Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til tre replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
Olemic Thommessen (H) [18:17:48 ] (ordfører for saken): Denne
saken dreier seg om nødvendige tilpasninger av Finnmarksloven etter
sammenslåingen av Troms og Finnmark til ett fylke. Tilpasningene
er foreslått slik at de opprinnelige intensjonene i Finnmarksloven
blir tilfredsstillende ivaretatt også etter sammenslåingen. Lovens
geografiske virkeområde skal fortsatt være Finnmark, og loven er
ment å tilgodese innbyggerne der. Det sies eksplisitt at eventuell
bruk av overskudd av Finnmarkseiendommens egen virksomhet kun skal
kunne tilgodeses Finnmarks innbyggere.
Regjeringen foreslår
at Finnmarkseiendommens organer velges av det fremtidige fylkestinget
i Troms og Finnmark fylkeskommune, og at de medlemmene som skal
velges, skal være bosatt i Finnmark. Styringen av Finnmarkseiendommen
skal således være forankret der.
Finnmark fylkeskommune
har fremholdt at de ikke mener at den foreslåtte ordningen for valg
av Finnmarkseiendommen er tilfredsstillende, og komiteens medlemmer
fra opposisjonen har i merknadene påpekt dette. Regjeringspartiene
mener på sin side at de foreslåtte løsningene er praktiske og kostnadseffektive.
Utover dette
er det en enstemmig komité som står bak innstillingen.
Stein Erik Lauvås (A) [18:19:17 ] : Det er nødvendig å knytte
et par kommentarer til denne saken, som jo egentlig er en ren følgefeil
av at regjeringspartiene i juni 2017 bedrev en ren overkjøring av
folkeviljen der ute og tvangssammenslo fylkene.
Arbeiderpartiet
har jo konsekvent stemt imot tvangssammenslåing av fylker, men vi
må bare innse at flertallet brukte makta si, selv om det var aldri
så dårlig begrunnet. Derfor har vi nå Finnmarksloven oppe til behandling.
I våre merknader
omtaler vi at Finnmark fylkeskommune uttaler og mener at saken ikke
er tilstrekkelig utredet, og at regjeringen ikke har vurdert godt
nok de forslagene som Finnmark fylkeskommune har anført og framført,
og vi støtter Finnmark fylke i den kritikken. I en slik sak, som
jo egentlig er en betent sak som følge av denne tvangsbruken, er
det uheldig at man ikke klarte eller kunne komme til en større enighet
i de konsultasjonene som er ført mellom Sametinget, Finnmark fylkeskommune
og regjeringen. Med det sagt er det heller ikke helt umulig at vi
får denne saken tilbake til Stortinget om et par år, men da med
et helt annet utgangspunkt.
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) [18:21:12 ] : I forbindelse
med regionreformen og sammenslåingen av Troms og Finnmark er det
fremmet forslag om endringer i Finnmarksloven, som komitélederen
presenterte, og det er, som komitélederen sa, en enstemmig komité
som står bak innstillingen. Likevel ønsker også Senterpartiet å
knytte noen kommentarer til våre merknader og til det som gjør at
vi stiller oss bak innstillingen.
Jeg mener det
i utgangspunktet er uheldig at det ikke ble oppnådd enighet i konsultasjonene
mellom Sametinget, fylkeskommunen og departementet. Etter en helhetlig
vurdering mener vi likevel at forslaget som nå legges fram, med
de presiseringene som departementet har gjort på bakgrunn av høringsinnspill,
ivaretar intensjonen om at Finnmarksloven skal komme Finnmarks innbyggere
og geografiske område til gode. Senterpartiet vil poengtere at dagens
lovendring ses på som en midlertidig løsning fram mot en oppløsning
av de tvangssammenslåtte fylkene.
Finnmark fylkeskommune
og Sametinget mener at departementet ikke har utredet konsekvenser
og aktuelle alternativ på en god nok måte. Fylkeskommunen har foreslått
opprettelse av et eget valgorgan eller representantskap valgt av
kommunene i Finnmark som et alternativ til at fylkestingsrepresentantene
i den nye regionen skal velge styremedlemmer og kontrollkomité til Finnmarkseiendommen.
Alternativt skal finnmarksbenken i det nye fylket kunne stå for
disse valgene. Det er et alternativ som støttes av Sametinget. I
dag velges tre medlemmer med vara til styret i Finnmarkseiendommen
av Sametinget i plenum, og tre medlemmer med vara velges av fylkestinget.
Departementet
konkluderer med at det mest hensiktsmessige er å ikke opprette et
nytt organ som kun har som oppgave å være nettopp valgorgan. Det
vil bety mer administrasjon og byråkrati, og det vil bli en dyrere løsning.
Når den nye regionen nå blir én valgkrets, kan det også være utfordringer
knyttet til at en representant i Finnmark kan ha vara i Troms, slik
at sammensetningen av finnmarksbenken kan variere mellom tingsamlingene.
Senterpartiet
mener Finnmarks interesser er ivaretatt gjennom følgende: I lovens
bestemmelser skal det stå at det er det geografiske området Finnmark
som er virkeområdet. Det spesifiseres i loven at den er ment å tilgodese
innbyggere i Finnmark. Selv om det er representanter i det nye fylkestinget
som skal velge styremedlemmer til Finnmarkseiendommen, heter det
at de som velges, skal være bosatt i Finnmark. I ny ordning vil
det for fylkeskommunen bli slik det er for Sametinget i dag: Valget
skjer i plenum blant representanter fra et større område, men de
som velges, skal altså bo i Finnmark. Når det gjelder utdeling av
et eventuelt overskudd fra Finnmarkseiendommen, presiseres det også
at tildeling til fylkeskommunen skal komme innbyggerne i det geografisk
avgrensede området Finnmark til gode. På bakgrunn av dette, og med
tanke på at det er å anse som en midlertidig løsning, ønsker Senterpartiet
å støtte opp om lovforslaget.
Karin Andersen (SV) [18:24:20 ] (komiteens leder): Denne saken
kommer som et resultat av et ganske ulykkelig tvangsekteskap, og
dette er et av momentene som gjør det særlig vanskelig. Finnmarkseiendommen
og forholdene rundt den har jo vært til behandling her i Stortinget
før, etter lange prosesser, og nå er man nødt til å gjøre endringer
knyttet til det.
Endringene kommer
veldig seint – ikke engang fem på tolv, det er kanskje to på tolv
– og det er liksom ikke mulig egentlig å gjøre noe annet enn det
regjeringen nå foreslår. Men SV slutter seg til de innleggene som
har vært fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om at vi ser
på dette som en midlertidig ordning, og innenfor de rammer er det
en ordning vi må akseptere, men at vi også er kritiske til at man
ikke har klart å utrede og samarbeide bedre med Finnmark fylkeskommune
og med Sametinget om de løsningene som nå ligger på bordet.
Med alle de betenkningene
har vi ikke sett noen annen mulighet enn å stemme for dette lovforslaget,
men vi ser også på det som en midlertidig løsning.
Statsråd Monica Mæland [18:26:02 ] : Som følge av Stortingets
vedtak av 8. juni 2017 om regionreformen skal Troms og Finnmark
altså slås sammen fra 1. januar 2020. Sammenslåingen gjør det nødvendig
å foreta endringer i Finnmarksloven for å tilpasse loven til nye fylkesinndelinger.
Kort fortalt
innebærer regjeringens forslag at virkeområdet for loven blir det
samme etter sammenslåingen. Det vil si at loven vil gjelde for det
geografiske området som utgjør Finnmark fylke i dag.
Finnmarksloven
gjelder forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke.
Loven ble vedtatt i 2005 av et bredt og tverrpolitisk flertall i
Stortinget. Med Finnmarksloven ble grunnen i Finnmark fylke overført
fra statlig til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen. Grunnen
ble felleseie for alle innbyggere i fylket, uansett etnisk tilhørighet.
Noen av reglene
i Finnmarksloven er som nevnt knyttet til Finnmark fylke og dets
politiske institusjoner. Regjeringen søker gjennom dette forslaget
å opprettholde dagens ordning for Finnmark, så langt det går innenfor
den nye fylkesorganiseringen. Dette gjør vi ved å foreslå lovendringer
som sikrer at loven fortsatt gjelder for det samme geografiske området
som i dag er Finnmark fylke.
Regjeringen har
gjennom denne prosessen vært opptatt av at Finnmarks innbyggere
ikke skal komme dårligere ut etter at lovendringen har trådt i kraft.
Det hensynet ivaretar regjeringen ved å foreslå at det fortsatt er
personer bosatt i Finnmark som skal styre Finnmarkseiendommen.
Oppgaver som
i dagens lov er lagt til Finnmark fylkesting, foreslås lagt til
fylkestinget i den nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Dette gjelder
bl.a. valg av styremedlemmer til Finnmarkseiendommen, valg til kontrollkomiteen
og godkjenning av Finnmarkseiendommens avhending av eiendom. Det
vil imidlertid fortsatt bare være personer bosatt i området som
i dag utgjør Finnmark fylke, som kan oppnevnes til styret.
Jeg mener at
det nye fylkestinget i Troms og Finnmark vil ha et godt grunnlag
for å oppnevne styremedlemmer på en god måte. Det er en praktisk
løsning og tilsvarer den som gjelder for Sametinget, der plenum
utnevner styremedlemmer.
Regjeringen har
videre foreslått endringer i reglene for utdeling av overskudd.
Dersom styret beslutter å dele ut overskudd til den nye fylkeskommunen,
Sametinget eller allmennyttige formål, skal midlene komme innbyggere
i området som i dag utgjør Finnmark, til gode. Utdeling av overskudd
skal ikke anvendes til formål som er innrettet mot innbyggere i
hele det nye fylket.
Jeg er glad for
at komiteen støtter regjeringens forslag om endringer i Finnmarksloven.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [18:28:48 ] : Ja da, vi støtter forslaget,
men det er under tvang. Jeg hørte statsråden si at hun ønsket å
opprettholde ordningene for Finnmarks innbyggere, og at det var
veldig viktig. Det kunne man ha klart å gjøre ved å la være å tvangssammenslå
Troms og Finnmark. Så hadde man sluppet å bekymre seg for den siden
av saken.
Det har fremkommet
noe kritikk, bl.a. at det ikke har blitt enighet i konsultasjonsrundene
mellom departementet til statsråden, Sametinget og Finnmark fylkeskommune,
så jeg har lyst til å spørre statsråden: Hva var det som etter statsrådens
oppfatning gjorde at man ikke kunne finne en enighet i konsultasjonene
dere hadde med Finnmark fylke og med Sametinget?
Statsråd Monica Mæland [18:29:46 ] : Det har vært gjennomført
konsultasjoner, og formålet med sånne konsultasjoner er selvfølgelig
at man skal forsøke å komme til enighet. Det var også vårt utgangspunkt.
Vi ble ikke enige, rett og slett fordi Sametinget ønsket å diskutere
forhold som lå utenfor det som var nødvendig konsekvens av Stortingets
vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark. De ønsket å diskutere
valgordningen til styret. Det ble vi ikke enige om. Vårt utgangspunkt
var å gjøre kun de endringer som var nødvendige for å gjøre en praktisk
endring som følge av sammenslåingen, ikke ytterligere endringer.
Finnmarksloven
er en lov som ble vedtatt etter mange og lange debatter. Det er
et tverrpolitisk kompromiss, og vi ønsket i minst mulig grad å røre
ved det. Når det gjelder Fylkestinget i Finnmark, hadde de et forslag
om at finnmarksbenken i det nye fylket kunne velge. Vi mener at
det er en dårligere ordning enn den vi har foreslått.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [18:31:09 ] : Jeg kjenner at jeg
dirrer litt. For litt over ett år siden sto jeg her på denne talerstolen
og snakket om akkurat denne saken. Jeg henvendte meg da spesielt
til Kristelig Folkeparti. Jeg prøvde å utfordre dem til å ta en
annen stilling enn de gjorde. Det lyktes jeg ikke med. Jeg hadde
da en liten plasterlapp fordi det hadde skjedd et eller annet, og
jeg prøvde å trekke en del sammenligninger med det som er innenfor
kristendom, og litt av hvert.
Det som nå skjer,
er ikke så veldig rart. Det må vel kanskje skje, det som skjer nå.
Men jeg føler allikevel at det er en urett mot folk i Finnmark og
mot de rettighetene som både den samiske og den norske befolkningen
i Finnmark har.
Folk i Finnmark
har ikke tenkt å gi seg i denne saken. Jeg var på et lite møte i
går kveld hvor man mobiliserte det som går an å mobilisere for å
få til en ny regjering i 2021, hvor vi tar sikte på å få en ny regjering
med en statsminister som bryr seg om folk uansett hvor de bor, og
som bryr seg om at lov og rett skal gjelde – en statsminister og
en regjering som respekterer folk på en god måte.
Så siste ord
er ikke sagt i denne saken.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.