Stortinget - Møte tirsdag den 14. april 2020

Dato: 14.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 229 L (2019–2020), jf. Prop. 47 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [12:00:37]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsborgerloven og introduksjonsloven (personopplysninger og automatiserte avgjørelser) (Innst. 229 L (2019–2020), jf. Prop. 47 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et konstruktivt samarbeid under krevende forhold.

Saken gjelder at Kunnskapsdepartementet har foreslått endringer i statsborgerloven og introduksjonsloven. Disse endringene foreslås på bakgrunn av EUs personvernforordning.

Stortinget vedtok i mai 2018 en ny personopplysningslov, som gjennomfører EUs personvernforordning. Før denne trådte i kraft, var statsborgermyndighetenes behandling av personopplysninger hjemlet i nødvendighetskriteriet i den forrige personopplysningsloven, og Utlendingsdirektoratet hadde konsesjon fra Datatilsynet for å behandle personopplysninger.

I den nye personopplysningsloven gis ikke lenger Datatilsynet anledning til å gi en slik konsesjon, og statsborgermyndighetene trenger, ifølge den nye forordningen, et supplerende rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger.

Videre regulerer også forordningen adgangen til å bruke automatiserte avgjørelser og fastsetter at adgangen til å ta i bruk automatiserte avgjørelser skal forankres i et rettsgrunnlag. Det er på bakgrunn av disse praktiske endringene eller tilpasningene til nye lover at denne proposisjonen har kommet på plass.

For komiteen har det vært stor enighet om behovet for endringene og at nødvendige hjemler tilpasses, slik at man har det nødvendige rettsgrunnlaget for å behandle personopplysninger etter EUs nye forordning.

Komiteen har understreket viktigheten av å ivareta individers personvern. Det er bare SV som har avvikende forslag fra det som foreslås i proposisjonen. Jeg går ut fra at de vil redegjøre for sitt syn selv. – Med det slutter i hvert fall Fremskrittspartiet seg til forslaget fra regjeringen.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I dag behandler vi en sak med bakgrunn i en ny personvernforordning i EU. Departementet foreslår statsborgermyndighetenes adgang til å innhente nødvendige opplysninger fra ulike instanser, uten hinder av taushetsplikt, i forbindelse med kravene i statsborgerloven om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap. I introduksjonsloven foreslår departementet å inkludere bruk av automatiserte avgjørelser i forskriftshjemmelen i introduksjonsloven.

Arbeiderpartiet er enig i at bruk av automatiserte avgjørelser kan innebære både økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Samtidig må vi ha med oss at utfallet av en søknad om norsk statsborgerskap har store konsekvenser for søker, og det stiller store krav til rammene for slike beslutninger. For å ivareta tilliten til offentlig forvaltning og for å sikre at teknologiens muligheter kan utnyttes effektivt, er det avgjørende å legge til grunn åpenhet, pålitelighet og etterprøvbarhet når det gjelder både automatiserte beslutninger og automatiserte beslutningsgrunnlag som har vesentlig betydning for den det gjelder.

I arbeidet med Nasjonal transportplan vedtatt i 2017 heter det:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et forslag som sikrer åpenhet om algoritmer som gir grunnlag for beslutninger som har vesentlig betydning for enkeltindivider eller samfunnet. Forslaget bør vurdere behovet for og hvem som eventuelt bør sertifisere og kontrollere slike algoritmer.»

Arbeiderpartiet savner en klargjøring av krav til åpenhet og hvem som har ansvaret for å kontrollere grunnlaget for de automatiske beslutningene. Det er synd regjeringen ikke tok seg tid til å klargjøre dette. En slik kontroll er av stor betydning, både for å sikre pålitelighet og korrekte beslutninger, og for å sikre at mer avanserte automatiseringer i framtiden ikke reproduserer systematiske skjevheter i de historisk manuelle beslutningene, såkalt algoritmisk diskriminering.

I Nasjonal strategi for kunstig intelligens etableres gode etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens, men dette må følges opp i praktisk handling i forvaltningen. Å få på plass disse rammene fra starten av vil bidra til at den nødvendige tilliten og rammene er på plass for å kunne utnytte mer avansert teknologi i framtiden.

Lars Haltbrekken (SV) []: SV er enig i at bruk av automatiserte avgjørelser kan innebære både økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse, og støtter forslaget om en hjemmel for bruk av automatiserte avgjørelser etter introduksjonsloven.

SV støtter derimot ikke forslaget om bruk av automatiserte avgjørelser i statsborgersaker. Utfallet av en søknad om norsk statsborgerskap har store konsekvenser for søkeren, og det er avgjørende at automatiserte avgjørelser knyttes til spesifikke og angitte saksporteføljer i lovs form, ikke til en fullmakt til å avgjøre hvilke saker dette skal omfatte, i en forskrift.

Flere høringsinstanser har kommet med vektige innvendinger om at vilkårene bak lovforslaget om at behandlingen må være forsvarlig, og at «avgjørelsen ikke inneholder skjønnsmessige vurderinger», er for vagt i forslaget. En avgrensning kan f.eks. være at automatiserte avgjørelser bare brukes ved innvilgelser og – som flere høringsinstanser har påpekt – at det må kreves manuell gjennomgang av alle avslag.

SV mener at alle vedtak som berører barn, må behandles manuelt. Barn har egne rettigheter, og vi viser også til at det i fortalepunkt 71 framgår at helautomatiserte avgjørelser, inkludert profilering, ikke bør gjelde barn. Regjeringens svar på det er at dette ikke i så stor grad gjør seg gjeldende for barn i statsborgersaker. De viser til at det ofte vil være den som har foreldreansvaret, eller vergen, som opptrer på vegne av barnet overfor myndighetene, og legger til grunn at de foresatte vil ivareta barnets rettigheter og friheter.

Det er verdt å merke seg at Utlendingsdirektoratet i sin høringsuttalelse uttaler at selv om enkelte bestemmelser og vilkår i statsborgerskapsregelverket er skjønnsmessig utformet, vil det være mulig å avgjøre enkeltsaker på bakgrunn av forhåndsdefinerte kriterier som ikke innebærer bruk av skjønn. Dette understreker betydningen av hvilke saker det kan tas i bruk automatiserte avgjørelser i, og må være definert i lovs form for å sette klare grenser. Regjeringen viser også selv til at hjemmelen for automatiserte avgjørelser kan omfatte saker som er underlagt vilkår som er formulert skjønnsmessig, og trekker fram vilkåret om klarlagt identitet som et eksempel.

SV mener det ikke er tilstrekkelig at alle klager skal behandles manuelt, at lovhjemmelen må avgrenses mye mer enn det regjeringen legger opp til, og at vilkårene for bruk av automatiserte avgjørelser bør framgå av statsborgerloven, ikke av forskriften. Det bør også gå fram av loven at alle klager skal behandles manuelt.

Jeg vil med det ta opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp SVs forslag.

Ove Trellevik (H) []: Føremålet med endringane me i dag vedtek, er å gje statsborgarmyndigheitene ein klar heimel for behandling av personopplysningar i statsborgarsaker. Statsborgarmyndigheitene sine oppgåver etter statsborgarregelverket føreset behandling av personopplysningar om mange – eit stort tal – utanlandske og norske borgarar.

I statsborgarlova føreslår departementet ein generell heimel for behandling av personopplysningar i ein ny § 29 a. Forslaget inneber at statsborgarmyndigheitene kan behandla nødvendige personopplysningar når dette er nødvendig for å utøva myndigheit eller utføra andre oppgåver etter statsborgarlova. Høgre støttar dette.

I introduksjonslova føreslår departementet å inkludera bruk av automatiserte avgjerder i forskriftsheimel i § 25. Høgre støttar også dette.

Statsborgarskap er ein rett såframt søkjaren oppfyller visse vilkår. Etter hovudregelen i statsborgarlova § 7 vert det stilt krav om at identiteten til søkjaren er klarlagd, og at søkjaren har fylt tolv år. Vidare vert det stilt krav om at søkjaren skal vera busett i Noreg og ha til hensikt å halda fram med det, og at søkjaren har eller fyller vilkåra for permanent opphald etter utlendingslova og har til saman sju års opphald i Noreg i løpet av dei ti siste åra. Søkjaren må fylla krav om gjennomført norskopplæring og norskkunnskapar i norsk munnleg og samfunnskunnskap. Søkjarar som er dømde til straff eller andre reaksjonar for straffbare forhold, må ha vore gjennom karenstid.

I mange saker kan desse vilkåra som eg no ramsa opp, og som vert stilte som krav for rett til norsk statsborgarskap, verta avgjorde på grunnlag av enkle førehandsdefinerte kriterium som kan automatiserast. Statsborgarsaker, både godkjenning og avslag, er difor godt eigna for maskinell behandling.

Søkjarar skal ha rett til manuell overprøving av avgjerda. Dette vil gjelda klagebehandlinga både i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda. Utlendingsdirektoratet skal også ha jamlege manuelle kontrollar av bruken av automatiserte avgjerder, og både positive og negative vedtak skal kontrollerast. Så eg føler meg trygg på at rettstryggleiken vert godt vareteken ved bruk av automatiserte avgjerder.

Statsråd Guri Melby []: Personvernforordningen i EU krever et supplerende rettsgrunnlag for behandling av alminnelige og særlige kategorier av personopplysninger ved utøvelsen av offentlig myndighet. I proposisjonen foreslås det endringer i statsborgerloven og introduksjonsloven i samsvar med dette.

Det foreslås en generell hjemmel i statsborgerloven for behandling av personopplysninger. Forslaget innebærer at det vil framgå uttrykkelig av statsborgerloven at statsborgermyndigheten kan behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter statsborgerloven. Det skal ikke innhentes eller på annen måte behandles flere opplysninger enn det som formålet med behandlingen krever.

Det foreslås at Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om bl.a. hvilke formål personopplysninger kan behandles for, bruk av automatiserte avgjørelser og adgangen til videre behandling av personopplysninger til nye formål.

I mange saker kan vilkårene som stilles for rett til norsk statsborgerskap, avgjøres på grunnlag av enkle, forhåndsdefinerte kriterier, slik flere talere i saken har vært inne på. Statsborgerskapssaker er derfor godt egnet for maskinell behandling. Avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, vil ikke kunne bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Søkere skal gis rett til manuell overprøving av avgjørelsen, og UDI skal også foreta jevnlige manuelle kontroller av bruken av automatiserte avgjørelser. Slike kontroller og manuell klagebehandling er gode tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser etter personvernforordningen. Det samme gjelder reglene i forvaltningsloven om veilednings- og utredningsplikt, forhåndsvarsling og kontradiksjon, begrunnelsesplikt og klageadgang.

Når det gjelder vedtak som berører barn, legges det til grunn at de foresatte vil ivareta barnets rettigheter og friheter.

Videre er adgangen til å bruke helautomatiserte avgjørelser begrenset til saker som ikke inneholder skjønnsmessige vurderinger. Barn er i denne sammenhengen derfor ikke mer sårbare enn andre søkere.

Søkernes plikter og statsborgermyndighetenes adgang til å innhente nødvendige opplysninger fra andre offentlige organer er i dag samlet i samme hjemmel. I proposisjonen foreslås det at andre organers opplysningsplikt skilles ut i en egen paragraf i loven, slik at vi får en bedre struktur og gjør bestemmelsene mer brukervennlige.

Statsborgermyndighetene innhenter i dag utdanningsopplysninger som er nødvendige for å vurdere om språkkravet i statsborgerloven er oppfylt av søkerne. Hensynet til effektivitet og kontroll taler for at disse opplysningene innhentes uten å gå via søkerne. Derfor foreslås det nødvendig hjemmel for det i proposisjonen.

Til slutt: Endringene som foreslås i introduksjonsloven, åpner for at departementet kan gi forskrift om bruk av automatiserte avgjørelser. Innvandrere må ta avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, og noen av disse prøvene sensureres i et automatisk system. Forskriften om bruk av automatiserte avgjørelser med hjemmel i introduksjonsloven vil bli sendt på høring.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Arbeiderpartiet savner, som allerede nevnt fra talerstolen, en klargjøring av krav til åpenhet og hvem som har ansvaret for å kontrollere grunnlaget for de automatiske beslutningene. En slik kontroll er av stor betydning både for å sikre pålitelige og korrekte beslutninger og for å sikre at mer avansert automatisering i framtiden ikke reproduserer systematiske skjevheter i de historisk manuelle beslutningene, såkalt algoritmisk diskriminering. Mitt spørsmål blir da: Hvorfor tok ikke regjeringen seg tid til å klargjøre krav til åpenhet og hvem som har ansvaret for å kontrollere grunnlaget for de automatiske beslutningene?

Statsråd Guri Melby []: Takk for spørsmålet. Representanten peker på et veldig viktig spørsmål. Det er viktig at en sånn automatisert beslutning ikke går på bekostning av rettssikkerheten, og det mener vi er godt ivaretatt. Det gis jo rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Alle har mulighet til å klage inn en avgjørelse, og den blir behandlet manuelt.

I tillegg skal UDI foreta jevnlige manuelle kontroller av bruken, slik at man bl.a. tar stikkprøver. Det gjør man både for dem som har fått godkjent statsborgerskap, og også for dem som har fått avvist det. På den måten mener vi at vi har gode tiltak for å verne den enkeltes rettigheter, men også for å unngå det som representanten pekte på, nemlig at det blir en algoritmisk skjevhet.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I Nasjonal strategi for kunstig intelligens etableres det gode etiske prinsipper for bruk av nettopp kunstig intelligens. Videre påpekes det at dette må følges opp i praktisk handling i forvaltningen, og å få på plass disse rammene fra starten av vil bidra til at den nødvendige tilliten og rammene er på plass for å kunne utnytte mer avansert teknologi i framtiden. Så hvorfor hastet det så med dette arbeidet at regjeringen ikke tok seg tid til å klargjøre rammene for håndtering av automatiske beslutninger i et større perspektiv?

Statsråd Guri Melby []: Min mening er at det er godt klargjort hvordan bruken av automatiserte beslutninger skal kontrolleres i denne saken, både ved at man har klageadgangen som gir rett til manuell overprøving, og at UDI skal foreta kontroll.

Jeg har veldig god tiltro til at dette blir fulgt opp på en god måte. Jeg mener også at dette er en type saker som egner seg veldig godt for en automatisk behandling, i og med at det er veldig klare og tydelige kriterier som skal oppfylles. Og så er det også veldig tydelig hvilke saker som ikke skal være en del av den automatiserte behandlingen. Så oppfatningen min er at dette er veldig godt ivaretatt i denne saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel