Astrid Margrethe Hilde (A) [11:33:18]: Jeg takker for svaret.

Det er betryggende at regjeringen ser på saken. Som forbruker er man forsvarsløs i møte med denne industrien, og det er behov for å se på hvordan, og hvor godt, personvernregelverket håndheves, og hva som må gjøres for å styrke både tryggheten, sikkerheten og personvernet vårt på disse digitale plattformene.

Er forbrukerministeren enig med Arbeiderpartiet i at det denne forbrukeren opplevde i denne saken på NRK, er både uetisk og uakseptabelt?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:33:49]: Jeg mener dette er uakseptabelt. Derfor er jeg også glad for at Datatilsynet, som representanten viser til, har tatt denne saken på stort alvor og handlet raskt. Det er jo et uavhengig tilsyn som nå går inn i saken, og som også har hatt dialog med Forbrukerrådet. Jeg synes også det er utrolig bra at rapporten blir spredt rundt om i Europa, og at en også på europeisk nivå i de ulike datatilsynene tar dette på største alvor.

Som jeg sa i mitt hovedsvar: I arbeidet med oppfølgingen av forbrukermeldingen, som Stortinget sluttet seg til, er jeg opptatt av at strategien vi skal utarbeide, også får personvern som et viktig tema.

Jeg tror vi bare må erkjenne at det er store summer å tjene på å kunne samle denne informasjonen, og da er det ekstra viktig at det blir fulgt opp på en god måte.

Astrid Margrethe Hilde (A) [11:34:40]: Den nevnte rapporten er viktig, og den informasjonen som de nå selger videre, er så verdifull at den har skapt en helt ny industri. Posisjonsdata fra forbrukerne blir solgt i stor skala til disse kommersielle aktørene og myndigheter som er interessert i å vite hvor folk er. Disse selskapene sier at dataene er anonyme, men som NRKs sak viser, er det altså ikke noe problem å finne ut av hvem dataene tilhører.

Det jeg da lurer på, er: Har man noen konkrete planer for å forby denne type videresalg av opplysninger?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:35:14]: Mange av de spørsmålene som Arbeiderpartiet prisverdig stiller i dag, skal digitaliseringsministeren svare på.

Når det gjelder personvernregelverket, mener jeg at det er godt. GDPR har vært en stor seier. Da det kom for to år siden, var jeg en av dem som syntes det var veldig positivt.

Så er også noe av utfordringen at regelverket er én ting, men det er ikke nødvendigvis sånn at det praktiseres. Når en ser på «Out of Control», rapporten til Forbrukerrådet, er det jo nettopp det de også peker på, at de mener det er brudd. Derfor er det så viktig at Datatilsynet, som uavhengig, følger dette opp og kan se på om det er gjort brudd, og så gå videre med sanksjoner.

Dette er et tema som jeg fullt ut deler bekymringen for. Som barne- og familieminister vil jeg si at mye av dette også er kynisk rettet mot barn. Derfor har vi vært opptatt av å styrke f.eks. Forbrukertilsynet, og også se på det som er rettet mer mot barn, for at en skal sikre at de er trygge på digitale plattformer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:40:04]: Det er jo en rekke virksomheter som, som nevnt, ikke er blitt truffet godt nok gjennom de tiltakene som er innført. Over lengre tid har bl.a. sesongbedriftene etterlyst og etterspurt også Stortinget: Når kommer den konkrete modellen?

Så sist helg kom det en skisse på denne modellen, som har klare avgrensninger knyttet til seg. Det ene er at den avgrenser den til tjenester, som bl.a. betyr at suvenirbutikker og andre ikke havner innenfor. Dernest står det også at det skal være knyttet til aktiviteter eller opplevelser som helt eller delvis foregår utendørs. En rekke av sesongbedriftene, enten det nå er hotell eller hytteutleie eller transport, driver sin virksomhet innendørs. Det som næringen selv sier, er at kanskje så mye som over 80 pst. av virksomheten med det faller utenfor. Hva er bakgrunnen for at regjeringen foreslår en så kraftig innskjerpelse her? Er en villig til å se på endringer på det?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:41:09]: Kompensasjonsordningen har jo nå gitt støtte til svært mange bedrifter – omtrent 21 000 så langt i mars, og allerede for april er det utbetalt til over 3 000, og det er siden før helgen, da det ble åpnet for det. Dette er en ordning som er tilpasset den akutte krisesituasjonen hvor Norge ble stengt ned. Fortsatt er det bedrifter som har behov for å få kompensert for uunngåelige faste kostnader, men vi må nå gradvis også se på overgang til andre ordninger, og regjeringen er godt i gang med det og vil ha dialog med Stortinget når vi legger frem proposisjonen i overgangen mai-juni.

Når det gjelder sesongbedriftene, har vi hatt dialog med NHO og Virke om dette. Vi har kommet frem til en løsning som vi mener er godt tilpasset. Sesongbedrifter er jo naturlig nok tilpasset også værsituasjonen, og vi tenker i hovedsak på alpinanlegg og på fornøyelsesparker, men også andre som i hovedsak har aktiviteten ute. Nå har vi lagt frem en skisse på dette, men det gjenstår noen elementer før det er helt på plass.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:42:14]: Selvsagt vil et hotell som ligger i Trysil eller Hemsedal, eller andre typer virksomheter som er på de stedene, bli rammet like hardt som de som driver skiheisen og virksomheten der. Hele samfunnet blir jo rammet, ikke bare enkelte bedrifter, og sesongbedrifter er jo noe mye mer, selv om det er veldig viktig at en også går konkret inn på f.eks. alpinanlegg og fornøyelsesparker.

Men så har en også skissert at en skal komme med en modell for dekning av vedlikeholdskostnader, noe som er bra. Der også viser en til alpinanlegg og fornøyelsesparker. Men det er også mange andre som har vedlikeholdskostnader, enten det er til brannsikring, det er til kjøretøy, eller det er til heiser innendørs. Noen av dem som er rammet, er bl.a. omreisende tivoli, som sørger for at vi ikke bare har fornøyelse på noen få steder i Sør-Norge, men at vi har fornøyelse i hele Norge. Vil en få en modell som også sikrer dem?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:43:20]: Vi valgte i kompensasjonsmodellen en digitalisert løsning, en automatisert søknadsbehandling. Det betyr at det må være noen tydelige kriterier for hva som er innenfor, og hva som er utenfor. Vi prioriterte å få pengene raskt ut fremfor millimeterrettferdighet. Vi ser at danskene, som snakket om en slik modell før oss, ikke har kommet så langt som oss, fordi de skal ha mer manuell søknadsbehandling. Det kan bety at pengene først vil være på konto nærmere sommerferien. De tilbakemeldingene vi får, er at mange er fornøyd med den raske behandlingen som vi har lagt opp til.

Så nevnte representanten også et viktig stikkord: I mange sammenhenger er hele lokalsamfunn rammet. Det klarer vi ikke å tilpasse i en slik kompensasjonsmodell, men vi må som både storting og regjering tenke igjennom hvordan vi nå kan støtte de lokalsamfunnene som er spesielt hardt rammet. Det er ett av de spørsmålene som regjeringen nå vurderer i den meldingen som vil komme nærmere sommeren.

Geir Pollestad (Sp) [11:47:53]: Eg synest dette svaret er veldig historielaust, for realiteten her er at spørsmålet gjeld 2020 og 2021. Ei ny ordning gjeldande inntektene for 2022, ja, det kan me diskutera. Men Stortinget har bestemt at 80 pst. av inntektene skal gå til kommunar og fylke. Det betyr at dei to neste åra – iallfall i 2020 – er det venta eit sal på 5 mrd. kr. 80 pst. av det er 4 mrd. kr til kommunesektoren. Det dei får, er 2 mrd. kr. Det forsvinn altså 2 mrd. kr, og så framstiller ein dette som ei gladsak for kommunane.

Mitt spørsmål er: Ville det ikkje vore ryddigast å halda seg til det vedtaket som eit samla storting gjorde – meiner eg – om 80 pst. til kommunar og fylke fram til ei ny ordning er på plass med utbetaling frå 2022?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:48:58]: Stortinget har bedt regjeringen å sette ned et utvalg for å utrede beskatningen av havbrukskommunene. I det ligger det også en vurdering av hva kommunene og fylkeskommunene skal beholde. Stortinget har bedt om at dette skal sluttføres og behandles før sommeren 2020 – og det legger regjeringen til rette for.

Vårt poeng er at med vårt forslag sikrer vi forutsigbarhet for næringen. Jeg registrerer at næringen i hovedsak er godt fornøyd med forslaget. Vi skaper en forutsigbarhet for kommunene, slik at de fremover vil få betydelig mer penger enn det de har fått hvis man ser bakover i tid, hvor inntektene til kommunene har vært svært lave. Det var 60 mill. kr i 2017 og riktignok 2,8 mrd. kr i 2018.

I tillegg må vi også tenke igjennom spørsmålet om rettferdig fordeling mellom kommuner. Her er det noen kommuner som får svært mye, mens andre kommuner ikke får noe som helst.

Geir Pollestad (Sp) [11:50:01]: Akkurat det tenkte ein igjennom då ein lagde havbruksfondet – dei forhandlingane var eg ein del av. Dei høge beløpa som kom, var noko ein faktisk såg føre seg. Ein har kanskje vore litt lenge i regjeringskontora når ein tek frå kommunane 2 mrd. kr og kallar det føreseieleg. Det er veldig spesielt. Alle er einige om at den nye ordninga som skal koma med utbetaling frå 2022, skal medrekna eit element av produksjonsavgift og at det vil påverka dei andre faktorane. Det som er realiteten her, er at frå 2020 og 2021 vert kystkommunar frå Finnmark til Agder – store kommunar og små kommunar – fråtekne betydelege millionbeløp fordi ein endrar spelereglane undervegs. Hadde det ikkje vore ryddigast å stå på 80 pst. fram til 2022?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:51:06]: Jeg er uenig i det. Jeg mener at det forslaget vi har lagt frem, er ryddig. Stortinget har bedt oss om å komme tilbake med en vurdering og et forslag slik at det kan sluttbehandles før sommeren. Vi har lagt frem et forslag som skaper forutsigbarhet for kommunene og forutsigbarhet for næringen.

Jeg må også vise til at veksten i de frie inntektene til kommunene i 2018 samlet sett var på 600 mill. kr, mens det var et utvalg kommuner som fordelte 2,8 mrd. kr. Jeg mener at de kommunene som legger til rette for havbruksnæringen, skal få en andel av inntektene. Vi ønsker å legge til rette for lokal verdiskaping, men vi må også ha en rettferdighetstanke i dette, som gjør at vi også tenker på forskjellene mellom kommuner. Nå sikrer vi kommunene en betydelig andel, et betydelig beløp, i både 2020 og 2021, og det blir forutsigbarhet i tiden fremover.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:55:25]: Jeg merket meg at statsråden også snakket om politiet i 2030 – jeg håper det blir bedre enn det er i dag.

I begrunnelsen for nærpolitireformen var statsminister Erna Solberg tydelig på at hun syntes det var tragikomisk – hun brukte faktisk det ordet – at veldig mange av lensmannskontorene var åpne bare noen timer hver dag. Det ble brukt som begrunnelse for å legge ned en rekke lensmannskontorer.

Nå har reformen virket over tid. Da er spørsmålet mitt til statsråd Monica Mæland: Er det i snitt lengre eller kortere åpningstider ved de gjenværende lensmannskontorene nå enn det var før reformen, og er andelen lensmannskontorer som har åpningstider, høyere eller lavere nå enn før reformen?

Statsråd Monica Mæland [11:56:09]: Det er akkurat der representanten Slagsvold Vedum og jeg skiller lag, for jeg måler ikke kvalitet og kompetanse i politiet på åpningstidene ved lensmannskontorene. Jeg måler dem på tilstedeværelse når noe skjer, og for å forebygge at noe skjer. Patruljene gjør f.eks. en helt annen jobb enn tidligere. De opptar f.eks. vitneforklaringer på stedet når hendelser nylig har skjedd, med vitner som er der når noe har skjedd – ikke som blir kalt inn når det passer for politiet.

Jeg vet at representanten Slagsvold Vedum vil bruke sin tid, sine ressurser og sin energi på å gjenåpne lensmannskontorer. Jeg mener at det ikke er svaret på våre utfordringer. Jeg erkjenner at det er en jobb å gjøre i distriktene. Jeg har redegjort for det, og jeg erkjenner også at dette er en reform som ikke er gjennomført. Vi er i gjennomføring, og den skal evalueres i 2022. Jeg skal legge fram en politimelding veldig snart, hvor jeg skal redegjøre for hvordan vi tenker oss politiet framover.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:57:12]: Svaret er jo at åpningstidene ved de gjenværende lensmannskontorene er dårligere nå enn de var før reformen ble gjennomført. Selv om statsråd Monica Mæland latterliggjør det med åpningstider som et poeng, var det hennes egen statsminister, Erna Solberg, som sa det var tragikomisk at det var så mange lensmannskontorer med lite åpningstid. Så da er det eventuelt statsminister Erna Solberg som Monica Mæland nå latterliggjør. Det viser at hele begrunnelsen for reformen, bl.a. at man skulle ha lengre åpningstid, tydeligvis ikke var den begrunnelsen man mente, da det kom til stykket, for det har skjedd noe helt annet.

En annen hovedbegrunnelse for reformen var at man skulle ha flere operative politifolk ute i gatene, tilstedeværende, i bil – som skulle ta tak i ting i nærmiljøet til folk. Da er mitt helt konkrete spørsmål, som jeg ennå ikke har klart å få et ordentlig svar på fra Monica Mæland: Har det blitt flere eller færre operative politifolk ute nå enn det var før reformen?

Statsråd Monica Mæland [11:58:03]: Jeg er ikke opptatt av å latterliggjøre noen. Jeg er veldig for den jobben som er gjort med politireformen. Vi har fått mer kvalitet, vi har fått mer kompetanse. Jeg forstår at Senterpartiet og representanten Slagsvold Vedum ikke ønsker å høre på det øret, men vi har altså et politi som er mye bedre skodd for den kriminaliteten og de metodene vi må ha i dag. Vi skal også ha synlig og stedlig politi, og de skal være til stede i hele landet, men vi må altså ta inn over oss at kriminalitetsbildet er et helt annet i dag enn det var før. Derfor mener jeg at politireformen er viktig. Jeg håper virkelig ikke at noen kommer til å skru klokken tilbake etter valget neste år. Det ville være veldig, veldig sørgelig med tanke på de utfordringene vi har framover.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:01:43]: Justisministeren kommer jo ikke unna det faktum at vi har over 550 politifolk som ikke er i jobb. Vi har også grenser, som er noe av det de midlertidige skal jobbe med, som i en vanlig situasjon er sterkt underbemannet, og vi har en grensekriminalitet som f.eks. i Innlandet tydeligvis er helt ute av kontroll, fordi det ikke er tid til å følge det opp. Så man kunne ha gjort grunnbemanningen mye bedre, også med hensyn til den vanlige situasjonen.

Politimesterne i Innlandet og i Sør-Vest har allerede nå varslet at i år må de kutte i bemanningen for å holde budsjettet. Hvis vi ser på bemanningstallene hittil i år, har begge disse politidistriktene allerede redusert bemanningen sin kraftig, og ifølge politiets egen statistikk har Innlandet f.eks. den laveste politibemanningen på to år. Sør-Vest har det laveste antallet politifolk nå siden desember 2017. Så spørsmålet er: Ser statsråden at dette får konsekvenser i de politidistriktene som taper politifolk, særlig når nærpolitireformen suger alle folk inn til de største byene?

Statsråd Monica Mæland [12:02:48]: Jeg undrer meg litt over inngangen til spørsmålet. At politifolk er ledige når de er nyutdannet, er jo ikke annerledes enn at alle andre yrkesgrupper er det. Det er jo slik at vi gjennom årene har akseptert at sykepleiere f.eks. har hatt store problemer med å få fast jobb, i hvert fall 100 pst. jobb, og ingeniører kan være ledige, frisører kan være ledige, og lærere kan være ledige. Det er altså normalsituasjonen at nyutdannede studenter er ledige. Det kommer dessverre, i den situasjonen vi er i nå, til å være et enda større problem at nyutdannede er ledige, og der står ikke politiet i en annen situasjon enn andre yrkesgrupper.

Denne regjeringen har hvert eneste år gjort politiet til budsjettvinner. Vi har styrket hvert eneste politidistrikt med flere politifolk, så man har altså en høyere grunnbemanning enn tidligere. Man har nå også responstid, som man ikke hadde tidligere, så veldig mye i politiet er styrket. Så har vi fortsatt et stykke igjen. Det skal jeg redegjøre for i politimeldingen, som ganske snart kommer.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:03:51]: Jeg er ikke helt enig med justisministeren i at politifolk er akkurat det samme som andre ferdige studenter. Vi har mulighet til å regulere politiutdanningen ut fra hva slags behov vi har i politietaten, og derfor er det litt rart at vi står med over 500 politifolk uten jobb når vi hadde trengt dem i grunnbemanningen ute i politiet. Det har vært en liten økning, men mye av økningen har kommet nettopp av politifolk som sitter på kontor, som er i sentrale ledd i hovedsetene i de nye politidistriktene. Sør-Øst politidistrikt har så langt i år nedbemannet med 34 årsverk. Det er mye for et politidistrikt som allerede sliter. De har ikke hatt lavere antall politifolk siden mai 2017, og Sør-Øst hadde faktisk større vekst i politiårsverk i 2013 alene enn man har hatt de siste sju årene. Så hvor lenge skal statsråden nekte å åpne øynene for at det er kritisk lav politibemanning i mange distrikter etter nærpolitireformen?

Statsråd Monica Mæland [12:04:56]: Jeg må bare være veldig tydelig: Det er flere politifolk nå etter politireformen enn før. Det er mer kompetanse, det er mer kvalitet. Det er den faktiske situasjonen.

Så anerkjenner jeg at vi har helt forskjellig virkelighetsbilde. At Senterpartiet nå skal bruke penger og ressurser på å gjenåpne lensmannskontor, er jo helt fantastisk, og at man ikke er villig til å se på en kriminalitetsutvikling som er helt annerledes i dag enn den var tidligere. Vinningskriminalitet er gått ned dramatisk, men avdekking av seksuallovbrudd mot barn krever mennesker på et kontor, som jeg skjønner at representanten ikke er så veldig tilhenger av. Det krever mennesker på kontor med en kompetanse og med verktøy som er helt annerledes i dag.

Det er altså et styrket politi. Det betyr ikke at vi ikke skal videre, for det skal vi, men da må vi jobbe videre på bakgrunn av den reformen som vi nå er midt inne i, og som jeg mener styrker politiet, ikke svekker det.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:08:55]: Uansett er det 50 mill. kr som skal spares i Innlandet. Likevel: Vi får gjentatte ganger høre – også i dag – at politiberedskapen aldri har vært bedre. Når statsråden på skriftlig spørsmål fra representanten Jenny Klinge ikke vil gi tall på hvor mange patruljer som er operative nå eller før politireformen, men svarer at politiet evalueres ut fra andre kriterier enn antall patruljer, er det nærmest litt provoserende – kanskje ikke for oss, men spesielt for dem som jobber på gulvet.

Et av hovedargumentene fra Høyre og Fremskrittspartiet for å legge ned 126 lensmannskontor var jo nettopp at de ville frigjøre midler til flere politipatruljer og topp moderne utstyr. Så lenge lensmannskontorene blir stengt eller har redusert åpningstid og antall ansatte blir halvert og patruljedistriktene blir større, er faktisk politiets eneste synlige tilstedeværelse i en bil.

Jeg gjentar spørsmålet som er stilt tidligere: Har det blitt flere operative patruljer ute i distriktene etter politireformen, og er de utstyrt med topp moderne utstyr, som var lovet?

Statsråd Monica Mæland [12:09:55]: Jeg kan gjenta dette igjen og igjen: Politiet har mer kompetanse, de har bedre kvalitet, det er ansatt flere politifolk. Det er altså veldig mye som går i riktig retning. Men politireformen har noen svakheter. Det må vi gjøre noe med, men svaret er ikke da å skru klokken tilbake til 2013, telle antall patruljer da og telle antall lensmannskontorer da, og si at da var vi mye bedre. Nei, det var vi ikke. Antageligvis var det store mørketall når det gjaldt kriminalitet, spesielt kriminalitet begått mot nærstående og mot barn, kriminalitet som ikke ble avdekket. Vi har antageligvis en situasjon nå som er veldig mye bedre, og som vi skal jobbe videre med. Men det er svakheter, og dem skal vi jobbe med.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:10:43]: Grunnen til at vi bruker så mye tid på denne saken, er at nærpolitireformen ble solgt inn ved at man sa at det skulle bli mindre byråkrati. Flere mindre steder skulle samles, med økt kompetanse som resultat, visstnok for å oppnå økt tilstedeværelse, flere patruljer, større kapasitet. Det skulle redusere responstiden – ja, en skulle få mer politi for pengene. Utviklingen i Oppland illustrerer jo akkurat det motsatte. Ifølge SSB-tall er antall ansatte redusert fra 501 til 469. I Hedmark er antallet økt fra 491 til 656. Der ligger hovedsetet. I Lom er antallet redusert fra 14 til 5, på Dombås fra 11 til 4. Selv i Lillehammer er det færre ansatte nå enn det var før reformen. På Gjøvik er antallet redusert fra 177 til 156. Vinneren er Hamar, som hadde 356 ansatte ved utgangen av 2019. Det er en økning på 216 ansatte.

Hva legger statsråden i begrepet «nærpolitireform»?

Statsråd Monica Mæland [12:11:46]: Jeg legger i det at vi har bedre kompetanse, mer kvalitet, flere politifolk, de jobber bedre, ressursene finner hverandre mer. Jeg ser også på utviklingen i statistikken at viktige saker og de aller viktigste sakene prioriteres, og vi avdekker flere. Det legger jeg i reformen.

Det er en ærlig sak at Senterpartiet har vært imot den hele tiden – det er helt ålreit. Vi kan godt diskutere det, og vi kommer antageligvis til å gå inn i en valgkamp hvor Senterpartiets svar er flere lensmannskontor. Mitt svar er ikke det. Det er ikke svaret på framtidens utfordringer. Det er ikke svaret på de utfordringene vi har i dag, heller. Heller enn å gjenåpne lensmannskontor, vil jeg avdekke og forebygge kriminalitet, særlig alvorlig kriminalitet. Det er utgangspunktet.

Innlandet hadde 173 flere årsverk i 2019 enn i 2013. Det kaller Senterpartiet en «struping». Det er jeg helt uenig i.

Sandra Borch (Sp) [12:15:41]: Jeg merker meg at statsråden sier at vi er på rett vei. Men da kan jeg ta et konkret eksempel fra mitt eget hjemfylke, Troms, for der har politimesteren tidligere i år sendt ut brev til alle kommunene om å sette i gang innsparingstiltak og utredning av en ny organisasjonsstruktur. Det er også kritikkverdig at kommunene overhodet ikke er tatt med i denne prosessen. Situasjonen i Troms er uavklart, og den er alvorlig. I det siste brevet som politimesteren har sendt ut til kommunene, sier også politimesteren at antall geografiske driftsenheter skal opp til forhandling – altså nok en gang.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan kan man si at det blir flere politifolk i distriktene når f.eks. politimesteren i Troms har satt alle investeringer som var vedtatt i politireformen, på vent, og utvalgte stillinger skal stå midlertidig ledig?

Statsråd Monica Mæland [12:16:40]: Dette kan jeg si fordi jeg kan telle. Og det er slik at vi nå, i år, skal nå to per tusen. Vi var aldri i nærheten av det da den rød-grønne regjeringen styrte.

Så er jeg kjent med brevet som er sendt ut, og det synes jeg er veldig pussig – og det stilte jeg spørsmål til Politidirektoratet om – gitt at alle politidistrikt har fått økte ressurser. Men vi er kjent med, slik jeg har redegjort for tidligere i dag, at noen politidistrikt har brukt mer enn det de har hatt budsjett til, selv om budsjettene er økt, og da må de selvfølgelig styre etter det. Det er ikke slik at geografiske driftsenheter er gjenstand for politiets egne vurderinger, det er noe som er fastsatt i politireformen, og som er fastsatt i Stortinget, og som bestemmes her.

Sandra Borch (Sp) [12:17:32]: Brevet fra politimesteren i Troms er ikke til å misforstå, og det vil få store konsekvenser. Det er alvorlig, og det vil bidra til en ytterligere sentralisering av tjenestene og betydelig mer press på en allerede marginal beredskapstjeneste i Troms. Politimesteren sier at siden organisasjonsstrukturen er under utredning, vil ingen nye husleieavtaler bli inngått. Det gjelder husleieavtale for nytt politihus på Setermoen, det gjelder kontorene i Harstad, det gjelder kontorene på Finnsnes, og det gjelder kontorene på Storslett. Hva vil skje med politihusene og kontorene på Setermoen, på Finnsnes, i Harstad og på Storslett? Og prøver egentlig statsråden gjennom politimesteren her å sentralisere alle tjenestene i politiet i Troms til Tromsø?

Statsråd Monica Mæland [12:18:22]: Når jeg smiler, er det fordi det tvert imot er slik at det ikke er opp til den enkelte politimester å bestemme sin egen geografiske struktur. Det er besluttet.

Så er jeg veldig glad for de opplysningene representanten Borch her gir. Det gir meg en anledning til å stille spørsmål til Politidirektoratet. Dette er ikke gjenstand for egen beslutning i noe politidistrikt. Men man må forholde seg til de budsjettene man har, og hvis man har brukt for mye penger, må man gjøre det på en klok måte, men da ikke slik at man kan legge ned kontor.

Siv Mossleth (Sp) [12:21:30]: Jeg må prøve å få ministeren til å forstå hva som skjer.

Dette problemet oppsto lenge for koronakrisen. Jeg var på Værøy, og da fikk jeg høre historier om hvordan folk i administrasjonen satt klare med flere pc-er kl. 14 på fredagene, for det var da nye timer ble lagt ut. De satt der klare til kamp, hadde folk som sto klare til å begynne å arbeide – men så får de ikke timer. Dette var en oppgave som ble gjort av det lokale lensmannskontoret. Det tok ti minutter.

Dette er ikke noe som kommer på grunn av koronakrisen. Med opplegget slik det er blitt nå, virker det som om det er en tilrettelegging for å bruke bemanningsbyrå og ikke få ansatt arbeidstakere som legger igjen skatteinntekter lokalt. – Da har statsråden fått en oppklaring.

Statsråd Monica Mæland [12:22:33]: Jeg misforsto. Jeg oppfattet at dette var knyttet til koronakrisen og begrensede publikumsmuligheter. Jeg mener selvsagt at det skal være tilgjengelige ressurser for næringslivet for å få nødvendig personell. Og det er slett ingen oppfordring til bemanningsbyråer, bare for å ha det sagt.

Dette med identitet er viktig, og vi må ha noen prosedyrer for det, men derfor er det også avgjørende at man kan begynne å jobbe før man har gjennomført disse prosedyrene.

Jeg må få komme tilbake til representanten, da dette er knyttet til et konkret sted i landet og helt uavhengig av koronakrisen.

Siv Mossleth (Sp) [12:23:15]: Det er faktisk slik at siden februar har det vært forsøkt å få registrert arbeidstakere. Det lyktes heller ikke før koronakrisen.

Om en av de arbeiderne som skal bidra til verdiskaping, er så heldig å få time neste onsdag, må han ta ferja kl. 05.15 til Bodø. Da er han i Bodø kl. 10. Det tar altså fem timer. Får han time tidligere, må han reise dagen før. Så skal han tilbake igjen, og da går ferja kl. 01.45 og er framme på Værøy kl. 04.30, altså midt på natten. Det går et døgn. Dette er jo ikke nærpoliti i det hele tatt.

Går det an å se på konkrete tiltak for å få a) dette gjort veldig mye fortere, uten kamp om timene, eller b) få det ordnet lokalt?

Statsråd Monica Mæland [12:24:19]: Både ja og nei. Jeg skal innrømme at jeg etter et besøk i Danmark spurte daværende justisminister om vi ikke kunne få kommunehusene til å utstede identifikasjonspapirer og pass. Det går overhodet ikke, med tanke på de skjerpelsene man gjør når det gjelder identitet. Dette er veldig krevende, og det skal høy grad av sikkerhet og kompetanse til å utstede identifikasjonspapirer, f.eks.

Det vi må kunne tenke oss, er flere mobile løsninger, slik at heller enn at alle må reise til politiet, må politiet reise ut. Dette er noe vi jobber med. Jeg er klar over at dette er krevende. Det er krevende mange steder i Norge der man er avhengig av sesongarbeidskraft og reisetiden er lang. Det er krevende fordi man må møte opp personlig for å fastslå identitet. Men dette jobber vi med, og jeg håper vi vil få på plass flere og bedre mobile løsninger som kan være der folk er.

Tellef Inge Mørland (A) [12:28:28]: Jeg takker for svaret og er glad for at jeg nå hører en litt mer offensiv helseminister enn da jeg stilte et skriftlig spørsmål om det samme i april. Da var svaret at man på det tidspunktet ikke ville belaste fagmiljøene med eventuelle behov for etterbehandling, opptrening og rehabilitering etter sykdom.

Det er også slik at en del fagfolk har vært ute i mediene og advart om at tilbudet er svært dårlig. Senest for noen uker siden var overlege Jon Laake ved Rikshospitalet ute og varslet om at man i dag ikke hadde noe stående rehabiliteringstilbud, og at man derfor risikerte at den store innsatsen som ble gjort ved sykehusene for noen av pasientene, kunne gå til spille fordi de i etterkant ble henvist til seg selv. Også Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering har vært bekymret for den situasjonen og sagt at det er mulig at det gir betydelige prognosetap for den enkelte pasient, og medfølgende økonomiske konsekvenser av dette på samfunnsnivå fordi man ikke har hatt på plass et rehabiliteringstilbud som har vært godt nok.

Er det nå slik at helseministeren mener vi ikke vil få en situasjon i etterkant der enkelte pasienter vil få et unødvendig tap av funksjonsevne på grunn av at det har vært et manglende tilbud om rehabilitering?

Statsråd Bent Høie [12:29:37]: Som representanten er klar over, var vi før påske i en situasjon der veldig store ressurser i helsetjenesten ble omdisponert til beredskap, og der en også avlyste ganske mye av den planlagte behandlingen, inkludert rehabilitering. Det gjaldt alle pasienter. Etter påske har imidlertid situasjonen endret seg som følge av at man har fått kontroll på smittespredningen, og etter påske fikk også helsetjenestene i oppdrag å gå tilbake til mer normal drift. Det betyr at en nå tar i bruk de rehabiliteringstilbudene som er, også for disse pasientene. Og som jeg også sa i mitt svar, pågår det en rekke initiativer målrettet mot denne pasientgruppen.

Så vil det være en individuell vurdering for den enkelte pasient av på hvilket nivå en har behov for rehabilitering. Noen har et omfattende behov og vil f.eks. gå direkte fra sykehus og inn i en omfattende rehabilitering på Sunnaas. Andre vil ha behov for mer spesialisert rehabilitering andre steder, mens andre igjen kan klare seg med rehabilitering i kommunen.

Tellef Inge Mørland (A) [12:30:39]: Jeg takker for svaret, og jeg håper virkelig at vi får på plass et godt system. Vi så bl.a. etter svineinfluensaen at det var en del som opplevde at de ikke fikk et godt nok rehabiliteringstilbud. I 2018 kom Helsedirektoratet med en rapport som snakket om rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det er bra hvis folk kan få god rehabilitering i kommunene sine, og da kan det være naturlig at man bygger ned noe rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Men den rapporten sa at man hadde hatt en nedbygging i spesialisthelsetjenesten uten at man så spor av tilsvarende oppbygging i kommunehelsetjenesten.

Er helseministeren trygg på at vi i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten vil fange opp alle de pasientene som nå kan tenkes å ha et behov for ordentlig god rehabilitering, i etterkant av at de har vært gjennom en tøff periode med koronaviruset?

Statsråd Bent Høie [12:31:31]: Med det omfanget som vi nå har hatt av pasienter på dette området, mener jeg at vi i Norge er godt rustet til å kunne gi et godt rehabiliteringstilbud. Men det betyr ikke at det ikke også denne gangen sannsynligvis vil være ting som kan forbedres, og nå er det også etablert et stort forskningsprogram som vil følge noen av disse pasientene, også inn mot rehabilitering, og det vil sikkert også gi oss ny og nyttig kunnskap. Det er ingen garantier for at alt vil fungere 100 pst., det tror jeg ingen av oss noen gang kan gi, men at det jobbes godt med dette, har jeg et klart inntrykk av.

Dette er pasienter der noen av dem har vært gjennom veldig omfattende behandling og vært veldig syke, og har behov for mer omfattende rehabilitering. Jeg oppfatter at også de høyspesialiserte rehabiliteringsinstitusjonene våre er forberedt på det og tar imot pasienter.

Så er det også slik at kommunene gjennom opptrappingsplanen for rehabilitering er blitt bedre rustet til å gi et tilbud til sine innbyggere.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:35:48]: Jeg er takknemlig for at statsråden refererer til svarbrevet av 19. mars, som ble gitt til komiteen som svar på Arbeiderpartiets spørsmål av 13. mars. Men det som er problemet, er at det står i departementets pressemelding av den 20. mars: «Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.» Og så kom det en ny pressemelding fra departementet den 14. april, som går på det samme, hvor statsråden sier: «Den nye ordningen er enkel, slik at den skal være håndterbar for Nav.»

Så er vi i dagens situasjon. Mye har gått feil, mye har sviktet, det gjelder titusenvis av mennesker. Mitt spørsmål er da: Hvorfor kom ikke statsråden tilbake til Stortinget med en alternativ måte å gjøre det på, slik at en kunne få en rask utbetaling?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:36:50]: La meg først si at her er det en ordning som gjelder tilbake i tid, selv om ordningen ikke er kommet på plass. Det vil si at fra 20.mars vil altså ordningen omfatte de koronapermitterte, selv om selve søkingen ikke er på plass.

Så var det slik at 14. april, da vi ferdigstilte forskriftene, som var basert på den informasjonen vi hadde da, var dette en ordning som skulle komme, og som var basert på at arbeidstaker selv skulle søke. Som vi hadde annonsert, ville den komme i begynnelsen av mai. Det som så skjer, som jeg også redegjør for i det første svaret mitt, er at Nav, når de kommer enda litt lenger, ser at her er det en ordning som i verste fall vil føre til store feilutbetalinger, eller veldig upresise utbetalinger. Med andre ord: Man må ha en annen type ordning.

Stortingets vedtak er overordnet, det dreier seg om en lønnskompensasjon fra 3 til 20 dager, og derfor blir Stortinget orientert bl.a. gjennom spørsmål her, og også på annen, egnet måte, men det har ikke vært naturlig å komme tilbake til Stortinget fortløpende.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:37:58]: Jeg takker for svaret.

Når det gjelder dagpengene etter 20. dag, er det laget en ordning med forskuddsbetaling, en forskuddsbetaling som er innenfor de rammer som vedkommende skal få. Det burde jo vært mulig å lage en enkel forskuddsutbetaling på tilsvarende måte for de første 18 dagene, på et nivå som var under det som vedkommende ville få. Jeg kan ikke se at Stortinget ville sagt nei til det, for den situasjonen vi er i nå, er at det ennå ikke – etter to måneder – er utbetalt, og Stortingets poeng var at denne ordningen sammen med sykeordningen skulle være på plass først, for å sikre arbeidsgiver og arbeidstaker i den kritiske fasen som en nå står i.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:38:49]: Det var ingen forutsetning fra Stortinget at denne skulle være på plass først. Det kan heller ikke Stortinget ha ment all den tid vi ga tydelig informasjon om at disse ordningene ville det ta til dels lang tid å utvikle, selv om Nav nå har gjort det – mange av ordningene, i hvert fall – på kortere tid enn vi forespeilet.

Men hvis vi nå spoler tilbake: Hvis jeg den 20. mars – eller 25. mars, eller i slutten av mars – hadde visst at den ordningen som Nav da jobbet med, ville bli forsinket, er det helt åpenbart at det ville vært fornuftig å lage en forskuddsordning. Men det vi jobbet ut fra frem til da – vi fastsatte jo forskriften, det var noe av det siste vi gjorde før påskeferien – var at den ordningen som Nav jobbet med, ville fungere, og at den kunne komme tidlig i mai. Når det viste seg å ikke være teknisk mulig, selv om Nav har jobbet i rekordfart, har det nå vært viktig å bruke tiden på å få en ordning på plass i første halvdel av juni.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:43:43]: Jeg takker statsråden for et godt og detaljert svar. Som statsråden er inne på, sier disse selskapene at dataene er anonyme, men som NRK viser og statsråden også peker på, er det ganske enkelt å finne ut av hvem dataene hører til.

Selskapene som handler med våre personopplysninger, opererer jo på tvers av landegrensene. Statsråden sa til Dagsrevyen i forrige uke at hun ville følge opp dette, bl.a. med sin engelske kollega, og statsråden var innom dette i sitt svar i stad. På hvilken måte vil digitaliseringsministeren aktivt følge opp arbeidet med dette internasjonalt? Er det mulig å si litt mer om det som allerede er gjort, utover det statsråden nevnte med Datatilsynet?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:44:33]: Ja, det er bra at vi har et handlekraftig datatilsyn som står opp for personvernet og for å beskytte oss, og det er veldig viktig at de som rette myndighet nå går inn i saken og ser på hvordan de kan følge den opp på hensiktsmessig måte. De har kontakt med sine britiske kollegaer, men vi kommer også til å ha kontakt, både med min britiske ministerkollega, når vi ser hvordan saken utvikler seg fra Datatilsynets side, og også med EU-kommisjonen, på politisk nivå, nettopp for å informere om denne konkrete saken som representanten er inne på, og for å se det i en større helhet. Det er ingen tvil om at dette er internasjonale selskaper som opererer uten at vi som norske myndigheter kan gripe inn, og veien til å styrke befolkningens personvern går via internasjonalt samarbeid. Her er det viktig å vise frem den konkrete saken og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få for folk.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:45:41]: Forbrukerrådet uttaler at europeiske datatilsyn bruker alle tiltak de har under GDPR artikkel 58. Dette inkluderer bl.a. å utstede irettesettelser og stanse ulovlig databehandling i tilfeller hvor behandlingen har en betydelig påvirkning på datasubjekter. Er statsråden enig i dette? Hvordan ser hun for seg å følge opp dette i et europeisk samarbeid?

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:46:39]: Som jeg sa, er det viktig å synliggjøre konsekvensene av denne enkelte saken for våre internasjonale samarbeidspartnere, men også å se det i et større perspektiv. Det vi står overfor her, er en rivende utvikling fra dag til dag og uke til uke, og selv om vårt lovverk er relativt oppdatert, må vi sørge for at vi hele veien har et lovverk som kan anvendes på den utviklingen som skjer, og for å ivareta innbyggernes behov.

Så er det også én ting som er viktig å si: Vi har en oppgave i å gjøre kjent konsekvensene for brukerne når man laster ned apper, og når man laster ned løsninger. Forstår man hva man sier ja til? Vi må fortsette jobben for å synliggjøre det.

Lene Vågslid (A) [12:51:06]: Tusen takk for eit godt og breitt svar.

Det som bekymrar meg, og som heilt sikkert òg bekymrar statsråden, er at sal av posisjonsdata på denne måten òg kan misbrukast av kriminelle og òg utgjere ein nasjonal sikkerheitsrisiko. Eit viktig poeng er jo at dei personopplysningane som blir samla inn, er så mange at ein ikkje skil mellom barn, forbrukarar, statsrådar, spesialsoldatar i Forsvaret. NRK har vist til fleire eksempel på dette, og Forbrukarrådets rapport er òg ganske vid. Difor er det ikkje hensiktsmessig å sjå på dette som eit reint forbrukarproblem, personvernproblem eller sikkerheitsproblem – me må sjå det i samanheng. Her er problemet openbert denne kyniske forretningsmodellen, og at loven ikkje blir følgd eller handheva godt nok i fleire europeiske land.

Mitt spørsmål til statsråden blir korleis ho vil samarbeide med justisministeren, forbrukarministeren, kanskje òg forsvarsministeren og resten av regjeringa i det vidare arbeidet for å sikre at dette blir gjort så breitt som eg nemner.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:52:10]: Takk for et godt spørsmål. Nettopp det som er kjernen her, er at dette ikke bare handler om forbrukerperspektivet selv om det er veldig viktig at alle vi som er brukere av en smarttelefon, skal vite hva vi sier ja til når vi laster ned appene. Men nå tror jeg at veldig mye av det er så komplisert informasjon at det er vanskelig for brukerne å ta stilling til det, og her har selskapene et veldig viktig ansvar for at de som laster ned, faktisk vet hva som er konsekvensene av det.

Så vil jeg, sammen med mine kollegaer som representanten nevnte, nå følge opp arbeidet internasjonalt, også på ministernivå, og ikke minst gjennom EU-kommisjonen, fordi dette også har sikkerhetsaspekter.

Jeg ser frem til at vi får en personvernkommisjon som vil diskutere dette nøye, bidra til offentlig debatt og drive frem opplysninger om hva konsekvensene av det digitale samfunnet er.

Lene Vågslid (A) [12:53:16]: Tusen takk for endå eit godt svar.

Eg er veldig glad for at regjeringa både tek det på alvor og ønskjer å reise problemet på den måten dei gjer. Dette er jo saker som bekymrar veldig mange, og me veit, både statsråden og eg, at mange reagerte kraftig etter NRK-avsløringa. Så det synest eg er positivt.

Datatilsynet har jo blitt styrkt noko for 2020, men me veit at skal Datatilsynet i det vidare arbeidet gjere det me forventar med omsyn til å handheve lovverket, er det behov for både meir kompetanse og ressursar. Vil statsråden seie noko om kva planar som eventuelt ligg for å styrkje Datatilsynet vidare? Det kunne òg ha vore interessant for Stortinget å høyre når regjeringa planlegg å setje ned denne personvernkommisjonen.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [12:54:03]: Til det siste først: Jeg håper å gjøre det så raskt som mulig, men jeg er opptatt av at vi får en bredde i kompetansen, at det er mennesker som har inngående innsikt i personvernutfordringer, men også i hva det betyr for vår hverdag på digitale medier, knyttet opp mot barns eksponering, foreldrenes eksponering av sine barn og sikkerhetsperspektivet, som representanten peker på her.

Jeg er, i likhet med representanten Vågslid, glad for at Datatilsynet er blitt styrket. Jeg mener det er viktig å styrke det fremover. Fra 2017 til 2020 har Datatilsynet fått en budsjettøkning på 16 mill. kr, og nå har de 66 mill. kr i budsjett. Det er et godt budsjett. Så ser jeg også på andre muligheter for å teste ut personvernutfordringene i dagens digitale hverdag gjennom en regulatorisk sandkasse som Datatilsynet skal få ansvar for, slik at vi hele tiden kan følge med på endringene som skjer, og ha et lovverk som er tilpasset.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:58:46]: Takk for svaret.

Jeg registrerer at det foreløpig ikke er snakk om å sette ned minimumskravet. Det betyr faktisk, som statsråden var inne på, at mange små og mindre lag og foreninger ikke får noe hjelp fra regjeringen nå. For det er bestemt at frivilligheten og andre ideelle virksomheter som ikke er skattepliktig, ikke får delta verken i kontantstøtteordningen eller i lånegarantiordningen.

På toppen av den ganske ekstremt dårlige behandlingen av frivilligheten, vil jeg si, er arrangementsstøtteordningen – den eneste ordningen som de kan ta del i – rammestyrt og ikke regelstyrt som ordningene til næringslivet. Det betyr at en del av dem som søker om penger i den ordningen, i tillegg ikke kan få de pengene de ønsker seg eller mener de har krav på, fordi de må dele med andre. Dette er urimelig.

Vil statsråden derfor vurdere å heve potten for arrangementsstøtten, eller gjøre den om til en regelstyrt ordning?

Statsråd Abid Q. Raja [12:59:49]: Vi laget først en ordning som gjaldt for den første perioden, og den har vi gjennom reviderte nasjonalbudsjett foreslått utvidet til å gjelde fram til 15. juni. Vi har gjort nødvendige justeringer i den ordningen. Den første gjaldt bortfall av billettinntekter, og det var en komplisert situasjon for mange – både for breddeidretten og for frivilligheten. Derfor har vi tatt inn flere inntektskilder som har falt bort, som jeg gjorde rede for, bl.a. kiosksalg, loppemarked osv. Vi har også forlenget tidsperioden man kan søke, slik at den har tilbakevirkende kraft. I tillegg har vi justert opp rammen, slik at det er lagt inn flere midler i dette.

Vi må huske at dette er ut fra de beste anslagene man har, og dersom det viser seg at anslagene ikke stemmer, får vi gjøre en ny vurdering og komme tilbake til Stortinget på egnet måte – dersom det viser seg nødvendig.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:00:47]: Jeg mener det er helt nødvendig. Mange frivillige lag og organisasjoner har nå store likviditetsproblemer. Det er fordi de ikke får noen, eller veldig liten, kompensasjon. De har bl.a. store utgifter knyttet til drift og finansiering av egne idrettsanlegg, leie av lokaler eller andre driftsutgifter som må betales, selv om de ikke har aktivitet nå.

Både frivilligheten og idretten mener at mye av dette hadde vært løst for deres sektor om de hadde fått en egen likviditetspakke i grasrotstøtte – egentlig den samme summen som avkortningen har vært på i momskompensasjonsordningen i 2018 og 2019. Den ordningen er på plass, den vil være en veldig effektiv måte å effektuere utbetalinger på, og den vil treffe bredt, for den treffer forholdsmessig etter økonomisk aktivitet.

For noen uker siden spurte jeg ministeren her i spørretimen om han ville lytte til frivilligheten og sørge for den ekstra likviditetsstøtten gjennom momskompensasjon for 2018 og 2019. Da sa han at han skulle se på saken. Har han sett på saken?

Statsråd Abid Q. Raja [13:01:51]: Ja, momskompensasjonsordningen har regjeringen levert på flere ganger. Det har vi gjort i tidligere budsjetter. Det er også et av de tiltakene vi selvfølgelig kommer til å vurdere. Vi har nå gjennom revidert nasjonalbudsjett varslet at vi kommer tilbake til Stortinget med en ny proposisjon innen utgangen av mai. Der vil vi ta stilling til bl.a. forlengelse av kompensasjonsordningene som nå gjelder, og også eventuelle justeringer av dette. Nye innretninger – eventuelt – vil vi selvfølgelig adressere i forbindelse med den proposisjonen.

Når det gjelder selve inntektsbortfallet som de ulike har lidd under, har vi skissert 70 pst. dekning gjennom revidert nasjonalbudsjett. Det er, som sagt, basert på anslag og totalrammen som har blitt satt. Dersom det viser seg at det er nødvendig å gjøre justeringer i dette, vil det selvfølgelig også bli vurdert. Men momskompensasjon er ett av forslagene, det er flere andre forslag, og de gjør vi fortløpende vurderinger av.

Jorodd Asphjell (A) [13:07:09]: Jeg takker for statsrådens svar. Det er rett, som statsråden sier, at rapporten per 13. mai, uke 20, viser en svak nedgang i antall permitterte lærlinger. Men som statsråden nevner, er det spesielt innenfor utdanningsprogram for restaurant- og matfag, design og håndverk og service og samferdsel fortsatt en svært kritisk situasjon for alle de lærlingene som står uten tilbud. 50 pst. av alle dem som innenfor restaurant- og matfaget er permittert i dag, er fortsatt uten jobb, og det er 35 pst. innenfor design og håndverk. Vi så i Avisa Sør-Trøndelag i dag at det var veldig svak søkning til disse fagene ved Meldal videregående skole for skoleåret 2020/2021. Kan statsråden si hva regjeringen har tenkt å gjøre med tiltak og tilbud innenfor dette området? Dette er elever som allerede nå er i et lærlingløp, og elever som nå søker seg inn, men som kanskje ikke vil få et tilbud på grunn av svake søkertall i disse fagene.

Statsråd Guri Melby [13:08:16]: I de næringene som har særlige utfordringer bl.a. fordi de har vært nødt til å stenge ned, er det ingen tvil om at situasjonen kommer til å være utfordrende i ganske lang tid framover. Det viktigste regjeringen kan gjøre, er de generelle tiltakene for å få opp farten igjen i norsk økonomi, og for å sikre at vi trygger arbeidsplassene og norske bedrifter. Vi må sikre at det er både attraktivt og interessant for disse bedriftene å ta imot lærlinger også i en krisesituasjon, så vi vil se på tiltak rettet mot det.

Jeg tror alle vet at alternativ med Vg3 i skole for de fleste er et dårligere alternativ enn å ha en læreplass. Det er slik at alle har krav på et Vg3-tilbud i skolen dersom de ikke får lærlingplass. Det er viktig at vi sikrer at disse tilbudene nå får høy kvalitet, at de oppleves som praksisnære, og at det er tett samarbeid med arbeidslivet i de tilbudene som nå skal gis for Vg3 i skole, som litt flere elever enn vanlig må få.

Jorodd Asphjell (A) [13:09:17]: Jeg tror at det å tilby lærlinger alternativ opplæring i skolen ikke er godt nok, for mange av disse elevene er nå ferdig med toårig videregående skole og er inne i siste periode med å fullføre yrkesfaglige studieretninger. Ikke minst etterspør næringslivet at lærlingene har god fagkompetanse som er tilpasset dagens og morgendagens næringsliv. Det at fylkeskommunene skal tilrettelegge et utvidet tilbud per område, midt oppe i den smittevernsituasjonen som vi er i, vil være svært vanskelig. Hvordan skal vi avhjelpe disse lærlingene på en god måte, slik at bedrifter og kommunene kan ta inn flere lærlinger og de får fullført sine fagutdanninger? Det må gjøres ganske raskt og i løpet av sommeren. Spørsmålet er: Hva vil statsråden gjøre? Kan man garantere for at lærlingene får gjennomført sine fag- og svennebrev på en forsvarlig og faglig måte, og at de får gjort det innenfor rimelig tid?

Statsråd Guri Melby [13:10:18]: For å sikre at alle dem som går i yrkesrettet utdanning, får gjennomført utdanningen sin, er det en rekke tiltak vi er nødt til å gjennomføre. Vi har vist tydelig at vi prioriterer nettopp denne gruppen elever gjennom at de var de første, sammen med de minste elevene, som fikk komme tilbake til skolen – de som har behov for verksted, og som har behov for en mer praktisk opplæring. Vi gjør noen mindre endringer i måten man kan avlegge fag- og svenneprøve på, som gjør at det f.eks. er mulig for lærlinger å gjennomføre fagprøve før de har gått ut hele læretiden sin, dersom de er kompetente til det. Den typen tiltak vil også bidra til å avhjelpe, sånn at ikke de som er lærlinger nå, og som egentlig er i ferd med å avslutte læretiden sin, blir stående i veien for dem som skal komme inn fra høsten av, og som er klare for en ny læretid.

Som jeg sa i mitt første innlegg, deler jeg representanten Asphjells bekymring for lærlingene. Jeg kan love ham at dette er et prioritert område for regjeringen. Vi har kommet med en del tiltak, og vi vil komme med flere tiltak som vil avhjelpe denne situasjonen.