Stortinget - Møte onsdag den 20. mai 2020

Dato: 20.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:29:52]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Kari Henriksen til barne- og familieministeren, vil bli tatt opp av representanten Astrid Margrethe Hilde.

Spørsmål 2, fra representanten Eirik Sivertsen til finansministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 4, fra representanten Lene Vågslid til justis- og beredskapsministeren, er overført til distrikts- og digitaliseringsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet foreslås, etter anmodning fra distrikts- og digitaliseringsministeren, flyttet og besvart etter spørsmål 12, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 13, fra representanten Cecilie Myrseth til forsvarsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 15, fra representanten Geir Pollestad til fiskeri- og sjømatministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende. Spørsmålet foreslås, etter anmodning fra finansministeren, flyttet og besvart etter spørsmål 3, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 1

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Henriksen til barne- og familieministeren, vil bli tatt opp av representanten Astrid Margrethe Hilde.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: «NRKs sak «Avslørt av mobilen» viser hvordan posisjonsdata fra våre mobiler selges videre til såkalte «dataforhandlere» uten at vi vet om det. Forbrukerrådet tok opp problemstillingen i rapporten «Out of Control», der de viste hvordan aktører systematisk overvåker forbrukernes appbruk og sprer personopplysninger ukontrollert. I forbrukermeldingen var et tiltak nettopp å styrke personvernet.

Hvilke konkrete initiativ har statsråden tatt overfor justis- og beredskapsministeren og distrikts- og digitaliseringsministeren for å styrke forbrukernes personvern?»

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Først vil jeg takke representanten for et viktig spørsmål, og så vil jeg også takke Forbrukerrådet for en viktig rapport om videresalg av persondata. Rapporten avdekker hvordan selskaper i annonseindustrien samler inn store mengder sensitiv personinformasjon via ulike apper og deler denne videre uten at forbrukeren er klar over det. Forbrukerrådet konkluderer med at annonseindustrien står bak omfattende brudd på personvernlovgivningen.

Det er nå to år siden de nye personvernreglene, eller GDPR, ble innført. I lys av det må jeg si at jeg er veldig bekymret for det bildet vi ser, og den utviklingen som beskrives i Forbrukerrådets undersøkelse. På den andre siden er det bra at vi nå får fram konkrete eksempler som gir anledning til debatt. Det er også viktig for å styrke etterlevelsen av personvernregelverket.

Den digitale utviklingen, der forbrukeren i stadig større grad betaler med personopplysningene sine, har bidratt til økt behov for samarbeid mellom personvern- og forbrukermyndigheter. Personvern er også et svært viktig tema i forbrukerpolitikken.

Regjeringa skal som kjent nedsette en personvernkommisjon. Et av temaene det kan være aktuelt for kommisjonen å se på, er brukernes mulighet til å ivareta eget personvern ved bruk av digitale løsninger og tjenester. Dette vil digitaliseringsministeren redegjøre nærmere for i et eget svar til Stortinget. Men hun har også personlig engasjert seg i denne saken fra Forbrukerrådet og NRK.

I forbrukermeldinga som jeg nylig la fram, og som representanten viser til, kommer regjeringa med flere tiltak for å styrke det digitale forbrukervernet. Jeg vil trekke fram to tiltak: For det første skal vi lage en strategi for forbrukernes digitale hverdag der personvern vil være et viktig tema og del av arbeidet. For det andre vil vi sørge for å få på plass et samarbeidsforum for tilsynsmyndigheter på digitalområdet i Norge. Her vil bl.a. Forbrukertilsynet og Datatilsynet samarbeide tett for å avdekke brudd på forbruker- og personvern på digitale plattformer.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Jeg takker for svaret.

Det er betryggende at regjeringen ser på saken. Som forbruker er man forsvarsløs i møte med denne industrien, og det er behov for å se på hvordan, og hvor godt, personvernregelverket håndheves, og hva som må gjøres for å styrke både tryggheten, sikkerheten og personvernet vårt på disse digitale plattformene.

Er forbrukerministeren enig med Arbeiderpartiet i at det denne forbrukeren opplevde i denne saken på NRK, er både uetisk og uakseptabelt?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg mener dette er uakseptabelt. Derfor er jeg også glad for at Datatilsynet, som representanten viser til, har tatt denne saken på stort alvor og handlet raskt. Det er jo et uavhengig tilsyn som nå går inn i saken, og som også har hatt dialog med Forbrukerrådet. Jeg synes også det er utrolig bra at rapporten blir spredt rundt om i Europa, og at en også på europeisk nivå i de ulike datatilsynene tar dette på største alvor.

Som jeg sa i mitt hovedsvar: I arbeidet med oppfølgingen av forbrukermeldingen, som Stortinget sluttet seg til, er jeg opptatt av at strategien vi skal utarbeide, også får personvern som et viktig tema.

Jeg tror vi bare må erkjenne at det er store summer å tjene på å kunne samle denne informasjonen, og da er det ekstra viktig at det blir fulgt opp på en god måte.

Astrid Margrethe Hilde (A) []: Den nevnte rapporten er viktig, og den informasjonen som de nå selger videre, er så verdifull at den har skapt en helt ny industri. Posisjonsdata fra forbrukerne blir solgt i stor skala til disse kommersielle aktørene og myndigheter som er interessert i å vite hvor folk er. Disse selskapene sier at dataene er anonyme, men som NRKs sak viser, er det altså ikke noe problem å finne ut av hvem dataene tilhører.

Det jeg da lurer på, er: Har man noen konkrete planer for å forby denne type videresalg av opplysninger?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Mange av de spørsmålene som Arbeiderpartiet prisverdig stiller i dag, skal digitaliseringsministeren svare på.

Når det gjelder personvernregelverket, mener jeg at det er godt. GDPR har vært en stor seier. Da det kom for to år siden, var jeg en av dem som syntes det var veldig positivt.

Så er også noe av utfordringen at regelverket er én ting, men det er ikke nødvendigvis sånn at det praktiseres. Når en ser på «Out of Control», rapporten til Forbrukerrådet, er det jo nettopp det de også peker på, at de mener det er brudd. Derfor er det så viktig at Datatilsynet, som uavhengig, følger dette opp og kan se på om det er gjort brudd, og så gå videre med sanksjoner.

Dette er et tema som jeg fullt ut deler bekymringen for. Som barne- og familieminister vil jeg si at mye av dette også er kynisk rettet mot barn. Derfor har vi vært opptatt av å styrke f.eks. Forbrukertilsynet, og også se på det som er rettet mer mot barn, for at en skal sikre at de er trygge på digitale plattformer.

Spørsmål 2

Fra representanten Eirik Sivertsen til finansministeren:

«Rundt 1 200 av de kommunalt ansatte skatteoppkreverne skal overføres fra kommunen til Skatteetaten. Det medfører usikkerhet for den enkelte arbeidstaker, men også risiko for at skatteinnkrevingen kan bli mindre effektiv. Fagforbundet har i brev gitt uttrykk for de bekymringer de har for overføringen, og ber om en risikovurdering av overføringen av skatteoppkreverne, ikke minst i lys av konsekvensene av koronasituasjonen.

Vil statsråden gjennomføre en slik risikovurdering?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 3

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Stortinget har siden mars vedtatt omfattende og kraftfulle økonomiske krisetiltak. Men en rekke kriserammede virksomheter i hele Norge har så langt i liten grad fått økonomisk hjelp gjennom regjeringens oppfølging av de ordninger som er etablert. Dette gjelder bl.a. mange små bedrifter, bedrifter med store sesongvariasjoner, virksomheter med faste kostnader som følge av myndighetsbestemte krav, stiftelser og andre virksomheter som ikke er skattepliktige og mange flere.

Hvilke nye tiltak vil regjeringen komme med for å sikre disse?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjering og storting har som representanten peker på, innført omfattende og kraftfulle økonomiske krisetiltak, som bidrar til at de som er hardt rammet økonomisk av koronakrisen, kommer seg lettere gjennom krisen. Siden 12. mars har vi i fem omganger fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Svekkelsen i den oljekorrigerte budsjettbalansen er på 239 mrd. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2020 og kan i sin helhet tilskrives virusutbruddet.

Permitteringsregelverket er endret slik at bedriftene raskt vil kunne redusere sine variable kostnader. Lånegarantiordningen gir mulighet for lån med statlig garanti. Den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet er innrettet mot å hjelpe et stort omfang av selskaper med deres faste, uunngåelige kostnader. I tillegg er det utarbeidet en rekke spesifikke ordninger, bl.a. for kulturlivet, private barnehager, flyselskaper, reiseliv, vekstbedrifter og for selvstendig næringsdrivende. Arbeidsgiveravgiften er redusert, og flere skattebetalinger er utsatt. I sum vil de fleste virksomheter være omfattet av en eller flere ordninger. Det jobbes også med flere nye tiltak.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 anslo vi et samlet fall i BNP for Fastlands-Norge på 4 pst. i år, men det er uvanlig stor usikkerhet om tallene. Sammenlignet med anslagene fra i fjor høst innebærer det et stort inntektsbortfall for norsk næringsliv. Med de tiltak som nå er vedtatt og foreslått over statsbudsjettet, er hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor blitt kompensert.

I tiden fremover vil vi gradvis lette på enda flere smitteverntiltak og samtidig ha god kontroll over smittespredningen. Da må også de økonomiske tiltakene endres. Noen bør fases ut, mens andre bør endres i en retning som gjør at de i større grad støtter opp under at permitterte og arbeidsledige kommer tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene kan ta seg opp igjen.

I månedsskiftet mai-juni vil regjeringen komme tilbake med en proposisjon med ytterligere økonomiske tiltak, inkludert vurderinger av hvordan vi bør justere og avvikle enkelte tiltak. Hovedtema i proposisjon vil være veien ut av krisen for norsk økonomi. Vi vurderer tiltak som kan fremme kompetanseutvikling og omstilling, samtidig som vi bidrar til at permitterte og ledige kommer tilbake i jobb. Hensikten er å skape insentiver til økt sysselsetting, vekst og trygghet til å satse.

Tiltakene skal sette oss bedre i stand til å møte de utfordringene som ligger foran oss, og som har ligget foran oss lenge, og som vil være enda sterkere til stede når denne krisen er over. Det handler om at vi må skape mer og inkludere flere, og gjennomføre det grønne skiftet, slik at klimagassutslippene går ned.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er jo en rekke virksomheter som, som nevnt, ikke er blitt truffet godt nok gjennom de tiltakene som er innført. Over lengre tid har bl.a. sesongbedriftene etterlyst og etterspurt også Stortinget: Når kommer den konkrete modellen?

Så sist helg kom det en skisse på denne modellen, som har klare avgrensninger knyttet til seg. Det ene er at den avgrenser den til tjenester, som bl.a. betyr at suvenirbutikker og andre ikke havner innenfor. Dernest står det også at det skal være knyttet til aktiviteter eller opplevelser som helt eller delvis foregår utendørs. En rekke av sesongbedriftene, enten det nå er hotell eller hytteutleie eller transport, driver sin virksomhet innendørs. Det som næringen selv sier, er at kanskje så mye som over 80 pst. av virksomheten med det faller utenfor. Hva er bakgrunnen for at regjeringen foreslår en så kraftig innskjerpelse her? Er en villig til å se på endringer på det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Kompensasjonsordningen har jo nå gitt støtte til svært mange bedrifter – omtrent 21 000 så langt i mars, og allerede for april er det utbetalt til over 3 000, og det er siden før helgen, da det ble åpnet for det. Dette er en ordning som er tilpasset den akutte krisesituasjonen hvor Norge ble stengt ned. Fortsatt er det bedrifter som har behov for å få kompensert for uunngåelige faste kostnader, men vi må nå gradvis også se på overgang til andre ordninger, og regjeringen er godt i gang med det og vil ha dialog med Stortinget når vi legger frem proposisjonen i overgangen mai-juni.

Når det gjelder sesongbedriftene, har vi hatt dialog med NHO og Virke om dette. Vi har kommet frem til en løsning som vi mener er godt tilpasset. Sesongbedrifter er jo naturlig nok tilpasset også værsituasjonen, og vi tenker i hovedsak på alpinanlegg og på fornøyelsesparker, men også andre som i hovedsak har aktiviteten ute. Nå har vi lagt frem en skisse på dette, men det gjenstår noen elementer før det er helt på plass.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Selvsagt vil et hotell som ligger i Trysil eller Hemsedal, eller andre typer virksomheter som er på de stedene, bli rammet like hardt som de som driver skiheisen og virksomheten der. Hele samfunnet blir jo rammet, ikke bare enkelte bedrifter, og sesongbedrifter er jo noe mye mer, selv om det er veldig viktig at en også går konkret inn på f.eks. alpinanlegg og fornøyelsesparker.

Men så har en også skissert at en skal komme med en modell for dekning av vedlikeholdskostnader, noe som er bra. Der også viser en til alpinanlegg og fornøyelsesparker. Men det er også mange andre som har vedlikeholdskostnader, enten det er til brannsikring, det er til kjøretøy, eller det er til heiser innendørs. Noen av dem som er rammet, er bl.a. omreisende tivoli, som sørger for at vi ikke bare har fornøyelse på noen få steder i Sør-Norge, men at vi har fornøyelse i hele Norge. Vil en få en modell som også sikrer dem?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi valgte i kompensasjonsmodellen en digitalisert løsning, en automatisert søknadsbehandling. Det betyr at det må være noen tydelige kriterier for hva som er innenfor, og hva som er utenfor. Vi prioriterte å få pengene raskt ut fremfor millimeterrettferdighet. Vi ser at danskene, som snakket om en slik modell før oss, ikke har kommet så langt som oss, fordi de skal ha mer manuell søknadsbehandling. Det kan bety at pengene først vil være på konto nærmere sommerferien. De tilbakemeldingene vi får, er at mange er fornøyd med den raske behandlingen som vi har lagt opp til.

Så nevnte representanten også et viktig stikkord: I mange sammenhenger er hele lokalsamfunn rammet. Det klarer vi ikke å tilpasse i en slik kompensasjonsmodell, men vi må som både storting og regjering tenke igjennom hvordan vi nå kan støtte de lokalsamfunnene som er spesielt hardt rammet. Det er ett av de spørsmålene som regjeringen nå vurderer i den meldingen som vil komme nærmere sommeren.

Presidenten: Vi går videre til spørsmål 15, som har blitt flyttet fram.

Spørsmål 15

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Geir Pollestad til fiskeri- og sjømatministeren, vil bli besvart av finansministeren som rette vedkommende.

Geir Pollestad (Sp) []: «Kvifor meiner statsråden at ein, i 2020 og 2021, skal gå vekk frå ei fordeling der kommunane og fylkeskommunane får 80 pst. av inntektene frå sal av ny produksjonskapasitet i lakseoppdrett?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Havbruksnæringen er en stor og viktig næring for Norge. Næringen bidrar med betydelig verdiskaping og sysselsetting langs hele kysten. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett 2020 lagt frem forslag slik at en andel av verdiskapingen tilfaller kommunene og fylkeskommunene der oppdrettsvirksomheten foregår. Jeg minner om at Stortinget i vedtak 4. juni 2018 ba regjeringen sette ned et utvalg for å utrede ulike former for beskatning av havbruksnæringen, og at saken skulle sluttføres i Stortinget våren 2020.

Med regjeringens forslag blir inntektene til kommuner og fylkeskommuner også mer stabile og forutsigbare. Vi foreslår å innføre en produksjonsavgift til kommunesektoren fra 2021 som erstatter deler av de ustabile inntektene gjennom salg av ny produksjonskapasitet. Provenyet fra produksjonsavgiften anslås til 500 mill. kr og utbetales gjennom havbruksfondet fra 2022.

Det er lang tradisjon for at ustabile inntekter fra auksjoner og overskuddsskatter tilfaller staten. Staten har bedre forutsetninger for å håndtere svingende inntekter enn enkeltkommuner. For å sikre havbrukskommunene en ytterligere andel av inntektene i havbruket foreslår vi at de også tilføres 25 pst. – i tillegg til produksjonsavgiften – av inntektene fra fremtidige salg av produksjonskapasitet fra 2022. Samlet gjør dette at havbrukskommunene får en betydelig andel av de offentlige, fremtidige inntektene fra havbruksnæringen fra 2022.

Regjeringen foreslår at havbrukskommunene også skal få en betydelig andel av inntektene fra årets salg av produksjonstillatelser, fordelt med 1 mrd. kr i 2020 og 1 mrd. kr i 2021.

Utbetalinger fra havbruksfondet økte fra 60 mill. kr i 2017 til 2,8 mrd. kr i 2018. Inntektene til havbrukskommunene og fylkeskommunene fra havbruksnæringen har de siste 10 årene variert betydelig. I flere år ble det ikke tildelt ny produksjonskapasitet, og da ble det heller ikke inntekter fra tildelinger til kommunene. I 2018 fikk de derimot rekordhøye inntekter på 2,8 mrd. kr. Utbetalingen i 2018 ble langt høyere enn det noen trolig så for seg ved opprettelsen av havbruksfondet i 2016. Til sammenligning var veksten i frie inntekter for kommunesektoren samlet på ca. 600 mill. kr i 2018. Flere havbrukskommuner fikk en økning som tilsvarte mellom 30 og 50 pst. av de korrigerte, frie inntektene. Med regjeringens forslag sikres nå havbrukskommunene mer stabile og forutsigbare inntekter fra 2022. Regjeringen foreslår at havbrukskommunene også får betydelige inntekter fra årets salg av produksjonstillatelser. Forslaget skaper forutsigbarhet for både kommunene og næringen.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg synest dette svaret er veldig historielaust, for realiteten her er at spørsmålet gjeld 2020 og 2021. Ei ny ordning gjeldande inntektene for 2022, ja, det kan me diskutera. Men Stortinget har bestemt at 80 pst. av inntektene skal gå til kommunar og fylke. Det betyr at dei to neste åra – iallfall i 2020 – er det venta eit sal på 5 mrd. kr. 80 pst. av det er 4 mrd. kr til kommunesektoren. Det dei får, er 2 mrd. kr. Det forsvinn altså 2 mrd. kr, og så framstiller ein dette som ei gladsak for kommunane.

Mitt spørsmål er: Ville det ikkje vore ryddigast å halda seg til det vedtaket som eit samla storting gjorde – meiner eg – om 80 pst. til kommunar og fylke fram til ei ny ordning er på plass med utbetaling frå 2022?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Stortinget har bedt regjeringen å sette ned et utvalg for å utrede beskatningen av havbrukskommunene. I det ligger det også en vurdering av hva kommunene og fylkeskommunene skal beholde. Stortinget har bedt om at dette skal sluttføres og behandles før sommeren 2020 – og det legger regjeringen til rette for.

Vårt poeng er at med vårt forslag sikrer vi forutsigbarhet for næringen. Jeg registrerer at næringen i hovedsak er godt fornøyd med forslaget. Vi skaper en forutsigbarhet for kommunene, slik at de fremover vil få betydelig mer penger enn det de har fått hvis man ser bakover i tid, hvor inntektene til kommunene har vært svært lave. Det var 60 mill. kr i 2017 og riktignok 2,8 mrd. kr i 2018.

I tillegg må vi også tenke igjennom spørsmålet om rettferdig fordeling mellom kommuner. Her er det noen kommuner som får svært mye, mens andre kommuner ikke får noe som helst.

Geir Pollestad (Sp) []: Akkurat det tenkte ein igjennom då ein lagde havbruksfondet – dei forhandlingane var eg ein del av. Dei høge beløpa som kom, var noko ein faktisk såg føre seg. Ein har kanskje vore litt lenge i regjeringskontora når ein tek frå kommunane 2 mrd. kr og kallar det føreseieleg. Det er veldig spesielt. Alle er einige om at den nye ordninga som skal koma med utbetaling frå 2022, skal medrekna eit element av produksjonsavgift og at det vil påverka dei andre faktorane. Det som er realiteten her, er at frå 2020 og 2021 vert kystkommunar frå Finnmark til Agder – store kommunar og små kommunar – fråtekne betydelege millionbeløp fordi ein endrar spelereglane undervegs. Hadde det ikkje vore ryddigast å stå på 80 pst. fram til 2022?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er uenig i det. Jeg mener at det forslaget vi har lagt frem, er ryddig. Stortinget har bedt oss om å komme tilbake med en vurdering og et forslag slik at det kan sluttbehandles før sommeren. Vi har lagt frem et forslag som skaper forutsigbarhet for kommunene og forutsigbarhet for næringen.

Jeg må også vise til at veksten i de frie inntektene til kommunene i 2018 samlet sett var på 600 mill. kr, mens det var et utvalg kommuner som fordelte 2,8 mrd. kr. Jeg mener at de kommunene som legger til rette for havbruksnæringen, skal få en andel av inntektene. Vi ønsker å legge til rette for lokal verdiskaping, men vi må også ha en rettferdighetstanke i dette, som gjør at vi også tenker på forskjellene mellom kommuner. Nå sikrer vi kommunene en betydelig andel, et betydelig beløp, i både 2020 og 2021, og det blir forutsigbarhet i tiden fremover.

Presidenten: Vi går tilbake til den ordinære spørsmålsrekkefølgen.

Spørsmål 4 er flyttet og besvares etter spørsmål 12, så vi går til spørsmål 5.

Spørsmål 5

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: «DFØ la 5. mai frem sin fjerde statusrapport om «nærpolitireformen». DFØ viser til statistiske data og slår fast at det har skjedd og skjer en sentralisering av politiressursene.

Er det nå kun regjeringen som ennå ikke har tatt inn over seg at den såkalte «nærpolitireformen» er tidenes sentraliseringsreform av norsk politi?»

Statsråd Monica Mæland []: La meg starte med å lese opp den første setningen i rapporten representanten viser til:

«Etter fire år med reformarbeid begynner tiltakene i politireformen gradvis å gi positive resultater.»

Dette er altså en omfattende kvalitetsreform, noe DFØ også påpeker. Reformen har gitt oss bedre og likere polititjenester i hele landet. Riksadvokaten har uttalt:

«Det kan ikke være tvilsomt at kvaliteten på straffesaksområdet i dag er høyere, og gradvis blir jevnere, enn tidligere.»

Det har altså blitt flere politiårsverk siden 2013, slik DFØ også slår fast i sin rapport. Men i likhet med representanten mener jeg at reformen ikke er perfekt. Det virker bl.a. å være en ubalanse mellom lokalt tilstedeværende politi og sentrale fagmiljøer i politiet – selv om vi må huske at de sentrale fagmiljøene er viktige fordi de også støtter opp om det lokale politiet.

Jeg vil både tro og håpe at representanten Slagsvold Vedum og jeg er enige om at vi må ha et politi som har kompetanse og kapasitet til å forebygge og bekjempe alvorlig og komplisert kriminalitet, og som har beredskap for å håndtere uforutsette hendelser og trusler. Dette krever solide fagmiljøer, robuste operasjonssentraler, nye arbeidsmetoder og arbeidsprosesser, strukturerte samarbeidsmønstre og en organisasjon der ressursene utnyttes på best mulig måte.

Befolkningen skal ha god tilgang til polititjenester, og politiet skal være til stede og tilgjengelig i lokalsamfunnene. Samtidig må vi nyansere hva et tilgjengelig og tilstedeværende politi er. Det er ikke å være ansatt på et lensmannskontor. Det er å være til stede for å forebygge kriminalitet og for å håndtere kriminalitet, ulykker, pandemi, grensekontroll og naturkatastrofer. Det handler også om å være til stede når kriminalitet skjer på internett. Da må politiet være til stede og synlig der, gjennom f.eks. nettpatruljer eller Nasjonalt cyberkrimsenter i Kripos. Da er ikke tilstedeværelse å synes i gatene, selv om det også er viktig.

Representanten Slagsvold Vedum drømmer ofte om hvordan ting var før i tiden. La meg derfor avslutte med å minne om at det i 2013 var over 2 800 færre årsverk i politiet enn i dag. Jeg er veldig glad for at vi har et politi anno 2020. Jeg ønsker meg ikke et politi anno 2030 nå i 2020.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg merket meg at statsråden også snakket om politiet i 2030 – jeg håper det blir bedre enn det er i dag.

I begrunnelsen for nærpolitireformen var statsminister Erna Solberg tydelig på at hun syntes det var tragikomisk – hun brukte faktisk det ordet – at veldig mange av lensmannskontorene var åpne bare noen timer hver dag. Det ble brukt som begrunnelse for å legge ned en rekke lensmannskontorer.

Nå har reformen virket over tid. Da er spørsmålet mitt til statsråd Monica Mæland: Er det i snitt lengre eller kortere åpningstider ved de gjenværende lensmannskontorene nå enn det var før reformen, og er andelen lensmannskontorer som har åpningstider, høyere eller lavere nå enn før reformen?

Statsråd Monica Mæland []: Det er akkurat der representanten Slagsvold Vedum og jeg skiller lag, for jeg måler ikke kvalitet og kompetanse i politiet på åpningstidene ved lensmannskontorene. Jeg måler dem på tilstedeværelse når noe skjer, og for å forebygge at noe skjer. Patruljene gjør f.eks. en helt annen jobb enn tidligere. De opptar f.eks. vitneforklaringer på stedet når hendelser nylig har skjedd, med vitner som er der når noe har skjedd – ikke som blir kalt inn når det passer for politiet.

Jeg vet at representanten Slagsvold Vedum vil bruke sin tid, sine ressurser og sin energi på å gjenåpne lensmannskontorer. Jeg mener at det ikke er svaret på våre utfordringer. Jeg erkjenner at det er en jobb å gjøre i distriktene. Jeg har redegjort for det, og jeg erkjenner også at dette er en reform som ikke er gjennomført. Vi er i gjennomføring, og den skal evalueres i 2022. Jeg skal legge fram en politimelding veldig snart, hvor jeg skal redegjøre for hvordan vi tenker oss politiet framover.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Svaret er jo at åpningstidene ved de gjenværende lensmannskontorene er dårligere nå enn de var før reformen ble gjennomført. Selv om statsråd Monica Mæland latterliggjør det med åpningstider som et poeng, var det hennes egen statsminister, Erna Solberg, som sa det var tragikomisk at det var så mange lensmannskontorer med lite åpningstid. Så da er det eventuelt statsminister Erna Solberg som Monica Mæland nå latterliggjør. Det viser at hele begrunnelsen for reformen, bl.a. at man skulle ha lengre åpningstid, tydeligvis ikke var den begrunnelsen man mente, da det kom til stykket, for det har skjedd noe helt annet.

En annen hovedbegrunnelse for reformen var at man skulle ha flere operative politifolk ute i gatene, tilstedeværende, i bil – som skulle ta tak i ting i nærmiljøet til folk. Da er mitt helt konkrete spørsmål, som jeg ennå ikke har klart å få et ordentlig svar på fra Monica Mæland: Har det blitt flere eller færre operative politifolk ute nå enn det var før reformen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er ikke opptatt av å latterliggjøre noen. Jeg er veldig for den jobben som er gjort med politireformen. Vi har fått mer kvalitet, vi har fått mer kompetanse. Jeg forstår at Senterpartiet og representanten Slagsvold Vedum ikke ønsker å høre på det øret, men vi har altså et politi som er mye bedre skodd for den kriminaliteten og de metodene vi må ha i dag. Vi skal også ha synlig og stedlig politi, og de skal være til stede i hele landet, men vi må altså ta inn over oss at kriminalitetsbildet er et helt annet i dag enn det var før. Derfor mener jeg at politireformen er viktig. Jeg håper virkelig ikke at noen kommer til å skru klokken tilbake etter valget neste år. Det ville være veldig, veldig sørgelig med tanke på de utfordringene vi har framover.

Spørsmål 6

Emilie Enger Mehl (Sp) []: «Regjeringen har vist at de er glad i midlertidige ansettelser, også i justissektoren og politiet. Ifølge Politiforum sto 561 uteksaminerte politifolk uten jobb i etaten 31. mars. Justisministeren sa i mars at politiet får 400 midlertidige stillinger med følgende begrunnelse: «I en svært vanskelig tid, må politiet ha mannskapene de trenger for å sikre trygghet, lov og orden i Norge. Derfor styrker vi beredskapen i Norge med inntil 400 politifolk.»

Er dette en innrømmelse av at grunnberedskapen i politiet ikke er god nok?»

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kunne gjort dette veldig kort ved å si nei, men jeg kan godt føye til litt til. For det er altså slik – og med all respekt håper jeg også at representanten har oppdaget det – at vi har en krise i dette landet. Det er en erkjennelse av at vi er i krise, at politiet må være operativt også i en nasjonal krise, og at vi får sykdom. Vi fikk karantenebestemmelser, og vi fikk økt ansvar som følge av krisen knyttet bl.a. til grensekontroll.

Politiet har gjort en fantastisk jobb, og jeg har lyst til virkelig å berømme dem for den jobben de har gjort og gjør i denne krisen. Det har vi selvsagt bidratt til gjennom økt antall stillinger, og det kommer på toppen av de 2 800 flere stillinger politiet har i dag sammenlignet med 2013. Det er altså slik at politiet er styrket, beredskapen er styrket. Man har styrket både samfunnssikkerheten, grensekontroll, returarbeid, modernisering, IKT-sikkerhet og arbeidet mot menneskehandel, seksuallovbrudd og vold og overgrep mot barn.

Politiet er den viktigste beredskapsressursen. De utgjør grunnberedskapen ved å være til stede i hele landet og ved å ha rett kompetanse. Regjeringen har satset på å styrke grunnberedskapen gjennom bemanningsøkning, som jeg viste til i sted. Samtlige politidistrikter har fått flere polititjenestemenn, og alle har i dag høyere politidekning enn det de hadde da regjeringen tiltrådte. – Jeg ser at representanten ser litt utålmodig ut, men dette er de faktiske forhold som representanten selv har spurt om. Grunnberedskapen er altså mye bedre i dag enn den var tidligere, og så er den styrket fordi vi har en nasjonal krise.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Justisministeren kommer jo ikke unna det faktum at vi har over 550 politifolk som ikke er i jobb. Vi har også grenser, som er noe av det de midlertidige skal jobbe med, som i en vanlig situasjon er sterkt underbemannet, og vi har en grensekriminalitet som f.eks. i Innlandet tydeligvis er helt ute av kontroll, fordi det ikke er tid til å følge det opp. Så man kunne ha gjort grunnbemanningen mye bedre, også med hensyn til den vanlige situasjonen.

Politimesterne i Innlandet og i Sør-Vest har allerede nå varslet at i år må de kutte i bemanningen for å holde budsjettet. Hvis vi ser på bemanningstallene hittil i år, har begge disse politidistriktene allerede redusert bemanningen sin kraftig, og ifølge politiets egen statistikk har Innlandet f.eks. den laveste politibemanningen på to år. Sør-Vest har det laveste antallet politifolk nå siden desember 2017. Så spørsmålet er: Ser statsråden at dette får konsekvenser i de politidistriktene som taper politifolk, særlig når nærpolitireformen suger alle folk inn til de største byene?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg undrer meg litt over inngangen til spørsmålet. At politifolk er ledige når de er nyutdannet, er jo ikke annerledes enn at alle andre yrkesgrupper er det. Det er jo slik at vi gjennom årene har akseptert at sykepleiere f.eks. har hatt store problemer med å få fast jobb, i hvert fall 100 pst. jobb, og ingeniører kan være ledige, frisører kan være ledige, og lærere kan være ledige. Det er altså normalsituasjonen at nyutdannede studenter er ledige. Det kommer dessverre, i den situasjonen vi er i nå, til å være et enda større problem at nyutdannede er ledige, og der står ikke politiet i en annen situasjon enn andre yrkesgrupper.

Denne regjeringen har hvert eneste år gjort politiet til budsjettvinner. Vi har styrket hvert eneste politidistrikt med flere politifolk, så man har altså en høyere grunnbemanning enn tidligere. Man har nå også responstid, som man ikke hadde tidligere, så veldig mye i politiet er styrket. Så har vi fortsatt et stykke igjen. Det skal jeg redegjøre for i politimeldingen, som ganske snart kommer.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg er ikke helt enig med justisministeren i at politifolk er akkurat det samme som andre ferdige studenter. Vi har mulighet til å regulere politiutdanningen ut fra hva slags behov vi har i politietaten, og derfor er det litt rart at vi står med over 500 politifolk uten jobb når vi hadde trengt dem i grunnbemanningen ute i politiet. Det har vært en liten økning, men mye av økningen har kommet nettopp av politifolk som sitter på kontor, som er i sentrale ledd i hovedsetene i de nye politidistriktene. Sør-Øst politidistrikt har så langt i år nedbemannet med 34 årsverk. Det er mye for et politidistrikt som allerede sliter. De har ikke hatt lavere antall politifolk siden mai 2017, og Sør-Øst hadde faktisk større vekst i politiårsverk i 2013 alene enn man har hatt de siste sju årene. Så hvor lenge skal statsråden nekte å åpne øynene for at det er kritisk lav politibemanning i mange distrikter etter nærpolitireformen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg må bare være veldig tydelig: Det er flere politifolk nå etter politireformen enn før. Det er mer kompetanse, det er mer kvalitet. Det er den faktiske situasjonen.

Så anerkjenner jeg at vi har helt forskjellig virkelighetsbilde. At Senterpartiet nå skal bruke penger og ressurser på å gjenåpne lensmannskontor, er jo helt fantastisk, og at man ikke er villig til å se på en kriminalitetsutvikling som er helt annerledes i dag enn den var tidligere. Vinningskriminalitet er gått ned dramatisk, men avdekking av seksuallovbrudd mot barn krever mennesker på et kontor, som jeg skjønner at representanten ikke er så veldig tilhenger av. Det krever mennesker på kontor med en kompetanse og med verktøy som er helt annerledes i dag.

Det er altså et styrket politi. Det betyr ikke at vi ikke skal videre, for det skal vi, men da må vi jobbe videre på bakgrunn av den reformen som vi nå er midt inne i, og som jeg mener styrker politiet, ikke svekker det.

Spørsmål 7

Bengt Fasteraune (Sp) []: «Politiets medarbeiderundersøkelse publisert 11. mai viser at jobbtilfredsheten går ned i Innlandet politidistrikt. Samtidig vet vi at Innlandet politidistrikt, ifølge politimester Johan Brekke, må kutte 50 millioner kroner i årets budsjett. Politidistriktet hadde per 31. mars 10 færre politiårsverk enn ved utgangen av 2018.

Ser statsråden at regjeringens struping av politidistriktenes økonomi fører til nedgang i de ansattes jobbtilfredshet?»

Statsråd Monica Mæland []: Politiets medarbeiderundersøkelse for 2020, som nylig ble publisert, viser at de fleste har det bra på jobb. De identifiserer seg med samfunnsoppdraget, har en god relasjon til sin nærmeste leder og er stolte av å jobbe i politiet. Dette er politiets egen undersøkelse, som politiet selvsagt må legge til grunn for oppfølgingen. Det har også politidirektøren sagt at de vil gjøre. Det er en høy svarprosent, og det gir et godt grunnlag for oppfølging, også i Innlandet politidistrikt.

Det er noe med premisset i spørsmålet som jeg reagerer på. Jeg tror man må være medlem av Senterpartiet for å mene at mer enn 3 mrd. kr mer i politiets driftsbudsjett og over 1 500 flere politifolk i distriktene er å strupe politiet. Tvert imot har politiet vært budsjettvinner i hvert eneste statsbudsjett under denne regjeringen.

Det er politiet selv som styrer politidistriktene gjennom å fordele ressurser. Politidirektoratet opplyser at Innlandet ved utløpet av mars i år hadde 173 flere årsverk enn de tilsvarende enhetene hadde i 2013. Jeg kan ikke huske at Senterpartiet i regjering mente at man i 2013 strupte politiet. Nå er vi i 2020, og man har betydelig flere årsverk.

Budsjettet for Innlandet politidistrikt har økt med ca. 27 mill. kr fra 2019 til 2020, altså på ett år. Samtidig viser regnskapet for 2019 at politidistriktet da hadde et merforbruk på om lag 50 mill. kr, som må dekkes inn i 2020. Jeg har forståelse for at det kan være krevende. Det skyldes ikke kutt fra regjeringens side; det skyldes et merforbruk i distriktet.

Vi vet at ressurssituasjonen i noen distrikter kan være utfordrende, men det er ingen holdepunkter for å si at det var bedre før. Regjeringen har prioritert ressurser til politiet, og det skal vi fortsatt gjøre. Vi har bedre kvalitet og bedre resultater enn før.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Uansett er det 50 mill. kr som skal spares i Innlandet. Likevel: Vi får gjentatte ganger høre – også i dag – at politiberedskapen aldri har vært bedre. Når statsråden på skriftlig spørsmål fra representanten Jenny Klinge ikke vil gi tall på hvor mange patruljer som er operative nå eller før politireformen, men svarer at politiet evalueres ut fra andre kriterier enn antall patruljer, er det nærmest litt provoserende – kanskje ikke for oss, men spesielt for dem som jobber på gulvet.

Et av hovedargumentene fra Høyre og Fremskrittspartiet for å legge ned 126 lensmannskontor var jo nettopp at de ville frigjøre midler til flere politipatruljer og topp moderne utstyr. Så lenge lensmannskontorene blir stengt eller har redusert åpningstid og antall ansatte blir halvert og patruljedistriktene blir større, er faktisk politiets eneste synlige tilstedeværelse i en bil.

Jeg gjentar spørsmålet som er stilt tidligere: Har det blitt flere operative patruljer ute i distriktene etter politireformen, og er de utstyrt med topp moderne utstyr, som var lovet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kan gjenta dette igjen og igjen: Politiet har mer kompetanse, de har bedre kvalitet, det er ansatt flere politifolk. Det er altså veldig mye som går i riktig retning. Men politireformen har noen svakheter. Det må vi gjøre noe med, men svaret er ikke da å skru klokken tilbake til 2013, telle antall patruljer da og telle antall lensmannskontorer da, og si at da var vi mye bedre. Nei, det var vi ikke. Antageligvis var det store mørketall når det gjaldt kriminalitet, spesielt kriminalitet begått mot nærstående og mot barn, kriminalitet som ikke ble avdekket. Vi har antageligvis en situasjon nå som er veldig mye bedre, og som vi skal jobbe videre med. Men det er svakheter, og dem skal vi jobbe med.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Grunnen til at vi bruker så mye tid på denne saken, er at nærpolitireformen ble solgt inn ved at man sa at det skulle bli mindre byråkrati. Flere mindre steder skulle samles, med økt kompetanse som resultat, visstnok for å oppnå økt tilstedeværelse, flere patruljer, større kapasitet. Det skulle redusere responstiden – ja, en skulle få mer politi for pengene. Utviklingen i Oppland illustrerer jo akkurat det motsatte. Ifølge SSB-tall er antall ansatte redusert fra 501 til 469. I Hedmark er antallet økt fra 491 til 656. Der ligger hovedsetet. I Lom er antallet redusert fra 14 til 5, på Dombås fra 11 til 4. Selv i Lillehammer er det færre ansatte nå enn det var før reformen. På Gjøvik er antallet redusert fra 177 til 156. Vinneren er Hamar, som hadde 356 ansatte ved utgangen av 2019. Det er en økning på 216 ansatte.

Hva legger statsråden i begrepet «nærpolitireform»?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg legger i det at vi har bedre kompetanse, mer kvalitet, flere politifolk, de jobber bedre, ressursene finner hverandre mer. Jeg ser også på utviklingen i statistikken at viktige saker og de aller viktigste sakene prioriteres, og vi avdekker flere. Det legger jeg i reformen.

Det er en ærlig sak at Senterpartiet har vært imot den hele tiden – det er helt ålreit. Vi kan godt diskutere det, og vi kommer antageligvis til å gå inn i en valgkamp hvor Senterpartiets svar er flere lensmannskontor. Mitt svar er ikke det. Det er ikke svaret på framtidens utfordringer. Det er ikke svaret på de utfordringene vi har i dag, heller. Heller enn å gjenåpne lensmannskontor, vil jeg avdekke og forebygge kriminalitet, særlig alvorlig kriminalitet. Det er utgangspunktet.

Innlandet hadde 173 flere årsverk i 2019 enn i 2013. Det kaller Senterpartiet en «struping». Det er jeg helt uenig i.

Spørsmål 8

Sandra Borch (Sp) []: ««Nærpolitireformen sikrer et operativt, synlig og tilgjengelig politi, som vil være der folk er», sa daværende justisminister Anders Anundsen i februar 2015. DFØs statusrapport viser at dette ikke har skjedd. Ifølge SSB har det i perioden 2016–2019 foregått en massiv sentralisering av politifolk med om lag 1 700 flere stillinger ved politidistriktenes hovedseter og færre politifolk i nesten halvparten av landets kommuner.

Er regjeringen klar over at det bor folk andre steder enn på de 12 hovedsetene for politidistriktene?»

Statsråd Monica Mæland []: Jeg viser til mitt svar på spørsmålet fra representanten Slagsvold Vedum, som reiser den samme problemstillingen som hans partifelle nå gjør, om DFØ-rapporten. Utgangspunktet er at den viser at vi er på rett vei. Rapporten viser at reformtiltakene gir resultater. Reformtiltakene gir bedre kvalitet, mer enhetlige tjenester og gjør at politiet totalt sett leverer bedre tjenester nå enn for fire år siden.

Men befolkningen skal selvsagt kunne forvente at politiet er til stede med kvalitet og kompetanse i hele landet. Derfor er det bra at samtlige politidistrikt har fått flere polititjenestepersoner, og at samtlige politidistrikt i dag har en høyere politidekning enn hva de hadde da regjeringen tiltrådte, noe som også har bidratt til å styrke grunnberedskapen i hele landet.

Jeg registrerer at representanten Borch bruker kommunegrensene som en slags fasit for fordeling av politiressurser. Jeg kunne selvsagt sagt mye om behovet for kommunereform – det skal jeg ikke gjøre – men la meg forsikre representanten om at politiet nå, som da Senterpartiet var i regjering, også bekjemper kriminalitet andre steder enn i de kommunene der kontoret befinner seg. Det er jo hele poenget med patruljer, at de er mobile, og at de jobber i større enheter. Samtidig er det altså nå, som da Senterpartiet var regjering, slik at det er politimestrenes ansvar å disponere ressursene og innrette organiseringen slik at det enkelte politidistrikt løser sitt samfunnsoppdrag, også behovet for nærhet, på en best mulig måte.

Det er ikke slik at fordi en polititjenesteperson har kontorplass i én kommune, bekjemper ikke vedkommende kriminalitet i andre kommuner. Tvert imot er det slik at nettopp fordi politireformen har gitt en mer effektiv struktur, vil flere politifolk kunne være ute og bekjempe kriminalitet der hvor kriminaliteten faktisk forekommer.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg merker meg at statsråden sier at vi er på rett vei. Men da kan jeg ta et konkret eksempel fra mitt eget hjemfylke, Troms, for der har politimesteren tidligere i år sendt ut brev til alle kommunene om å sette i gang innsparingstiltak og utredning av en ny organisasjonsstruktur. Det er også kritikkverdig at kommunene overhodet ikke er tatt med i denne prosessen. Situasjonen i Troms er uavklart, og den er alvorlig. I det siste brevet som politimesteren har sendt ut til kommunene, sier også politimesteren at antall geografiske driftsenheter skal opp til forhandling – altså nok en gang.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan kan man si at det blir flere politifolk i distriktene når f.eks. politimesteren i Troms har satt alle investeringer som var vedtatt i politireformen, på vent, og utvalgte stillinger skal stå midlertidig ledig?

Statsråd Monica Mæland []: Dette kan jeg si fordi jeg kan telle. Og det er slik at vi nå, i år, skal nå to per tusen. Vi var aldri i nærheten av det da den rød-grønne regjeringen styrte.

Så er jeg kjent med brevet som er sendt ut, og det synes jeg er veldig pussig – og det stilte jeg spørsmål til Politidirektoratet om – gitt at alle politidistrikt har fått økte ressurser. Men vi er kjent med, slik jeg har redegjort for tidligere i dag, at noen politidistrikt har brukt mer enn det de har hatt budsjett til, selv om budsjettene er økt, og da må de selvfølgelig styre etter det. Det er ikke slik at geografiske driftsenheter er gjenstand for politiets egne vurderinger, det er noe som er fastsatt i politireformen, og som er fastsatt i Stortinget, og som bestemmes her.

Sandra Borch (Sp) []: Brevet fra politimesteren i Troms er ikke til å misforstå, og det vil få store konsekvenser. Det er alvorlig, og det vil bidra til en ytterligere sentralisering av tjenestene og betydelig mer press på en allerede marginal beredskapstjeneste i Troms. Politimesteren sier at siden organisasjonsstrukturen er under utredning, vil ingen nye husleieavtaler bli inngått. Det gjelder husleieavtale for nytt politihus på Setermoen, det gjelder kontorene i Harstad, det gjelder kontorene på Finnsnes, og det gjelder kontorene på Storslett. Hva vil skje med politihusene og kontorene på Setermoen, på Finnsnes, i Harstad og på Storslett? Og prøver egentlig statsråden gjennom politimesteren her å sentralisere alle tjenestene i politiet i Troms til Tromsø?

Statsråd Monica Mæland []: Når jeg smiler, er det fordi det tvert imot er slik at det ikke er opp til den enkelte politimester å bestemme sin egen geografiske struktur. Det er besluttet.

Så er jeg veldig glad for de opplysningene representanten Borch her gir. Det gir meg en anledning til å stille spørsmål til Politidirektoratet. Dette er ikke gjenstand for egen beslutning i noe politidistrikt. Men man må forholde seg til de budsjettene man har, og hvis man har brukt for mye penger, må man gjøre det på en klok måte, men da ikke slik at man kan legge ned kontor.

Spørsmål 9

Siv Mossleth (Sp) []: «Fiskeribedrifter på Værøy melder om at de må kjempe om å få timebooking hos politiet i Bodø for å registrere EØS-borgere som skal arbeide i bedriften. Det kan ta flere uker før disse arbeiderne får time, og dette går igjen ut over både bedriftene og de ansatte.

Vil statsråden se på muligheten for å forenkle denne prosessen, slik at fiskerinæringen og de ansatte ikke må vente unødvendig i flere uker før de kan bidra til verdiskapingen langs kysten?»

Statsråd Monica Mæland []: Justis- og beredskapsdepartementet har bedt politiet åpne publikumsmottakene igjen, i den grad det lar seg forene med gjeldende smittevernråd å åpne kontorer. Det har det vært jobbet med i flere uker i hele landet, og jeg forventer at det også skjer ved Politiets utlendingskontor. Politiet har nå begrensede åpningstider, og det gjør at man ikke får bestilt time for å registrere seg før etter 90 dager. På hjemmesidene oppgir politiet informasjon om aktuelle ventetider.

Registreringsordningen er i seg selv en forenklet prosedyre. Formålet med registreringen er at norske myndigheter skal ha oversikt over hvilke EU/EØS-borgere som bor i Norge. Svenske, danske, finske og islandske statsborgere kan jobbe i Norge uten å registrere seg hos politiet, men de må melde flytting til folkeregisteret. Personlig oppmøte er viktig for at politiet kan sjekke identiteten til EØS-borgere og eventuelt avdekke misbruk av ordningen. Det er derfor vanskelig å se for seg ordningen ytterligere forenklet.

Dette er et regelverk som min kollega arbeids- og sosialministeren har ansvaret for, men jeg forstår det slik at en forsinket registrering ikke vil få noen konsekvenser for EØS-borgerens oppholdsrett i Norge eller for vedkommendes mulighet til å begynne å jobbe. Siden EØS-borgere kan begynne å jobbe før personlig oppmøte hos politiet er gjennomført, bør denne forenklede prosedyren ikke være et stort problem for fiskerinæringen.

Siv Mossleth (Sp) []: Jeg må prøve å få ministeren til å forstå hva som skjer.

Dette problemet oppsto lenge for koronakrisen. Jeg var på Værøy, og da fikk jeg høre historier om hvordan folk i administrasjonen satt klare med flere pc-er kl. 14 på fredagene, for det var da nye timer ble lagt ut. De satt der klare til kamp, hadde folk som sto klare til å begynne å arbeide – men så får de ikke timer. Dette var en oppgave som ble gjort av det lokale lensmannskontoret. Det tok ti minutter.

Dette er ikke noe som kommer på grunn av koronakrisen. Med opplegget slik det er blitt nå, virker det som om det er en tilrettelegging for å bruke bemanningsbyrå og ikke få ansatt arbeidstakere som legger igjen skatteinntekter lokalt. – Da har statsråden fått en oppklaring.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg misforsto. Jeg oppfattet at dette var knyttet til koronakrisen og begrensede publikumsmuligheter. Jeg mener selvsagt at det skal være tilgjengelige ressurser for næringslivet for å få nødvendig personell. Og det er slett ingen oppfordring til bemanningsbyråer, bare for å ha det sagt.

Dette med identitet er viktig, og vi må ha noen prosedyrer for det, men derfor er det også avgjørende at man kan begynne å jobbe før man har gjennomført disse prosedyrene.

Jeg må få komme tilbake til representanten, da dette er knyttet til et konkret sted i landet og helt uavhengig av koronakrisen.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er faktisk slik at siden februar har det vært forsøkt å få registrert arbeidstakere. Det lyktes heller ikke før koronakrisen.

Om en av de arbeiderne som skal bidra til verdiskaping, er så heldig å få time neste onsdag, må han ta ferja kl. 05.15 til Bodø. Da er han i Bodø kl. 10. Det tar altså fem timer. Får han time tidligere, må han reise dagen før. Så skal han tilbake igjen, og da går ferja kl. 01.45 og er framme på Værøy kl. 04.30, altså midt på natten. Det går et døgn. Dette er jo ikke nærpoliti i det hele tatt.

Går det an å se på konkrete tiltak for å få a) dette gjort veldig mye fortere, uten kamp om timene, eller b) få det ordnet lokalt?

Statsråd Monica Mæland []: Både ja og nei. Jeg skal innrømme at jeg etter et besøk i Danmark spurte daværende justisminister om vi ikke kunne få kommunehusene til å utstede identifikasjonspapirer og pass. Det går overhodet ikke, med tanke på de skjerpelsene man gjør når det gjelder identitet. Dette er veldig krevende, og det skal høy grad av sikkerhet og kompetanse til å utstede identifikasjonspapirer, f.eks.

Det vi må kunne tenke oss, er flere mobile løsninger, slik at heller enn at alle må reise til politiet, må politiet reise ut. Dette er noe vi jobber med. Jeg er klar over at dette er krevende. Det er krevende mange steder i Norge der man er avhengig av sesongarbeidskraft og reisetiden er lang. Det er krevende fordi man må møte opp personlig for å fastslå identitet. Men dette jobber vi med, og jeg håper vi vil få på plass flere og bedre mobile løsninger som kan være der folk er.

Spørsmål 10

Tellef Inge Mørland (A) []: «Koronaoverlevere som har ligget på intensivavdeling, kan få betydelige helsemessige utfordringer. Fagfolk har advart om at vårt eksisterende rehabiliteringstilbud ikke er godt nok til å håndtere dette.

Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å sikre at denne pasientgruppen får rask tilgang på god opptrening, og hvordan mener statsråden regjeringen har lagt til rette for slik rehabilitering i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett?»

Statsråd Bent Høie []: Koronapandemien har gitt Norge en ny utfordring når det gjelder kapasitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Noen pasienter har oppholdt seg på sykehus og fått intensivbehandling. Sykdommen arter seg ulikt avhengig av alder, underliggende sykdommer og allmenntilstand før koronainfeksjonen.

Enkelte vil ha behov for rehabilitering. Mange land vurderer innholdet i effektive rehabiliteringstilbud for covid-19-pasienter. Dette gjelder nye former for lungerehabilitering, men også hjelp med f.eks. ernæring, svelgevansker og psykiske reaksjoner.

Selv om covid-19 er en «ny» sykdom, er det også i Norge lang erfaring med alvorlig lungeskade og lungerehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Kompetansen finnes særlig på lungepoliklinikkene i sykehusene, på private rehabiliteringsinstitusjoner og ved Sunnaas sykehus.

Østlandsområdet og sykehusene i Helse Sør-Øst har behandlet flest alvorlig syke hittil i pandemien. Fagrådet for rehabilitering i Helse Sør-Øst har startet arbeidet med å utarbeide et pasientforløp for rehabilitering av pasienter med covid-19. Sykehuset i Vestfold har allerede utarbeidet et pasientforløp som også omfatter rehabilitering i hjemkommunen. Sunnaas sykehus tar imot pasienter som har behov for rehabilitering etter covid-19. Sykehuset tilbyr veiledning om rehabilitering til pasienter, pårørende og helsepersonell også i kommunene. Bærum kommune har etablert en egen avdeling for rehabilitering av pasienter med covid-19 etter utskriving fra sykehus.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen tatt høyde for økt behov for rehabilitering. Vi foreslår å øke rammen til sykehusene med 6 mrd. kr. Dette er bl.a. kompensasjon for merutgifter ved behandling inkludert rehabilitering av covid-19-pasientene.

Kommunene har også totalt sett fått et bedre handlingsrom. Det antas at virusutbruddet generelt medfører økte utgifter for kommunene knyttet til smittevernutstyr, smittesporing, ekstra renholdskostnader, økt bruk av vikarer og økonomisk sosialhjelp. På grunn av den store usikkerheten om konsekvensene for kommunene vil regjeringen følge utviklingen nøye og bl.a. nedsette en arbeidsgruppe som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren.

I henhold til prioriteringsnotatet fra Helsedirektoratet om helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien skal pasienter med nyoppstått betydelig funksjonsnedsettelse og behov for rehabilitering prioriteres. Mitt inntrykk er at det også skjer.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret og er glad for at jeg nå hører en litt mer offensiv helseminister enn da jeg stilte et skriftlig spørsmål om det samme i april. Da var svaret at man på det tidspunktet ikke ville belaste fagmiljøene med eventuelle behov for etterbehandling, opptrening og rehabilitering etter sykdom.

Det er også slik at en del fagfolk har vært ute i mediene og advart om at tilbudet er svært dårlig. Senest for noen uker siden var overlege Jon Laake ved Rikshospitalet ute og varslet om at man i dag ikke hadde noe stående rehabiliteringstilbud, og at man derfor risikerte at den store innsatsen som ble gjort ved sykehusene for noen av pasientene, kunne gå til spille fordi de i etterkant ble henvist til seg selv. Også Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering har vært bekymret for den situasjonen og sagt at det er mulig at det gir betydelige prognosetap for den enkelte pasient, og medfølgende økonomiske konsekvenser av dette på samfunnsnivå fordi man ikke har hatt på plass et rehabiliteringstilbud som har vært godt nok.

Er det nå slik at helseministeren mener vi ikke vil få en situasjon i etterkant der enkelte pasienter vil få et unødvendig tap av funksjonsevne på grunn av at det har vært et manglende tilbud om rehabilitering?

Statsråd Bent Høie []: Som representanten er klar over, var vi før påske i en situasjon der veldig store ressurser i helsetjenesten ble omdisponert til beredskap, og der en også avlyste ganske mye av den planlagte behandlingen, inkludert rehabilitering. Det gjaldt alle pasienter. Etter påske har imidlertid situasjonen endret seg som følge av at man har fått kontroll på smittespredningen, og etter påske fikk også helsetjenestene i oppdrag å gå tilbake til mer normal drift. Det betyr at en nå tar i bruk de rehabiliteringstilbudene som er, også for disse pasientene. Og som jeg også sa i mitt svar, pågår det en rekke initiativer målrettet mot denne pasientgruppen.

Så vil det være en individuell vurdering for den enkelte pasient av på hvilket nivå en har behov for rehabilitering. Noen har et omfattende behov og vil f.eks. gå direkte fra sykehus og inn i en omfattende rehabilitering på Sunnaas. Andre vil ha behov for mer spesialisert rehabilitering andre steder, mens andre igjen kan klare seg med rehabilitering i kommunen.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret, og jeg håper virkelig at vi får på plass et godt system. Vi så bl.a. etter svineinfluensaen at det var en del som opplevde at de ikke fikk et godt nok rehabiliteringstilbud. I 2018 kom Helsedirektoratet med en rapport som snakket om rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det er bra hvis folk kan få god rehabilitering i kommunene sine, og da kan det være naturlig at man bygger ned noe rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Men den rapporten sa at man hadde hatt en nedbygging i spesialisthelsetjenesten uten at man så spor av tilsvarende oppbygging i kommunehelsetjenesten.

Er helseministeren trygg på at vi i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten vil fange opp alle de pasientene som nå kan tenkes å ha et behov for ordentlig god rehabilitering, i etterkant av at de har vært gjennom en tøff periode med koronaviruset?

Statsråd Bent Høie []: Med det omfanget som vi nå har hatt av pasienter på dette området, mener jeg at vi i Norge er godt rustet til å kunne gi et godt rehabiliteringstilbud. Men det betyr ikke at det ikke også denne gangen sannsynligvis vil være ting som kan forbedres, og nå er det også etablert et stort forskningsprogram som vil følge noen av disse pasientene, også inn mot rehabilitering, og det vil sikkert også gi oss ny og nyttig kunnskap. Det er ingen garantier for at alt vil fungere 100 pst., det tror jeg ingen av oss noen gang kan gi, men at det jobbes godt med dette, har jeg et klart inntrykk av.

Dette er pasienter der noen av dem har vært gjennom veldig omfattende behandling og vært veldig syke, og har behov for mer omfattende rehabilitering. Jeg oppfatter at også de høyspesialiserte rehabiliteringsinstitusjonene våre er forberedt på det og tar imot pasienter.

Så er det også slik at kommunene gjennom opptrappingsplanen for rehabilitering er blitt bedre rustet til å gi et tilbud til sine innbyggere.

Spørsmål 11

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Utbetalingene av lønnskompensasjon for dag 3–20 av permitteringsperioden er helt i det blå, meldte Nav denne uka.

Kan statsråden gjøre rede for hvilke initiativ statsråden har tatt for å få effektuert dette stortingsvedtaket, og når vil disse pengene blir utbetalt?»

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Takk for spørsmålet.

Dette er en sak som berører mange permitterte arbeidstakere, og det er uheldig at lønnskompensasjonsordningen er forsinket sammenlignet med hva som først ble varslet. Samtidig er det også viktig for meg å si at før et enstemmig storting vedtok denne ordningen, var vi også veldig klare og tydelige på informasjonen vi ga. Jeg siterer bl.a. fra svaret på et budsjettspørsmål fra Arbeiderpartiet, hvor departementet skriver:

Opprettelse av eventuelt nye inntektssikringsordninger vil ikke være mulig å få på plass på kort sikt, det vil si at det kan ta flere måneder å få på plass nye systemer. Det samme vil kunne gjelde hvis nye grupper skal tas inn i etablerte ordninger. Videre får Nav nå saker i et svært stort omfang, som vil utfordre etatens saksbehandlingskapasitet.

Allikevel er det slik at av de tolv vedtakene Nav fikk, som innebar enten store endringer i eksisterende ordninger eller helt nye ordninger, er nå elleve på plass, men lønnskompensasjonen er dessverre forsinket. Årsaken til det er at den tekniske løsningen som Nav opprinnelig la til grunn, ville ha ført til en rekke feilutbetalinger, og da ville mange ikke ha fått de pengene de har krav på. Det skyldtes at de innrapporterte opplysningene fra arbeidsgiverne til a-ordningen, som løsningen var basert på, viste seg ikke å være tilstrekkelige. Nav har jobbet under et veldig sterkt tidspress for å etablere en rekke nye ordninger på kort tid, og i en ekstraordinær situasjon dukker det av og til opp uforutsette problemstillinger. Dette er jo den typen problemstillinger som man til vanlig – ved utredninger og utvikling og utprøving – har en mulighet til å luke ut og korrigere. I dette tilfellet er ikke det mulig.

Departementet har jobbet tett med Nav for å finne en alternativ løsning som kan etableres så raskt som mulig, og med høy automatiseringsgrad. Det er helt nødvendig, slik at utbetalingen kan starte så fort som mulig. Kort skissert er den hovedmodellen det nå jobbes med, basert på at det er arbeidsgiveren som leverer inn tallene som ligger til grunn for lønnskompensasjonen. Nav har orientert partene i arbeidslivet om løsningen, og det er også testet mot enkelte arbeidsgivere.

Med det viktige forbehold at det fortsatt kan oppstå nye problemstillinger som er uforutsette, tas det sikte på at en ny modell åpnes for søking i første halvdel av juni.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er takknemlig for at statsråden refererer til svarbrevet av 19. mars, som ble gitt til komiteen som svar på Arbeiderpartiets spørsmål av 13. mars. Men det som er problemet, er at det står i departementets pressemelding av den 20. mars: «Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.» Og så kom det en ny pressemelding fra departementet den 14. april, som går på det samme, hvor statsråden sier: «Den nye ordningen er enkel, slik at den skal være håndterbar for Nav.»

Så er vi i dagens situasjon. Mye har gått feil, mye har sviktet, det gjelder titusenvis av mennesker. Mitt spørsmål er da: Hvorfor kom ikke statsråden tilbake til Stortinget med en alternativ måte å gjøre det på, slik at en kunne få en rask utbetaling?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: La meg først si at her er det en ordning som gjelder tilbake i tid, selv om ordningen ikke er kommet på plass. Det vil si at fra 20.mars vil altså ordningen omfatte de koronapermitterte, selv om selve søkingen ikke er på plass.

Så var det slik at 14. april, da vi ferdigstilte forskriftene, som var basert på den informasjonen vi hadde da, var dette en ordning som skulle komme, og som var basert på at arbeidstaker selv skulle søke. Som vi hadde annonsert, ville den komme i begynnelsen av mai. Det som så skjer, som jeg også redegjør for i det første svaret mitt, er at Nav, når de kommer enda litt lenger, ser at her er det en ordning som i verste fall vil føre til store feilutbetalinger, eller veldig upresise utbetalinger. Med andre ord: Man må ha en annen type ordning.

Stortingets vedtak er overordnet, det dreier seg om en lønnskompensasjon fra 3 til 20 dager, og derfor blir Stortinget orientert bl.a. gjennom spørsmål her, og også på annen, egnet måte, men det har ikke vært naturlig å komme tilbake til Stortinget fortløpende.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg takker for svaret.

Når det gjelder dagpengene etter 20. dag, er det laget en ordning med forskuddsbetaling, en forskuddsbetaling som er innenfor de rammer som vedkommende skal få. Det burde jo vært mulig å lage en enkel forskuddsutbetaling på tilsvarende måte for de første 18 dagene, på et nivå som var under det som vedkommende ville få. Jeg kan ikke se at Stortinget ville sagt nei til det, for den situasjonen vi er i nå, er at det ennå ikke – etter to måneder – er utbetalt, og Stortingets poeng var at denne ordningen sammen med sykeordningen skulle være på plass først, for å sikre arbeidsgiver og arbeidstaker i den kritiske fasen som en nå står i.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det var ingen forutsetning fra Stortinget at denne skulle være på plass først. Det kan heller ikke Stortinget ha ment all den tid vi ga tydelig informasjon om at disse ordningene ville det ta til dels lang tid å utvikle, selv om Nav nå har gjort det – mange av ordningene, i hvert fall – på kortere tid enn vi forespeilet.

Men hvis vi nå spoler tilbake: Hvis jeg den 20. mars – eller 25. mars, eller i slutten av mars – hadde visst at den ordningen som Nav da jobbet med, ville bli forsinket, er det helt åpenbart at det ville vært fornuftig å lage en forskuddsordning. Men det vi jobbet ut fra frem til da – vi fastsatte jo forskriften, det var noe av det siste vi gjorde før påskeferien – var at den ordningen som Nav jobbet med, ville fungere, og at den kunne komme tidlig i mai. Når det viste seg å ikke være teknisk mulig, selv om Nav har jobbet i rekordfart, har det nå vært viktig å bruke tiden på å få en ordning på plass i første halvdel av juni.

Spørsmål 12

Maria Aasen-Svensrud (A) []: «I NRK sin sak «Avslørt av mobilen» kom det fram at posisjonsdata fra våre mobiler selges til såkalte «dataforhandlere» uten at vi vet om dette. Selskapene sier at dataene er anonyme, men som NRK sin sak viser, var det enkelt å finne ut hvem dataene tilhørte.

Hvordan vil statsråden ta dette opp i den varsla stortingsmeldinga om datadrevet innovasjon, og er det aktuelt å gi incentiver til selskaper som fremmer personvernvennlige løsninger?»

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg ønsker å takke for et veldig viktig spørsmål fra representanten Aasen-Svensrud. Jeg er veldig glad for at saken blir diskutert i Stortinget, for det er ingen tvil om at det NRK avdekket i denne saken, «Avslørt av mobilen», er dypt urovekkende. Saken belyser at tilsynelatende anonymiserte opplysninger muligens ikke nødvendigvis er det. Opplysningene kunne enkelt knyttes til konkrete enkeltpersoner og brukes til noe annet enn det de opprinnelig ble samlet inn for.

Jeg mener vi har et godt og strengt personvernlovverk i Norge gjennom den felleseuropeiske personvernforordningen. I en sak som dette er det helt avgjørende at det internasjonale samarbeidet fungerer godt. Jeg er derfor glad for at Datatilsynet reagerte veldig raskt, gikk inn i denne saken og drøfter den med sine britiske kollegaer nå. Generelt har Datatilsynet en sentral rolle i utviklingen av et bedre internasjonalt samarbeid for å stanse uønsket bruk av persondata.

Denne saken reiser spørsmål om hva som er et gyldig samtykke etter personvernforordningen. Informasjon må gis slik at brukeren har mulighet til å forstå hva de sier ja til hvis de velger å ta tjenesten i bruk. Ansvaret for å utarbeide et forståelig brukervilkår ligger hos aktørene som behandler personopplysningene. I den varslede stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon, er det naturlig å drøfte disse problemstillingene. For hvis vi skal kunne skape økte verdier ut av ulike data, er vi helt avhengig av at vi som innbyggere har tillit til at personvern og sikkerhet blir ivaretatt, og at persondata ikke havner på avveier. Regjeringen vil vurdere tiltak som kan bidra til å sikre et godt personvern for den enkelte i den raskt voksende datadrevne økonomien. Det handler ikke bare om at det må være lovlig, men også om etisk bruk av data. Og i regjeringens strategi for bruk av kunstig intelligens ga vi disse etiske vurderingene en sentral plass.

Det er også derfor regjeringen ønsker å opprette en personvernkommisjon. Og ett av de temaene som kommisjonen må se på, er nettopp brukerens reelle valg og muligheter til å ivareta eget personvern ved bruk av digitale løsninger og tjenester. Det kan også være interessant å se nærmere på mulighetene for tiltak som oppmuntrer til bruk av merkeordninger, eller sertifiseringsmekanismer for godt personvern, som representanten er inne på som en aktuell problemstilling.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg takker statsråden for et godt og detaljert svar. Som statsråden er inne på, sier disse selskapene at dataene er anonyme, men som NRK viser og statsråden også peker på, er det ganske enkelt å finne ut av hvem dataene hører til.

Selskapene som handler med våre personopplysninger, opererer jo på tvers av landegrensene. Statsråden sa til Dagsrevyen i forrige uke at hun ville følge opp dette, bl.a. med sin engelske kollega, og statsråden var innom dette i sitt svar i stad. På hvilken måte vil digitaliseringsministeren aktivt følge opp arbeidet med dette internasjonalt? Er det mulig å si litt mer om det som allerede er gjort, utover det statsråden nevnte med Datatilsynet?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Ja, det er bra at vi har et handlekraftig datatilsyn som står opp for personvernet og for å beskytte oss, og det er veldig viktig at de som rette myndighet nå går inn i saken og ser på hvordan de kan følge den opp på hensiktsmessig måte. De har kontakt med sine britiske kollegaer, men vi kommer også til å ha kontakt, både med min britiske ministerkollega, når vi ser hvordan saken utvikler seg fra Datatilsynets side, og også med EU-kommisjonen, på politisk nivå, nettopp for å informere om denne konkrete saken som representanten er inne på, og for å se det i en større helhet. Det er ingen tvil om at dette er internasjonale selskaper som opererer uten at vi som norske myndigheter kan gripe inn, og veien til å styrke befolkningens personvern går via internasjonalt samarbeid. Her er det viktig å vise frem den konkrete saken og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få for folk.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Forbrukerrådet uttaler at europeiske datatilsyn bruker alle tiltak de har under GDPR artikkel 58. Dette inkluderer bl.a. å utstede irettesettelser og stanse ulovlig databehandling i tilfeller hvor behandlingen har en betydelig påvirkning på datasubjekter. Er statsråden enig i dette? Hvordan ser hun for seg å følge opp dette i et europeisk samarbeid?

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Som jeg sa, er det viktig å synliggjøre konsekvensene av denne enkelte saken for våre internasjonale samarbeidspartnere, men også å se det i et større perspektiv. Det vi står overfor her, er en rivende utvikling fra dag til dag og uke til uke, og selv om vårt lovverk er relativt oppdatert, må vi sørge for at vi hele veien har et lovverk som kan anvendes på den utviklingen som skjer, og for å ivareta innbyggernes behov.

Så er det også én ting som er viktig å si: Vi har en oppgave i å gjøre kjent konsekvensene for brukerne når man laster ned apper, og når man laster ned løsninger. Forstår man hva man sier ja til? Vi må fortsette jobben for å synliggjøre det.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 4, fra representanten Lene Vågslid til justis- og beredskapsministeren. Spørsmålet besvares av distrikts- og digitaliseringsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 4

Lene Vågslid (A) []: «I 2018 blei EUs personvernforordning gjennomført i norsk lov. For at denne styrkinga av personvernet skal bli ein realitet er me avhengige av god og effektiv handheving av regelverket. NRK-avsløringa «Avslørt av mobilen», viser at posisjonsdata blir selde i stor skala.

Kva har statsråden aktivt gjort for å følgje opp og handheve personvernregelverket, og kva for plan har statsråden for å styrke personvernet vårt i møte med ein industri som vil profittere på våre personopplysningar og vårt privatliv?»

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Jeg har lyst til å si til representanten Lene Vågslid at jeg er veldig glad for at vi kan diskutere dette i Stortinget, for det er ingen tvil om at det som NRK avdekker, er bekymringsfullt. Det er viktig for Stortinget hele veien å se på hvordan vi skal sørge for at vi har et oppdatert regelverk som beskytter våre innbyggere.

Som representanten er inne på, trådte den nye personopplysningsloven i kraft sommeren 2018. Den implementerer EUs personvernforordning. Ettersom forordningen er et felles regelverk for EU og EØS, er det i liten grad mulig å fastsette særskilte nasjonale regler. Den viktigste oppfølgingen vi kan gjøre, er å sørge for at regelverket etterleves, og bidra til endringer gjennom internasjonalt samarbeid.

Datatilsynet har ansvaret for å håndheve personvernregelverket i Norge, herunder kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr. Tilsynet utfører oppgavene og utøver myndigheten sin i full uavhengighet. Jeg har tillit til at tilsynsvirksomheten utøves på en god måte. Jeg inviterte Datatilsynet til en orientering om den saken som NRK avdekket, for å bli informert om hvordan de jobber med saken, hvordan de følger den opp og hvordan de samarbeider med sine britiske kollegaer for å avdekke det som har skjedd i denne konkrete saken.

For å sikre harmonisert forståelse av regelverket er alle datatilsynsmyndighetene i medlemslandene representert i Det europeiske personvernråd. Personvernrådet utarbeider veiledere om hvordan bestemmelser i personvernforordningen skal forstås. Datatilsynet deltar aktivt i Personvernrådet, og har påtatt seg lederroller i flere større arbeider. Regjeringen anser dette som positivt, fordi det gir Datatilsynet en mulighet til å påvirke den felleseuropeiske fortolkningen og anvendelsen av personvernforordningen.

Regjeringen er opptatt av at Datatilsynet har tilstrekkelige ressurser til å utøve sitt samfunnsoppdrag, herunder å håndtere det internasjonale arbeidet på en god måte, og tilsynets budsjett er derfor styrket de siste årene.

Den konkrete saken som NRK har avdekket, er nå til vurdering i Datatilsynet, som representanten kjenner til. Ettersom saken gjelder et britisk firma, har Datatilsynet kontakt med datatilsynet i Storbritannia. Saken illustrerer generelle personvernutfordringer når det gjelder innsamling og viderebruk av persondata fra ulike apper og digitale tjenester. Dette er problemstillinger jeg er opptatt av å følge opp i arbeidet med den nye stortingsmeldingen om datadrevet økonomi. En ny personvernkommisjon skal komme på plass og vil få i mandat å diskutere dette, fordi her er det en rivende utvikling, som vi som myndigheter er nødt til å henge med på.

Lene Vågslid (A) []: Tusen takk for eit godt og breitt svar.

Det som bekymrar meg, og som heilt sikkert òg bekymrar statsråden, er at sal av posisjonsdata på denne måten òg kan misbrukast av kriminelle og òg utgjere ein nasjonal sikkerheitsrisiko. Eit viktig poeng er jo at dei personopplysningane som blir samla inn, er så mange at ein ikkje skil mellom barn, forbrukarar, statsrådar, spesialsoldatar i Forsvaret. NRK har vist til fleire eksempel på dette, og Forbrukarrådets rapport er òg ganske vid. Difor er det ikkje hensiktsmessig å sjå på dette som eit reint forbrukarproblem, personvernproblem eller sikkerheitsproblem – me må sjå det i samanheng. Her er problemet openbert denne kyniske forretningsmodellen, og at loven ikkje blir følgd eller handheva godt nok i fleire europeiske land.

Mitt spørsmål til statsråden blir korleis ho vil samarbeide med justisministeren, forbrukarministeren, kanskje òg forsvarsministeren og resten av regjeringa i det vidare arbeidet for å sikre at dette blir gjort så breitt som eg nemner.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Takk for et godt spørsmål. Nettopp det som er kjernen her, er at dette ikke bare handler om forbrukerperspektivet selv om det er veldig viktig at alle vi som er brukere av en smarttelefon, skal vite hva vi sier ja til når vi laster ned appene. Men nå tror jeg at veldig mye av det er så komplisert informasjon at det er vanskelig for brukerne å ta stilling til det, og her har selskapene et veldig viktig ansvar for at de som laster ned, faktisk vet hva som er konsekvensene av det.

Så vil jeg, sammen med mine kollegaer som representanten nevnte, nå følge opp arbeidet internasjonalt, også på ministernivå, og ikke minst gjennom EU-kommisjonen, fordi dette også har sikkerhetsaspekter.

Jeg ser frem til at vi får en personvernkommisjon som vil diskutere dette nøye, bidra til offentlig debatt og drive frem opplysninger om hva konsekvensene av det digitale samfunnet er.

Lene Vågslid (A) []: Tusen takk for endå eit godt svar.

Eg er veldig glad for at regjeringa både tek det på alvor og ønskjer å reise problemet på den måten dei gjer. Dette er jo saker som bekymrar veldig mange, og me veit, både statsråden og eg, at mange reagerte kraftig etter NRK-avsløringa. Så det synest eg er positivt.

Datatilsynet har jo blitt styrkt noko for 2020, men me veit at skal Datatilsynet i det vidare arbeidet gjere det me forventar med omsyn til å handheve lovverket, er det behov for både meir kompetanse og ressursar. Vil statsråden seie noko om kva planar som eventuelt ligg for å styrkje Datatilsynet vidare? Det kunne òg ha vore interessant for Stortinget å høyre når regjeringa planlegg å setje ned denne personvernkommisjonen.

Statsråd Linda Hofstad Helleland []: Til det siste først: Jeg håper å gjøre det så raskt som mulig, men jeg er opptatt av at vi får en bredde i kompetansen, at det er mennesker som har inngående innsikt i personvernutfordringer, men også i hva det betyr for vår hverdag på digitale medier, knyttet opp mot barns eksponering, foreldrenes eksponering av sine barn og sikkerhetsperspektivet, som representanten peker på her.

Jeg er, i likhet med representanten Vågslid, glad for at Datatilsynet er blitt styrket. Jeg mener det er viktig å styrke det fremover. Fra 2017 til 2020 har Datatilsynet fått en budsjettøkning på 16 mill. kr, og nå har de 66 mill. kr i budsjett. Det er et godt budsjett. Så ser jeg også på andre muligheter for å teste ut personvernutfordringene i dagens digitale hverdag gjennom en regulatorisk sandkasse som Datatilsynet skal få ansvar for, slik at vi hele tiden kan følge med på endringene som skjer, og ha et lovverk som er tilpasset.

Spørsmål 13

Fra representanten Cecilie Myrseth til forsvarsministeren:

«Ved nedleggelsen av CRC Mågerø i 2016 ble Forsvarets programmeringssenter midlertidig flyttet til Rygge, men obligatorisk underlagt 131 luftving i Sørreisa.

Når vil statsråden gjøre slutt på den midlertidige plasseringen og samlokalisere programmeringssenteret med sitt naturlige fagmiljø, og eneste brukermiljø, i CRC Sørreisa?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 14

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: «Frivillighet Norge melder om at frivillige lag og organisasjoner er bekymret for om lokalleddene har nok økonomiske muskler til å klare seg igjennom krisen. Kravet om minimumsbeløp på 25 000 kroner i tap for å delta i arrangementstøtteordningen fører til at mange ikke kan benytte seg av den eneste støtteordningen som er tilgjengelig for frivilligheten. Det gjelder selv om ordningen nå er utvidet med flere typer inntektsbortfall.

Når statsråden vet hvilke konsekvenser det får, hvorfor opprettholdes kravet om et minimumsbeløp på 25 000 kroner?»

Statsråd Abid Q. Raja []: Jeg har stor forståelse for at mange frivillige organisasjoner er urolige for økonomien. Jeg deler deres bekymring og er glad for at representanten tar opp dette spørsmålet og også deler vår bekymring.

Den typen kompensasjonsordning som regjeringen på kort tid har opprettet, representerer noe helt nytt. Vi har jobbet på spreng for å minimere skadene av det som er en internasjonal katastrofe. To måneder er lenge for dem som er rammet, men samtidig kort tid for å finne de gode løsningene som treffer bredden.

Første runde med kompensasjonsordning for frivillig sektor ga oss mye lærdom. På bakgrunn av innspillene har vi allerede varslet at flere inntektskilder vil bli inkludert, at søknadsperioden utvides, og at det kommer mer penger inn i ordningen. Dette har blitt redegjort for overfor Stortinget gjennom revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram 12. mai.

I den forrige runden måtte organisasjonene ha 25 000 kr i bortfall av billettinntekter og deltakeravgifter på to måneder. I det nye forslaget må de ha 25 000 kr i bortfall av inntekter fra en rekke kilder, som bl.a. loppemarked, kiosksalg, utleie. Månedsantallet er også utvidet til tre måneder. Det er i realiteten en reduksjon i bunnfradraget. Summen av disse endringene mener og håper vi at skal bidra til å sikre fortsatt aktivitet hos de mange små lagene, som er limet i sine lokalsamfunn.

Den felles dugnaden som hele samfunnet er inne i, går også ut på at det ikke er mulig for regjeringen – og jeg tror heller ikke for Stortinget – å kompensere krone for krone for noen i samfunnet, verken for næringslivet eller for frivilligheten. Men vi gjør så godt vi kan for å kanalisere midlene dit det er behov, og særlig der hvor behovet er størst. Organisasjoner som har tapt store summer, står i fare for å måtte si opp sine instruktører, trenere, leietakere, og det er konsekvenser det kan ta lang tid å komme over. Det er konsekvenser jeg ønsker at vi skal klare å unngå, og jeg er helt sikker på at representanten også er enig i det.

Samtidig vet jeg – og jeg har også hørt det fra organisasjoner som Frivillighet Norge – at det fremdeles ikke er tilstrekkelig. For små lokallag kan 25 000 kr være hele høstens budsjett. Det er viktig for meg å lytte til dem som har skoene på, det vil jeg fortsette å gjøre. Vi skal selvfølgelig fortløpende fortsette å vurdere nødvendige justeringer for å oppnå det som er hovedmålet, som er at vi skal nå ut til bredden, slik at vi kan fortsette å ha en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillig sektor i Norge.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Takk for svaret.

Jeg registrerer at det foreløpig ikke er snakk om å sette ned minimumskravet. Det betyr faktisk, som statsråden var inne på, at mange små og mindre lag og foreninger ikke får noe hjelp fra regjeringen nå. For det er bestemt at frivilligheten og andre ideelle virksomheter som ikke er skattepliktig, ikke får delta verken i kontantstøtteordningen eller i lånegarantiordningen.

På toppen av den ganske ekstremt dårlige behandlingen av frivilligheten, vil jeg si, er arrangementsstøtteordningen – den eneste ordningen som de kan ta del i – rammestyrt og ikke regelstyrt som ordningene til næringslivet. Det betyr at en del av dem som søker om penger i den ordningen, i tillegg ikke kan få de pengene de ønsker seg eller mener de har krav på, fordi de må dele med andre. Dette er urimelig.

Vil statsråden derfor vurdere å heve potten for arrangementsstøtten, eller gjøre den om til en regelstyrt ordning?

Statsråd Abid Q. Raja []: Vi laget først en ordning som gjaldt for den første perioden, og den har vi gjennom reviderte nasjonalbudsjett foreslått utvidet til å gjelde fram til 15. juni. Vi har gjort nødvendige justeringer i den ordningen. Den første gjaldt bortfall av billettinntekter, og det var en komplisert situasjon for mange – både for breddeidretten og for frivilligheten. Derfor har vi tatt inn flere inntektskilder som har falt bort, som jeg gjorde rede for, bl.a. kiosksalg, loppemarked osv. Vi har også forlenget tidsperioden man kan søke, slik at den har tilbakevirkende kraft. I tillegg har vi justert opp rammen, slik at det er lagt inn flere midler i dette.

Vi må huske at dette er ut fra de beste anslagene man har, og dersom det viser seg at anslagene ikke stemmer, får vi gjøre en ny vurdering og komme tilbake til Stortinget på egnet måte – dersom det viser seg nødvendig.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg mener det er helt nødvendig. Mange frivillige lag og organisasjoner har nå store likviditetsproblemer. Det er fordi de ikke får noen, eller veldig liten, kompensasjon. De har bl.a. store utgifter knyttet til drift og finansiering av egne idrettsanlegg, leie av lokaler eller andre driftsutgifter som må betales, selv om de ikke har aktivitet nå.

Både frivilligheten og idretten mener at mye av dette hadde vært løst for deres sektor om de hadde fått en egen likviditetspakke i grasrotstøtte – egentlig den samme summen som avkortningen har vært på i momskompensasjonsordningen i 2018 og 2019. Den ordningen er på plass, den vil være en veldig effektiv måte å effektuere utbetalinger på, og den vil treffe bredt, for den treffer forholdsmessig etter økonomisk aktivitet.

For noen uker siden spurte jeg ministeren her i spørretimen om han ville lytte til frivilligheten og sørge for den ekstra likviditetsstøtten gjennom momskompensasjon for 2018 og 2019. Da sa han at han skulle se på saken. Har han sett på saken?

Statsråd Abid Q. Raja []: Ja, momskompensasjonsordningen har regjeringen levert på flere ganger. Det har vi gjort i tidligere budsjetter. Det er også et av de tiltakene vi selvfølgelig kommer til å vurdere. Vi har nå gjennom revidert nasjonalbudsjett varslet at vi kommer tilbake til Stortinget med en ny proposisjon innen utgangen av mai. Der vil vi ta stilling til bl.a. forlengelse av kompensasjonsordningene som nå gjelder, og også eventuelle justeringer av dette. Nye innretninger – eventuelt – vil vi selvfølgelig adressere i forbindelse med den proposisjonen.

Når det gjelder selve inntektsbortfallet som de ulike har lidd under, har vi skissert 70 pst. dekning gjennom revidert nasjonalbudsjett. Det er, som sagt, basert på anslag og totalrammen som har blitt satt. Dersom det viser seg at det er nødvendig å gjøre justeringer i dette, vil det selvfølgelig også bli vurdert. Men momskompensasjon er ett av forslagene, det er flere andre forslag, og de gjør vi fortløpende vurderinger av.

Presidenten: Spørsmål 15 er svart på tidligere.

Spørsmål 16

Jorodd Asphjell (A) []: Ettersom statsråden kommer fra min hjemkommune, Orkland, får dette bli mellom oss to orklendinger. Gratulerer også som ny statsråd.

«I dag er det ca. 390 000 arbeidstakere som er registrert helt eller delvis arbeidsledige og det er ca. 4 200 lærlinger som står i fare for ikke å få fullført sin yrkesutdanning med fag- eller svennebrev. Arbeiderpartiet er svært bekymret for lærlinger som nå er permitterte og som i dag ikke vet om de får fullført utdanningen. Allerede fra høsten vil nye elever ha behov for lærlingeplasser.

Hvorfor har ikke statsråden lagt frem konkrete endringer for å sikre lærlinger flyt i utdanningsløpet i revidert nasjonalbudsjett for Stortinget i henhold til Stortingets vedtak nr. 460?»

Statsråd Guri Melby []: Jeg takker sambygdingen for spørsmålet.

Jeg er glad for å få det spørsmålet, fordi jeg deler bekymringen, særlig for alle de lærlingene som nå er berørt av permitteringer. Det er veldig mange lærlinger som er bekymret for framtiden sin. Derfor arbeider regjeringen med å finne praktiske løsninger slik at flest mulig kan få gjennomført og avsluttet opplæringen sin på en god måte.

Det er ingen tvil om at Norge trenger flere fagarbeidere, og det er viktig å sikre at de som allerede er under yrkesfagopplæring, får fullført utdanningen sin.

Så har jeg også lyst til å si at heldigvis er det noen lyspunkter i den situasjonen vi er i. Tall fra Utdanningsdirektoratet 13. mai viser at vi har en nedgang på 777 permitterte lærlinger siden målingen i uke 18. Antallet permitterte lærlinger går stadig nedover i takt med at vi også stadig åpner mer av arbeidslivet. Samtidig ser vi at det er enkelte bransjer, som f.eks. reiseliv, hotell og restaurant, som er særlig utsatt og har de høyeste tallene for permitterte læringer.

Som regjeringen redegjør for i Prop. 117 S, er målet vårt at ni av ti elever skal fullføre videregående opplæring. Vi vurderer derfor tiltak for å hindre økt frafall i videregående opplæring, og vi vil støtte fylkeskommunene, slik at flere fullfører uten unødvendig opphold. Det kan også være aktuelt å rette tiltak mot lærefag og utdanningsprogrammer som er særlig hardt rammet av krisen. Jeg vil vurdere både tiltak rettet mot lærlinger som er eller står i fare for å bli permittert eller å miste læreplassen, og også tiltak rettet mot tilbud om utvidet Vg3 i skole fra høsten 2020. Regjeringen vil komme tilbake til andre tiltak for denne gruppen.

Jeg vil minne om at regjeringen allerede har overført ekstra midler til fylkeskommunen, bl.a. for å øke deres kapasitet til å tilby relevante Vg3-tilbud. Det kan bety at fylkeskommunene oppretter flere skoleplasser, men det kan også bety at de inngår samarbeid om f.eks. å låne produksjonsutstyr, leie lokaler, instruktører e.l. fra virksomheter og bedrifter for å sikre at man får relevans og kvalitet i opplæringen. Dette har fylkeskommunene gode tradisjoner for å løse.

Jeg vil også minne om at vi allerede har gjennomført noen midlertidige dispensasjoner fra lov- og regelverk som gjør det enklere å få avlagt fag- og svenneprøver våren 2020. Det er gjort midlertidige utvidelser av opplæringsloven for å avhjelpe læreplassituasjonen ved å legge til rette for enklere tilgang til påbyggingsløsninger for yrkesfagelevene og lærlingene.

Samtidig vil jeg benytte anledningen til å rose partene i arbeidslivet for konstruktive forslag og godt samarbeid. I fellesskap vil vi sikre en fagopplæring med god kvalitet som fortsatt skal være attraktive utdanningsvalg for unge. De siste årene har fagopplæringen vært inne i en god flyt med økt rekruttering og økt gjennomføring, og vi må sørge for at dette ikke nå snur, for vi trenger dyktige fagarbeidere også etter denne krisen.

I tillegg til tiltakene jeg nå har nevnt, vil regjeringen komme tilbake til ytterligere tiltak mot for denne gruppen i fase 3-tiltakene, som er en del av revidert nasjonalbudsjett.

Jorodd Asphjell (A) []: Jeg takker for statsrådens svar. Det er rett, som statsråden sier, at rapporten per 13. mai, uke 20, viser en svak nedgang i antall permitterte lærlinger. Men som statsråden nevner, er det spesielt innenfor utdanningsprogram for restaurant- og matfag, design og håndverk og service og samferdsel fortsatt en svært kritisk situasjon for alle de lærlingene som står uten tilbud. 50 pst. av alle dem som innenfor restaurant- og matfaget er permittert i dag, er fortsatt uten jobb, og det er 35 pst. innenfor design og håndverk. Vi så i Avisa Sør-Trøndelag i dag at det var veldig svak søkning til disse fagene ved Meldal videregående skole for skoleåret 2020/2021. Kan statsråden si hva regjeringen har tenkt å gjøre med tiltak og tilbud innenfor dette området? Dette er elever som allerede nå er i et lærlingløp, og elever som nå søker seg inn, men som kanskje ikke vil få et tilbud på grunn av svake søkertall i disse fagene.

Statsråd Guri Melby []: I de næringene som har særlige utfordringer bl.a. fordi de har vært nødt til å stenge ned, er det ingen tvil om at situasjonen kommer til å være utfordrende i ganske lang tid framover. Det viktigste regjeringen kan gjøre, er de generelle tiltakene for å få opp farten igjen i norsk økonomi, og for å sikre at vi trygger arbeidsplassene og norske bedrifter. Vi må sikre at det er både attraktivt og interessant for disse bedriftene å ta imot lærlinger også i en krisesituasjon, så vi vil se på tiltak rettet mot det.

Jeg tror alle vet at alternativ med Vg3 i skole for de fleste er et dårligere alternativ enn å ha en læreplass. Det er slik at alle har krav på et Vg3-tilbud i skolen dersom de ikke får lærlingplass. Det er viktig at vi sikrer at disse tilbudene nå får høy kvalitet, at de oppleves som praksisnære, og at det er tett samarbeid med arbeidslivet i de tilbudene som nå skal gis for Vg3 i skole, som litt flere elever enn vanlig må få.

Jorodd Asphjell (A) []: Jeg tror at det å tilby lærlinger alternativ opplæring i skolen ikke er godt nok, for mange av disse elevene er nå ferdig med toårig videregående skole og er inne i siste periode med å fullføre yrkesfaglige studieretninger. Ikke minst etterspør næringslivet at lærlingene har god fagkompetanse som er tilpasset dagens og morgendagens næringsliv. Det at fylkeskommunene skal tilrettelegge et utvidet tilbud per område, midt oppe i den smittevernsituasjonen som vi er i, vil være svært vanskelig. Hvordan skal vi avhjelpe disse lærlingene på en god måte, slik at bedrifter og kommunene kan ta inn flere lærlinger og de får fullført sine fagutdanninger? Det må gjøres ganske raskt og i løpet av sommeren. Spørsmålet er: Hva vil statsråden gjøre? Kan man garantere for at lærlingene får gjennomført sine fag- og svennebrev på en forsvarlig og faglig måte, og at de får gjort det innenfor rimelig tid?

Statsråd Guri Melby []: For å sikre at alle dem som går i yrkesrettet utdanning, får gjennomført utdanningen sin, er det en rekke tiltak vi er nødt til å gjennomføre. Vi har vist tydelig at vi prioriterer nettopp denne gruppen elever gjennom at de var de første, sammen med de minste elevene, som fikk komme tilbake til skolen – de som har behov for verksted, og som har behov for en mer praktisk opplæring. Vi gjør noen mindre endringer i måten man kan avlegge fag- og svenneprøve på, som gjør at det f.eks. er mulig for lærlinger å gjennomføre fagprøve før de har gått ut hele læretiden sin, dersom de er kompetente til det. Den typen tiltak vil også bidra til å avhjelpe, sånn at ikke de som er lærlinger nå, og som egentlig er i ferd med å avslutte læretiden sin, blir stående i veien for dem som skal komme inn fra høsten av, og som er klare for en ny læretid.

Som jeg sa i mitt første innlegg, deler jeg representanten Asphjells bekymring for lærlingene. Jeg kan love ham at dette er et prioritert område for regjeringen. Vi har kommet med en del tiltak, og vi vil komme med flere tiltak som vil avhjelpe denne situasjonen.

Presidenten: Da er den ordinære spørretimen slutt.