Stortinget - Møte tirsdag den 31. mars 2020

Dato: 31.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 210 L (2019–2020), jf. Prop. 4 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 5 [10:23:07]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven og politiregisterloven mv. (behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv.) (Innst. 210 L (2019–2020), jf. Prop. 4 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Frølich (H) [] (ordfører for saken): Denne proposisjonen er en delvis oppfølging av regjeringsplattformen, som sier at regler for behandling av overskuddsinformasjon skal gjennomgås.

Så kjenner vi alle den ideologiske, prinsipielle debatten som pågår om hvorvidt politiet skal ha adgang til å bruke overskuddsinformasjon eller ikke. Den har pågått i mange tiår, og den kommer til å pågå i mange tiår til. Et annet spørsmål er hvordan politiet rent prosedyremessig skal behandle de opplysningene de faktisk sitter på. I dag hersker det jo litt usikkerhet og er litt ulik praksis i dette spørsmålet. Denne proposisjonen er veldig tydelig og setter klare regler for hvordan disse reglene skal være.

Det legges opp til en hovedregel om at overskuddsinformasjonen skal sperres ved rettskraftig dom eller ved henleggelse. Man får også regler for når de sperrede opplysningene kan gjenåpnes – f.eks. ved gjenåpning av saker, ved gjenopptakelse av etterforskning eller for å ivareta siktedes legitime interesser. Så får man også en tydeligere sortering av hva som er ansett som relevant informasjon, og hva som er ansett som irrelevant informasjon.

Vi kommer sikkert til å diskutere masse hvorvidt politiet skal ha tilgang til visse politimetoder eller ikke, men jeg tror vi alle kan være enige om at når vi først har en metode, må det være klare og enhetlige regler og rutiner for behandling av dem. Det ser ut til at Stortinget samler seg om det i dag, og jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid i saken.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Eg vil takke saksordføraren for jobben og for ei god utgreiing av komiteen sitt syn.

Alle menneske er i utgangspunktet frie individ som er beskytta av eit sett med grunnleggjande rettar. Blant dei er retten til personvern og rettssikkerheit. For at staten skal kunne gjere inngrep i desse rettane, må det kunne visast til eit legitimt behov og påvisast at dette behovet er så tungtvegande at inngrepet kan rettferdiggjerast. Behovet for å nedkjempe kriminalitet kan vere eit slikt legitimt omsyn, og det stod tydeleg i Prop. 68 L for 2015–2016, om skjulte tvangsmiddel, som me behandla her i Stortinget i 2016 – for mange justisministrar sidan. Det gjeld framleis og er òg relevant når me i dag skal avgjere om ein skal sperre eller slette den typen informasjon.

Dette tenkte komiteen grundig på tilbake i 2016, og saka i dag er slik sett delvis eit svar på det oppmodingsvedtaket som me gjorde den gongen, om at regjeringa skulle kome tilbake til Stortinget med ein gjennomgang av reglane om bruk, oppbevaring og sletting av overskotsinformasjon. Saman med Senterpartiet og SV meiner me at regjeringa i dag følgjer opp delar av dette oppmodingsvedtaket, slik det står i innstillinga, og me støttar forslaget slik det ligg føre.

Det raud-grøne fleirtalet i komiteen er derimot ueinig med regjeringa i at ein skal samle det i politiregisterloven. Me er einige med fleirtalet av høyringsinstansane, som meiner at det bør samlast i straffeprosessloven, i kapittelet om kommunikasjonskontroll. Me fremjar difor forslag i dag om at desse reglane blir samla i straffeprosessloven, slik det står i innstillinga.

I tillegg merkar det raud-grøne fleirtalet i justiskomiteen seg at Stortingets EOS-utval meiner at eventuelle avgrensingar i bruken av overskotsinformasjon frå dataavlesing òg bør vurderast ved bruk av dataavlesing som metode for å førebyggje. Det meiner me ikkje blir adressert tilstrekkeleg i denne proposisjonen.

Elles vil eg vise til Arbeidarpartiet sine merknader i innstillinga til Prop. 68 L for 2015–2016, om skjulte tvangsmiddel. Det var ei brei og stor behandling som heng veldig nøye saman med denne saka.

Solveig Schytz (V) []: For Venstre er det viktig å sikre rettssikkerheten til mistenkte i straffesaker og til ofrene i straffesaker. Disse lovendringene gjør nettopp det. Endringene fører til sikker lagring av informasjon fra overvåkningsmidler som er hentet inn under etterforskningen, og denne informasjonen kan senere brukes til å frifinne feilaktig straffede personer via en gjenopptakelse eller til å ta opp en etterforskning når det har kommet nye spor. Dette er en lovendring som støttes av de fleste høringsinstanser.

Det er også viktig å ivareta personvernet til den som har blitt overvåket under etterforskningen av straffesaken, og når en etterforskning avsluttes, skal opplysningene fra overvåkningen sperres. Det innebærer at opplysningene skal holdes atskilt fra vanlige databaser, tilgangen skal begrenses til så få personer som mulig, og det er kun personer med særskilt tillatelse som har tilgang til dataene. Dette står i politiregisterforskriften, og det er svært viktig at det følges.

Adgangen til å bruke sperrede opplysninger er også svært begrenset. De kan ikke brukes som ledd i etterforskning av andre saker, og det følger av politiregisterloven § 52 at opplysninger som er sperret, bare kan brukes til de formål som gjorde at opplysningene ikke ble slettet. Opplysningene kan bare brukes i en begjæring om gjenåpning, i gjenopptakelse av etterforskning eller for å ivareta siktedes legitime interesser.

De siste årene har politiet uten noen klar lovhjemmel lagret opplysninger som er hentet inn ved overvåkning under etterforskning av saker. Denne lovendringen er derfor en viktig klargjøring, der det settes klare grenser for hvordan informasjonen skal håndteres, slik at personvernet ivaretas samtidig som rettssikkerheten styrkes.

Personvernet er grunnlovfestet i Norge, og for Venstre vil personvern og rettssikkerhet alltid stå høyt.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at en enstemmig komité har sluttet seg til det materielle innholdet i proposisjonen. Det er viktig at bestemmelsene om behandling av overskuddsinformasjon er klare og praktikable. Den nye regelen om sperring vil sikre at man ikke sletter opplysninger som ville kunne ha betydning dersom saken ble gjenåpnet. Samtidig er det presisert hva sperrede opplysninger kan brukes til.

Komiteens flertall mener at reglene om behandling av opplysninger fra kommunikasjonskontroll bør samles i straffeprosessloven. Reglene om oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon har tilknytning til både straffeprosessloven og politiregisterloven. Da politiregisterloven ble vedtatt, ønsket man å etablere et klarere skille mellom behandling av opplysninger, som skulle reguleres i politiregisterloven, og prosessuelle forhold, som skulle reguleres i straffeprosessloven. Forslaget om å flytte reglene til politiregisterloven følger opp denne intensjonen.

Komiteens flertall mener at proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad adresserer bruk av overskuddsinformasjon fra dataavlesning i det forebyggende sporet. Men det er altså slik at proposisjonen foreslår endringer i reglene om behandling av overskuddsinformasjon i straffesaker. Det er kun Politiets sikkerhetstjeneste som har adgang til å bruke kommunikasjonskontroll, herunder dataavlesning, i forebyggende øyemed. Denne adgangen er forankret i politiloven § 17 d. I hvilken grad straffeprosesslovens regler om behandling og bruk av overskuddsinformasjon også skal gjelde for kommunikasjonskontroll i forebyggende øyemed, må derfor vurderes særskilt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel