Stortinget - Møte tirsdag den 26. november 2019

Dato: 26.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 52 L (2019–2020), jf. Prop. 135 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:45:42]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.) (Innst. 52 L (2019–2020), jf. Prop. 135 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

Den fordelte taletid begrenses til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har merket meg at en samlet næringskomité tilråder at Stortinget vedtar forslagene til endringer i aksjelovgivningen. Det er bra. Forslagene gjennomfører deler av et endringsdirektiv til aksjonærrettighetsdirektivet. Direktivets overordnede mål er å øke aksjeeiernes langsiktige engasjement i børsnoterte selskaper.

Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere er sentrale aksjeeiere i børsnoterte selskaper. Direktivet pålegger disse åpenhet om eierskap og investeringer. Regjeringen foreslår at aktørene skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt aksjeeierskap eller offentliggjøre en forklaring på hvorfor de ikke har utformet retningslinjer.

Endringene skal gi aksjeeierne økt innflytelse over selskapenes lønnspolitikk. Åpenhet om lederlønnspolitikken står sentralt for å gi aksjeeiere reell innflytelse. Åpenhet kan bidra til at lederlønninger settes til et nivå som fremmer selskapenes langsiktige interesser og bidrar til bærekraftig verdiskaping. Dagens krav til retningslinjer for lederlønn i børsnoterte selskaper utvides. Det skal dessuten utarbeides en årlig lønnsrapport.

Regjeringen foreslår regler som gjennomfører direktivkravene om transaksjoner med nærstående parter. Økt åpenhet kan forhindre misbruk av selskapets midler, og endringene omfatter bl.a. at børsnoterte selskaper skal offentliggjøre meldinger om slike avtaler.

For aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper innebærer endringsforslagene mindre saksbehandling og reduserte kostnader. Blant annet foreslås minsteterskelen økt til 100 000 kr og at godkjenningskompetansen flyttes til styret. Samtidig foreslår regjeringen å tydeliggjøre styrets ansvar.

Regjeringen foreslår endringer i aksjelovene om bruk av selskapets egne midler som en del av finansieringen ved kjøp av aksjene i selskapet. Endringene skjerper styrets ansvar for å ivareta selskapets interesser, men gir samtidig større fleksibilitet. Blant annet foreslås et konsernunntak i aksjeloven når kjøperen inngår i konsern med selskapet, eller når kjøpet danner et konsern.

Adgangen til å gi finansiell bistand til ansattes aksjeerverv endres ikke.

Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag for å gjennomføre resterende deler av direktivet våren 2020.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Dette er ei sak med stor einigheit. Eg vil retta merksemda litt mot eit punkt i proposisjonen som vanlegvis ikkje får så mykje merksemd, nemleg dei økonomiske og administrative konsekvensane. Det står at for selskapa vil forslaga føra til auka økonomiske og administrative byrder. Då er spørsmålet til statsråden:

Ser statsråden noka moglegheit for å setja i verk tiltak for at desse auka økonomiske og administrative byrdene vert minst moglege for bedriftene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det trekker vel litt begge veier, for som jeg sa i mitt innlegg, er det også slik at for aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper innebærer endringsforslagene mindre saksbehandling og reduserte kostnader. Blant annet foreslås minsteterskelen økt til 100 000 kr og at godkjenningskompetansen flyttes til styret. Det trekker i retning av mindre byråkrati. Men når det kommer direktiver, er vi alltid opptatt av at vi skal gjøre de administrative byrdene så enkle å forholde seg til som mulig.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for svaret. Når det gjeld påstanden om at forslaga vil føra til auka økonomiske og administrative byrder, er ikkje det noko eg har funne på. Det er noko som står i proposisjonen som statsråden har lagt fram. For å bruka eit uttrykk som statsråden sjølv er glad i å bruka: Eg reknar med at statsråden har lese proposisjonen.

Når ein skal måla dette – ein reiser jo rundt med ein såkalla forenklingsrekneskap – vil ein risikera at statsråden tek inn dei forenklingstiltaka som ligg i dette forslaget som forenklingar, mens ein lèt vera å ta med dei forvanskingstiltaka som ligg i dette? For som det òg går fram av proposisjonen, er ikkje forslaga prissette foreløpig.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som jeg sa i det forrige svaret mitt, er det ting i dette forslaget som trekker i begge retninger. Når det gjelder forenkling, er det en metode – jeg må innrømme at jeg ikke kan redegjøre for den i detalj – for å beregne hva som er samfunnsmessige besparelser og besparelser for næringslivet i forenklinger.

Regjeringen har i Granavolden-erklæringen – fordi vi hele tiden er opptatt av å forbedre oss og bli enda flinkere til å forenkle for næringslivet – også sagt at vi skal se på nettoforenklingene. Det kan med andre ord også komme ting som gjør at det blir noe økte kostnader for næringslivet. Målet vårt er ikke bare at forenklingsregnskapet skal se bra ut på den ene siden, men at det alt i alt – netto – skal være forenklinger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel