Stortinget - Møte tirsdag den 31. mars 2020

Dato: 31.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 207 L (2019–2020), jf. Prop. 133 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [10:32:29]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i tvisteloven (verdigrensene) (Innst. 207 L (2019–2020), jf. Prop. 133 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Emilie Enger Mehl (Sp) [] (ordfører for saken): I denne proposisjonen foreslår regjeringen å gjøre endringer i verdigrenser i tvisteloven. Det foreslås at verdigrensen for krav om forliksrådsbehandling skal heves til 200 000 kr, verdigrensen for behandling etter reglene om småkravsprosess foreslås hevet til 250 000 kr, og ankesummen for saker om formuesverdi foreslås også hevet til 250 000 kr.

Beløpsgrensen på 125 000 kr som i dag gjelder for obligatorisk forliksrådsbehandling og forliksrådenes adgang til å avsi dom, har stått stille siden tvisteloven ble vedtatt i 2005. Ved å heve det beløpet vil man få en forskyvning i saksavvikling i lavere domstolinstanser, og flere saker vil bli behandlet i forliksrådene. Det vil bli noen færre saker som går til behandling i tingrettene, og vesentlig færre saker som går til behandling i lagmannsrettene. Det betyr i praksis at saker om formuesverdier som har en tvistesum på mellom 125 000 og 200 000 kr, som i dag blir førstegangsbehandlet i tingretten, etter de nye reglene vil gå til obligatorisk forliksrådsbehandling.

Det er en enstemmig komité som stiller seg bak forslagene i proposisjonen.

Jeg vil så komme med noen bemerkninger på vegne av Senterpartiet. Det er viktig for Senterpartiet at alle skal ha mulighet til å bruke rettsvesenet uavhengig av personlig økonomi. Da snakker vi bl.a. om at alle skal ha tilgang til advokat og juridisk rådgivning. Det er en stor utfordring for rettssikkerheten til vanlige folk at man i sivile saker løper en risiko for å måtte betale store saksomkostninger, noe ikke alle har mulighet til.

Noen ganger vil det være naturlig at saksomkostningene blir høye, men det er viktig for Senterpartiet å sette inn tiltak for å forhindre at de blir urimelig høye. Derfor fremmer vi flere forslag i dag, sammen med Arbeiderpartiet og SV, om å iverksette tiltak for å redusere saksomkostningene for konfliktløsning i domstolene. Vi støtter også forslaget om økte verdigrenser for obligatorisk forliksbehandling og småkravsprosess som et ledd i det. Vi foreslår bl.a. at domstolene i hver enkelt sak aktivt må avgjøre om det har vært rimelig å pådra kostnadene ved fastsettelsen av saksomkostningene.

Det fremmes også et forslag om at forliksrådene og konfliktrådene skal styrkes faglig, og at ordninger som bidrar til økt bruk av mekling og konfliktløsning utenfor domstolene, styrkes. Det er viktig for oss at man tilstreber å løse konflikter så tidlig som mulig, og så rimelig som mulig, for det vil være det beste for alle parter i en sak.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Takk til saksordføraren for god jobb og for utgreiinga av saka, og takk også for forslaga frå fleirtalet i komiteen. Arbeidarpartiet meiner det er på tide å gjere dei endringane som blir føreslått i dag. Det er uheldig at særleg beløpsgrensa for småkravsprosess har stått stille i 15 år. Verdiauken har vore stor på dei åra, og ei ordinær behandling av krav som overstig desse grensene, blir ofte svært dyr, og nokre gonger blir det dyrare enn verdien det er tvist om.

Risikoen for å bli tilkjend betydelege sakskostnader i ei sivil sak er ei utfordring for rettssikkerheita til vanlege folk. Arbeidarpartiet har lenge meint at dette må ein gjere noko med, og også føreslått fleire tiltak tidlegare. Det handlar ikkje berre om fri rettshjelp og tilgang på rettshjelp for dei med veldig låg inntekt, dette handlar også om vanlege folk, vanlege tvistar og vanlege saker. Justiskomiteen har seinast i budsjettinnstillinga bedt regjeringa om å auke bruken av bl.a. utanrettsleg mekling. Det var i Representantforslag 152 S for 2017–2018 at Arbeidarpartiet sist fremja ei rekkje forslag, som saksordføraren frå Senterpartiet viste til. Der føreslo me å auke beløpsgrensa for småkravsprosess. Me fekk ikkje gjennomslag for det då, men er glade for at det blir gjort i dag.

Arbeidarpartiet vil peike på at saman med desse endringane i proposisjonen meiner me det er viktig å styrkje forliksråda og konfliktråda også fagleg, og at ordningar som auka bruk av f.eks. mekling, utanrettsleg mekling og konfliktløysingsmekanismar utanfor domstolane blir styrkte. Me meiner også at regjeringa aktivt bør sikre at sakskostnader blir reduserte i andre typar saker, og at domstolane i større grad aktivt bør avgjere om det har vore rimeleg å pådra seg slike kostnader.

Solveig Schytz (V) []: Venstre er opptatt av å minske belastningen på domstolene, slik at det blir mindre kø av saker som skal behandles. Derfor er vi glade for endringene i tvistemålsloven som sørger for at tvister om mindre økonomiske beløp blir behandlet på en god måte.

Domstolsbehandling er ikke dyrt bare for partene, men også for samfunnet. Det må være et rimelig forhold mellom de ressursene partene og samfunnet bruker, og betydningen av de tvistene ressursene brukes på. Det er viktig at vi ikke bruker for mye tid på advokater for å krangle om verdier, men at vi heller bruker tid på å skape verdier til gagn for samfunnet.

Lovendringene innebærer to endringer. For det første vil grensen for når en anke automatisk må godkjennes av lagmannsretten, øke. I saker der det er tvist om økonomiske verdier, måtte tvistesummen tidligere være på 125 000 kr eller mer. Denne summen økes nå til 250 000 kr, slik at færre saker slippes inn til andreinstansbehandling hos lagmannsretten.

Borgarting lagmannsrett uttaler i sitt høringsinnspill at saksomkostningene totalt for to parter i en sak sjelden er lavere enn 125 000 kr i saker som gjelder verdier på 125 000–250 000 kr, og i tillegg kommer saksomkostninger på 100 000 kr for behandling i tingretten. Da utgjør saksomkostningene like mye som tvistebeløpet. Dette er ikke god bruk av samfunnets ressurser og domstolenes kapasitet.

Forslaget har fått bred støtte av høringsinstansene.

En viktig del av rettssikkerheten for enkeltpersoner og bedrifter er at en sak kan behandles i to instanser, tingretten og lagmannsretten, for å sikre at resultatet blir rettferdig og riktig. Derfor er det også problematiske sider ved å øke verdigrensen, og derfor er det viktig at denne grensen kan fravikes.

Om lagmannsretten selv mener at saken har stor betydning for partene, eller om det er særlige grunner til at saken bør få enda en behandling i domstolene, kan saken behandles selv om beløpet som er omtvistet, er lavere enn 250 000 kr.

Endringene gjelder også grensen for obligatorisk behandling i forliksrådet, som heves fra 125 000 kr til 200 000 kr. Dette fører til at rundt 500 saker årlig vil starte i forliksrådene i stedet for i tingretten. Saker i forliksrådet behandles i snitt på to måneder, mot seks måneder i tingretten. Det betyr raskere behandling av sakene. Partene må også betale mindre i saksomkostninger, og for næringslivet vil det være en stor fordel, spesielt for mindre bedrifter, at saker behandles i forliksrådet i stedet for i tingretten, siden dette også innebærer lavere kostnader.

Statsråd Monica Mæland []: Regjeringen er opptatt av at reglene om tvisteløsning i sivile saker i størst mulig grad sikrer at kostnadene ved domstolsbehandling står i et rimelig forhold til tvistesummen og sakens betydning. Dette gjelder både for sakskostnadene for partene og for domstolenes ressurser. Proporsjonalitet mellom sakskostnader og tvistesum er viktig for å sikre en reell tilgang til domstolene og for å ivareta folks rettssikkerhet.

Verdigrensene i tvisteloven har stått uendret siden loven ble vedtatt i 2005. En oppjustering ut fra økningen i pengeverdien er derfor på høy tid, og høringen viste bred støtte til dette. For at flere saker skal underlegges en enklere og mer effektiv behandling i tingretten – med en ressursbruk tilpasset saker om små krav – foreslår regjeringen å heve verdigrensen for behandling etter småkravsprosess fra 125 000 kr til 250 000 kr.

Småkravsprosessen har kostnadsbegrensning for partenes sakskostnadsansvar. En utvidelse av småkravsprosessens virkeområde vil dempe sakskostnadsnivået. Ankesummen for saker om formuesverdier foreslås hevet fra 125 000 kr til 250 000 kr. Med dagens ankesum kan partene etter ankeomgangen ende opp med sakskostnader som overstiger tvistebeløpet. Dette kan utgjøre et hinder for å gå til domstolen i første omgang. En heving av ankesummen vil også kunne redusere saksbehandlingstiden i lagmannsrettene og få ned restansene.

Grensen for obligatorisk forliksrådsbehandling foreslås hevet fra 125 000 kr til 200 000 kr. Først og fremst er dette en oppjustering ut fra økningen i pengeverdien. Med forslaget vil det i flere saker benyttes et meklings- og tvisteløsningstilbud som er billigere både for partene og for samfunnet. Det vil kunne bidra til å avlaste tingrettene.

Regjeringens forslag innebærer at saker med tvistesum mellom 200 000 kr og 250 000 kr normalt kun vil bli behandlet i én instans, nemlig tingretten. Jeg vil understreke at disse sakene vil få en god og forsvarlig behandling. Partene kan uansett selv velge forliksrådsbehandling, og adgangen til dette ligger fast.

Regjeringen ønsker å videreføre ordningen med at verdigrensene fastsettes til et bestemt kronebeløp. Ordningen er godt innarbeidet og enkel og forutsigbar å forholde seg til for alle aktører. Målsettingen om proporsjonalitet kan ivaretas ved at grensene vurderes fra tid til annen.

Jeg er glad for at en samlet komité stiller seg bak regjeringens forslag om å heve verdigrensene i tvisteloven. Med endringene sikrer vi at tvisteløsningen tilpasses tvistens betydning, og dermed også at vi får en fornuftig fordeling av domstolenes ressurser.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Fleirtalet i komiteen fremjar nokre forslag i dag som me ikkje får gjennomslag for. I det eine forslaget føreslår me å styrkje forliksråda og konfliktråda fagleg, og at ordningar som bidreg til auka bruk av mekling og konfliktløysing utanfor domstolane, blir styrkte. Dette røystar regjeringspartia imot, så eg lurer på om statsråden kan forklare kva det er ho er ueinig i i det forslaget.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg oppfatter i og for seg bare at det er snakk om ganske tøffe prioriteringer, og etter den tiden vi nå er inne i, tror jeg prioriteringene blir enda tøffere.

Det er slik at vi fra regjeringens side om kort tid vil sende på høring forslag om endringer i reglene om rettsmekling. Det har vært vår hovedprioritet. Så er jeg ikke ukjent med at både forliksrådene og konfliktrådene har behov for både oppgradering og økte ressurser, både faglig og økonomisk. Det er noe vi naturlig får komme tilbake til, men det handler rett og slett om å gjøre én ting om gangen nå.

Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret. Statsråden og regjeringa kunne ha kome tilbake til Stortinget på den måten ein ville, og på det tidspunktet som passa, sjølv om me hadde røysta for forslaget i dag – men nok om det.

Ein samla justiskomité har jo òg i budsjettinnstillinga bedt regjeringa om å auke bruken av utanrettsleg mekling og meklingsmekanismar, og statsråden sa litt om det no. Men vil statsråden seie litt meir konkret om kva regjeringa ser for seg at ein kan gjere for å få løyst fleire saker utanfor domstolane?

Statsråd Monica Mæland []: Det er jo slik at når vi nå endrer verdigrensene, vil vi få flere saker behandlet i forliksrådene, og det er en god måte å få ting løst på før man kommer til domstolen. Min erfaring – som riktignok går ganske langt tilbake, må jeg innrømme – er at forliksrådene bidrar til å få løst veldig mange saker på en god måte. Så vil det være saker som går videre, og det er klart at det å bidra til bl.a. rettsmekling gjør at man får avlastet domstolen og rettsprosessene. Så vi skal følge opp dette.

Det er selvfølgelig et ønske at vi får løst flere saker utenfor retten. Det medfører både tid og kostnader som ingen ønsker, men det er jo også en rettssikkerhetsgaranti i at partene skal kunne ha anledning til å fremme sine saker. Dette er i hvert fall et forsøk på å heve terskelen og bidra til at flere saker løses før man kommer til førsteinstans, i tingretten.

Lene Vågslid (A) []: Eg takkar for svaret. Den tida me er inne i no, er jo veldig hard og tøff, bl.a. for næringslivet, og bruk av utanrettsleg mekling, f.eks., er jo ein mekanisme som ein del av næringslivet ville ha spara veldig mykje pengar på å bruke. Me veit at aktørar som Bane NOR og Nye Vegar har teke denne konfliktløysingsmekanismen meir i bruk, og dei kan fortelje at det sparar dei veldig mykje pengar på. Så òg i det perspektivet er dette ein måte å sørgje for at ein sparar samfunnet for pengar, samtidig som ein løyser konfliktar på eit tidlegare stadium.

Eg lurar på kva kommentar statsråden har til det – om ein kan sjå for seg ei litt meir aktiv haldning frå regjeringa si side til å auke bruken av utanrettsleg mekling.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg ser ikke noen uenighet mellom oss på dette punktet. Det må være et godt bidrag til alle. Jeg ser vel for meg at den tiden vi er inne i, kan komme til å føre til mange prosesser som vi ikke hadde tenkt oss for kort tid siden. Det jeg kan love, er at vi skal følge opp dette arbeidet når vi kommer dit.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel

Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel