Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Margret Hagerup (H) [14:14:31 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid om et stadig
tilbakevendende, men viktig, tema. Ofte snakker vi om kvinners rett
til å jobbe i hele stillinger, men det handler også om hvilke tjenester
vi vil ha, og kvaliteten på disse. Små stillinger kan virke negativt på
tjenestekvaliteten når omfanget er stort, og hele, fulle stillinger
sikrer en større kompetanse i utførelse av arbeidet.
Det er gledelig
at deltidsandelen blant sysselsatte kvinner har falt markert siden
første halvdel av 1980-tallet, og at kvinner over 30 år, særlig
med høyere utdanning, nå jobber mindre deltid.
Faste, hele stillinger
gir en lønn å leve av og trygghet i hverdagen. Komiteen er samstemt
i at vi ønsker en høyere andel heltid, men vi er ikke enige om virkelighetsbeskrivelsen
og virkemidler.
Jeg vil i det
videre redegjøre for Høyres ståsted.
Det meste av deltidsarbeidet
i Norge er frivillig. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun
rundt 10 pst. av de som jobbet deltid i 2019, gjorde det ufrivillig.
Ikke alle arbeidstakere kan jobbe fulltid eller ønsker å jobbe fulltid,
og deltidsstillinger kan være et alternativ som sikrer at de får
delta i arbeidslivet. Noe deltid oppstår også som følge av rettigheter
som arbeidstakere har, som rett til redusert stilling, rett til
fritak fra nattarbeid og tariffavtaler med større begrensninger
i helgearbeid.
Mye er allerede
gjort for å fremme mer heltid. Siden 2005 har det vært en rett for
deltidsansatte å øke sin stilling framfor at det blir gjort nyansettelser,
og i 2019 kom en lovendring som presiserer at en også kan ha fortrinnsrett
til del av en stilling. I 2014 ble det krav om at arbeidsgiver skal
drøfte behovet for deltidsstillinger med de tillitsvalgte, og at
Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at dette overholdes. Videre
ble det innført rett for deltidsansatte til stilling tilsvarende
faktisk arbeidstid, og uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
kan nå bringes inn for rask avklaring i Tvisteløsningsnemnda. I
2015 ble det åpnet for at partene lokalt enklere kunne avtale langvakter
opp til 12,5 timer, ved adgang til å arbeide flere søn- og helligdager
etter hverandre. Dette gjør at turnusene i større grad går opp,
og det gir et bedre tjenestetilbud gjennom flere hele stillinger.
Styrking av en
heltidskultur har vært en forutsetning for bedre kvalitet på helsehjelpen,
økt pasientsikkerhet og bedre pasientoppfølging, både i sykehus
og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Vi skal derfor
fortsette å stimulere til at virksomhetene i størst mulig grad benytter
seg av hele, faste stillinger. Partene i arbeidslivet og partssamarbeidet
lokalt har et viktig ansvar, og vi er glad for at det er enighet blant
partene om å jobbe holdningsbasert med dette for å finne gode løsninger.
For dette handler om både kultur og struktur, og det fordrer at
man klarer å finne de gode løsningene lokalt. Skal vi ha de gode
tjenestene som vi alle ønsker, fordrer det hele, faste stillinger.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [14:17:39 ] : Jeg vil takke forslagsstillerne
for å løfte en viktig debatt. Altfor mange jobber ufrivillig deltid
i Norge. Ufrivillig deltid rammer den enkelte, men også samfunnet.
Personer i små stillinger forteller om uforutsigbarhet og en evig logistikk
med ekstravakter.
Norge er helt
avhengig av å ha flere i jobb dersom vi skal ha råd til å finansiere
det økte velferdsbehovet i årene som kommer. Det innebærer at vi
må skape flere jobber, vi må få flere i arbeid, men vi må også få
flere som jobber deltid, over i heltid.
Heltid handler
om trygghet for den enkelte, men også om kvalitet i tjenestene.
Hele, faste stillinger bidrar til trygghet og forutsigbarhet ikke
bare for den ansatte, men også for brukere. For en kort stund siden
kunne vi lese om 47 år gamle Martine Hægland som jobber som helsefagarbeider
i Tønsberg kommune. Hun har en stillingsprosent på 62,11. For å
spe på inntekten har hun tatt ekstravakter på et sykehjem i nabokommunen,
men nå tar hun kun vakter i Tønsberg fordi hun synes det er dårlig
smittevern å jobbe flere steder. Hun går glipp av inntekt, og hun
står i et etisk dilemma.
Syv av ti helsefagarbeidere
jobber deltid, og hver fjerde ansatt jobber flere steder for å få
en inntekt å leve av. Flere sykehjem har hatt smitte og dødsfall
blant beboere i løpet av pandemien, og flere steder har smitten dessverre
kommet inn med ansatte. Pandemien viser oss at det er livsviktig
å få på plass hele, faste stillinger.
Arbeiderpartiet
mener det er nødvendig med lovendringer for å styrke retten til
heltid. Hvis vi vinner valget i år, vil Arbeiderpartiet invitere
partene inn til en storstilt heltidssatsing. Vi vil sammen finne
de gode, forpliktende løsningene, for vi ser at dette er et reelt
problem.
Det er forskjell
på partiene når det kommer til kampen mot deltid. I merknadene til
saken skriver Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
at de mener vi har et godt regelverk som legger til rette for en
heltidskultur i norsk arbeidsliv. Syv av ti helsefagarbeidere som jobber
deltid, taler for seg selv.
Arbeiderpartiet
er langt fra fornøyd. Vi må gjøre mer, og vi krever og trenger en
lovendring. Med det vil jeg ta opp forslaget Arbeiderpartiet er
inne i i saken.
Presidenten: Representanten
Elise Bjørnebekk-Waagen har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [14:20:50 ] : Jeg tror alle
her er enige om at hele, faste stillinger skal være hovedregelen
i norsk arbeidsliv. Det gir en lønn å leve av og trygghet i hverdagen.
Og de som ønsker å jobbe mer enn de gjør, der hvor de jobber ufrivillig
deltid, bør kunne få jobbe mer. Det er mange færre som jobber deltid
nå enn tidligere, og økningen i fulltidsansatte har vært markant.
Det er en tydelig samfunnstrend. Men jeg kjøper ikke argumentasjonen
om at all deltid er ufrivillig. Hvis man mener det, mener man jo
at 25 pst. av den norske arbeidsstokken blir tvunget til å jobbe deltid,
mot sin vilje. Det hadde jo vært helt absurd.
I mine år i arbeidslivet
før jeg kom på Stortinget, jobbet jeg både heltid og deltid. Riktignok
var det i offentlig sektor jeg jobbet deltid. I kommunen er det
lokalpolitikerne som bestemmer hvor mange og hvor store stillinger
man skal ha, men hvem er det som styrer de aller fleste kommunene
i dette landet? Det er ikke Fremskrittspartiet, eller regjeringspartiene,
for den saks skyld. Fremskrittspartiet har tre ordførere i dette
landet. De aller, aller fleste kommunene styres nettopp av de rød-grønne
selv.
Så er det ikke
sånn at alle i dette landet jobber i en stor bedrift med hundrevis
av ansatte hvor det er enkelt å få heltid. Da jeg jobbet i butikk
før jeg kom på Stortinget, og det er ikke mer enn fire år siden,
var vi 2,7 årsverk i den butikken, og det er umulig – det går rett
og slett ikke an, uansett hvordan du vrir og vender på det – å få 2,7
årsverk til å gå opp i 100-prosentstillinger. Og det går i hvert
fall ikke an å få det til å gå opp hvis man i tillegg legger strenge
begrensninger på hvordan man skal jobbe – om det er kveld, om det
er helg, osv. En av de beste måtene å få ned deltid på, er større
fleksibilitet rundt arbeidstid og turnus, som bl.a. Fremskrittspartiet
har lyst til å ha.
Fremskrittspartiet
er også tydelig på at vi ønsker å ha frivillig heltid. Derfor har
vi vært med på flere grep som gjør at flere kan jobbe heltid om
de ønsker det – med endringer i arbeidsmiljøloven, og ved at man
har forrang framfor nyansatte. Vi har også satt i gang en reform,
Leve hele livet, hvor det er mulighet for å prøve å ut forskjellige
turnusordninger, osv.
Til slutt vil
jeg si at det er viktig at kommunene, som er den største arbeidsgiveren,
og hvor mange jobber deltid, kartlegger og jobber for at man der
hvor det er flere som ønsker å jobbe heltid, eller jobbe i en større
stillingsprosent, får den muligheten.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:23:45 ] : Først vil jeg understreke
at for dem som er lønnsmottakere, har deltidsarbeid vært en naturlig
tilpasning for mange, og det kommer det til å være for mange. Det
er noe vi trenger, og det er noe arbeidstakerne er interessert i.
Det vi imidlertid diskuterer her, er ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid
er noe annet. Det gir en uforutsigbar arbeidsinntekt. Det gir et
uforutsigbart arbeid, slik det fungerer, og det blir utrygghet.
Det er mange bransjer
med ufrivillig deltid. Det er i renhold, hotell, uteliv og helse-
og omsorgssektoren. Ufrivillig deltid innenfor renhold, hotell og
uteliv er noe vi bl.a. må møte med en bevisst satsing på en sterkere fagorganisering
i de bransjene. Det er en skremmende lav fagorganisering innenfor
hotell- og reiselivssektoren. I de store turistområdene i mitt hjemfylke,
Buskerud, er det altfor svak fagorganisering. Jeg reiser rundt og appellerer
til at de som er ledere i bedriftene, må stimulere til fagorganisering.
Det er også i deres interesse at det er mer på stell.
For de folkevalgte
er ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoren det store. Det
er riktig at Fremskrittspartiet har bare tre ordførere. Senterpartiet
har langt over 100, og derfor har vi et mye større ansvar. Jeg kan
forsikre om at Senterpartiets folkevalgte i kommunene, i samarbeid
med kommuneledelsen og de tillitsvalgte i fagforeningene, arbeider
for å realisere en heltidskultur, ikke minst innenfor helse og omsorg
– altså mindre ufrivillig deltid.
For andre fagfolk
som har døgnturnus, er ikke dette med ufrivillig deltid et stort
spørsmål. Innenfor politiet er det, så langt jeg har fått greie
på, rimelig på stell. Så det er noe spesielt med helse- og omsorgssektoren,
som har døgnkontinuerlig drift, og som vi virkelig må ta tak i.
Skal vi få større
framgang i dette arbeidet – for det er riktig, som har blitt sagt,
at dette er en gjenganger – kreves det både tydeligere lovregler,
politisk og administrativ overbevisende vilje til å gjøre det samt,
ikke minst, tillitsfullt samarbeid og sterk oppslutning fra fagforeningsledere
og ansatte på alle plan, slik at turnusarbeid kan gjennomføres med
flere ansatte i heltidsjobb. Det krever altså en felles virkelighetsforståelse,
grundig planlegging og nødvendige faglige og økonomiske ressurser
til tjenesten, bl.a. en bedre grunnbemanning.
Men jeg vil appellere
til fagforeningene om å være med i dette arbeidet. Fagforbundet
har gjort en god jobb. Jeg ønsker at også Sykepleierforbundet skal
bli sterkere med, slik at de også kan bidra til en sterkere heltidskultur.
Det skal ikke stå på Senterpartiet.
Solfrid Lerbrekk (SV) [14:27:05 ] : Retten til heiltid har
lenge vore ei kampsak for Sosialistisk Venstreparti. Det er i enkelte
sektorar meir vanleg med deltid enn med heiltid, og det er sånn
sett eit strukturelt samfunnsproblem. Dei sektorane der dette problemet
er størst, er hotell og restaurant, butikk, oppvekst, og helse-
og omsorgssektoren. Dette er stort sett kvinnedominerte sektorar,
og dermed vert det òg eit strukturelt likestillingsproblem.
For å gje eit
litt meir konkret bilete av problemet kan me setja søkjelyset på
ein sjukeheim og eit fengsel. På denne sjukeheimen florerer det
av deltidstilsette, men i fengselet er det stort sett berre heiltidstilsette.
Far min jobbar i fengsel, og han seier at han ikkje kan spørja om
å gå ned til 80 pst. stilling, sjølv om han er 67 år, for det er
ingen andre i fengselet som gjer det.
Det er vanskeleg
å sjå andre årsaker til at det er sånn på desse arbeidsplassane
enn at den eine er kvinnedominert og den andre er mannsdominert.
Dette er sjølvsagt strukturar som sit godt gjennom mange år. Den eine
plassen er det veldig vanleg med heiltid, den andre plassen er det
veldig vanleg med deltid, og sånn sett går dette inn i vanane til
folk og òg i leiinga. Dette har sett sine spor i haldningane.
Haldningsendring
er som kjent eit langtidsprosjekt, men det må begynna ein plass.
I mange år no har det vorte forsøkt teke tak i på kommunalt nivå,
i fagforeiningar og i prosjekt. Dette har vist nokon resultat, det
er sant, men det går for seint. Det er på tide at loven gjer seg meir
gjeldande i arbeidet med å få bukt med deltidsproblemet. Difor har
me fremja dette forslaget.
Eg ser i innstillinga
at fleire av partia gøymer seg bak at det berre er ufrivillig deltid
som er eit problem. Det er i aller høgste grad feil. Det er deltidsorganiseringa
av arbeidet som er eit problem. Då vil eg spørja: Korleis har desse
partia tenkt å definera kva som er ufrivillig og frivillig deltid?
Dersom ein tilsett takkar nei til høgare stillingsprosent på grunn
av at jobben på sjukeheimen er altfor tung, det er for mykje løfting,
sjukefråværet er for høgt, og det er for få på jobb når det trengst
fleire – ja, dei spring stort sett ein halvmaraton kvar einaste
vakt – er dette då ufrivillig eller frivillig deltid?
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [14:30:23 ] : Forslagsstillarane
legg til grunn at fleire arbeider deltid enn heiltid i Noreg. Det
stemmer ikkje. Her må vi skilja mellom dei som ønskjer å arbeida
deltid. Det gjeld eit stort tal studentar, pensjonistar, personar
med redusert funksjonsevne og til og med småbarnsfamiliar, som kan
velja at den eine er heime i redusert stilling ein periode. Noko
heilt anna er det med dei som ønskjer seg fulltidsstilling, men
som berre får tilbod om redusert jobb.
Andelen ufrivillig
deltid utgjer ca. 10 pst. av dei deltidstilsette, altså ikkje 10 pst.
av alle tilsette, men av dei deltidstilsette, som igjen utgjer 25. pst.
av arbeidstokken. Det vert difor misvisande når dette vert framstilt som
eit stort problem i alle bransjar. Det som er ei reell utfordring,
og som vi må sjå nærare på, er dei sektorane der deltidsstillingar
er særleg nytta, som t.d. helse- og omsorgssektoren, som har vore
nemnd her fleire gonger. Løysinga er ikkje å gjera det forbode med
deltidsstillingar i alle sektorar, men å auka talet på heiltidsstillingar
i bransjar som nettopp helse- og omsorgssektoren. Dette er stillingar
som inngår i eit turnussystem, og det krev god planlegging når ein
skal setja opp ein arbeidsplan for fleire hundre eller tusen tilsette,
samstundes som verksemda må sørgja for tilstrekkeleg bemanning med
naudsynt kompetanse til kvar tid. Det lèt seg gjera i Nordsjøen,
men det er ikkje gjennomført ved helseinstitusjonane våre. Det må
det verta.
Det er utruleg
viktig å leggja til rette for heiltidskultur, noko som også er nedfelt
i Granavolden-plattforma, og som er grunnlaget for Kristeleg Folkepartis
politikk i regjeringa. Faste stillingar er viktig for å behalda
kompetente arbeidarar, for redusert sjukefråvær og for å styrkja pensjonsoppteninga.
Det vart i 2019 innført ein fortrinnsrett for deltidstilsette ved
utlysing av heiltidsstillingar. Det er også innført ein rett for
deltidstilsette til stillingar tilsvarande den faktiske arbeidstida.
I 2015 endra regjeringa dessutan arbeidsmiljølova, slik at det vart mogleg
å avtala lange vakter i helgene. Det vart løyvd 23 mill. kr i statsbudsjettet
for 2020 til utvikling av gode modellar nettopp for å forbetra kompetanse
og kontinuitet i omsorgstenestene. Dette er i tråd med Leve hele livet-reforma,
som vi har høyrt om tidlegare i dag, og som gjer det mogleg å testa
ut turnusordningar nettopp for å auka talet på heiltidsstillingar.
Også Kompetanseløftet vil vera med og bidra til det.
Vi håpar at dei
regionale helseføretaka også vil gjera sitt for å ordna opp i desse
problema.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:33:45 ] : Det er viktig at
vi legger til rette for en heltidskultur i arbeidslivet. Tallene
viser at vi er på rett vei. Vi er på ingen måte i mål, men andelen
deltidsansatte har gått ned i nesten alle aldersgrupper de siste
15 årene.
Regjeringen er
opptatt av å redusere bruken av deltid og at det etableres en heltidskultur
bl.a. i helse- og omsorgstjenesten. Derfor har kollega Bent Høie
stilt krav til de regionale helseforetakene om at arbeidet med utviklingen
av en heltidskultur skal videreføres.
Vi har nylig lansert
Kompetanseløft 2025, der målet bl.a. er å sikre at den kommunale
helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har
tilstrekkelig og kompetent bemanning. For å nå disse målene har
helse- og omsorgsministeren invitert Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet,
Delta og KS til deltakelse i et nytt samarbeidsforum. Forumet vil
bl.a. drøfte problemstillinger knyttet til heltid og deltid. De samme
partene samarbeider også om et FoU-prosjekt som i 2020–2021 skal
kartlegge utlysningspraksis i kommunal helse- og omsorgssektor for
å se hvordan man kan lykkes med å utlyse flere heltidsstillinger.
For å styrke og
klargjøre rettighetene til dem som faktisk ønsker og kan jobbe mer,
har regjeringen vedtatt flere endringer i arbeidsmiljøloven de senere
årene. For deltidsansatte er fortrinnsretten til utvidet stilling
styrket fremfor at det blir gjort nyansettelser i virksomheten,
og deltidsansatte har også rett til å utvide stillingen sin tilsvarende
faktisk arbeidstid.
Jeg mener at rammeverket
vi har i arbeidsmiljøloven, er godt. Fremfor nye regler mener jeg
det er viktig å jobbe videre med de mange gode prosessene som er iverksatt
for å styrke heltidskulturen i arbeidslivet. Vi skal fortsatt være
pådrivere for å få virksomhetene til i størst mulig grad å benytte
seg av hele, faste stillinger og bruke de verktøyene som er gitt.
Partene i arbeidslivet, og partssamarbeidet lokalt, har et viktig
ansvar.
Til slutt vil
jeg minne om at vi ikke må glemme at ikke alle kan eller ønsker
å arbeide heltid. For unge under utdanning eller for dem som ellers
ville ha falt ut av arbeidslivet, kan deltid være det alternativet
som gjør at de kan være i arbeid. Derfor er det viktig, som flere
har gjort her, å presisere at det er uønsket deltid vi vil komme
til livs.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [14:36:15 ] : Det har vært brukt
litt forskjellige tall her om hva som er uønsket deltid. Men det
er viktig å fokusere på de områdene der problemene er størst. I
kommunene ser vi at hele 33 pst. oppgir at de ønsker å jobbe mer
– de jobber ufrivillig deltid. Vi skal ikke kamuflere problemet
med tall som viser en større sektor.
Det går sakte,
veldig sakte, selv om det går riktig vei. I Norge vil vi mangle
18 000 helsefagarbeidere i 2035, og vi vil mangle 28 000 sykepleiere.
Vi vet altså at vi kommer til å mangle arbeidskraft. Samtidig vet
vi at det som venter nyutdannede, i en del tilfeller er små stillingsbrøker
og uforutsigbarhet. Venter regjeringen på at andelen heltid skal
fikse seg selv, og hvordan skal man da møte behovet for arbeidskraft?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:37:19 ] : Nei, vi venter
ikke på det. Som flere andre har nevnt i sine innlegg her, er også
arbeidsmiljøloven endret i flere runder. Senest i 2019 trådte en
lovendring i kraft for å styrke retten til heltid eller større stilling
for dem som er deltidsarbeidende, og som ønsker å jobbe mer.
Jeg er i og for
seg enig med representanten i at det kan være litt misvisende når
man bruker SSBs arbeidskraftundersøkelse, som viser at om lag 10 pst.
av dem som jobbet deltid i 2019, gjorde det ufrivillig, for i noen sektorer,
særlig i helse- og omsorgssektoren i kommunene, er det langt flere.
Det vet vi. Da er det også viktig å si at regjeringens standpunkt
ikke er at nå er vi ferdig – snarere tvert imot. Vi må gjøre mye
mer. Men da er det også viktig å understreke at de som har makten
i kommunene – inkludert de kommunene hvor Høyre har ordfører, det
er dessverre ikke så mange lenger – har en veldig viktig jobb å
gjøre, sammen med partene i arbeidslivet.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [14:38:22 ] : Det er jeg helt enig
med statsråden i. Samtidig kan ikke regjeringen lene seg tilbake
og peke på kommunene og partene i arbeidslivet. Staten som tredje
part er viktig og må være med og dra lasset. Regjeringens mantra
er å skape mer, men med hele stillinger hadde vi skapt mer. Innen helsesektoren
hadde vi kunnet gi mer omsorg og mer trygghet. Finansdepartementet
har tidligere svart at hele det beregnede inndekningsbehovet i statsbudsjettet
ville vært løst dersom alle som i dag jobber deltid, gikk over til
heltidsstillinger. Nå er selvfølgelig ikke det sannsynlig, siden
det er en del som jobber frivillig deltid, men det gir likevel et
riktig bilde. Når vi vet dette – hvordan har regjeringen råd til
å lene seg tilbake og ikke gjøre mer for å få ned andelen ufrivillig
deltid?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:39:16 ] : Uten at det er
basert på en nøyaktig beregning, vil jeg si at jeg er enig i 99 pst.
av representantens replikk. Det er bare spørsmålet og påstanden
om at regjeringen lener seg tilbake, jeg ikke er enig i. Jeg har
akkurat i mitt innlegg sagt noe om alle tiltakene, sagt noe om hvilke
lovendringer som har vært i arbeidsmiljøloven – altså den juridiske
veien. Jeg har sagt noe om prosjekter sammen med partene, hvor også
kommunesektoren er inkludert. Jeg er helt enig i at hvis vi f.eks.
skal løse det store bemanningsbehovet vi har i pleie- og omsorgssektoren, er
det å ha flere heltidsstillinger helt avgjørende. Så er det noen
særegne utfordringer også innen pleie- og omsorgssektoren, bl.a.
fordi man har helgejobbing, som igjen gjør at det kan være mer utfordrende
for kommunene. Men jeg mener at mange kommuner for lenge har gjemt
seg bak dette. Det er mange kommuner i Norge – for øvrig med forskjellig
flertall, også kommuner hvor Arbeiderpartiet styrer – som viser
at det mulig å få til flere heltidsstillinger, og det vil regjeringen
være med på.
Solfrid Lerbrekk (SV) [14:40:27 ] : Eg vil gjerne stilla statsråden
dette spørsmålet sidan Høgre er eit av partia som i innstillinga
definerer berre ufrivillig deltid som eit problem. Eg vil då utfordra
på definisjonen av ufrivillig deltid.
Dersom ein tilsett
takkar nei til høgare stillingsprosent på grunn av at ho ikkje orkar,
at jobben er for tung – la oss seia at dette er på ein sjukeheim,
der dei tilsette spring ein halvmaraton på kvar einaste vakt – er
dette frivillig, eller er det ikkje det? Hadde statsråden sjølv orka
å springa ein halvmaraton kvar dag på jobb i ein 100-prosentstilling,
som veldig mange damer i helse- og omsorgssektoren føler at dei
gjer?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:41:16 ] : La meg forsøke
å svare stykkevis. For det første: Når man skal se på hva som er
ufrivillig deltid på individnivå, er den letteste måten å spørre
ansatte i virksomheten, enten den er kommunal eller noe annet, om
de har lyst til å jobbe mer. Så har man funnet ut hva som er ufrivillig
deltid og ikke.
Punkt to: I dette
tilfellet, hvis man har perspektivet fra arbeidstakeren, er det
først og fremst ufrivillig deltid som er et problem. For samfunnet
kan også frivillig deltid være et problem. Jeg har sagt noe om at
det er viktig at vi har et samfunn hvor også noen kan jobbe deltid, enten
av hensyn til familie eller fordi de kanskje ikke har full arbeidsevne.
Men det er klart at hvis man jobber deltid, selv om det er frivillig,
taper man pensjonsrettigheter, f.eks., og man står dårligere rustet
i fremtiden, ikke minst hvis man skulle bli alene. Det er et valg
flere kvinner enn menn tar, og det rammer da også kvinner hardere.
Det står ganske
godt beskrevet i AKU-undersøkelsen hva som er utgangspunktet for
definisjonen av ufrivillig deltid. Det er strengt definert. (Presidenten
klubber.) Jeg har ikke tid til å utdype det nå, siden presidenten
klubber.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Margret Hagerup (H) [14:42:43 ] : Jeg vil benytte anledningen
til å takke for en god debatt. Jeg var også saksordfører for denne
saken da vi hadde den i forrige runde. Det er en viktig debatt,
som har pågått i 20 år, som noen sa her.
Under Arendalsuka
i fjor var jeg på en debatt om heltid og deltid der Fafo var med.
Representanten fra Fafo sa at nå har vi snakket i 20 år om hvordan
vi skal få flere kvinner ut i arbeidslivet, det har ikke skjedd
noe, og kanskje må vi snakke mer om kvaliteten i tjenestene.
Stiftelsen SOR
var involvert innenfor psykisk helsevern på 2000-tallet, og da skjedde
det en endring i arbeidstidsordningen og kulturen der som kanskje
kan være til etterfølgelse.
Det er interessant
å høre SV snakke om de fengselsansatte, for det var jo press fra
de fengselsansatte som gjorde at en fikk endringer i arbeidsmiljøloven
i 2015 som gjorde det enklere å ha både søndagsarbeid og helgearbeid.
Det var også noe som møtte hindringer, men nå ser vi at det fungerer
veldig godt. Det fungerer også godt i kommuner og på sykehjem der
de benytter seg av denne anledningen. Dette stemte venstresiden
imot den gangen, men vi er selvfølgelig villige til å diskutere hvordan
vi kan gjøre dette på en bedre måte.
Jeg vil henvise
til Moland og Bråthen fra Fafo, som i 2019 så på kommuner for å
se hvordan en kunne løse nettopp dette med heltidskultur. Moland
har jobbet med dette i mange år og er veldig opptatt av dette området.
Det var også han som mente at vi burde snakke mer om kvaliteten
i tjenestene. De så på åtte kommuner i relasjon til dette prosjektet.
Alle kommunene begrunnet prosjektet sitt med en heltidskultur, med
behovet for en bedre drift, bedre tilgang til og bruk av kompetente medarbeidere,
bedre tjenestekvalitet og arbeidsmiljø og økt evne til å møte nye
tjenesteutfordringer. De gjorde følgende funn:
«Tjenestesteder som benytter samarbeidsturnus
og langvakter både helg og hverdag, har færre arbeidstakere som
er slitne og flere som er involverte i arbeids- og arbeidstidsplanleggingen. Dette
forsterker jobbengasjementet, samtidig som det blir lettere å tilpasse
arbeidstiden til familie- og fritidsaktiviteter.»
Jeg vil avslutte
med det jeg sa i mitt forrige innlegg: Skal vi ha gode tjenester
i framtiden, trenger vi flere hele og faste stillinger.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se torsdag 11. februar