Presidenten: Etter
ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verte gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Terje Halleland (FrP) [14:30:00 ] (ordfører for saken): Regjeringen
har lagt fram et lovendringsforslag om endringer i lakse- og innlandsfiskeloven
og straffeprosessloven. Basert på at det hvert år avdekkes et høyt antall
forhold som omhandler ulovlig fiske av anadrom laksefisk, ser komiteen
behovet for å se på endringer for å redusere det ulovlige fisket.
Det har vært stor
enighet i komiteen om saken, også om viktigheten av saken, og det
har vært enighet om å løfte strafferammene og kunne gi flere verktøy
til forvaltningen for å bekjempe tyvfiske – selv om det har vært
ulike reaksjoner, spesielt på den øvre strafferammen. Det er foreslått
en rekke endringer.
Det er lagt opp
til en økning av strafferammene fra «inntil to år» til «inntil fem
år» ved grove overtredelser. Det innføres en hjemmel for forvaltningen
til å ilegge administrativt overtredelsesgebyr, som et alternativ
til strafferettslig bot. Det innføres en hjemmel til å foreta administrativt
beslag av fiskeredskap samt en utvidelse av adgangen til å foreta
administrativ inndragning, for å nevne noe.
Høring og skriftlige
innspill til saken viser at det har vært en bred tilslutning til
de fleste av forslagene, selv om vi registrerer at det er en viss
forskjell om interessen ligger i sjølaksefiske eller i elvefiske.
Det ulovlige fisket som skjer i dag, kan føre til at det innføres
restriksjoner på det lovlige fisket – og det vil være særdeles uheldig. Derfor
må det være en målsetting at vi har et straffenivå som virker avskrekkende
for å utføre slike handlinger.
Mange av de anmeldte
forholdene blir henlagt av påtalemyndighetene, bl.a. som følge av
kapasitetsmangel. Ved innføring av overtredelsesgebyr vil mindre
alvorlige forhold likevel kunne resultere i en sanksjon og ha preventiv
effekt. Dette vil også kunne frigjøre ressurser hos politiet til
å etterforske mer alvorlige saker.
Norge har en femtedel
av all atlantisk laks, og Norge har derfor et særskilt ansvar for
å ivareta denne ressursen. Derfor er det nødvendig å styrke innsatsen
mot det ulovlige fisket.
Else-May Norderhus (A) [14:32:47 ] : Jeg vil starte med å takke
saksordføreren for en bra jobb.
Vi i Arbeiderpartiet
stiller oss bak disse forslagene, men vi mener at det bør vurderes
en mindre økning av det som er foreslått av regjeringen angående
utvidelse av adgangen til å foreta administrativ inndragning. Når det
gjelder forslaget om administrative sanksjoner, vil det innebære
økonomiske og administrative konsekvenser for forvaltningen fordi
det vil bli mulig å sanksjonere en del lovbrudd som i dag ikke blir
fulgt opp som følge av begrenset kapasitet i straffeapparatet. Konsekvensen
av å drive ulovlig fiske på anadrom laksefisk blir større og gir
myndighetene en del mer hensiktsmessige virkemiddel for å oppnå
dette. Det vil også kunne avlaste politiet i enkelte tilfeller,
slik vi ser det.
Aase Simonsen (H) [14:34:01 ] : Ulovlig fiske er en stor utfordring
som det i mange år har vært rettet oppmerksomhet mot, men selv om
Statens naturoppsyn over tid har intensivert arbeidet med å avdekke
både ulovlig satte garn og umerkede garn og redskaper, har vi likevel
sett en negativ utvikling. Det blir avdekket mange saker, og det
meldes også om mer alvorlige saker. Ulovlighetene består gjerne
av flere garn i en garnlenke og fiske utenfor lovlig fisketid. Anmeldelsene
for ulovlig kilenotfiske hadde også en økning for noen få år siden.
Det er ikke minst også en bekymring over et organisert ulovlig fiske
for salg, som selvsagt er alvorlig.
Dette er miljøkriminalitet
som kan ha store konsekvenser for sårbare stammer. Ulovlig fiske
etter laks, sjøørret og sjørøye kan få store konsekvenser for bestanden
i mange elver, men dette viser seg å være saker som er vanskelig
å etterforske. Dessverre risikerer tjuvfiskerne også lite.
Vi synes derfor
det er helt på sin plass at loven strammes til, slik som regjeringen
nå har foreslått. Vi støtter at strafferammene for grov overtredelse
blir hevet. Det tror vi er nødvendig for å understreke alvoret i de
ulovlige handlingene, men vi har funnet det riktig å påpeke at straffen
samtidig må være i samsvar med straffeutmåling i andre saker.
Vi støtter også
reaksjoner og sanksjoner som beslag, bøter og inndragning. Det har
vært en diskusjon om administrative beslag og administrativ inndragelse,
og det er viktig å kjenne til at en administrativ inndragelse av redskaper
kun skjer når redskapet er umerket og satt ulovlig og ikke har vesentlig
verdi. Er det merket og av vesentlig verdig, er det påtalemyndighetene
som overtar den videre saksgangen, og eieren av redskapet har rett
til å klage over inndragelsen.
En beslutning
om et administrativt beslag er en midlertidig inndragelse på inntil
seks måneder, og det kan skje med både merkede og umerkede redskaper. Det
er heller ingen øvre verdigrense for redskapet, men det er viktig
å understreke at det i begge tilfeller dreier seg om ulovlig fiske.
Formålet er å avbryte den ulovlige handlingen, men også ved et såkalt
beslag har eieren av utstyret full anledning til å gå i dialog med
oppsynet for å avklare eventuelle feil eller misforståelser i løpet
av disse seks månedene.
Dette er viktige
endringer i loven som samlet sett styrker innsatsen for å kunne
ivareta og opprettholde bestanden av disse viktige, men truede fiskeartene
våre. Det er et villet og prioritert ledd i regjeringens arbeid
for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet.
Ole André Myhrvold (Sp) [14:37:16 ] : Senterpartiet er i denne
saken enig med regjeringen og flertallet i salen i at ulovlig fiske
er et stort miljøproblem. Det er et problem for villaksstammen,
og det er et uttalt mål å redusere slikt fiske. Det kan gjøres gjennom
innstramminger i lovverket, som foreslått fra regjeringen i denne saken,
flere kontroller og andre preventive tiltak. Det handler kanskje
også om å øke kapasiteten til kontrollregimet.
Derimot mener
Senterpartiet at strafferammene ikke må utfordre folks allmenne
rettsfølelse. Å drive med ulovlig laksefiske må ikke bli sidestilt
med mer alvorlig og svært alvorlig kriminalitet. Det må være samsvar
mellom den ulovlige handlingen som utføres, og graden av straff.
Senterpartiet kan derfor ikke stille seg bak regjeringens forslag
om å øke den øvre strafferammen fra tre til fem års fengsel, som
er foreslått. Også tre års fengsel er en relativt alvorlig straff,
og jeg selv ville nok ikke fisket laks hvis jeg risikerte det jeg
tror nok de færreste ville gjort det. Så strafferammen er kanskje
høy nok som den er.
Senterpartiet
er også skeptisk til den utvidede adgangen til å inndra fangstredskaper
administrativt. Vi synes økningen av definisjonen av «begrenset
verdi» fra 5 000 kr til 50 000 kr er i overkant mye. Utvidede fullmakter
må alltid vurderes grundig, og en verdi opp mot 50 000 kr representerer
så store verdier at ansvaret for et slikt beslag bør tilligge politimyndighetene.
Statsråd Sveinung Rotevatn [14:39:18 ] : I det lovforslaget
vi har føre oss, fremjar Klima- og miljødepartementet forslag til
endringar i lakse- og innlandsfiskelova. Føremålet med endringane
er å styrkje innsatsen mot ulovleg fiske.
Kvart år vert
det avdekt mange tilfelle av ulovleg fiske etter anadrom laksefisk.
Det ulovlege fisket gjer at talet på gytefisk i elvane vert redusert.
Ulovleg fiske kan også føre til at det lovlege fisket må regulerast
strengare for at vi skal nå målet vårt om forvalting av bestandane.
Ulovleg fiske
etter laksefisk er ei alvorleg form for miljøkriminalitet som har
store konsekvensar for det som er sårbare stammer av anadrom laksefisk.
Forslaget om endringar i lakse- og innlandsfisklova og straffeprosesslova
er eit viktig steg for å styrkje innsatsen mot ulovleg fiske.
Forslaget går
bl.a. ut på å auke strafferamma frå inntil to til inntil fem års
fengsel ved grove brot på føresegnene i lova. Dette gjev eit tydeleg
signal om kor alvorleg ulovleg fiske etter laksefisk faktisk er,
og strafferamma etter denne lova vert no lik den som vi allereie
har i naturmangfaldlova.
Det er også føreslått
nye administrative reaksjonar, som beslag i reiskap, for å stoppe
det ulovlege fisket, og gebyr ved brot som alternativ til strafferettsleg
bot. Vidare vert det føreslått ei utviding av høvet til å gjere
inndraging av reiskap og til mellombels å kunne nekte registrering
av reiskap i inntil to år.
Ved å skjerpe
straffa for grove brot og opne for administrative reaksjonar frå
Statens naturoppsyn vil handsaminga av lova verte meir kraftfull
og meir effektiv. Oppsynsverksemda langs kysten er særleg viktig
for å slå ned på ulovleg fiske. Lakseoppsynet under Statens naturoppsyn
har frå i år vorte varig styrkt med 5 mill. kr per år. Eg var sjølv
med på ein aksjon med Statens naturoppsyn i Nordfjord 22. mai i
år og fekk sjå kor effektiv ein slik aksjon kan vere, og at det
også i fullt dagslys er ulovleg fiske etter laks.
Vedtaking av desse
lovendringane er eit viktig steg i kampen mot ulovleg fiske og dermed
i kampen mot miljøkriminalitet, og eg er glad for at fleirtalet
i komiteen, og vonleg også fleirtalet i denne salen, støttar forslaget til
vedtak.
Votering, se torsdag 4. juni
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.