Stortinget - Møte onsdag den 22. april 2020

Dato: 22.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 184 S (2019–2020), jf. Dokument 7:2 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:41:27]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Særskilt melding til Stortinget om PSTs ulovlige innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger (Innst. 184 S (2019–2020), jf. Dokument 7:2 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til sakens ordfører, 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Leirstein (uavh) [] (ordfører for saken): Jeg vil redegjøre for komiteens innstilling om EOS-utvalgets særskilte melding om PSTs ulovlige innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger.

Den vanlige måten EOS-utvalget informerer Stortinget på om sin kontroll, er gjennom de årlige meldingene som sendes til Stortinget. I tillegg kan utvalget avgi særskilte meldinger til Stortinget dersom det er avdekket forhold som Stortinget straks bør kjenne til, eller saker av et visst omfang og viktighet. Dette er en slik sak.

EOS-utvalget retter skarp kritikk mot Politiets sikkerhetstjeneste for tjenestens innhenting av en stor mengde opplysninger om norske statsborgeres flyreiser. EOS-utvalget mener innhentingen har vært – og er – ulovlig fordi PST ikke har hatt et rettslig grunnlag for den. Kritikken forsterkes ved at praksisen har pågått over flere år. I den særskilte meldingen trekker EOS-utvalget fram følgende fire forhold som de ønsker å gjøre Stortinget oppmerksom på:

  • PST har videreført praksisen med å hente inn opplysninger om norske flypassasjerers utenlandsreiser, også etter at utvalget i 2014 kritiserte tjenesten i en konkret sak for ikke å ha lovhjemmel for slik innhenting.

  • PST har urettmessig skaffet seg tilgang til store mengder opplysninger, både om norske og utenlandske passasjerer, på nasjonale og internasjonale ruter, gjennom tilgang til bookingsystemet til flyselskapet Norwegian Air Shuttle ASA. En slik tilgang har PST ikke hatt hjemmelsgrunnlag for. Dette er opplysninger som PST ellers hadde vært nødt til å be om domstolens tillatelse til å innhente i hver enkelt sak.

  • PST har fått åtte flyselskaper til rutinemessig å sende passasjerlister til tjenesten. Den rutinemessige oversendelsen har omfattet opplysninger om anslagsvis 1 million reisende årlig. Flere hundretusen av disse har vært nordmenn. Denne rutinemessige innhentingen er ulovlig. Opplysningene har blitt oppbevart i flere måneder og har vært tilgjengelig for søk.

  • PST har ikke hatt tilstrekkelig internkontroll og dokumentasjon av egen innhentingsvirksomhet.

Kontrollkomiteen har enstemmig sluttet seg til EOS-utvalgets konklusjoner og kritikk og vil framheve at det er særlig viktig at politiet, herunder PST, forholder seg til norsk lov og sikrer seg nødvendig lovhjemmel når man skal utøve sin virksomhet. Dette gjelder for alle passasjeropplysninger, herunder også for reisende med ferge og tog.

En samlet komité påpeker også at PST, i det arbeidet de er satt til å gjøre, må kunne kontrollere både utenlandske og norske statsborgeres reisevirksomhet, men at overvåking og kontroll med slik reisevirksomhet er så inngripende at dette må ha en klar lovhjemmel. Det har PST ikke hatt i denne saken.

Etter komiteens vurdering er det klart at utlendingslovens saklige virkeområde gjelder utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Selv om også norske statsborgere og juridiske personer kan pålegges plikter etter loven, gir utlendingsloven ikke hjemmel for overvåking og kontroll med norske statsborgeres reisevirksomhet. Når loven ikke gir hjemmel, hjelper det heller ikke å gi forskrifter eller instrukser med henvisning til loven.

Når den nye grenseloven, som ble vedtatt våren 2018, trer i kraft, vil bestemmelsene om grensekontroll framgå av denne loven og ikke av utlendingsloven. Før loven kan settes i kraft, må imidlertid nødvendige forskrifter være på plass. Vi har fått opplyst at nye forskrifter planlegges sendt på høring før sommeren 2020, slik at loven kan tre i kraft i løpet av 2021.

I påvente av at den nye grenseloven skal tre i kraft, har regjeringen fremmet et lovforslag for Stortinget, Prop. 39 L for 2019–2020, som gir nødvendig lovhjemmel for å innhente opplysninger om også norske statsborgere. Stortinget sluttet seg til dette lovforslaget 19. mars 2020. Dette har vært nødvendig da utlendingslovens saklige virkeområde, som nevnt, kun gjelder utlendingers adgang til riket og deres opphold her.

En samlet komité er altså enig med EOS-utvalget i at det er kritikkverdig at PST ikke har hatt nødvendig hjemmel for innhenting av passasjeropplysninger om nordmenn. Det som skiller i denne saken i komiteen, er hvor sterk kritikken er. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, mener det er svært alvorlig, og har et såkalt daddelforslag. Jeg regner med at disse vil utdype sine synspunkter i etterfølgende innlegg i saken.

Som saksordfører mener jeg at PST burde ha grepet inn tidligere og sørget for å få på plass de nødvendige hjemlene for å kunne holde oversikt over norske statsborgere. Jeg er tilfreds med at regjeringen har ryddet opp, og jeg har spesielt merket meg at justis- og innvandringsministeren i brev av 17. januar 2020 har bekreftet at det «vil fremgå klart av dette regelverket hvem det kan innhentes passasjeropplysninger om, og hvilke opplysninger som kan innhentes».

Avslutningsvis understreker en samlet komité at PST må vekte hensynet til personvern opp mot sikkerhets- og kontrollbehovene i tråd med det lovverket som til enhver tid er gjeldende. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Takk til saksordføreren, både for godt arbeid med saka og for en grundig gjennomgang av alvoret i den, og for hans understreking av det spesielle i at vi får en sånn særskilt melding.

Alvoret i saka er at den gode jobben til EOS-utvalget har synliggjort at – for å si det rett ut – PST ikke følger norsk lov. Det er klart det er alvorlig. Enda mer alvorlig blir det – og det er mye av bakgrunnen for at det her blir fremmet et forslag – ved at PST i forbindelse med årsmeldingen for 2014 ble gjort oppmerksom på at de opptrådte i strid med norsk lov, og så ikke gjorde noe med det. De fortsatte altså den ulovlige praksisen.

Så mener vi at det også er alvorlig at verken Justisdepartementet eller for så vidt Statsministerens kontor – som i en periode hadde det som ble kalt et element med tanke på sikkerhet i samfunnet, men som uansett er inne i kontrollen med de hemmelige tjenester – har sørget for at EOS-utvalgets påpekning i forbindelse med årsrapporten for 2014 ble fulgt opp.

Det er summen av det som er veldig alvorlig. Det er mulig å gjøre feil – selv om et så viktig element som PST absolutt ikke bør gjøre det – men det er utilgivelig ikke å rette opp når en blir gjort oppmerksom på at en faktisk gjør feil.

Det er bakgrunnen for det forslaget som saksordføreren refererte til, nemlig forslaget fra Arbeiderpartiet og SV:

«Regjeringens håndtering av saken om ulovlig systematisk masseinnsamling og -lagring av flypassasjeropplysninger er sterkt kritikkverdig, da regjeringen hadde opplysninger om forholdene, men unnlot å stanse praksisen.»

Det er bakgrunnen for forslaget, som jeg tar opp, og jeg viser for øvrig til saksordførerens grundige og gode redegjørelse.

Presidenten: Representanten Dag Terje Andersen har tatt opp det forslaget han refererte.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Fyrst vil eg takka saksordføraren for ein grundig gjennomgang. Eg skal ikkje gjenta hans poeng.

Frå Senterpartiet si side er me opptekne av at i lys av aukande terrorfare og ein ustabil internasjonal situasjon må me så effektivt som mogleg overvaka og hindra krefter som kan tenkja seg å slå til mot Noreg. Samstundes må me sikra personvernet i ei tid då dei tekniske moglegheitene til overvaking og kontroll aukar kraftig. På same viset må PSTs verksemd vekta balansen mellom personvern og kontroll i tråd med lovverket som til kvar tid gjeld for tenesta. PST har utvida fullmakter i overvakingsoppgåva si, men verksemda deira må gå føre seg innanfor dei lovene som gjeld for verksemda. PSTs interne rutinar må fylgja dei same lovene, og dei må ikkje skaffa seg tilgang til informasjon gjennom å utgje seg for å vera andre enn tenesta sjølv. Dei interne rutinane til PST må syna klart korleis dokumentasjon, lagring og sletting av informasjon skal handsamast, slik at personopplysningar ikkje kjem på avvegar.

PSTs handsaming av saka har skjerpa kritikken frå utvalet, m.a. fordi PST har gjeve svar til utvalet som har vist seg å innehalda feil. PST synest heller ikkje å ha greidd ut rettslege spørsmål tilstrekkeleg før tenesta svarte EOS-utvalet.

PST må opptre profesjonelt når EOS-utvalet gjennomfører kontroll. EOS-utvalet er Stortinget sin forlenga arm i oppfylginga av PSTs utvida fullmakter, og PST skal ikkje opptre som ein stat i staten.

I etterkant av meldinga frå EOS-utvalet har Justis- og beredskapsdepartementet fremja ein lovproposisjon om endringar i utlendingslova for å klargjera at føresegner om kontroll av reisande òg omfattar norske borgarar. Men Justis- og beredskapsdepartementet har fått informasjon om PSTs innhenting av flypassasjeropplysningar ved fleire anledningar, både i 2015, 2017 og 2018. Departementet stansa ikkje praksisen då, men kom med lovforslaget først etter at rapporten frå EOS-utvalet vart kjend. Denne konkrete saka, der EOS-utvalet kritiserte PST i 2014, var kjend for Justis- og beredskapsdepartementet gjennom PSTs årsmelding for 2014.

Sjølv om departementet fremjar eit lovforslag for Stortinget som gjev det heimelsgrunnlaget som trengst for at PST skal henta inn flypassasjeropplysningar om norske borgarar, er det grunn til å retta kritikk mot at Justis- og beredskapsdepartementet ikkje stansa praksisen tidlegare når departementet ved fleire anledningar vart gjort kjent med det. Det er berre departementet og verksemda sitt ansvar å sørgja for at det dei driv med til kvar tid, er på lovleg grunn.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil også takke saksordføreren for arbeidet.

Dette er en veldig spesiell sak. Politiets sikkerhetstjeneste, PST, har drevet med ulovlig systematisk masseinnsamling og -lagring av opplysninger om over en million reisende årlig, og verken innsamlingen eller lagringen har vært i tråd med lovverket. At PST i strid med loven registrerer reiseaktivitet, er et overtramp mot folks integritet og personvern.

På et overordnet nivå er det helt avgjørende for et folkestyre at sikkerhetsmyndighetene følger de lover og regler som Stortinget har satt. Jeg håper virkelig at denne saken er et unntak, at det ikke er et eksempel på praksis eller holdninger i sikkerhetstjenestene våre om hvordan de forholder seg til loven, for det viktige arbeidet de gjør, kan ikke være preget av noe sånt.

Denne saken handler ikke bare om alvorlige ulovligheter i PST. Den handler også om Justisdepartementet og regjeringens manglende inngripen. I 2014 kritiserte EOS-utvalget PST for en konkret sak. Justisdepartementet bekrefter at de ble kjent med dette da EOS-utvalget leverte sin årsmelding for 2014, men likevel fortsatte PST med praksisen, uten inngripen fra departementet. Justisdepartementet bekrefter også i sine svar til kontrollkomiteen at de ble kjent med – enda mer alvorlig – den rutinemessige masseinnsamlingen av opplysninger allerede i 2017. Likevel gjorde Justisdepartementet ingenting. De tok ikke grep før i 2019, kort tid før EOS-utvalget kom med sin særskilte melding.

Dette står i svarbrevet til komiteen fra daværende justisminister Kallmyr – jeg må sitere det, og det gjør jeg nå:

«I møtet i desember 2017 og i brevet fra PST juni 2018 ble det også informert om rutinemessig innhenting av passasjerlister. Som nevnt ovenfor burde vi da gått grundigere inn i problemstillingen og sørget for de nødvendige avklaringer slik at den praktiseringen som ikke var i tråd med hjemmelsgrunnlaget kunne vært stanset tidligere.»

Det er alvorlig at sikkerhetstjenesten systematisk bryter loven, men det er enda mer alvorlig at regjeringen vet om det, og ikke stanser praksisen.

Nå har det, som vi vet, vært en rekke justisministre i løpet av denne perioden med ansvar for denne saken. Det var Anders Anundsen og Per-Willy Amundsen som hadde ansvaret i flere skjæringspunkter, bl.a.

Men selv om regjeringen skifter ut justisministre, må Stortinget holde regjeringen ansvarlig. At regjeringen vet om ulovlig systematisk innsamling uten å stanse det – der går det en rød strek. Derfor fremmer vi forslag om kritikk i denne saken. Det gjør vi ikke med et lett sinn, men fordi vi må trekke opp en strek et sted.

Terje Breivik (V) []: Takk til saksordføraren òg frå meg.

Å verna eit fritt og ope samfunn er for Venstre heilt grunnleggjande, eit samfunn der me som borgarar ikkje vert utsette for meiningslaus masseovervaking, der me kan leva eit anonymt liv om me ønskjer det, og der me kan sjå styresmaktene i korta når dei tek avgjerder som råkar oss.

Me lever i ei tid der stadig større delar av kvardagen føregår på digitale flater. Det gjev oss store moglegheiter til å dela informasjon, kunnskap og erfaringar med kvarandre og med menneske over heile verda.

Moderne teknologi gjev samstundes styresmakter og private aktørar høve til å følgja med på kva me alle gjer, og dela den informasjonen vidare med andre. Det er ei politisk oppgåve å hindra at informasjon vert misbrukt. Fridom føreset at kvart menneske vert verna mot unødvendig registrering, overvaking og inngrep i privatlivet.

I det liberale demokratiet er det borgarane som kontrollerer staten, ikkje staten som kontrollerer borgarane.

Det skal svært tungtvegande grunnar til for at omsynet til personvernet skal vika. Difor vil me i Venstre sikra at alle har rett til privatliv òg i ein digital kvardag.

Rolla EOS-utvalet har med å sjå til at verksemder i dei offentlege tenestene vert haldne innanfor rammene i lova, er viktig, som her: Å avdekkja at PST hadde innhenta og lagra ei stor mengd opplysningar om flyreisene til norske statsborgarar ulovleg – svært alvorleg og skal ikkje skje i ein fri, liberal rettsstat. Saka er ekstra alvorleg sidan den ulovlege innhentinga av passasjeropplysningar har føregått over fleire år, og at PST held fram praksisen sin sjølv etter at EOS-utvalet i 2014 kritiserte tenesta i ei konkret sak for ikkje å ha lovheimel til innhentinga.

Det ligg sjølvsagt i naturen til tryggingstenesta at dei må vekta omsynet til personvern opp mot tryggleiks- og kontrollbehov. Men det må skje i tråd med gjeldande lovverk. Grunnleggjande liberale, demokratiske prinsipp er stadig under press, og då er det ekstra alvorleg at PST som ein viktig aktør i norsk tryggingsteneste har misbrukt fullmaktene sine.

For Venstre er det heilt avgjerande at retten til privatliv vert sikra i ein digital kvardag. Fullmaktene til tryggingstenestene skal avgrensast, og det må arbeidast internasjonalt for å sikra reguleringar som òg sikrar at aktørar ikkje misbruker informasjon dei får tilgang til.

Statsråd Monica Mæland []: La meg innledningsvis få understreke at jeg tar EOS-utvalgets kritikk på alvor. Jeg er helt enig med komiteen i at det er viktig at politiet og PST opererer innenfor de rettslige rammer som er gitt. PST må kunne få informasjonen de trenger for å sikre Norge, men det skal selvsagt skje innenfor de rettslige rammene som regulerer dette, og de rammene må være klare.

Jeg er glad for at komiteen erkjenner at PST har behov for å kunne innhente passasjerinformasjon om både norske og utenlandske personer. Dette er et viktig verktøy for PSTs oppgaveløsning.

EOS-utvalget og komiteen har også lagt til grunn at innhenting av opplysninger om norske borgeres utenlandsreiser ikke har hjemmel i utlendingsloven. I lys av EOS-utvalgets kritikk om mangel på klar hjemmel foreslo departementet i Prop. 39 L for 2019–2020 endringer i utlendingsloven for å gjøre det helt klart at bestemmelsene om innhenting av passasjerlister omfatter både norske og utenlandske reisende. Endringene er vedtatt og har trådt i kraft. Med disse endringene er det ikke lenger tvil om forståelsen av de aktuelle bestemmelsene.

EOS-utvalget har også kritisert at PST har innhentet passasjerlister rutinemessig. I proposisjonen omtales derfor også adgangen til rutinemessig innhenting. Det vil etter omstendighetene kunne anses nødvendig å innhente passasjerlister fra alle flygninger til og fra nærmere bestemte områder eller land, f.eks. der dette er basert på en konkret trusselvurdering.

Når det gjelder tilgangen til Norwegians bookingsystemer, har PST ikke lenger slik tilgang. Denne tilgangen ble avsluttet fra Norwegians side i mai 2019. Departementet har, i lys av den særskilte meldingen, sett at man ikke forsto alvoret i saken, og dermed heller ikke foretok de nødvendige avklaringer.

EOS-utvalget påpeker at PST ikke har hatt tilstrekkelig internkontroll og dokumentasjon av egen innhentingsvirksomhet, og at PSTs håndtering av saken har skjerpet utvalgets kritikk. Jeg tar dette på alvor. God internkontroll er et krav til alle virksomheter, ikke minst for etterretnings- og sikkerhetstjenestene. PSTs internkontroll følges særskilt opp i styringsdialogen med PST.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg har forståelse for at det kanskje ikke er hele innstillingen og alt som har skjedd i forbindelse med denne saken, som har preget statsrådens hverdag etter at hun ble statsråd, men likevel har jeg behov for å understreke alvoret i noe annet som kommer fram i rapporten. Vi er enige om at det som skjedde, ikke skulle ha skjedd. Jeg går ut ifra at den nåværende statsråden er enig i at Justis- og beredskapsdepartementet burde ha grepet inn da det ble kjent. Men det er et element til her som er litt viktig, og det er at EOS-utvalget har hatt problemer med å bringe fakta på det reine i sin kontakt med PST. Det vil jeg gjerne spørre statsråden om. Blant annet når det gjelder Norwegian, som statsråden sjøl var inne på, har en ikke lyktes med å få full klarhet i hvordan den tilgangen ble skaffet. Det betyr i den saken – vi kan lese om en del andre ting også i innstillingen og i rapporten – at informasjonen fra PST til EOS-utvalget har vært mangelfull og kanskje heller ikke riktig.

Jeg vil spørre statsråden: Vil hun i sitt framtidige arbeid sørge for at PST legger til rette for og respekterer EOS-utvalgets rolle i det norske demokratiet?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, svaret er utvetydig ja. Jeg har hatt dette oppe i styringsdialogen med PST. Jeg oppfatter at PST forstår viktigheten av dette, og at man selvsagt bestreber seg på å sørge for at EOS-utvalget får den informasjonen de trenger og skal ha. Jeg håper at det skal bli bedre håndtert i det videre.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er gledelig å høre at det tas grep overfor PST for å trekke lærdommer av denne spesielle saken. Det er også interessant å vite hva slags lærdommer Justisdepartementet vil trekke av saken når vi vet at departementet var kjent med saken i 2017, i hvert fall, uten å gripe inn fordi man, slik som statsråden sa det, ikke forsto alvoret. Derfor vil jeg spørre statsråden: Hvilke lærdommer har Justisdepartementet tatt, og hvordan skal man sørge for at man fanger opp denne typen problemer raskere hvis de skulle oppstå igjen?

Statsråd Monica Mæland []: Det enkle svaret er at vi må sørge for at vi har rutiner for informasjonsinnhenting og -utveksling som gjør at dette ikke gjentar seg. Dette skal ikke skje, og det skal ikke skje i framtiden. Jeg tror ikke jeg kan gi noen bedre oppskrift enn det. Denne saken har heldigvis og forhåpentligvis ikke tilsvarende eksempler ved seg.

Vi må sørge for at vi har god nok informasjonsinnhenting, og at vi sørger for å overbringe den informasjonen vi skal ha. Når vi oppdager at ting ikke er i henhold til det regelverket eller de retningslinjer som foreligger, må vi gjøre noe med dem.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Saker som dette vekker jo bekymring for hvordan sikkerhetstjenestene våre forholder seg til loven. Jeg kan nevne at kontrollkomiteen nå har til behandling også en annen sak som gjelder årsmeldingen fra EOS-utvalget, om registering av folkevalgte her på Stortinget.

Det er veldig viktig at ordensmakten selv følger de lover og regler som Stortinget vedtar. Derfor må jeg spørre: Når vi får saker som dette, hvordan ser regjeringen til at både PST og andre deler av EOS-tjenestene våre ikke strekker på de adganger de har fått til å innhente og lagre opplysninger om norske borgere?

Statsråd Monica Mæland []: Først har jeg lyst til å si at PST og EOS-tjenestene er usedvanlig viktig for oss, og jeg har høy grad av tillit. Jeg har et veldig solid inntrykk av tjenestene etter min relativt korte periode i Justisdepartementet.

Det er selvsagt slik at vi må sørge for at episoder som dette ikke skjer, og jeg kjenner altså ikke til tilsvarende. Hadde jeg gjort det, hadde jeg selvfølgelig informert om det.

Så må vi sørge for at PST f.eks. har de lovhjemler som er nødvendige i en verden som er i endring. Det er vårt ansvar som politikere å diskutere og eventuelt vedta nye rammebetingelser som gir tjenestene de verktøyene de trenger. Det er ikke noen tvil om at dette er vanskelige dilemmaer, det er vanskelige debatter, men vi må tørre å ta dem, og så må Stortinget sette grenser. Det gjør vi. Det kommer forslag til endringer av en rekke regler basert på behov som tjenestene ser. Så er det altså opp til Stortinget å bestemme hvor grensene skal gå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel