Stortinget - Møte tirsdag den 10. desember 2019

Dato: 10.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 82 L (2019–2020), jf. Prop. 134 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [18:16:40]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker (Innst. 82 L (2019–2020), jf. Prop. 134 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [] (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om nødvendige tilpasninger av Finnmarksloven etter sammenslåingen av Troms og Finnmark til ett fylke. Tilpasningene er foreslått slik at de opprinnelige intensjonene i Finnmarksloven blir tilfredsstillende ivaretatt også etter sammenslåingen. Lovens geografiske virkeområde skal fortsatt være Finnmark, og loven er ment å tilgodese innbyggerne der. Det sies eksplisitt at eventuell bruk av overskudd av Finnmarkseiendommens egen virksomhet kun skal kunne tilgodeses Finnmarks innbyggere.

Regjeringen foreslår at Finnmarkseiendommens organer velges av det fremtidige fylkestinget i Troms og Finnmark fylkeskommune, og at de medlemmene som skal velges, skal være bosatt i Finnmark. Styringen av Finnmarkseiendommen skal således være forankret der.

Finnmark fylkeskommune har fremholdt at de ikke mener at den foreslåtte ordningen for valg av Finnmarkseiendommen er tilfredsstillende, og komiteens medlemmer fra opposisjonen har i merknadene påpekt dette. Regjeringspartiene mener på sin side at de foreslåtte løsningene er praktiske og kostnadseffektive.

Utover dette er det en enstemmig komité som står bak innstillingen.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er nødvendig å knytte et par kommentarer til denne saken, som jo egentlig er en ren følgefeil av at regjeringspartiene i juni 2017 bedrev en ren overkjøring av folkeviljen der ute og tvangssammenslo fylkene.

Arbeiderpartiet har jo konsekvent stemt imot tvangssammenslåing av fylker, men vi må bare innse at flertallet brukte makta si, selv om det var aldri så dårlig begrunnet. Derfor har vi nå Finnmarksloven oppe til behandling.

I våre merknader omtaler vi at Finnmark fylkeskommune uttaler og mener at saken ikke er tilstrekkelig utredet, og at regjeringen ikke har vurdert godt nok de forslagene som Finnmark fylkeskommune har anført og framført, og vi støtter Finnmark fylke i den kritikken. I en slik sak, som jo egentlig er en betent sak som følge av denne tvangsbruken, er det uheldig at man ikke klarte eller kunne komme til en større enighet i de konsultasjonene som er ført mellom Sametinget, Finnmark fylkeskommune og regjeringen. Med det sagt er det heller ikke helt umulig at vi får denne saken tilbake til Stortinget om et par år, men da med et helt annet utgangspunkt.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: I forbindelse med regionreformen og sammenslåingen av Troms og Finnmark er det fremmet forslag om endringer i Finnmarksloven, som komitélederen presenterte, og det er, som komitélederen sa, en enstemmig komité som står bak innstillingen. Likevel ønsker også Senterpartiet å knytte noen kommentarer til våre merknader og til det som gjør at vi stiller oss bak innstillingen.

Jeg mener det i utgangspunktet er uheldig at det ikke ble oppnådd enighet i konsultasjonene mellom Sametinget, fylkeskommunen og departementet. Etter en helhetlig vurdering mener vi likevel at forslaget som nå legges fram, med de presiseringene som departementet har gjort på bakgrunn av høringsinnspill, ivaretar intensjonen om at Finnmarksloven skal komme Finnmarks innbyggere og geografiske område til gode. Senterpartiet vil poengtere at dagens lovendring ses på som en midlertidig løsning fram mot en oppløsning av de tvangssammenslåtte fylkene.

Finnmark fylkeskommune og Sametinget mener at departementet ikke har utredet konsekvenser og aktuelle alternativ på en god nok måte. Fylkeskommunen har foreslått opprettelse av et eget valgorgan eller representantskap valgt av kommunene i Finnmark som et alternativ til at fylkestingsrepresentantene i den nye regionen skal velge styremedlemmer og kontrollkomité til Finnmarkseiendommen. Alternativt skal finnmarksbenken i det nye fylket kunne stå for disse valgene. Det er et alternativ som støttes av Sametinget. I dag velges tre medlemmer med vara til styret i Finnmarkseiendommen av Sametinget i plenum, og tre medlemmer med vara velges av fylkestinget.

Departementet konkluderer med at det mest hensiktsmessige er å ikke opprette et nytt organ som kun har som oppgave å være nettopp valgorgan. Det vil bety mer administrasjon og byråkrati, og det vil bli en dyrere løsning. Når den nye regionen nå blir én valgkrets, kan det også være utfordringer knyttet til at en representant i Finnmark kan ha vara i Troms, slik at sammensetningen av finnmarksbenken kan variere mellom tingsamlingene.

Senterpartiet mener Finnmarks interesser er ivaretatt gjennom følgende: I lovens bestemmelser skal det stå at det er det geografiske området Finnmark som er virkeområdet. Det spesifiseres i loven at den er ment å tilgodese innbyggere i Finnmark. Selv om det er representanter i det nye fylkestinget som skal velge styremedlemmer til Finnmarkseiendommen, heter det at de som velges, skal være bosatt i Finnmark. I ny ordning vil det for fylkeskommunen bli slik det er for Sametinget i dag: Valget skjer i plenum blant representanter fra et større område, men de som velges, skal altså bo i Finnmark. Når det gjelder utdeling av et eventuelt overskudd fra Finnmarkseiendommen, presiseres det også at tildeling til fylkeskommunen skal komme innbyggerne i det geografisk avgrensede området Finnmark til gode. På bakgrunn av dette, og med tanke på at det er å anse som en midlertidig løsning, ønsker Senterpartiet å støtte opp om lovforslaget.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Denne saken kommer som et resultat av et ganske ulykkelig tvangsekteskap, og dette er et av momentene som gjør det særlig vanskelig. Finnmarkseiendommen og forholdene rundt den har jo vært til behandling her i Stortinget før, etter lange prosesser, og nå er man nødt til å gjøre endringer knyttet til det.

Endringene kommer veldig seint – ikke engang fem på tolv, det er kanskje to på tolv – og det er liksom ikke mulig egentlig å gjøre noe annet enn det regjeringen nå foreslår. Men SV slutter seg til de innleggene som har vært fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om at vi ser på dette som en midlertidig ordning, og innenfor de rammer er det en ordning vi må akseptere, men at vi også er kritiske til at man ikke har klart å utrede og samarbeide bedre med Finnmark fylkeskommune og med Sametinget om de løsningene som nå ligger på bordet.

Med alle de betenkningene har vi ikke sett noen annen mulighet enn å stemme for dette lovforslaget, men vi ser også på det som en midlertidig løsning.

Statsråd Monica Mæland []: Som følge av Stortingets vedtak av 8. juni 2017 om regionreformen skal Troms og Finnmark altså slås sammen fra 1. januar 2020. Sammenslåingen gjør det nødvendig å foreta endringer i Finnmarksloven for å tilpasse loven til nye fylkesinndelinger.

Kort fortalt innebærer regjeringens forslag at virkeområdet for loven blir det samme etter sammenslåingen. Det vil si at loven vil gjelde for det geografiske området som utgjør Finnmark fylke i dag.

Finnmarksloven gjelder forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke. Loven ble vedtatt i 2005 av et bredt og tverrpolitisk flertall i Stortinget. Med Finnmarksloven ble grunnen i Finnmark fylke overført fra statlig til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen. Grunnen ble felleseie for alle innbyggere i fylket, uansett etnisk tilhørighet.

Noen av reglene i Finnmarksloven er som nevnt knyttet til Finnmark fylke og dets politiske institusjoner. Regjeringen søker gjennom dette forslaget å opprettholde dagens ordning for Finnmark, så langt det går innenfor den nye fylkesorganiseringen. Dette gjør vi ved å foreslå lovendringer som sikrer at loven fortsatt gjelder for det samme geografiske området som i dag er Finnmark fylke.

Regjeringen har gjennom denne prosessen vært opptatt av at Finnmarks innbyggere ikke skal komme dårligere ut etter at lovendringen har trådt i kraft. Det hensynet ivaretar regjeringen ved å foreslå at det fortsatt er personer bosatt i Finnmark som skal styre Finnmarkseiendommen.

Oppgaver som i dagens lov er lagt til Finnmark fylkesting, foreslås lagt til fylkestinget i den nye Troms og Finnmark fylkeskommune. Dette gjelder bl.a. valg av styremedlemmer til Finnmarkseiendommen, valg til kontrollkomiteen og godkjenning av Finnmarkseiendommens avhending av eiendom. Det vil imidlertid fortsatt bare være personer bosatt i området som i dag utgjør Finnmark fylke, som kan oppnevnes til styret.

Jeg mener at det nye fylkestinget i Troms og Finnmark vil ha et godt grunnlag for å oppnevne styremedlemmer på en god måte. Det er en praktisk løsning og tilsvarer den som gjelder for Sametinget, der plenum utnevner styremedlemmer.

Regjeringen har videre foreslått endringer i reglene for utdeling av overskudd. Dersom styret beslutter å dele ut overskudd til den nye fylkeskommunen, Sametinget eller allmennyttige formål, skal midlene komme innbyggere i området som i dag utgjør Finnmark, til gode. Utdeling av overskudd skal ikke anvendes til formål som er innrettet mot innbyggere i hele det nye fylket.

Jeg er glad for at komiteen støtter regjeringens forslag om endringer i Finnmarksloven.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Ja da, vi støtter forslaget, men det er under tvang. Jeg hørte statsråden si at hun ønsket å opprettholde ordningene for Finnmarks innbyggere, og at det var veldig viktig. Det kunne man ha klart å gjøre ved å la være å tvangssammenslå Troms og Finnmark. Så hadde man sluppet å bekymre seg for den siden av saken.

Det har fremkommet noe kritikk, bl.a. at det ikke har blitt enighet i konsultasjonsrundene mellom departementet til statsråden, Sametinget og Finnmark fylkeskommune, så jeg har lyst til å spørre statsråden: Hva var det som etter statsrådens oppfatning gjorde at man ikke kunne finne en enighet i konsultasjonene dere hadde med Finnmark fylke og med Sametinget?

Statsråd Monica Mæland []: Det har vært gjennomført konsultasjoner, og formålet med sånne konsultasjoner er selvfølgelig at man skal forsøke å komme til enighet. Det var også vårt utgangspunkt. Vi ble ikke enige, rett og slett fordi Sametinget ønsket å diskutere forhold som lå utenfor det som var nødvendig konsekvens av Stortingets vedtak om å slå sammen Troms og Finnmark. De ønsket å diskutere valgordningen til styret. Det ble vi ikke enige om. Vårt utgangspunkt var å gjøre kun de endringer som var nødvendige for å gjøre en praktisk endring som følge av sammenslåingen, ikke ytterligere endringer.

Finnmarksloven er en lov som ble vedtatt etter mange og lange debatter. Det er et tverrpolitisk kompromiss, og vi ønsket i minst mulig grad å røre ved det. Når det gjelder Fylkestinget i Finnmark, hadde de et forslag om at finnmarksbenken i det nye fylket kunne velge. Vi mener at det er en dårligere ordning enn den vi har foreslått.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg kjenner at jeg dirrer litt. For litt over ett år siden sto jeg her på denne talerstolen og snakket om akkurat denne saken. Jeg henvendte meg da spesielt til Kristelig Folkeparti. Jeg prøvde å utfordre dem til å ta en annen stilling enn de gjorde. Det lyktes jeg ikke med. Jeg hadde da en liten plasterlapp fordi det hadde skjedd et eller annet, og jeg prøvde å trekke en del sammenligninger med det som er innenfor kristendom, og litt av hvert.

Det som nå skjer, er ikke så veldig rart. Det må vel kanskje skje, det som skjer nå. Men jeg føler allikevel at det er en urett mot folk i Finnmark og mot de rettighetene som både den samiske og den norske befolkningen i Finnmark har.

Folk i Finnmark har ikke tenkt å gi seg i denne saken. Jeg var på et lite møte i går kveld hvor man mobiliserte det som går an å mobilisere for å få til en ny regjering i 2021, hvor vi tar sikte på å få en ny regjering med en statsminister som bryr seg om folk uansett hvor de bor, og som bryr seg om at lov og rett skal gjelde – en statsminister og en regjering som respekterer folk på en god måte.

Så siste ord er ikke sagt i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.