Arne Nævra (SV) [10:02:39 ] : Dette blir mest som en liten
stemmeforklaring å regne. Det er ganske kjent for stortingsflertallet
at SV er skeptisk til at Stortinget og staten skal være med og påvirke
til store lønnsforskjeller i samfunnet, og vi har jo gått i den
retning de siste årene.
Så vil kanskje
noen si: Ja, hva med dere sjøl? Da må jeg si at SV vel har en ganske
klar historikk på hva vi mener også om stortingslønningene.
Jeg synes at vi
akkurat i år skulle tenkt litt på måtehold for de statlig ansatte.
Vi vet at store grupper i samfunnet, i år spesielt, har hatt problemer.
De har gått betydelig ned i lønn, og kanskje er det nettopp nå at
det er umusikalsk med den lønnsøkningen som her foreslås. Så jeg
vil bare si: Vi vil gå imot denne innstillinga.
Fjerde visepresident Nils T. Bjørke (Sp) [10:04:20 ] : Presidentskapet
legg i dag fram innstilling om regulering av løna for medlemene
av Høgsterett. Presidentskapet fremjar eit samrøystes forslag om
at Stortinget fastset løna for medlemer av Høgsterett som i innstillinga.
Dei siste ti åra
har det ved handsaminga i Stortinget vore lagt til grunn at lønsutviklinga
for høgsterettsdomarar bør følgja nivået og lønsutviklinga i det
øvre sjiktet av statlege leiarløner.
Ved regulering
av løna til domarane i Høgsterett har presidentskapet difor særleg
lagt vekt på den faktiske lønsutviklinga for leiarane i statens
leiarlønssystem året før og utviklinga for domarane i første og
andre instans.
Samstundes meiner
presidentskapet at det også vil vera rett å leggja vekt på den alminnelege
lønsutviklinga. Koronapandemien har ført med seg store utfordringar
for samfunnet. Presidentskapet meiner at lønsauken for domarar i
Høgsterett ikkje bør vera større enn lønsauken for grupper ein kan
samanlikna med i 2020. Den økonomiske situasjonen i landet gjer
at det vert vurdert som rimeleg å gje ein lønsauke som er lik prosentsatsen for
frontfagsramma. Dette svarar til lønsauken for domarar i ting- og
lagmannsrettar per 1. oktober 2020.
På denne bakgrunn
tilrår me innstillinga frå presidentskapet. Med verknad frå 1. oktober
2020 vert løna for domarane i Høgsterett fastsett slik: høgsterettsjustituarius
2 220 624 kr, høgsterettsdomarar 1 915 352 kr.
Karin Andersen (SV) [10:06:05 ] : Det er behov for noen korte
bemerkninger til innlegget nå fra Stortingets presidentskap. Det
at man legger den faktiske lønnsutviklingen i det øvre sjiktet av
lederne i staten til grunn, er jo akkurat midt i den problemstillingen
som Stortinget har diskutert veldig mange ganger, nemlig at det
er akkurat det lønnssjiktet i staten som har tatt av. De har opplevd
en mye større lønnsøkning enn vanlige lønnstakere, for ikke å snakke
om dem som har det vanskelig. Det betyr at dette man gjør her, er
i strid med det flere partier har vært med på og stemt over i andre saker
der vi har behandlet dette på et generelt og prinsipielt grunnlag.
Dessuten er det
prosentregning av et stort tall, og hvis man sammenligner det med
å legge samme prosent på et lite tall, vet alle at det blir veldig
stor forskjell i kroner og øre. Og til å si at det er likt: Å gi
f.eks. 3 pst. økning på en lønn som begynner å nærme seg 2 mill. kr,
og legge samme prosent på en vanlig lønnstakers lønn, som nå vel
er et sted mellom 400 000 kr og 500 000 kr, gjør selvfølgelig at
de som har mest, får utrolig mange flere kroner i lønnsøkning. Vi
lever ikke av prosenter, vi lever av kroner og øre. Det er det man
betaler husleia, strømregningen og sitt livsopphold med. Derfor
betyr den måten å regne på at man øker forskjellene enormt, og det
er det stortingsflertallet og presidentskapet nå tilrår oss å gjøre.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel