Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 234 S (2020–2021), jf. Dokument 8:87 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [17:01:11]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om gode arbeidsvilkår for gode velferdstjenester (Innst. 234 S (2020–2021), jf. Dokument 8:87 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosial komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet representantforslaget fra Rødt om gode arbeidsvilkår for gode velferdstjenester og er enige om at ryddige og gode arbeidsforhold er viktig for å sikre kvaliteten i våre felles velferdstjenester. Komiteen gjør oppmerksom på at forslaget om bemanningskontrakter ble fremmet og behandlet i forbindelse med Dokument 8:7 S for 2018–2019, også fra Rødt, og er derfor ikke tatt opp til ny behandling i denne omgang.

Når det gjelder arbeidsforholdene hos private velferdsaktører, legger komiteen til grunn at arbeidsforhold er i tråd med gjeldende lov- og avtaleverk. Dette må gjelde alle virksomheter som det offentlige har kontrakter med. For øvrig tilrår komiteens flertall at forslagene ikke vedtas.

Høyre mener at velferdssamfunnet sikres best gjennom et samspill mellom det offentlige og private aktører. Det å ha et mangfold av tilbydere, enten det gjelder barnehager, skoler, sykehjem eller barnevernsinstitusjoner, skjerper innovasjonsevnen og øker sjansene for et godt og tilpasset tilbud til flere. Dette bidrar til å sikre et helhetlig velferdstilbud, valgfrihet, medvirkning, tilpasning og bedre kvalitet for innbyggerne. Det offentlige har og tar ansvar for finansiering og oppfølging av kvaliteten i tjenestene og selvsagt også anstendige arbeids- og lønnsforhold og gode arbeidsvilkår.

Representantforslaget baserer seg delvis på utredningen fra velferdstjenesteutvalget om private aktører i velferdsstaten, men gir et bevisst skjevt bilde av forholdene innen private velferdstjenester. Utredningen gir på ingen måte grunnlag for å så tvil om anstendige lønns- og arbeidsvilkår i private virksomheter som leverer velferdstjenester, eller kvaliteten på velferdstjenestene som leveres.

Når det er sagt, er det en reell uenighet i denne salen om nødvendigheten av et mangfold av velferdsleverandører. Noen vil at det meste skal være i offentlig regi, mens vi i Høyre mener fellesskapet er tjent med at flere jobber for å levere best mulige velferdstjenester. Vi ser også at offentlige tjenester blir bedre i samspill med private, slik vi erfarte fra sykehjemmene i Oslo da Høyre satt i byråd her. De private leverer i likhet med det offentlige både solid kompetanse og engasjerte ansatte, men kommer ofte inn med ny metodikk, ideer og løsninger som offentlige virksomheter også lærer av. Når vi velger å bruke alle de gode kreftene i fellesskapets tjeneste og finansierer private tjenester til innbyggerne, forhindrer vi en todeling av omsorgs- og velferdstjenester, der disse bare forbeholdes dem som kan betale for dem selv. Kompetansen og kapasiteten kommer dermed alle til gode, ikke bare dem som har mye fra før.

Velferdstjenesteutvalgets utredning om private aktører i velferdsstaten er sendt på alminnelig høring, og vi avventer innspill fra høringsinstansene. Høyre håper at disse kan legge et godt grunnlag for debatt om framtidens velferdstjenester framover.

Arild Grande (A) []: Folk som jobber i velferdsyrkene, fortjener et trygt og rettferdig arbeidsliv, med hele, faste stillinger og en lønn man kan leve av. Sånn er det dessverre ikke for alle. På kampdagen 8. mars er det på sin plass å minne om at mange av disse yrkene er kvinnedominerte, preget av mye deltid og for dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Det er skuffende, særlig når vi vet at disse folkene jobber i virksomheter som betales av fellesskapet.

Arbeiderpartiet mener at det offentlige skal være gullstandarden i arbeidslivet. De unge skal møte et arbeidsliv som gir trygghet og frihet nok til å leve det livet man drømmer om for seg og sine. Da er det mildt sagt en stor jobb som må gjøres, og den er Arbeiderpartiet klar for.

Den raskeste og beste måten å sikre dette på er å gjennomføre mer av velferdsproduksjonen i offentlig egenregi. Da har man mer kontroll på at pengene fra fellesskapet går til formålet, og ikke minst på lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

En grunn til at kommersielle aktører kan drive med større overskudd enn offentlige og ideelle, er at de ofte opererer med dårligere lønns- og pensjonsvilkår. For å unngå at det er de ansatte som må betale prisen ved konkurranseutsetting og anbud, fremmer vi i dag forslag om at de som jobber i velferdstjenestesektorer som er finansiert av det offentlige, skal ha lønns- og arbeidsvilkår og tjenestepensjonsordninger som er på linje med det offentlige.

Det er også ofte vanskelig å ha oversikt over og innsyn i mange av de kommersielle aktørene som er på banen innenfor offentlig velferdsproduksjon. Det handler ofte om kronglete organisering av virksomheter, og vi ser en fare for at store fellesskapsressurser dreneres ut av det norske fellesskapet, ut av Norge. Derfor er det viktig med – og vi fremmer da forslag om det – mer innsyn i og bedre kontroll av foretak som finansieres av offentlige midler. Ansatte som får ny arbeidsgiver, skal få ivaretatt sine rettigheter, og vi ønsker å begrense muligheten for å organisere seg bort fra sitt arbeidsgiveransvar.

Med dette tar jeg opp forslagene som Arbeiderpartiet står inne i. Jeg vil også varsle at Arbeiderpartiet stemmer subsidiært for forslagene nr. 4–6, fra SV.

Presidenten: Representanten Arild Grande har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bjørnar Laabak (FrP) []: Når jeg leser forslaget fra Moxnes, tenker jeg at her er det mye underliggende når det gjelder styringssett. Det som er viktig, og som vi er enige om, er ryddige og gode arbeidsforhold, som skal sikre god kvalitet på tjenestene. Det handler også om vi er villige til, innenfor både offentlig sektor, ideelle og private, å tilby fulltid til dem som skal jobbe innenfor velferdsyrkene.

Fremskrittspartiet mener at et mangfold av tilbydere er nødvendig i barnehager, skoler, sykehjem, barnevernstjenesten, hjemmetjenester og innenfor boveiledning, rus- og psykiatriarbeid m.m. Veldig mye av dette går på hva kommunene enten utfører selv, eller søker hjelp til hos andre tilbydere. Det er innholdet i de dokumentene man legger ut, hva tjenestene skal inneholde, og kvaliteten man krever, som er avgjørende for den oppfølgingen man bør gjøre for å sikre at innbyggerne faktisk får den tjenesten de skal ha.

Jeg tror at i framtiden blir det konkurranse om de beste arbeidstakerne som skal yte omsorg og tjenester innenfor velferdsyrkene. Da er det sannsynligvis de med de beste arbeidsvilkårene som vil vinne fram og ha den beste kvaliteten, de beste medarbeiderne og det beste arbeidsmiljøet, helt uavhengig av om det er kommunene, fylkene, staten eller ideelle eller kommersielle aktører lokalt som utfører tjenestene. Mye av det vi har sett i brukerundersøkelser hittil, er at det er de som leverer private tjenester innenfor ulike områder, som kommer veldig godt ut. Hvis vi setter innbyggeren først og mottaker av tjenestene som en høy verdi på tjenesten som skal leveres, er det ikke noe i dag som sier at det offentlige alene er de beste på å levere velferdsytelser.

Fremskrittspartiet mener at vi skal ha gode tilbydere med gode og ryddige arbeidsforhold – ikke like, men likeverdige. Vi støtter tilrådingen fra komiteen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Regjeringspartiene har beskrevet temaet presist når de sier at velferdstjenester kan utføres av ideelle eiere, offentlige eiere eller kommersielle eiere. Det er prisverdig at regjeringspartiene sier det sånn og kommer vekk fra den klassiske beskrivelsen som NHO Service og Handel og Virke gleder seg over å si, nemlig at det er enten offentlige eller private. Det som er situasjonen, er at samtlige opposisjonspartier på Stortinget er tilhenger av at det skal være en kombinasjon av offentlige og ideelle eiere. Når representanten Heidi Nordby Lunde sier at det er noen fra opposisjonen som går inn for at det bare skal være offentlige eiere, så kjenner ikke jeg de partiene her i Stortinget.

Senterpartiet står for at vi skal prøve å utvikle velferdstjenester gjennom å bruke ideelle og offentlige eiere. I enkelte tilfeller kan det være aksjeselskaper, men ikke aksjeselskaper som har som sitt primære formål å ha høyest mulig aksjekurs, for det står i direkte motstrid til det som er formålet med den virksomheten som skal utøves, nemlig velferdstjenester betalt av det offentlige overfor landets borgere.

Vi er fra Senterpartiets side enig i at vi ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår eller dårligere pensjonsvilkår som konkurransefortrinn for noen av dem som driver i dette viktige området, men Senterpartiet er ikke enig i at det skal stilles krav om tariffavtaler. Det ville være meget spesielt hvis en skulle stille krav om det. Derimot er vi veldig presise på at der det er allmenngjorte tariffavtaler, skal allmenngjorte tariffavtaler legges til grunn, kontrolleres og praktiseres. Der det ikke er allmenngjorte tariffavtaler, men landsomfattende tariffavtaler for den enkelte bransje, skal sjølsagt det legges til grunn, slik at en dermed sikrer lønns- og arbeidsvilkår og pensjon som er i tråd med det som er alminnelig innenfor bransjen.

Senterpartiet går inn for å begrense bruken av bemanningsselskaper. Vi ønsker å gå over fra bemanningsselskaper til vikarbyråer, og det har vi beskrevet i innstillinga.

Så er vi særlig opptatt av det som går på sjølstendig næringsdrivende, som er inne i en del av denne bransjen. Der går vi inn for en gjennomskjæringsregel.

Vi går videre inn for en tillitsreform i bransjen som gjør at en kommer vekk fra den detaljerte kontrollen, som er et resultat av at en har kommersielle enheter som driver virksomheten i dag. Byråkrati og kontroll henger sammen med konserner som har som formål å tjene penger på virksomheten.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Barnehagar skal driva med pedagogikk, ikkje butikk. Sjukeheimar skal gje god omsorg, ikkje god omsetning. Barnevernet er barna si teneste, ikkje profitørar si forteneste. Kvar einaste skattekrone som er betalt inn til velferd, skal gå til velferd – ikkje ei einaste krone skal gå til internasjonale oppkjøpsfond og formuer for dei få.

Når nokon vert rike på barnehagar, eldreomsorg eller barnevern, er det noko som er gale. Kommersielle selskap tener pengar enten ved å auka inntektene eller ved å kutta utgiftene. Inntektene i velferda er stort sett klargjorde på førehand, så då står ein igjen med å kutta utgiftene. Det er i hovudsak to måtar ein kan gjera det på. Det er enten ved å redusera kvaliteten eller ved å ha dårlegare løns- og pensjonsvilkår. Etter SV sitt syn er ingen av delane akseptabelt.

Det er løn til dei tilsette som i hovudsak utgjer utgiftene i velferda. Om ein skal tena pengar på velferd, er det her ein har noko å spara, gjennom enten lågare bemanning, dårlegare løn eller pensjon.

Høgresida framstiller seg sjølv som veldig opptatt av kor mykje skatt ein betaler, og kva skattepengane til folk flest går til. Det er ein viktig debatt, og difor er det uforståeleg at ein er så lite bekymra for kvar skattepengane våre forsvinn når dei går til skatteparadis eller til rike velferdsprofitørar.

Det er ein stor vekst i talet på private selskap som vil ha tilgang til den offentlege pengesekken. Det kan ein jo forstå fordi det offentlege er ein sikker og stor betalar. Høgresida snakkar om mangfald, men i realiteten vert det meir monopol. Nokre få store selskap har overteke store delar av sektorane dei opererer i, og skvisar ut små private ideelle aktørar. Der dei snakkar om meir mangfald, vert det i verkelegheita mindre mangfald.

Frå 2010 til 2018 har dei kommersielle barnehagane vakse med 34 pst. samtidig som dei ideelle har rasa kraftig. Det står svart på kvitt at den høge lønsemda i kommersielle barnehagar kjem av unødvendig høge tilskot til private barnehagar frå kommunekassene. Samtidig kjempar kommunane med nebb og klør for å unngå velferdskutt i sjukeheimar og skular som følgje av ein hardt pressa kommuneøkonomi.

Løns- og arbeidsforhold heng sjølvsagt saman med kvaliteten på tenestene. Tilsette som har det godt, har meir overskot til å ta godt vare på dei som treng hjelpa deira. Difor er det viktig å granska pengestraumane innanfor kommersiell velferd tettare og stilla spørsmålet: Kvar tek pengane vegen?

Med det tek eg opp SV sine forslag i saka.

Presidenten: Representanten Eirik Faret Sakariassen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det overordnede målet i velferdssektoren er å tilby gode velferdstjenester av høy kvalitet. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å ha et mangfold av forskjellige leverandører av velferdstjenester, både offentlige, kommersielle og ideelle. Nesten 80 pst. av arbeidstakerne i sektoren er likevel ansatt i en offentlig virksomhet.

Jeg er selvfølgelig enig i at ryddige og gode arbeidsforhold er viktig for å sikre kvaliteten i velferdstjenestene. Vi skal ha et godt norsk arbeidsliv der de ansatte har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. I arbeidet for å hindre useriøsitet og arbeidslivskriminalitet har regjeringen gjentatte ganger understreket offentlige oppdragsgiveres ansvar for å gå foran med et godt eksempel og å bidra til ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv.

Vi legger til grunn at både offentlige og private leverandører av velferdstjenester følger krav i lov og kontrakt. Flere offentlige oppdragsgivere stiller også krav til sine leverandører som går lenger enn det regelverket krever. Vi har varslet at det skal utarbeides en veileder til de som ønsker å ta i bruk slike krav.

Vi har også innledet dialog med næringslivsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, offentlige oppdragsgivere og andre for å drøfte muligheten for å stille krav og klarere krav om seriøsitet i offentlige anskaffelser. Formålet er å vurdere om vi skal ha en felles anbefaling om seriøsitetskrav. Det kan absolutt være en god idé.

Både private og offentlige virksomheter må følge arbeidsmiljøloven og sørge for at de som reelt er arbeidstakere, ansettes. Innholdet i arbeidstakerbegrepet og grensen mot selvstendig næringsdrivende behandles i det partssammensatte utvalget for fremtidens arbeidsliv, som skal levere utredning innen 1. juni i år.

Regjeringen jobber også sammen med partene for et organisert arbeidsliv. Vi har stor respekt for partenes rolle i lønnsdannelsen og den frie forhandlingsretten, som en del av disse forslagene omhandler.

Velferdstjenesteutvalget, som ble satt ned av et enstemmig storting, var viktig, og det berørte flere av temaene i representantforslaget. Innstillingen er sendt på høring. Det er en interessant og i og for seg balansert innstilling med noen forslag som er både mindretallsforslag og flertallsforslag, og noen som er enstemmige. Vi kommer til å følge opp utredningen på vanlig måte, men avventer nå innspill fra høringsinstansene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Det som ofte gjør at kommersielle aktører kan drive med større overskudd enn offentlige virksomheter, er at de opererer med lavere lønns- og pensjonsvilkår enn offentlige og ideelle aktører. Derfor fremmer vi i dag forslag om at de som arbeider i velferdsområder finansiert av det offentlige, skal ha lønns- og arbeidsvilkår, herunder tjenestepensjonsordninger, som er på linje med det offentliges. Det stemmer høyresiden ned.

I dag, 8. mars, kan det være fristende å spørre: Mener statsråden det er rettferdig at en kvinne som jobber ved en kommersiell virksomhet, skal ha dårligere pensjonsopptjening enn en kvinne som har tilsvarende jobb i offentlig virksomhet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Grande kunne ha stilt meg mange spørsmål om ordninger og lønnsnivå i arbeidslivet og spurt hva jeg personlig eller som statsråd mente om det. Mitt utgangspunkt er at det er partene som forhandler lønn. Det er en viktig del av det norske systemet – som representanten Grande og hans parti i mange andre sammenhenger er veldig opptatt av å understreke – at det er partene som forhandler, at vi skal ha insentiver i systemet vårt for å organisere seg, for å kreve tariffavtale i egen virksomhet, og pensjonsvilkår knytter seg selvfølgelig også til det. Det er mitt utgangspunkt også i denne saken.

Arild Grande (A) []: Ja, det er riktig at lønnsdannelsen i Norge er partenes ansvar, men det offentlige og vi som politikere har også et ansvar for hvordan den offentlige velferden forvaltes og drives. Det som dessverre ofte viser seg å være en egen faktor som presser fram privatisering, er det at man gjennom det kan redusere lønns- og pensjonsforpliktelsene overfor arbeidstakerne. Et grelt eksempel på det er da regjeringen privatiserte renholdet i Forsvaret, der enkelte renholdere mistet pensjonsopptjening på 1 mill. kr.

Mener statsråden at regjeringen ikke har noe som helst ansvar for eller noen som helst påvirkning på hvordan utviklingen innenfor arbeidslivet for de ansatte innenfor velferdsyrkene våre skal være?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Mener statsråden at regjeringen ikke har noe som helst ansvar for hvordan utviklingen innenfor arbeidsvilkår for de ansatte i offentlig virksomhet skal være? Svaret på det er selvfølgelig åpenbart nei. Offentlig sektor er styrt og drevet i siste instans av politikere, så selvfølgelig har vi et ansvar for det.

Jeg ber om forståelse for at det nok er forsvarsministeren som må svare for detaljene rundt dette på hans eget felt, akkurat rundt renholdsvirksomheten i Forsvaret, men i utgangspunktet er det sånn at noen ganger kan det være en god idé at man ser på om man kan bruke skattepengene på en annen måte. Det å ha konkurranse om deler av tjenestene som det offentlige driver, er ikke ukjent i rød-grønne kommuner heller. Det er ikke sånn at alle der har offentlig kino eller offentlig renhold, eller at alle deler av teknisk etat er i offentlig regi. Dette er en vanlig måte å drive offentlig sektor på i Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Barnehager er en utrolig viktig del av velferdstjenesten, og er i all hovedsak basert på betalinger fra det offentlige. Det de ansatte og ledelse i barnehager opplever i dag, er at det blir stadig mer detaljert regelverk. Det blir stadig mer rapportering, det blir stadig mer kontroll – det som folk flest kaller stadig mer byråkrati. Mange ber om at det skal bli enda mer av det, og det er gjerne et mantra her i stortingssalen som fører oss enda lenger ut i den kontrollgata.

Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i at denne utviklingen er et resultat av opptredenen til de kommersielle eierne – de kommersielle eierne som har vist et veldig fokus på å tjene penger på innsatt kapital ved å utøve velferdstjenestene, som altså har fortjeneste som hovedmotiv for å utøve tjenestene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nei, det er jeg nok ikke. Men det er et argument der, for barnehagene er et ganske godt eksempel på hvorfor mange av disse problemstillingene faktisk er viktige. En barnehage er ikke ute på anbud. Det betyr at man har tilgang til de offentlige midlene så lenge man fyller de kriteriene som skal til. Da øker sjansen for at man får det som man i forskerspråket kaller «rent-seeking». Hva er det man burde gjøre da eller være obs på fra politisk hold? Jo: Man har ikke anbudsdokumenter som sådanne, så hvis man skal styre dette på en måte, må det enten være fordi det er stor valgfrihet for foreldrene og man reelt sett får liksom kundedrevet styring av dette, eller så må man tjore fast ressursene på noen måter. Det er det det borgerlige flertallet har gjort. Én ting er at vi har kuttet ganske drastisk i pensjonsoverføringene til private barnehager, men vi har også tjoret fast deler av ressursene gjennom f.eks. bemanningsnorm, barnehagelærernorm etc. Det er i et sånt perspektiv riktig, men det er også riktig for de offentlige barnehagene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet tror på en tillitsbasert ledelse hvor eieren gir de ansatte tillit, og at de ansatte dermed tar ansvar, i tråd med leders intensjon. Det statsråden sier, er altså at den byråkratiseringen vi ser nå innenfor tjenesteproduksjonen i velferdstjenestene, må gå videre i denne retningen med stadig flere kontroller, stadig flere rapporteringer. Har ikke statsråden tro på at en tillitsbasert ledelse i selskaper som ikke har profittmotiv, vil redusere behovet for byråkrati kraftig?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er mulig jeg misforsto spørsmålet til representanten Lundteigen, men jo, tillitsbasert ledelse kan være veldig bra i mange tilfeller. Det mitt svar dreide seg om, og det jeg trodde representanten spurte om, var: Er det riktig å ha nasjonale pålegg for lokale velferdstilbud? Der mener jeg at på noen områder – selv om alle i denne sal vil si at det er viktig at kommunene kan bestemme og slikt, og så er vi alle dårligere til å gjøre det i praksis enn det vi er når det er festtaler i KS-forsamlinger – er det helt riktig å gjøre det jeg sier, altså tjore fast ressursene. Det vil si at jeg ikke mener at man skal ha en tillitsbasert ledelse som gjør at man kan velge å ha null barnehagelærere i en barnehage, enten den er kommunal eller offentlig. Det mener ikke representanten Lundteigen heller, men det var altså det jeg svarte på. Det var fordi det er et godt eksempel på en måte man binder ressurser på, og dermed håndterer det dilemmaet at man har private barnehageaktører som ikke er på anbud som man kan si opp med jevne mellomrom.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Det statsråden no sa, synest eg var veldig interessant, nemleg det med å tjora fast ressursane. Det synest eg var eit godt omgrep. Samtidig som han held fram det i svara sine, var eit av hovudpoenga til statsråden òg at partane forhandlar løn, og at løn derfor ikkje er noko som ein skal involvera seg i herfrå. Men her i huset vert landets lovar laga, og då hadde det vore mogleg å seia at ein òg tjorar fast nokre av lønsressursane med å seia at jo, ein skal tilby same løns- og arbeidsvilkår òg for dei som jobbar i kommersielle barnehagar. Eg har hospitert i ein kommersiell barnehage. Eg kan ikkje sjå nokon grunn til at dei eg jobba med den veka, ikkje skal ha same gode lønsforhold som dei som jobbar i offentlege barnehagar.

Då vert spørsmålet mitt: Kan det tenkjast at ein ikkje vil tjora fast lønsressursane nettopp fordi det skulle vera mogleg å ta profitt frå f.eks. barnehagane?

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er fullt mulig å gjøre det, selvfølgelig, men det er ikke mulig å ha politikersatte lønninger på alle områder man måtte ønske, og samtidig argumentere for at vi har fri lønnsdannelse som er opp til partene. Man må huske på at her er det forhandlinger mellom partene på helt vanlig måte. Det er høy organisasjonsgrad i de fleste av disse bransjene, og selv om det kan være noen useriøse aktører også her, er det hovedbildet. Det er mye lavere organisasjonsgrad i mange andre deler av næringslivet – jeg trenger ikke å nevne eksempler.

Poenget mitt er at det ikke er slik at det er to alternativer her, at enten sier man laissez faire, og private får gjøre akkurat hva de vil, eller så sier man at alt skal være offentlig, som er grøften som venstresiden både har hoppet ned i og gravd seg stadig dypere ned i. Alternativet er at man har private, men stiller krav til hva man skal ha. Det må man gjøre på forskjellige måter basert på hva slags type tjenester de leverer, og om det er f.eks. en anbudsutsatt eller ikke anbudsutsatt tjeneste, som barnehager.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 9. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel