Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 10. desember 2019

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 21 forslag. Det er

forslagene nr. 1–8, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 9, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 10 og 11, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 12 og 13, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 14–19, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 20 og 21, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 20, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven som fritar alle eiere av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven, fra kommunal eiendomsskatt.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.50.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser som kan bidra til jevnt godt vedlikehold av bygninger som enten er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.51.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–17, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om kulturminnefeltet legge en plan for hvordan alle fylker/regioner kan få et eget bygningsvernsenter i regi av lokale museer og/eller frivillige kulturminneorganisasjoner.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for steinkirker fra middelalderen som har som mål at alle norske middelalderkirker skal settes i stand til 2030, 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for de fredede trekirkene fra før 1650 som ikke er fanget opp av stavkirkeprogrammet.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et statlig bevaringsprogram for verneverdige kirker bygget 1650–1850.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.51.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18 og 19, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede kulturminnemeldingen komme tilbake med et forslag til en opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik at fondet på sikt får 300 mill. kroner til utdeling årlig.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norsk kulturminnefond oppretter et eget satsingsprogram for klimatiltak i verneverdige hus fra før 1950, og ber om at regjeringen i revidert budsjett for 2020 kommer tilbake til Stortinget med et forslag om midler til prosjektet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.51.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere engangsstønaden, når det gjelder faren for at kvinner «låses» inne i en fattigdomsfelle, og forholdet til arbeidslinja.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en oppdeling av utbetaling av engangsstønaden.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 71 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.52.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen omgjøre insentivordningen for internasjonale film- og TV-produksjoner til en regelstyrt ordning og underlegge den Nærings- og fiskeridepartementet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.52.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et sett med kriterier for å kunne søke midler fra kap. 315 post 86, slik at dette fremover blir en åpen og søkbar ordning.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.53.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–8, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om hvordan den økonomiske politikken kan bidra til å styrke den økonomiske likestillingen mellom kvinner og menn.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjenopprette tidligere post for frivilligsentralene i Kulturdepartementets budsjett.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med scenekunststrategien utrede og fremme en søknadsbasert pott for drift og langsiktig støtte til de etablerte scenekunstkompaniene under Norsk kulturråd, utenfor kulturfondet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest sette i gang arbeidet med å gjennomføre EUs opphavsrettsdirektiv ((EU) 2019/790).»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om filmformidling.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer i reklamereglene for lokalradio på FM.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere innholdet i anmodningsvedtak nr. 694 (2017–2018) på ny, i samband med det pågående lovarbeidet, for å sikre en ansvarlig, helhetlig og konsekvent pengespillpolitikk.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.53.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 2

(Familie og forbruker)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	22 260 000
351		Likestilling og ikke-diskriminering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	14 240 000
	70	Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21	18 465 000
	72	Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn	12 785 000
	73	Likestillingssentre	15 745 000
353		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	48 020 000
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	151 109 000
	21	Spesielle driftsutgifter	11 549 000
840		Tiltak mot vold og overgrep
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62	23 683 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	101 762 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og kap. 858, post 1	104 954 000
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres	31 925 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	11 623 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	11 989 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	5 160 000
	70	Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842, post 1 og kap. 858, post 1	24 636 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	353 905 000
	21	Spesielle driftsutgifter	31 902 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	219 201 000
843		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	11 000 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	1 560 000 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	16 459 000 000
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71	36 792 000
	50	Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21	8 073 000
	60	Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres	42 890 000
	61	Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71	358 969 000
	62	Utvikling i kommunene	111 842 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	163 088 000
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21	21 393 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	11 739 000
847		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	8 597 000
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	22 364 000
853		Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
	1	Driftsutgifter	234 427 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71	76 772 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	7 814 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	20 116 000
	50	Forskning og utvikling	17 411 000
	60	Kommunalt barnevern	800 000 000
	61	Utvikling i kommunene	53 871 000
	62	Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72	25 900 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21	37 026 000
	72	Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 21	121 518 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60	3 942 140 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	24 768 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	2 772 493 000
	60	Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes under post 1	373 459 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige Asylsøkere
	1	Driftsutgifter	118 729 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og felles funksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
	1	Driftsutgifter	590 813 000
	21	Spesielle driftsutgifter	19 723 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	133 545 000
	51	Markedsportaler	20 711 000
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	10 915 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 304 000
	50	Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21	5 922 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21	1 492 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	6 514 000
867		Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget
	1	Driftsutgifter	14 361 000
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	34 078 000
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	19 230 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	825 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	485 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	49 000 000
		Totale utgifter		50 086 482 000
Inntekter
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	760 000
3847		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	2 364 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	16 534 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	1 484 948 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	113 082 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
	1	Diverse inntekter	499 000
		Totale inntekter		1 622 146 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 842, post 1	kap. 3842, post 1
kap. 847, post 1	kap. 3847, post 1
kap. 855, post 1	kap. 3855, postene 1, 2 og 60
kap. 856, post 1	kap. 3856, post 1
kap. 858, post 1	kap. 3858, post 1
kap. 868, post 1	kap. 3868, post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 til og med måneden før fylte 6 år med 1 054 kroner per barn per måned fra 1. januar til og med 31. august 2020. Dette tilsvarer 12 648 kroner per år. Fra 1. september til 31. desember 2020 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 til og med måneden før fylte 6 år med 1 354 kroner per barn per måned. Dette tilsvarer 16 248 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2020 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 til og med måneden før fylte 18 med 12 648 kroner per år.

Utvidet stønad til enslige forsørgere utbetales med 12 648 kroner per år.

Enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2020 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–23 måneder:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder
Ikke bruk av barnehageplass	100	7 500
Til og med 8 timer	80	6 000
Fra 9 til og med 16 timer	60	4 500
Fra 17 til og med 24 timer	40	3 000
Fra 25 til og med 32 timer	20	1 500
33 timer eller mer	0	0

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2020 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut:

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

84 720 kroner per barn

Rammeområde 3

(Kultur mv.)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
300		Kulturdepartementet
	1	Driftsutgifter	176 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 210 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 290 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	1 685 000 000
	72	Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge	4 540 000
	75	Herreløs arv til frivillige organisasjoner	8 168 000
	76	Tilskudd til fritidsaktivitet for barn og unge	10 000 000
	78	Ymse faste tiltak	14 220 000
	79	Til disposisjon	9 810 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	194 500 000
	86	Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge	26 000 000
320		Norsk kulturråd
	1	Driftsutgifter	187 800 000
	51	Fond for lyd og bilde	43 960 000
	55	Norsk kulturfond	1 008 060 000
321		Kunstnerformål
	71	Statsstipend	10 410 000
	73	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	208 680 000
	74	Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning	154 780 000
	75	Vederlagsordninger, kan overføres	220 120 000
322		Bygg og offentlige rom
	1	Driftsutgifter	23 750 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	37 470 000
	50	Kunst i offentlige rom	12 500 000
	70	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	294 600 000
	78	Ymse faste tiltak	3 960 000
323		Musikk og scenekunst
	1	Driftsutgifter	99 135 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	65 190 000
	22	Forsvarets musikk	48 750 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	22 200 000
	70	Nasjonale institusjoner	1 548 890 000
	71	Region-/landsdelsinstitusjoner	819 230 000
	73	Region- og distriktsopera	64 870 000
	78	Ymse faste tiltak	329 569 000
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	74 550 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	24 300 000
	52	Norges forskningsråd	14 155 000
	71	Kultur som næring	65 940 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	11 860 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	40 000 000
	78	Ymse faste tiltak	52 220 000
	79	Til disposisjon, kan nyttes under post 1	11 600 000
	82	Nobels Fredssenter	32 890 000
	86	Talentutvikling	39 250 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	722 180 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	16 055 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	52 800 000
	73	Språkorganisasjoner	32 310 000
	74	Det Norske Samlaget	19 195 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	11 830 000
	78	Ymse faste tiltak	63 475 000
	80	Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket	49 055 000
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	79 350 000
	70	Utenlandske krigsgraver i Norge	3 710 000
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	6 100 000
328		Museum og visuell kunst
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 080 525 000
	78	Ymse faste tiltak	128 520 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	392 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	4 582 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	49 200 000
	78	Ymse faste tiltak	12 015 000
334		Filmformål m.m.
	1	Driftsutgifter	115 150 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 540 000
	50	Filmfondet	527 160 000
	72	Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres	71 360 000
	73	Regional filmsatsing, kan overføres	110 210 000
	75	Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres	18 670 000
	78	Ymse faste tiltak	9 170 000
335		Medieformål
	1	Driftsutgifter	53 220 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 420 000
	70	Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting	135 000 000
	71	Mediestøtte	415 230 000
	73	Medieforskning	22 706 000
	74	Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres	20 400 000
	79	Norsk rikskringkasting AS - NRK	6 413 342 000
337		Kompensasjon for kopiering til privat bruk
	70	Kompensasjon	50 500 000
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	86 120 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	5 780 000
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 198 279 000
	71	Tilskudd til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet	104 622 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning	414 915 000
	75	Tilskudd til private kirkebygg	5 135 000
	78	Ymse faste tiltak	14 899 000
882		Kirkebygg og gravplasser
	60	Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres	60 741 000
	61	Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres	20 000 000
	70	Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser	17 890 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	149 268 000
	21	Spesielle driftsutgifter	31 731 000
	22	Flerårige prosjekt kulturminneforvaltning, kan overføres	30 371 000
	60	Kulturminnearbeid i kommunene	8 600 000
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres	33 164 000
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres	159 015 000
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres	58 045 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres	57 575 000
	74	Tilskudd til fartøyvern, kan overføres	63 926 000
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres	15 949 000
	77	Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres	8 232 000
	79	Tilskudd til verdensarven, kan overføres	63 690 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak	126 362 000
		Totale utgifter		23 134 916 000
Inntekter
3300		Kulturdepartementet
	1	Ymse inntekter	88 000
3320		Norsk kulturråd
	1	Ymse inntekter	4 334 000
3322		Bygg og offentlige rom
	1	Ymse inntekter	139 000
	2	Inntekter ved oppdrag	31 832 000
3323		Musikk og scenekunst
	1	Ymse inntekter	345 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	28 772 000
3325		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	2 170 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	21 018 000
	2	Inntekter ved oppdrag	16 310 000
3327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Ymse inntekter	30 710 000
	2	Leieinntekter m.m.	4 103 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	6 804 000
	2	Inntekter ved oppdrag	5 104 000
3334		Filmformål m.m.
	1	Ymse inntekter	5 969 000
	2	Inntekter ved oppdrag	6 870 000
3335		Medieformål
	2	Inntekter ved oppdrag	2 554 000
	70	Gebyr	1 400 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr - lotterier	8 253 000
	4	Gebyr - stiftelser	163 000
	7	Inntekter ved oppdrag	6 988 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter	2 721 000
	9	Internasjonale oppdrag	3 420 000
		Totale inntekter		190 067 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300, post 1	kap. 3300, post 1
kap. 320, post 1	kap. 3320, postene 1 og 3
kap. 322, post 1	kap. 3322, post 1
kap. 322, post 21	kap. 3322, post 2
kap. 323, post 1	kap. 3323, post 1
kap. 323, post 21	kap. 3323, post 2
kap. 325, post 1	kap. 3325, post 1
kap. 326, post 1	kap. 3326, post 1
kap. 326, post 21	kap. 3326, post 2
kap. 327, post 1	kap. 3327, postene 1 og 2
kap. 329, post 1	kap. 3329, post 1
kap. 329, post 21	kap. 3329, post 2
kap. 334, post 1	kap. 3334, post 1
kap. 334, post 21	kap. 3334, post 2
kap. 335, post 21	kap. 3335, post 2
kap. 339, post 1	kap. 3339, postene 2 og 4
kap. 339, post 1	kap. 5568, post 71
kap. 339, post 21	kap. 3339, post 7

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	10 mill. kroner
	70	Nasjonale kulturbygg	768,3 mill. kroner

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2020 kan inngå avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger i Norge innenfor en samlet ramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 15 000 mill. kroner med varighet inntil 1. mai 2021.

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for 2020:

Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk- og scenekunst, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner.
Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region- og distriktsoperatiltak fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. kap. 323 Musikk og scenekunst, post 73 Region- og distriktsopera.

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2020 skal:

gebyret for merking og registrering av hver kopi av et videogram for utleie eller salg være 0,60 kroner. Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfeller.
avgiftene per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

VII

Fullmakt til å benytte åremål

Stortinget samtykker i at det i 2020 gis adgang til i henhold til statsansattelovens regler å benytte åremål for kuratorer som forestår utvikling og gjennomføring av kunstproduksjoner i KORO. For disse gis det mulighet for åremål i en periode på fire år for konsulentene og inntil seks år for leder, med mulighet til én gangs fornyelse.

VIII

Fastsetting av langsiktige rammer for mediestøtten

Den direkte mediestøtten, jf. kap. 335 Medieformål, post 71 Mediestøtte, skal for årene 2020 til 2022 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst.
NRKs økonomiske ramme, jf. kap. 335 Medieformål, post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK, skal for årene 2020 til 2022 justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst, minus et effektiviseringskrav på 0,5 pst.

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 694, 7. mai 2018 oppheves.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1429, post 1	kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1429		Riksantikvaren
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	61 mill. kroner
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap	60 mill. kroner
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner	10 mill. kroner
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring	10 mill. kroner
	74	Tilskudd til fartøyvern	15 mill. kroner
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	1,5 mill. kroner
	79	Tilskudd til verdensarven	21 mill. kroner

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.54.14)

Votering i sak nr. 2, debattert 10. desember 2019

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2019 under Barne- og familiedepartementet (Innst. 95 S (2019–2020), jf. Prop. 15 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter:
800		Barne- og familiedepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	148 000
		fra kr 9 410 000 til kr 9 262 000
841		Samliv og konfliktløysing
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analysar, overslagsløyving, nedsettes med	1 113 000
		fra kr 5 813 000 til kr 4 700 000
843		Adopsjonsstønad
	70	Tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet, overslagsløyving, nedsettes med	900 000
		fra kr 12 525 000 til kr 11 625 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskot, overslagsløyving, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 15 790 000 000 til kr 15 750 000 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 71, nedsettes med	14 600 000
		fra kr 87 271 000 til kr 72 671 000
	22	Barnesakkunnig kommisjon, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 8 194 000 til kr 7 194 000
	45	Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, nedsettes med	6 200 000
		fra kr 25 500 000 til kr 19 300 000
856		Barnevernets omsorgssenter for einslege, mindreårige asylsøkjarar
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	4 000 000
		fra kr 143 391 000 til kr 139 391 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 855, post 1, forhøyes med	6 200 000
		fra kr 283 389 000 til kr 289 589 000
880		Den norske kyrkja
	70	Rammetilskot til Den norske kyrkja, forhøyes med	70 000 000
		fra kr 2 184 900 000 til kr 2 254 900 000
882		Kyrkjebygg og gravplassar
	61	Tilskot til freda og verneverdige kyrkjebygg, kan overførast, forhøyes med	13 800 000
		fra kr 20 000 000 til kr 33 800 000
	70	Tilskot til sentrale tiltak for kyrkjebygg og gravplassar, nedsettes med	14 600 000
		fra kr 37 300 000 til kr 22 700 000
2530		Foreldrepengar
	70	Foreldrepengar ved fødsel, overslagsløyving, forhøyes med	380 000 000
		fra kr 18 480 000 000 til kr 18 860 000 000
	71	Eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsløyving, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 860 000 000 til kr 810 000 000
	73	Foreldrepengar ved adopsjon, overslagsløyving, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 56 000 000 til kr 49 000 000

		Inntekter:
3855		Statleg forvalting av barnevernet
	60	Kommunale eigendelar, nedsettes med	47 000 000
		fra kr 1 487 256 000 til kr 1 440 256 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for einslege, mindreårige asylsøkjarar
	04	Refusjon av ODA-godkjende utgifter, nedsettes med	4 405 000
		fra kr 110 127 000 til kr 105 722 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 10. desember 2019

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Kulturdepartementet (Innst. 94 S (2019–2020), jf. Prop. 18 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	2 220 000
		fra kr 11 130 000 til kr 13 350 000
	79	Til disposisjon, nedsettes med	2 220 000
		fra kr 11 340 000 til kr 9 120 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, nedsettes med	16 395 000
		fra kr 288 400 000 til kr 272 005 000
321		Kunstnerformål
	75	Vederlagsordninger, kan overføres, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 203 180 000 til kr 207 680 000
322		Bygg og offentlige rom
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	16 000 000
		fra kr 36 500 000 til kr 20 500 000
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	4 500 000
		fra kr 78 255 000 til kr 73 755 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	1 852 000
		fra kr 27 920 000 til kr 26 068 000
	85(NY)	Gaveforsterkningsordning, bevilges med	10 000 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 647 137 000 til kr 655 137 000
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	37 000 000
		fra kr 68 768 000 til kr 105 768 000
	70	Utenlandske krigsgraver i Norge, forhøyes med	400 000
		fra kr 3 170 000 til kr 3 570 000
334		Filmformål m.m.
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 114 795 000 til kr 116 795 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 6 375 000 til kr 9 375 000
	72	Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 71 360 000 til kr 68 360 000

		Inntekter
3322		Bygg og offentlige rom
	2	Inntekter ved oppdrag, nedsettes med	16 000 000
		fra kr 31 000 000 til kr 15 000 000
3326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 10 730 000 til kr 18 730 000
3327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Ymse inntekter, forhøyes med	37 000 000
		fra kr 20 169 000 til kr 57 169 000

Tilføyelse av stikkord

Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet kan tilføye stikkordet «kan overføres» til bevilgningen på kap. 325 Allmenne kulturformål, post 71 Kultur som næring.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 10. desember 2019

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2019 under Klima- og miljødepartementet (Innst. 96 S (2019–2020), jf. Prop. 21 S (2019–2020), kap. 1429)

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet 2019 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	4 100 000
		fra kr 148 301 000 til kr 144 201 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	2 895 000
		fra kr 40 719 000 til kr 37 824 000
	22	Bevaringsoppgaver, kan overføres, forhøyes med	7 395 000
		fra kr 21 708 000 til kr 29 103 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 10. desember 2019

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kringkastingsloven mv. (avvikling av kringkastingsavgift, rettelser av inkurier mv.) (Innst. 79 L (2019–2020), jf. Prop. 12 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i kringkastingsloven mv. (avvikling av kringkastingsavgift, rettelser av inkurier mv.)

I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester gjøres følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Varighet, innhold

Det kan ikke sendes reklameinnslag i tilknytning til barneprogram eller reklameinnslag som særlig er rettet mot barn i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester.

Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn.

Kongen kan gi forskrift om

a) utsending av, innholdet i, omfanget av og tilsynet med reklamesendinger
b) varigheten av meldinger fra kringkastere i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene, meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål
c) forbud mot å avbryte program for å sende andre meldinger eller utdrag av andre program.

§ 8-1 andre ledd skal lyde:

Overdragelse av mottaker som har skjedd før 1. desember 2019, skal meldes til Norsk rikskringkasting.

§ 8-2 skal lyde:

§ 8-2 Innførsel og omsetning mv. av kringkastingsmottaker

Innførsel og innenlandsk salg, utleie eller utlån av kringkastingsmottaker, herunder antenner, som har skjedd før 1. desember 2019, skal meldes til Norsk rikskringkasting. Kongen gir forskrifter om meldeplikt og unntak fra meldeplikt for den som ble avgiftspliktig før 1. januar 2020.

§ 8-3 skal lyde:

§ 8-3 Kringkastings- og tilleggsavgifter

Kongen gir forskrift om innkreving av kringkastingsavgift, tilleggsavgift og renter for den som ble avgiftspliktig før 1. januar 2020.

Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak frita helt eller delvis for kringkastingsavgift, tilleggsavgift og renter når særlige grunner tilsier det.

§ 8-5 første ledd skal lyde:

Den som mot vederlag tilbyr fjernsynssendinger ved kringkasting eller formidling av kringkasting, plikter å gi Norsk rikskringkasting AS opplysninger om sine kunders navn, adresse og fødselsdato. Plikten gjelder bare for kundeforhold som ble inngått før 1. januar 2020.

I lov 21. juni 2019 nr. 57 om endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven gjøres i del II følgende endringer:

I endringen i § 26 blir nåværende tredje ledd nytt andre ledd andre punktum. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd, nåværende femte ledd blir nytt fjerde ledd og nåværende sjette ledd blir nytt femte ledd.

I tilføyelsen av ny § 26 b skal første ledd lyde:

Virksomhetens ansatte og deres representanter, Diskrimineringsnemnda, Likestillings- og diskrimineringsombudet og forskere har rett til innsyn i dokumentasjon om likestillingsarbeid. Dersom dokumentasjonen som det gis innsyn i innebærer opplysninger, som kan knyttes til enkeltansattes lønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, skal den som mottar opplysninger pålegges taushetsplikt og underskrive en taushetserklæring. Dette gjelder ikke opplysninger som er offentlige etter offentleglova.

III

Lovens del I trer i kraft 1. januar 2020. Lovens del II trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 10. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker) (Innst. 82 L (2019–2020), jf. Prop. 134 L (2018–2019))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker)

I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (Finnmarksloven)

I følgende bestemmelser skal uttrykket «Finnmark fylke» endres til «Finnmark»:

§ 22 første ledd, § 23 første ledd og § 29 andre ledd.

I følgende bestemmelser skal uttrykket «Finnmark fylkesting» endres til «Troms og Finnmark fylkesting»:

§ 7 andre ledd, § 7 sjette ledd, § 10 tredje ledd, § 10 sjette ledd, § 16 første ledd, § 16 femte ledd og § 31 andre ledd.

I følgende bestemmelser skal uttrykket «fylkesmannen i Finnmark» endres til «fylkesmannen i Troms og Finnmark»:

§ 18 andre ledd og § 46 første ledd.

§ 1 første ledd skal lyde:

Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

§ 2 første ledd skal lyde:

Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med naturressurser i Finnmark. Med Finnmark menes det området som utgjorde Finnmark fylke 1. juli 2006. I strandlinjen gjelder loven så langt ut i sjøen som den private eiendomsretten strekker seg.

§ 15 første ledd skal lyde:

Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd, kontanter og lignende har aktiva som fratrukket eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet helt eller delvis skal utbetales til Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller allmennyttige formål. Overskudd som deles ut til fylkeskommunen eller allmennyttige formål, skal komme Finnmarks innbyggere til gode.

§ 25 andre ledd skal lyde:

Finnmarkseiendommen kan gi andre enn dem som er bosatt i kommunen eller i Finnmark, ytterligere adgang til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 og 23.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 10. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven) (Innst. 81 L (2019–2020), jf. Prop. 139 L (2018–2019))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (kredittopplysningsloven)

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1 Saklig virkeområde

Loven gjelder for utlevering og annen behandling av opplysninger som ledd i kredittopplysningsvirksomhet dersom annet ikke er bestemt i eller i medhold av lov.

Følgende regnes ikke som kredittopplysningsvirksomhet:

a) meldinger fra offentlige registre om rettigheter og heftelser i fast eiendom eller løsøre,
b) meldinger til den opplysningene gjelder,
c) Brønnøysundregistrenes behandling av lovpålagte registre,
d) meldinger fra Løsøreregisteret om registrerte utleggstrekk og forretninger om «intet til utlegg».

§ 2 Geografisk virkeområde

Loven gjelder for behandling av kredittopplysninger som utføres i forbindelse med aktivitetene ved virksomheten til en behandlingsansvarlig i Norge, uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller ikke.

Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Definisjoner

I denne loven menes med

a) personopplysning: enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person; en identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres, særlig ved hjelp av en identifikator, f.eks. et navn, et identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en nettidentifikator eller ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet,
b) kredittopplysning: opplysning som belyser kredittevnen til en fysisk eller juridisk person,
c) gjeldsopplysning: opplysninger som nevnt i gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d,
d) kredittopplysningsvirksomhet: virksomhet som består i ervervsmessig eller stadig utlevering av kredittopplysninger i den hensikt å belyse kredittevne,
e) kredittopplysningsregister: enhver strukturert samling av opplysninger som er tilgjengelig etter særlige kriterier, enten samlingen er plassert sentralt, er desentralisert eller spredt på et funksjonelt eller geografisk grunnlag, og som brukes i kredittopplysningsvirksomhet,
f) behandling: enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med opplysninger om fysiske eller juridiske personer, enten automatisert eller ikke, f.eks. innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, utlevering ved overføring, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring,
g) kredittrating og kredittscore: matematisk beregnet poengsum eller kode som beskriver risikoprofil og som brukes til å bedømme kredittevne,
h) inkassoforetak: foretak som driver inkassovirksomhet i henhold til inkassoloven.

§ 4 Forholdet til personopplysningsloven og personvernforordningen

Personopplysningsloven og personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet dersom annet ikke følger av denne loven.

Kapittel 2. Behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet

§ 5 Behandlingsansvarliges og databehandlers ansvar

Personvernforordningen artikkel 24, 26 og 28 til 34 om behandlingsansvarliges og databehandleres ansvar gjelder tilsvarende for behandling av opplysninger om juridiske personer i kredittopplysningsvirksomhet.

§ 6 Opplysninger som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet

I kredittopplysningsvirksomhet kan det behandles grunndata, kredittopplysninger og gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak.

§ 7 Særlige kategorier av personopplysninger

Personopplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, filosofisk overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, samt behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering, jf. personvernforordningen artikkel 9 nr. 1, kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

§ 8 Opplysninger om straffedommer og lovovertredelser

Opplysninger om fysiske eller juridiske personers straffedommer og lovovertredelser eller tilknyttede sikkerhetstiltak kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

Første ledd gjelder likevel ikke opplysninger om overtredelser av straffeloven §§ 392 til 394.

§ 9 Kilder

Kredittopplysninger kan innhentes fra følgende kilder:

1. offentlig tilgjengelige kilder,
2. inkassoforetak,
3. Statens kartverk og virksomheter som videreformidler eiendomsopplysninger fra Statens kartverk i henhold til forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen,
4. Folkeregisteret,
5. Skattedirektoratet,
6. gjeldsinformasjonsforetak,
7. den registrerte selv,
8. register over kredittsperrer, jf. § 16.

Opplysninger om konkurs, akkord og gjeldsforhandlinger kan bare hentes fra Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad.

§ 10 Inkassoopplysninger

Inkassoopplysninger om krav mot fysiske personer kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt i saken. Ved eventuelt brudd på en nedbetalingsavtale som er inngått med et inkassoforetak, gjelder ikke denne begrensningen. Dersom betalingsavtalen gjenopptas, skal bruddet ikke registreres som en betalingsanmerkning.

Registrerte inkassoopplysninger om juridiske personer kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før en måned etter at inkassoforetaket har sendt krav om inndrivelse av gjelden.

Dersom flere inkassoopplysninger knytter seg til samme krav, skal opplysningene registreres som én anmerkning.

§ 11 Omtvistet fordring

Inkassoopplysninger som stammer fra en omtvistet fordring, skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Fordringen skal anses som omtvistet dersom skyldneren har innsigelser mot denne, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse.

En fordring er ikke lenger å regne som omtvistet når det foreligger tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1. En rettskraftig avgjørelse som er foranlediget av en omtvistet fordring, skal ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet dersom den registrerte gjør opp for seg innenfor domstolens fastsatte frist.

§ 12 Kredittrating eller kredittscore av juridiske personer

Som grunnlag for kredittrating eller kredittscore av juridiske personer er det bare tillatt å gjøre bruk av opplysninger om den juridiske personen.

Opplysninger om personer i ledende stillinger hos den juridiske personen kan likevel brukes som grunnlag for utarbeidelse av kredittrating eller kredittscore frem til første regnskap er tilgjengelig.

§ 13 Opplysninger om tidligere forespørsler

Opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

Kapittel 3. Utlevering av kredittopplysninger

§ 14 Utlevering av kredittopplysninger

Kredittopplysninger kan bare utleveres til mottakere som har saklig behov for opplysningene i forbindelse med vurdering av kredittevne.

Kredittopplysninger kan bare utleveres på grunnlag av søkekriterier som gir unike treff i kredittopplysningsregisteret.

Kredittopplysninger skal utleveres skriftlig. Tilgang til direkte søk i kredittopplysninger skal ikke gis til privatpersoner.

Kredittopplysninger kan utleveres i form av kredittrating eller kredittscore for juridiske personer eller kredittscore for fysiske personer.

Avtaler som går ut på at mottakeren skal få utlevert fremtidige kredittopplysninger (kredittovervåking), kan bare omfatte opplysninger om juridiske personer.

Første ledd er ikke til hinder for at kredittopplysninger utleveres

a) for bruk til journalistiske formål. Kredittopplysninger om fysiske personer kan bare utleveres til journalistiske formål i samsvar med personopplysningsloven § 3 dersom mottaker kunne innhentet de samme opplysningene fra en offentlig tilgjengelig kilde,
b) til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finanstilsynet for analyse-, overvåkings- og statistikkformål. Slik utlevering skal skje vederlagsfritt for mottaker.

§ 15 Utlevering av gjeldsopplysninger

Gjeldsopplysninger om fysiske personer kan bare utleveres i samsvar med gjeldsinformasjonsloven § 13.

§ 16 Adgang til å motsette seg utlevering av opplysninger (kredittsperre)

Den registrerte har rett til å motsette seg at opplysninger utleveres i kredittopplysningsvirksomhet (kredittsperre). Dersom den registrerte har registrert kredittsperre, er det kun informasjon om kredittsperren som kan utleveres.

Kredittopplysninger kan likevel utleveres til bank, kreditt- eller finansieringsforetak som ledd i gjennomføring av deres lovpålagte risikovurderinger og til inkassoforetak.

Den som ønsker å registrere eller oppheve en kredittsperre, skal legitimere seg ved bruk av elektronisk ID.

Kapittel 4. Innsyn og informasjon til den registrerte

§ 17 Innsynsrett og informasjon til den registrerte

Fysiske personer har rett til å få en forklaring på eventuell kredittscore. Forklaringen skal tilfredsstille kravene i personvernforordningen artikkel 15 nr. 1 bokstav h.

Juridiske personer har rett til innsyn tilsvarende retten etter personvernforordningen artikkel 15.

Både fysiske og juridiske personer kan kreve å få opplyst hvilke opplysninger som er utlevert om dem de siste seks måneder, hvem opplysningene ble utlevert til, og hvilke kilder opplysningene er hentet fra.

Innsyn skal være gratis for den registrerte. Unntakene i personvernforordningen artikkel 12 nr. 5 gjelder tilsvarende.

§ 18 Gjenpartsplikt

Ved utlevering av kredittopplysninger om fysiske personer skal gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet i kredittopplysningene samtidig sendes vederlagsfritt til den registrerte.

Gjenpartsbrevet skal i tillegg inneholde informasjon om:

1. identiteten og kontaktopplysningene til den behandlingsansvarlige for utleveringen og eventuelt den behandlingsansvarliges representant,
2. kontaktopplysninger til personvernombudet, dersom dette er relevant,
3. kilden som de utleverte opplysningene er hentet fra,
4. hvem som har etterspurt kredittopplysninger,
5. personopplysningene som ligger til grunn for en eventuell kredittscore,
6. forklaring på den underliggende logikken i beregningen av en eventuell kredittscore,
7. dato for når kredittvurderingen ble foretatt.

Plikten til å sende gjenpart gjelder ikke når kredittopplysninger utleveres til et inkassoforetak som tidligere har fått utlevert disse opplysningene i forbindelse med inndrivingen av den samme fordringen.

Plikten til å sende gjenpart gjelder ikke når kredittopplysninger utleveres til bank, kreditt- og finansieringsforetak til bruk i risiko- og soliditetsvurderinger.

§ 19 Forhåndsvarsel til fysiske personer

Når kredittopplysninger om en fysisk person registreres i et kredittopplysningsregister, skal den behandlingsansvarlige straks sende kopi av opplysningene til den registrerte. Forhåndsvarselet skal, i tillegg til den registrerte kredittopplysningen, inneholde den informasjonen som fremgår i personvernforordningen artikkel 14.

Plikten til forhåndsvarsling gjelder ikke ved registrering av opplysninger om skattefastsetting fra Skattedirektoratet, ved registrering av næringsinteresser fra Brønnøysundregistrene eller ved oppdatering av grunndata.

Plikten til forhåndsvarsling gjelder heller ikke ved innhenting av opplysninger om utlegg og innhenting av opplysninger om utleggsforretning og andre tvangsforretninger når varsel om slik innhenting er gitt i forbindelse med utsendelse av namsboken.

§ 20 Retting av uriktige opplysninger

Registrerte fysiske personer skal i forhåndsvarselet etter § 19 oppfordres til å be om retting av eventuelle uriktige opplysninger innen 14 dager fra mottak av forhåndsvarselet. De nyregistrerte opplysningene kan ikke brukes i kredittopplysningsvirksomhet før fristen er utløpt. Opplysninger om at gjeldsordning eller konkurs er åpnet, kan likevel brukes samtidig med at varsel sendes.

Den behandlingsansvarlige er ansvarlig for og skal kunne påvise at opplysninger om både fysiske og juridiske personer som behandles som ledd i kredittopplysningsvirksomhet, er korrekte og om nødvendig oppdaterte.

Kapittel 5. Tidsrommet opplysningene kan behandles

§ 21 Brukstid

En opplysning skal ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn fire år regnet fra den dato opplysningen første gang ble lovlig registrert med mindre annet følger av dette kapitlet.

Opplysninger som på et tidligere tidspunkt rettes eller slettes hos kilden for opplysningene, skal rettes eller slettes i kredittopplysningsvirksomheten så snart den behandlingsansvarlige får kjennskap til endringen hos kilden.

§ 22 Fordring med lengre brukstid

Opplysninger om tvangsforretning i fast eiendom eller løsøre kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet så lenge de er registrert i det relevante offentlige registeret.

En fordring som ikke kan tvangsinndrives, kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet i ytterligere fire år, dersom det tas nye rettslige skritt.

§ 23 Gjeldsordning

Opplysning om åpning av gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven kan ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet dersom

a) saken om gjeldsordning er hevet,
b) gjeldsordning er fastsatt,
c) gjeldsforhandlingsperioden er avsluttet uten at det er mottatt melding om at gjeldsordning er fastsatt.

Opplysning om åpning av gjeldsforhandling kan ikke behandles i kredittopplysningsvirksomhet lenger enn ett år fra åpningtidspunktet.

Opplysning om registrert gjeldsordning i henhold til gjeldsordningsloven § 7-1 kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet så lenge ordningen varer.

§ 24 Fordring som er oppgjort

Når en fordring er gjort opp, skal registreringen av fordringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet.

§ 25 Historisk arkiv

Opplysninger som ikke lenger kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet, jf. §§ 21 til 24, skal slettes eller overføres til historisk arkiv.

Opplysningene i historisk arkiv skal slettes eller anonymiseres når det ikke lenger er nødvendig for formålet med behandlingen at opplysningene lagres i identifiserbar form, og senest når det er gått ti år fra det tidspunktet opplysningen første gang ble registrert i kredittopplysningsvirksomheten.

§ 26 Opphør av virksomhet

Dersom virksomheten opphører, skal opplysningene slettes.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

§ 27 Overtredelsesgebyr, tvangsmulkt og erstatning

Ved overtredelse av bestemmelsene i denne loven, gjelder personvernforordningen artikkel 82 og 83 nr. 5 og personopplysningsloven §§ 26 til 30 tilsvarende.

§ 28 Tilsyn og klage

Personvernforordningen artikkel 55 til 58 og personopplysningsloven §§ 20 til 25 gjelder tilsvarende for tilsyn og klage etter denne loven.

§ 29 Forskrifter

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om kredittopplysningsvirksomhet og behandling av opplysninger i slik virksomhet, herunder hvilke opplysninger som kan behandles etter § 6, og hvilke kilder opplysningene kan innhentes fra i henhold til § 9.

Kongen kan gi forskrift om dekning av Datatilsynets kostnader ved kontroll med etterlevelse av denne loven.

Kapittel 7. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

§ 30 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 31 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing skal § 34 a tredje ledd lyde:

Opplysninger om utleggstrekk og beslutninger om intet til utlegg kan bare gis til advokater, finansinstitusjoner, inkassobyråer, foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet etter kredittopplysningsloven, samt offentlige myndigheter med taushetsplikt etter forvaltningsloven eller annen lov. Opplysningene kan bare gis ut skriftlig.

2. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 28 andre ledd lyde:

Første ledd hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med kredittopplysningsloven.

3. I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret skal § 22 andre ledd lyde:

Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplysninger registrert i Enhetsregisteret, og elektronisk kopi av dokumenter registrert i registeret. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer og D-nummer. Slike opplysninger kan likevel utleveres til intern bruk i kredittopplysningsvirksomhet, jf. kredittopplysningsloven.

4. I lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner gjøres følgende endringer:

§ 2 bokstav c skal lyde:

c) kredittopplysningsforetak: foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet i samsvar med kredittopplysningsloven,

§ 19 skal lyde:

§ 19 Forholdet til personopplysningsloven og kredittopplysningsloven

Personopplysningsloven gjelder så langt ikke annet følger av denne loven.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forholdet til personopplysningsloven og kredittopplysningsloven.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 10. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Une Bastholm om midlertidig returstans til Afghanistan, innføring av rimelighetsvilkår i internfluktvurderingen og en uavhengig tilsynsordning for tvangsretur (Innst. 61 L (2019–2020), jf. Dokument 8:179 LS (2018–2019))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er forslagene nr. 1–5, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 28 femte ledd skal lyde:

Retten til anerkjennelse som flyktning etter første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området søkeren har flyktet fra, og det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet.

II

Loven trer i kraft straks.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette umiddelbar stans i all tvangsretur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stortinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende endring i utlendingsloven (innføring av rimelighetsvilkår for internflukt).»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg for å sikre mer åpenhet og etterprøvbarhet i beslutninger om endringer av sikkerhetsvurderinger av returland i utlendingsforvaltningen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Tilsynsrådet for Trandum et eget budsjett og nødvendig sekretærfunksjon, uavhengig av Politiets utlendingsenhet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en uavhengig ekstern granskningsgruppe for å vurdere den aktuelle tvangsreturen, herunder de medisinske og barnefaglige vurderingene som ble foretatt før og under gjennomføringen av tvangsreturen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 19.57.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:179 LS (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Une Bastholm om midlertidig returstans til Afghanistan, innføring av rimelighetsvilkår i internfluktvurderingen og en uavhengig tilsynsordning for tvangsretur – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 85 stemmer for og 10 stemmer mot komiteens innstilling.

(Voteringsutskrift kl. 19.58.31)

Presidenten: Presidenten forstår at det er noen som har stemt feil, og noen som ikke har fått stemt. Da tar vi voteringen om igjen.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 89 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 19.59.05)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 10. desember 2019

Voteringer

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 10. desember 2019

Innhold og søk

Voteringer