Ingvild Kjerkol (A) [10:04:55]: Jeg setter pris på at statsråden er ærlig om situasjonen i psykisk helsevern. Den var problematisk allerede før pandemien, med høy avvisningsprosent både for voksne og barn og unge.

De store satsingene har uteblitt med denne regjeringen, og i møte med effektene av pandemien for barn og unges psykiske helse rister det nå litt i hele grunnmuren i alle de strukturene helseministeren omtaler. Uttalelser fra barne- og ungdomspsykiatrien her i Oslo viser at det har vært en massiv økning av henvisninger, og fra september til mars har man hatt en økning på hele 30 pst. i forhold til i fjor. Spesielt antall spiseforstyrrelser har økt kraftig. Her er det pasienter mellom 10 og 15 år, og ventetiden på behandling er lang veldig mange steder. Så det som er mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker han om den lange ventetiden for spiseforstyrrelser, hvor vi vet at sykdommen har en tendens til å forverre seg for hver dag som går uten at man får behandling?

Statsråd Bent Høie [10:06:04]: Jeg vil igjen understreke at jeg er den første til å peke på de utfordringene som vi har innenfor psykisk helse, men jeg er definitivt ikke enig i at de store satsingene på dette området har vært fraværende under denne regjeringen – tvert imot. Jeg vil bare minne om at vi har hatt en vekst på nærmere 2 600 årsverk i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet bare for 2016–2019.

Jeg vil minne om at da jeg overtok som helseminister, hadde tilbudet til barn og unge når det gjaldt psykisk helse, blitt svekket i året før jeg overtok ansvaret. Dette er en betydelig satsing. Vi har bygd ut et psykologtilbud i kommunene nettopp for at barn og unge skal få rask hjelp som ikke trenger henvisning før de blir så alvorlig syke at de har behov for spesialisert behandling.

Når det gjelder spiseforstyrrelser, er det et av de områdene som vi har prioritert, der vi har innført det første diagnosebaserte pakkeforløpet, nettopp for å sikre redusert ventetid og sammenhengende behandling. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet nå går til valg på å avvikle pakkeforløpsordningen innenfor psykisk helse.

Ingvild Kjerkol (A) [10:07:13]: Det er bra å få ned ventetiden, og det er bra at man er stolt over egne satsinger, men det å lovfeste kravet om kommunepsykolog gir jo ikke garanti for en eneste behandlingstime for barn og unge. Her må det følges opp med tiltak som kommunene kan sette ut i livet, og som kan møte barn og unge.

Nå har vi fått framlagt revidert nasjonalbudsjett, hvor flere av tiltakene som Kjøs-utvalget foreslår, finansieres, men spørsmålet er jo om kommunene, med det opplegget de har fått de siste årene, har mulighet til å bygge ut dette raskt.

Utsatte familier og sårbare barn mangler i regjeringens planer, har koronakommisjonen slått fast i sin rapport. Konsekvensene var ikke tilstrekkelig utredet, og helsepersonell dedikert til disse innbyggerne ble omdisponert tidlig i pandemien.

Spørsmålet mitt til statsråden er om han føler seg trygg på at de tiltakene som nå finansieres opp, vil føre til hjelp og støtte og fange opp spesielt disse sårbare familiene.

Statsråd Bent Høie [10:08:24]: Ja, jeg er helt sikker på at disse tiltakene kommer til å gi effekt, nettopp fordi det bygger på satsinger som har vært der fra før, og det gjør det også mindre komplisert for kommunene å følge opp. En betydelig del av denne satsingen ligger også i frivillig, ideell sektor, i tråd med Kjøs-utvalget, som også står klar til å gjøre mye av denne jobben.

Så er det riktig at lovfestingen av psykologkompetanse i kommunene ikke gir flere psykologer. Arbeiderpartiet stemte jo imot denne lovfestingen, så med Arbeiderpartiets politikk kunne kommunene i dag valgt ikke å ha psykologkompetanse. Men det vi gjorde før vi lovfestet dette, var å øke antallet psykologer i kommunene betydelig. Da jeg overtok som helseminister, var det 130 psykologer i alle landets kommuner. I 2019 var tallet oppe i 617, og det har økt siden. Det betyr nå at de aller fleste kommunene har denne viktige kompetansen, ikke bare til å møte pasientene, men også til å utvikle tilbudet til alle.

Kari Henriksen (A) [10:09:42]: Mitt spørsmål fortsetter på psykisk helse, men det går til barne- og familieministeren.

Koronarapporten peker på tre grunner til å rette oppmerksomheten mot konsekvensene for sårbare barn og unge. Sårbare barn kan oftere bli eksponert for uheldige hendelser, og de kan bli utsatt for mer alvorlige hendelser. De kortsiktige og langsiktige konsekvensene kan bli omfattende for barn på grunn av dette, og fordi sårbare barn og unge ofte har færre ressurser å hjelpe seg med.

Denne regjeringen har – prisverdig nok – fulgt situasjonen for barn nøye. Resultatene var nedslående. Regjeringens tiltakspakke vil hjelpe noe på kort sikt, men Arbeiderpartiet er opptatt av de langsiktige konsekvensene. Foreldre må få jobb, og vanlige folk med lave inntekter skal ikke betale for skattekuttene til de rike. Er ministeren enig i at det er en forutsetning for å gjøre noe med den vedvarende fattigdommen for barn?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:10:40]: Jeg er helt enig i at noe av det aller viktigste vi kan gjøre nå, er å sikre folk en jobb. Skal vi rette opp og hjelpe folk tilbake igjen, må vi sikre at bedriftene fungerer, at de har arbeidsplasser, og at folk kan komme tilbake i jobb.

Vi vet at den største forskjellen i dette samfunnet er mellom dem som har en jobb å gå til, og dem som ikke har det. Derfor er det ekstremt viktig at vi gjør det vi kan for å få folk tilbake igjen. Det er den overordnede målsettingen med hele budsjettet, både for 2021, og også for revidert, som ble framlagt i går, nemlig tanken om at vi skal inkludere flere, og at vi må skape mer, både i den akutte situasjonen nå, og også i den langsiktige.

Derfor har vi i tillegg veldig målrettede og kraftfulle tiltak på ca. 900 mill. kr, som går til psykisk helse, som helseministeren snakket mye om nå, og til å motvirke konsekvensene som barn og unge har opplevd, enten det er vold, overgrep, psykiske lidelser eller at det er flere som er kommet i fattigdom.

Kari Henriksen (A) [10:11:41]: Jeg registrerer at skattekuttene ikke var med i svaret.

Høyreregjeringa har i alle budsjetter valgt en politikk som øker forskjellene mellom folk. Kutt etter kutt har gjort det vanskeligere å leve for vanlige familier. Det er lange køer av barn og unge til Abup, skolefrukten forsvant, feriepenger til arbeidsledige og barnetillegget til uføre forsvant, og pendlertillegget ble det kuttet i. Kutt ble det også for barn med skeive tenner eller behov for briller, mens barnehageprisene gikk opp.

Arbeiderpartiet vil ikke ha sånne usosiale, smålige kutt som rammer dem med minst, hardest. Vi vet nemlig at sosiale ulikheter betyr noe for psykisk og fysisk helse. Mener ministeren at disse kuttene har bidratt til å redusere utrygghet og stress hos de mest sårbare barna og deres foreldre?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:12:32]: Jeg er helt uenig i den virkelighetsbeskrivelsen som kommer fra representanten. For det første: Jeg kan godt omtale skattekutt, for på grunn av skattekuttene har en vanlig familie fått 14 000 kr mer å rutte med. Det betyr mye for familiene og for muligheten til å kunne ta egne valg. Er det noe denne regjeringa og Kristelig Folkeparti har vært opptatt av, også da Kristelig Folkeparti satt i opposisjon, er det nettopp målrettede tiltak mot enten barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, eller tiltak som går rett på disse familiene.

Jeg kan nevne barnetrygden, med en historisk økning på 8 200 kr for de yngste ungene. Det var ikke gjort på over 20 år. Det har vi gjennomført. Vi har økt engangsstønaden, som er for noen av de mest sårbare, som venter barn, men ikke har kommet i arbeid før. De får nå ca. en tredobling av engangsstønaden.

Når det gjelder barnehager, er det også helt uriktig. Vi har virkelig prioritert dem som har lave inntekter. Derfor har vi også senket prisen for dem med lave inntekter, og vi har gratis kjernetid – punkt etter punkt. Bostøtte har vi økt målrettet for dem som har det vanskeligst. Men det aller viktigste er å klare å få flere inn i jobb. Derfor har vi lagt fram en egen samarbeidsstrategi på dette feltet der det er et av de viktige tiltakene.

Kari Henriksen (A) [10:13:38]: 10 pst. av dem med minst har fått redusert kjøpekraft under denne regjeringa. 115 000 barn vokser opp i vedvarende fattigdom. Køene for matutdeling og organiserte sommeraktiviteter vokser for hvert år. De har økt jevnt og trutt under denne regjeringa. Folk står altså i matkø mens Kristelig Folkeparti sitter i regjering.

Å vokse opp i lavinntektsfamilier øker risikoen for mobbing, dårligere fysisk og psykisk helse, trangere og dårligere boforhold, hyppigere flytting og mindre vennekontakt. 115 000 barn i vedvarende fattigdom er status etter åtte år med høyrepolitikk. Statistikken har gått i feil retning siden 2011.

Politikken som føres av barne- og familieministeren, er en villet politikk som rammer de sårbare hardest. Regjeringa bøter på dette med adhocbevilgninger til ferieopphold om sommeren, gaver før jul og matutdeling. Barn i lavinntektsfamilier lever 365 dager i året. Hvor mange barn må til før regjeringa tar tak?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:14:46]: Dessverre er dette en utvikling som har vært ikke fra 2011, men i veldig lang tid. En av hovedårsakene til at det er mange barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, er innvandring. En vet at det er ca. 60 pst. av disse familiene som er i den gruppa. Derfor har regjeringa virkelig satset på integrering. Det er en av hovedsatsingene vi har, for vi vet det er så viktig at de lærer seg språk, at de får seg utdannelse, at de kommer ut i jobb.

Enten jeg nevner kontantstøtta, engangsstønaden, mange av disse tiltakene som Arbeiderpartiet kutter gang etter gang, så går det målrettet på noen av de aller mest sårbare familiene. De mest sårbare ungene får et vanskeligere utgangspunkt.

Vi gjennomfører en målrettet politikk for å få folk i jobb, som vi vet er veldig viktig, men vi har også målrettede tiltak for å lindre den krevende situasjonen. Jeg deler virkelighetsbeskrivelsen om at det er et vanskelig utgangspunkt. Derfor er det ikke bare å harselere med at vi har økt satsingen på ferie- og fritidstiltak. Den blir på over 400 mill. kr – det er en firedobling. Det betyr enormt mye å komme tilbake igjen etter påskeferie eller sommerferie og kunne ha deltatt på ferie på lik linje med andre barn.

Kari Henriksen (A) [10:15:55]: Jeg må bare si at jeg harselerer slett ikke med disse bevilgningene. Jeg bare sier at det er feil. Det nytter ikke å komme med adhocbevilgninger når det er noe grunnleggende galt.

Statsråden står her og sier at han er enig i problembeskrivelsen, men det har jo ikke hjulpet med disse tiltakene. Etter åtte år har denne regjeringa fortsatt med usosiale kutt, med en skattepolitikk som går i helt feil retning. Alt dette har rammet de mest sårbare.

Kontantytelsene rammer også de mest sårbare, for de kommer seg ikke i jobb, og de kommer seg ikke i barnehage. Så den politikken regjeringa fører, er en forsterking av en usosial politikk som rammer vanlige folk med lave inntekter. Det er underlig at statsråden er enig i problembeskrivelsen, men er veldig i uenig i beskrivelsen av de tiltakene regjeringa selv setter i verk som viser seg ikke å virke. Vi har altså en virkelighet der ute som regjeringas politikk ikke løser. Etter åtte år i regjering øker de negative trendene. Forstår statsråden at det går i feil retning?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:17:07]: Igjen er jeg uenig i det representanten Henriksen sier. Jeg deler utfordringsbeskrivelsen, for det å vokse opp med lav inntekt gir noen ekstra utfordringer. Derfor er satsingen på tidlig innsats i barnehage og skole enormt viktig. Det sikrer sosial mobilitet. Så selv om utgangspunktet er vanskelig, kan man lykkes senere i livet. Det har vært en hovedsatsing fra denne regjeringa. Bare de siste årene har det kommet til flere tusen lærere, som kan se hver enkelt elev, gi dem bedre oppfølging.

Hvis en ser på bakgrunnstallene for hvorfor det har blitt flere fattige barn, er en av hovedårsakene, som sagt, at det er kommet flere innvandrere til Norge. Mitt parti er glad for det, for enten det er barn fra Syria eller de er fra andre land, har vi et ansvar for å hjelpe. Men vi har også et stort ansvar for å bedre integreringspolitikken og sikre at de kan komme seg ut i jobb.

Når det gjelder barnetrygden, har den, som jeg sa, økt med 8 200 de siste årene. Den er ikke med i de siste tallene, for de er fra 2017–2019. Så det store løftet som kommer der, kan kanskje bety 3 000 færre barn i fattigdom. Mange av de andre tiltakene vil på lengre sikt hjelpe dem ut av fattigdom.

Kari Henriksen (A) [10:18:12]: Det store spørsmålet her er de grunnleggende velferdstjenestene og den grunnleggende økonomiske politikken. Denne regjeringa fører på begge disse to områdene en politikk som ikke er til for vanlig folk og de som har et dårligst utgangspunkt. Det viser alle statistikker. 10 pst. av dem med lavest inntekt fra før har fått redusert kjøpekraft, mens de med høyest inntekt og størst formue får altså det tredobbelte, firedobbelte, femdobbelte og kanskje opp til det hundredobbelte av den festen som er denne regjeringas skattepolitikk.

Kirkens Bymisjon har også sagt at det er vel og bra med kontantytelser og adhoctiltak – vi støtter også økningen i barnetrygden, men vi støtter ikke kontantstøtten – men de sier også at det må gjøres noe med de grunnleggende strukturene. Og det er her jeg ikke kan forstå at statsråden og regjeringa ikke kan se sammenhengen når det i åtte år har gått helt feil vei. Vil regjeringa endre sin politikk, sånn at den grunnleggende politikken i større grad ivaretar de vanskeligstilte?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:19:26]: La meg gjenta det aller viktigste vi kan gjøre, og det er å hjelpe folk ut i jobb. Det å lykkes med å klare å få ungene gjennom skolegangen, at de får seg utdannelse, at de får fagbrev, høyere utdanning, at de klarer å få jobb – det er det aller viktigste tiltaket for å hjelpe disse enkeltmenneskene og også hjelpe familiene og ungene som vokser opp i dag i vedvarende fattigdom. Derfor er integrering helt avgjørende. Derfor er utdanning helt avgjørende. Og er det noe denne regjeringa har satset på, så er det disse feltene og arbeidsinkludering.

Det er litt absurd å høre på beskrivelsen av skattepolitikken også. Så vidt jeg vet, har Arbeiderpartiet støttet store deler av skattelettene. Vi var jo enige om en skattereform. Jeg har sett på løftene for neste periode, og Arbeiderpartiet ønsker heller ikke å reversere skatteløftene. Hvis det hadde vært så fiendtlig som representanten Henriksen beskriver, hadde jeg forventet at de også ville reversere skatteendringene. Det gjør de ikke, og det betyr, som jeg sa i stad, at en vanlig familie har fått 14 000 kr i skattelette. Det betyr mye, det, særlig for dem som har det krevende. Barnetrygden betyr enormt mye – 8 000 kr mer i året betyr mye, spesielt for dem som har dårlig økonomi fra før.

Kjersti Toppe (Sp) [10:20:44]: Oppfølgingsspørsmålet mitt går til statsråd Bent Høie – det gjeld psykisk helse. Eg la merke til at statsminister Erna Solberg i utgreiinga si i Stortinget den 26. april sa:

«Jeg vil samtidig understreke at regjeringen la stor vekt på å skjerme akuttilbudet, tilbudet til kreftpasienter, barn og rus/psykiatri, noe spesialisthelsetjenesten også lyktes godt med.»

Men faktum er at for psykisk helsevern og rus var det, ifølgje koronakommisjonen, særleg døgnbehandling som vart redusert, altså tilbodet til dei sjukaste.

VG har kartlagt at over 5 000 avtaler vart utsette og avlyste i rusklinikkane, og at minst 77 pasientar vart skrivne ut frå pågåande rusbehandling. VG omtaler òg ein pasient som tok sit eige liv kort tid etter ei slik utskriving.

Vil helseministeren gå gjennom desse utskrivingane, og meiner han at statsministerens uttaler om at spesialisthelsetenesta lukkast godt med å skjerma rus og psykiatri under pandemien, er truverdige?

Statsråd Bent Høie [10:21:54]: Jeg mener at statsministeren har sine ord i behold.

Det er helt riktig at spesielt i de første ukene da en måtte ta ned aktivitet, var det en ganske kraftig reduksjon enkelte steder, spesielt når det gjelder rusbehandling. Dette snudde, og vi ga veldig klare signaler til sykehusene om prioriteringen, og det ble fulgt opp. Det ser vi bl.a. på ventetidene. Mens ventetidene generelt har økt under pandemien, har ventetidene på behandling både av psykisk helse og rus fortsatt å gå ned. Det er et tegn på prioriteringen.

Det andre er at vi også ser at en har klart å behandle flere pasienter, spesielt innenfor psykisk helse for barn og unge. Så selv om det har vært en kraftig økning – spesielt rett før jul, da kom den økningen på antall akuttpasienter – så har en økt aktiviteten.

Når det gjelder kreft, har sykehusene faktisk også klart å gjennomføre pakkeforløpene for kreft mer i tråd med målene enn det de gjorde før pandemien.

Bård Hoksrud (FrP) [10:27:25]: Det er jo interessant når statsråden sier at han har lagt fram den mest ambisiøse nasjonale transportplanen – det blir alltid lagt fram, det er ikke noen bombe – men det er veldig lite nye, friske penger utover lønns- og prisvekst.

Så sier statsråden at det er viktig med realistiske nasjonale transportplaner, og mener da tydeligvis at da Fremskrittspartiet satt i Samferdselsdepartementet og doblet bevilgningene på vei og sørget for en kraftig økning på jernbane, sørget for en kraftig økning på kollektiv, så var det overambisiøst. Da blir jo spørsmålet, når han sier at det er en «realistisk» plan: Hvorfor er det da 11 prosjekter som er lagt inn uten en eneste krone mer i de årlige budsjettene, i tillegg til et jernbaneprosjekt til mange titalls milliarder kroner? Det virker som om det har vært noen «hiccups» med den kalkulatoren i Samferdselsdepartementet.

Statsråd Knut Arild Hareide [10:28:14]: Dei 11 vegprosjekta som Nye Vegar får, får dei i og med at den årlege løyvinga til Nye Vegar ikkje stoppar i 2036, som har vore planen fram til no, men dei blir ført fram til 2041. Det vil seie at Nye Vegar veit allereie no at dei får ei løyving som går mange år lenger fram i tid enn det dei visste før me la fram Nasjonal transportplan.

Så til spørsmålet om det som handlar om fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, som vi no har bestemt oss for skal gå til Nye Vegar. Det er ikkje lagt inn midlar til det i Nasjonal transportplan, fordi det bestemte regjeringa seg endeleg for å gjere da me i går la fram revidert nasjonalbudsjett, og me må naturleg nok vente på Stortingets behandling av ei så viktig sak. Men sjølvsagt må da Nye Vegar òg få midlar til å gjennomføre det prosjektet.

Bård Hoksrud (FrP) [10:29:14]: Da viser det statsråden nå sier, at han ikke egentlig har lagt inn penger til å gjennomføre viktige prosjekter. Det betyr – selv om han sier at man kan få lov til å utvide antall år – at noen av de nye elleve prosjektene eller noen av de prosjektene som allerede ligger inne i Nye Veiers portefølje, vil risikere å bli skjøvet ut i tid. Da blir det litt spesielt at regjeringspartiene har reist land og strand rundt og sagt at disse prosjektene kommer, mens realiteten er at man ikke har lagt inn penger. I tillegg har man ikke lagt inn milliarder til Ringeriksbanen, som er et viktig prosjekt. Jeg synes man burde være redelig og legge inn penger. I Fremskrittspartiet tør vi å legge inn penger, fordi vi mener noe med det – og vi vil. Det tror jeg også statsråden kommer til å merke.

Jeg vil stille spørsmål om byvekstsavtaler og bymiljøavtaler. Ålesund er et av stedene der statsråden vil vi skal putte på masse bompenger for bilistene. Man vil ikke fortelle hva prosjektet skal koste, et prosjekt til nesten 4 mrd. kr, men over 50 pst. av innbyggerne sier at dette vil man ikke ha. Bare i overkant av 20–25 pst. sier at dette er et godt prosjekt.

Statsråd Knut Arild Hareide [10:30:19]: Det blir ingen byvekstavtale i Ålesund, men me ønskjer å komme med ei tilskotsordning, der me nettopp er med på å støtte tiltak for å byggje veg, byggje kollektivtiltak og sikre sykkel- og gangvegar. Eg må innrømme at me veit at det enkelte stader er motstand mot bompengar. Men det me ser, er at når folk ser kva bompengane går til og opplever at infrastrukturen, reisene, fungerer, er dei villige til å vere med og bidra. Paradokset i det representanten Hoksrud her seier, er jo at det er dei byområda som har sett kor godt det har fungert for dei fire største byområda, som no ønskjer det same. I Kristiansand og Tromsø seier dei at dei ønskjer akkurat den same typen avtalar som det Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo har hatt. Kvifor ikkje bruke ei suksessoppskrift som i dei fire store byane, òg for dei litt mindre byområda?

Bård Hoksrud (FrP) [10:31:23]: Jeg registrerer at statsråden mener at det er stor folkelig oppslutning og stort engasjement for dette i disse byene. Jeg tør minne om at det var ganske stor oppstandelse blant folk da man så hvor mye bompenger det var og konsekvensene av det. Dette griper rett i lommeboka til folk, og det er penger som man egentlig skulle brukt på helt andre ting, som lokalpolitikere og regjeringen synes det er greit at vanlige bilister skal måtte betale.

Statsråden sier nå at Arendal–Grimstad-regionen også skal få bypakke, bymiljøavtale, men det handler om bompenger – det er det som ligger som forutsetning for å få det. Det er i hvert fall sånn det blir brukt lokalt. Men bystyrene i Grimstad og Arendal har stemt nei til lokal bomring rundt Arendalsregionen. Det er ikke fattet nye vedtak eller signalisert politisk endring i dette standpunktet. Hvorfor har statsråden da valgt å legge inn Arendal som et av byområdene som kan få belønningsmidler dersom man går inn for lokal medfinansiering – eller bompenger, som det egentlig heter på godt norsk?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:32:19]: Det blir jo ikkje bompengeavtalar viss dei lokalt eller regionalt seier nei. Det har vore eit førande prinsipp, og det synest eg er eit veldig godt prinsipp. Eg er opptatt av at byane skal seie ja til bompengar. Det har ein kostnad, men mange politikarar er villige til å gjere det, når dei ser at dei får gjort noko med infrastrukturen.

I Nasjonal transportplan, som regjeringa no har lagt fram, har me tatt ned bompengane. Det er meir statlege pengar og mindre bompengar i denne planen enn i den planen Framstegspartiet la fram for fire år sidan. Det viser jo at me forstår at me må passe på at bompengane ikkje blir for høge. Eg trur at det må vere legitimitet i befolkninga for bompengane, og då må me passe på at me ikkje går for eit for høgt nivå. Veldig mange plassar seier folk: Me er glade for at vegen kjem, at jernbanen er der, at det er betre kollektivtrafikk, og då er me villige til å betale noko bompengar for det.

Tor André Johnsen (FrP) [10:33:34]: Da tidligere samferdselsminister Dale ga hele E16, fra Ullensaker til Kongsvinger, til Nye Veier, sto jubelen i taket, og vi skålte i alkoholfri sjampanje. Ordførerne var også strålende fornøyde. Nå skulle de endelig få bygd veien som ble stoppet på grunn av kostnadsøkninger som skyldtes kvikkleire og veldig dårlige grunnforhold på dagens trasé. Nye Veier lanserte raskt et nordre alternativ til Gardermoen samt at det ble lansert et søndre alternativ. Men nå har enigheten og jubelen stilnet. Nå krangler kommunene om trasé. Det er ikke lenger fokus på hele regionen eller landet – det er en ren egoistisk tilnærming om hva som er best for seg og sin kommune. Spesielt én kommune blokkerer og krever utbygging av dagens trasé – den traseen som ble skrotet på grunn av kostnader, det dårligste alternativet som rett og slett ble stoppet.

Vil statsråden sitte stille og se på at én enkelt egoistisk kommune prøver å ødelegge for en utbygging som er viktig, en nasjonal og europeisk hovedvei – eller vil han bidra til at vi får en løsning som er til beste for hele regionen og landet totalt sett?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:34:36]: Eg meiner at både det tidlegare samferdselsminister Dale gjorde, og det tidlegare samferdselsminister Solvik-Olsen gjorde, er rett. Eg trur me skal la Nye Vegar få lov til å vere Nye Vegar. Grunnen til at Nye Vegar er blitt ein så stor suksess, er at dei har redusert kostnadene med 20 pst. Dei har auka nytten enda meir enn det. Men da har dei fått styre sin portefølje. Fleire prosjekt som eg har lagt fram i denne salen, har vore i Nye Vegars portefølje, men det har vore på deira initiativ. Dei bestemmer rekkjefølgja, dei bestemmer planarbeidet knytt til dette. Eg har ikkje tenkt å gå inn i enkeltsaker og prøve å påverke Nye Vegars portefølje. Me leiter no med lys og lykte for å vidareføre denne modellen for jernbanen fordi han har fungert så godt. Derfor kjem eg ikkje til å påverke enkeltsaker, enkelttrasear, i Nye Vegars portefølje.

Erlend Wiborg (FrP) [10:35:45]: Statsråden nevner at det er gjort mange utbedringer på riksveiene, men hvis man tar rv. 19 gjennom Moss, står den i stampe. Innbyggerne i Moss står i kø, og alt tyder på, også når man ser utfordringene med jernbanen, at det kommer til å være utfordrende i mange år. Det er forskjellige alternativer som vurderes når det gjelder traseer, men det er ett område som regjeringen ikke snakker spesielt høyt om, og det er kostnadene for dette, altså hvilke kostnader som blir overført til bilistene. Selvfølgelig har det en sammenheng med hvilke trasé man ender opp med å velge, det handler jo om hvor dyre de forskjellige trasévalgene er. Vi vet at flere av trasévalgene vil medføre at innbyggerne i Moss må betale 20 000–30 000 kr i året for å komme seg til og fra jobb. Vil statsråden sørge for at innbyggerne nå før stortingsvalget vil få vite om det blir en bompengering i Moss, og hva en gjennomsnittlig bilist vil måtte betale?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:36:49]: Eg la merke til den positive tilbakemeldinga Nasjonal transportplan fekk i nettopp Moss, for riksvegen låg inne. Eg har merka at mange har forventningar om det, for det er ei stor utfordring slik riksvegen er i dag. Det er eit betydeleg arbeid.

Kva blir løysinga her? Staten har sagt at me er villige til å stille opp. Me kjem med midlar for å få løyst dette, men det er naturleg at det er eit spleiselag. Eg trur òg befolkninga i Moss, med dei utfordringane dei har, er villige til å stille opp.

Eg kan ikkje gi eit svar i dag, for det ligg nokre år fram i tid. Men bystyret i Moss vil òg vere med på å leggje føringar for dette, for kva dei er villige til å stille opp med. Eg trur at eit spleiselag med Moss for å gjere noko med rv. 19, det er Moss villig til, for eg har lagt merke til at det at nettopp denne strekninga var prioritert av regjeringa i NTP, er tatt veldig godt imot.

Erlend Wiborg (FrP) [10:37:54]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer direkte på spørsmålet. Det er jo også litt spesielt, må jeg si, å ta til inntekt at innbyggerne i Moss er veldig glade, når de ikke har fått beskjed om hva de faktisk skal betale. For det er ganske essensielt. Jeg tror ikke statsråden har rett når han skaper et inntrykk av at innbyggerne er glade for nå å ende opp med muligens å betale 20 000–30 000 kr i året for å levere barna i barnehagen, for å komme seg jobb, osv.

Situasjonen i Moss er i en viss særstilling på grunn av at det ikke er trafikken internt i byen som skaper trafikkutfordringene. Mye av utfordringene skapes ved at staten pålegger Moss å ha anløpet av Bastø Fosen inne i Moss sentrum, og trafikken der skal på de samme veiene. Det er derfor Fremskrittspartiet mener det burde være åpenbart at staten her fullfinansierte de trafikkproblemene som de påfører Moss. Mener statsråden at det er irrelevant om det er 20 000 eller 30 000 kr en gjennomsnittlig bilist i Moss må betale?

Statsråd Knut Arild Hareide [10:38:58]: Eg trur faktisk ikkje representanten Wiborg forstår kor stor frustrasjon det er knytt til rv. 19 i Moss. Det er ei av dei strekningane der det er store utfordingar dagleg, med jamne mellomrom, nettopp på grunn av ferja som går der. Eg trur det er eit stort ønske om å få gjort noko med det i Moss. Når staten stiller opp og seier at me tar den største delen av den rekninga, trur eg òg at lokale myndigheiter kjem til å vere med og ønskje å få til ei løysing. Det er det som betyr noko for Moss.

Eg la òg merke til at representanten Wiborg med rette peikte på at det er gjort mykje på riksvegane. I den nasjonale transportplanen som me legg fram no, er den største satsinga me har enkeltvis, på byvekstavtalar, men òg på fylkesvegane, som eg veit treffer fylket til Wiborg veldig sterkt – nettopp å få gjort noko med fylkesvegane. Eg er sikker på at me skal få ei god løysing med Moss, men me må jobbe vidare med prosjektet, og me må vite heilskapen av kostnadene før me ser på fordelinga mellom bompengar og det statlege bidraget.

Kjersti Toppe (Sp) [10:44:25]: Regjeringa sine sjukehusplanar for Oslo inneheld både ein reguleringsmessig risiko, ein fagleg risiko og ein økonomisk risiko.

For å ta det faglege: I Dagsavisen den 3. mai skriv fem sentrale fagpersonar ved det akuttmedisinske fagmiljøet ved Ullevål at regjeringa sine sjukehusplanar i Oslo vil gi dårlegare beredskap ved store ulykker og katastrofar, fordi katastrofeberedskapen vert splitta med den avanserte medisinske behandlinga til Nye Aker og den kirurgiske behandlinga til Nye Rikshospitalet. Ein gasseksplosjon vert brukt som eksempel – skal pasientane da «sendes dit forgiftninger behandles eller skal de dit de kirurgiske skadene behandles?» Dersom den regionale katastrofeberedskapen vert splitta opp, vil det altså kunna verta alvorleg den dagen det skjer ei kritisk hending.

Innrømmer statsråden at regjeringa sine sjukehusplanar vil svekkja katastrofeberedskapen ved Oslo universitetssykehus? Eller meiner han at fagpersonane ved OUS tar feil?

Statsråd Bent Høie [10:45:31]: Nei, jeg mener at den ikke vil svekkes, nettopp på grunn av at det har blitt gjort en veldig god prosess med fagpersonene for å finne en bedre fordeling av akuttberedskapen mellom det nye sykehuset på Aker og på Gaustad, som nettopp tar inn over seg en del av innvendingene.

Nå ser jeg at representanten Jan Bøhler er på vei mot talerstolen, men det innlegget som representanten fra Senterpartiet nå holdt, var et innlegg mot å bygge nytt sykehus på Aker. Det forundrer meg om Senterpartiet nå, når de har fått representanten Bøhler inn i sine rekker, som har vært en av de største forkjemperne for sykehuset på Aker, fortsetter kampen mot Aker sykehus. For hele innlegget til representanten Toppe var et innlegg i debatten mot å bygge ut et stort akuttsykehus på Aker.

Kjersti Toppe (Sp) [10:46:23]: Innlegget mitt var eit innlegg for at Aker sykehus skal verta eit lokalsjukehus for heile Groruddalen, og ikkje slik regjeringa gjer, som utset den moglegheita i årevis framover. Det er vår modell, og derfor kan vi ikkje støtta planane til regjeringa.

Det som har vore argumentet til statsråden, er at ein ikkje kan gå for Senterpartiet sin modell fordi ein skal samla regionsjukehuset for Helse Sør-Øst på Gaustad. Men no har jo OUS sjølv gitt ut ein rapport som seier at fleire regionsfunksjonar hamnar nettopp på Aker. Det gjeld bl.a. isolat for høgrisikosmitte, generell nyremedisin, gynekologi osv. Korleis kan statsråden forklara at hans fremste argument for ikkje å riva Ullevål og heller ha vår modell, er at ein må samla regionsfunksjonane i eitt sjukehus når ein god del av desse no vert plasserte på Aker i staden.

Statsråd Bent Høie [10:47:37]: Jeg registrerer at representanten fortsetter å argumentere mot funksjoner og innholdet på Aker sykehus. Så her er det åpenbart at representanten Bøhler snart må få slippe til, sånn at en får klargjort om Senterpartiet nå skal fortsette kampen mot et stort akuttsykehus på Aker.

Så er det ikke uvanlig at vi også har noen mindre regionsykehusfunksjoner på andre sykehus, men det er helt åpenbart at vi har behov for samlede regionsykehusfunksjoner for Helse Sør-Øst i all hovedsak på ett sted. Det kan være på Gaustad, det kan være på Ullevål. Utfordringen med Ullevål-alternativet er at det tar lengre tid, koster mer penger og representerer stor usikkerhet.

Representanten var i sitt innlegg opptatt av risiko. Representantens forslag er det forslaget som innebærer høyest risiko for innbyggerne i Oslo, høyest risiko for økonomi og – ikke minst – høyest risiko for at det aldri blir et nytt akuttsykehus på Aker.

Jan Bøhler (Sp) [10:48:54]: Takk for den påpekingen.

Mitt spørsmål gjelder reguleringsplanen for utbyggingen på Gaustad, som altså skal erstatte Ullevål sykehus. Den er på høring nå fram til begynnelsen av juni. Plan- og bygningsetaten har ikke anbefalt den reguleringsplanen, og et flertall av partiene i bystyret har allerede sagt klart fra om at sånn rammene for den planen er, med høyden det legges opp til, og den store bygningsmassen som skal inn der, er de imot planene. Helse Sør-Øst har selv også slått fast at det er en stor reguleringsrisiko i saken.

Mitt spørsmål til statsråden gjelder hvordan han tenker: Vil han bare gå videre og satse alt på ett kort når behandlingen av reguleringsplanen er så usikker, eller ligger det bak at han vil legge opp til å bruke en statlig reguleringsplan hvis bystyret ikke går med på disse planene? For det virker jo som om han har en taktikk med nesten å gå rett fram samme hva han støter på.

Statsråd Bent Høie [10:50:00]: Reguleringsrisikoen er jo også knyttet til Aker sykehus. Høyden på Aker sykehus er betydelig høyere enn høyden på sykehuset som planlegges bygd på Gaustad. Men jeg tror representanten Bøhler og jeg begge har bidratt til at vi nå skal bygge nytt sykehus på Aker. Jeg vil minne representanten om at hans store kamp for Aker sykehus først fikk en mulig seier da vi fikk regjeringsskifte og jeg fikk overtatt arbeidet med disse planene. Og jeg opplevde at ikke minst representanten Bøhler var en av dem som virkelig jublet på det tidspunktet jeg la fram planene som innebar at vi fikk bygd et nytt sykehus på Aker.

Nå har imidlertid representanten Bøhler sluttet seg til en partigruppe som bruker all sin tid på å få torpedert planene og dermed også torpedert planene for Aker sykehus.

Når det gjelder reguleringsplanen i Oslo, er det Oslo kommune som nå er reguleringsmyndighet. Jeg avventer at de følger opp disse planene, og jeg oppfatter at de innvendingene som påpekes fra planavdelingen, er innvendinger det er fullt mulig å finne løsninger på.

Jan Bøhler (Sp) [10:51:05]: Nå er reguleringsrisikoen når det gjelder Aker, mye mindre enn for prosjektet på Gaustad. Plan- og bygningsetaten har ikke på samme måte markert avstand til de planene, heller ikke partiene i bystyret. Det er altså snakk om lokalsykehus på Aker for alle bydelene i Groruddalen – det har vært det primære jeg har jublet for hele veien. Akershus universitetssykehus sliter med kapasiteten og trenger avlastingen.

Statsråden sa i Stortinget 9. mars at «bygningsmassen på Ullevål er i veldig stor grad ødelagt», mens Helse Sør-Øst i sin rapport om Ullevål altså sier at ca. 100 000 m² på Ullevål er egnede lokaler. Det er omtrent det samme som for sykehuset som planlegges i Buskerud. Lokalene det er snakk om, som er i orden, er akuttmottak, kreftsenter, barnesenter, høysmitteisolat osv. Jeg vil gjerne spørre statsråden: Har han i nyere tid vært på besøk på Ullevål og sett de velfungerende byggene? Og mener han at han ga riktig informasjon til Stortinget med den uttalelsen den 9. mars?

Statsråd Bent Høie [10:52:17]: Ja, det gjør jeg. Det er helt riktig at det finnes mye bra bygningsmasse på Ullevål, men utfordringen er all den bygningsmassen som ikke er bra. Hvis en skal gå for alternativet som innebærer at en skal flytte Rikshospitalet til Ullevål, innebærer det en betydelig større både risiko og utfordring, for da er det en større andel av arealet som må fornyes.

Jeg vil minne om at mye av virksomheten som i dag drives på Ullevål, drives med delvis dispensasjon, og vi har brukt mye penger på å måtte gjøre midlertidige tiltak for i det hele tatt å kunne ha sykehusdrift i deler av de lokalene. Det er helt riktig at det også er bygd nye lokaler på Ullevål som er bra, men valget mellom å bygge nytt på Gaustad eller å bygge nytt på Ullevål innebærer at Ullevåls standard vil kreve en betydelig større investering og risiko og dermed økonomi, og ikke minst risiko for innbyggerne i Oslo, som representanten Bøhler representerer.

Bjørnar Moxnes (R) [10:53:32]: Bent Høies plan er jo å få lagt ned Ullevål, få kløyvd akuttmiljøet i to og dele det mellom Aker og Rikshospitalet, noe som er uforsvarlig ifølge de som jobber med akuttmedisin, som i dag er på Ullevål, og som det er helt avgjørende for oss å ha under ett tak, samlet. I tilfelle en katastrofe, terrorangrep, større ulykker trenger vi å ha alle ekspertene under ett tak for å redde liv raskest mulig. Så det er kraftige advarsler mot denne planen fra et samlet fagmiljø. Alternativet til dette er naturligvis å bevare Ullevål sykehus, bygge ut Aker som lokalsykehus for Groruddalen og skrote planen om å bygge smittetårn på Gaustad.

Ser Høie at dette er en mer forsvarlig plan for å sikre akuttberedskapen for befolkningen i Oslo og omkringliggende områder?

Statsråd Bent Høie [10:54:31]: Nei, det er det motsatte, det er en betydelig uforsvarlig plan som representanten her står for. For det første innebærer den betydelig større investeringer med mye større usikkerhet. Den vil bety mange års forsinkelser. Dessuten vil en sånn plan innebære at det er resten av Norge som vil måtte betale en ganske høy pris for at en legger opp til en sykehusstruktur i Oslo som gjør at en vil ha behov for en større andel av landets samlede høykompetente ressurser. Dette er en utfordring allerede, og den vil forsterkes med Rødt og Senterpartiets modell, som innebærer at pasienter på Vestlandet, i Nord-Norge, i Innlandet vil måtte oppleve at en ikke får tak i den kompetansen som det er behov for, for at de skal få sin behandling. Den konsentreres i Oslo-området, der det allerede er en konsentrasjon av den typen kompetanse. Det betyr at enda flere pasienter må reise fra Sørlandet, fra Østlandet, fra Innlandet til Oslo for å få behandling som de kunne ha fått på sitt lokalsykehus.

Bjørnar Moxnes (R) [10:55:41]: Jeg har sjelden hørt så mye bløff på en og samme tid fra talerstolen her på Stortinget som det som nå kom fra Bent Høie.

For det første: Vi vet at det vil bli om lag 20 mrd. kr billigere å bevare Ullevål og bygge ut nytt på Ullevål framfor å legge ned hele Ullevål og bygge disse smittetårnene på Gaustad, som er Bent Høies plan – pluss ikke minst Aker, hvor han skal bygge gigantisk framfor det som trengs, nemlig lokalsykehus for Groruddalen. Det er det de ønsker seg, og det kan de få. Men det er klart, legger man ned Ullevål, må man bygge gigantisk på Aker, det skjønner alle, men det er altså ikke vår plan.

For det andre: Risikoen er enorm når det gjelder Gaustad. Plan og bygg er ikke for dette. Oslo er ikke for dette. Sju av ti innbyggere i Oslo er mot denne planen.

For det tredje: Det blir ikke behov for flere fagfolk i Oslo av at man beholder Ullevål sykehus. Det som styres her, er pasienttilstrømningen. Den har noe å si for antall ansatte, men ikke det at man dropper planen om gigantsykehus på Gaustad, som altså er Bent Høies store plan.

Statsråd Bent Høie [10:56:59]: Jeg synes at representantens innlegg var veldig avklarende, for dette er første gang vi har fått den ærlige avklaringen fra partiet Rødt om at de har betydelig lavere ambisjoner for Aker sykehus enn det regjeringen har. Jeg håper at representanten Bøhler og Senterpartiet merker seg det, at en av de fremste allierte som de har i denne saken, nå snakker ærlig om hva deres alternativ faktisk betyr, nemlig at en vil bygge et betydelig mindre sykehus, et sykehus med mindre innhold, på Aker. Det er noe helt annet enn det jeg tror velgerne til representanten Moxnes i den delen av Oslo har oppfattet før.

Jeg synes at dette innlegget bringer oss nærmere faktisk å få en diskusjon som handler om de to reelle alternativene, nemlig et alternativ med et betydelig mindre, mindre innholdsrikt sykehus på Aker og en flytting av Rikshospitalet til Ullevål, som vil koste mer, ha høyere risiko og ta lengre tid.

Bjørnar Moxnes (R) [10:58:12]: Vi i Rødt har vært tydelige hele veien på at hvis man ikke legger ned akuttsykehuset Ullevål, vårt største her i landet, trenger man ikke å bygge et nytt akuttsykehus på Aker. Det har vi vært tydelige på hele veien. Det de har savnet i mange år, er å ha et lokalsykehus på Aker. Det ble lagt ned, vedtatt av den rød-grønne regjeringen, det var en gigantisk tabbe. Det bør bygges opp igjen for bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner.

Hvis vi i stedet for å beholde Ullevål og ha ett samlet akuttmedisinsk fagmiljø under ett tak, som er helt avgjørende, det vet vi jo fra 22. juli, skal splitte det opp og dele det mellom Aker og «Riksen», som er planen til Bent Høie, da risikerer vi – og det sier ekspertene – å måtte sende sterkt skadde, kanskje døende, pasienter i skytteltrafikk i ambulanse mellom Aker og Rikshospitalet. Det er det som er det uforsvarlige. Og det kommer ingen svar på om det vil bli et samlet akuttmedisinsk fagmiljø ett sted, som vi har i dag på Ullevål, med Bent Høies plan. Det fortjener innbyggerne i Oslo, og også Østlandet for øvrig, å få et tydelig og klart svar på.

Statsråd Bent Høie [10:59:22]: Ja, med representantens forslag vil da innbyggerne i Oslo øst ikke få et fullverdig akuttsykehus som kan hjelpe dem i akutte situasjoner. Konsekvensen av dette er at vi da har et – riktignok veldig stort – akuttmottak fortsatt på Ullevål, som også vil vokse betydelig. Men det er ikke nødvendig å ha et så stort akuttmottak for så mange pasienter på det nye sykehuset på Gaustad for å opprettholde f.eks. den nasjonale traumefunksjonen som er på Ullevål sykehus i dag. Dette er noe av det som det er blitt gjort et nytt arbeid på, for å finne en bedre fordeling av pasienter og funksjoner mellom det nye regionsykehuset og Aker sykehus, som gjør at Aker sykehus blir et stort akuttsykehus, men samtidig at man har et stort nok grunnlag når det gjelder både pasienter og innhold, til å opprettholde det nye regionsykehusets både lokale og ikke minst regionale og nasjonale funksjon som traumemottak for Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:04:46]: Eg fekk ikkje med meg at statsråden svarte på spørsmålet mitt: Står vi no i ei nasjonal bemanningskrise i helsesektoren? Det er mange gode grunnar til å tru det. Statsråden svarte ikkje på det spørsmålet.

Her er vi i ein situasjon der altfor få med helsefagleg bakgrunn er i helsesektoren. Det er altfor låg bemanning, det er altfor mykje deltid, det er altfor lite til etter- og vidareutdanning, det er altfor få studie- og praksisplassar, og det er altfor mange som sluttar tidleg. SSB har nettopp gjort ei undersøking av det: Halvparten fullfører ikkje utdanninga si eller går ikkje inn i yrket etter utdanning. Det er òg altfor låg lønn, som jo gjeld alle dei kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentleg sektor.

Dette var situasjonen før pandemien, og dette bidrar jo ikkje positivt når vi no er inne i pandemien. Ser statsråden at vi treng å gå saman tverrpolitisk for å møte ei bemanningskrise som vi står i?

Statsråd Bent Høie [11:05:51]: Ja, jeg er helt enig i at vi har store utfordringer knyttet til rekruttering framover. Det er også sånn at på enkelte avdelinger, i enkelte kommuner og på enkelte områder vil det at en ikke får rekruttert, oppleves som en krise der en er. Det er innenfor ulike områder. Det kan være at en i en kommune opplever ikke å få tak i fastleger. Det vil oppleves som en krise. Det kan være på et sykehjem, der en ikke får nok kvalifiserte sykepleiere til å søke på en stilling. Det vil oppleves som en krise.

Vi jobber nå og har over lengre tid jobbet systematisk for å løse dette. Det vi ser, er at den planen vi jobbet etter fram til 2021, har gitt betydelige resultater. For det første har det kommet en betydelig økning i antall årsverk i kommunene i denne sektoren, og vi ser at av dem som rekrutteres, er det nå en større andel som har utdanning. Det er mange tusen som gjennom dette programmet – som innebærer en betydelig øremerking av midler – har fått etter- og videreutdanning og fått hevet sin kompetanse. Så dette er arbeid som gir resultater, og det må forsterkes og fortsettes med.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:06:59]: Det var interessant at statsråden trekte fram det med auke i antal årsverk, for spørsmålet er om det er ein auke som svarar til dei geografiske utfordringane vi har som samfunn. Det er jo det tala frå SSB tek utgangspunkt i. Har vi nok folk til å møte behova i befolkninga? Det er det vi ikkje har.

NRK har ei sak i dag – der også statsråden figurerer – om Andrea Volle, Mathilde Heggen og Malin Myklebust, tre ungdomar som vurderer sterkt å bli sjukepleiarar. Dei er tre av 13 370 ungdomar som ønskjer å bli sjukepleiarar, men det er berre 5 100 studieplassar, som da er dimensjonert ut frå praksisplassar. Det står på staden kvil i ein situasjon der vi verkeleg treng å auke mengda.

Da er spørsmålet: Kor systematisk jobbar regjeringa eigentleg når ein i åtte år har sett på det same problemet dag etter dag, og så er ein framleis langt, langt unna å halde skjema for å møte befolkninga sitt behov?

Statsråd Bent Høie [11:08:05]: Her snakker en om to ulike forhold. Det ene er hva som er framskrivningen på situasjonen vi kan stå i framover. Det mange av disse framskrivningene har felles, er at det er jeg som har bestilt dem, nettopp for å få en beskrivelse av utfordringsbildet framover, for å kunne møte det, sånn at vi ikke havner der som disse framskrivningene beskriver.

Jeg hørte også disse flotte representantene for ungdom som ønsker å jobbe i helsetjenesten, på radio i dag morges. Det jeg synes var kjekt, er at de allerede er i en utdanning, nemlig for å bli helsefagarbeidere. Det er den andre store gruppen vi vil mangle, ikke minst i kommunene. Jeg er veldig opptatt av at vi kommer til å mangle både sykepleiere og helsefagarbeidere.

Jeg håper også at de vi hørte, som hadde ambisjoner om å søke seg videre og bli sykepleiere, får muligheten til det, men jeg vil virkelig si at det vi også må jobbe med, er rett og slett å heve statusen rundt det å være helsefagarbeider, for vi trenger veldig mange helsefagarbeidere i helsetjenesten framover. Derfor har jeg bl.a. pålagt alle sykehus i Norge å ha lærlinger innenfor helsefag – som de var i ferd med å avvikle – nettopp fordi vi må sikre oss at hele helsetjenesten bruker den viktige kompetansen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:09:20]: Ja, det er statusen til alle som jobbar i helsevesenet som verkeleg må løftast. Alle dei kvinnedominerte velferdsyrka og helseyrka må løftast. Det er det som er problemet i dag. Her møter dei ei verkelegheit med ekstremt høgt arbeidspress, altfor låg bemanning, altfor mykje deltid og altfor låg løn. Folk sluttar altfor tidleg, folk går ikkje inn i yrka sine, og så gjer ikkje regjeringa det som verkeleg monnar, ved å ta tak i dei store problema der.

Berre for å ta eitt eksempel: No har statsråden fleire spørsmål på rad han ikkje har svart på, så eg ønskjer å stille eit spørsmål om korleis det går med eit av dei verkeleg store valløfta Erna Solberg løfta i 2015. Då erklærte ho på ein stor helsekonferanse at innan 2020 skulle 15 000 sjukepleiarar og 15 000 helsefagarbeidarar få etter- og vidareutdanning. Har det skjedd? Tida er ute på det.

Statsråd Bent Høie [11:10:18]: Ja, det var det jeg snakket om, om Kompetanseløft 2020, som nå er fulgt opp av Kompetanseløft 2025. Gjennom det programmet har nettopp mange tusen både ufaglærte, faglærte og personer med høyere utdanning i helse- og omsorgstjenesten fått etter- og videreutdanning. Jeg har ikke for hånden akkurat tallene, de kan representanten eventuelt få i et skriftlig spørsmål, men det er ingen tvil om at det programmet har bidratt til at mange av de målene vi satte oss den gangen, er nådd. Vi er nok ikke i en situasjon der alle målene er nådd, men at den planen virkelig har bidratt til et løft, har vi sett.

Jeg er helt enig i at deltidsbruk er noe vi må til livs i denne tjenesten. Vi har klart å få ned deltidsbruken i sykehusene våre, med større grad av hele eller større stillinger. Der har vi en større utfordring i kommunene, som vi også jobber med, og det er noe av det vi også skal jobbe med i Kompetanseløft 2025.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:11:29]: Jeg er uenig med statsråden i at det er noen kriser i noen deler av landet. Vi har en bemanningskrise i Norge nasjonalt, og jeg håper at statsråden kan si det.

Jeg hadde en veldig vanskelig samtale med Tea Leonardsen, som er verneombud ved OUS, og som jobber som sykepleier på barnekreftavdelingen. Hun forteller om et arbeidspress som er såpass stort at det over tid fører til at sykepleiere slutter i yrket. Hun sier at man må kunne tilby sykepleie med høy kvalitet, omsorg og pleie, og at da må bemanningen styrkes betraktelig.

Det er SV enig i. Derfor må vi få flere utdanningsstillinger, praksisplasser, læreplasser og øke finansieringskategorien for sykepleier fra E til D. Er helseministeren enig i at vi må få flere tiltak, som SV nå har foreslått?

Statsråd Bent Høie [11:12:40]: En rekke av disse tiltakene ligger jo i regjeringens plan, så det er fint at vi har SVs støtte i det arbeidet. Dette er tiltak som vi nå jobber med sammen med fagforeningene og KS for å oppfylle.

Så er jeg enig i at det er utfordringer med rekrutteringen ved noen sykehus, men jeg vil understreke at den største utfordringen i årene framover kommer til å være i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Ved sykehusene våre er det også mange som opplever stort arbeidspress. Jeg er opptatt av at vi ser helse, miljø og sikkerhet for de ansatte og pasientsikkerhet og kvalitet i en sammenheng. Det er årsaken til at vi nå har etablert årlige undersøkelser som innbefatter både helse, miljø og sikkerhet for de ansatte og pasientsikkerhet og kvalitet for pasientene, slik at vi på alle ledernivåer i hele tjenesten, gjennom forskrift om ledelse og kvalitet, er pålagt å gå igjennom resultatene av disse undersøkelsene og gjøre et kontinuerlig forbedringsarbeid.

Tuva Moflag (A) [11:13:47]: Aller først vil jeg benytte anledningen til å gratulere presidenten og alle andre sykepleiere med sykepleierdagen!

Vi i Arbeiderpartiet deler SVs oppfatning om at vi står i en overgripende bemanningskrise i helsetjenesten. Vi har en fastlegeordning som har nærmet seg kollaps, og vi mangler allerede flere tusen helsefagarbeidere og sykepleiere. I 2035 kan vi mangle så mange som 28 000 sykepleiere.

Parallelt med disse store bemanningsutfordringene, eller krisene, i hele helsetjenesten har vi også en stor grad av deltidsarbeid både i sykehus og i kommunehelsetjenesten. Nettopp på sykepleierdagen vil jeg spørre statsråden om hvorfor han ikke gjør mer for å sikre hele stillinger, og hvorfor vi ikke har fått på plass flere studie- og praksisplasser for sykepleiere. Vi vet at studiestedene i Norge avviser kvalifiserte søkere – og det i en situasjon hvor vi kommer til å mangle flere tusen sykepleiere.

Statsråd Bent Høie [11:14:55]: Vi har økt studiekapasiteten, men det er også viktig at vi jobber med å løse det som egentlig er hovedutfordringen vår, nemlig at studieplassene kan øke sammen med praksiskapasiteten. Dette er noe vi jobber med sammen med Kunnskapsdepartementet, for det er også viktig at de som tar denne utdanningen, får en god praksis som gjør at de ønsker å bli i tjenesten og ikke gjennom praksisperioden får et annet bilde av tjenesten og dermed ikke søker jobb der.

Så er jeg veldig opptatt av at vi skal forsterke arbeidet med å redusere bruken av deltid. Deltid er ikke bra. Det er ikke bra for de ansatte i tjenesten som ønsker å jobbe mer, og som ønsker å ha en inntekt som de kan leve av, og en pensjon som de kan leve med. Men det er heller ikke bra for tjenesten, og ikke minst er det ikke bra for pasientene. Vi vet at kontinuitet i et behandlingsforløp er utrolig viktig for kvaliteten, og mye bruk av deltid bidrar til dårligere kvalitet i tjenesten.

Sverre Myrli (A) [11:20:24]: Jeg er enig med samferdselsministeren: Det er grunn til å berømme både Aftenposten, bygg.no, FriFagbevegelse og andre som jobber med dette, og som har avdekket kritikkverdige forhold. Samferdselsministeren har lagt fram en nasjonal transportplan med 1 200 mrd. kr. Når det skal brukes så mye penger på samferdsel, må vi sørge for at det styrker norsk bygg- og anleggsbransje, norsk transportbransje og norske bedrifter som betaler skatt til Norge, som har lærlinger og bidrar til fagopplæringen, som har norske lønns- og arbeidsvilkår, som er gode på helse, miljø og sikkerhet, og som er i førersetet når det gjelder digitalisering og bruk av ny teknologi.

Det er viktig at vi støtter opp om den typen bedrifter. Det er ingen som sier at vi ikke skal ha utenlandske bedrifter, men nå er jo utviklingen at kontraktene blir så store at det snart er bare utenlandske bedrifter som vinner de store kontraktene. Synes ikke samferdselsministeren det er viktig å støtte opp om norsk bygg- og anleggsbransje?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:21:31]: Det er eg heilt einig i, og eg synest me lykkast godt. I 2019 såg eg at 19 av 21 prosjekt gjekk til norske entreprenørar, norske underleverandørar. Så det vil jo seie at me lykkast ganske godt.

Det er ikkje så mange år sidan, under den raud-grøne regjeringa, at statsråd Marit Arnstad drog utanlands for nettopp å lokke til seg utanlandske leverandørar inn i den norske marknaden. Og eg trur at med den aktiviteten som no er innanfor samferdsel, ikkje minst på veg og jernbane, treng me òg utanlandske aktørar.

Så må me òg peike på, og der synest eg representanten Myrli har eit veldig godt poeng, at det å byggje veg er noko anna no enn det var nokre tiår tilbake i tid. Me ser at me har nokre av dei mest spennande ingeniørprosjekta i verda, og dei må me sikre at norske aktørar er ein del av.

Sverre Myrli (A) [11:22:34]: Tilbake til spanske Acciona, som i hvert fall må kunne sies å ha et tvilsomt rykte: Det er ikke første gang vi stifter bekjentskap med den typen selskaper. Vi husker hvordan det gikk med det italienske entreprenørselskapet Condotte, som ikke klarte jobben de hadde tatt på seg på Follobanen, og som i realiteten rømte landet. Det forsinket utbyggingsprosjektet og medførte vel kanskje 2 mrd. kr i økte kostnader på Follobanen. Condotte har faktisk stukket av fra Norge. De har ingen representanter i Norge og skylder en rekke ansatte masse lønn for arbeid de har gjort. Vi husker også det østerrikske Alpine Bau, som gikk konkurs, og som skulle bygge deler av E6 og Dovrebanen langs Mjøsa. Der måtte norske entreprenører overta, og prosjektet ble mange hundre millioner kroner dyrere.

Jeg stiller igjen spørsmålet: Synes fortsatt samferdselsministeren det er en god idé å legge til rette for at en i større grad skal ha utenlandske selskaper?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:23:42]: Som eg sa, gjekk 19 av 21 prosjekt til norske leverandørar, underleverandørar. Da synest eg ikkje me kan seie at me legg til rette for at det er dei utanlandske som tar den store kaka her. Men eg er opptatt av å ta signala frå norsk næringsliv og norske leverandørar, som for ti år sidan sa at dei ønskte større og større prosjekt – no er det ein motsett bodskap. Det lyttar me til.

Så har eg lyst til å seie at Acciona her har innrømt at nettopp denne saka har vore krevjande for dei. Dei har òg inngått forlik med myndigheitene knytt til den saka som Aftenposten avdekte. Det viktige for meg er at den typen selskap er sertifiserte, er godkjende, og så må me gjere det me kan for å følgje både norske og utanlandske aktørar, sånn at dei følgjer norsk lov. Og me veit at det i denne bransjen dessverre er moglegheit for å vere ureieleg.

Sverre Myrli (A) [11:24:46]: Jeg tror vi bare må slå fast at ingen har påstått at alle oppdrag går til utenlandske selskaper, og ingen ønsker vel heller å sette noe forbud mot utenlandske selskaper, men det er nå en utvikling hvor prosjektene blir større og større. Sotrasambandet er på 10 mrd. kr og Hålogalandsvegen på 17–18 mrd. kr, og det kommer entydig fra norsk bygg- og anleggsbransje at dette er så store prosjekter at det er svært vanskelig for norske firmaer å få dem.

Da er jo ikke akkurat antallet så interessant, hvis de norske får noen små kontrakter, og så sitter de utenlandske igjen med gigakontraktene, men det er utviklingen det er verdt å se nærmere på. Inntrykket er at regjeringen ønsker større og større prosjekter, enorme prosjekter, og det blir internasjonale entreprenører som får de oppdragene. Og det virker jo som at regjeringen synes denne utviklinga er helt grei. Dette kan jo føre til press på norske lønns- og arbeidsvilkår og i verste fall også til sosial dumping. Ser samferdselsministeren ingen betenkeligheter med dette?

Statsråd Knut Arild Hareide [11:25:57]: Det er no eingong sånn at når me satsar så mykje på samferdsel som denne regjeringa har gjort, og vil gjere framover, blir det ein del store prosjekt. Det tenkjer eg er heilt naturleg. Men eg har sagt fleire gonger i dette replikkordskiftet at me har tatt signala om at det no er eit ønske om mindre kontraktar. Me følgjer opp og ser på moglegheita for det.

Når det gjeld E10, som me debatterte i denne saka på måndag, og som blei vedtatt i går, er det ikkje sikkert at den beskrivinga som representanten Myrli her gir, vil vere heilt riktig. Eg deler beskrivinga knytt til Sotrasambandet og kontrakten der. Der veit me at det er utanlandske som ligg i front for å få han. Når det gjeld E10, er det eit noko anna bilde som blir gitt til meg. Men me har tatt signala. Me ønskjer norske leverandørar, entreprenørar, som ein del av desse kontraktane. Derfor ser me òg på størrelsen, fordi me har fått ønske om det.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:30:44]: Jeg hører hva statsråden sier. Samtidig leser jeg også hva som står i revidert budsjett. Hele hensikten med denne øremerkingen av 250 mill. kr var jo i realiteten at man skulle øke kjøp av private tjenester nettopp for å bidra til at man fikk flere behandlinger og fikk redusert helsekøene, og der er vi ikke ennå. Vi har samtidig flere eksempler på at private kan utføre både behandlinger og operasjoner. De har ingen ventetid, de kunne bidratt til å øke kapasiteten, og det er det offentlige som finansierer, så for pasienten vil det utelukkende være et gode.

Da er spørsmålet til statsråden igjen: Hvordan vil statsråden bidra til at vi virkelig får benyttet de midlene som nå er bevilget, 250 mill. kr, slik at vi får den effekten som var ønskelig fra Stortingets side, så raskt som mulig?

Statsråd Bent Høie [11:31:45]: Det vil jeg gjøre med å følge opp helseregionene tett på at de faktisk bruker dem til det formålet. Det oppfatter jeg også at de rapporterer at de jobber med og har planer for.

Så må vi også ha en viss respekt for at Stortinget har vedtatt et lovverk rundt dette med anskaffelser som gjør at det ikke bare er å snu seg rundt fra den ene dagen til den andre. Det kreves en viss prosess for dette, utover de avtalene som de allerede har, som de kan øke bruken av, og som også er en del av dette.

Jeg vil i tillegg peke på at vi heldigvis også har ordningen Fritt behandlingsvalg, som er mye enklere. Der er det ikke anbud, der kan private melde seg til å kunne utføre behandlinger på de områdene som ligger inne i Fritt behandlingsvalg-ordningen. Det er en viktig ordning som også Høyre og Fremskrittspartiet og regjeringen har stått sammen om, og som nå dessverre står i fare hvis vi taper valget til høsten.