Arne Nævra (SV) [13:37:19 ] : Det har vært gjentatt en del
ganger, og jeg gjentar igjen at verdens natur og menneskeheten står
overfor to store eksistensielle utfordringer, kanskje de største
i vår historie: klimaendringene og tapet av naturmangfold – nedbygging
av natur og leveområder. Begge disse spørsmålene er så alvorlige
at de har fått hvert sitt FN-panel med verdens forskere under seg,
en hel haug av dem: klimapanelet og naturpanelet. Bakgrunnen for
denne interpellasjonen er at jeg tar utgangspunkt i naturpanelets
alarmerende konklusjoner om hvordan vi underlegger oss jorda gjennom
nedbygging, utbygging, oppdeling, forbruk og utslipp. Den første
delen av gjennomgangen dreier seg mer om kritikk mot regjeringa
samlet, av statsministeren. Etter hvert dreier det seg over mot
statsråd Elvestuens ansvar.
Flere rapporter
forteller oss at verdens bestander av fugler og pattedyr er mer
enn halvert på få tiår. Insektdøden har alle hørt om. En eneste
skapning på jordkloden er i ferd med å true en million andre, sier
naturpanelet. Ekspansiv og intensiv utnyttelse av arealene, ofte
til jordbruksformål og dyrehold – en tredel av jordas overflate
brukes til dette – fortrenger ville dyr og naturlige habitat, som
det heter. Dette er et klart faktum. Midt oppi en slik utvikling
hadde jeg håpet at regjeringa tok sterke grep for å stoppe den,
at man hadde en klar, restriktiv holdning til nedbygging av natur
og en økologisk tankegang bak all viltforvaltning. Dessverre ser
vi at denne regjeringa går i motsatt retning på flere områder. Det
er trist å se, det er alvorlig å se, og jeg vil trekke fram de viktigste
poengene for å begrunne dette.
Regjeringa har
tatt to klare grep i feil retning, og det har å gjøre med hvilke
departementer, hvilke fagmiljøer, som behandler sakene – som lager
lovforslag og forskrifter. Aller først – i sitt første regjeringsår
– overførte regjeringa Solberg sluttbehandling av arealsaker der
det foreligger innsigelse, fra Klima- og miljødepartementet, altså
fra Elvestuens departement, til Kommunaldepartementet – et alvorlig
signal i seg sjøl. Dette har jeg tatt opp som en egen interpellasjon
og i andre sammenhenger. Sammen med to–tre rundskriv til Fylkesmannen
og andre der de ber om at de skal komme med færre innsigelser, har
dette selvfølgelig gitt mer liberal utbygging, nedbygging og oppstykking
av norsk natur.
Det andre grepet
som regjeringa gjennomførte – uten utredninger, høringer eller noen
som helst samfunnsdebatt – var å overføre såkalt høstbare viltressurser
fra Elvestuens departement til Bollestads departement. Det skjedde
plutselig og helt under radaren, og sjøl ansatte i departement og
direktorat fikk hakeslepp og et lite sjokk av dette grepet. Så uforberedt
var vedtaket i regjeringa at de knapt visste hvilke arter som skulle føres
over, og langt mindre hvilke fagfolk og avdelinger som skulle følge
med på flyttelasset. Skulle vi virkelig ikke forvalte disse ville
artene ut fra et økologisk helhetsperspektiv lenger, som det moderne
forvaltningsprinsippet er, verden over? Nå var det altså en type
næringsdepartement som skulle lage lover og forskrifter for disse
artene.
Mange som har
fulgt med i historikken i norsk viltforvaltning, mener vi er i ferd
med å bevege oss bakover i tid, til tida før Miljøverndepartementet
ble opprettet. Én ting er signalene og prinsippet i forvaltningen,
men hvilke utslag har dette gitt? Vel, vi har begynt å se det. Landbruksdepartementet
har i budsjettet for 2019 etablert en ny ordning for å fremme tiltak
for såkalt jaktbasert friluftsliv for barn og unge. Tildelingen
for 2019 er på 2,1 mill. kr, og en forskrift er sendt ut på høring.
At det er LMD som fastsetter forskriften, underbygger inntrykket
av at forskriften ikke er ment å fremme en bedre forvaltning av
naturen vår, som er under press fra mange kanter. En skulle tro
at en post for opplæring av barn og unge burde vært formulert i
en økologisk ånd og i en miljøbevarende ånd, men nei. Det er bare
høsting, og det er jakt vi snakker om. Denne høringen og forslag
til forskrift er da også et resultat av lukkede forhandlinger i jordbruksoppgjøret
og fokuserer utelukkende på artene som en ressurs. Sjølsagt er det
også det, men slett ikke bare en ressurs.
SV vil komme med
merknader og fremme forslag til nye og videre kriterier for denne
støtteordningen – for høsting i videre forstand enn bare jakt, for
naturbasert reiseliv, viltturisme, fotosafari osv. – i den rette
komiteen. Men denne posten i budsjettet hører ikke inn under Elvestuens
ansvarsområde, så jeg skal la det ligge.
Hva er det så
statsråd Elvestuen og Miljødepartementet har igjen, og hva er det
hans departement gjør med hensyn til viltforvaltning? Vel, det har
blitt sendt ut forslag til endringer av viltforskriften bl.a. Det
gjelder kapitlet om skadefelling. Norge har per i dag en skadefellingsliste
på hele 61 pattedyr- og fuglearter. Jeg tror ikke det er noe annet
land i vår del av verden som har en så lang skadeliste når det gjelder
faunaarter som kan felles eller drepes. Mange av dem som er opptatt
av disse spørsmålene, sier rett ut at de mener ingen andre europeiske
nasjoner er i nærheten av å ha et så destruktivt forvaltningsregime
som oss. Viltloven fikk heldigvis et omvendt prinsipp etter hvert,
der alle dyr i utgangspunktet er fredet, men de som kan jaktes på
eller felles, uttrykkes eksplisitt. Det er selvfølgelig bra, og
det skulle bare mangle, men det er mye som tyder på at vi fortsatt er
på et høste- og jaktstadium her i landet, og ikke fullt ut har tatt
inn det moderne, kunnskapsbaserte og økologiske tankesettet i viltforvaltningen
vår.
I en tid da artsmangfold
og individtettheter av plante- og dyrearter blir redusert over hele
kloden, ser man at nasjon etter nasjon gjør tiltak for å begrense
denne negative utviklingen, som bl.a. naturpanelet peker på. Man
hadde håpet at Norge også hadde fulgt opp denne trenden knyttet
til bevaring av viltarter, men hos oss skjer altså det motsatte.
I Miljødirektoratets
forslag til ny viltforskrift, sendt ut på høring i juni i år, legges
det opp til å øke antall arter av pattedyr og fugl som skal kunne
skadefelles av eier, bruker eller rettighetshaver, fra 20 til 27 arter.
Antall arter som skal kunne felles etter tillatelse fra kommunen, økes
fra 25 til 28 arter. Disse artene står altså på en slags potensiell
dødsliste, en slags «death row». Det er også merkelig at hele fem
rødlistearter i landet vårt – ærfugl, kornkråke, stær, gulspurv
og hare – skal kunne skadefelles etter beslutning på kommunenivå.
Det er høyst underlig at norske viltmyndigheter fortsatt opererer
med et så stort antall arter inn under skadebegrepet. At arter som
røyskatt, tjeld, grønnspett, kjøttmeis, bokfink, bjørkefink, grønnfink
og gulspurv skal kunne felles fordi de kan oppfattes som vesentlige
skadegjørere i økonomisk sammenheng, er helt ubegripelig. Direktoratet
har ikke lagt fram noen dokumentasjon på at disse og flere andre arter
representerer noen vesentlig fare knyttet til næringsvirksomhet.
Spørsmålet er:
Hvor er det faglige grunnlaget for at det skal være hensiktsmessig
å skyte stær, som er rødlistet, og rødvingetrost, f.eks.? Hva er
det faglige grunnlaget for jakt på bestander i tilbakegang? Det
er spørsmålet til statsråden.
Så får jeg nevne
en ørliten, men vakker liten sak som er positiv i forslaget: at
rødstrupen, Englands nasjonalfugl, denne gangen er tatt ut fra listen.
Så den er ikke skadegjører lenger, sånn som kjøttmeisen, bokfinken
og bjørkefinken er. Det er et underlig oppsett, et underlig forslag,
og jeg går ut fra at Miljødirektoratet ikke lever i et politisk
vakuum.
En viktig endring
av forskriften i høringsforslaget er kravet om at skadene ikke lenger
skal være begrunnet i vesentlig økonomisk skade, eventuelt sanitære
og helsemessige forhold. Det blir foreslått endret til «vesentlig skade».
Jeg må virkelig si at «vesentlig skade» er et begrep som er veldig,
veldig tøyelig, og som er åpent for personlig tolkning. Dette gjelder
f.eks. tilfeller med litt tilgrising på plen, ekskrementer, og det
kan for enkelte måtte være å definere inn som støy f.eks. Om ikke
de nye forskriftene skulle bli vedtatt, vil det gi mange arter mindre
beskyttelse, ikke mer.
Da er spørsmålet:
Ser statsråden den åpenbare motsetningen mellom den gode og uttalte,
skrevne introduksjonen i naturmangfoldloven og naturpanelets advarsler
på den ene sida og regjeringas nevnte forvaltningsgrep på den andre?
Statsråd Ola Elvestuen [13:47:52 ] : Først vil jeg kommentere
kort noen eksempler på forvaltningsgrep som representanten tar opp.
I arealplanleggingen
er det i brevet som kommunalministeren sendte alle fylkesmenn i
september 2019, presisert at fylkesmennenes medvirkning i arealplanleggingen
er viktig for å ivareta de nasjonale og vesentlige regionale hensynene,
og at fylkesmennene må vurdere innsigelse når nasjonale og vesentlige
regionale hensyn blir tilsidesatt.
Hovedansvaret
for viltarter ligger hos meg – hos klima- og miljøministeren. Jeg
har ansvaret for om en art skal være høstbar eller ikke, når en
art kan høstes, og hvor en art kan høstes.
Det er riktig
at Miljødirektoratet har hatt på høring forslag til en ny viltforskrift
som også regulerer skadefelling av viltarter. For enkelte arter
innebærer forslaget skjerpede krav, mens det for noen andre arter
lempes på kravene. Miljødirektoratet vurderer nå innspillene fra høringen,
og jeg vil ha en dialog med direktoratet før eventuelle endringer
vedtas.
Det internasjonale
naturpanelet la tidligere i år fram en svært alvorlig rapport. Naturen
er i fare, og med det selve livsgrunnlaget vårt. Tilstanden for
norsk natur er relativt god sammenlignet med situasjonen globalt. Samtidig
mister vi viktig naturmangfold også i Norge. Og vi ser at tilstanden
gradvis forverres i flere områder.
Jeg mener at vi
tar mange riktige grep for å sikre mer natur i Norge.
Stortingsmeldingen
om naturmangfold ble lagt fram i 2015. Meldingen er i praksis en
handlingsplan for å ta vare på naturmangfoldet i Norge. Meldingen
ble styrket gjennom Stortingets behandling. Vi har tre mål for naturmangfold
i Norge, og meldingen sier hva vi skal gjøre for å nå disse målene.
Vi skal ha god tilstand i økosystemene, vi skal ta vare på truet
natur, og vi skal bevare et utvalg av naturområder som viser variasjonsbredden. For
å nå disse målene ble det varslet en rekke tiltak i meldingen for
å ta vare på norsk naturmangfold. Vi jobber bredt, og vi jobber
aktivt med disse tiltakene.
For det første
skal vi ha bedre natur:
Vi arbeider med
å lage en mer helhetlig forvaltning av natur. Alt må ses i sammenheng,
og forvaltningen skal bli økosystembasert. Det er fint å høre at
representanten mener arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner
er et godt grep. Naturen må forvaltes helhetlig på tvers av sektorer.
Bruk til kraftproduksjon, skogbruk, vei- og boligbygging, friluftsliv
og som leveområder for arter må ses i sammenheng. Målet med en mer
helhetlig forvaltning er å lage et viktig verktøy for å finne den
riktige balansen mellom bruk og ivaretagelse av natur.
I tillegg må vi
stoppe skadelige fremmede arter. Slike arter truer naturmangfoldet,
og vi vil om kort tid legge fram en tverrsektoriell tiltaksplan
for bekjempelse av skadelige fremmede organismer.
I vannforvaltningsplanene
er det satt ambisiøse miljømål for alt vann i Norge. Vi skal ha
mer vann i elvene, og det gjennomføres nå en rekke tiltak innenfor ulike
sektorer for å nå disse målene. Blant annet har vi trappet opp arbeidet
med revisjoner som vil gi oss mer vann i elvene. Mer vann og andre
tiltak innenfor bl.a. avløp og avrenning fra jordbruket vil gjøre
norske vassdrag sunnere.
For det andre
skal vi ha mer natur:
Vi kan ikke sløse
med arealene. I framtiden skal vi ha mer natur, ikke mindre. Det
betyr også at vi bør reparere mer natur enn vi ødelegger. Restaurering
av natur er viktig og kan gi flere samfunnsøkonomiske gevinster. Gamle
grøfter er bl.a. lukket i en rekke restaureringsprosjekter i myr
og annen våtmark de siste årene. Myra er et artsrikt og verdifullt
naturmiljø med stor betydning for både naturmangfold og klima.
Regjeringen foreslår
å styrke restaureringstiltak i vann med 19 mill. kr i budsjettet
for 2020. Dette er i tråd med punktet i Granavolden-plattformen
om å styrke norsk vannforvaltning og følge opp vannforskriften.
Restaureringstiltakene vil bidra til å få tilbake viktige leveområder
for arter som lever i vann. Restaurering av elver og bekker vil
også være positivt for friluftsliv og rekreasjon.
Denne regjeringen
har også doblet antallet utvalgte kulturlandskap i jordbruket, slik
at vi i 2020 vil ha 46 slike områder som vi skjøtter og tar vare
på for framtiden.
For det tredje
skal vi redde artene:
Bevilgningene
til klassisk naturvern er økt under denne regjeringen. I budsjettet
for 2020 har vi bl.a. foreslått å øke bevilgningen til truet natur
med 18 mill. kr. I tillegg foreslår vi å bruke om lag 45 mill. kr
til tilskudd for å ta vare på truede arter og naturtyper. Dette
vil bidra til at vi kan gjøre langt flere aktive tiltak for de artene
og naturtypene som trenger det mest. Slike tiltak kan f.eks. være
skjøtsel, restaurering og fjerning av fremmede skadelige arter.
Vi vurderer også
bruk av virkemidlene prioritert art og utvalgte naturtyper etter
naturmangfoldloven i tillegg til andre målrettede virkemidler for
truet natur. Dette skal sammen med skjøtsel og andre tiltak bedre tilstanden
for Norges mest truede ansvarsarter og truede naturtyper.
Vi er også i ferd
med å sende på høring forslag om en kvalitetsnorm for villrein.
Normen vil måle tilstanden i villreinområdene. Samtidig vil den
gi kunnskap om hva som er årsaken til eventuelt dårlig tilstand,
og hva vi kan gjøre for å bedre tilstanden.
2019 er det internasjonale
villaksåret. Vi bruker midler på en ny genbank for laksefiskbestandene
i Hardanger og et nytt nasjonalt villakssenter, samtidig som vi
fortsetter arbeidet med å bekjempe gyroparasitten og å kalke vassdrag
som er rammet av forsuring. Jeg var selv med på å markere friskmelding
av Rauma-vassdraget for et par uker siden. Dette er også viktige
steg nærmere målet om å få fjernet gyroparasitten fra Norge.
Vi styrker innsatsen
mot ulovlig laksefiske og foreslår en økning på 5 mill. kr til dette
i budsjettet for 2020.
Vi skal lage en
handlingsplan for villaks. Planen skal vise hvorfor tilstanden i
mange laksebestander ikke er god nok. Samtidig vil planen presentere
tiltak som kan bedre tilstanden.
Vi følger opp
strategien for ville pollinerende insekter med en tiltaksplan for
pollinerende insekter. Alle relevante sektorer er med i arbeidet.
Det handler bl.a. om å bedre leveområder for insekter og iverksette
et nytt overvåkningsprogram for insekter fra 2020.
For det fjerde
må vi verne mer av alt:
Vi må verne den
aller viktigste naturen. Her har vi kommet langt, men er ikke helt
i mål. Miljødirektoratet har anbefalt hvor det er behov for å verne
nye områder. Vi ser nå hvor vi skal starte verneprosesser.
Vi skal også gjennomføre
10 pst. skogvern. Dette gjør vi gjennom frivillig skogvern. Nesten
5 pst. av skogen er til nå vernet.
Nasjonalparkene
er på mange måter Norges nasjonalskatter. Vi starter nå en verneplanprosess
for Østmarka, og vi skal også vurdere å supplere nasjonalparkplanen.
For det femte
skal vi få en parisavtale for natur:
Naturpanelets
rapport viser at det globalt er store utfordringer. Tapet av naturmangfold
er økende og vil ha alvorlige konsekvenser for hele verden. Å ta
vare på naturen er også avgjørende for at vi skal kunne nå klimamålene
vi har satt oss. Naturbaserte løsninger er et viktig virkemiddel
for både natur og klima. Økonomien vår er også helt avhengig av
naturen og velfungerende økosystemer. Alle land må gjøre mer og
forplikte seg til sammen å løse det globale problemet.
Verdens land skal
møtes i Kina i oktober 2020 for å bli enige om tiltak for å snu
den negative trenden vi er inne i. Jeg skal jobbe for at vi lykkes
med det.
For det sjette
trenger vi å stoppe miljøkriminalitet:
Miljøkriminalitet
er et alvorlig og økende problem med store negative konsekvenser
for naturmangfold og klima. Regjeringen jobber derfor med en stortingsmelding
om miljøkriminalitet. Meldingen vil inneholde en helhetlig politikk
for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt.
Stortingsmeldingen vil legge grunnlaget for et langsiktig oppfølgingsarbeid
på tvers av ulike sektorer.
Vi blir aldri
ferdige med å ta vare på norsk naturmangfold. Jeg er også opptatt
av å beskytte økosystemene våre, men jeg er ikke enig i at regjeringen
tar grep som går feil vei. Jeg mener faktisk det motsatte, at det
beste for naturen og samfunnet vårt er at vi fortsetter det systematiske
arbeidet som vi har satt i gang. Jeg er overbevist om at dette vil
gi gode resultater over tid.
Arne Nævra (SV) [13:56:53 ] : Jeg takker statsråden for svaret.
Mye av det statsråden ramser opp, er jeg fullstendig enig i. Det
er bra enkelttiltak, men veldig ofte er de for små.
Jeg reagerer litt
når statsråden sier at det er han som definerer hvilke arter som
er høstbare. Da er det vel også statsråden som har definert hvilke
arter som var høstbare som skulle overflyttes til Landbruks- og
matdepartementet i første omgang. Er det virkelig slik at det var statsråd
Elvestuen – denne miljøministeren – som foreslo at de høstbare viltressursene
skulle over til Landbruks- og matdepartementet? Det er et helt konkret spørsmål.
Ellers er det
klart at han også kunne ha ramset opp en hel masse tematikk, en
masse saker, der det har gått feil vei. Selvfølgelig gjør ikke statsråden
med det ansvarsområdet akkurat det, men jeg kan hjelpe ham litt på
vei.
Jeg registrerer
at vi fortsatt sprer ufattelige mengder bly i naturen. Jeg kjenner
jo til at statsråden personlig og som Venstre-mann nok har et litt
annet syn enn regjeringa i denne saken, men jeg ser ikke at statsråden
har tatt noen grep som gjør at i hvert fall Norge tar dette problemet
alvorlig, til tross for at det har kommet mye ny viten på dette
området. Jeg kjenner til at det skjer ting i Europa, i EU, og Norge
vil da helt sikkert følge etter. Men vi kunne altså tatt grep mye
før, og det har vi ikke gjort. Det er fortsatt slik at vi jakter
på arter om våren og sommeren, en underlig affære, som det altså
ikke blir tatt grep rundt. Jeg kan nevne at vi fortsatt har rovdyrbestander
her i landet som er helt på grensa av det som kan kalles – ja, det
er i hvert fall ikke levedyktige bestander, og i hvert fall ikke
uten Sveriges hjelp. Jeg kan nevne at vi fortsatt har skuddpremier
som er lite faglig basert her i landet. Man skulle tro det var musealt,
at det var på museum disse skuddpremiene var. Men nei, vi har det
faktisk ennå, det er ikke tatt noe grep der heller.
Så kan jeg vel
kanskje få lov til å nevne at en god del av våre fjorder, dvs. i
hvert fall to, som er nevnt ganske ofte her i salen, blir brukt
som deponi for gruveslam, altså som en slags avfallsplass.
Vi ser også at
fiskeoppdrett, lakseoppdrett, er i fri vekst uten særlige innskrenkinger
og økologisk tankegang og uten særlig bekymring for villaks.
Jeg skal komme
tilbake til en del andre ting som har klar relevans for statsråden.
Statsråd Ola Elvestuen [14:00:22 ] : Det er ingen tvil om at
ansvaret for artene og også ansvaret for jaktbart vilt, det overordnede
ansvaret, ligger i Klima- og miljødepartementet. Og så er det en
grensedragning av når selve jakten er, og utførelsen av den hos
Landbruks- og matdepartementet. Men hovedansvaret er det ingen tvil
om er i Klima- og miljødepartementet.
I mitt innlegg
gikk jeg også litt inn på de enkeltinnvendingene som representanten
tok opp. Når det gjelder dette med viltforvaltning, er det et forslag
fra Miljødirektoratet ute på høring. Det er viktig. Det er kun faglig begrunnet,
og så må man se hva beslutningene blir til sist. Når det gjelder
ansvaret til Fylkesmannen, presiserer jeg at det er ingen tvil om
at hvis det er nasjonale verdier som er truet, så skal Fylkesmannen
komme med innsigelse, som han har gjort også tidligere.
Det jeg er uenig
med representanten i, er at det er en generell forverring av norsk
natur, og at vi ikke har nok initiativ på de ulike områdene, basert
på naturmangfoldmeldingen og også de virkemidlene som vi har i naturmangfoldloven.
Som jeg tok opp
i mitt innlegg, er det mange initiativ: overfor truede arter, landskapstyper
og utvalgte kulturlandskap som vi har innenfor landbruket. Vi bruker de
virkemidlene vi har og utvikler inn mot der det skal være verneområder
– jeg nevnte flere prosesser som er på gang. Samtidig må vi få en
bedre, helhetlig, økosystembasert forvaltning, ikke bare av våre
havområder, men også av land i Norge. Dette må vi utvikle, og vi
må gjøre det som er nødvendig i Norge.
Samtidig må vi
også ta et større internasjonalt ansvar fordi naturbaserte løsninger
er helt nødvendig for å bekjempe den globale oppvarmingen og den
klimakrisen som verden er inne i – det kan være så mye som 30 pst.
reduksjon, og det må vi ha fram mot 2030. Men så gjelder det også
å få på plass en ny enighet om målene i konvensjonen for biologisk
mangfold i Kina til neste år. Der har vi en posisjon hvor vi vil
bruke alt vi kan for å sørge for at den får et resultat som verden
har behov for.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Lars Haltbrekken (SV) [14:03:49 ] : Norge har et spesielt ansvar
for å ta vare på villreinen. Vi er det landet i Europa som fortsatt
har levende villreinstammer. Villreinen gikk i tidligere tider langt
lenger sør enn den gjør i dag, men er på grunn av utbygging og inngrep
opp gjennom historien blitt presset inn på stadig mindre arealer.
Også her i Norge ser vi at villrein må ta til takke med stadig mindre
arealer, til tross for at vi i europeisk sammenheng har et spesielt
ansvar for denne arten.
De siste fem årene
er det blitt bygd 856 nye fritidsbygg i villreinens leveområder.
Villreinområdene har vist seg å være attraktive utfartsplasser,
og det sier seg selv at hytter i eller i nærheten av sånne områder
medfører et økende press på villreinen.
Per 1. januar
2019 var det om lag 4,5 millioner fritidsbygg i Norge. Av disse
var 24 000, eller 5 pst., oppført i siste femårsperiode. Det er
i dag nesten 20 000 hytter i villreinens leveområder. Vi så senest
tidligere i år at en avgjørelse fra kommunalministeren om utbygging
av en alpinlandsby i Eidfjord kommune utløste protester fra fylkesmannen
i Hordaland på grunn av at utbyggingen kom i konflikt med det nasjonale
hensynet om å ta vare på villreinen, for dette var en utbygging
som ville berøre villreinområdene.
Jeg velger å tro
at dersom Solberg-regjeringen ikke hadde flyttet planavdelingen
fra Klima- og miljødepartementet til Kommunaldepartementet i 2013,
ville dagens statsråd, Ola Elvestuen, stanset denne utbyggingen.
Dagens klima- og miljøminister har jo også sagt til media at planavdelingen,
som tidligere lå i Miljøverndepartementet, og som var en viktig
årsak til at Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972, fortsatt
bør ligge der.
Min utfordring
til statsråden er todelt. Vi ser, som jeg sa i begynnelsen av mitt
innlegg, at det fortsatt bygges hytter i villreinens leveområder
– 856 nye fritidsbygg de siste fem årene. Hva vil statsråden med
det øverste ansvaret for artsmangfoldet i Norge gjøre for å trygge villreinens
områder mot denne typen hyttebygg framover? Og vil statsråden fortsatt
jobbe for at planavdelingen, som styrer over arealbruken i Norge,
kommer tilbake til Klima- og miljødepartementet, der den hører hjemme,
og der han også selv helt riktig mener at den bør ligge?
Arne Nævra (SV) [14:08:20 ] : Jeg har forsøkt å skissere på
hvilke områder det har gått feil vei når det gjelder naturforvaltning
og viltforvaltning – de to alvorlige grepene. Som sagt: Det er mange
enkeltsaker, det er mange gode intensjoner, og det er også en del
ålreite poster på statsbudsjettet som går riktig vei. Men i det store
bildet er det en liberalisering av utbygging som har skjedd, og
det er også tatt feil grep innen viltforvaltningen når det gjelder
fordeling av ansvar i departementene.
Jeg forstår veldig
lett at det ikke er så greit å være klima- og miljøminister, skviset
mellom olje- og energiministeren, kommunalministeren, landbruksministeren og
samferdselsministeren. Men hvis vi skal etterlyse litt ærlighet,
og kanskje en flik av liberalitet i bruken av den solbergske parlamentarismen,
bitte litt, må vi vel si det slik at statsråden litt mer kunne ha
flagget sitt eget syn – hvis Venstre fortsatt skal kalle seg et
miljøparti – på områder der slaget delvis er tapt, der Fremskrittspartiet
har vunnet, i stedet for å forsvare de vedtak som er gjort helt i
feil retning.
Hvis jeg fortsatt
skal være ærlig, som jeg pleier å være, har vi tre miljøpartier
på Stortinget, og det flagger de at de er. Og uansett blokker må
det være riktig å si at dette er et dilemma som en miljøminister
vil stå i, mellom disse næringsinteressene og miljø- og klimainteressene. Men
en ærlighet vil være at man kan si at ok, noen slag blir tapt. Og
jeg ser det sånn at i de to viktige sakene, med fordeling av ansvar
mellom departementene, har miljøministeren tapt.
Jeg må nok si
at den viktigste intensjonen med denne interpellasjonen er å få
fram særlig den liberaliseringen i utbygging og nedbygging som går
ut over norsk natur og dyrket mark, og som på en måte er et speilbilde
av det som Naturpanelet under FNs flagg har påpekt og dokumentert.
Vi går i feil retning, og miljøstatsråden har selvfølgelig sitt
ansvar, men jeg skjønner at den jobben er tung.
Statsråd Ola Elvestuen [14:11:22 ] : Det er ikke noe vanskelig
for meg å si at jeg mener at planavdelingen burde ligge i Klima-
og miljødepartementet. Det har jeg ment hele tiden, i Stortinget
også, men det er ikke en del av den enigheten som vi kom fram til
verken på Jeløya eller på Granavolden, og det har jeg respekt for. Jeg
vil påpeke at Stortinget har gjort akkurat den samme endringen,
nettopp å flytte dette ansvaret over i kommunalkomiteen, samtidig
som man har flyttet hensynet til kulturminnevernet over i kulturkomiteen, så
representantene og interpellanten har jo en mulighet for å få til
en endring også herfra.
Så er det også
snakket om villrein, og hovedgrepet nå er å få på plass en kvalitetsnorm
for villrein og så følge det opp med en handlingsplan, med å få
en større oversikt over hva den faktiske tilstanden er, hva behovene
er, og hvilke tiltak vi må gjennomføre. Men når det gjelder det
som nå gjøres, håper jeg at representanten, som viste til et utbyggingsvedtak,
også legger merke til at det samtidig ble gjort et vedtak angående
Ringebufjellet, hvor det nettopp av hensyn til villreinen ikke er
gitt tillatelse til fritidsbebyggelse, og i et område hvor villreinstammen
er enda mer utsatt enn det den er på Hardangervidda.
Jeg må også si
at som klima- og miljøminister må jeg som andre forholde meg til
det som er stortingsvedtakene, og når vi ser på rovviltforvaltningen
i Norge, er rammene der lagt på Stortinget. Det er her bestandsmålene ligger,
men dette skal jo samtidig forvaltes innenfor naturmangfoldloven
og Bernkonvensjonen. Men den begrensningen som interpellanten framhevet,
er vedtak fra Stortinget, og dem må jeg selvfølgelig forholde meg til.
Det holder ikke
lenger å stoppe det som er en ødeleggelse av naturen – i framtiden
må vi ha mer natur. Det er restaurering, og vi trenger også å etablere,
utvikle og sikre både artene og det naturmangfoldet som vi har. Også
fra min side, fra regjeringens side, har vi mange initiativ som
vi har lagt fram.
Så vil jeg si
at det er jo ikke alltid opposisjonen fra Stortinget handler om
at man ikke mener at vi går langt nok. For eksempel når det gjelder
forbudet mot nydyrking av myr, var det to partier som stemte imot,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Og i mange av disse forslagene
er den opposisjonen på begge sider i Stortinget, noe som understreker
at det kanskje her også er et problem for interpellanten og hans
samarbeidspartnere i framtiden.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 7 er dermed avsluttet.