Stortinget - Møte onsdag den 13. mai 2020

Dato: 13.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:24:53]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det foreligger ingen endringer i den oppsatte spørsmålslisten.

Spørsmål 1

Jan Bøhler (A) []: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:

«Særlig i Oslo har det i den siste tida vært en del urovekkende hendelser i ungdomskriminelle miljøer, og i det hele har det i de senere årene vært en bekymringsfull økning i barne- og ungdomskriminaliteten. Regjeringen har i lang tid lovt at den arbeider med flere tiltak som kan motvirke dette: 1. Ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. 2. Forbud mot machete. 3. Nye bestemmelser for å nedlegge oppholdsforbud. 4. Forbud mot å delta i og rekruttere til kriminelle gjenger.

Når planlegger statsråden at disse tiltakene vil bli avklart i regjeringen og framlagt for Stortinget?»

Statsråd Monica Mæland []: La meg først takke representanten for et veldig viktig spørsmål.

Selv om barne- og ungdomskriminaliteten er lav i Norge og de fleste ikke er registrert for lovbrudd, er det bekymringsfullt at vi ser en liten gruppe ungdommer som begår gjentatte lovbrudd. Regjeringen er opptatt av å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet.

Det viser seg at de som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, ofte har sammensatte utfordringer, lever i familier med store levekårsproblemer og ofte har behov fra flere instanser. Selv om det gjøres mye bra arbeid, ser vi manglende samhandling og samarbeid mellom tjenestene og kommunene. Vi ser også at mer kan gjøres, slik at familiene og ungdommene får den oppfølgingen de skal ha. Kriminalitet må løses i samarbeid på tvers av flere sektorer. Derfor skal handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet være tverrsektoriell. Regjeringen har til hensikt å legge den fram mot slutten av året, slik vi varslet i januar i år.

Et forslag om forbud mot machete og et alternativt forslag om forbud mot lange kniver ble sendt på høring med frist 21. februar i år. Fordi det er en rekke utfordringer ved et forbud, ble høringsinstansene bedt om innspill til mulige løsninger. De innspillene fikk vi nå i mars, og vi følger nå opp hvordan dette kan løses.

Det er flere måter vi kan ilegge oppholds- eller besøksforbud for barn og unge på. Barn under 15 år kan ilegges forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted hvis opphold på stedet øker faren for at barnet begår en straffbar handling. Både unge og voksne kan dessuten ilegges besøksforbud. Dette kan også omfatte forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted. Departementet vurderer på flere områder hvordan bestemmelsene om besøks- og oppholdsforbud kan gi en mer effektiv beskyttelse. Dersom de ungdomskriminelle er utenlandske statsborgere, kan reglene om bort- og utvisning komme til anvendelse. Jeg ga så sent som i januar i år en instruks om økt bruk av bortvisning og utvisning på grunnlag av ordensforstyrrelser overfor utlendinger uten oppholdstillatelse.

I tråd med Granavolden-plattformen jobber regjeringen med flere regelendringer som vil ha betydning for arbeidet mot kriminelle grupper. Straffelovrådets utredning kom nå i mars og viser til at det er mulig å innføre et straffebud som rammer deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger og organisasjoner. Jeg vurderer nå hvordan den utredningen kan følges opp.

Jeg tror jeg vil si det på den måten: Mye er gjort, men mye må fortsatt gjøres. Dette er et samfunnsproblem som vi i fellesskap er nødt til å bidra til å løse.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker statsråden for et informativt svar – og et konkret svar på flere punkter.

Jeg vil gjerne følge opp et par punkter.

Det ene gjelder forbud mot machete. Det er et fryktinngytende våpen som er det som er mest anvendt i disse ungdomskriminelle gruppene som bl.a. herjer i Oslo. I Granavolden-plattformen står det jo ikke at man skal vurdere forbudet, det står at man skal innføre forbudet. I praksis er det for regjeringen å tilføye ett ord i våpenforskriften § 9 første ledd, der det er en oppramsing av kniver som er totalforbudt i Norge: føye til machete der. Det er litt vanskelig for meg å forstå at man, når man sa det i januar 2019, og dette er et akutt problem, bruker så lang tid på å tilføye ett ord.

Når det gjelder oppholdsforbud, vil jeg si at den lovhjemmelen som finnes i dag, gjelder besøksforbud, og politiet bruker det som en avledning: oppholdsforbud. Men det har vært problematisk flere ganger i rettssystemet, og politiet bruker mye ressurser og lang tid, så vi trenger en bedre bestemmelse.

Statsråd Monica Mæland []: Min lekmannstilnærmelse til ordet «machete» er som representantens – jeg hadde også det inntrykk at dette måtte være enkelt å utforme. Høringen har vist at det ikke er helt enkelt. Det er forbud mot bruk av kniv, det er forbud mot å oppbevare kniv på offentlige steder, og det er også sånn at visse kniver er forbudt etter våpenforskriften fordi kniven i seg selv er uten et «aktverdig formål», som det heter. Dessverre gjelder ikke det machete. Det viser seg at betegnelsen ikke er helt presis, ikke er helt entydig knyttet til kniver, macheter, som brukes både av kokker og av folk som går på jakt. Dette har gjort det litt vanskelig, for vi skal ha lovtekster som er helt entydige. Men vi jobber nå med å følge dette opp, og jeg håper jeg skal kunne fremme et forslag om dette for Stortinget. Det samme gjelder en mer effektiv bruk av oppholdsforbud og bortvisningsregler.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker for det svaret også.

Jeg vil bare si at diskusjonen om machete, med de innvendingene som statsråden refererte – de var jo velkjente – pågikk i hele 2018. De var velkjente da regjeringen i Granavolden-plattformen bestemte seg for å si at man skal innføre det forbudet. Man burde jo ha tatt høyde for de innvendingene da man bestemte jeg for å innføre det.

Når det gjelder forbud mot å delta i eller rekruttere til kriminelle gjenger, er det flott om statsråden vil si noe nærmere om når det kan komme. Vi har nå sett opprettingen av Satudarah på Østlandet, i Oslo, en internasjonal, farlig, kriminell gjeng, så det er et høyst aktuelt spørsmål å få det på plass.

Noe annet i Granavolden-plattformen som regjeringen sier den skal gjøre, er å skape regler for mer effektiv inndragning. Det er også veldig viktig, fordi pengene er så sentrale i disse ungdomskriminelle miljøene som omsetter narkotika. Så om statsråden også kan kommentere arbeidet med det, ville det vært fint, for det er til daglig et praktisk problem for politiet i Oslo hvordan man skal få beslaglagt pengene.

Statsråd Monica Mæland []: Det er helt sikkert mulig at man kunne tenkt bedre igjennom begrepsbruken på Granavolden, men vi kommer altså tilbake til det. Jeg skal presentere for både regjering og storting mulige løsninger på det. Når vi etter en høring får beskjed om at et begrep ikke er helt entydig, må man i hvert fall helt klart jobbe med hvordan det skal forstås, og det gjør vi. Vi er helt enige om at macheter er en uting, og at vi må gjøre noe med det.

Når det gjelder inndragning, vil vi få en anbefaling om dette av Straffelovrådet i august. De er bedt om å gjøre et arbeid for å se på hvordan man i større grad kan få til inndragning knyttet til verdier som skriver seg fra kriminelle forhold.

Så er det et lite mulighetsrom, slik Straffelovrådet har beskrevet det, for å håndheve det å rekruttere til og være medlem av gjenger. Handlingsrommet er snevert innenfor både Grunnloven og de menneskerettighetene som gjelder organisasjonsfrihet.

Spørsmål 2

Kjersti Toppe (Sp) []: «Dei fleste dødsfalla som følgje av koronaviruset har skjedd på sjukeheimar, og på Metodisthjemmet i Bergen har 16 av 46 bebuarar døydd av sjukdomen. Fylkeslegen har konkludert med forsvarleg drift, men at gamle bygningar, mange tilsette i karantene og dårleg testkapasitet blei avgjerande for situasjonen, og at pandemiplanen på sjukeheimen var utilstrekkeleg. Regjeringa har varsla ei tiltakspakke på 400 mill. kroner for sårbare born og unge.

Vil statsråden sikre ei tiltakspakke for å styrke det kommunale smittevernarbeidet og verne sårbare eldre?»

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen er opptatt av at mennesker med omsorgsbehov skal være trygge på at de får et godt og verdig tilbud når de trenger det. Beboere ved sykehjem er særlig utsatt i den situasjonen vi står i, både på grunn av alder og på grunn av underliggende sykdommer.

Det er viktig at kommunene ivaretar alle sårbare grupper i denne perioden. Det er kommunene som har ansvaret for helse- og omsorgstjenesten, som sykehjem, og som sørger for at det er godt vedlikehold av bygningsmasse og tilstrekkelig bemanning og kapasitet. Kommunene har også ansvaret for å ha beredskaps- og smittevernplaner.

For regjeringen har det vært viktig å sørge for en god stimuleringsordning til kommunene. Vi har gjennom våre budsjetter lagt til rette for nettopp å bygge og modernisere et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Med en tilsagnsramme på 3,6 mrd. kr til om lag 2 000 flere og bedre heldøgns omsorgsplasser i budsjettet for 2020 har regjeringen til sammen lagt til rette for om lag 17 500 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 29,1 mrd. kr i perioden 2014–2020. Til sammenligning ble det i årene 2008–2013 satt av om lag 7,6 mrd. kr til om lag 11 250 heldøgns omsorgsplasser.

Som representanten Toppe viser til, har Fylkesmannen konkludert med forsvarlig drift. Fylkesmannen har også pekt på at å forhindre smitte ved sykehjem er krevende av flere årsaker, som at symptomene er vanskelige å oppdage, at mange ansatte måtte i karantene, og lav testkapasitet. For å møte dette har vi bl.a. bedt kommunene om å bygge opp prøvetakingskapasiteten betraktelig. Målet er at alle med symptomer på covid-19 skal ha muligheten til å teste seg. Vi følger også med på om det er behov for endringer knyttet til eksisterende boligmasse, men per nå er det for tidlig å slå fast om dagens bygningsmessige krav er gode nok til å ivareta smittevernhensyn. Så må vi selvsagt evaluere og lære når dette er over.

Vi vil videre vurdere dette i samarbeid med Husbanken og Helsedirektoratet. Investeringstilskuddet har for tiden tilstrekkelige rammer, og Husbanken har ikke meldt om økt pågang fra kommunene som følge av covid-19 eller smittevernhensyn generelt. Men vi følger med på denne utviklingen og vil fortløpende vurdere behov for ytterligere tiltak spesielt rettet mot den gruppen som representanten Toppe tar opp.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret.

Det er interessant, det som statsråden òg viser til, at gamle bygningar blir viste til som ei av årsakene til at det vart mykje smitte på denne sjukeheimen. Da er det interessant at regjeringa har føreslått å ta bort tilskotet til rehabilitering av sjukeheimar. No ville ikkje Stortinget det slik, men eg vil gjerne utfordra statsråden på om han ikkje ser at det er viktig å stimulera kommunane til å restaurera sjukeheimane nettopp fordi òg smittevernarbeidet da kan bli enklare, og at det vil vera avgjerande i ein pandemi.

Eg vil også spørja om han kan garantera at kommunar og alle sjukeheimar no får testutstyr og testkapasitet til alle, og alt av nødvendig smittevernutstyr? Det har vore kjent at det har vore stor mangel på det.

Statsråd Bent Høie []: Til det første spørsmålet: Ja, jeg mener det er viktig at kommunene vedlikeholder sykehjemmene sine. Det som er en diskusjon, er om staten skal fortsette å finansiere vedlikehold av sykehjem som nå begynner å bli de sykehjemmene som vi i sin tid ga tilskudd til for at de skulle få bygge. Jeg er bekymret for at kommunene selv ikke tar tilstrekkelig ansvar for å vedlikeholde og rehabilitere sine bygninger. Det var også bakgrunnen for den endringen som regjeringen foreslo i sin tid.

Vi har et godt samarbeid med kommunene om å bygge opp testkapasiteten. Laboratoriekapasiteten er ikke nå et hinder for testing. Mitt inntrykk er at de fleste kommunene nå er godt i gang med å etablere gode ordninger for å teste det som det er behov for.

Når det gjelder testutstyr, får de det av sykehusene. Når det gjelder beskyttelsesutstyr, blir det rettferdig fordelt mellom kommunene og sykehusene i landet. Hvis kommunene har mangel på det, er det også et nasjonalt beredskapslager som de kan få hjelp fra.

Kjersti Toppe (Sp) []: Mange omtalar dei eldre som dei aller mest sårbare under denne pandemien. Dei er trippelramma: Dei er dei med høgast dødelegheit, dei opplever gjerne dei største konsekvensane av smitteverntiltaka, og dei har ikkje like god tilgang til sjukehustenestene som resten av befolkninga.

Det skriv òg Siren Eriksen om, seniorforskar ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, i ein kronikk i Vårt Land, at vi kan ikkje ha det slik at for ein person som er gamal og bur på sjukeheim, skal behandling for kornavirus vera langt dårlegare enn om personen budde i eigen heim. Poenget er at det må vera ei individuell vurdering. Eg er bekymra for om sjukeheimane har godt nok utstyr og god nok kompetanse til å ta seg av alvorleg sjuke pasientar i ei slik krise. Det er mange som er bekymra for tilgangen til vanleg sjukehusbehandling for eldre under denne krisa. Kan statsråden stadfesta at det skal gjerast ei individuell vurdering av alle?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det skal gjøres en individuell vurdering av alle. Det kommer også fram av de retningslinjene som gjelder fra Helsedirektoratet. Så er det sånn at en individuell vurdering når det gjelder sykehjemsbeboere, veldig ofte vil være at de vil ha liten nytte av å bli overført til sykehus. Den intensive behandlingen som gis på sykehus, kan også ofte være en belastning for disse pasientene, for vi vet at veldig mange av dem som bor på sykehjem, rett og slett har en veldig dårlig helse. De vil f.eks. ikke ha mulighet til å gjennomgå en intensivbehandling på et sykehus, og da vil den individuelle vurderingen veldig ofte være at det beste for pasienten er å få den behandlingen, pleien og omsorgen som gis på sykehjemmene. Men det skal alltid gjøres en individuell vurdering.

Spørsmål 3

Siv Mossleth (Sp) []: «Beitekrisa er en stor belastning for reinen i Nordland i år. Men gjennom mange år har kalvetapet i fylket vært på ca. 60 pst. hvert eneste år. Rovvilt gjør at reinen bruker mer energi og trekker vekk fra fôringsplasser, eller de få områdene hvor det er beiter. Dette fører til at en næring med store problemer blir ekstra utsatt for rovviltets herjinger i år, fordi rovviltforstyrrelser kan være like dødelig som direkte tap til rovvilt.

Hvordan bidrar statsråden til at ekstraordinære fellingstillatelser gis i slike situasjoner?»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Nasjonal rovviltpolitikk er nedfelt gjennom Stortingets behandling av fire stortingsmeldinger siden 1992, og det har også vært et stort antall representantforslag når det gjelder rovdyr. Disse gir nærmere føringer for hvordan rovviltforvaltningen skal innrettes for å nå den todelte målsettingen om rovvilt og beitebruk med lavest mulig konfliktnivå. Regjeringen følger opp den vedtatte politikken ved å legge til rette for måloppnåelse både for konkrete regionvise bestandsmål for rovviltartene og for næringsmessig utnyttelse av utmarksbeitene.

Som landbruks- og matminister er jeg opptatt av å ivareta beitenæringens interesser i rovviltpolitikken, og jeg gjør dette i dialog med min kollega i Klima- og miljødepartementet, som har det konstitusjonelle ansvaret for å følge opp Stortingets vedtak innenfor rovdyrpolitikken.

Den todelte målsettingen innebærer å finne en balanse mellom to hensyn der det alltid vil være en utfordring å holde konflikten på et lavt nivå. Derfor ble det i Granavolden-plattformen tatt med en presisering om å «sikre en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr», nettopp for å få ned konfliktnivået.

Spesielt gir reindriftens og rovviltets overlappende arealbruk større utfordringer og fører til konflikter. Det er færre muligheter til å sette inn forebyggende tiltak. I Nordland er antallet erstattet rein økt fra omkring 2 000 dyr på 2000-tallet til omkring 3 000 dyr på 2010-tallet. Totalt i landet har det økte antallet erstattet rein ligget på ca. 20 000 dyr i året fram til 2008. I de senere årene har det variert bitte litt, men det har ligget der. I 2018–2019 var tallet 18 000 rein.

Spørsmålet fra representanten om ekstraordinære fellingstillatelser for rovvilt stilles på bakgrunn av reindriften i Nordland. For å møte beitekrisen har jeg tatt flere initiativ for å øke bevilgningen til kriseberedskapsfondet for reindriften. Samlet sett har vi brukt 50 mill. kr til dette.

Representanten viser også til at reinen er ekstra sårbar i kalvingstiden. Det har representanten helt rett i, og derfor er det utrolig viktig for meg, i enhver situasjon, å snakke om hvor en kan sette inn tiltak. Jeg vil vise til at det nå pågår ekstraordinære uttak av rovvilt ved Statens naturoppsyn etter vedtak fra Fylkesmannen eller Miljødirektoratet, nettopp fordi utfordringene er spesielt store i år, med de klimaforholdene som rår.

Siv Mossleth (Sp) []: På kontoret mitt henger det et bilde. Det viser 17 reinsdyr på Saltfjellet. Jeg fikk det for et par år siden av en ung reineier. Han var fortvilet over det han så på bildet. Veldig mange ville ikke skjønt hva han var fortvilet over, men det var 17 simler, bildet var tatt i februar, og ikke én hadde kalv ved foten. Han spurte: Er det liv laga å drive med rein?

I Voengelh-Njaarke slaktet de 1 500 kalver i 1993. Nå har de nesten ingen kalver å slakte, enda de slaktet én kalv i fjor. En kultur og en næring holder på å dø. Ministeren viste til den todelte målsettingen, men det står hos alle fylkesmennene at rovviltet er hovedmålet, og da blir beitenæringen naturlig et underordnet mål. Hvordan kan ministeren ikke se at reineierne og beitenæringens interesser må løftes hvis vi skal få denne todelte målsettingen som Stortinget har bestemt?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg var så heldig å komme fra et reindriftsområde i går kveld. Jeg fikk sammen med en reindriftseier oppleve å se et kadaver – en simle som var tatt av rovdyr. Jeg vil si at jeg skjønner reindriftseierne mer enn noen, og jeg løfter deres utfordringer i hver eneste situasjon. Jeg har ansvaret for beitenæringen og vil løfte dette, og så er det et konstitusjonelt ansvar som ligger hos klima- og miljøministeren. Dette er viktig for å legge til rette for at vi kan ha en levende reindriftsnæring i Norge. Da må vi klare å løfte reindriftsnæringens utfordring med å ha beiteområder i samme område som det også er rovdyr. Da må vi løfte begge sider av saken. Det har representanten helt rett i.

Siv Mossleth (Sp) []: Når simler kalver og det er bjørn i området, er det som å slippe unger inn i en godtebutikk, sa bjørneforsker Støen. Nå er det bjørn i Byrkje i Børgefjell, og reinen kalver. Det var store bjørneskader på sau i 2018 og 2019 i dette området, og Grane kommune har søkt om fellingstillatelse. Skadepotensialet i kalvingslandet er kjempestort, men Miljødirektoratet avventer.

Og nå kommer jeg til et viktig poeng: Både i mars og april 2015 ga Miljødirektoratet tillatelse til å felle bjørn, og to bjørner ble felt. Sporsnø er veldig viktig når man skal felle bjørn. Når man avventer og snøen forsvinner, blir det veldig vanskelig. Men hvordan kan landbruksministeren tillate at fellingspraksisen er strammet alvorlig inn fra 2015 til i dag, også utenfor bjørnesonen?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Som sagt ligger det konstitusjonelle ansvaret for selve fellingen hos klima- og miljøministeren. Mitt ansvar er å løfte beitenæringen og vise de utfordringene man faktisk har. Da har vi en todelt målsetting. Vi skal ha beiteområder der beitedyrene er prioritert, og vi har rovviltområder der rovviltet er prioritert. Hvilke vurderinger som har blitt annerledes fra 2015 til 2018 og 2019, og hvilket grunnlag Miljødirektoratet har tatt de beslutningene på, må en nesten spørre klima- og miljøministeren om, som har ansvaret for Miljødirektoratet. Jeg vil fra min side løfte saken til enhver tid og etterspørre hvorfor vurderingene er endret, og hvorfor det er sånn at en løfter rovdyrene høyere enn beitedyrene når det er konflikt i et område.

Presidenten: Den ordinære spørretimen er dermed over.

Forrige kapittel
Neste kapittel