Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 266 L (2020–2021), jf. Dokument 8:6 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [15:20:25]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Silje Hjemdal og Himanshu Gulati om å flytte myndighet til kommunene slik at bestemmelsene om søndagsåpne butikker reguleres av kommunene uten overstyring fra fylkesmannen (Innst. 266 L (2020–2021), jf. Dokument 8:6 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag som går ut på å flytte myndigheten etter helligdagsfredloven fra fylkesmannen til kommunene. Forslaget vil innebære at kommunene vil kunne vedta midlertidige og varige unntak fra de begrensningene loven setter for åpningstidene til faste utsalgsteder på søndager og helligdager. Videre vil kommunene kunne peke ut områder hvor åpningstidsbegrensningene ikke skal gjelde. Med andre ord innebærer dette representantforslaget en liberalisering av helligdagsfredloven.

Det å øke det kommunale selvstyret kan i seg selv være et gode, fordi det innebærer at avgjørelser tas nærmere folk. Men dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet vil uthule det vernet de nasjonale reglene er ment å gi. Forbudet mot at faste utsalgssteder selger varer til forbruker på søndager og helligdager, ivaretar viktige samfunnshensyn.

Samtidig er det viktig å huske på at helligdagsfredloven allerede gir unntak for utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 m2, samt utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler.

Kristelig Folkeparti mener derfor at det er et tilstrekkelig antall salgssteder som er åpne på søndager, og at vi definitivt ikke trenger flere. Fagbevegelsen er imot, handelsnæringen er imot, miljøbevegelsen er imot, de frivillige organisasjonene er imot, og folkeflertallet er imot.

Det lokale næringslivet vil også ta skade av syvdagersuke. Søndagsåpne butikker vil først og fremst tjene de store matvarekjedene, som har stort nok personell til forsvarlig bemanning. Da vil kjedene kunne utkonkurrere mindre butikker som ikke er rustet for å holde åpent syv dager i uka. Vi må også huske at svært mange av de ansatte i handelsnæringen er mødre og fedre som gjerne vil ha fri når barna har fri, og for Kristelig Folkeparti veier som kjent hensynet til barna og familien tungt.

Kristelig Folkeparti mener at alle trenger søndagen, denne ene dagen i uka der man kan regne med at folk flest har fri, en dag som også skaper rom for arrangementer, aktiviteter og fellesskap i regi av frivillige som kulturlivet og idretten, en dag man kan gå på gudstjeneste, på tur i fjellet eller bare være. Det er godt for det enkelte mennesket, og det er godt for folkehelsen vår. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å verne om søndagen, om annerledesdagen, for alle, helt uavhengig av hvilken kommune de bor i. Vi stemmer altså ikke for dette forslaget.

Trond Giske (A) []: Det skjer fra tid til annen at politikere har et enormt behov for å løse problemer som folk ikke har, og dette er et godt eksempel på det. Det er ikke noe folkekrav i Norge om å få endret på den tusenårige tradisjonen vi har med at søndagen er en egen og spesiell dag. Verken de ansattes organisasjoner eller befolkningen som helhet er enig med Fremskrittspartiet i at vi skal avskaffe søndagen som en annerledes dag. Selv om dette forslaget ikke går så langt som mange tidligere Fremskrittsparti-forslag, vet vi at det er det Fremskrittspartiet egentlig står for.

Det hadde vært fint hvis det var full valgfrihet, og at de som ville jobbe på søndager, kunne jobbe på søndager, og de som ville handle på søndager, kunne handle på søndager. Men dette er spørsmål om en kollektiv beslutning. Det er ikke slik at søndagen kan beholdes som en alternativ dag hvis den ikke lenger er noen alternativ dag. Det er heller ikke slik at de ansatte i handelsstanden står fritt til å velge hvilke dager de vil arbeide eller ikke.

Denne debatten trenger ikke være lang, for det er en bred enighet i komiteen om å avvise forslaget. Jeg synes likevel det er ganske paradoksalt at Fremskrittspartiet, som er opptatt av norske tradisjoner, skal avskaffe noe som har en tusenårig tradisjon. Jeg vet ikke hvilke andre dager man heller ville ha som fridager. Det er også rart at Fremskrittspartiet, som stadig markedsfører seg som et familievennlig parti, kommer med et forslag som vil svekke muligheten for familien til å være sammen på en fridag.

Arbeiderpartiets syn på dette er klart. Vi ønsker å slå ring om søndagen som en alternativ dag og en fridag.

Tage Pettersen (H) []: Med utgangspunkt i hvordan Stortinget er satt sammen i denne valgperioden, er selvfølgelig Fremskrittspartiet klar over at de ikke får flertall for forslaget vi diskuterer i dag. Dette er et av flere representantforslag de fremmer etter at de gikk ut av regjeringen for å løfte fram sine primærstandpunkter, og det skal de selvfølgelig få lov til å gjøre. Så innrømmer jeg gjerne at Høyres program både taler for å gi mest mulig lokalt selvstyre og for å tilpasse åpningstidene i handelsnæringen bedre til tiden forbrukerne selv ønsker å handle. Men i forhandlinger om flertall og regjering har vi sagt at andre politikkområder er langt viktigere for oss.

Det er også verdt å minne om anmodningsvedtak 439, fra januar 2018. Der ba flertallet regjeringen – mot stemmene til Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre – om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel.

I 2017 ble NOU-en «På ein søndag?» lagt fram. Den behandlet grundig deler av de spørsmålene vi diskuterer i dag. Utvalget kom fram til at mer liberale åpningstidsregler på søndager vil bety at flere må være på jobb på søn- og helligdager – kanskje ikke veldig overraskende – flere må jobbe deltid, og at utslippene av klimagasser fra varehandelen vil kunne øke marginalt. Videre skrev utvalget at full liberalisering av åpningstidene kan føre til større konkurranse og svekket lønnsomhet for distriktsbutikkene fordi søndagen er en dag da folk stort sett har fri og dermed kan velge å handle i de større tettstedene. Store deler av aktørene i handelsnæringen så seg heller ikke den gang tjent med en vesentlig liberalisering.

Høyre deler forslagsstillernes bekymring for at dagens ordning med ansvar for eventuell åpning for søndagshandel hos statsforvalterne har flere svakheter. Eksemplene på ulik behandling er også flere. Hva er et typisk turiststed? Kyststedet Larkollen i Moss er et eksempel der kommunestyret ved flere anledninger har ønsket å åpne for søndagshandel i sommermånedene. Men statsforvalteren har sagt nei, mens vedkommende har sagt ja i andre kommuner i samme fylke. Svaret på den bekymringen bør jo være at statsforvalterne og kommunene sammen kanskje tydeligere definerer hva som må ligge til grunn for at man skal være nettopp et turiststed.

Himanshu Gulati (FrP) []: Dette forslaget handler ikke om søndagsåpent i Norge, et inntrykk representanten Trond Giske prøvde å gi – og en debatt Fremskrittspartiet for øvrig gjerne tar. Nei, dette forslaget handler om hvem som skal bestemme om et område er et turiststed eller ikke, med de konsekvenser det medfører.

For Fremskrittspartiet handler dette om tre ting. Det handler om kommunalt selvstyre, at kommunene skal få lov til å fatte viktige beslutninger om eget område, det handler om likebehandling, at vi ikke skal ha urettferdig konkurransevridning og ulike konkurransevilkår som virker meningsløse og ufornuftige, og det handler også om å bruke sunn fornuft.

La meg gi to eksempler som illustrerer hvorfor loven i dag slår så feil ut. Det ene eksempelet er fra Sørlandet og Agder, hvor Fylkesmannen – eller Statsforvalteren, som det nå heter – avslo Arendal kommunes ønske om å holde søndagsåpent gjennom sommeren, men godkjente søknadene fra samtlige andre kystkommuner øst i fylket. Det betyr at typiske turiststeder i Agder om sommeren får lov til å holde søndagsåpent fordi de er turiststeder, mens Arendal ikke fikk denne muligheten.

Et annet eksempel er fra mitt område, Lørenskog kommune, hvor et tverrpolitisk flertall – 44 mot 3 stemmer, inkludert representanten Giskes parti – stemte for at SNØ, det nye innendørs skianlegget i Norge vi alle kan være stolte over, ikke får lov til å være et turiststed. Så mens familier – som også representanten Giske var veldig opptatt av – kan dra til Beitostølen og andre områder og stikke innom sportsbutikken hvis de knekker en stav, mister en hanske eller trenger nye skibriller også på en søndag, kan man ikke gjøre det hvis man drar på ski på SNØ på en søndag, fordi kommunen ikke får lov til å definere SNØ som det turistanlegget det er, selv om det er et internasjonalt turistanlegg som får både asiatiske turister og skilandslag fra andre deler av Europa på besøk.

Dagens regelverk, hvor Statsforvalteren har denne myndigheten, har ført til urettferdig konkurransevridning og manglende likebehandling, og det er veldig, veldig negativt for kommunalt selvstyre. Jeg skal innrømme at i debatten om søndagsåpent, som Fremskrittspartiet gjerne tar, står vi litt alene. Vi har ikke flertallet med oss. Men i disse sakene lokalt er ofte det tverrpolitiske flertallet langt større, fra langt ut på venstresiden til Fremskrittspartiet på høyresiden av politikken.

Jeg skulle ønske at Stortinget her kunne ha sett litt forbi tradisjonelle ideologiske og partimessige skillelinjer og prøvd å finne gode løsninger til det beste for kommunalt selvstyre og ikke minst innbyggerne og turistene som benytter seg av tilbudene på disse stedene som er typiske turiststeder.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Dette forslaget har i hvert fall som resultat at det kommer til å bli mer søndagsåpne butikker. Hvis Fremskrittspartiets ønske kun var å se på hva som er turistområder eller ikke, blir det i så fall å skyte spurv med kanon, for dette vil åpne for mer søndagsåpne butikker i Norge, og det vet vi jo at Fremskrittspartiet også ønsker.

Så det er ikke noen vits i å dra ut denne debatten, fordi det er et tindrende klart flertall mot en liberalisering av denne loven, både her i denne salen og blant det norske folket. Det er likevel verdt å nevne at det er ganske avslørende når det gjelder forskjellen i frihetssynet til partier som Fremskrittspartiet på den ene siden og oss i SV på den andre, for mens Fremskrittspartiet er opptatt av å ha mer frihet til å handle også på søndager, er jeg opptatt av friheten til dem som faktisk må jobbe der i den butikken på den søndagen – slik som min gamle nabo hjemme i Sarpsborg, som har jobbet i butikk i mange, mange år, en godt voksen dame. Fremskrittspartiet vil ikke at hun og hennes kollegaer skal ha en fridag sammen med familiene sine. Nei, også på søndagen kan de med Fremskrittspartiets politikk bli utkommandert på jobb, fordi Fremskrittspartiet vil ha frihet til å shoppe den dagen også.

Da er det et spørsmål og en avveining: Hvem sin frihet er viktigst, hvem er det man skal stille opp for, hvilken frihet skal man verne om? Jeg er mer opptatt av min nabos frihet til ikke å måtte jobbe alle dagene i uken – frihet for arbeidsfolk. Den friheten må vi også verne om og ikke uthule, som dette forslaget vil gjøre. Jeg tror det er positivt at de som jobber i butikk, har en dag hvor de kan være hjemme sammen med familien sin, en dag de vet at ungene er hjemme, og hvor de slipper å måtte jobbe.

Det er også veldig interessant at heller ikke næringslivet og butikker, altså handelsstanden, ønsker mer liberalisering på dette punktet, fordi de ser at det vil vri konkurransen og ramme små butikker, nisjebutikker, butikker i distriktene. Så jeg finner veldig få grunner til å stemme for dette forslaget fra Fremskrittspartiet. Det viktigste for meg er friheten for dem som jobber i butikk.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Forslagsstillerne vil styrke det lokale selvstyret ved å gi kommunene den myndigheten som i dag ligger til statsforvalterne. Jeg er bekymret for at forslaget vil uthule vernet om den samfunnsrytmen som helligdagsfredloven § 5 skaper. Jeg merker meg at komiteen ser representantforslaget som en liberalisering, og at komiteens flertall går imot forslaget.

Det er viktig for familien og for samfunnet at vi har felles fridager. Det er allerede mange som må jobbe på søndager og helligdager, og jeg mener at vi ikke bør legge opp til at enda flere må gjøre det. Åpningstidene i varehandelen påvirker ikke bare de ansatte i butikkene, men også leverandører, lagermedarbeidere, yrkessjåfører, renholdere og vektere. Alle disse har familie og venner å dele en felles fridag med.

Salg fra faste utsalgssteder reguleres av § 5 i lov om helligdager og helligdagsfred. Loven har 13 unntak fra forbudet mot butikksalg på helligdager. Åpningstidsreglene er et kompromiss mellom ulike hensyn, som bl.a. forbrukerinteresse, arbeidstakerinteresse, kommersiell interesse og ønske om at søndagen skal være en annerledesdag.

Stortinget vedtok følgende anmodning den 31. januar 2018, vedtak 439:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å liberalisere reglene for søndagshandel. Dette for at ikke flere må arbeide på helligdager.»

Regjeringa kvitterte på dette i mitt departements budsjettproposisjon for 2020, der det står følgende:

«Regjeringa tek ikkje sikte på å liberalisere reglane for søndagshandel. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.»

Anmodningsvedtaket er en av grunnene til at jeg ikke har sett nærmere på forslagene i NOU 2017: 17, «På ein søndag?» En annen grunn er at et klart flertall av dem som uttalte seg i høringen av rapporten, var enig i at åpningstidene fortsatt bør være regulert i hovedsak som i dag.

Helligdagsfredloven § 5 setter ingen begrensninger for åpningstidene i varehandelen seks dager i uken. Som forbruker er det for de fleste lett å få handlet det meste før eller etter ordinær arbeidstid. Dagligvarer kan en mange steder kjøpe om kvelden etter at ungene er lagt. I tillegg har en rekke typer butikker unntak for begrensningene i § 5.

Det er altså allerede betydelig fleksibilitet i helligdagsfredloven gjennom Statsforvalterens myndighet til å dispensere for enkeltarrangementer og til å gi forskrifter om typiske turiststeder. Denne fleksibiliteten blir godt utnyttet. I 2019 hadde statsforvalterne, den gang fylkesmennene, 77 dispensasjonssaker om enkeltarrangement, og om lag halvparten ble innvilget.

Min vurdering er at helligdagsfredloven gir tilstrekkelig fleksibilitet til å ivareta lokale hensyn som taler for at butikkene kan holde åpent søn- og helligdager. Samtidig bidrar loven til en felles fridag og annerledesdag for store deler av samfunnet. Det mener jeg at den fortsatt skal gjøre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det får være måte på dommedagsprofetier fra Stortingets talerstol! Det som er viktig for Fremskrittspartiet å understreke, er at dette faktisk betyr overlevelse for mange av de små butikkene, fordi de lever resten av uken på det de selger på en søndag. Det bør ikke være noen overraskelse for representanter fra SV eller andre at Fremskrittspartiet er for frihet fra offentlige inngrep og for mindre offentlig innblanding, og vi mener på ingen som helst måte at noen skal tvinges til å holde åpent eller tvinges til å handle.

Jeg vet ikke om det er forbrukerministeren som nå uttaler seg, men jeg vet at en tidligere partileder fra Kristelig Folkeparti også søndagshandlet. Spørsmålet mitt blir derfor om statsråden er sterkere i troen på Statsforvalteren enn han er på lokaldemokratiet.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Nå trodde jeg spørsmålet skulle være om statsråden selv hadde brukt søndagsåpne butikker.

Jeg mener som sagt at balansen er godt ivaretatt i dagens lov. Det er jo ikke en fullt ut prinsipiell lov, men det er en balanse mellom ulike hensyn. Så jeg mener at hvis en flytter makta fra Statsforvalteren, får en fort en uthuling av prinsippet, og det er mer krevende for de ulike kommunene enn at noen overordnet gjør vurderingene. Det er klart at hvis vi gir frislipp på det vi mener skal være nasjonale direktiver, og setter ulike krav, vil det se helt annerledes ut. Jeg vil absolutt påstå at det ikke er en dommedagsprofeti, men jeg frykter at konsekvensen av et sånt forslag, selv om det argumenteres med lokaldemokratiet, vil være at veldig mange flere har søndagsåpent. Min erfaring med ulike mindre butikker – og også innspillene som har vært på høringen – er at de har vært noen av dem som har argumentert mot, fordi de ikke har så mange ansatte de kan sette inn, og da blir det ofte f.eks. sjefen eller den som driver butikken, som selv må jobbe en ekstra dag, og det ønsker de ikke.

Silje Hjemdal (FrP) []: Statsråden skal få slippe å svare på om han har brukt søndagshandel.

Mitt andre poeng er at man ser nå, bl.a. under korona, hvor viktig det er at næringslivet har fleksibilitet til å ta avgjørelser for seg selv, og jeg mener egentlig at kjøpmennene selvfølgelig burde fått lov til å bestemme dette selv. Nå går vi også mot en sommer der vi vet at veldig mange etter all sannsynlighet kommer til å feriere i Norge. Da er det gjerne mulig for mange å ha åpent nettopp på søndager i de kommunene hvor mange er på ferie og sånt, uten at kommunen nødvendigvis blir definert som en turistkommune av Statsforvalteren.

Så jeg lurer på: Er det helt utelukket for statsråden også å gjøre noen unntak i en helt spesiell koronasituasjon og en ferieavvikling med norgesferie?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg har sagt hele veien at vi skal selvsagt lytte til de faglige rådene når det gjelder det, og ha diskusjon med partene i arbeidslivet, men jeg ser ikke noen grunn til at situasjonen skal være annerledes i sommer enn i fjor sommer, da veldig mange var nettopp på norgesferie. Dette håndteres på veldig gode måter, og det er også gode dispensasjonsadganger, sånn at statsforvalterne kan gjøre de konkrete vurderingene. Så jeg har iallfall nå ingen planer om å gjøre noen endringer.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg skal også la være å falle for fristelsen til å spørre statsråden om han har handlet på søndager.

Jeg vil stille spørsmål om et av de eksemplene jeg trakk fram i stad, som er SNØ, et innendørs skisenter i Lørenskog. Jeg ønsker å spørre statsråden om han synes det i mindre grad er et turiststed enn f.eks. skianlegg i andre kommuner, og hva han har å si til familier som ikke får kjøpt en ny hanske eller en ny stav eller nye skibriller dersom dette blir ødelagt på en søndag hvor de er på SNØ for å stå på ski.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg skal ikke gå inn og saksbehandle de ulike sakene. Det overlater jeg til Statsforvalteren, og så er eventuelt Barne- og familiedepartementet klageinstans.

Det er klart at det vil alltid være noen utslag som vil oppfattes som urimelige. Som jeg sa: Regelverket er ikke perfekt i dag heller, i den forstand at det er veldig prinsipielt, men det er en balansering av ulike hensyn: Det at vi som forbrukere skal kunne ha mulighet til å besøke ulike ting, kjøpe ulike varer, må samtidig balanseres opp mot at arbeidstakerne skal ha rett til en felles fridag. Derfor er vi veldig tydelige på at vi ikke ønsker å gjøre endringer. Og det kan jo være det er mulig f.eks. å kjøpe, eller låne, en ny stav på det skisenteret, for veldig ofte har de en butikk i nærheten av det. Og hvis ikke, så er det også veldig gode muligheter enten på nettbutikker eller innenfor åpningstidene til de ulike sportsbutikkene, til å kunne gjøre det på de vanlige dagene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det har vore interessant å lytta til debatten. Eg merka meg at SV sa at det ikkje var nokon vits i å forlengja denne debatten sidan Framstegspartiet har eit standpunkt dei er åleine om. Eg kan då seia til representanten frå SV at det er dei standpunkta Framstegspartiet står åleine om, som ofte blir kopierte av dei andre mange år etterpå, og så ser ein tilbake i historiebildet og tenkjer: Kvifor var ikkje alle einige i augeblikket? Det er ei rolle me trivst veldig godt med.

Eg synest òg det er merkeleg at ein held denne debatten så prinsipiell og snakkar om at ein ikkje skal jobba på søndagar. Men det gjeld tydelegvis forskjellige standardar, for viss Fylkesmannen, eller Statsforvaltaren, som han no skal kallast, har gjort eit vedtak, så er det heilt greitt at naboen må jobba, eller at familien ikkje får tid til å driva med familieting på søndagar. Men viss eit kommunestyre har gjort same vedtak, så er det ei heilt anna verd ein er i, om ein skal følgja den logikken som både Arbeidarpartiet og SV har lagt til grunn frå denne talarstolen.

Eg registrerer at når partiet Høgre held innlegg, så seier dei seg eigentleg einige med oss, men dei seier at dei har prioritert andre, viktigare, ting. Eg synest det er litt rart at ein ikkje kan koma oss i møte på å gjera forenklingar og styrkja lokaldemokratiet meir, for det er jo det som er kjernen i dette representantforslaget. Me føreslår å endra lova med eitt ord, at me tek ut ordet «fylkesmann» og set inn ordet «kommunestyre». Det er fordi me har den grunnleggjande haldninga at det er dei folkevalde som skal ta avgjerder, og nærmast mogleg den det gjeld. Me trur at det blir betre avgjerder av at det er dei folkevalde som veg ulike omsyn opp mot kvarandre og tek stilling til kva som er det riktige for kvart enkelt lokalsamfunn. Då er det fornuftig at flest moglege avgjerder blir tekne av kommunestyra, deretter fylkesting og så til slutt Stortinget.

No har ein bestemt at dette spørsmålet er så viktig at me må ha eit nasjonalt regelverk som blir bestemt i denne sal, og som blir forvalta av ein byråkrat som sit på eit kontor i storbyane rundt omkring, og som då skal vita betre kva som er riktig for kvart enkelt lokalsamfunn. Det er det stortingsfleirtalet no har lagt til grunn – at Statsforvaltaren skal vita kva som er best, og ikkje lokalpolitikarane i Arendal, Lørenskog eller andre plassar. Det er me prinsipielt ueinig i. Me synest det er fornuftig at dette er eit spørsmål som skal avgjerast av lokalpolitikarar. Dei stiller til val kvart fjerde år, dei er i kontakt med næringslivet og i kontakt med innbyggjarane og står til ansvar overfor innbyggjarane. Det gjer ikkje Statsforvaltaren. Han sit på eit kontor og står ikkje til ansvar overfor nokon i val. Difor er det prinsipielt feil at slike avgjerder skal takast av ein byråkrat og ikkje av folkevalde. Difor føreslår me å endra ordet «statsforvaltar»/«fylkesmann» til «kommunestyre» og synest det er synd at ikkje fleire parti er einig med oss i å hegna om det lokale sjølvstyret som me har hatt sidan 1837 i Noreg – men ikkje på alle felt, dessverre.

Himanshu Gulati (FrP) []: I løpet av debatten har hensynet til arbeidstakerne kommet opp flere ganger, og det har jeg lyst til å kommentere. Jeg skal igjen bruke de eksemplene som jeg har nevnt tidligere. Da jeg var så heldig å få besøke SNØ i høst sammen med lokalpolitikere fra Lørenskog, fikk vi høre fra sjefen på sportsbutikken hvordan de var nødt til å sparke ansatte som jobbet der, da de fant ut at de ikke fikk lov til å holde åpent på søndager, noe vi egentlig hadde tatt for gitt at de skulle få.

Det andre eksempelet som har blitt brukt i dag, er Arendal, som har ønsket å holde åpent på søndager om sommeren, fordi det er mange turister som ønsker å nyte både været og den flotte utsikten i Arendal. Veldig mange av dem som ofte har denne typen jobber, i turistsesongen, om sommeren og på søndager, er studenter og andre som faktisk ønsker å ha den typen stillinger. I en tid nå hvor veldig mange dessverre både er permittert og uten jobb på grunn av den krisen vi går gjennom, tror jeg at når sånne søknader avslås, har det en negativ effekt på muligheten for å ta arbeid, spesielt for grupper som vanligvis kanskje sliter med å komme seg inn i arbeidslivet – mer enn den positive effekten som andre her har vært opptatt av.

Noen har også nevnt at Fremskrittspartiet står alene i denne saken. Jeg kan love at det gjør Fremskrittspartiet ikke. Det er veldig mange bedrifter der ute, spesielt på turiststeder, og mange studenter der ute som står sammen med oss, samt både Arendal og Lørenskog kommunestyrer – Lørenskog med en Arbeiderparti-ordfører og Arendal med en vesentlig mer konservativ politisk profil enn der jeg kommer fra. Det er ikke FrP-ere som står bak dette; det er store, tverrpolitiske lokale ønsker, fordi man ser at dette er noe som vil være positivt for lokalområdene og positivt for både arbeidsplasser og turisme.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 9. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel