Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
André N. Skjelstad (V) [10:05:53 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører vil jeg begynne med å takke komiteen for arbeidet med
representantforslaget om å styrke lovverket for å sikre norsk eierskap
til skogen.
Strenge konsesjonslover
for landbrukseiendom, skogbrukseiendom, vannkraft osv. har lange
og sterke tradisjoner i Norge. I Venstre er vi stolte over vår egen historie,
der Gunnar Knudsen og Johan Castberg var blant de fremste forkjemperne
for sterke konsesjonslover på begynnelsen av 1900-tallet. At naturressurser
skal være et felles gode, at ikke for mye makt skal samles på få hender,
og at norsk natur i hovedsak skal være eid av nordmenn, er prinsipper
som fortsatt står sterkt i dag.
For Venstre er
maktfordeling, fellesgodeprinsippet og norsk eierskap til norsk
natur viktig for å sikre framtidige generasjoner den samme tilgangen
til natur som tidligere generasjoner har hatt. Friheten til fri
ferdsel i naturen og muligheter for individet er viktige prinsipper
vi står last og brast ved, i dag som for 100 år siden.
Heldigvis er det
fortsatt sånn at norsk og personlig eierskap til landbrukseiendommer
er hovedregelen i Norge. Dette gjelder både jord- og skogbrukseiendommer.
Av de bebygde landbrukseiendommene vi har i Norge, er kun 0,8 pst.
eid av et aksjeforetak, som eiendommen i Namdalen som ble solgt
til det tyske selskapet LAM. Resten er eid av stat, region, kommune
og privatpersoner. Det bor folk på 80 pst. av alle eiendommene.
Det viser at landbrukseiendommer er en viktig driver for sysselsetting
og bosetting i distriktene over hele landet, og sånn bør det være.
Et samlet storting
sluttet seg i 2003 til forslaget om at det var unødvendig med konsesjonsplikt
ved erverv av aksjer eller aksjeselskap. Det ble opplyst om at enkelte
eiendommer, sånn som eiendommen i Namdalen, var av betydelig størrelse,
men Stortinget valgte å endre loven, også med den kunnskapen i bakhånd,
fordi det fantes få selskap. Jeg skulle gjerne sett at eiendommen
i Namdalen ikke kunne omsettes fritt til LAM, sånn som det er i
dag, men et enstemmig storting åpnet for det i 2003. Bakgrunnen
for endringen var bl.a. Norges tilknytning til EØS, der den frie
bevegelse av kapital er et bærende prinsipp.
Det er viktig for
meg å understreke at salget av skogeiendommen i Namdalen like gjerne
kunne skjedd med en rød-grønn som en blå-grønn regjering, for reglene
har vært like siden 2003, og også forslagsstillerne stemte for lovendringene.
Det er også slik at forslagsstillerne fra Senterpartiet i åtte år
hadde landbruksministeren i en flertallsregjering, uten at de tok
noen grep for å endre på dette. Det er også viktig å få med og understreke
at det heldigvis er få eiendommer av denne størrelsen som kan omsettes
fritt. Det er strenge regler for at AS kan få konsesjoner, og det
gis avslag i svært mange saker der det søkes konsesjoner for et
AS.
Jeg har merket
meg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i sine merknader til
denne saken hevder at Solberg-regjeringen flere ganger har kommet
med forslag som angriper konsesjonsloven. Det er viktig for meg
å understreke at det er forskjell på en regjering bestående av Fremskrittspartiet
og Høyre, som står for en mer liberalistisk tilnærming til konsesjonsloven,
og en som består av Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. Venstre
og Kristelig Folkeparti har bidratt til å stoppe flere av de foreslåtte
endringene i Stortinget, og vi er tilhengere av et sterkt og godt
konsesjonssystem – tradisjonen tro, for det har Venstre kjempet
for helt siden konsesjonslovene fra begynnelsen av 1900-tallet.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:09:11 ] : Vi har mye å være
stolte over som demokratiet vårt har fått til på vegne av vanlige
folk og familier. I Norge har vi spesielt mye å være stolte over
når det gjelder hvordan vi har forvaltet naturressursene våre til
beste for befolkningen fra nord til sør, og til beste for å skape
arbeidsplasser og framtidshåp. Det er noe av kjernen i det vi har
klart å skape sammen demokratisk for å rigge en sterk velferdsstat.
Dessverre er det
sånn at skogen vår er under press for privatisering. Det er interessant
å høre på saksordføreren og talspersonen fra Venstre, som innrømmer
at samarbeidspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet står for en liberalistisk
økonomisk politikk på dette avgjørende saksområdet for landet vårt.
Det er derfor vi har debatten i dag, fordi en stor del av landarealet
i Trøndelag har blitt solgt til tyske oppkjøpere.
Det som er viktig
å ha med seg når vi debatterer denne saken, er at man gjerne kan
hevde at det er få eiendommer det gjelder, men en eiendom på 600 000
dekar er en så stor bit av landet vårt at det i seg selv får store konsekvenser,
selv om det bare er såkalt én eiendom. Derfor må Stortinget ta denne
saken på høyeste alvor, og vi trenger åpenbart forsterkninger av
politikken og lovverket.
Når vi hører på
saksordføreren, høres det ut som om han er enig i at vi trenger
forbedringer, men partiet hans er bastet og bundet av Høyre i regjering,
så der er det ingenting å hente. Det som trengs, er et nytt stortingsflertall.
Da skal vi sørge for at vi får demokratisk kontroll over prisene,
som sikrer at eierskapet kan være fordelt på flere hender, og at
ikke storkapital kommer inn og tar over en stadig større del av
naturressursene våre.
I den økonomiske
krisen som Norge nå står i, og den økonomiske usikkerheten som råder
internasjonalt, vil vi kunne få se flere oppkjøp av den typen som
tyske oppkjøpere har gjort i Trøndelag, for kronekursen er svak, og
det å investere i fast eiendom i en usikker tid er meget lukrativt.
Derfor haster det med å få til forbedringer på dette feltet, og
det er oppsiktsvekkende at høyrepartiene samlet er i ferd med å
stemme ned helt nødvendige og grasrotorienterte forslag fra en samlet
rød-grønn side. Det er de forslagene, som Arbeiderpartiet er en
del av, som jeg tar opp nå.
Presidenten: Representanten
Nils Kristen Sandtrøen har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Geir Pollestad (Sp) [10:12:24 ] (leiar i komiteen): Noreg
er eit godt land å bu i. Noreg er eit land med små forskjellar.
Noreg er eit land der tilliten mellom folk er høg. Ein av grunnane
til det er at me historisk sett har hatt eit spreitt eigarskap.
Folk flest har eigd. Det gjeld òg eigarskapet til jord og til skog
– det har vore spreitt på mange hender. Me har hatt avgrensingar
i den private eigedomsretten, nettopp for å sikra samfunnsutviklinga
og for å spreia eigarskapet. Det er òg i dag eit politisk fleirtal
for at eigedomar knytte til jord og skog av ein viss storleik ikkje
skal vera fritt omsetjeleg, men krevja konsesjon.
Spørsmålet me
behandlar i dag, gjeld eigentleg om me meiner det bør gjelda uansett
korleis ein vel å organisera eigarskapet. Det kan finnast grunnar
til å eiga skog via eit AS, men det finst ingen grunnar til å frita skog
og sal av skog frå kontroll fordi det vert selt som ein del av eit
aksjeselskap.
Når ein høyrer
på saksordføraren, kan ein få litt inntrykk av at dette er eit spørsmål
alle er einige om, men då er det viktig å trekkja fram kva Trond
Helleland, parlamentarisk leiar i Høgre, sa i trontaledebatten 5. oktober. Han
sa:
«Men når det gjelder forvaltningen
av skog og skogseiendommer – som er der de er – er jeg ikke så veldig
redd for eller synes det har så veldig mye å si om det er norske
eller utenlandske eiere.»
Logikken til Høgre
er altså at fordi ein ikkje kan flytta det ut av landet, er det
ikkje så farleg – det har ikkje så mykje å seia om det er norske
eller utanlandske eigarar. Ja, det prinsippet kan ein bruka på skogen,
på vasskrafta vår, på fisken vår og på jorda vår. Det viser at det
er politiske skiljeliner her, og det er dei denne saka i dag handlar
om.
Regjeringspartia
og Framstegspartiet er veldig opptekne av tida då Bondevik var statsminister
i Noreg, og det er dei òg i denne innstillinga. Til det er det å
seia at når me i Senterpartiet vurderer konsesjonsloven, tek me ikkje
utgangspunkt i korleis verda såg ut i 2003. Me tek utgangspunkt
i dei politiske utfordringane som er i 2021, og det meiner eg at
resten av Stortinget òg bør gjera. Då bør ein stilla seg spørsmålet:
Har det noko å seia om det er norske eller utanlandske eigarar til
skogen, og skal det vera fritt fram å selja skogen til utlandet
fordi han ligg i eit aksjeselskap? Det er det saka i dag handlar om,
og Senterpartiet er heilt klar i sin konklusjon og i sine forslag:
Konsesjonsloven bør òg gjelda i desse tilfella.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:15:26 ] : Eg trur at dei norske
biologiske ressursane kjem til å bli veldig avgjerande for framtida
til Noreg, når ein skal erstatte det som er innsatsfaktorar i batteri,
i industriprosessar osv. med fornybare, berekraftige ressursar.
Då kjem bioressursane til å få enda større aktualitet. Vi veit at
det er prosjekt med å utvikle biobaserte batteri med utgangspunkt
i lignin frå norsk skog. Lignin har leieeigenskapar og kan i teorien
brukast i batteri. Tenk kva som kan skje om ein i staden for å hente
dette ut av gruver – som ikkje er fornybare ressursar, og som sjølvsagt
vil ta slutt på eit eller anna tidspunkt – klarer å erstatte heile
den industrialiseringa med innsats på bioressursar. Dermed blir
bioressursar fundamentalt for framtida – kanskje ikkje om 10 år,
men om 20 år, 30 år, 40 år.
Det er det temaet
vi tar opp i dag, gjeld: eigarskap. Vi veit at det er betydeleg
interesse rundt omkring i verda for å erverve seg tilgang til jord
og skog, nettopp av strategiske, langsiktige grunnar. Kinesarane
har alltid hatt eit hundreårsperspektiv i det dei driv på med, og
også her ser vi korleis dei organiserer sin politikk internasjonalt
med å etablere eigarskap, anten det er i Canada eller i Afrika,
osv. Det er i stor grad strategiske grunnar til det, men bioressursar
er fundamentalt.
Vi må impregnere
oss mot utanlandske raid av norske areal og viktige norske verdiar,
for vi veit at det er der makta til sjuande og sist kjem til å liggje
– det kjem til å liggje i eigarskap. Denne diskusjonen om skog er
noko vi kjenner godt til. Vi hadde ein runde med grunnlovsforslag
i fjor. Kvart fjerde år kjem det ein ny diskusjon om å fjerne odelsloven.
Høgresida – med Venstre, som no er på motsett side enn det dei var
tidleg på 1900-talet, då Venstre var ein annan type parti – peiker
på at vi har strenge reglar i konsesjonsloven. Men det ein legg
opp til her, er ei liberalisering av konsesjonslovgivinga, at dette
skal vere meir omsetjeleg. Odelsloven var meint for å spreie makt
og sikre eigarskap til arealressursane. Konsesjonsloven har mykje
av den same innretninga, men når ein mjukar opp dette, opnar det
for ei heilt anna tenking.
Dette er ein klassisk
debatt vi no beveger oss inn i som storting, men eg trur debatten
har større aktualitet no, for det handlar om noko så avgjerande
som kva som skal vere innsatsfaktoren i den framtidige måten å organisere
næring og industri på i Noreg. Det er ein stor tabbe å tru at liberalistiske
modellar og kapitalisme berre skal organisere dette for oss. Sånn
er ikkje verda. Sånn har ho aldri vore. Sånn kjem ho heller aldri
til å bli.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:18:49 ] : Skogen og jorda
vår er en viktig ressurs – for hver enkelt grunneier, for industrien
og for oss som samfunn. Vi ønsker at skog og jord i størst mulig
grad skal være i personlig eie og ikke eies av aksjeselskap.
For å få til dette
er konsesjonsloven helt avgjørende. Derfor var det viktig for Kristelig
Folkeparti da vi gikk inn i regjering å få stadfestet i Granavolden-plattformen at
det ikke skulle gjøres ytterligere liberaliseringer i jord- og konsesjonslovgivningen.
Lokalt personlig eierskap til jord, skog og grunn er hovedregelen
i Norge, særlig for tradisjonelle landbrukseiendommer med jord og
skog. Tallene viser tydelig at kommunene har vært restriktive med
å gi konsesjon til aksjeselskaper. Det er bra, og sånn bør det også
fortsette å være. Jeg har tillit til at kommunene vil fortsette
å bidra til en personlig eierstruktur.
Konsesjonsloven
ble vedtatt, som flere har sagt her, i 2003 med et bredt flertall
i denne salen, også fra de rød-grønne partiene. Da ble konsesjonsplikten
fjernet ved kjøp av aksjer i selskaper som eier landbrukseiendom. Dette
er altså ikke en regel som denne regjeringen har innført, det har
vært sånn i mange år, også i de åtte årene før 2013 da Senterpartiet
satt i landbruksministerstolen. Handlingsrommet for å innføre konsesjonsplikt
ved kjøp av aksjer er, sånn jeg vurderer saken nå, begrenset. Virkemidler
vi har i dagens lovverk, bidrar samtidig til at det er få aksjeselskaper
som blir eiere av landbrukseiendommer.
Vi har regler
i jordloven og skogbruksloven som handler som drift av eiendommene.
Disse reglene er helt sentrale for å sikre produksjon, sysselsetting
og råvarer til industrien, og de gjelder uavhengig av eierform. Det
er kommunene som avgjør saker etter konsesjonsloven, jordloven og
skogbruksloven. Jeg ønsker i løpet av våren å sende ut oppdaterte
rundskriv til kommunene om praktisering av jordloven og konsesjonsloven.
I disse oppdaterte rundskrivene har jeg tenkt å tydeliggjøre hvordan
praksis bør legges opp for landbrukets egen nedbygging og jordvernhensyn,
men også i spørsmål som gjelder konsesjon til aksjeselskaper.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:21:53 ] : Noen ganger må jeg
si jeg blir litt forundret over debatten i denne salen, for det
hevdes at man er enig i målet, men stritter allikevel imot å gjøre
lovmessige forbedringer. Det vises til tider da Lars Sponheim var
landbruksminister, men hvis vi skal styre et land, går det på en
måte ikke an bare å ligge mange, mange år tilbake i tid, vi må tenke
på hva som er behovet her og nå. Da ser vi åpenbart at her er det
hull i lovverket, og noen av de hullene er bevisst skapt av Høyre
og Fremskrittspartiet i regjering, bl.a. ved å ta bort konsesjon
for rene skogeiendommer, det samme med priskontroll. Frister det
ikke litt for landbruksministeren heller å være med i en progressiv
og framtidsrettet forsamling her i Stortinget og vedta noen forbedringer,
i stedet for å prate om tiden til tidligere landbruksminister Lars
Sponheim?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:23:00 ] : For det første
vil jeg minne representanten om at jeg ikke snakker om Lars Sponheims
tid, jeg snakker faktisk også om den tiden da representantens eget
parti satt i regjering. Senterpartiet, som var deres medspiller,
satt også i regjeringen og hadde mulighet til å endre dette hvis
de ville.
Så til spørsmålet
om det som representanten egentlig mener er et smutthull for aksjeselskaper:
Jeg merker meg at det skapes en opplevelse av at det smutthullet
er veldig, veldig stort. Jeg har lyst til å si at antallet aksjeselskaper
som eier eiendommer i den størrelsen vi snakker om, f.eks. skogeiendommen
i Namdal, er likt med det som var i 2010. Det er også sånn at av
antall skogeiendommer med produktivt skogareal over 1 000 dekar
er det 0,2 pst. som eies som aksjeselskaper, de andre eies av private
aktører og personlige eiere.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:24:03 ] : Dette er nok ikke
noen opplevelse av et smutthull, det er et hull som tyske oppkjøpere
har benyttet seg av. Det er et faktum, så det går det ikke an å
bestride.
Hvis vi skulle
styrt politikk på denne måten og bare henvist til hva som skjedde
langt tilbake, hadde det sannsynligvis vært en veldig svak gjenoppbygging
av landet etter krigen, vi hadde aldri hatt noen folketrygd, og
vi kunne overhodet ikke sett for oss den progressive forvaltningen
av eiendommene våre som vi i dag har i Nordsjøen, og på samme måte
av vannkraften.
De framskrittene
har skjedd fordi folk har turt å se på hva som er behovet fram i
tid, og man gjør kloke valg etter det. Det må vi naturligvis også
gjøre på vegne av en så viktig fellesskapsressurs som det skogen
vår er. Som representanten Knag Fylkesnes var inne på, blir dette bare
et stadig mer aktuelt tema på grunn av de verdiene som skogen kommer
til å representere i årene som kommer.
Mener ikke landbruksministeren
at det er behov for lovmessige forbedringer?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:25:09 ] : Hvis jeg hadde
sett en stor utglidning av hvem som eier, og aksjeselskaper som
finnes – men det gjør vi ikke i tallenes tale, de er så å si like
siden 2010. Jeg har samtidig lyst til å si at der gjør kommunene
også en vanvittig god jobb, for det er de som forvalter det å gi
konsesjon.
Det som har bekymret
meg aller mest når det gjelder arealer og skog, er at det har ligget
mye bundet areal fordi det har gått årevis før en har gjort opp
dødsbo. Det gjorde vi noe med i fjor nettopp fordi det også er areal som
er viktig for næringsliv, for aktivitet og for produktivitet. Der
har jeg gjort endringer, men i det som ligger nå, har vi også en
forpliktelse til å gjøre denne jobben på en skikkelig måte. Hvis
det hadde vært en enkel måte å gjøre dette på, tror jeg at regjeringen
før oss hadde gjort jobben, men her er det mange kompliserte spørsmål.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:26:17 ] : Høyres parlamentariske
leder mener på vegne av det største regjeringspartiet at det ikke
spiller noen rolle hvem som eier skogen, for den blir liggende der
den ligger – ifølge Helleland. Det er det som er historisk helt
feil, for hvis vi skulle kjørt samme linjen, ville Høyre i sin tid,
da de kjempet for at franske og tyske oppkjøpere skulle ta over
fossene våre, sagt at det spilte ingen rolle, for fossene ble uansett
liggende der de lå. Oljefeltene våre ville også blitt liggende der
de lå, selv om Carl I. Hagen hadde fått flertall i Stortinget for
å la store amerikanske konserner overta dem.
Ser landbruksministeren
at Høyre er på ville veier i disse spørsmålene om naturressursene
våre – og i forslag til Høyres partiprogram, hvor man foreslår liberaliseringer
nettopp i konsesjonslover?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:27:20 ] : Da vi gikk inn
i samarbeid med denne regjeringen, med Høyre og Venstre, var ingen
liberalisering av konsesjonslovene et viktig punkt i Granavolden-plattformen.
Det i seg selv forteller noe om hvor jeg som landbruksminister står,
og hvor Kristelig Folkeparti står. Når det er sagt: Selv om jeg
er for mest mulig personlig eierskap i Norge, har jeg lyst til å
løfte blikket bitte litt og si at det ikke er en ønsket situasjon
at flest mulig utlendinger skal eie i Norge, men dette må vi også
tenke motsatt vei om for våre innbyggere. Vil det da bety at vi
ikke kan eie et torp med skogeiendom i Sverige – hvis andre skulle
benytte den samme muligheten som Arbeiderpartiet nå legger for dagen?
Geir Pollestad (Sp) [10:28:22 ] : Eg vil fyrst takka statsråden
for faktisk å halda innlegg i debatten, i motsetning til Høgre,
Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, som glimrar med sitt fråvær.
Eg vil stilla
spørsmål for å høyra litt om kva som er statsråden sitt syn på den
saka me diskuterer i dag. Er statsråden einig med Høgre i at det
ikkje betyr så mykje om det er norske eller utanlandske eigarar
av skogen, eller er statsråden einig med Senterpartiet i at det
er eit mål å ha mest mogleg norsk eigarskap av den norske skogen?
I debatten har
det vore vist til 2003 og 2013, og no er me i 2021. Viss statsråden
er einig med Senterpartiet i at det behov for å gjera noko, så forstår
eg at 2021 er for tidleg, men kva tid er det mogleg å gjera forbetringar
av den politikken som gjaldt i 2003 og 2013?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:29:20 ] : Jeg svarte den
forrige representanten i replikkordskiftet at jeg mener og står
for at vi ønsker et størst mulig norsk eierskap. Det svarte jeg
ham, og det svarer jeg representanten Pollestad. Samtidig mener
jeg at det lovverket og det reglementet vi har, klarer å ivareta
det i størst mulig grad. Når 0,2 pst. av det produktive skogarealet eies
av aksjeselskaper – alt annet må konsesjonsbehandles – mener jeg
at det ligger stabilt og har gjort det de siste årene. Derfor ser
jeg ingen grunn til å endre det som fungerer nå.
Marit Arnstad (Sp) [10:30:24 ] : Den rød-grønne regjeringen
gjorde jo noe. Da Borregaard-skogen ble solgt i 2010, sørget den
rød-grønne regjeringen for at det ikke ble solgt til utlandet, men
at det ble kjøpt av Statskog og til dels fordelt til private, små
skogeiere i Norge. Det er den måten en kan gjøre det på hvis en
ønsker å sikre norsk eierskap og norske interesser.
Nå har denne regjeringen
latt 590 000 mål av skogen i Namdalen gå til tyske interesser. Så
har en ny investor, fra Oslo, nettopp kjøpt opp nye 70 000 mål i
Namdalen og fått det omgjort til aksjeselskap fordi det skal bli mer
verdifullt og omsettbart. Hva vil statsråden gjøre hvis de 70 000
målene blir solgt til russiske, kinesiske eller tyske interesser?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:31:13 ] : Jeg har sagt
noen ganger at jeg gjerne skulle sett at skogen i Namdalen hadde
gått til norske eiere. Punkt 2: Statskog gjorde en grundig vurdering
av både eiendommens verdi og bruk og fikk også, hvis Stortinget
godkjente det, ryggdekning til å kjøpe, men da måtte en ta en vurdering
ut fra verdien av det som skulle kjøpes. Det gjorde at en dessverre
ikke kom til samme resultat som den rød-grønne regjeringen gjorde
med Borregaard. Vi brukte akkurat det samme reglementet, vi brukte
akkurat den samme advokaten, vi gjorde akkurat det samme, men resultatet
ble annerledes. Statskog var inne, men så ikke den samme verdien
som dem som budet gikk til til slutt.
Marit Arnstad (Sp) [10:32:08 ] : Men spørsmålet mitt var: Hva
gjør statsråden neste gang det blir snakk om et salg til utenlandske
interesser? Hva gjør statsråden hvis den Oslo-investoren som nå
har kjøpt opp 70 000 mål i Namdalen – og har fått gjort det om til
aksjeselskap nettopp fordi det skal være omsettbart – velger å selge
til russiske, kinesiske eller tyske interesser, når statsråden så
kategorisk avviser en mulighet til faktisk å innføre konsesjonsplikt
for AS? Hva vil statsråden da gjøre?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:32:38 ] : For det første:
En investor fra Oslo som investerer i en skog i Namdalen, vil jeg
i første omgang ikke mistenke for å ha en tanke om at dette plent
skal gå til eiere fra utlandet. Det må faktisk den investoren svare
for, i tilfelle.
Når det gjelder
det andre, ønsker jeg å forholde meg til det lovverket som ligger.
Så vil vi også, så langt det er mulig, la Statskog være med i de
budrundene som gjelder, men i utgangspunktet vil jeg forholde meg
til det lovverket som ligger nå.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Marit Arnstad (Sp) [10:33:38 ] : Dette er en uhyre interessant
debatt. Det er interessant hvis Høyre og Fremskrittspartiets utgangspunkt
her er at fordi skogen ligger der den ligger, har det ikke så veldig
stor betydning om det er norske eller tyske eiere – eller kinesiske
eiere, for den saks skyld. Det er interessant fordi, som representanten
Pollestad sa, hvis en hadde lagt det til grunn for alle norske naturressurser,
hadde vi hatt en utrolig stor utfordring. Da hadde vi ikke kunnet
utvikle vannkraften på den måten vi har gjort i dette landet. Og
det er det dette egentlig handler om: Hvordan skal vi utvikle naturressursene
våre i årene framover hvis vi ikke klarer å sette et rammeverk rundt
dem?
Så gjemmer en
seg bak at dette ble vedtatt i 2003, og at vi var med på å vedta
det, og derfor kan vi ikke gjøre noe, derfor er det faktisk nesten
litt utidig av oss å ta opp spørsmålet igjen. Men det er klart at
spørsmålet blir aktualisert, og det må være mulig å ta opp og vurdere
på nytt spørsmålet om det skal være konsesjonsplikt også for et
AS. Jeg er helt enig i at AS utgjør en svært liten del av norske
skogeiendommer. Men de utgjør en viktig del, for de utgjør noen
få veldig store skogeiendommer, som nettopp er av interesse for
utenlandske eiere. Det er helt merkverdig at stortingsflertallet
ikke er villig til å være med og vurdere en endring av konsesjonsloven
på det punktet.
Jeg vet ikke hva
som har foregått internt i regjeringen nå, men jeg vet veldig godt
hva som skjedde i 2010, da Borregaard-skogen ble solgt, og det var
ikke slik at en bare lot Statskog være med på et løp – en var en
drivende kraft for å sørge for at den skogen ikke ble solgt til
utlandet. Men nå selges altså 590 000 mål rett ut av den landsdelen
jeg kommer fra, og det har betydning om det er norske eller utenlandske
eiere. Det gir også en mulighet for nye investorer til å tenke like
ens, tenke i samme baner, og det var nok nettopp det som skjedde
da en investor nå nettopp også kjøpte opp 70 000 nye mål i Namdalen
og fikk truet seg til å få omgjort en del av de eiendommene og samlet
dem slik at de ble et AS, slik at de skulle være lettere omsettbare
i neste omgang.
Denne utviklingen
stemmer ikke veldig godt med verken tekningen vår om forvaltning
av naturressurser eller om eierskap på mange hender. Jeg må si at
jeg synes det er sørgelig å se at det ikke reflekteres mer over
det i partiene, også i Kristelig Folkeparti. Kristelig Folkeparti skifter
også mellom å si at konsesjonsloven er viktig, og samtidig si at
vi vil jo også ønske å kjøpe opp i utlandet. Hvilken logikk er det
i den type tenkning? Hvis konsesjonsloven er viktig, er den viktig
på grunn av norsk eierskap, og det er norsk eierskap som er utsatt
og truet på grunn av disse oppkjøpene. Jeg synes det er helt merkverdig
at flertallet av regjeringspartiene ikke engang deltar i dagens
debatt, verken Høyre eller Kristelig Folkeparti – og heller ikke
Fremskrittspartiet.
Terje Aasland (A) [10:37:02 ] : Egentlig burde denne saken
være veldig enkel, for de tre forslagene som er fremmet av bl.a.
Senterpartiet, burde det være lett å slutte seg til, hvis man i
utgangspunktet mener at skogen bør eies lokalt og av norske aktører.
Da burde man bare sluttet seg til det. Man burde komme tilbake igjen til
Stortinget med endringer i konsesjonsloven som nettopp underbygde
det som forslaget går ut på. Det er helt ufattelig å høre at høyrepartiene
er imot det forslaget – helt uforståelig – spesielt så lenge landbruksministeren
sier at hun gjerne skulle sett at denne skogen ble overtatt av norske
eiere. Hun skulle gjerne sett at den ble overtatt av norske eiere,
president! Da må man jo gjøre noe med det. Da må man jo sørge for
at de åpningene som er i lovverket, blir tettet, og at man i utgangspunktet
ivaretar det som også tilsynelatende skal være landbruksministerens
syn gjennom det lovverket hun administrerer. Det ville hun ikke.
Det er helt uforståelig. Det burde være forholdsvis enkelt å gjøre
det.
Det er ikke noe
stor – skal vi si – bruk av denne åpningen nå, men hva om fem år,
hva om ti år? Hva med dagens regjerings holdning til andre naturressurser
når det gjelder å bevare mest mulig av dette på norske hender, til
norsk verdiskaping, til å understøtte norske arbeidsplasser? Er
viljen noen gang til stede? Hvor går grensene for dette? Vi aner
det ikke med dagens regjering. Det at man selger store skogeiendommer
til utenlandske store aktører med kanskje helt andre interesser enn
de lokale skogeierne eller de lokale miljøene – med tanke på muligheter
for verdiskaping – vitner om at det er parkert. Det interesserer
ikke regjeringen. Regjeringen bare mener at hovedregelen er at det
er underlagt konsesjonsreglene, og at de ikke har sett en stor utgliding.
Men dette er starten på at store utenlandske selskaper ønsker å
kjøpe store skogeiendommer i Norge. Fortsettelsen vet vi ingenting
om, men hvis man ikke ønsker at det skal fortsette, må man tette
lovverket. Og da kan det ikke være veldig vanskelig at regjeringen
tar en gjennomgang av dette og legger fram et lovforslag for Stortinget,
med mindre man da er prinsipielt tvunget til ikke å være for det.
Og det er det landbruksministeren tilsynelatende gir uttrykk for.
Hun er tvunget i kne og har én mening som går på tvers av det regjeringen
pålegger henne å gjennomføre. Hadde man fulgt opp det landbruksministeren
sier, hadde landbruksministeren kommet tilbake til Stortinget med
en endring av konsesjonsloven som vil ivareta norske eierinteresser,
norske arbeidsplasser og norsk skogindustri. Men det skjer ikke,
og det er litt flaut å se på hvordan et enkeltparti i denne saken
er undertrykt av et annet flertall i regjering.
André N. Skjelstad (V) [10:40:24 ] : Det er for så vidt interessant
å få med seg en del av det spesielt Arbeiderpartiet sier, for når
det gjelder den nevnte Namdalseiendommen som er overført til Lukas
Stiftung, såkalt LAM, var det jo Namsskogan som var konsesjonsgiver den
gangen. Arbeiderpartiet satt tydelig med makten i Namsskogan. Det
kan virke som om dette ikke er godt nok opplyst for representantene
fra Arbeiderpartiet.
Tallene for hvor
mange eiendommer som eies av AS fra 2010 til 2019, ligger stabilt
– helt stabilt. Det er ikke den dramatikken som ikke minst representanten
Aasland og representanten Sandtrøen prøver å male et bilde av, men
som ikke stemmer med terrenget.
Jeg er enig med
landbruksministeren: Ja, jeg ønsker i hovedtrekk norsk eierskap,
men det er noen utfordringer som vi også må ta opp i denne salen
når det gjelder det norske eierskapet rundt omkring. Det er tydeligvis helt
uproblematisk for mange i opposisjonen. Vi er enig i at rammevilkår
er viktig i dette, og vi ønsker også at naturressursene i hovedtrekk
skal være på norske hender. Det kan det ikke være den minste tvil
om, selv om noen prøver å så tvil om det landbruksministeren faktisk
svarer i replikkvekslingen. Når representanten Sandtrøen peker på
at odelsloven gir spredt eierskap, kan vel noen mene at det kanskje
er tvert imot i en del sammenhenger.
Uansett, i denne
saken må vi også huske historien: Konsesjonsgiveren til den eiendommen
som vi har nevnt mange, mange ganger i dag, var en Arbeiderparti-styrt
kommune, Namsskogan, og før det SV-styrt. Den har vært sosialistisk
styrt så lenge jeg kan huske, med et lite unntak i nyere tid. Det
er litt av historikken bak dette.
Så kan en jo ta
med seg, som en tidligere taler var inne på, at man egentlig ønsker
at dette skal eies lokalt. Ja, hvem gjør ikke det, men hvem er det
da som skal komme opp med kapital for å kjøpe 600 000 dekar? Skal ikke
det gi en forenkling også videre?
I tillegg er det
ingen tvil om at de lokale ikke har stilt opp og gått i tog for
at det ikke skulle være et nytt skifte av eierskap. De har vært
fornøyd med det eierskapet – hvis en da orker å lese de lokale avisene.
Men det må ikke
være den minste tvil om at jeg i hovedtrekk ønsker norsk eierskap
til både skog- og vannkraftressursene, og det gjør også regjeringen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:43:48 ] : Dette er en meget viktig
sak. Hvem er det som skal eie landbrukseiendommene? Dypest sett
betyr det hvem som skal eie landarealene i Norge.
Jeg er veldig
for innstillingen. Hvorfor er jeg det? Jo, fordi det er en plattform,
ved et eventuelt nytt regjeringsskifte, fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet
og SV, og jeg forventer at også Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter
det. Det er et godt grunnlag å arbeide videre på.
Det er ikke uforståelig
at Høyre er uenig. Høyre har holdt sin sti ren hele tiden; de har
systematisk vært mot slike begrensninger i den private eiendomsretten.
For dem er det akkurat det samme hvem som eier, om det er privatpersoner
eller selskaper, i Norge eller utlandet, det har ingen betydning.
Her har vi en av de store politiske skillelinjene mellom Høyre og
Senterpartiet. Fremskrittspartiet har mer trøbbel med hvilket ben
de skal stå på. De liker ikke konsesjonsloven, men de liker heller ikke
at kinesere eller russere eller tyskere kjøper opp Norge, så de
har da problemer. Men liberalismen står sterkest, og de fremmer
da forslag i henhold til Høyre.
Forslagene er
nødvendige og riktige: styrke lokalt norsk eierskap, få til krav
om konsesjon ved salg av aksjer i aksjeselskaper og priskontroll
på rene skogeiendommer. Dette er helt nødvendig. Det var feil at
det ble fritak for konsesjon ved salg av aksjer i aksjeselskaper
i 2003, og at Senterpartiet var med på det, det er i hvert fall
min bestemte mening. Det skulle aldri vært gjort. Her må vi tette
hullene, for vi er i en ny situasjon.
Og hvilken situasjon
er vi i? Jo, i urolige økonomiske tider blir det mer interessant
å investere i fast eiendom. Det blir ikke mer fast eiendom. Det
er flere som har penger, som vil investere. Interessen vil bli større,
og det vil da bli et investeringsobjekt, ikke et objekt for å drive skogbruk.
Det er det som er kjernen her: Vi har ikke en investortankegang,
en slik tradisjon og kultur i Norge. Det er en tradisjon som vi
skal holde langt, langt unna. Vi skal ha en skogbrukskultur, en
bruk av skogen som innebærer både god samfunnsøkonomi og god privatøkonomi.
Det betyr sjølsagt at økonomien i skogbruket må bedres, og at vi
kan greie å få utdanning, interesse, aktivitet i skogen. Her har
vi veldig, veldig mye å gå på.
Så sier statsråden
at EØS-avtalen med fri bevegelse av kapital setter begrensninger.
Vi hørte ingenting om det før 1994. Men så kommer det også på dette
området at EØS-avtalen skal blande seg inn i hvem som skal eie Norge.
Det viser at EØS-avtalen er en tvangstrøye for Stortinget, en tvangstrøye
mot at vi kan sikre de nødvendige lover og virkemidler i Norge.
Statsråden sier det er vanskelig å skille. Ja vel, da tar vi bare
samme regler: personlig eierskap, bo i Norge, og om en har en eller
annen etnisitet, betyr ingenting. En bor i Norge, en driver eiendommen.
Alle kan da eie det. Det er en veldig viktig plattform, det som
her er anlagt, og jeg er takknemlig for at Arbeiderpartiet og SV
er sammen med Senterpartiet om dette.
Karin Andersen (SV) [10:47:02 ] : Jeg skulle gjerne sett at
det var norske eiere, hører jeg flere si. Men hvis vi ønsker norsk
eierskap og mener at det er viktig framover, må jo vi som storting
og regjering sikre det på best mulig måte, og det er det dette forslaget
forsøker å gjøre. Det er ikke fordi vi nå har sett et voldsomt ras
i antall kjøp. Det blir brukt som et argument at det har vært stabilt
nå. Ja, det har det vært. Men vi skal jo sikre framtida og hva som
kan skje da. Det er flere representanter som har vært oppe og snakket
bra om hva som kan komme framover.
Jeg kommer fra
skogfylket Hedmark, som jeg velger å si fortsatt, men nå heter det
vel Innlandet, etter at dette flertallet i Stortinget har tvunget
fram et rart fylke. Men da blir vi jo enda større og har enda mer
skog, og det er noe av det vi skal skape arbeidsplasser av i Norge
framover. Det er fornybart karbon som kan bidra til å skape arbeidsplasser
som vi kan tjene penger på, som vi kan leve av sammen, og som kan
være en del av den sirkulære økonomien. Det vet vi er framtiden
i hele verden nå. Derfor har SV lagt fram et prosjekt som vi kaller
Grønn ny deal, der dette er en av de viktige tingene.
Da er det helt
avgjørende at vi sikrer eierskapet til disse ressursene, både skogen
og landet, på norske hender, for norske eiere vil selvfølgelig ha
større interesse av å utvikle arbeidsplassene i Norge – håper jeg,
da. Det er jo en del som synes det er greit å kjøre tømmeret sitt
til Sverige nå også, bare de får godt nok betalt.
Det er mange ting
som må på plass her, men dette handler jo om å se framover. Det
vi kan se bakover på, er hvordan konsesjonslovene i Norge sikret
eierskap til viktige ressurser. Det kan vi lære av. Så har alle
partier sikkert tatt noen feil avgjørelser på vegen i denne saken også,
og ikke sett så tydelig framover – at dette er ressurser som er
helt avgjørende for vår framtid når vi både skal kutte klimagassutslipp,
skape arbeidsplasser og tjene penger framover. Det er SVs mål at
vi skal få til det, og da må vi sikre eierskapet til disse avgjørende
ressursene.
Det kan hende
vi da må se på Statskog også. Hvis de ikke finner dette lønnsomt,
må vi se på hvordan det er rigget, slik at vi er sikre på at den
typen begrensninger ikke gjør at viktige eiendommer havner på utenlandske hender.
For det kan ikke være i noens interesse. Vi ser hva som skjer i
andre land der noen strategisk kjøper opp viktige ressurser fordi
de ser inn i framtida. Det virker ikke som om denne regjeringen
gjør det.
Terje Aasland (A) [10:50:24 ] : Jeg skal ikke forlenge debatten.
Saksordføreren sa vel egentlig mye av det dette handler om. Han
spurte: Hvem skal komme opp med kapitalen? Hvis det ikke er store
utenlandske – tyske, kinesiske eller russiske – selskap, som andre
har nevnt her – hvem skal komme opp med kapitalen?
Vi har i altfor
stor grad sett at viktige lokale, store eiendommer er blitt underlagt
eiere som overhodet ikke har interesse i nærområdet, verken for
å utvikle dem som en fritidseiendom, for jakt og fiske eller innenfor mulighetene
til å skape merverdi, som i dette tilfellet f.eks. å la skogen bli
en viktig del av en industrisatsing.
Med dagens regjerings
manglende vilje til å tette hull er det fremdeles kapitalen, de
store kapitaleierne, som bestemmer utviklingen i hvordan vi posisjonerer oss
og håndterer viktige norske landbrukseiendommer – dessverre.
Geir Pollestad (Sp) [10:51:43 ] : Eg skal vera litt meir ærleg
enn førre talar, så eg skal seia at eg kjem til å forlengja debatten.
Eg beit meg merke
i og oppfatta at statsråden sa at 0,2 pst. av skogarealet i Noreg
var eigd av aksjeselskap. Det vert rista på hovudet, og då tek eg
det som om eg har høyrt feil, for dette handlar om 4 millionar dekar
som er eigd av private, som ikkje er privatpersonar, så det er eit betydeleg
volum det er snakk om.
Eg registrerer
at debatten no går mot slutten. Det er ingen frå partiet Høgre som
har vore oppe og teke til motmæle mot Trond Helleland sine ord om
at det ikkje synest å ha så veldig mykje å seia om det er norske
eller utanlandske eigarar til skogen. Det tek eg som eit teikn på
at det faktisk er den politikken og den haldninga Høgre har i dette
spørsmålet. Det er ei særdeles viktig avklaring å få før me går
inn i valkampen, for dette handlar ikkje berre om synet på skogen,
det handlar om synet på jorda, det handlar om synet på vasskrafta,
det handlar om synet på fisken – og det er viktig å få fram dei
klare politiske skiljelinjene.
Sjølv om me ikkje
ser ut til å få fleirtal for eit viktig forslag i dag, meiner eg
at denne debatten har bidrege til ei viktig prinsipiell avklaring
av kvar dei politiske partia står. Og det meiner eg er viktig at
folk i Noreg får moglegheit til å ta stilling til gjennom val.
André N. Skjelstad (V) [10:53:43 ] : Jeg tenkte egentlig ikke
å forlenge dette, men de siste talerne gjør det helt nødvendig å
si litt, for nå har representanten Pollestad og representanten Arnstad
i flere runder påpekt at jeg er den eneste, i tillegg til statsråden,
som deltar fra regjeringspartiene. Ja, det er korrekt, for vi har
en holdning om at vi er i den situasjonen vi er, og har tenkt å
ta hensyn til den, selv om det selvfølgelig er en særdeles interessant
sak å debattere. Vi kunne selvfølgelig fortsatt lenge om dette,
med såkalt fri debatt, men det er ikke det.
Jeg må også få
lov til å si at jeg blir ganske forundret, ikke minst over representanten
Aasland, for den eiendommen som har vært oppe her, som på mange
måter også har utløst representantforslaget fra Senterpartiet, ligger
i en kommune som etter krigen stort sett har vært styrt av Arbeiderpartiet,
med noen unntak med SV og en gang med en bygdeliste. Det har ikke
vært noen motstand fra det området verken da dette en gang i tida
ble solgt fra Norske Skog til Mæle og Ulvig Kiær, og nå da til Lukas
Stiftung. De lokale har for så vidt heiet på det.
Jeg er kritisk,
og det ga jeg også uttrykk for, til at det norske eierskapet forvitrer,
men jeg er særdeles kritisk til det representanten Lundteigen kom
med i stad, som etter min mening på mange måter er ren egoisme.
Sånn bygger man ikke en nasjon. Man bygger en nasjon også på at
når vi har muligheten til å handle i utlandet, må det være rom for
det i dette landet – selv om det er gitt klart og utvetydig uttrykk
for, både fra meg og statsråden, at vi i hovedtrekk ønsker norsk
eierskap til norske eiendommer.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:56:19 ] : Jeg ønsker bare
å gi en oppklaring til representanten Pollestad.
Først vil jeg
si at vi ikke svekker norsk eierskap. For det første er det veldig
få eiendommer med mer enn 1 000 dekar skog som eies av aksjeselskap
i dag. Av det totale antall eiendommer med produktivt skogareal snakker
vi om under 0,2 pst. De aller fleste eiendommene er i personlig
eie og de krever konsesjon. Det mener jeg er bra. For det andre:
Selskapet som kjøpte i Namdalen-skogen må følge noen andre lover
og regler – de må følge jordloven, og de må følge skogbruksloven
om drift uansett. Det betyr at de har det ansvaret å drive skogen som
andre eiere på norske hender hadde hatt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:57:59 ] : Som jeg sa, er dette
en veldig viktig debatt – en utrolig viktig debatt. Det er ingenting
som er viktigere i landbrukspolitikken og i bruken av Norge enn
hvem som skal eie Norge, og hvilke forpliktelser som skal være med
tanke på det.
At Høyre holder
sin sti ren, er jeg den første til å si, for de har alltid vært
mot sånne inngrep i den private eiendomsretten. Høyre er derfor
i en egen kategori.
Det som er interessant,
er Fremskrittspartiet. Jeg husker godt jeg var i møte i København
i norsk-kinesisk handelskammer. Da fortalte kineserne hvordan de
var interessert i norske naturressurser. Jeg vet ikke om Fremskrittsparti-representanten
som satt ved siden av meg, var sjarmert av at en ikke skulle ha
konsesjonslov, men etter innlegget dunket han borti meg og sa: Lundteigen,
konsesjonsloven har sine klare fordeler. Det er dét vi diskuterer
her.
Det mest interessante
jeg har hørt nå i denne diskusjonen, er representanten Skjelstads
innlegg. Representanten Skjelstad sier at det jeg sa var egoisme
– det var egoisme at vi skulle ha et lovverk i Norge som sikret
at landarealene ble på norske hender, ble på norske private hender,
for det er det vi i all hovedsak diskuterer, og at det skulle være
plikter til det.
Så lang ferd har
partiet Venstre nå hatt. Partiet Venstre, som virkelig er en hedersbetegnelse,
et hedersnavn, i min historie, som tilhengere av konsesjonslovene
og med Johan Castberg, har nå altså en talsperson her i salen som
sier at det er egoisme å stå for et sånt standpunkt. Det viser den
glideflukt som partiet Venstre har hatt over i den økonomiske liberalismen,
og hvor det ikke er noe snev av argumentasjon som er forskjellig
fra partiet Høyre.
Jeg må si at jeg
ikke har fått noe sterkere bevis for at partiet Venstre er et helt
unødvendig parti i tida framover. Jeg pleier ikke å si det så ofte,
men det må sies når det gjelder partiet Venstre, for her er vi inne
på helt grunnleggende forhold som går på samfunnsorganiseringen,
og jeg kan gjenta det nok en gang: Jeg er glad for at Kristelig
Folkeparti er i regjering, for det er Kristelig Folkeparti som har
sikret at dette ikke går helt galt. At en nå er i dårlig selskap,
får så være som det er, men statsråden gjør så godt hun kan, og
jeg vil være den første til å takke statsråden for det: Tusen takk!
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:00:54 ] : Jeg tok ordet nå på
grunn av en viktig sak for debatten og Stortinget nå, både i denne
saken og generelt i den tida vi er inne i. Det ble hevdet av representanten
Skjelstad at grunnen til at Høyre ikke deltok i debatten, var at
man skulle være få i salen, og det ble dermed framstilt som om det var
av smittevernhensyn det største regjeringspartiet ikke deltar. Men
Høyre er jo representert i salen av to representanter som fint kunne
ha framført innlegg i den aktuelle saken, så dette kan vi slett
ikke ha som en regel for debattene i Stortinget i saker framover.
Det er alvorlige saker som vi behandler, for lang, lang tid framover,
og når det er debatt, må selvfølgelig alle partier ha full anledning
til å delta og si det de mener. Det ligger nok mer i det som representanten
Pollestad påpekte, at det rett og slett er sånn at parlamentarisk
leder Trond Helleland har sagt det som er å si fra Høyre. Det var
jo for så vidt et veldig klart standpunkt, selv om vi i Arbeiderpartiet
er helt uenig i holdningen til Høyre, at det ikke spiller noen rolle
om det er tyske eiere eller lokale eiere av skogområder i Trøndelag
og ellers i landet vårt.
Så en kommentar
til til representanten Skjelstad, som nærmest påstår at det skal
være noe galt i å sørge for at det er lokalt eierskap. Vi må selvfølgelig
også respektere det demokratiet faller ned på, enten det er i Sverige eller
i Brasil eller andre land, når det gjelder hvordan de har ønsket
å forvalte sine landområder – det er jo et viktig prinsipp. Og det
er mange som ser til Norge for å lære av de progressive og sosiale
lovene vi har for hvordan naturressurser og landområder er fordelt.
Mange land ønsker seg nettopp bedre fordeling og ser hvor galt det har
gått, f.eks. i Skottland, hvor store gods er samlet på noen få hender.
Derfor bør vi heller være stolte og si at dette er en sosial modell
som andre land selvfølgelig er i sin fulle rett til å innføre i
sine demokratier.
André N. Skjelstad (V) [11:03:23 ] : Jeg tror ikke at representanten
Lundteigen er tunghørt. Men han bryter det ut av en kontekst. Konteksten
er: Skal ikke vår solidaritet også gjelde andre veien? Det blir
litt sånn når en drar opp historikken – og det synes jeg er litt
interessant: Jeg husker det ikke, men fikk fortalt av min farmor da
Landmandsforbundet ville gå over til å bli Bondepartiet rundt 1920,
at de gikk rundt på gårdene for å få engasjert dem som var Venstre-medlemmer.
Min farmor var tydelig den gangen. Hun sa: Vi er nødt til å ha et syn
som er litt utenfor både landbruket og dette – vi er nødt til å
se en helhet. Vi melder oss ikke inn i et parti av ren egoisme.
Jeg har vært –
og er fortsatt – en tydelig nei til EU-kar. Det har jeg vært lenge,
og det kommer jeg også til å være – antakelig – så lenge jeg har
mulighet til å mene noe om det. Men jeg er for EØS. Jeg skjønner
helt tydelig – og det har jeg aldri vært i tvil om – at representanten
Lundteigen også har vært motstander av det, selv om ting indikerer
i denne verden at Norge har store fordeler av det, selv om representanten
Lundteigen selvfølgelig også er uenig i det, og det respekterer
jeg. Men jeg må også få lov å si når vi bryter ut deler av en kontekst,
også likeens som det representanten Sandtrøen kom inn på her, at jeg
er svært for et lokalt eierskap, jeg er svært for at vi har et mangfoldig
eierskap, men det er ikke sikkert at vi i Namdalen ser så stor forskjell
på om det eierskapet er Lukas Stiftung eller om det er i Holmenkollen.
Jeg er litt usikker på det. Jeg er uansett for et norsk eierskap
som gir et mangfold rundt våre eiendommer i hele landet.
Presidenten: Representanten
Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Terje Aasland (A) [11:06:08 ] : Er en for norsk eierskap og
norsk mangfold, må en stemme for forslagene. Da kan en ikke dekke
seg bak at det er dekkende det som ligger nå. Det går ikke engang
an å argumentere på den måten, for det er åpnet opp. Vi ser hvordan
lovverket faktisk fungerer. Vi ser at det legger til rette for utenlandske
eiere – i stort monn. Det er fullt mulig, det er bare å organisere
skogen og eiendommen sånn at det faktisk legger opp til den typen
virksomhet. Hvis en mener at en er for lokalt mangfold og norsk
eierskap, må en stemme for forslagene. Hvis ikke er en i utgangspunktet
imot.
Men det som er
det kanskje mest vanskelige akkurat nå, er at regjeringspartiene
dekker seg bak smittevernloven, og så får vi verken deltakelse fra
Kristelig Folkeparti eller fra Høyre. Landbruksministeren har vi
hørt, men hun forsvarer regjeringens klare standpunkt. Jeg er interessert
i å vite om representanten Steinar Reiten står inne for den reguleringen
og den argumentasjonen som regjeringen anfører i denne saken. Er
det Kristelig Folkepartis syn? Det kunne vært greit å få vite. Og
så kunne det vært greit å vite også hva Høyre faktisk mente i denne
saken, for det er vel de som er toneangivende og fører an.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:07:24 ] : Eg vil reflektere
litt over standpunktet at ein ikkje skal delta i viktige debattar
fordi det går føre seg ein pandemi. Eg reknar med at verken presidentskapet
eller nokon av dei ansvarlege her på huset meiner det, at no skal
vi leggje lokk på alle viktige saker i landet og vere stille i salen,
så mykje som mogleg – berre la det tute gjennom, skrive nokre merknader
og så ferdig med det. Eg kan ikkje tenkje meg at det har gått føre
seg ein bakromsprat der ein har konkludert med det. No var ikkje
eg der, i den bakromspraten, men det kan jo ikkje skje. Når all
merksemd i samfunnet er retta mot pandemien, er det spesielt avgjerande
at vi konsentrerer oss om dei viktige sakene, i alle fall i denne
salen, og at vi anstrenger oss for å gjere det.
No har vi debattert
i litt over ein time. Høgre har enno ikkje tatt ordet. Eg vil tru
at samarbeidsklimaet ikkje er spesielt gunstig når ein skubbar Kristeleg
Folkeparti og Venstre framfor seg, mens det store partiet som antakeleg
har betydeleg innverknad på standpunktet til regjeringa i denne
saka, ikkje er villig til å ta ordet. Dei skubbar dei framfor seg,
i alt som er upopulært.
Dette er ei sak
som har mange dimensjonar og historiske parallellar. Det er klart
at dersom ein beveger seg altfor langt bort frå tradisjonen i sitt
eige parti, har ein forlate den tradisjonen. Da kan ein ikkje lenger
påstå at ein er ein del av den tradisjonen, og påkalle gamle verdiar,
gamle heltar i norsk historie og hastelovgiving frå tidleg 1900-tal
osv. Beveger ein seg for langt unna det, kan ein ikkje lenger ta
det til eiga inntekt. Sånn er det berre. Det er mange parti som
driv på i glideflukt bort frå eigen tradisjon – klart det – men
da kan ein ikkje opportunt påkalle han i ei sak som denne, der ein
så ettertrykkeleg tar ein heilt annan type standpunkt enn det Castberg ville
ha gjort, for å seie det slik.
Dette er Noreg
dømt til å eige. Det er klart at når det gjelder pølser, pizza,
bildekk og den typen ting, der kan marknaden rå. Men det er nokre
botnplankar der ein må sikre lokalt, nasjonalt eigarskap, og det
har vore ein lang tradisjon i dette storting, i 100 år minst, for
å sikre nasjonalt eigarskap til naturressursane. Seinare kom det viktige
bedrifter som skulle sikrast, viktige industriprosessar. Høgresida
var sterkt kritisk til den lovgivinga som førte til at vi bygde
opp ein norsk offshoreindustri i Noreg, men no er ein sikkert veldig
glad for at ein tapte dei slaga.
Det er på same
måten no: Kven skal eige avgjerande ressursar for Noreg i framtida?
Vi registrerer at Høgre ikkje tar ordet i saka, antakeleg fordi
det er ei upopulær sak og ein ønskjer å skubbe andre parti under
bussen.
Steinar Reiten (KrF) [11:10:43 ] : Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å ta ordet i saken, men på direkte oppfordring fra representanten
Aasland gjør jeg det gjerne.
I Kristelig Folkeparti
stiller vi oss selvsagt bak det som er regjeringens politikk i denne
saken. Vi registrerer, som statsråden har vært inne på, at de rød-grønne gjennom
åtte år i regjering ikke fant noen som helst grunn til å endre lovverket
på dette punktet. Jeg registrerer også at de rød-grønne later som
om det er en rørende enighet på sin side av streken om hvordan en
skal forvalte skogen i Norge, og det stemmer jo ikke.
Like før sommeren
behandlet Stortinget et representantforslag om å stoppe salget av
våre felles norske skoger, som var fremmet av representanter fra
Arbeiderpartiet, der det viste seg at det var en betydelig forskjell på
tilnærmingen hos Arbeiderpartiet og SV på den ene siden og Senterpartiet
på den andre. Mens partiene til venstre for Senterpartiet – jo lenger
ut en kommer, jo tydeligere blir det – ønsker å gjennomføre massive
oppkjøp av skog som staten skal forvalte, har Senterpartiet aldri
vært for det. Senterpartiet hadde veldig lave skuldre da forhenværende
landbruks- og matminister Jon Georg Dale ønsket å gjennomføre en
andre runde med arronderingssalg, som Senterpartiet ikke lot til
å ha noe imot. Det kom i hvert fall ikke noen protester fra den kanten
da.
Det hadde vært
interessant, hvis de rød-grønne partiene har igjen noe taletid,
om de kunne fortelle det norske folk hvordan en skal drive skogpolitikk
ved et regjeringsskifte. Skal det da gjennomføres store statlige
oppkjøp der det er staten som skal være skogeier, eller skal en
i etterkant av sånne statlige oppkjøp selge det videre til private
skogeiere?
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:12:48 ] : Det er riktig som representanten
Skjelstad sier, at i de forskjellige delene av landet er det forskjellige
tradisjoner når det gjelder hvordan man skal forholde seg, og at
det i Namdalen er en annen kultur enn ellers. Jeg er rimelig sikker på
at folk i Namdalen ønsker det personlige private eierskapet, men
folk som er bosatt i Namdalen, har måttet akseptere Holmenkollen,
og de protesterer mot Tyskland.
Senterpartiet
ser helheten. Som representant for arbeidslivspolitikken i dag viser
det – vil jeg replisere til Venstre – at vi representerer en helhet
i det vi står for. EØS er blitt en tvangstrøye, Brussel overkjører
Stortinget. Senterpartiet vil gjøre Stortinget mye viktigere for
å fange opp folkeviljen.
Og for å avslutte:
Senterpartiet står fjellstøtt på et privat personlig eierskap med
rettigheter og plikter, og det er bred, bred støtte i Arbeiderpartiet,
i SV og til og med i Rødt. Rødt er i dag mer patent på disse spørsmålene
enn partiet Høyre.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.
Geir Pollestad (Sp) [11:13:59 ] : Eg er glad for at det er
kome fram at det ikkje er avgrensingar i debatten, at det er moglegheit
for å ta ordet for alle parti.
Eg har lyst til
å takka for at Kristeleg Folkeparti tok ordet i debatten, og eg
har lyst til å svara på det dei tok opp. I eit samarbeid mellom
Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV er det heilt sikkert at ein
vil skapa tryggleik rundt konsesjonsloven, og ein vil styrkja konsesjonsloven
og vareta den norske og den lokale eigarskapen.
Det andre som
er heilt sikkert, er at ein vil vera villig til å bruka Statskog
som ein reiskap for å sikra norsk eigarskap. Det er jo det saka
om Borregaard-skogane handlar om. Så har me litt ulik tilnærming
til arronderingssalet, men dei store og viktige spørsmåla er det
einigheit om, og der vil det verta forandring viss veljarane vil.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel