Stortinget - Møte tirsdag den 13. april 2021

Dato: 13.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [19:19:33]

Redegjørelse av kultur- og likestillingsministeren om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer

Talere

Statsråd Abid Q. Raja []: For ett år siden holdt jeg min første likestillingspolitiske redegjørelse. Ingen så vel for seg hvordan året skulle bli. Håndteringen av korona har vært øverst på regjeringens dagsorden.

Likestillingspolitisk redegjørelse 2021 gir en status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer. Redegjørelsen har åtte hovedtemaer og handler om bl.a. arbeid, utdanning, kultur og temaer som diskriminering, vold, helse og internasjonalt samarbeid. Jeg vil også vie stor plass til en gjennomgang av hvilke effekter koronapandemien har hatt på likestillingen.

Pandemien preger alt vi gjør nå, men i likestillingslandet Norge er vi bevisste på at likestillingen ikke bare er et eget område, men inngår i alt vi gjør, i all politikk. Det er også grunnen til at Norge oppnår mye bra.

Norge er et av verdens mest likestilte land. Vi er nummer to i verden. Vi har liten forskjell i sysselsetting mellom kvinner og menn, kun 5 prosentpoeng forskjell. Stadig flere kvinner jobber heltid. Sammenlignet med 2013 jobber 90 000 flere kvinner heltid i dag. Sammenlignet med mange andre land har vi små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I år skal arbeidsgivere, som en del av oppfølgingen av aktivitets- og redegjørelsesplikten, for første gang kartlegge lønnsforskjeller og ufrivillig deltidsarbeid.

Hele 93 pst. av barn i alderen 1–5 år har plass i barnehage. Hele 78 pst. av barna som var til stede i barnehage under nedstengningen i mars og april 2020, hadde foreldre i samfunnskritiske yrker. Dette er et tydelig bilde på barnehagens sentrale betydning for samfunnet.

Aldri har så mange fedre tatt foreldrepermisjon som i dag. Vi er også i full gang med å innføre kjønnsnøytrale stillingstitler i all statlig virksomhet, og «Menn i helse» har rekordstore kull i 2021. 400 menn med bakgrunn fra forskjellige yrker, flere av dem arbeidsledige, er nå i gang med å utdanne seg til helsefagarbeidere. Det har også vært en svak økning i kvinneandelen på toppen i privat næringsliv siden 2018. Vi skal også legge fram en stortingsmelding om bærekraftsmålene.

Koronapandemien gjør det nødvendig å følge nøye med på utviklingen framover. Vi skal hindre tilbakeslag i rettigheter og likestillingsseire som vi har vunnet, og vi skal fortsette å tenke likestilling i alt vi gjør. Vi skal bekjempe vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll. Utviklingen under koronapandemien er urovekkende, både nasjonalt og internasjonalt, og det er grunn til å frykte de langsiktige konsekvensene av koronapandemien når det gjelder arbeid og økonomi for personer med funksjonsnedsettelse.

Mitt første hovedtema i redegjørelsen er kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked, og det kommer i syv punkter.

Punkt 1 er strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Vi har kommet langt med likestillingen i Norge, men vi er ikke i mål. Det er nemlig fortsatt slik at 85 pst. av oss jobber i et yrke som er dominert av enten menn eller kvinner. Mens kvinner oftere jobber innenfor f.eks. undervisning, helse- og sosial, jobber menn oftere i privat sektor, innenfor f.eks. industri, bygg og anlegg. Dette delte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold og karriereutvikling.

Jenter og gutter må ha frihet og mulighet til å kunne velge de utdanningene og yrkene de vil – uten å begrenses av forestillinger om hva som passer jenter eller gutter. Hvis vi skal sikre de beste løsningene for fremtiden, kan vi ikke bare rekruttere fra 50 pst. av befolkningen. Vi trenger flere kvinner i teknologi, og vi trenger flere menn i helse- og omsorg, for det handler om vår evne til å løse de store samfunnsutfordringene og om Norges konkurranseevne.

Regjeringen jobber med en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Målet er like enkelt som det er komplisert: flere menn inn i kvinnedominerte yrker og flere kvinner inn i mannsdominerte yrker.

Punkt 2 er strategi for bedre likestilling i fiskeriene. Norge er Europas største fiskerinasjon og verdens niende største fiskerinasjon. Det er langt flere menn enn kvinner som deltar i denne viktige næringen. Nærings- og fiskeridepartementet skal derfor utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene. Målet er å jevne ut kjønnsfordelingen i fiskeryrket og sørge for at begge kjønn har lik mulighet til å delta i yrket.

Punkt 3 er høy sysselsetting. Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltakelse i arbeidslivet. Likevel er yrkesdeltakelsen blant innvandrerkvinner klart lavere enn blant majoritetskvinner. Å øke andelen kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet er derfor et viktig grep for regjeringen. I 2020 var 75 pst. av kvinnene sysselsatte. For menn var tallet 80 pst, for aldersgruppen 20–66 år. Tallene for innvandrerkvinner varierer etter hvilket land de kommer fra. Kvinner fra Somalia og Pakistan tar i minst grad del i arbeidslivet, henholdsvis 34 og 38 pst.

Årsakene til at yrkesdeltakelsen er lavere for kvinner med innvandrerbakgrunn er selvfølgelig sammensatt. Det kan skyldes mangel på utdanning og relevant kompetanse. Noe kan skyldes fordommer og stereotypiske oppfatninger. Det kan være forskjellsbehandling, det kan være manglende anerkjennelse av kvalifikasjoner fra arbeidsgivernes side, men det kan også skyldes tradisjonelle og kulturelle årsaker som vi betegner som negativ sosial kontroll.

For å redusere kompetansegapet gjennomfører regjeringen nå en integreringsreform. Formålet er å reformere og styrke virkemidlene for å kvalifisere nyankomne flyktninger og innvandrere til det norske arbeidsmarkedet. Sentralt for reformen er innføringen av en helt ny integreringslov, som trådte i kraft 1. januar 2021.

For å gi et mer tilpasset tilbud til den enkelte innføres differensiert programtid for deltakerne i introduksjonsprogrammet. Å beherske norsk så godt at språkproblemer ikke står i veien når en søker jobb, er viktig. Derfor er kravet om et visst antall timer norskopplæring, erstattet med et krav om at den enkelte skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Samlet skal integreringsreformen bidra til at flere innvandrere, og særlig flyktninger, tidlig integreres i det norske samfunnet, at de får en varig tilknytning til arbeidslivet og blir økonomisk selvstendige.

En av målsettingene med regjeringens integreringsreform er at flere skal kunne ta formell opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Flere skal kunne ta videregående opplæring og fagbrev, og programmene som tilbys, skal være bedre tilpasset den enkelte. For deltakere som har som sluttmål å fullføre videregående opplæring, og det er realistisk at de kan nå dette målet, kan programmet utvides til inntil fire år. Ungdom under 25 år som ikke har fullført videregående opplæring, skal som hovedregel ha ordinær utdanning som del av sitt introduksjonsprogram.

Punkt 4 er arbeidstid. Regjeringen vil legge til rette for en heltidskultur i arbeidslivet. Flere på heltid ville styrket handlingsrommet i budsjettet med flere titalls milliarder i løpet av en tiårsperiode, jeg tror anslaget er rundt 30. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen til SSB fra 2020 viser tegn til at stadig flere kvinner jobber heltid. Faktisk er det 90 000 flere kvinner på heltid nå enn det var i 2013, da regjeringen tok over. Tilsvarende fortsetter andelen kvinner som jobber deltid, å avta og er nå på 35 pst. Innvandrerkvinner jobber oftere deltid enn befolkningen ellers. For å legge til rette for heltidsarbeid har regjeringen foreslått og fått vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven de senere årene.

I år skal også arbeidsgivere for første gang kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid og redegjøre for denne i årsberetningen for 2021. Dette er en del av aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Punkt 5 er lønn. Flere år på råd under denne regjeringen har forskjellen mellom kvinner og menns gjennomsnittlige månedslønn sakte, men sikkert blitt mindre. Imidlertid viser de nyeste tallene fra SSB at det har vært en liten økning i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i 2020 sammenlignet med 2019. Det har sine naturlige forklaringer.

I 2020 tjente kvinner i gjennomsnitt 87,5 pst. av menns lønn. Tilsvarende tall for 2019 var 87,8 pst. Ser vi nærmere på tallene, viser det seg at forskjellene avtok i samtlige sektorer. Dette tilsynelatende paradokset har sammenheng med hvordan koronapandemien har rammet sysselsetting og permitteringer ulikt på tvers av næringer og ansatte med forskjellige lønnsnivåer. Det har gitt store sammensetningseffekter som har betydning for tolkningen av lønnsutviklingen.

Vi har gjort viktige grep for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn: I år skal arbeidsgivere for første gang også gjennomføre en lønnskartlegging etter kjønn og redegjøre for denne i årsberetningen for 2021. Innsats mot det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er avgjørende for å minske lønnsgapet. Tiltakene i den kommende strategien for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked vil kunne bidra til å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn.

Punkt 6 er kjønnsnøytrale stillingstitler. Det er viktig med et arbeidsliv som markerer at stillingene er åpne for både kvinner og menn. Det skal innføres kjønnsnøytrale stillingstitler i all statlig virksomhet. Dette arbeidet er nå i full gang. Fra sommeren av blir tittelen Sysselmannen på Svalbard byttet ut med Sysselmesteren på Svalbard. Fra før av er helsesøster erstattet med helsesykepleier, og fylkesmann er statsforvalter.

Det siste punktet under dette hovedtemaet er punkt 7 – foreldrepenger. Fedrekvoten er viktig, og regjeringen har innført en tredelt foreldrepengeperiode. Det handler bl.a. om at arbeidsgivere må ha likere forventninger til kvinnelige og mannlige arbeidstakeres fravær i forbindelse med barn, og det gir menn større rom til å være far.

Når foreldrene deler omsorgsansvar og fravær fra jobb mer likt, er regjeringen sikker på at også mønsteret i arbeidslivet vil endre seg over tid. Det er derfor gledelig å kunne si at aldri før har fedre tatt ut så mange dager med foreldrepenger som nå. Vi ser at fedres uttak av foreldrepenger endrer seg i takt med endringer som gjøres i fedrekvoten. Nå er det viktig at den får virke over tid for å bidra til mer likestilling.

Mitt andre hovedtema, som jeg skal kort innom, er krafttak for mangfold.

Kunst- og kulturlivet, idretten og frivilligheten har viktige roller i et velfungerende demokrati. Dette er arenaer som bidrar til fellesskap, inkludering, toleranse og deltakelse i samfunnet. Regjeringen ønsker et krafttak for mangfold. Målet er at kunst- og kulturlivet, media, frivilligheten og idretten skal inkludere alle, uavhengig av f.eks. kjønn, etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted.

Økt mangfold er sentralt i flere av Kulturdepartementets satsinger i budsjettet for 2021. For eksempel fordeler vi om lag 30 mill. kr til å videreføre arbeidet med mangfold, integrering og likestilling på kunst- og kulturfeltet ved å støtte institusjoner og aktører som har søkt om støtte til mangfoldsarbeid. Vi viderefører også Kulturrådets rolle som nasjonal koordinator for økt mangfold, inkludering og deltakelse i kultursektoren.

Mitt tredje hovedtema er diskriminering, og jeg tar det i seks punkter.

Punkt 1 er ny LHBTIQ-handlingsplan. Norge har kommet langt når det gjelder å sikre LHBTIQ-personers rettigheter. Samtidig vet vi at skeive er særlig utsatt for hatkriminalitet, diskriminering, trakassering og vold. I tråd med Granavolden-plattformen skal regjeringen:

  • arbeide for å sikre LHBTIQ-personers rettigheter

  • bidra til åpenhet

  • aktivt motarbeide diskriminering

  • bidra til at kompetanse om denne gruppen kommer inn i rammeplanen til alle relevante utdannelsesløp

  • gå foran internasjonalt for å fremme rettigheter for seksuelle minoriteter

Derfor har regjeringen satt i gang arbeidet med ny LHBTIQ-handlingsplan. Målet er å bidra til et samfunn som er trygt for alle, og med større åpenhet. Handlingsplanen skal etter regjeringens plan legges fram sommeren 2021.

Punkt 2 er et samfunn for alle, regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, 2020–2030. I dag møter personer med funksjonsnedsettelse barrierer som hindrer full likestilling. Noe skyldes samfunnsskapte barrierer, noe skyldes fordommer og stereotypiske oppfatninger. Tallene er allikevel urovekkende: En av tre personer med funksjonsnedsettelse har opplevd krenkende ytringer. 11 pst. har hørt at de ikke har rett til å leve. Et inkluderende samfunn handler om hvilke verdier vi legger til grunn, men også om hvordan vi står opp for hverandre og slår ned på dårlig behandling.

Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal utrede hvordan vi sikrer et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet. Utvalget skal bl.a. kartlegge hvilke holdninger og utviklingstrekk som påvirker mangfold og annerledeshet, og hvilke grep vi må ta for å fjerne fordommer og bedre kunnskapen om menneskerettighetene.

Kunnskap om menneskerettigheter er også et viktig tiltak i handlingsplanen Et samfunn for alle – likestilling, demokrati og menneskerettigheter fra 2019.

Punkt 3 er melding til Stortinget om utviklingshemmede. Regjeringen jobber med en melding til Stortinget om menneskerettighetene til personer med utviklingshemning. Regjeringen ønsker å styrke muligheten personer med utviklingshemning har til å bli hørt og til å medvirke til politikken som former livet deres.

I meldingen tar vi sikte på å utdype og konkretisere hva det menneskerettslige grunnlaget, herunder selvbestemmelse, likestilling og deltakelse, fordrer på ulike rettighetsområder. Stortingsmeldingen vil kunne gi en tydelig retning for framtidig politikk. Samtidig ønsker vi å gi et godt bilde av status gjennom helhetlige beskrivelser og analyser av dagens utfordringer på feltet. Gjennom meldingen vil vi videreføre regjeringens arbeid for å sikre menneskerettighetene for alle personer med funksjonsnedsettelse.

Punkt 4 er innsats mot rasisme og diskriminering. Regjeringen har økt innsatsen mot rasisme og diskriminering betydelig de siste årene. Innsatsen er bred og systematisk. Et eget statssekretærutvalg på tvers av åtte departementer koordinerer regjeringens arbeid mot ekstremisme, rasisme og hatefulle ytringer.

Regjeringen har også etablert en ny tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Tilskuddsordningen er den første i sitt slag og er på 8 mill. kr i 2021.

Regjeringen følger opp Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Mange ulike grupper opplever rasisme og diskriminering i det norske samfunnet. Samer er en av gruppene som opplever diskriminering. Hat og hets har en negativ påvirkning også på samiske språk og utvikling av samisk kultur, som allerede er i en sårbar situasjon. God kontakt med Sametinget og samiske miljøer er viktig for å kunne målrette innsatsen mot diskriminering av samer.

Diskriminering av muslimer er et økende problem. Faktisk viser en del forskning at hele 27 pst. av befolkningen i Norge har muslimfiendtlige holdninger. Høsten 2020 lanserte regjeringen derfor Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Som et tiltak i denne planen vurderer vi en ordning om innsikt i muslimsk identitet, med ungdom som målgruppe.

Antisemittisme er et samfunnsproblem, og det skal ikke forekomme, men det forekommer. Regjeringen la fram en ny Handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2021–2023 på Holocaustdagen, 27. januar i år. Den nye planen inneholder tolv målrettede tiltak for å motvirke antisemittisme i Norge. Tiltak i skolen, kunnskapsinnhenting om antisemittisme og kartlegging av holdninger til jøder i befolkningen er eksempler på tiltak i planen.

Regjeringen la fram en stortingsmelding om nasjonale minoriteter i desember. Politikken overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd, likebehandling og ikke-diskriminering.

Regjeringen mener at alle skal være trygge i det fysiske rom og på nettet. Arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet fortsetter med uforminsket styrke. Strategien mot hatefulle ytringer har bidratt til betydelig kunnskapsutvikling og til økt bevissthet om temaet. Regjeringen skal etablere et nasjonalt kompetansemiljø mot hatkriminalitet, og dette kompetansemiljøet skal selvfølgelig etableres i politiet.

Ytringsfrihetskommisjonen vil levere sin rapport innen mars 2022. Som en del av sitt mandat skal kommisjonen vurdere tiltak for å motvirke spredning av hatefulle og andre ulovlige ytringer i sosiale medier. I 2021 skal det etableres et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet som skal være til støtte for alle politidistrikter. Dette vil være et viktig bidrag i å styrke politiets nasjonale arbeid med forebygging og bekjempelse av hatkriminalitet.

Punkt 5 er handlingsplanen for universell utforming 2021–2025. Regjeringen viderefører høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og næringsområder og sørger for bedre etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor. Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for universell utforming før sommeren. Det er målet. Universell utforming av bygninger, infrastruktur, transport og IKT er tema i handlingsplanen. Det er gjennomført en bred innspillsprosess med relevante aktører.

Punkt 6 er aldersdiskriminering. At vi lever lenger og blir flere eldre er et uttrykk for at vi har lyktes med et godt velferdssamfunn. Samtidig møter eldre både fysiske og usynlige barrierer for å kunne delta slik de ønsker – i arbeidsliv, i frivillighet, i eget liv. Dette reduserer eldres livskvalitet.

I arbeidslivet er bildet sammensatt. Avgangsalderen har økt siden innføringen av pensjonsreformen. Samtidig viser det årlige «seniorpolitiske barometer» at arbeidssøkere i slutten av 50-årene ofte ikke innkalles til intervju eller blir ansatt. Vi trenger tilpasningsdyktige seniorer i arbeidslivet. Det er derfor positivt at det er de eldste arbeidstakerne som har trivdes best med hjemmekontor under pandemien. Kompetansepåfyll er viktig også for seniorer, og regjeringens kompetansereform Lære hele livet gjelder for alle aldre.

Mitt fjerde hovedtema er vold og trakassering, i fem punkter.

Punkt 1 er handlingsplanen mot vold i nære relasjoner 2021–2025. Å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner står høyt på regjeringens prioriteringsliste. Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om viktigheten av dette arbeidet. Vi har utvilsomt gjenstående utfordringer. Jeg mener likevel det er verdt å merke seg at vi har styrket arbeidet og gitt dette området større oppmerksomhet.

For ytterligere å styrke innsatsen har regjeringen besluttet at det skal utarbeides en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner med en egen del om vold og overgrep i samiske samfunn. Planen skal legges fram i juni 2021. Den skal gi retning for et langsiktig arbeid der målet er å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner, koordinert og kunnskapsbasert. Handlingsplanen vil også ta høyde for de erfaringene vi nå gjør oss i forbindelse med koronapandemien.

Punkt 2 er handlingsplanen mot voldtekt 2019–2022. Over 9 pst. av alle kvinner blir utsatt for voldtekt minst en gang i livet, halvparten før de fyller 18 år. Vi må gjøre alt vi kan for at ingen skal bli utsatt for dette.

Debatten om hvor grensen for straff skal gå har pågått i flere år, og flere andre land har lagt større vekt på manglende samtykke ved utformingen av lovgivningen. Vi tror vi har et regelverk som dekker de fleste situasjoner, men vi må likevel vurdere om det er tilstrekkelig, eller om det har mangler. I dag kan man bli straffet med fengsel i inntil 21 år ved seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd, eller hvis personen er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen.

Straffelovrådet skal også vurdere alternativer til en samtykkebasert voldtektsdefinisjon. Tiltaket er en del av regjeringens handlingsplan mot voldtekt.

Punkt 3 er opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017–2021. Vi går nå inn i det siste året for opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Vi har siden 2017 trappet opp arbeidet mot vold. Den samlede satsingen i forbindelse med opptrappingsplanen er på om lag 1,1 mrd. kr. I 2021 er satsingen på over 96 mill. kr. Dette skal gå til:

  • foreldrestøttende tiltak

  • alarmtelefonen for barn og unge

  • volds- og overgrepslinjen

  • ettervern for voldsutsatte barn

  • etablering av et nasjonalt samisk kompetansesenter for barnevern, familievern og krisesentertilbud

  • ytterligere styrking av behandlingstilbudet til barn og unge med skadelig seksuell atferd, og personer som står i fare for å begå overgrep mot barn

Punkt 4 er ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Alle mennesker har rett til å leve sitt liv i frihet fra negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette er vedvarende utfordringer, av flere årsaker: Det er en likestillingsutfordring, et problem for folkehelsen og en mulig barriere for integrering.

Å bekjempe dette er høyt prioritert av regjeringen. Det er lagt ned en betydelig innsats. Vi har fått på plass et tverrsektorielt samarbeid, og flere utsatte får hjelp. Samtidig har vi grunn til å tro at det fortsatt er store mørketall. Regjeringen har derfor besluttet å lage en ny handlingsplan, Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, for å fortsette innsatsen. Den skal etter planen lanseres denne sommeren.

Jeg har selv vært åpen om min egen kamp for kjærligheten. Min familie og slekt aksepterte ikke mitt valg. Det ble en kamp mot negativ sosial kontroll. Vi vant fram, men jeg vet at den sterke negative sosiale kontrollen begrenser og ødelegger svært mange unges og voksnes liv.

Punkt 5 er arbeidet mot seksuell trakassering. Seksuell trakassering er fortsatt et omfattende problem for kvinners muligheter i arbeidslivet og i samfunnet. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal utarbeide en stortingsmelding. Det er vi veldig glad for. Meldingen skal gi en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet og foreslå tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering. Arbeidet skal omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.

Regjeringens etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering har vært en viktig milepæl i 2020. Dette tilbudet gir personer som utsettes for seksuell trakassering, et raskt og kostnadsfritt alternativ til domstolsbehandling. Diskrimineringsnemnda behandlet ti saker om seksuell trakassering i 2020. Det bekrefter at etableringen av dette tilbudet har styrket diskrimineringsvernet for dem som utsettes for seksuell trakassering.

Forsvaret fortsetter sitt arbeid med å bekjempe mobbing og seksuell trakassering med støtte fra blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet. Forsvarets kartlegging for 2020 viste en liten nedgang i andelen som opplever mobbing og seksuell trakassering. Regelmessig gjennomføring av undersøkelsen annethvert år gir Forsvaret et godt grunnlag for å evaluere og iverksette nye målrettede tiltak. Forsvarsdepartementet vil i 2021 igangsette arbeid med å utvikle en tilsvarende undersøkelse for de øvrige virksomhetene i forsvarssektoren.

Arbeids- og sosialdepartementet arbeider med å utrede norsk implementering av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Det vil bl.a. være nødvendig å se på lovverk utover arbeidsmiljølovens anvendelsesområde, særlig likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven. Departementet har etablert en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet for å vurdere konvensjonen.

Mitt femte hovedtema er helse, i tre punkter.

Punkt 1 er en norsk offentlig utredning, NOU, om kvinnehelse. Kjønn har betydning for helse og for helseutfordringer. Dels dreier det seg om ulik biologi, og kulturelle, sosiale og strukturelle forhold og manglende likestilling mellom kjønnene. For å følge opp dette er det satt ned et utvalg som får i ansvar å utarbeide en NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv.

Utvalget skal finne ut mer om kvinners helse i Norge og utfordringer for kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester. Utvalget skal også se på måten kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og helsefaglig forskning og utdanning

Punkt 2 er handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025. Hvert år begår mellom 500 og 700 mennesker selvmord i Norge. Menn er i stor grad overrepresentert i denne statistikken. Hele to av tre tilfeller skjer blant menn. Regjeringen la i fjor høst fram en handlingsplan for forebygging av selvmord. Med handlingsplanen innfører vi en nullvisjon for selvmord i Norge. Nullvisjonen gjelder for hele samfunnet og understreker vårt felles ansvar i dette arbeidet. Vi skal jobbe mer systematisk og mer kunnskapsbasert for å redusere antall selvmord.

Vi må alle, men kanskje særlig menn, snakke mer om det som plager oss – om det vanskelige bruddet, om gjelda som har vokst, om å ha mistet jobben, om de mørke tankene. Vi må lære mer om hvordan vi håndterer vonde tanker og vanskelige livssituasjoner og kjenne til tilbudene som finnes. Det er viktig å vite at man ikke er alene, og at det er hjelp å få.

Punkt 3 er pårørendestrategi og handlingsplan 2021–2025. Undersøkelser viser at kvinner i større grad enn menn påtar seg omsorgsoppgaver. Blant annet viser en studie at 33 pst. av kvinnene ga pleie til foreldre som de ikke bodde sammen med, mot 19 pst. av mennene. Nyere tall fra SSB viser at andelen middelaldrende menn som gir hjelp eller tilsyn til syke, eldre eller funksjonshemmede har økt fra 19 til 22 pst. Det kan med andre ord tyde på at vi også ser endringer på dette området.

I desember 2020 lanserte regjeringen en samlet pårørendestrategi og handlingsplan. Strategien peker på kjønnsforskjeller i omsorg og har bl.a. som mål å anerkjenne pårørende som en ressurs, samt god og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende, dette for at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning eller arbeid. Strategien er utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med flere andre departementer.

Mitt sjette hovedtema er næringsliv, ledere og gründere, i fire punkter.

Punkt 1 er kjønnsbalanse på toppen av privat næringsliv. CORE Topplederbarometer 2020 viser at det har vært en svak økning i kvinneandelen på toppen siden 2018. Kvinneandelen i toppledergruppen har økt fra 22 til 25 pst. I Norges 200 største selskaper er kun 14 pst. av øverste leder, administrerende direktør, en kvinne. Færre enn tre av ti medlemmer i toppledergruppene er en kvinne.

Denne regjeringen jobber aktivt for et likestilt samfunn, ikke bare når det gjelder kjønn, men også når det gjelder inkludering og representasjon av minoriteter. Jeg har derfor bedt CORE om å utvide barometeret til også å vise andelen ledere med innvandrerbakgrunn eller minoritetsbakgrunn.

Punkt 2 er ledere i statlig sektor. I statlig sektor har det vært en jevn økning i andelen kvinnelige ledere de senere årene, fra 46 pst. i 2015 til 51 pst. i 2020. Dersom vi ser på toppledernivået i staten i 2020, var andelen kvinnelige ekspedisjonssjefer i departementene 38 pst., mens det i direktoratene var 37 pst. kvinner som øverste leder. Det er med andre ord fortsatt viktig å ha oppmerksomheten rettet mot utviklingen av kjønnslikestilling i toppledersjiktet i staten.

Punkt 3 er ledere i selskaper med statlig eierandel. Staten som eier har tydelige forventninger til selskapene med statlig eierandel når det gjelder kjønnsbalanse i selskapene. Staten forventer at selskapene arbeider planmessig med rekruttering og utvikling av medarbeidere og har tydelige mål og tiltak for bedre kjønnsbalanse i selskapene.

Selskapenes arbeid på området følges opp i eierdialogen. For selskapene med statlig eierandel var f.eks. gjennomsnittlig kvinneandel i selskapenes ledergruppe per 31. desember 2019 42 pst, og 40 pst av selskapene hadde på samme tidspunkt kvinnelig administrerende direktør.

Punkt 4 er kvinnelig gründerskap. Regjeringen prioriterer å legge til rette for kvinnelig gründerskap. Kvinnelige gründere er viktige for at regjeringen skal lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn og løse de store samfunnsutfordringene. Tre ganger så mange menn som kvinner velger å bli gründere i Norge. Det er en påfallende stabil og stor forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder hvorvidt de velger å bli gründere.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at det skal være mer attraktivt for kvinner å satse på gründerskap og lykkes. Derfor la regjeringen fram en handlingsplan for kvinnelige gründere i 2019. Handlingsplanen viser at kvinner bruker virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon i langt mindre grad enn menn. Virkemiddelapparatet er bevisst på utfordringen og har iverksatt tiltak for å få fram flere dyktige kvinnelige gründere og bedriftsledere.

Mitt syvende hovedtema er likestillingskonsekvenser av koronapandemien.

Regjeringen kan vise til god framgang på det likestillingspolitiske feltet. Allikevel er det liten tvil om at koronapandemien kan ha hatt konsekvenser for utviklingen.

Under fjorårets debatt om likestillingspolitisk redegjørelse vedtok Stortinget å be regjeringen om å «kartlegge effekten av koronakrisen på likestillingsfeltet, og komme tilbake til Stortinget med resultater og funn på egnet måte.»

Håndteringen av pandemien har vært øverst på dagsordenen for denne regjeringen. Som likestillingsminister er jeg særlig opptatt av pandemiens konsekvenser for likestillingen i arbeidslivet, vold i nære relasjoner og situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse.

Pandemien og smitteverntiltakene har potensielt alvorlige konsekvenser for volds- og overgrepsutsatte. Når flere oppholder seg hjemme over lang tid, er det risiko for at vold i nære relasjoner øker. Det vet vi. Færre voldsutsatte og utøvere tok kontakt med hjelpetjenester i perioden med de kraftigste nedstengningene våren 2020. Dette indikerer at volden i mindre grad har blitt avdekket.

Siden 12. mars 2020 har strenge tiltak ført til lavere pågang på krisesentrene, noe som tyder på at det er en større andel utsatte som ikke oppsøker hjelp, ikke klarer å oppsøke hjelp. Nedgangen er særlig stor i innvandrerbefolkningen. Det er grunn til å tro at smitteverntiltakene har forsterket de negative konsekvensene for mange barn og unge som lever med negativ sosial kontroll og vold i familien. Nedstengte skoler forhindret f.eks. skjermede samtaler på skolen, og minoritetsrådgivere fikk en økning i henvendelser når det igjen ble mulig med fysiske møter.

Økt digital aktivitet medfører en risiko for økning i digital vold og for at barn og unge utsettes for seksuelle overgrep via nettet. En undersøkelse fra NKVTS om vold, overgrep og psykisk helse blant ungdom under pandemien viste at nesten halvparten av ungdommene som hadde erfart seksuelle krenkelser og overgrep på nett, opplevde dette for første gang under nedstengningen av skolene våren 2020. Dette er urovekkende rapporteringer, og dette tar regjeringen på det største alvor.

Krisesentrene ble i mars definert som en samfunnskritisk funksjon. Tilbudet er derfor omfattet av rapporteringsrutinene for samfunnskritiske funksjoner, og min kollega i Barne- og familiedepartementet har ukentlig blitt oppdatert om situasjonen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, har dialog med statsforvalterne, som melder om eventuelle avvik i tilbudet.

En kampanje rettet mot voldsutsatte, særlig med innvandrerbakgrunn, eller bekjente av voldsutsatte, har pågått fra desember 2020 til januar 2021. Målet har vært å formidle at krisesentertilbudet er tilgjengelig og trygt, og at rådet om å holde seg hjemme ikke gjelder for dem som ikke har det trygt i eget hjem. Likevel frykter jeg at vi må erkjenne at vi ikke når alle som står i en helt uholdbar situasjon.

Økningen i antall arbeidsledige var særlig stor rett etter at smitteverntiltakene ble innført. Ledigheten blant menn er nå høyere enn for kvinner. Ved utgangen av februar var 3,9 pst. kvinner og 4,6 pst. menn registrert ledige.

Det har vært noe større nedgang i andel sysselsatte blant innvandrere enn i resten av befolkningen, henholdsvis 1,9 mot 0,7 prosentpoeng fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020. Vi skal følge med på om innvandrere blir hardere rammet av arbeidsledighet som følge av koronapandemien på sikt.

Kvinnelige gründere kan være særlig utsatt: Bransjer som er blitt hardest rammet, er bransjer med bedrifter der kvinner dominerer. Det kan også være at mannlige gründere bruker virkemiddelapparatet i større grad enn kvinner. Konsekvenser av risiko, eller opplevd risiko, og usikkerhet som følge av pandemien kan føre til færre kvinnelige gründere og entreprenører. Det er iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen i næringslivet. Det er for tidlig å si noe om de likestillingsmessige konsekvensene av tiltakene.

Per i dag har vi heller ikke sikker kunnskap om hvorvidt pandemien og tiltakene har ført til mer eller mindre likestilling i familien. Men vi skal få mer kunnskap. Vi skal kartlegge likestillingskonsekvensene av pandemien.

Personer med funksjonsnedsettelse har opplevd at praktisk bistand, dagtilbudet, avlastningstilbudet og andre tjenester har blitt redusert eller har falt helt bort. Dette kan bidra til tap av helse og livskvalitet.

Særlig i starten av pandemien var det ulikheter mellom kommunene når det gjelder fortolkning av nasjonale smitteverntiltak, noe som dessverre kunne gå ut over rettigheter og forsvarlighet i tjenestene. Diskriminerende besøksforbud i private hjem var ett eksempel, men her ble reglene senere presisert av Helsedirektoratet, 20. april 2020, som sa at kommunene ikke kunne innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemning.

Familier og pårørende til personer med funksjonsnedsettelse opplevde økt omsorgsbyrde. Barn og unge med vedtak om spesialundervisning har vært særlig rammet. Etter gjenåpningen av skolene tok det lang tid for mange å få tilbake det spesialpedagogiske tilbudet de har vedtak om. Digitale løsninger for undervisning har ikke fungert, eller har bare fungert delvis, for mange unge med funksjonsnedsettelser. Dette er alvorlig, og dette jobber selvfølgelig regjeringen med.

Stortinget vil få en samlet redegjørelse om likestillingskonsekvenser av koronapandemien i Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2022, om hva status for det er på det tidspunktet.

I mitt siste tema vil jeg si noe om internasjonalt arbeid, i syv punkter.

Punkt 1 er koronapandemien og global likestilling. Det er ikke tvil om at likestillingen har gått tilbake internasjonalt. Oppnådde resultater og framgang for kvinners rettigheter og likestilling stopper nå opp og i verste fall reverseres. Kvinner står i frontlinjen som helsearbeidere og som omsorgspersoner i hjemmet. Mange kvinner jobber i den uformelle sektoren og i sektorer som er hardest rammet av pandemien. Inntektsgapet mellom menn og kvinner øker. Regjeringen jobber for at kvinner inkluderes i beslutningsprosessene, og tiltak målrettes for å nå jenter og kvinner.

Vi samarbeider også med sivilsamfunnsorganisasjoner og kvinneorganisasjoner. Ikke minst er lokale organisasjoner avgjørende. Det er viktige forutsetninger for å bidra med effektiv respons der det trengs mest.

Punkt 2 er jenter og utdanning. Utdanning er en hovedprioritet i regjeringens utviklingspolitikk. Utdanning for jenter gir bedre helse for både mødre og barn, bidrar til likestilling mellom kjønnene og fremmer inkluderende økonomisk vekst. Internasjonalt har 1,6 milliarder elever vært rammet av skolestengninger under pandemien. Langvarige skolestengninger øker sannsynligheten for at særlig jenter ikke kommer tilbake på skolen. Gjennom våre samarbeidspartnere bidrar Norge til å bøte på de negative konsekvensene av den pågående utdanningskrisen. Økt tilgang til inkluderende fjernundervisning, alternativer til skolemat og et forsterket tilbud om psykososial støtte har vært blant de sentrale tiltakene. Slik sikrer vi at flest mulig jenter kommer tilbake til skolen.

Punkt 3 er seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Like rettigheter og muligheter for jenter og kvinner er en helt grunnleggende nøkkel for å fremme utvikling og vekst i et samfunn og for å nå bærekraftsmålene. Derfor er likestilling et tverrgående hensyn i alt vårt internasjonale utviklingsarbeid. I dette er jenters og kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv helt sentralt. Regjeringen fortsetter å prioritere arbeidet med å fremme og forsvare jenters og kvinners reproduktive helse og rettigheter høyt. Vi har forpliktet oss til å bidra med totalt 10,4 mrd. kr til kvinners og jenters seksuelle og reproduktive rettigheter i perioden 2020–2025.

Internasjonalt vet vi at covid-19 har medført flere uønskede graviditeter, økt mødre- og spedbarnsdødelighet og en dramatisk økning i kjønnsbasert vold. Pandemien reverserer nå mye av framgangen innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Flere av våre partnere, ikke minst FNs befolkningsfond, arbeider derfor nå hardt for å sikre at jenter og kvinner fortsatt får tilgang til prevensjonsmidler og livreddende helsetjenester samt beskyttelse mot kjønnsbasert vold. Norge har også tatt en aktiv rolle i å sikre at all vår covid-19-respons har et kjønnsperspektiv, og at kvinner er med når viktige beslutninger tas.

Vi har måttet bruke mye krefter de siste årene på å forsvare globale, etablerte normer og rettigheter, snarere enn å videreutvikle dem. Vi har vært med å bygge et bredt nettverk av stater og aktører, og sammen har vi klart å forhindre mange tilbakeslag. Nå gleder vi oss over at USA ikke lenger vil bruke sin tyngde til å svekke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, men samarbeide med oss for å fremme og styrke denne agendaen. Biden-administrasjonen har allerede tatt viktige grep ved å avskaffe Mexico City Policy og gjenoppta finansieringen av FNs befolkningsfond, UNFPA, og Verdens helseorganisasjon.

Punkt 4 er skadelige skikker. Kjønnslemlestelse og barneekteskap er ikke bare grove menneskerettighetsbrudd som får store konsekvenser for dem det gjelder. Det påfører også samfunnet store kostnader. Regjeringen har styrket sin innsats mot kjønnslemlestelse, barneekteskap og preferanse for sønner gjennom vår strategi mot skadelige skikker internasjonalt, 2019–2023. Regjeringen har derfor satt av 760 mill. kr til dette arbeidet.

Det enorme omfanget av skadelige skikker øker under pandemien. Bare innen barneekteskap anslår FN en økning på dramatiske 13 millioner flere barneekteskap i perioden 2020–2030 som følge av covid-19. Det er dramatisk.

Punkt 5 er handlingsplanen Kvinner, fred og sikkerhet 2019–2022. Regjeringen vektlegger kvinners rettigheter og deltakelse i bredden av vårt freds- og sikkerhetsengasjement, og med vår plass i Sikkerhetsrådet bidrar vi til en målrettet og systematisk oppfølging av forpliktelsene for kvinner, fred og sikkerhet i hele bredden av Sikkerhetsrådets arbeid.

I tråd med handlingsplanen Kvinner, fred og sikkerhet er vi opptatt av å starte tidligere for å sikre kvinners rettigheter og deltakelse i fredsprosesser. Kvinner må inkluderes før formelle forhandlinger er i gang. Vi bidrar i stadig større grad til at det utarbeides kjønnssensitive konflikt- og aktøranalyser.

Punkt 6 er handlingsplanen Frihet, makt og muligheter. Handlingsplanen Frihet, makt og muligheter, som er forlenget ut stortingsperioden, bygger på Norges lange tradisjoner med å fremme likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. I mange land er det økt motstand mot kvinners rettigheter, ikke minst seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vår innsats er viktigere enn noen gang.

Vi prioriterer likestilling og like rettigheter høyt. Jeg viser f.eks. til regjeringens mål om at minst halvparten av all bilateral bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. Framover må vi bruke vår posisjon som en forkjemper for likestilling internasjonalt til å unngå at pandemien får store konsekvenser for det langsiktige arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling. Jeg ser fram til å fortsette dette viktige internasjonale arbeidet i tiden framover.

Punkt 7 er FNs kvinnekommisjon 2021. FNs kvinnekommisjon er årets viktigste internasjonale møte for å diskutere global likestilling og kvinners rettigheter. Vanligvis samles tusenvis av myndighetsrepresentanter og representanter fra sivilt samfunn i New York i mars. I år ble FNs kvinnekommisjon sterkt preget av koronapandemien. Møtene ble i all hovedsak digitale. Hovedtema for kommisjonen i år var kvinners deltakelse i beslutningstaking og offentlig liv, samt bekjempelse av vold. Til tross for alt som var gjort digitalt, ble det etter krevende forhandlinger allikevel oppnådd enighet mellom statene om et sluttdokument.

Avslutningsvis: Denne redegjørelsen viser en god utvikling for likestilling mellom kvinner og menn. Koronapandemien har påvirket oss både nasjonalt og internasjonalt, og det vil regjeringen følge opp. Men gjennomgangen viser også at det er mulig å tenke, å jobbe for og å gjennomføre likestillingspolitikk – også når det røyner på.

Regjeringen vil fortsette innsatsen slik at vi fortsatt skal være et av verdens beste land på likestilling. Vi skal bli best. Vi jobber allerede bredt på flere felt:

  • Vi skal legge fram en melding om bærekraftsmålene for Stortinget.

  • Det kommer en ny LHBTIQ-handlingsplan.

  • Vi skal legge fram en stortingsmelding om utviklingshemmede.

  • Vi skal legge fram en ny handlingsplan for universell utforming.

  • En ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold legges fram til sommeren.

  • Vi skal legge fram en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.

Likestilling lønner seg. Regjeringens mange pågående og planlagte arbeider vil fortsette den positive utviklingen mot et enda mer likestilt samfunn for alle.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer legges ut for behandling i et senere møte i Stortinget. – Det anses vedtatt.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel