Presidenten: Etter
ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Tina Shagufta Munir Kornmo (V) [16:38:07 ] : På vegne av min
kollega i Venstre, representanten Elvestuen, som var saksordfører
for denne saken, vil jeg takke alle partiene for en god behandling
av Meld. St. 11 for 2019–2020 i komiteen.
Da regjeringens
melding om digitalisering i norsk utviklingspolitikk ble lagt fram,
sto vi i en veldig annerledes situasjon internasjonalt enn i dag.
Dagens mest aktuelle utfordring er å bekjempe spredningen av koronaviruset.
Viruset har i løpet av kort tid spredt seg på tvers av landegrenser
og utgjør nå en global trussel mot liv, helse og økonomi. Bekjempelsen
av utbruddet har vært en prøvelse – for vårt eget land og for andre
land. Pandemien har utfordret noen av våre helt grunnleggende frihetsbegreper,
vår definisjon av hva et fritt samfunn skal være. Dette er en kamp
vi vil merke både i vårt eget land og andre steder i verden.
I denne tiden
har vi sett hvor viktig digitalisering har vært for å sikre vårt
demokratiske samfunn, som har kommet seg gjennom dette på en god
måte. Vi har holdt digitale høringer, folkemøter og innspillsrunder.
Vi har opprettholdt kontakten mellom det politiske, sivilsamfunnet
og næringslivet. Dette hadde ikke vært mulig i like stor grad uten
digitale virkemidler. Vi ville vært et mer lukket samfunn.
Et skrikende behov
for digitalisering har ikke bare gjort seg gjeldende i vårt eget
samfunn. Den meldingen vi diskuterer i dag, viser med all tydelighet
verdien av digitalisering i utviklingssamfunn. Vi har sett det frigjørende
potensialet i digitalisering, som frihet fra kjønnsdiskriminering,
korrupsjon, miljøkatastrofer og byråkrati. Dette er bare noen eksempler
som trekkes fram i meldingen. Eksemplene viser hvordan digitalisering kan
bidra til å styrke frihetens vilkår i verden.
Men det er heller
ikke uten utfordringer. Personvern, internettkriminalitet, samfunnssikkerhet
– på alle disse områdene gir digitalisering i utviklingspolitikken oss
nye utfordringer. Vi skal ikke ta lett på disse, men vi skal heller
ikke skygge unna digitalisering fordi vi er redde for de nye utfordringene
som følger med teknologien. Likesom i vårt eget samfunn vil digitalisering
i det store ha en positiv effekt også på andre samfunn. Vår oppgave
som politikere er å sikre de beste rammevilkårene som gjør at teknologien
bidrar til og ikke reduserer folks frihetsfølelse.
Da Venstre først
gikk inn i Solberg-regjeringen, var det en enighet om at digitalisering
i norsk bistandsstøtte skulle prioriteres sterkere. Det handlet
om å bruke mer penger på en mer fornuftig måte. Vi vet at digitalisering berører
nesten alle samfunnssektorer. Slik er det også innenfor utviklingspolitikken.
Dette helhetsperspektivet og denne bevisstheten trenger vi når vi
skal utforme vår videre bistandspolitikk.
Jeg håper at lærdommen
fra denne digitaliseringsmeldingen reflekteres i framtidige budsjettproposisjoner.
Når vi satser på digitalisering, skal vi ha som målsetting at det
vi gjør, skal bidra til å skape frie og åpne samfunn som kan klare
seg selv. Koronasmitten sprer seg langs ruter brukt på forretnings-
og feriereiser. Det er derfor ikke overraskende at noen av de fattigste
landene ikke har følt effekten av pandemien ennå. Likevel er det et
tankekors at manglende medisinsk kapasitet, svake offentlige institusjoner
og lav grad av tillit mellom befolkning og regjering gjør det vanskelig
å få bukt med viruset. Vi vet at kapasiteten er spesielt lav i Afrika
sør for Sahara. De digitale erfaringene vi har gjort oss gjennom denne
meldingen, og erfaringene i bekjempelsen av viruset her hjemme,
har vist at digitale virkemidler er blant de mest effektive vi har.
Jeg merker meg
at opposisjonen i behandlingen av denne meldingen har fokusert på
utfordringene knyttet til digitalisering. Jeg håper at opposisjonen
også vil legge vekt på mulighetene som kommer med ny teknologi.
Koronapandemien
har holdt oss fra hverandre. Samtidig har den brakt oss nærmere
hverandre som nasjon. Jeg håper at denne nye nærheten gjør at vi
kan droppe partipolitikken i et så viktig tema og isteden stå sammen
om at digitalisering er et av de viktigste satsingsområdene i utviklingspolitikken
i årene som kommer.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Morten Wold (FrP) [16:43:15 ] : Digitalisering er ikke et mål
i seg selv. Meldingen skisserer hvordan digitalisering skal løse
utfordringene ved regjeringens prioriterte satsingsområder innen
utviklingspolitikken. Blant annet skal digitalisering bidra til
jobbskaping og bedre konkurransekraft i utviklingsland, og øke investeringene
i grunnleggende infrastruktur. Dette skal gjøres i samarbeid med
private aktører.
Det er positivt
at det i denne meldingen legges vekt på rollen til det private næringslivet
– både hva det kan bidra med, og viktigheten av å bygge lokalt næringsliv og
lokale arbeidsplasser. Digitalisering kan bidra til å bygge ut banktjenester,
som vil gi mulighet til sparing, forsikring og kreditt. Dette er
viktige tilbud hvis man ønsker å starte opp eller utvide en bedrift.
Digitale verktøy
kan hjelpe bønder til å forbedre avlingene sine betydelig, f.eks.
gjennom opplæring i bedre bruk av gjødsel, vanning og frø, og gi
bedre informasjon om markedstilgang og priser. Yara og IBM har sammen laget
en digital landbruksplattform for å hjelpe bøndene i fattige land
til å øke avlingene, få bedre kvalitet og bedre inntekter. Ikke
minst gir digitalisering nye muligheter for unge gründere i utviklingsland.
Det er positivt at regjeringen utreder en tilskuddsordning for tech-bedrifter
med forretningsideer som vil kunne bidra til næringsutvikling, teknologioverføring
og jobbskaping.
Men digitaliseringen
har også en mørk side: Cyberkriminalitet, overvåking og spredning
av farlige og destruktive ideer er også noe som følger av økt digitalisering.
Vi er alle kjent med at det foregår overgrep mot barn, overgrep
som streames over nettet. Overgriperne kan sitte foran skjermen
i sin egen stue og bestille grusomheter mot barn i andre land. Derfor
er merknaden om overgrep mot barn over internett, som resten av
opposisjonen tok initiativ til, svært viktig. Fremskrittspartiet
støtter denne merknaden helhjertet.
Det fryktes at
stadig bedre tilgang til internett i den fattige delen av verden
vil kunne føre til økt forekomst av videooverførte overgrep mot
barn der også. Men i mange utviklingsland mangler man ressurser
og kompetanse til å etterforske og avdekke denne type saker.
I mars i år flyttet
den første Kripos-liaisonen fra Norge til Manila på Filippinene
for å jobbe med overgrepssaker. I et skriftlig spørsmål i mars i
fjor spurte representanten Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet
utviklingsministeren om Kripos kan få midler over utviklingsbudsjettet
til arbeid mot videooverførte overgrep mot barn i utviklingsland.
Fremskrittspartiet mener at det vil være vel anvendte norske bistandspenger, og
oppfordrer utviklingsministeren til å prioritere dette.
Jeg vil til sist
benytte anledningen til å knytte noen kommentarer til de mye omtalte
bærekraftsmålene, de som gjerne kalles en «global dugnad», der alle
land, rike som fattige, skal bidra til å utrydde fattigdom i verden.
I til sammen 17
hovedmål og 169 delmål er alle land blitt enige om hvordan vi skal
gjøre dette. Målene tar for seg temaer som sult, helse, utdanning,
likestilling, vann og sanitær, energi, arbeid, infrastruktur, økonomisk ulikhet,
urbanisering, forbruk og produksjon, klimaendringer, hav, skog og
ørken, og rettsvern.
Dette er edle
formål som jeg tror alle mer eller mindre kan slutte seg til. Problemet
er at det kanskje er for mye. Er det ett eneste godt formål som
ikke er med? Bortsett fra styrking av demokratiet – demokrati er
interessant nok ikke nevnt i det hele tatt – tror jeg de fleste gode
formål er dekket.
Målene er til
tider svært vage og spenner svært vidt. Det er nesten slik at finansiering
av ethvert tiltak kan begrunnes med et bærekraftsmål. Hvis vi ikke
prioriterer, blir det dyrt. I tiden fremover må vi bli flinkere
til å prioritere hva vi bruker penger på. Vi må ta inn over oss
at vi har mindre penger i kassa nå. Vi kan derfor ikke spre skattebetalernes
penger ut over alt som er hjemlet i FNs bærekraftsmål, selv om vi
er aldri så enig i intensjonen bak målet som er satt.
Fremskrittspartiet
mener at vi nå går inn i en tid da vi må prioritere mer i tråd med
nasjonale interesser. Vi kan ikke lenger være alt for alle – alltid.
Liv Signe Navarsete (Sp) [16:47:50 ] : Verda er inne i ein
digital revolusjon som fundamentalt endrar måten me lever og arbeider
på, og måten me forheld oss til kvarandre på. Land som har klart
å henge med i den digitale utviklinga, har oppnådd akselerert vekst,
utvida moglegheiter og betre tenesteleveransar. Fattige land som
ikkje klarar å utnytte digitale moglegheiter, heng stadig lenger
etter. Fråvær av infrastruktur, avgrensa tilgang på stabil elektrisk
kraft, manglande lese- og skriveferdigheiter og låg digital kompetanse
er utfordringar mange stader. Nettopp difor er dette ei viktig satsing innan
norsk utviklingspolitikk.
For Senterpartiet
er det eit viktig mål at norske bistandsmidlar skal nyttast på ein
effektiv måte, slik at me kan hjelpe flest mogleg. Både nasjonalt
og internasjonalt skjer det mykje innan utnytting av ny teknologi
og digitalisering, men innsatsane er ofte fragmenterte og lite koordinerte.
Det er difor trong for ei meir systematisk og heilskapleg tilnærming
til korleis digital transformasjon kan gi større effekt av norsk
utviklingspolitikk.
Sikker tilgang
på mat er ein grunnleggjande menneskerett. Senterpartiet er difor
glad for at meldinga fokuserer på berekraftig landbruksutvikling
og mattryggleik. Digitalisering innanfor dette feltet har eit stort potensial
for å sikre mattryggleik og sjølvforsyning i mange utviklingsland.
Eg vil trekkje fram tilgangen til vêrvarslingstenester som t.d.
yr.no som ein særs nyttig reiskap for småbønder, som gjer dei betre
rusta til å verne avlingane sine mot ekstremvêr.
I dag har 70 pst.
av verdas befolkning ein smarttelefon. Smarttelefonen har potensial
til å medverke til å auke både kvalitet og volum på avlinga til
småbønder. Tilgangen til nitrogenmåling gjennom bruk av app, ekspertise
og sjukdomsoppdaging kan gjere kvardagen til bøndene mykje lettare.
Ein kan disponere gjødsel, frø og vatning endå betre med denne kunnskapen
tilgjengeleg. Det er særs viktig med norsk satsing innan utviklingspolitikken
på dette feltet, ettersom tilgang på mat og auka sjølvforsyning
er berebjelken i alle samfunn.
Ei norsk satsing
innan teknologi og digitalisering skal ikkje berre underbyggje etablerte
skeive maktstrukturar. Satsinga skal medverke til å utjamne ulikskapar mellom
kvinner og menn. Senterpartiet meiner at Noreg i større grad må
bidra til å sikre jenter relevant digital kompetanse i skule og
opplæringsprogram og tilgang til teknologirelaterte fag på lik linje
med gutar. Senterpartiet vil understreke kor viktig likestilling
er innan digitalisering, ettersom det kan gi kvinner nye moglegheiter og
forbetra levekår. Nettopp difor må Noreg ha ei medviten merksemd
på dette området.
Noreg bør òg støtte
opp under universelt utforma utdanningsteknologiske løysingar, med
mål om læring for dei mest sårbare. Me må evne å minske det digitale gapet
mellom land og mellom grupper i land. Å inkludere og leggje til
rette for eldre i digitaliseringsprosessar bør òg leggjast vekt
på. Denne gruppa er ofte utsett for å hamne på utsida i eit digitalisert
samfunn.
Senterpartiet
ynskjer at Noreg skal ha kontroll over sin eigen digitale infrastruktur.
Me må òg leggje til rette for at andre land skal ha den same moglegheita.
Fokus på sjølvråderett og nasjonalt eigarskap under digitaliseringsprosessar
er viktig, med tanke på både suverenitet og nasjonal tryggleik for
utviklingslanda. Ein må sikre at prosessane ikkje fører til at landa
mistar nasjonal kontroll. Det må stillast tydelege krav til utbyggjarar
av infrastruktur og til aktørar som leverer digitale tenester. Nasjonale
lovverk som omfattar eigarskap til infrastruktur og data, må på
plass.
Me veit at teknologisk
utvikling òg kan ha negative sider. Høgteknologiske løysingar kan
støtte opp under ulike former for sosial og politisk kontroll. Kinas
sosialkreditering av innbyggjarane er eit døme på dette. Avvikande
åtferd kan straffast med svartelisting, som igjen får følgjer for
tilgang til stillingar, varer og tenester. Innbyggjarar i land med
svake strukturar og låg rettstryggleik er særleg utsette med tanke
på dette.
Det er viktig
å sjå alle moglegheitene teknologisk og digital utvikling gir. Som
dei fleste i Noreg har erfart, gjer det kvardagen vår både lettare
og meir føreseieleg – gitt tilgang til nett og naudsynt verktøy,
sjølvsagt. For å gi menneske i langt fattigare kår enn nordmenn
tilgang til slike gode må det prioriterast innan norsk utviklingspolitikk,
men me må være ærlege på utfordringar som kan oppstå som konsekvens
av eit meir digitalisert samfunn, og særleg der eit robust rettsvesen
og styresett er fråverande. Difor er det viktig at me gjennom heile
prosessen er opptekne av at marginaliserte grupper ikkje vert skadelidande.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [16:53:09 ] : Det er både et privilegium
og et ansvar å bo i et utviklet velferdssamfunn i en omskiftelig
verden der godene er ujevnt og ofte urettferdig fordelt.
Etter det første
sjokket nå i koronatiden har vi surfet på digitale bølger i vår
velstand og ser hvilke fordeler dette gir oss på omtrent alle felt.
Det er derfor gledelig at denne meldingen kommer nå, og ekstra greit
at det er såpass stor politisk enighet om betydningen. Måtte meldingen
føre til innsats og framgang videre, for her har Norge noe å bidra
med.
Meldingen definerer
og gir en strategisk retning for digitalisering i utviklingspolitikken,
følger anbefalingene fra FNs høynivåpanel for digitalt samarbeid
og er i tråd med bærekraftsmålene. Ja, meldingen sier at det ikke
er mulig å nå 2030-målene uten en digital revolusjon innenfor digitale
hjelpemidler. Innføring av digitale verktøy og metoder vil effektivisere
prosesser og endre hele samfunn. Kristelig Folkeparti er derfor
glad for og ønsker med dette at Norge skal ha en systematisk og helhetlig
tilnærming til teknologibruk i utviklingspolitikken. Sammen med
våre partnere innenfor bistand og samarbeid har Norge anledning
til å legge forholdene til rette for digitalisering bl.a. i form
av fornybar energi, nettilgang og læringsressurser.
Norge har også
erfaring innenfor offentlige brukerorienterte IKT-tjenester, som
kan være til stor nytte for innbyggerne. En økt digitalisering kan
også være et hjelpemiddel til økt informasjonsflyt, medvirkning,
demokrati og åpenhet.
Hovedsatsinger
innenfor utviklingspolitikken er helse, utdanning, klima, hav, næring
og landbruk, fornybar energi, menneskerettigheter og kamp mot moderne slaveri.
På alle disse feltene vil digital teknologi kunne transformere stater,
slik den allerede på mange måter har gjort i vår norske hverdag.
I dette arbeidet skal menneskerettigheter, klima og miljø, likestilling
og bekjempelse av korrupsjon og «fake news» inngå.
Meldingen nevner
at det er spesielt viktig å nå de mest marginaliserte. Dette kan
være personer med funksjonsnedsettelse, religiøse og seksuelle minoriteter og
barn som er forhindret fra å gå på skole. Vår innsats skal nå så
langt som mulig, og ingen skal utelates.
I dag er det et
stort gap mellom status og ønsket mål. Store deler av verdens befolkning
har ikke tilgang til internett, og andre bruker bare en brøkdel
av mulighetene. Det kan skyldes inntekt, tekniske muligheter, utdanning,
kjønn eller helse. Det er ofte de fattigste og mest isolerte som
lider. Den viktigste barrieren for mobil internettbruk for både
kvinner og menn er begrensede leseferdigheter og digitale ferdigheter.
Det er en ekstra utfordring at det er de mest sårbare gruppene som
er vanskeligst å nå. Et annet forhold er at tiltak må ta hensyn
til demografiske, kulturelle og etniske forhold. I motsatt fall
kan digitalisering føre til ekskludering. I noen land har etniske
minoriteter blitt ekskludert, og meldingen rapporterer at mer enn
75 pst. av verdens statsløse tilhører en minoritetsgruppe.
Kristelig Folkeparti
er tilfreds med at regjeringen etablerer en tilskuddsordning for
bedriftsstøtte til næringslivsutvikling i utviklingsland rettet
mot nyetableringer. Ordningen skal ha som mål å gi tilskudd til
techbedrifter med forretningsideer som vil kunne bidra til næringsutvikling,
teknologioverføring og jobbskaping i utviklingslandene. Det skal
være en åpen ordning for både norske og utenlandske søkere.
Meldingen forteller
om en rekke konkrete prosjekter og kompetansemiljøer og henviser
til viktige erfaringer. Land som Norge og andre land som er kjent
med digitale plattformer, har gjennomgått en utvikling som har gitt
oss betydelig kompetanse. Dette må nå samles, koordineres og bringes
til kunnskap for land som har en lengre vei å gå for at de skal
unngå elementære feilgrep. I så måte ønsker Kristelig Folkeparti
og jeg at det norske kompetansemiljøet og den politiske viljen viser
seg fra sin rauseste side, slik at dette kommer fattigere land til gode
i overskuelig framtid.
Så er det viktig
å huske på at teknologi alene ikke løser alle utfordringer, men
ved rett bruk er det ett av flere avgjørende hjelpemidler for å
skape et bedre samfunn.
Statsråd Dag-Inge Ulstein [16:58:19 ] : Jeg har lyst til å
innlede med å takke komiteen for en grundig og god innstilling og
for konstruktive merknader.
Vi står midt oppe
i en vanskelig situasjon, ja, nærmest en uvirkelig virkelighet.
Akkurat idet vi skal til å sette inn et ekstra støt i arbeidet for
å utrydde fattigdom og strekke oss etter alle de andre bærekraftsmålene,
og akkurat idet vi legger fram økt digitalisering som et viktig
virkemiddel for å nå disse målene, inntreffer koronapandemien. Det
gjør jobben vanskeligere og digitalisering bare enda viktigere.
Under pandemien
som nå herjer verden rundt, tar vi alle i bruk digitale verktøy
i et helt annet omfang enn tidligere. Verdens fattige har ikke den
samme muligheten som oss til å møtes uten å møtes, eller til å drive
viktige samfunnsaktiviteter videre fra hjemmekontor. Derfor er jeg
særlig glad for komiteens kommentar om at ingen skal utelates, om
at vi skal jobbe for å hindre ekskludering og for å minske gapet
mellom dem som har tilgang og muligheter, og dem som ikke har det.
Det er dette som skal gjennomsyre utviklingspolitikken vår.
Det ligger enorme
muligheter i digitalisering. Vi vet det her hjemmefra, og jeg vet
det fra mitt møte med ulike grupper og ulike prosjekter som vi har,
bl.a. med bøndene i Nepal som fikk tjuedoblet omsetningen da de
ble utstyrt med en app som ga dem både tilgang til værmeldingen,
med Yr – representanter har vært inne på dette allerede – og også
tilgang til kundene. Mellom to og tre milliarder mennesker mangler
fortsatt tilgang til internett eller digitale verktøy, og de står
i fare for å bli bare enda mer ekskludert enn de allerede er. Det
betyr at vi må handle raskere, styrke det vi allerede gjør, og reagere på
initiativer fra våre samarbeidspartnere, bidra til økt tilgang,
større digitale ferdigheter og innhold av høyere kvalitet innen
alt fra helse og landbruk til læring, jobbskaping, gründervirksomhet
og klima- og miljøovervåking.
Vi har gått i
bresjen for å bygge en allianse av land, organisasjoner og bedrifter
som sammen med FN skal sikre digitale, globale fellesgoder av høy
kvalitet, som skal ligge tilgjengelig på en åpen, reklamefri, kvalitetssikret
plattform.
Blant de digitale
fellesgodene vi har gjort tilgjengelig for verden, vil jeg nevne
det norske flaggskipet Det globale digitale bibliotek. Bøkene kan
leses digitalt eller skrives ut. Der det ikke er digital infrastruktur,
kan bøkene avspilles over lokalradio. Til nå har Det globale digitale
bibliotek fått bøker på 42 språk. En jobber med å utvide det ytterligere
fram mot sommeren.
Norge har også
utviklet en gratis mobilapplikasjon for språk- og skriveopplæring
i flyktningleirer. Applikasjonen Feed The Monster er tilgjengelig
på 45 språk, og en evaluering av mobillæringsspill i en flyktningleir
i Jordan viser at barn kan styrke sine leseevner med 50 pst. 50 pst.
– det er fantastiske resultater!
Sammen med sine
partnere har Universitetet i Oslo utviklet et helseinformasjonssystem
som er tatt i bruk i over 65 land, og som anslås å nå ut til mer
enn to milliarder mennesker. Med norsk finansiering svarte de samme
aktørene umiddelbart på koronapandemien ved å levere en datapakke
for å monitorere og kartlegge virusets utbredelse i flere utviklingsland.
Tilgang er avgjørende
for å ta i bruk digitale løsninger. Her samarbeider vi med Verdensbanken
gjennom flergiverfondet Digital Development Partnership og fokuserer
bl.a. på Afrika. Vi vurderer også samarbeid med UNICEF og Den internasjonale
telekommunikasjonsunion, ITU, for å sikre at fattige får tilgang.
Det er jo aktualisert mer enn noen gang – digitale fellesgoder til
elever og til lærere.
Norge støtter
også Afrikabankens satsing på jobbskaping, som har som mål å sikre
50 millioner ungdommer jobbrelatert opplæring og skape 25 millioner
arbeidsplasser innen 2025.
Tiden vi er inne
i, skaper dessverre også nye utfordringer knyttet til overvåking
og myndigheters sosiale kontroll med befolkningen og til nettovergrep
mot barn. Vi ser regimer som benytter sjansen til å stramme grepet.
Styrking av rettsstatens prinsipper og rettssikkerhet i det digitale
rom står helt sentralt i regjeringens strategi for digitalisering,
på samme måte som menneskerettighetene utgjør fundamentet for alt
vi gjør i utviklingspolitikken.
Trygg digitalisering
er viktigere enn noen gang. I kappløpet for å nå bærekraftsmålene
skal vi imøtegå de iboende farene og snu alle steiner for å utnytte
mulighetene og nå enda flere av de aller mest sårbare. Eller som representanten
Kornmo sa det innledningsvis: Vi skal ikke ta lett på utfordringene,
men heller ikke skygge unna mulighetene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel