesatsingene som har vært, og ikke minst det som er knyttet til utdanning, og utdanning for sårbare grupper. Det har vært en viktig satsing og kommer til å være det også i fortsettelsen.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: I forslag til revidert budsjett skriver regjeringen at Norge vil øke bevilgningene til ambassaden i Israel med 1 mill. kr. Samtidig har regjeringen vedtatt at organisasjoner som støtter fredelige tiltak mot Israels folkerettsbrudd, skal ekskluderes fra norsk bistand. Nå ser vi at Israel bomber tettbygde strøk, dreper sivile. På lørdag bombet de bygningen som huset Associated Press og også andre internasjonale medier. Mener bistandsministeren virkelig at det er riktig å svarteliste organisasjoner som tar til orde for fredelige sanksjoner mot Israels folkerettsbrudd, slik at disse ikke kan bidra med bistand til palestinske sivile som nå utsettes for Israels krigføring?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Nå er det jo en annen statsråd som er her og kan svare på det som er knyttet til næringslivssatsingen og det som ligger i revidert nasjonalbudsjett der, så det tror jeg at jeg må la statsråd Nybø få svare på.

Presidenten: Moxnes bør da eventuelt få muligheten til å stille et nytt oppfølgingsspørsmål, og rette det til statsråd Nybø.

Bjørnar Moxnes (R) []: Dette dreier seg om at regjeringen har vedtatt å ekskludere organisasjoner som støtter fredelige tiltak mot Israels folkerettsbrudd, som støtter BDS-kampanjen på fredelig vis. De ekskluderes fra å motta norsk bistand. Dette ligger, etter hva jeg kan skjønne, under bistandsministerens departement og budsjett, ikke under næringsministerens budsjett.

Mitt spørsmål er: Er det riktig å ekskludere disse fra å motta bistand og kunne hjelpe palestinske sivile? Dette gjelder ikke minst når vi nå ser hvordan Israel går fram med brutal krigføring som rammer veldig mange sivile, ikke minst barn, som vi har sett de siste dagene – over 60 barn er drept av bomber. Norge har gjennom politiske vedtak vedtatt å ekskludere organisasjoner fra å motta bistand fordi de ønsker fredelige sanksjoner mot Israel. Er det riktig?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Regjeringen støtter flere sivilsamfunnsorganisasjoner som gjør et livsviktig arbeid inne i de palestinske områdene, og kommer til å gjøre nøye vurderinger knyttet til det i fortsettelsen, slik at vi vet at de midlene blir brukt på en god måte. Det vil være de vurderingene som blir gjort også i fortsettelsen.

Presidenten: Bjørnar Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det var et interessant svar jeg fikk nå. Det kan tolkes sånn at regjeringen nå vil revurdere vedtaket som er gjeldende, som ekskluderer viktige organisasjoner fra å motta bistand fra Norge dersom de støtter den internasjonale BDS-kampanjen, som tar til orde for fredelige sanksjoner mot Israel for å legge press på okkupasjonsmakten om å stanse okkupasjonen og trekke seg tilbake fra okkuperte områder. Dette er virkemidler som vi vet har vært viktig tidligere mot andre regimer – fredelig boikott og sanksjoner var viktig for å legge press på det daværende apartheidregimet i Sør-Afrika.

Forstår jeg det riktig at statsråden nå sier at regjeringen vil revurdere denne politiske sensuren av dem som støtter BDS-kampanjen, og kanskje starte å gi penger igjen til disse organisasjonene, selv om de støtter fredelige tiltak mot staten Israel for å legge press på okkupasjonsmakten?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Regjeringens politikk ligger fast, og vi kommer til å fortsette å støtte viktige sivilsamfunnsorganisasjoner som nettopp bidrar med viktig arbeid, som det ble vist til her.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Stein Erik Lauvås (A) []: Spørsmålet går til statsråd Astrup.

Vi får inn bekymringsmeldinger fra mange kommuner om utfordringen de nå begynner å se ved langtidsvirkningene av koronasituasjonen. Det gjelder utfordringer med å hjelpe lokalt næringsliv opp å stå igjen, det gjelder utfordringer på grunn av skolestenginger, og det gjelder selvsagt de utfordringene vi ser innen psykisk helse, og med sterk vekt på den yngre delen av befolkningen.

Så ser vi at regjeringen har startet historiefortellingen om hvor god kommuneøkonomien er, og at regjeringen har levert gode økonomiske rammer for kommunene. Det å si at regjeringen sminker liket, er vel å dra det langt, men at de pynter bruden så mye at det du ser, ikke er det du får, det er nok riktig. Det at vi ser gode økonomiresultater i kommunene i stort, er et resultat av regjeringens feilanslag for skatteinngang, lavere rente enn beregnet og lavere pensjonskostnader enn beregnet – flaks for kommunene der, altså.

For tredje året på rad legger regjeringen opp til et i beste fall nullbudsjett for kommunene, i kommuneproposisjonen for 2022, og de gjør det mens kommunene melder sine bekymringer for hvordan de skal normalisere og reparere koronaskadene de ser kommer. Kommunene ber om langsiktighet, og de ber om en styrking av kommuneøkonomien. De ber ikke om nok et nulloppgjør, slik statsråden og regjeringen legger opp til – altså for tredje året på rad. Ser ikke statsråden at det er et åpenbart behov for å styrke kommunenes økonomi utover hva regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen?

Statsråd Nikolai Astrup []: La meg starte med å takke representanten for spørsmålet. Jeg begynte å bli bekymret for at jeg ikke skulle få noen spørsmål. Heldigvis kom representanten meg til unnsetning.

Siden 2013 har vi tilført kommunesektoren 35 mrd. kr. I 2013 var det 46 kommuner på ROBEK-listen, nå er det 13 kommuner. Det er et uttrykk for at det fra regjeringens side gjennom de siste årene både har vært gitt solide bevilgninger til kommunesektoren, og at det har vært høyere skatteinntekter enn det som har vært lagt til grunn. For 2022 ser det altså ut som at skatteinntektene kommer til å bli 3,2 mrd. kr høyere enn det vi trodde da vi laget statsbudsjettet for 2021. Det blir altså for i år, men det tar de jo med seg inn i 2022, og det vil være en varig og betydelig styrking av kommuneøkonomien. På toppen av det kommer en økning i de frie inntektene på mellom 2 mrd. kr og 2,4 mrd. kr, slik at de frie inntektene til kommunesektoren nå vil være 412 mrd. kr. Det er penger, det også – selv i representantens parti. Det reelle handlingsrommet slik vi legger opp til i kommuneproposisjonen, vil da øke med mellom 0,5 mrd. kr og 0,9 mrd. kr, noe som vil gi en mulighet for kommunene til å videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Sektoren gikk med 3 pst. overskudd i fjor, og KS er tydelig på at regjeringen har stilt opp som lovet når det gjelder håndteringen av koronapandemien.

Stein Erik Lauvås (A) []: Kommunene har hatt flaks med denne regjeringen, som er dårlig på å beregne skatter og pensjoner. Slik er det.

Jeg skal bare sitere fra Unios kommentarer til revidert budsjett for 2021 og kommuneproposisjonen for 2022:

«Kommuneopplegget for 2022 går 2 mrd. kroner i minus når vi ser på netto økonomisk handlingsrom i frie inntekter. Liten vilje fra regjeringen Solberg til å bruke kommunesektoren i kampen mot den høyeste arbeidsledigheten vi har hatt siden krigen kan føre til at innhentingen går saktere når smitteverntiltakene etter hvert oppheves. Mange kommuner melder om stramme budsjetter og at de må kutte i kjernetjenestene. KS melder det samme.»

Så fortsetter Unio:

«Det reelle handlingsrommet for kommunesektoren i 2022 med regjeringens opplegg blir så trangt at det vil føre til innstramminger på de viktige kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg.»

Nå er det bare regjeringspartiene som tror på sin egen historie om en god kommuneøkonomi. Hvorfor vil ikke statsråden på noen måte lytte til dem med skoene på, som f.eks. Unio og KS, som representerer dem som står i førstelinjen hver eneste dag?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg lytter til både Unio og KS og har jevnlige møter med dem begge, og de gir et litt annet bilde enn det representanten her tegner. Representanten gir åpenbart et lite utdrag av en reaksjon på et eller annet som jeg ikke vet hva er. Men ser vi det store bildet, er KS tydelig på at regjeringen har stilt opp for kommunesektoren når det gjelder håndteringen av koronapandemien.

Så kan gjerne representanten velge å se bort fra faktum, men faktum er altså at kommunesektoren hadde rundt 30 mrd. kr på bok i 2013. Nå har de nærmere 70 mrd. kr på bok. Antall kommuner på ROBEK har gått fra 46 i 2013 til 13 nå. Det er klart at hvis representantens beskrivelse av regjeringens opplegg for kommuneøkonomien hadde vært riktig, hadde jo ikke det vært mulig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ingvild Kjerkol.

Ingvild Kjerkol (A) []: Myndighetene tok i liten grad hensyn til psykisk helse i sine planer, skriver koronakommisjonen. Vi i Arbeiderpartiet mener det trengs en særskilt innsats og en varig kapasitetsøkning for psykisk helsehjelp nå for å hindre at unge drar med seg problemene videre i livet.

Regjeringens tiltak i revidert nasjonalbudsjett og den kommunerammen vi nå kjenner, inneholder små summer til lavterskeltilbud og til hjelpetilbud fra helsefrivilligheten. De fleste ordningene er midlertidig finansiert, men vi vet at kommunene vil få langsiktige og varige utgifter til psykisk helsehjelp som følge av denne pandemien.

Hvordan mener statsråden at kommunene skal kunne bygge ut en varig kapasitetsøkning innen psykisk helsehjelp med den kommunerammen som er lagt fram? Eller er det rett og slett et ønske fra regjeringen at dette skal være engangssatsingen?

Statsråd Nikolai Astrup []: Vi er opptatt av å gi kommunene solide, gode økonomiske rammer som gjør det mulig å videreutvikle tjenestetilbudet også innenfor psykisk helse. Det er ingen tvil om at det er grunn til å bekymre seg for situasjonen på vei ut av pandemien når det gjelder psykisk helse. Jeg er derfor opptatt av at kommunene skal ha solide økonomiske rammer, slik at de kan videreutvikle tjenestetilbudet også innenfor dette området.

Presidenten: Ingvild Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det er ingen tvil om at norske kommuner har levert godt og improvisert godt under denne pandemien, og det er nok flere av oss som har lagt inn kommunelegen i kveldsbønnen gjennom dette året. Men det er også en del som har fungert dårlig der statsråden og regjeringen har det overordnede ansvaret. Det har vært en manglende digital infrastruktur, som har skapt forsinkelser i smittevernarbeidet. Det har vært dårlig kommunikasjon til kommunene. Nevnte kommuneleger måtte også følge med på regjeringens pressekonferanser, og som representanten før meg også påpekte, har det vært manglende støtte til TISK-strategien i kommunene. Kommunene melder om store sårbarheter fortsatt.

Kommunerammen som er lagt fram, er et nulloppgjør i et ekstraordinært krevende år. De økonomiske konsekvensene for kommunesektoren er langt fra dekket med dette. Det sier KS, og det sier flere tydelige stemmer som kjenner et kommuneregnskap. Hvorfor er ikke flere av lærepunktene fra koronakommisjonens første rapport tatt med i beregningene når man legger fram rammen for neste år for norske kommuner?

Statsråd Nikolai Astrup []: I håndteringen av en pandemi sier det seg selv at ikke alt har vært perfekt, og at det er behov for å lære for å kunne forbedre seg i tiden fremover. Det gjør vi også i kommunikasjonen mellom stat og kommune.

Når det er sagt, mener jeg at vi har hatt tett og god kontakt med kommunene gjennom hele denne krevende perioden med jevnlige møter og god dialog om vanskelige saker – også om TISK-arbeidet, om prioriteringen av sårbare barn og unge og andre viktige temaer.

Så er jeg ikke enig i representantens beskrivelse av at dette er et nulloppgjør for kommunene. Det er bare i 2015 og 2016 at man har hatt et større reelt handlingsrom i kommuneopplegget enn det vi legger opp til i 2022, så dette er et solid opplegg som vil gjøre det mulig for kommunene å videreutvikle tjenestetilbudet. På toppen av det kommer også 3,2 mrd. kr i anslått høyere skatteinntekter.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Mitt spørsmål går til utviklingsministeren.

Norge begynte med bistand på 1960-tallet. Ifølge Norads tilskuddsportal har Norge i perioden 1960–2020 gitt hele 678 mrd. kr i bistand. Bare i 2020 ga vi 39,5 mrd. kr. Hovedtanken bak bistand er at land skal komme seg ut av fattigdom og bli i stand til å klare seg selv. Bortsett fra Sør-Korea er det så vidt jeg har kunnet registrere, ingen andre mottakerland som er blitt uavhengig av bistand. Det indikerer at bistanden har mislyktes i sitt hovedmål, men ettersom regjeringen fortsetter å gi milliarder i bistand, antar jeg at statsråden mener at bistanden brukes etter hensikten.

I 2018 presenterte det britiske konsulentselskapet Itad i samarbeid med Chr. Michelsens Institutt en rapport som slaktet norsk bistandspolitikk. I rapporten ble det fremhevet at UD og Norad ikke engang gjør forsøk på å klargjøre hva mål- og resultatstyring betyr innenfor en helhetlig norsk bistand. Som det etter hvert har blitt rutine for i norsk forvaltning, ble rapporten mottatt med entusiasme, og statsrådene skulle straks sette i gang arbeidet med å forbedre rutinene. Den gangen gjaldt det utviklingsminister Astrup og utenriksminister Søreide. Rapporten ble lagt i en skuff, men jeg antar at dagens utviklingsminister er godt kjent med den, og at den nedslående lesningen har gitt ham initiativ til eller ønske om virkelig å gjøre en endring for å få ordentlig styring og ordentlige mål.

Hva har statsråden konkret gjort for å gjøre bistandspolitikken mer transparent? Hvilke konkrete krav og mål stilles til organisasjonene som mottar våre skattepenger, og hvordan dokumenteres dette?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Norsk bistand gjennomgår både mye rapportering og mye oppfølging, og det er en tydelig standard som er satt, der norsk bistand leverer veldig godt. OECD har en gjennomgang av bistanden som går til lavinntektsland, som gir Norge gode resultater og en høy score på mye. Så er det helt åpenbart at vi hele veien skal lære. Det representanten sier knyttet til åpenhet og transparens, har vært viktig for regjeringen og er bakgrunnen for at vi lanserte resultatportalen, som gjør at alle kan gå inn og følge både de bevilgningene som er gitt, og også rapportene og resultatene fra hvert enkelt prosjekt.

Hvert år mellom 2013 og 2016 er det 3 millioner barn i utviklingsland som fått skolegang gjennom de midlene som er bevilget, takket være norsk bistand. I Malawi – et annet konkret prosjekt – har en gitt over 80 000 bønder opplæring i det som er klimatilpasset landbruk, som kan være enormt avgjørende når vi vet at klimaendringene og ødelagte avlinger er en av hovedgrunnene til at vi ser en stor økning av mennesker som blir drevet på flukt. Gjennom GAVIs arbeid har vi bidratt til å vaksinere 822 millioner barn i verdens fattigste land. Dette er tall som teller, og det er bistand som nytter. Jeg er utrolig stolt av at vi også i en tid som den vi har bak oss, har klart å holde bistanden på et høyt nivå. Det er faktisk slik at den globale bistanden økte med 3,5 pst. i kriseåret, der giverlandene faktisk opprettholdt de planene som var lagt før utbruddet av pandemien, og noen økte til og med den innsatsen.

Jeg er selvfølgelig bekymret for hvordan utviklingen vil være videre, men støtten i befolkningen i de siste undersøkelsene som har vært, er faktisk på 87 pst. Det var Statistisk sentralbyrå som la fram dette. Nesten ni av ti nordmenn er positive til at vi gir bistand til utviklingslandene. Det er en støtte som har vært stabil i mange år, og som har økt siden 2013, så jeg er spent når vi i juni får nye tall lagt fram fra SSB på dette området.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Poenget med bistand er jo på sikt at en blir uavhengig av bistanden. Det er ikke hvor mange som eventuelt kan gå på skole, og at det er enda flere som skal gå på skole neste år – det må jo være at landet skal klare seg selv. Hele ideen bak bistand er jo at folk skal komme seg ut av fattigdom og klare seg selv, og det skjer ikke. Det er dokumentert at det er flere fattige, flere som sulter, mer korrupsjon, flere konflikter, flere flyktninger. Samtidig er befolkningsveksten eksplosiv. Det blir bare verre og verre og verre. Det hjelper ikke at flere får gå på skole hvis de ikke etter denne skolegangen kan klare seg selv.

Hva er det statsråden mener man skal gjøre? Er det vellykket dersom man klarer å redde noen fra sultedøden dersom det totale bildet er at enda flere sulter, enda flere flykter og enda flere driver med korrupsjon? Er det suksess? Eller er det slik at statsråden vurderer antall istedenfor det som er det store makrobildet når det gjelder bistand?

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det er noe med dette resonnementet som virkelig ikke henger på greip – at ikke skolegang hjelper! Det ble nettopp sagt at det å hjelpe noen som sulter, når det er flere som sulter – målet er jo å hjelpe dem som nå lider nød. Det er en dobling av mennesker som lever med sult, 275 millioner mennesker. 100–150 millioner flere er drevet inn i fattigdom. Konsekvensene hvis ikke verdenssamfunnet stiller opp, er mer ustabilitet, mer uro, flere på flukt, og der er nettopp utdanningssatsingen – som dette stortinget har vært med og bevilget i ti år, og som statsministeren og regjeringen har ivret for – en av de viktigste pilarene for å motvirke det som det høres ut som representanten er så dypt bekymret for.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Christian Tybring-Gjedde.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg forstår at statsråden snakker på mikronivå, men skal man løse et problem, må man snakke på makronivå, slik at folk kan bli uavhengige av bistand. Statsråden sier at han redder 20 millioner mennesker fra sultedøden, mens han i neste omgang vil redde 50 og så 100 – og så vil befolkningsveksten bli eksplosiv. Da er ikke det vellykket bistand, det er bistand som gjør vondt verre. Det hjelper ingenting å sitte her og si at man redder så og så mange barn når det er enda flere barn som sulter neste år. Vi må gi ansvar til dem som styrer landene sine, til å styre landet. Hvis man får skolegang, men ikke klarer å bruke den kunnskapen man lærer i skolen, til å gjøre sitt eget land uavhengig av bistand, gjøre det demokratisk og slik at man kan skape vekst, næring og initiativ og investeringer i sitt eget land, da er ikke det vellykket bistand. I så fall har vi totalt ulikt syn på hva bistand faktisk er, og da er det altså ingen resultatmål, og det er ingen styring.

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: 822 millioner barn som er vaksinert, er ikke mikronivå. Det har enorme konsekvenser, positive konsekvenser. Og når vi gir millioner av barn skolegang, er det noe av det viktigste vi gjør, nettopp for å kunne sette land i stand til å eie sin egen utvikling, sammen med annen viktig bistand. Når vi har satt i gang Skatt for utvikling, arbeidet mot korrupsjon og mot ulovlig kapitalflyt, vet vi at bistand bare er en liten del av det som skal til for at vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030, men det er en viktig del. Det er ikke minst en veldig viktig del fordi det er finansieringsstrømmer som når inn til de aller mest sårbare i de aller fattigste landene. Det er ingen andre finansieringsstrømmer som når inn på samme måte, det har pandemien vist oss, og dermed blir bistanden relativt sett bare viktigere.

Er det noe de siste månedene har vist oss, er det at verden henger sammen. Pandemien har vist oss at det internasjonale samarbeidet som vi nå har, og har styrket, også har en betydning for oss. Ja, det handler om solidaritet, men det er også en betydelig egeninteresse i det når vi ser hvor sammenflettet vi faktisk er. Det er det overraskende at ikke representanten har forstått.

Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg registrerer at befolkningsveksten eksploderer, og det er jo et resultat av noe, det også.

Men jeg skal komme med et tilleggsspørsmål om et litt annet tema. TV 2 melder om at Johann Olav Koss har mottatt en millionlønn fra bistandsorganisasjonen Right To Play hele fire år etter at han gikk av som leder. Han skal ha mottatt 4 mill. kr i perioden. Norge har bidratt med 500 mill. kr til Right To Play over bistandsbudsjettet.

Og Koss er ikke alene om å få godt betalt i bistandsbransjen. Tidligere har det kommet frem at lederen av Flyktninghjelpen, Jan Egeland, hadde en årslønn på 1,3 mill. kr i 2017, en lønn som plasserer Egeland blant de aller høyest lønnede i offentlig sektor, og som henter sin lønn fra skattebetalerne.

Hva tenker statsråden om at sjefer i bistandsindustrien har så høy lønn, og vil han sette rammer for lederlønningene i bransjen? Jeg vil gjerne vite hvorvidt bistandsministeren holder oversyn over hvor mange ansatte de ulike bistandsorganisasjonene har, hvor stor andel av bistandsbudsjettet som går til lønnsutbetaling og reiser, og hvor mye som går til det som skal gjennomføres med organisasjonens mandat.

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Først har jeg bare lyst til å si at vi har fått bekreftet at ingenting av den norske støtten har gått til den høye etterlønnen til Koss som det ble vist til her av representanten.

Det er slik at Norad faktisk vurderer lederlønninger i forbindelse med søknadsbehandlingen, og majoriteten av norske bistandsmottakere har moderate lønnsnivå. Det har det vært en nærmest årlig gjennomgang av. Representanten nevner noen enkelteksempler, og det har vi god oversikt over.

Så er det slik at det vil kunne dukke opp enkeltsaker, slik det har gjort nå, og da er jeg veldig glad for å bekrefte at ingen av bistandsmidlene har gått til det. Når det gjelder de konkrete sakene som har vært framme i media den siste tiden, kan jeg forsikre representanten om at Norad vil undersøke dem nærmere og følge tett opp.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Willfred Nordlund (Sp) []: Kommunalministeren skal få muligheten til å komme opp en gang til!

Siden regjeringen og Fremskrittspartiets kommunereform ble innført i 2015, har antallet ansatte i kommunebyråkratiet økt med over 5 000, til 63 500 ansatte i 2019. Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at sammenslåtte kommuner har en markant høyere vekst av byråkrater enn de kommunene som ikke har slått seg sammen. Det er utbetalt over 1,4 mrd. kr til dekning av engangskostnader, og det er i tillegg utbetalt 200 mill. kr til infrastrukturtiltak – penger som kunne vært brukt til bedre tjenester for alle. Det bekrefter mye av det vi i Senterpartiet har hevdet, nemlig at sentralisering og kommunesammenslåinger fører til mer byråkrati og ikke bedre tjenester nær folk.

Regjeringen minner oss stadig på alle de stordriftsfordelene de mener sammenslåinger fører med seg, men de snakker sjelden om smådriftsfordeler og heller ikke om stordriftsulemper. Byråkrativekst er jo en av ulempene. Mellomledernivået eser ut. Det samme gjør kommunikasjonsavdelingen og hele det apparatet som skal yte service til stadig større ledergrupper. Da har vi ikke engang begynt å snakke om konsulentutgiftene, som skyter i været på en måte som vi aldri tidligere har sett i det offentlige Norge. Det pågår nå en konsulentbonanza i Norge, og en av de største driverne bak dette er regjeringens sammenslåingsmani, enten det er kommunereformen, den minst like mislykkede regionreformen eller andre sentraliseringsreformer.

Høyre vedtok i helgen å videreføre kommunereformen, til tross for de åpenbare ulempene og selv om det er stor motstand mot dette. Spørsmålet mitt er egentlig: Kan kommunene og lokalpolitikere og innbyggere forvente at en kommunalminister fra Høyre vil videreføre kommunereformen, om nødvendig med tvang, med de ulempene det medfører?

Statsråd Nikolai Astrup []: Dette er jo et spørsmål som vi har belyst nå gjennom de to siste ordinære spørretimene her i huset, hvor jeg har svart utførlig på spørsmål om dette fra en rekke Senterparti-representanter. Men la meg ta tak i noen av de påstandene som representanten kommer med i sitt innlegg.

Det er ikke riktig at økningen i byråkratiet har vært størst i sammenslåtte kommuner, for den statistikken som representanten viser til, går frem til 2019. Kommunereformen trådte i kraft 1. januar 2020. Den viser også at den største veksten i byråkratiet er i store byer styrt av rød-grønne partier. Så jeg vet ikke helt, men det er mulig at representanten bør hyre inn noen konsulenter til å gå igjennom de tallene for seg, slik at vi får et enda mer presist svar.

Når det gjelder kommunereformen, er jeg opptatt av at vi ikke må se oss tilbake til Senterpartiets foretrukne kommunestruktur, som så dagens lys i 1965, fordi vi er nødt til å se fremover for å kunne gi innbyggerne de tjenestene som de forventer, fortjener og har krav på. Det viktigste kan ikke være hvordan vi organiserer oss, men at vi organiserer oss på en slik måte at vi klarer å gi innbyggerne gode tjenester. Vi vet at 90 pst. av de mest spredtbygde kommunene i landet melder om at de ikke klarer å få tak i den kompetansen de trenger for å kunne fylle viktige stillinger. 67 pst. av bedriftene i de samme kommunene melder om det samme. Dette er utfordringer som vi må løse. Men jeg hører ingen svar fra Senterpartiet på hvordan vi skal løse disse utfordringene, annet enn å se seg tilbake og håpe at ting skal gå over. Men alt var ikke bedre før – før er en tid som vi aldri får igjen, og jo før Senterpartiet erkjenner det, jo bedre blir det, tror jeg, for norske kommuner, som da kan se fremover istedenfor å se seg tilbake.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg registrerer at statsråden ikke ville svare på om han ønsker å bruke tvang eller ikke for å videreføre kommunereformen.

Da regjeringen Solberg lanserte sin reform, gjaldt ennå frivillighetsvedtaket fra 1995. Det skulle være en reell frivillighet for kommunene som deltok i prosesser. Likevel har denne regjeringen brukt en rekke mer eller mindre tvilsomme økonomiske gulrøtter, som jeg var inne på, bl.a. 1,4 mrd. kr, og når det ikke virker, er det overkjøring som har vært det viktigste redskapet til å presse igjennom det toppstyrte prestisjeprosjektet.

Stortinget har fattet et vedtak om at inntektssystemet som fordeler penger til kommunene og fylkene, ikke skal brukes til å framprovosere sammenslåinger. Dette er det svært mange kommunepolitikere som ikke kjenner seg igjen i, og budsjettundersøkelsene viser at stadig flere får det stadig mer krevende med å få budsjettene til å gå i hop. Spørsmålet mitt er derfor: Mener statsråden at det systemet som fordeler penger til kommunene, gir de små og mellomstore økonomisk handlingsrom til å levere gode tjenester til folk, rekruttere riktig kompetanse, eller favoriserer systemet de største kommunene?

Statsråd Nikolai Astrup []: Inntektssystemet for kommunene er noe som vi nå har under vurdering. Vi har satt ned et inntektssystemutvalg som skal se på helheten i inntektssystemet for å sikre at vi har et inntektssystem som treffer de behovene som kommunene faktisk har, og reflekterer de utgiftene som kommunene har med å tilby de lovpålagte tjenestene som de skal tilby. Jeg har ikke tenkt å forskuttere det arbeidet, men jeg har likevel lyst til å si at hensikten med inntektssystemet er å sørge for at det er nøytralt, og at alle kommuner kan tilby de tjenestene de skal tilby. Da må vi også kompensere noe, særlig de minste kommunene med størst avstander som får noen smådriftsulemper. Det blir kompensert i systemet i dag.

Representanten stilte meg spørsmål om kommunereformen, og vi legger selvfølgelig frivillighet til grunn, som det aller, aller beste, når det er snakk om nye kommunesammenslåinger. Jeg ser at det er stor bevegelse i Senterpartiet mange steder i landet, hvor man lokalt ønsker å slå seg sammen fordi man ser at det er mer fremtidsrettet. Jeg håper representanten kan lytte og lære av det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Willfred Nordlund.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg registrerer at man påstår at inntektssystemet nå skal revideres og ses på, men det gjøres altså endringer hvert eneste år, helt uavhengig av den større gjennomgangen som nå er bebudet.

Verken kommuners eller regionreformens endringer av godt innarbeidede grenser kan sies å være veldig godt faglig forankret, om man da ikke skal legge de ulike konsulentrapportene som jeg snakket om innledningsvis, til grunn, og disse er ofte sterkt kritisert.

Resultatet av de reformene regjeringen har gjennomført, er at man har endt opp med mange løsninger rundt omkring som ikke er ønsket, og som har vært svært uheldige, og som har tatt vekk fokuset fra å levere gode og likeverdige tjenester – det var vel ordene statsråden brukte. Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark er jo ett sånn eksempel, og rariteten Kinn kommune er et annet. Jeg hører at statsråden mener at kommunereformen må fortsette, at man skal legge frivillighet til grunn, men det har også Høyre ment tidligere. Spørsmålet er egentlig: Hvor mange kommuner og hvor mange innbyggere må hver av de nye kommunene til Høyre ha før statsråden og regjeringen er fornøyd?

Statsråd Nikolai Astrup []: Det må være opp til hver enkelt kommune å finne ut av hvem man skal slå seg sammen med, og hvor mange kommuner det da blir til sammen, er ikke opp til meg å ha en mening om. Men at det bør bli færre kommuner, mener jeg. Det skyldes rett og slett at verden har endret seg siden 1965, og at kommunene bør samarbeide tettere, også gjennom kommunesammenslåing, for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne sine. Noen steder kan det være alternativer til kommunesammenslåing som kan være like aktuelt. Vi ser nå at en del kommuner i Finnmark har gått sammen om en klar funksjonsdeling av oppgaver mellom kommunesentrene i en veldig omfattende form for interkommunalt samarbeid. Det kan være et alternativ, men jeg mener likevel at det aller beste vil være å slå seg sammen. Men hvorfor har de gjort dette? Jo, nettopp fordi de har problemer med å rekruttere kompetanse, til å opprettholde gode fagmiljøer som gjør det attraktivt for unge mennesker å flytte dit og jobbe der, men også for å kunne tilby de tjenestene som folk forventer og fortjener.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) []: Regjeringen har satt ned to utvalg for å se på distriktspolitikken, bl.a. det såkalte demografiutvalget, som var ledet av tidligere Høyre-statsråd Victor Norman. Utvalget konkluderer med at kommunesammenslåing ikke er løsningen for demografiutfordringen i distriktet, snarere tvert imot. Fordelen ved at det er flere kommuner som dyrker sin egenart, som har sin egen identitet, og som gjør at det er et mangfold av tilbud i en region, vil være en forutsetning for at vi skal klare å snu sentraliseringstrenden. Det har Victor Norman bekreftet i flere runder og i flere forskjellige fora.

Hvordan har regjeringen tenkt å forholde seg til dette ekspertutvalgets konklusjoner? Eller er det sånn at regjeringen mener at tidligere Høyre-statsråd Victor Norman er helt på bærtur?

Statsråd Nikolai Astrup []: Jeg er helt for at man dyrker sin egenart, og det kan man gjøre enten man slår seg sammen med nabokommunen eller ikke. Som Senterpartiets tidligere ordfører i Andebu så godt sa det: Andebu kommer fortsatt til å være Andebu, selv om vi nå er en del av Sandefjord. Det tror jeg er et viktig perspektiv å ta med seg. Jeg er ikke opptatt av å telle antall rådhus, jeg er opptatt av å telle hvor mange lærere man har, hvor mange sykepleiere man har, og hvor god eldreomsorgen er. Det må være mye viktigere enn hvor mange rådhus det er i kommunen. Og hvis din egenart består i at du ikke klarer å rekruttere det personellet som du faktisk trenger for å kunne yte gode tjenester til innbyggerne, hvis din egenart består i at du lider av fraflytting og ikke klarer å bygge opp under et levedyktig lokalsamfunn, så er kanskje tiden kommet for å tenke nytt, slik jeg heldigvis ser at mange Senterparti-ordførere landet rundt gjør. Men her er altså Senterpartiet mer opptatt av å kritisere regjeringen enn å lytte til sine egne, som har skoen på og vet hvor den trykker, og ser at her er det nødvendig å gjøre noe.

Jeg møtte f.eks. Senterparti-ordføreren i Lyngen, som var helt tydelig på at det burde være mange kommunesammenslåinger i den delen av Troms og Finnmark som han bor i.

Andre Senterparti-ordførere sier akkurat det samme. Så her skjer det heldigvis noe lokalt, men det må også skje noe sentralt.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.