Stortinget - Møte tirsdag den 9. juni 2020

Dato: 09.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 345 S (2019–2020), jf. Prop. 99 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:32:21]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2020/2021) (Innst. 345 S (2019–2020), jf. Prop. 99 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke for samarbeidet i komiteen i forbindelse med behandlingen av reindriftsavtalen.

Proposisjon 99 S omhandler Reindriftsavtalen 2020/2021 inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund 27. februar 2020. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Komiteen ser det som svært positivt at det gjennom forhandlinger ble oppnådd enighet mellom partene, og det er en enstemmig komité som avgir innstilling. Det er en god avtale, som har en totalramme på 149,5 mill. kr, som er en økning på 13,4 mill. kr sammenlignet med avtalen for inneværende år – med andre ord en økning på omtrent 10 pst. sammenlignet med inneværende avtale.

Avtalen legger opp til å videreføre prioriteringen av dem som har reindrift som hovednæring. De direkte tilskuddene til reindriften videreføres. Avsetningen og satsen for beregning av produksjonspremien økes. Avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår.

Avtalepartene er enige om at det er behov for å bedre reineiernes mulighet for ferie og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.

Årets reindriftsavtale viderefører arbeidet med å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og påpeker viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og omsetning, må fortsatt prioriteres og legge til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring.

I dag er mesteparten av beitekapasiteten utnyttet maksimalt. Norsk reindrift drives på et tilnærmet konstant areal der det er viktig at det totale antallet rein er tilpasset beitegrunnlaget. Det er knapphet på beiteressurser, og det kreves god forvaltning for å opprettholde god vekt på dyrene og god dyrevelferd. I henhold til innrapporterte tall er det slaktet om lag 74 100 rein i kalenderåret 2019. Dette er en økning på 10 850 rein i forhold til 2018. Det er positivt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjonen og lønnsomheten gjennom andre driftstilpasninger enn gjennom økt dyretall.

Det er viktig å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursene, og det er derfor viktig at reindriftsavtalen skal støtte opp under dem som har fulgt opp vedtakene om reduksjon.

Innrapporterte tall per 31. mars 2019 viser at det totale reintallet har økt fra samme tidspunkt i 2018, og at reintallet i Vest-Finnmark nå ligger i underkant av 2 000 rein over det fastsatte reintall. For å forhindre en ny uheldig reintallsutvikling vil sidaer som øker sitt reintall utover det fastsatte, bli fulgt opp etter reindriftslovens bestemmelser.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Reindriften er en flott del av kulturen i landet vårt, og det er en helt super måte å produsere trygg mat av topp kvalitet på – på ressurser som ofte ellers ville bli stående ubrukt.

Fra Arbeiderpartiets side synes vi det er positivt at reindriftsavtalen i år gjør at det blir bedre muligheter for å kombinere ferie og fritid i reindriftsnæringen. Derfor ser vi det som veldig positivt at det er enighet mellom partene om å øke distriktstilskuddet, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineiere skal ha ferie. Det er en viktig side av landbrukspolitikken vår som andre deler av landbruket også trenger og har glede av, så det er supert at det også forbedres innenfor reindriftsnæringen.

Ellers har det vært en krevende vinter for mange i næringen med en fôrkrise. Det viser betydningen av å ha beredskapstiltak og av å ha et kriseberedskapsfond som er stort nok til å håndtere den typen uforutsette situasjoner.

Guro Angell Gimse (H) []: I årets forhandlinger om reindriftsavtalen har avtalepartene prioritert dem som har reindrift som hovednæring, og partene har også viet den pågående beitekrisen stor oppmerksomhet. Situasjonen med mye is og snø, som utilgjengeliggjorde beiteområdene, ble karakterisert av partene som «en ekstraordinær situasjon».

Jeg er glad for at avtalepartene har styrket kriseberedskapsfondet over gjeldende avtale, slik at det blir gitt støtte til innkjøp av fôr. Avtalen for 2020/2021 legger også opp til å styrke fondet ytterligere for å kunne gi støtte i tilsvarende situasjoner framover.

Vi støtter styrking av distriktstilskuddet for at distriktene kan dekke utgifter til avløser og ferier, slik at reineiernes muligheter for mer fritid og ferie blir styrket.

Vi har merket oss at overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjoner, men at situasjonen er at beitearealene er utnyttet maksimalt. Avtalepartene er enige om å øke produksjonen og lønnsomheten på andre områder enn gjennom økt dyretall. Da er det bra at mulighetene reineierne har til oppfølging og støtte til utviklingsprosjekter, videreføres.

Avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av rammevilkårene til næringen. Det er bra, og vi gir vår tilslutning til reindriftsavtaleproposisjonen slik den foreligger.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg er glad for at vi har fått til en reindriftsavtale, og at det i avtalen er tatt med penger til beredskap slik at vi kan håndtere slike tilstander som vi har hatt i vinter. Det har vært en krevende tid for reindriftsnæringen, og jeg vil her benytte anledningen til å skryte av det arbeidet som næringen gjorde i en vanvittig tid. Det var barn av reindriftsutøvere som ikke så faren sin før nå på våren. Fokus på å skaffe mat til dyrene var fantastisk. Fôringen startet tidlig, og denne fôringen førte til at man nesten ikke har mistet dyr på grunn av beitekrisen. I 1989 mistet man 60 pst. av reinflokken, og problemene var kjempestore over lang tid.

Forutsigbarhet gjelder også hvor mye av produksjonen som skal gå til rovvilt. Rovvilt gjør store inngrep i reineiernes økonomi. Senterpartiet mener staten ikke oppfyller sine forpliktelser ved å la rovvilt ta så stor del av reinnæringens levebrød. Det vi opplever nå, er at nyfødte kalver i for stor grad blir ørnemat. For dem som opplever dette, er det tragisk og kanskje unødvendig.

Vi må i mye større grad lytte til næringen selv og virkelig anerkjenne den solide kompetansen næringen besitter. Reindriftsnæringen selv er den som kan fortelle hva som fungerer, og hva som ikke gjør det – og da må vi lytte. Vi må ta inn deres kompetanse på samme måte som man på andre felt har ekspertutvalg og fagkyndige utredninger. Man trenger ikke ha en akademisk doktorgrad for å være ekspert.

Når det blir snakk om reindrift, blir det ofte snakk om reintall. Jeg har sagt det før her på Stortinget, og jeg sier det igjen: Reindrift er så mye mer enn reintall. Framover håper jeg at vi nå kan legge vekk reintallfokuset litt.

Man kan ikke bare fortsette med å bygge ned beiteland for så å be reindriften leve av færre og færre rein. Alle vi andre forventer årlige lønnsøkninger. En næring kan ikke leve med at inntjeningsgrunnlaget smuldrer bort og i neste runde bare avbøtes med krav om ytterligere reduksjoner i reintall.

Det er gledelig å se at det er god rekruttering til næringen. Mye ungdom deltar og vil inn i næringen – helt eller delvis. Norge skal være stolt av at vi har en sterk og levende reindriftsnæring, en unik urfolksnæring som produserer fantastiske råvarer på karrige og værharde beiteområder.

André N. Skjelstad (V) []: Reindriften er en viktig kulturnæring, og den tar også vare på urbefolkningen vår. Da må de selvfølgelig også ha samme muligheter både til avløser og til det en inkluderer når det gjelder distriktstilskudd. Velferdsordninger betyr også å ha muligheten til å utvikle den næringen på samme måte som i resten av samfunnet.

Det er som sagt en viktig kultur, som leverer fantastiske produkter. Reinkjøtt er godt, men det er også mye mer i dette, for dette er ikke bare en næring, det er også en kultur. Det er muligheter som det kanskje ikke er tatt like stor høyde for, men som vil kunne utvikle seg, og det er reiselivsopplevelser. Jeg tror at reindriften har mange muligheter rundt det framover.

Så har vi dette med kriseberedskap, som vi har vært innom før, og beitekrisen som vi har sett i Finnmark nå, men jeg tror også at det ligger noe her som vi er nødt til å ta høyde for framover. Det er klart at beite er en minimumsfaktor innenfor reindriften, tilgangen til beite, både sommer-, vår- og vinterbeite. Vi ser også i mitt område, på Fosen, at vi har noen utfordringer. Noen av utfordringene heter vindmøller, og det er en av de store utfordringene for reindriften. Jeg synes at samfunnet kanskje i større grad burde sett at dette er ikke bare enkle hyttefelt, men dette er store industrielle arealer som blir tatt – rett i det som er beiteområdene for den samiske virksomheten. Det vil igjen gå ut over beiteområdene, som igjen vil vanskeliggjøre urbefolkningens rett til å kunne holde på med sin næring. Det tror jeg også vi er nødt til å ta høyde for i senere debatter.

Steinar Reiten (KrF) []: I Kristelig Folkeparti registrerer vi med tilfredshet at det er oppnådd enighet mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund om reindriftsavtalen for avtaleperioden 2020/2021. Granavolden-plattformen viser at den samiske reindriften er en viktig kulturbærer for det samiske folket. Grunnlaget for det ble sikret ved at regjeringen i samarbeid med reindriftsnæringen legger til rette for en økologisk, bærekraftig reindriftsnæring, som også har økt produksjon og lønnsomhet gjennom en rasjonell og markedsorientert drift som mål.

Regjeringen vektlegger næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet, noe som også kommer til uttrykk i reindriftsavtalen som partene har blitt enige om.

Det har vært en tøff vinter for dem som har utkommet sitt i reindriftsnæringen. Uvanlige klimaforhold, med mye snø og låsing av beiter, har gjort det nødvendig med ekstra økonomisk bistand fra staten til fôring av reinflokker. Om lag 160 000 rein har vært berørt av beitekrisen. Det utgjør faktisk 75 pst. av all tamrein i Norge. Jeg er glad for at partene i forbindelse med forhandlingene og for øvrig gjennom løpende dialog har funnet en løsning på det, først ved å overføre 10 mill. kr fra Reindriftens utviklingsfond til kriseberedskapsfondet i inneværende avtaleperiode, deretter gjennom en ekstrabevilgning på 20 mill. kr, da det ble klart at heller ikke det ville bli nok til å avhjelpe den akutte beitekrisen, og i tillegg 10 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Jeg vil benytte denne anledningen til å gi NRL og den politiske ledelsen i Landbruks- og matdepartementet honnør for god dialog og felles initiativ for å finne løsninger på den akutte krisen som reindriftsnæringen har stått oppe i de siste månedene.

Når det gjelder den inngåtte reindriftsavtalen for perioden 2020/2021, er det grunn til å glede seg over at det også i år er en kraftig økning i den økonomiske totalrammen. For ett år siden ble rammen økt til 136,1 mill. kr, noe som utgjorde en økning på 10,6 pst. fra 2018. Den trenden er blitt videreført i årets avtale, der rammen ble økt til 149,5 mill. kr. Dermed er totalrammen for reindriftsoppgjøret økt med 21,5 pst. på to år, noe som viser at Solberg-regjeringen har ambisjoner om å sikre god inntektsutvikling og styrking av sosiale ordninger i en typisk distriktsnæring, som også er en viktig kulturbærer.

Vi merket oss at partene i år har valgt å prioritere bedre mulighet for ferie og fritid for reineiere gjennom en økning i distriktstilskuddet. Etter en vinter og vår med beitekrise er partene nå enige om å styrke kriseberedskapsfondet, og utviklingsprogrammet blir videreført. Prinsippet om å prioritere dem som har reindrift som hovednæring, blir lagt til grunn også for årets reindriftsavtale. Det er gode prioriteringer som vi gir vår fulle tilslutning til.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg er glad for at vi har fått til en enighet om en avtale med næringen. Jeg er også glad for at det er en enstemmig komité som står bak dette. Det synes jeg er betryggende for næringen.

Reindriften har denne vinteren og våren vært i en svært vanskelig situasjon. Ekstraordinære snøforhold har gjort det nødvendig i store områder å fôre reinen med kraftfôr. Jeg har fulgt utviklingen i beitekrisen tett, gjennom dialog med offentlige myndigheter og med næringen selv. I mai fikk jeg endelig reise til Finnmark. Det gjorde et sterkt inntrykk å møte dem som sto oppe i denne krisen med begge beina.

Allerede under reindriftsforhandlingene om reindriftsavtalen fikk vi god informasjon om situasjonen, men den var bare knyttet til noen få geografiske områder. Jeg er glad for at avtalepartene besluttet å bruke av egenkapitalen til Reindriftens utviklingsfond for å tilføre midler til kriseberedskapsfondet.

Beitekrisen vedvarte, og regjeringen foreslo å bevilge 20 mill. kr i krisepakke før påske, og vi har foreslått ytterligere 10 mill. kr i RNB. Jeg mener vi har respondert godt på krisen. Så er det alltid noe som kan gjøres bedre, og vi vil se nærmere på hvordan beitekrisen er håndtert fram mot neste års reindriftsforhandlinger.

Reindriftsavtalen 2020/2021 har en ramme på 149,5 mill. kr. Rammen er altså økt med 13,4 mill. kr. Dette er en svært god prosentvis økning av rammen.

Nytt av året er at finansiering av tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige, er lagt inn i avtalen. Dette er viktig, for det er ingen snarlig løsning på utfordringene med grenseoverskridende beite mellom Sverige og Norge, dessverre.

Reindriftsavtalen viderefører prioriteringen av reineiere som har reindrift som sin hovedvirksomhet. Vi fortsetter å legge til rette for utvikling av tilleggsnæringer til denne driften. Dette siste er avgjørende for å øke verdiskapingen i reindriften.

Reindriftsnæringen er en fantastisk næring med mange utfordringer. Rovvilt, klimaendringer og utbygging av infrastruktur er krevende for en arealavhengig næring. Jeg ønsker å bruke den gode dialogen og det gode samarbeidet jeg nå har med både Sametinget og NRL, til å jobbe med disse utfordringene og til å føre videre en politikk for næringen som gagner den enkelte reineier, og som viderefører reindriften som en viktig samisk kulturbærer.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel

Dermed er dagens kart ferdigdebattert. Stortinget tar nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsorden vil det bli votering kl. 15.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 13.52.

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Ingjerd Schou

Forrige kapittel
Neste kapittel