Stortinget - Møte mandag den 16. desember 2019

Dato: 16.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 60 S (2019–2020), jf. Dokument 8:126 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [16:36:08]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Olivia Corso Salles om å bedre beredskapen for cruisetrafikken i norske farvann (Innst. 60 S (2019–2020), jf. Dokument 8:126 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for samarbeidet i denne saken.

Dette representantforslaget er fremmet av tre representanter fra Sosialistisk Venstreparti, som ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på hele beredskapssituasjonen for den økende cruisetrafikken i Norge og for å kartlegge beredskapsutfordringene i lys av den økende cruiseturismen samt se på måter å sikre at cruiserederiene kan bidra økonomisk til å drifte og utvikle beredskapen vi har.

Komiteens innstilling fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet og går ut på ikke å vedta forslaget. Beredskaps- og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde har svart komiteen at regjeringen har høy oppmerksomhet på disse problemstillingene, og at liknende forslag som det som er fremmet i denne saken, også er kommet fra andre sentrale aktører. Hun har også understreket at regjeringen tar sikte på å svare ut dette i forbindelse med stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, som planlegges framlagt neste år.

Jeg vil også vise til gårsdagens nyhetsmeldinger, hvor statsråden også offentlig har sagt at et slikt utvalg vil bli satt ned for å se på beredskapssidene ved den økte cruisetrafikken, ikke minst med MS «Viking Sky»-havariet friskt i minne.

Jeg vil også, helt til slutt, legge til at det er først og fremst gledelig at vi opplever en økende turisme til Norge – også en økende cruiseturisme – ikke minst til de flotte områdene i nord. Folk kommer fra hele verden for å se på det vi har å tilby av natur og vakre områder. Økt turisme og cruiseturisme i beredskapsmessig krevende områder er en utfordring med positivt fortegn, som vi må finne praktiske og gode måter å løse på.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg vil si meg enig med forrige taler, som snakket om viktigheten av reiselivsnæringen for Norge. Vi vet at reiselivet skal vokse med over 9 pst. fram til 2030. Det er en veldig sterk vekst på bare ti år. Allerede jobber 175 000 mennesker med reiseliv i Norge. Det er en distriktsnæring og en framtidsnæring. Samtidig har kanskje særlig cruiseturismen synliggjort at deler av landet vårt er sårbart, og at vi er nødt til å sette rammer for dem som kommer på besøk til oss.

Vi mener derfor at det er bra at regjeringen er positiv til å sette ned et eget offentlig utvalg for å bedre beredskapen for cruisetrafikken i norske farvann. Vi har også merket oss at det ønsket også kommer fra mange sentrale aktører i næringen.

Vi ser ikke noe spesielt sterkt argument for at man skal avvente stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, som er ventet å komme i 2020, før man setter ned et slikt utvalg.

Arbeiderpartiet støtter en utredning som skal kartlegge beredskapen i norske farvann, og vi mener at det er særlig viktig i nord og i områdene rundt Svalbard. Vi vet at de er mye besøkt, og at det er helårige forhold som gjør at det kan være vanskelig med redningsaksjoner der.

Vi vil også understreke at vi synes det er veldig gledelig at MS «Polarsyssel» fra 2020 får finansiering til å kunne ha helårig beredskap i farvannene rundt Svalbard.

Vi er imidlertid skeptiske til at utredningen skal omfatte et mulig ansvarsgrunnlag for de rederiene som drifter i norske farvann, og på hvilken måte de skal bidra praktisk og økonomisk. Vi støtter intensjonen i forslaget, men fremmer sammen med Senterpartiet et eget forslag, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå beredskapssituasjonen for en økende cruisetrafikk i norske farvann. Målet med utredningen skal være å avdekke eventuelle svakheter ved dagens ordning samt forslag til tiltak for å bedre beredskapen i lys av den økende cruiseturismen som kan komme i norske farvann.»

Jeg tar med dette opp forslaget.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har teke opp det forslaget ho refererte.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Senterpartiet mener vi trenger en god og trygg beredskap i hele Norge, og vi vil takke forslagsstillerne for å løfte et viktig tema til Stortinget.

Cruisetrafikken representerer en stor beredskapsutfordring. De siste årene har det vært en enorm økning i antall turister som ferdes på cruiseskip i norske farvann. Det er lite som tyder på at denne økningen vil avta, men at den tvert imot vil fortsette, som forrige taler var inne på. De siste årene har vi gått fra over 1 000 til 2 150 anløp i året. Det innebærer en økning fra 100 000 til nesten 800 000 cruiseturister hvert år. Det er 800 000 menneskeliv som vi får ansvar for å ivareta. Stort sett ferdes de trygt på norske hav og fjorder, men hvis ulykken først er ute, kan det få fatale konsekvenser.

Det fikk vi kjenne på i mars, da MS «Viking Sky» fikk motorhavari i Hustadvika. Det var en veldig alvorlig ulykke som satte redningstjenesten og den kommunale beredskapen på prøve. Heldigvis gikk ikke menneskeliv tapt denne gangen, men det var en hårfin balanse mellom liv og total katastrofe som har brakt på banen en større diskusjon om beredskap knyttet til den omfattende cruiseturismen som kommer i tillegg til all annen aktivitet i norske farvann.

Senterpartiet mener det er behov for en gjennomgang av beredskapssituasjonen for den økende cruisetrafikken i norske farvann. I justiskomiteens innstilling fremmer vi forslag om å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede dagens beredskapsordning og avdekke eventuelle svakheter og behov for tiltak. Vi mener at et slikt utvalg må kartlegge i hvilken grad dagens beredskap dekker de behovene cruisetrafikken har og vil få i framtiden, og på hvilken måte ansvaret fordeles. Det er mange aktører som kan bli involvert i en nødssituasjon, både statlig beredskap, kommunal innsats, frivillige organisasjoner og rederiene selv. I tilfelle en stor ulykke som involverer cruiseskip, vil man kunne ha behov for både akutt redningstjeneste og første- og andrelinjeberedskap på land for å ivareta skadde og uskadde personer. Vi mener at en utredning må se på alle sider av dette.

Vi er glad for at regjeringen fredag kveld varslet at et slikt utvalg vil komme på plass. Derfor går vi også ut fra at regjeringspartiene vil stemme for vårt forslag i saken, som har ligget på bordet siden justiskomiteens innstilling ble avgitt 26. november.

Arne Nævra (SV) []: Bakgrunnen for dette forslaget er selvfølgelig den dramatiske situasjonen med «Viking Sky»-ulykken i mars 2019, som flere representanter har henvist til. Det vi live på tv så utspinne seg der, nærmest minutt for minutt, viser viktigheten av å ha en god og stående beredskap i Norge. Jeg vil våge den påstanden at vi var nær en katastrofe nesten av «Titanic»-dimensjoner denne stormfulle dagen utenfor Hustadvika. MS «Viking Sky» var det sjette passasjerskipet som kom i drift langs norskekysten bare i løpet av det siste året. 114 skip har fått motorstopp langs kysten siden 2017. Samtidig ser vi altså en kraftig økning i cruiseturismen i norske farvann. Dette er farvann som byr på barske værforhold, og f.eks. for Svalbards vedkommende også is og kulde. I 2018 kom det rundt 46 000 internasjonale cruisepassasjerer til Svalbard. Det kommer nå skip med passasjerantall på 5 000–6 000. Tenk på det. I romjula 2018 havarerte en tråler med 14 personer om bord i Hinlopen nord på Svalbard. Med Sysselmannens to helikoptre klarte man akkurat å redde disse i en tøff operasjon. Jeg har vært mye i disse områdene, i all slags vær, og jeg har vært på cruisebåter, seilbåter, på land og på isen der. Jeg orker nesten ikke å tenke på hva som hadde skjedd om en cruisebåt fikk et forlis i disse områdene. Den tanken skremmer meg.

Det er per i dag ikke kartlagt godt nok hvordan Norge er rustet beredskapsmessig for den økte cruiseturismen. Når stadig flere skip med stadig flere passasjerer kommer stadig oftere inn i sårbare områder, må det foretas en gjennomgang for å se på mulige forbedringer av beredskapen. I tidligere tider har det vært nettopp store ulykker som har ført til forbedringer av sikkerheten på sjøen. Da må vi bruke anledningen etter «Viking Sky»-ulykken til å gjennomgå beredskapen og se på tiltak som kan forbedre den. I dag finnes det regelverk fra International Marine Organization, IMO, som er underlagt FN. Det er utviklet noen retningslinjer for beredskap for passasjerskip som seiler i områder som er langt unna SAR, altså «Search and Rescue»-fasiliteter. Men det er manglende reguleringer av hvilket ansvar passasjerskip har for å bidra til den stående beredskapen i landene der de seiler. Den såkalte polarkoden regulerer noe, men ikke nok.

En sentral dimensjon av den foreslåtte gjennomgangen bør etter SVs syn være å se på ansvaret rederiene sjøl har. Rederiene som seiler i norske farvann, er avhengige av den norske beredskapen. Da bør de også bidra til å utvikle og opprettholde den. I Antarktis og delvis rundt Svalbard er det, hjemlet i turistforskriften, allerede noen ordninger som bidrar til dette. Ekspedisjonsskip må stille med en viss økonomisk garanti for å få tillatelse til å seile. Det burde være naturlig at en utredet om en så lukrativ næring i så stor vekst som cruisenæringen er, bør bidra mer til fond eller ved garantier, forsikringer, til et økonomisk ansvar ved ulykker.

Men ikke bare det – hvis man skal ha en stående, stor beredskap, kommer man ikke utenom store kostnader. Det er faktisk det som skal til hvis det skjer et forlis. Vi må ha en stående beredskap som er høy. Hvis man tenker på antall turister som ble tatt i land ved «Viking Sky»-ulykken, var det ikke så mange, og det var rett utenfor kysten vår, der vi hadde en viss tilgang på helikoptre. Det er i storm og kuling omtrent bare helikoptre som kan brukes. En slik stående beredskap er altså veldig kostbar. Derfor er vårt forslag at man ser på en slags arktisk cruiseavgift, kanskje – vi er åpne for alle løsninger for å øke beredskapen, for å finansiere en stor, stående beredskap.

Det er veldig viktig for meg å si at SVs intensjon overhodet ikke er å rokke ved plikten til assistanse ved nødssituasjoner. Den står fast.

Så vil jeg ta opp forslaget som SV har fremmet. Vi vil subsidiært støtte Senterpartiet og Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har teke opp forslaget han viste til.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Spørsmålet om en egen utredning for å vurdere beredskapssituasjonen med den økende cruisetrafikken er viktig. Jeg er enig med alle som har vært oppe på denne talerstolen før meg, på det punktet, så her er spørsmålet om en egen utredning til vurdering. Dette ble ikke minst aktualisert av hendelsen med MS «Viking Sky», men samtidig må jeg understreke at bekymringene ikke er nye, dessverre.

Regjeringen har nylig konkludert med at det skal nedsettes et utvalg for å vurdere sjøsikkerhet og beredskapsmessige utfordringer knyttet til nettopp cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder. Utvalget skal beskrive dagens cruisetrafikk samt skissere framtidige utviklingstrekk. Basert på en slik kartlegging skal utvalget drøfte de beredskapsmessige utfordringene som cruisetrafikken bringer med seg, og avdekke eventuelle svakheter ved dagens ordning. Utvalget skal også legge vekt på forebygging og risikoreduserende tiltak og drøfte hvilke mål vi kan sette for et tilstrekkelig beredskapsnivå. Jeg er opptatt av at dette skal være en utredning som gir oss mer kunnskap. Det skal ikke være en evaluering av «Viking Sky»-hendelsen. Den evalueringen ivaretas av Havarikommisjonen og DSB. Vi ønsker å se framover, ikke bakover.

Hendelsen utenfor Hustadvika med MS «Viking Sky» 23. mars 2019 var svært alvorlig. Det er alvor når et cruiseskip med over 1 300 passasjerer driver mot land uten motorkraft i sterk pålandsvind og grov sjø. Hendelsen var nær ved å få katastrofale følger. Vi har også sett andre hendelser med cruiseskip som kunne fått svært alvorlige konsekvenser. I etterkant er det fra flere hold uttrykt behov for en utredning om sikkerhet og beredskap knyttet til cruisetrafikken langs norskekysten og i nordlige havområder, inkludert Svalbard. Etterspørselen har kommet fra næringen selv, interesseorganisasjoner, aktører innen redningstjenesten og ikke minst også akademia.

Norge er en unik arktisk kyststat som er godt egnet for cruisetrafikk. Skjærgård, fjorder, nordlys og et arktisk klima i nord gjør oss svært attraktive. Cruisenæringen gir inntekter og arbeidsplasser, og turistene får oppleve verdens vakreste natur. Samtidig har vi en krevende og værhard kyst. Klimatiske forhold, lange avstander og mørketid gir særlige utfordringer jo lenger nord man kommer. Cruisetrafikken i våre farvann har økt de senere år, og veksten forventes å fortsette. Smeltende havis og varmere hav har ført til større aktivitet også i polare områder, og nye skipsruter vurderes i takt med issmeltingen. Økt maritim aktivitet gir større risiko for ulykker, og cruiseskip med mange passasjerer representerer en særlig utfordring.

Norge har ikke bare beredskapsforpliktelser langs kysten, men også i fjerntliggende havområder i Barentshavet og i Polhavet. Samtidig vil økt trafikk i nordlige havområder reise prinsipielle spørsmål knyttet til hvilke forventninger det stilles til beredskapen, og hvilket ansvar den enkelte aktør har for sin egen sikkerhet. Jeg vil være tydelig på at denne regjeringen ikke kommer til å åpne for en debatt om egenbetaling for redning. Det var med en viss forundring jeg registrerte at representanten Nævra tok til orde for at cruisenæringen skulle betale for sin egen redning. Når det gjelder økonomiske bidrag fra næringen, er regjeringens holdning at den norske stat ikke tar betalt for å redde menneskeliv. Den offentlig organiserte redningstjenesten i Norge er og skal være et fellesgode. Det har i alle år vært viktig at den som er i nød, ikke nøler med å varsle redningstjenesten. Å innlate seg på former for egenbetaling åpner også for andre spørsmål – om andre grupper også skal betale for sin sikkerhet.

Samtidig er det åpenbart at cruisenæringen selv har et betydelig ansvar for egen sikkerhet og beredskap. Hva hver enkelt gjør for sin egen sikkerhet og beredskap, vil alltid være viktig. Til sjøs er det helt avgjørende. Derfor må egenberedskapen og det ansvaret man tar for sin egen sikkerhet, alltid komme først. Det må være en forutsetning at aktørene selv iverksetter tiltak for å forebygge og håndtere eventuelle ulykker, og det ligger et betydelig ansvar hos den enkelte skipper, reder og eier.

Jeg vil avslutte med å understreke at regjeringen tar redningsberedskapen på det største alvor. Regjeringen har bl.a. gått inn for å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø og styrke kommunikasjonsmulighetene med radio med lang rekkevidde i Arktis. Også dette representantforslaget er allerede ivaretatt og besluttet gjennomført av regjeringen. La meg ønske opposisjonen velkommen etter.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Arne Nævra (SV) []: Nå skal ikke jeg innlate meg på hvem som var først og sist, og når regjeringa satte i gang med sitt forslag for å få et offentlig utvalg. Men jeg kaller det en aldri så liten seier at vi har pustet regjeringa i nakken på dette. Jeg får vel si velkommen etter til regjeringa – veldig bra.

Jeg registrerer at statsråden og SV har samme vurdering av hvor alvorlig situasjonen var rundt MS «Viking Sky», og at behovet for en utredning og en gjennomgang er stor. Der vi skiller lag, er nok når det gjelder muligheten for at næringa sjøl kan bidra. De gjør det allerede nå, jeg regner med at statsråden er klar over det. Både i Arktis og i Antarktis stiller næringa garantier for «rescue operations». Så ikke glem det – prinsipielt har vi det.

Spørsmålet til statsråden er om hun, for å øke beredskapsnivået, kan tenke seg en viss finansiell medvirkning fra næringa sjøl.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Jeg er veldig godt fornøyd med at SV er enig med regjeringen i at vi skal gjøre dette tiltaket. Jeg er også helt enig i at det ikke er en utfordring med økt aktivitet, men det er utfordring hva resultatet av den økte aktiviteten cruisenæringen representerer, kan være. Vi så allerede med MS «Viking Sky», som sikkert var en «eye opener» for de aller fleste, hva slags konsekvenser en slik hendelse kunne få.

Nå har vi besluttet at vi skal sette ned et utvalg som vi skal gi et mandat. Når det gjelder hva de skal gå gjennom i sitt mandat, må jeg få komme tilbake til Stortinget med det.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret, men statsråden svarte ikke helt på om hun var klar over at det faktisk finnes garantiordninger i både nord og sør. Både i Antarktis og i Arktis finnes det. I Svalbardforskriften finnes det nå bestemmelser som sier at f.eks. ekspedisjonscruise må stille garantier til rådighet rundt Svalbard. Men mitt poeng er at vi har to Super Puma-er stasjonert i Longyearbyen. De klarte akkurat på hengende håret å redde 14 personer i Hinlopen. Jeg har vært uti der sjøl, i en liten seilbåt, og blitt kastet hit og dit – jeg vet hva storm er i en båt, uansett hvor stor båten er. Man har ikke nubbesjanse til å redde det som måtte skje nord for Svalbard med to Super Puma-er. De har ikke en sjanse. Så spørsmålet er hva statsråden kan tenke seg av tiltak for å øke den stående beredskapen og finansiere den økende stående beredskapen. Det er et helt vesentlig spørsmål som jeg synes burde vært med i mandatet for utvalget.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Vi har akkurat hatt en gjennomgang av forrige Dokument 8-forslag, hvor vi gikk gjennom den økte beredskapen denne regjeringen har stått for – syvende redningsbase og HF-dekning til nord. Det blir også nevnt to Super Puma-helikoptre, de var det også denne regjeringen som satte inn. Det var et stort og et lite, men nå er det to store. Vi har også fått 12 måneders seilingstid på MS «Polarsyssel» med hjelp fra Stortinget, så tusen takk for det. Det er vi selvfølgelig glad for.

Representanten refererer også til IMO og polarkoden som har funksjonskrav. De er også ganske interessante. Vi ser også at de 72 timene man skal klare seg på egen hånd etter at en ulykke har inntruffet, ikke holder mål. Hva mandatet er, og hva utvalget faktisk skal jobbe med, må vi komme tilbake til når mandatet er fastlagt, men jeg tar med meg innspillene fra representanten.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Etter «Viking Sky»-ulykken var mange veldig lettet over at det gikk så bra, men det var også mange som var veldig bekymret for at dette kan skje lenger nord, fordi nordområdene har en mye dårligere beredskap langs kysten enn det Sør-Norge har. Blant annet var det to professorer fra NTNU som sa at «de fleste om bord i Viking Sky ville ha omkommet ved grunnstøting, på grunn av det ekstreme været, bevegelsene i skipet, stor krengning og lav evakueringshastighet» – altså hvis dette hadde skjedd lenger nord enn det gjorde.

Regjeringen har svekket helikopterberedskapen og beredskapen i nord generelt, særlig ved å flytte Bell-helikoptre sørover. Vi har akkurat diskutert en ny redningshelikopterbase. Den er på plass tidligst i 2022. Hva blir konsekvensene hvis vi får en hendelse som «Viking Sky» før det, i Nord-Norge?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Det er nettopp erkjennelsen av at vi har økt aktivitet langs kysten vår og ikke minst på land, som gjør at vi ønsker å etablere en syvende redningsbase. Det er også en av grunnene til at vi ønsker å se på hva slags forebyggende tiltak vi kan iverksette ved å se på den helhetlige beredskapen vi har i Norge for cruisenæringen. Derfor ønsker vi nå å sette ned et utvalg som kan gå gjennom forebyggende tiltak og hvordan ansvarsfordelingen faktisk er, og kan være. Det er viktig at eier, reder og skipper har beredskapsansvar for egen besetning og egne passasjerer.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er bra at det jobbes med å få på plass en syvende redningshelikopterbase, selv om det er uenighet om hvor den skal ligge, som vi så i forrige sak.

Jeg lurer på om beredskapsministeren har tenkt å sette inn noen midlertidige tiltak for å bedre beredskapen for cruisetrafikken i Nord-Norge i lys av den massive responsen som har vært, om at det hadde vært fatalt hvis det skjedde der, for basen er jo ikke på plass før om tidligst to år.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Jeg er ikke enig i utgangspunktet til representanten. Redningshelikopterkapasiteten i nord ved en lignende ulykke ville vært god. Den vil bli bedre med en syvende redningsbase i Tromsø, men vi så også utenfor kysten i forbindelse med MS «Viking Sky» at vi hentet inn sivile helikoptre og helikoptre fra petroleumsnæringen. Vi hadde også et redningshelikopter som ble hentet inn fra Danmark, som sto på Sola, og vi hadde to redningshelikoptre som sto parat i Sverige for å hentes inn i tilfelle det skulle bli et havari til.

Det som er viktig her, er at vi må se på cruisenæringens egen beredskap for å kunne forebygge, slik at denne typen hendelser faktisk ikke forekommer. Det er enklere og langt billigere for alle.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Da denne saken ble behandlet av justiskomiteen, hadde Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen fortsatt ikke bestemt seg for å sette ned et utvalg for å se på cruisetrafikken. Det fikk vi først vite på fredag. Det betyr at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke står bak forslaget om et sånt utvalg i dagens innstilling.

Men nå som det kommer et utvalg – regjeringen sier at de vil sette ned det – vil statsråden da oppfordre regjeringspartiene i Stortinget til å stemme for forslag nr. 1 i denne saken, sånn at vi får et flertallsvedtak i Stortinget?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Jeg tenker at stortingsrepresentantene står fritt til å gjøre det deres komiteer og de selv er blitt enige om seg imellom.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Petter Eide (SV) []: Min kollega Arne Nævra har redegjort for den grunnleggende bakgrunnen for SVs forslag, så det skal jeg ikke forfølge så veldig, men det er det tillegget som SV har i denne saken, at rederinæringen bør vurdere å se om det er mulighet for at de også kan ha et ansvar i sin egen beredskap, jeg ønsker å ta opp.

Det grunnleggende prinsippet i Norge er – helt riktig, som ministeren også sier – at de som er i nød, skal få hjelp uansett, uten å betale, og jeg holdt på å si uansett hva de har gjort. Det prinsippet bruker vi f.eks. når vi redder folk fra bilulykker. Selv om folk har kjørt i fylla, får de hjelp uten å betale. Dette prinsippet er helt avgjørende. Her ligger det en likhetsdimensjon – folk skal få hjelp uavhengig av hva slags lommebok de har. Det ligger også et humanitært prinsipp her – at hjelpen skal stilles til rådighet på et helt nøytralt og upartisk grunnlag. Derfor er det ikke riktig som ministeren sier, at SV åpner for egenbetaling ved redning – vi gjør ikke det. Vi står bak nettopp dette hellige prinsippet om at alle skal få hjelp uansett. Men vi ber i dette forslaget om at vi kan vurdere unntak fra eller tillegg til denne bestemmelsen, nettopp fordi denne næringen har ressurser og kapasitet til å kunne gjøre sin egen beredskap noe bedre. Det rokker overhodet ikke ved det grunnleggende prinsippet. Jeg vil nesten si motsatt, det vil styrke det.

Som representanten Nævra har gjort rede for, er det allerede unntak fra dette hovedprinsippet. Oljenæringen har det, de har en beredskap som de selv er involvert i, og som de samarbeider med staten om. Vi har også systemer i Norge innenfor domstolen der man kan stille erstatningskrav til folk som har opptrådt uaktsomt. Nettopp fordi cruisenæringen er så økonomisk sterk, bør vi vurdere om de bør ha noe ansvar, også økonomisk ansvar, for sin egen beredskap. Det betyr ikke at de skal betale for sin egen redning, for det er noe helt annet – dette handler om at vi skal gi cruisenæringen en anledning til også å kunne bruke dette som et konkurransefortrinn, til å kunne si: Våre skip er trygge, vi har iverksatt de og de tiltakene.

Så næringen burde egentlig applaudere dette. Det at de ikke skal, til de grader, ha noe ansvar for sin egen beredskap, støter nok også an mot folks rettferdighetsfølelse. Her er det ganske styrtrike milliardærredere, som heller ikke betaler veldig mye skatt, som slipper unna eventuelt store redningsoperasjoner. Vårt forslag her handler ikke om å avvike fra det grunnleggende prinsippet, det handler om en utstrakt hånd til næringen for at de kan styrke seg selv i den typen situasjoner.

Arne Nævra (SV) []: Jeg vil bare understreke nok en gang det som min kollega representanten Eide kom opp med. Det er overhodet ikke aktuelt for SV å rokke ved plikten til assistanse ved nødssituasjoner og redning til havs. Det er nedfelt i internasjonalt regelverk, som SOLAS-konvensjonen, The Safety Of Life at Sea. Den plikten er urokkelig, og jeg ber om at dette ikke blir sådd tvil om når SVs holdning blir sitert i denne saken. Det skal aldri være tvil om det.

Så vil jeg skryte litt av statsråden. Jeg synes det er flott at hun viser en slik åpen holdning til innspill. Ikke bare har hun gjennomført et forslag, eller i hvert fall signalisert at det skal opprettes et slikt utvalg som SV har foreslått, hun sier også at hun skal ta med seg disse konstruktive forslagene. Hun sa vel kanskje ikke konstruktive, men i hvert fall de forslagene SV snakket om i replikkordskiftet her, om en kunne vurdere å tenke litt over en aldri så liten periode, dette med finansieringen. Jeg synes det bør vurderes og tas med inn, for det er bare på den måten vi klarer å finansiere en høyere beredskap. Jeg tror ikke det er mulig å ha en virkelig større beredskap gjennom et statsbudsjett. Da skal statsråden ha en hard kamp i regjeringa – eller den nye regjeringa vil få en hard kamp. Jeg tror vi må tenke på at for en næring som vi ser vokser så sterkt – det er en kolossal vekst – bør dette virkelig tas med i vurderingen, spesielt med tanke på de sårbare nordlige områdene. Så kan man si: Ok, vurderingen fra utvalget er at nei, dette er ikke aktuelt sett opp mot mange andre hensyn. Vel, men da bør man i hvert fall vurdere seriøst om ikke mandatet burde vært utvidet til også å vurdere den siden.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 17. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel