Stortinget - Møte mandag den 8. mars 2021

Dato: 08.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 269 S (2020–2021), jf. Dokument 8:137 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 5 [14:47:47]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Christian Tybring-Gjedde, Solveig Horne, Per-Willy Amundsen, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal om barn som blir holdt mot sin vilje i utlandet (Innst. 269 S (2020–2021), jf. Dokument 8:137 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Jeg gjør først oppmerksom på en liten feil i innstillingen. Senterpartiet har falt ut av merknaden fra Fremskrittspartiet og SV nederst på side 3 til og med forslaget øverst på side 4. Forslag nr. 14 på side 7 er dermed et forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV.

Representantforslaget tar opp en svært alvorlig del av norsk virkelighet – en virksomhet der barn ufrivillig sendes ut av Norge, eller etterlates mot sin vilje i utlandet. Det er ikke viktig om dette skjer av kulturelle eller religiøse grunner. Ingen begrunnelser legitimerer dette. Sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold har ingen plass i vårt samfunn. Derfor støtter Arbeiderpartiet å utrede lovendringer som sikrer at påtvungent utenlandsopphold kan straffes.

Jeg vil vise til at Arbeiderpartiet allerede den 15. juni i fjor la fram et representantforslag om tiltak mot sosial kontroll. Dette forslaget ble behandlet her i Stortinget i januar år gjennom Innst. 89 S for 2020–2021. Forslaget uttrykte utålmodighet på vegne av barn og unge og familier som rammes av negativ sosial kontroll generelt og utenlandsopphold spesielt.

I flere år har denne praksisen som vi nå behandler, vært vel kjent. I 2017 meldte Røde Kors om alvorlige forhold med innelåsning av unge på skoler i utlandet. Vår ambassade i Kenya rapporterte om torturlignende forhold for sendte barn, og NRK avslørte forhold for ungdom på innsiden av koranskoler i Somalia.

I 2018 rapporterte Politidirektoratet om barn som ble sendt for å hindre norsk barnevern i å gjøre jobben sin. Og i fjor kom to nye rapporter, hvorav den fra Oslo Economics hevdet at minst 415 barn var sendt ut mot sin vilje. I Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020), er det slått fast at dobbelt statsborgerskap begrenser myndighetenes muligheter til å gi bistand til etterlatte barn i utlandet. Likefullt stemte Stortingets flertall for å gi adgang til dobbelt statsborgerskap fra 1. januar 2020. Dette er svært bekymringsfullt og et ualminnelig dårlig bidrag til å hjelpe barn hjem.

Det kan også være verdt å minne om at flertallet under behandlingen av Arbeiderpartiets forslag i januar nå i år uttrykte at handlingsplanen framstår som lite konkret og forpliktende. Det er ikke tilstrekkelig med gode intensjoner og planer dersom det ikke samtidig bevilges ressurser til at tiltakene i planen kan iverksettes. Det ble fattet vedtak om forsterket innsats mot sosial kontroll i kommunene, om kompetanseheving for ansatte og systematisering av arbeidet i skolen, en gjennomgang av dagens innsats med tilbakemelding til Stortinget og en opplysningskampanje om opplysnings-, meldings- og avvergingsplikten. Det ble også vedtatt at det skal utarbeides en oversikt over barn som oppholder seg i utlandet med forslag til økt handlingsrom for oppfølging og retur og et program for oppfølging etter retur, slik at barn og unge kan få en ny start.

Avslutningsvis vil jeg understreke at Arbeiderpartiet forventer oppfølging av ekspertgruppens anbefalinger.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Alle former for vold mot barn er forbudt etter norsk lov, og det er foreldrene som skal bestemme hvor barna skal bo. Det følger imidlertid av barneloven § 40 tredje ledd at barn som har fylt tolv år, må samtykke til en avgjørelse om å flytte ut av landet eller oppholde seg i utlandet utover et kortere ferieopphold uten at en av foreldrene med foreldreansvar er med.

Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet tar opp en viktig problemstilling: barn som blir holdt mot sin vilje i utlandet. En rapport fra Oslo Economics i 2019 viste at 415 barn mot sin vilje ble etterlatt i utlandet i perioden 2016–2018. Det er skremmende.

Bakgrunnen for at foreldre sender barn til utlandet mot deres vilje, er ofte kompleks og sammensatt. En ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet, kalt «Det var ikke bare ferie», har sett på dette. De har samlet data fra ti unge som har vært utsatt for ufrivillig utenlandsopphold. Samtidig har de undersøkt saken hos flere hjelpeinstanser. De har identifisert årsaker til at barn blir sendt til utlandet, bl.a.:

  • å gjenopprette familiens ære

  • tvangsekteskap

  • å forhindre rus og kriminalitet

  • å unngå «fornorsking» og styrke kulturell tilhørighet

Komiteen er helt enstemmig i å se alvorlig på at barn og unge blir etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Dersom man blir sendt, er mulighetene for hjelp ganske begrenset. Det er derfor det er så utrolig viktig å sette i gang tiltak på et tidligere stadium. Får man vite eller har mistanke om at det er en prosess på gang med å føre barn til utlandet mot deres vilje, må man kontakte barnevernstjenesten. De har verktøy som skal bidra. De skal beskytte barn mot ufrivillig opphold i utlandet. Er det mistanke om dette, skal de undersøke det straks og eventuelt samarbeide med politiet om det er nødvendig.

Komiteen mener at når barn og unge utsettes for påtvungne utenlandsopphold, må det utredes om det kan regnes som frihetsberøvelse i strafferettslig forstand, om forberedelsene til handlinger som foreldre har utført i Norge, er straffbare, og om instruering eller betaling for at unge utsettes for innesperring, vold og frihetsberøvelse, er straffbart. Jeg er veldig glad for at komiteen er enstemmig i dette.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som vi alle vet, er det i dag 8. mars, kvinnedagen, og jeg ønsker å gratulerer alle med den. Men en av vår tids største likestillingskamper, som jo også er noe av det kvinnedagen handler om, handler nettopp om den problemstillingen som dette forslaget tar opp, nemlig retten til frihet, retten til å ta avgjørelser i sitt liv, som de fleste av oss tar for gitt.

En rapport som kom for et år siden, viste at over 400 barn er sendt fra Norge til utlandet mot sin vilje i en periode på to år. Dette er enkeltskjebner, enkeltskjebner som er utsatt for både mindre grove og veldig grove ting, alt fra tvangsekteskap, vold og tortur på koranskoler og annen type sosial kontroll. Dette er folk som får sin frihet tatt bort og blir utsatt for kriminelle handlinger.

Jeg synes at det å være en del av nasjonalforsamlingen er en stor ære og kanskje en av de største ærene man kan ha i et land, men noe av det mest meningsfulle jeg likevel har vært med på i min karriere som politiker, er å hjelpe en 18 år gammel jente ut fra nettopp en slik tilværelse. Det gjorde inntrykk på meg å se hva slags frihetsberøvelse og hva slags undertrykkelse det er å være plassert i utlandet mot sin vilje, og sendt – i hennes tilfelle – til en voldelig koranskole. Det er også trist når man da får vite fra slike skjebner at de ikke får hjelp. Selv når de kommer i kontakt med det offentlige – enten det er ambassade, barnevern eller annet – er det dessverre for mange som opplever at de ikke får hjelp. I hennes tilfelle fikk hun ikke lov til å bruke bakinngangen på en norsk ambassade slik at hun kunne rømme fra sine foreldre og tilbake til Norge.

Jeg er derfor lei meg for at ikke flere av forslagene i dag har fått flertall. Faktisk har ingen av Fremskrittspartiets 21 forslag i representantforslaget fått flertall. Det er riktignok ett forslag som partiene står sammen om, og det er bra, men jeg skulle ønske at flere av disse forslagene hadde fått flertall. Det gjelder forslag som minstestraff og egne lovhjemler på området sosial kontroll og det å sende barn til utlandet med kriminell hensikt. Det gjelder også forslag om at nettopp ambassader og offentlige organer skal få tydeligere retningslinjer for hvordan de skal agere når noen tar kontakt i en desperat situasjon, for det er faktisk ikke tilfellet i dag.

Et annet forslag som etter min mening åpenbart burde fått flertall, er at Norge i sin dialog med land som mottar mye bistand – f.eks. Somalia, som i fjor fikk et lån fra Norge på 3 mrd. kr, og som også er et land hvor vi vet at det eksisterer flere voldelige koranskoler hvor norske og europeiske ungdommer sendes til – også stiller krav. Dette er forslag som hadde fortjent å få flertall i dag. Denne debatten vil dessverre fortsette fremover, fordi vi fortsatt ikke har kraftige nok tiltak til å bekjempe denne problemstillingen én gang for alle.

Presidenten: Representanten skal kanskje ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet står bak?

Himanshu Gulati (FrP) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Himanshu Gulati tatt opp de forslagene han refererte til.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg vil først takke representantene fra Fremskrittspartiet for å ta opp denne viktige og alvorlige problemstillingen. Det er vanskelig for meg å begripe hvordan barn kan etterlates i utlandet mot sin vilje. Det er et symptom på noe større og dypere vi må knekke for å hindre at det forekommer, og det er derfor positivt at et samlet storting nå vil utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn sendes til utlandet mot sin vilje, med formål om lovendringer som sikrer at slikt kan straffes.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet Oslo Economics en rapport, som andre har vært inne på, hvor de kartla kommunenes kjennskap til barn – det er minst 415 av dem – som har blitt etterlatt i utlandet. Funnene viste at det var ulike motiver for hvorfor barna ble sendt ut av landet, fra reaksjoner på barnevernets involvering og det å hindre at barna ble for norske, til å styrke barnas kunnskap om religion, deres religiøse eller kulturelle identitet, via det også å få barna ut av kriminelt belastede miljøer, få barna ut av rus, hindre seksuell utprøving – eller arrangement av ekteskap og det å finne framtidig ektefelle.

Det er disse motivene vi må til livs skal vi hjelpe barna og ikke minst også hjelpe deres foreldre fra å sende ungene til utlandet mot deres vilje. Det er dog etter min mening et viktig skille mellom om foreldrene gjør dette av bekymring for barnas ve og vel, eksempelvis ved rusproblematikk eller det å få dem ut av kriminelle miljøer, og de tilfellene der foreldrene bruker utenlandsopphold til å frarøve barna deres grunnleggende rettigheter og til å utøve sosial kontroll, eksempelvis med arrangert ekteskap. Det betyr at vi bør ha en kombinasjon av myke og harde tiltak.

Ekspertutvalget regjeringen nedsatte, har i så måte gjort et godt stykke arbeid med rapporten «Det var ikke bare ferie». Nå gjelder det å omsette disse anbefalingene til konkrete tiltak. Majoriteten av de forslagene Senterpartiet støtter i dag, går ut på nettopp å følge opp ekspertutvalgets anbefalinger. Dette er vi utålmodige på.

Avslutningsvis vil også jeg gjøre oppmerksom på at Senterpartiet ved en inkurie faktisk har falt ut av vår egen merknad på sidene 3 og 4 og forslaget vårt som hører til det, på side 7 i innstillingen. Her peker vi på at vi savner en grundig gjennomgang og en oppfølging av det anmodningsvedtaket Stortinget har gjort om å utrede iverksettelse av statens utbetalinger av offentlige ytelser i tilfeller der barn sendes til utlandet og holdes der mot sin vilje. Vi fremmer forslag om at regjeringen nå skal utrede og legge fram forslag til hvilke ytelser som kan og bør falle bort når barn sendes til utlandet og holdes der mot sin vilje.

Både merknadene og forslaget er SV og Fremskrittspartiet med på. Jeg håper vi får støtte av flere partier til det i dag. Med det anbefaler jeg våre forslag.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Kampen mot negativ sosial kontroll og vold er en frihetskamp og en likestillingskamp for alle, der vi må stå skulder mot skulder med modige kvinner og menn som utfordrer undertrykkende maktstrukturer, enten det handler om kristne sekter, konverteringsterapi eller om at barn holdes mot sin vilje i utlandet.

SV fremmet forslag om 21 konkrete tiltak mot negativ sosial kontroll og vold i 2018, alt fra flere minoritetsrådgivere i skolen og bedre kompetanse på dette i barnevern og helsetjeneste til bedre hjelp for dem som bryter ut av kontrollen. Det er uten tvil forslag og tiltak som hadde avhjulpet denne situasjonen med barn som holdes mot sin vilje i utlandet, men de forslagene ble stemt ned, også med Fremskrittspartiets stemmer den gang.

Nå, når minst 415 norske barn har blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje de siste årene, som flere har referert til, er det tydelig at det ikke har blitt gjort nok. Dette er barn som kan bli utsatt for vold, tvang og overgrep, og som ikke minst kan gå glipp av viktig skolegang her i Norge. Vi må gjøre mer for å hjelpe disse barna. Derfor er SV med på flere forslag i denne saken, og jeg er veldig glad for at vårt forslag om å be regjeringen utrede straffeloven på dette området og fremme forslag som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes, faktisk blir vedtatt. Det er klart at mye av dette er allerede forbudt og straffbart, men hvor godt denne formen for negativ sosial kontroll eller overgrep faktisk blir rammet av loven – ja, det er det grunn til å se nærmere på, så vi er helt sikre på at dette blir straffet skikkelig.

Vi er også med på hele 17 andre forslag i denne saken, som handler om alt fra bedre kompetanse på disse sakene, varslingsplikt for utenriksstasjonene og utlendingsmyndighetene og bedre informasjon til dem som rammes, for å nevne noe. Men det blir stemt ned, og det mener jeg er synd.

Denne saken viser igjen, tror jeg, at det ikke er gode ideer og tiltak det er mangel på i kampen mot negativ sosial kontroll – det er nok heller prioriteringene og politisk vilje det står på. Det er synd, og jeg er enig med representanten Gulati i at denne debatten nok kommer til å fortsette framover.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Negativ sosial kontroll er et alvorlig samfunnsproblem som må bekjempes. Vi bør etterstrebe at alle barn skal få leve frie liv både i Norge og i resten av verden. Men sånn er det dessverre ikke i dag. Derfor er det et veldig viktig tema som løftes i dette representantforslaget: barn som blir holdt mot sin vilje i utlandet.

Samtidig gjør regjeringen allerede mye for å bekjempe samfunnsutfordringer knyttet til dette. Det er initiert 37 ulike tiltak gjennom Retten til å bestemme over eget liv, som er en handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og ytterligere forebyggende tiltak, anmodninger fra Stortinget og regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap.

I alt er det altså sju departementer som er involvert i arbeidet med og tiltakene for å bekjempe negativ sosial kontroll.

Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap kan være barrierer for integrering, og det er en pågående utfordring at vi må sikre den enkeltes rett til å ta egne valg. Jeg er derfor glad for at regjeringen i februar 2020 besluttet å følge opp arbeidet med en ny handlingsplan om frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, hvor arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse inngår. I neste planperiode blir det også viktig å vektlegge virkemidler som fremmer likestilling, økt deltakelse i samfunnet og retten til å ta egne valg, og adressere internasjonale utfordringer.

Selv om det er mye godt arbeid på gang, har vi valgt å støtte forslaget som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn vil bli, eller allerede er, sendt til utlandet mot sin vilje, og fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes.»

Det gjør vi i håp om at det vil bidra til at færre barn opplever å bli sendt til utlandet mot sin vilje.

Vi støtter ikke de øvrige forslagene.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg ser behov for å styrke det forebyggende arbeidet mot ufrivillig utenlandsopphold og arbeidet med håndtering og oppfølging av personer som har vært utsatt for dette, og som returnerer til Norge.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er vedvarende likestillingsutfordringer og folkehelse- og samfunnsproblemer som kan være en barriere for integrering. Kunnskapsdepartementet utvikler nå en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Planen blir den sjette i rekken og vil gjelde fra 2021 til 2024.

Det er en utfordring at personer mot sin vilje blir tatt med til utlandet, der de kan oppleve vold, frihetsberøvelse og tvangsekteskap. Både barn og voksne kan være utsatt. Motivene bak oppholdene varierer, og det samme gjør hjelpebehovet til de utsatte. I den nye handlingsplanen videreutvikler vi innsatsen mot ufrivillige utenlandsopphold. Regjeringas ekspertgruppe har gitt råd i rapporten «Det var ikke bare ferie» om hvordan forebygge at barn og unge blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Den har 45 anbefalinger som vi vurderer i arbeidet med ny handlingsplan.

Det er en grunnleggende menneskerettighet å kunne ta egne livsvalg, som valg av venner, kjæreste, utdanning og yrkesvei. Å bekjempe negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse handler om å sikre den enkeltes grunnleggende rettigheter og forhindre utenforskap. Regjeringa jobber kontinuerlig med tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det har ført til at viktige utfordringer er satt på dagsordenen, og at et tverrsektorielt samarbeid er på plass.

Flere særskilte hjelpetjenester til utsatte personer er etablert. Disse tjenestene bidrar også med kompetanseheving til ordinære hjelpetjenester.

Vi har minoritetsrådgivere på utvalgte skoler i alle fylker, som er tett på og gir råd og veiledning til utsatte elever. De siste to årene har vi doblet antallet, sånn at det nå er 59 minoritetsrådgivere på utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler.

Videre har vi integreringsrådgivere på fire utenriksstasjoner, som dekker land der større innvandrergrupper i Norge kommer fra. Integreringsrådgiveren gir råd og veiledning til den utsatte selv, til ansatte ved utenriksstasjoner og i førstelinjetjenesten i Norge. En viktig del av integreringsrådgiverens mandat er kompetanseheving av hjelpetjenestene i Norge for at disse bedre kan forebygge ufrivillig utenlandsopphold.

Vi har også det tverrfaglige kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, som er et nasjonalt råd og en veiledningstjeneste for ansatte i førstelinjetjenesten. Skolen er viktig for å fange opp utsatte barn og unge. Utdanningsdirektoratet har en veileder om oppfølging av barn som ikke møter på skolen.

Veldig mange andre tiltak vil komme i handlingsplanen. Jeg deler Stortingets engasjement, og regjeringa vil følge opp de vedtak som Stortinget fatter i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Giske (A) []: Jeg setter pris på statsrådens engasjement i saken. Som man ser av innstillingen, er det en enstemmig komité som her er utålmodig. Jeg tror han må se på forslagene fra Dokument 8-forslagsstillerne og også mange av merknadene fra komiteen som veldig utålmodighet fra Stortinget når det gjelder at ekspertutvalgets forslag blir satt ut i livet. Mens vi venter på dette, blir nye barn tatt med til utlandet, og nye barn mister mange framtidshåp.

Et spørsmål som har dukket opp, er at dobbelt statsborgerskap, som nå er innført – mot Arbeiderpartiets stemmer – gjør det vanskeligere å håndtere en del slike saker hvor det er dobbelt statsborgerskap inne i bildet, og hvor norske myndigheter dermed har en mindre rolle. Hva er statsrådens syn på dette, og hvordan kan det eventuelt løses?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Takk for viktige spørsmål.

Vi mener at dobbelt statsborgerskap ikke vil være en faktor som gjør at flere barn blir holdt i utlandet mot sin vilje. Vi vet at mange som utsettes for tvang, kommer fra land der Norge også før denne avviklingen når det gjelder statsborgerskap, tillot doble statsborgerskap på grunn av internasjonale forpliktelser. Men jeg har lagt merke til den uroen som representantene fra Arbeiderpartiet har vist, og jeg tenker at uavhengig av det vedtaket som Stortinget har gjort knyttet til doble statsborgerskap, er det jo de bakenforliggende årsakene vi uansett må være opptatt av. Dette er jeg sikker på er noe også kunnskapsministeren har merket seg, og jeg skal i alle fall forsikre meg om at hun følger tett også denne innføringen.

Silje Hjemdal (FrP) []: I dag feirer vi kvinnedagen, og samtidig vet vi at Fremskrittspartiets forslag i denne saken i dag dessverre blir stemt ned i denne salen. Jeg er likevel optimist, siden statsråden har sagt at de skal følge opp ekspertenes tilrådinger i «Det var ikke bare ferie», men jeg er også utålmodig. På denne dagen har vi lest om eksplosjon av barneekteskap, eksplosjon av saker angående sosial kontroll under korona. Det nærmer seg en ferie, kanskje grensene åpnes. Det jeg vet at jeg får spørsmål om etter hver ferie, er de tomme skolepultene som står der, barn som ikke kommer hjem.

Så jeg lurer på: Hva kan vi forvente at statsråden setter i gang av tiltak rimelig kjapt, og når?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg takker for spørsmålet. Jeg vil først si: Gratulerer med kvinnedagen! Det er en viktig markering, og spesielt internasjonalt vet vi at det er langt fra den likestillingen som vi ønsker. Derfor er det viktig også å ta tak i sånne typer saker som diskuteres i dag.

Når det gjelder de 45 forslagene som ekspertgruppen kom med, er det veldig mange av dem jeg mener er gode. Det er et viktig felt, og jeg deler representantens tilnærming – det er ikke sagt at fordi det er stemt ned, forsvinner det dermed ut. Dette er innspill som blir tatt med i det arbeidet som Kunnskapsdepartementet har knyttet til handlingsplanen mot negativ sosial kontroll. Det er, som jeg sa, den sjette i rekken, så det er mange tiltak som allerede er iverksatt, bl.a. når det gjelder tiltak foran en ferie. Jeg har ikke eksakt tidspunkt for når handlingsplanen nå vil bli lagt fram, men det er relativt kort tid før Kunnskapsdepartementet også skal legge fram den nye.

Himanshu Gulati (FrP) []: I en av rapportene som kom i fjor, kom det også fram at barnevernet i noen tilfeller har støttet og betalt flybilletter i tilfeller der familier har ønsket å sende sine barn til utlandet, også – så vidt jeg har forstått – barn som kan ha blitt utsatt for negativ sosial kontroll. Jeg ønsker gjerne å vite hva statsråden tenker om dette, og hva han har gjort for å sørge for at dette ikke gjentar seg.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Et av funnene var bl.a. det representanten peker på, og jeg forventer at det ikke har vært bevisst, men ubevisst. Som jeg også sa den gangen, reagerte også jeg på det. Barnevernet skal være der for å hjelpe ungene og hindre nettopp den typen tilfeller. Noe av det viktigste vi har fokusert på, er kompetanseheving. Som representanten også har vært med på gjennom ulike budsjettrunder, har det vært en historisk satsing på nettopp kompetanse og bl.a. også det med kulturell og religiøs forståelse, som er en viktig del av arbeidet barnevernet gjør.

Jeg er i hvert fall opptatt av at barnevernet ikke skal medvirke til det, men tvert imot være inne og avdekke når det er risiko for at barn kan havne i utlandet. Dette er et felt der barnevernet må spille på lag og virkelig være en av de viktige forsvarerne for disse ungene.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Dette er ganske grenseløse problemer, og jeg regner med at statsråden har jobbet tett med både sin kollega i Utenriksdepartementet og andre om dette temaet. Derfor skal jeg spørre om noen av anbefalingene ekspertgruppen bak rapporten «Det var ikke bare ferie» kommer med om akkurat det. Gruppen anbefaler, og SV foreslår i saken, en mer operativ koordinerende funksjon i komplekse utenlandssaker, samme varslingsplikt til barnevernet for utenriksstasjoner og utlendingsmyndigheter som passmyndighetene har fått, og mer informasjon og veiledere til ambassadene, slik at de barna som tar kontakt med dem, blir møtt med tilstrekkelig alvor.

Jeg lurer på hvordan statsråden og regjeringen ser for seg at dette skal følges opp i den handlingsplanen som kommer, siden de forslagene blir stemt ned her i dag.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det er riktig at vi er mange statsråder som jobber med saken. Det er egentlig kunnskapsministeren som skulle stått her i dag, men hun er i karantene, og derfor er jeg stand-in. Det er også Kunnskapsdepartementet som eier handlingsplanen, selv om vi jobber på tvers av departementene. Akkurat de konkrete punktene kunne jeg kanskje uansett ikke redegjort for, for dem vil representanten se når handlingsplanen kommer. Jeg klarer heller ikke å svare fullt ut på det representanten etterspør, men det er klart at alle punktene som ekspertgruppen har kommet med i rapporten, er noe av det som blir vurdert sterkt når en skal lage denne handlingsplanen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg har et lite oppfølgingsspørsmål. Jeg er veldig glad for at hele komiteen og Stortinget slutter seg til forslaget om å be regjeringen utrede straffeloven på dette området og komme tilbake med forslag om å sikre at påtvungne utenlandsopphold kan straffes. Jeg lurer på om statsråden kan si noe om hvordan dette vil bli fulgt opp, når Stortinget kan forvente seg at arbeidet vil bli satt i gang, og ikke minst om statsråden ser noen svakheter i straffeloven sånn den er i dag.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg mener det Stortinget fatter vedtak om, er bra. Det er en viktig tematikk som også er alvorlig.

Det jeg vet har vært en utfordring, har vært samarbeidet med ulike land og at det har vært ulik lovgivning knyttet til hva en kan gjøre fra norsk side. Men jeg er helt sikker på at Justisdepartementet – jeg antar at det er de som skal følge opp den saken – vil gjennomføre dette på vanlig måte med utredning og høring og komme tilbake til Stortinget. Det er vanskelig å anslå tidshorisonten på det, men noe tid vil det ta fordi det vil kreve både utredning og høring, og da er vi i alle fall over i 2022 før en kan komme med et forslag til Stortinget.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Det blir stadig nevnt i salen her at dette forslaget ikke får flertall. Jeg finner det nødvendig å si at Arbeiderpartiet mener at vi er godt dekket av relevante tiltak for å hindre negativ sosial kontroll og tiltak for barn som holdes i utlandet mot sin vilje, gjennom de forslagene vi fremmet allerede 15. juni i fjor. Som jeg sa i mitt innlegg i stad, fikk vi i behandlingen av Innst. 89 S for 2020–2021 flertall for en rekke tiltak.

Vi mener nå at det er på tide å avvente regjeringens forslag og handlingsplan som vi ser de er godt i gang med. Vi kommer til å følge det arbeidet veldig tett videre og eventuelt komme tilbake om det skulle være nødvendig med ytterligere påpekninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se tirsdag 9. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel