Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:10:34]: Økonomisk kriminalitet som hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon er en alvorlig trussel mot velferdsstaten. Milliarder som kunne vært brukt på omfordeling, sykehus og infrastruktur, havner i stedet i lommene på kriminelle og superrike. En studie som ble lagt fram i 2017, anslår at de aller rikeste familiene – bare rundt 1 100 familier i Skandinavia – unndro en tredel av den skatten de skulle ha betalt i 2006. I 2010 anslo daværende skattedirektør at nordmenn hadde unndratt formue i utlandet på 200 mrd. kr. Innenfor arbeidslivskriminalitet alene anslås det at omfanget av unndratt skatt og avgifter er på mellom 28 mrd. kr og 60 mrd. kr i året.

DNB-skandalen har belyst hvordan norske finansforetak kan brukes til skatteunngåelse og korrupsjon. Dette er landets største bank, som har vært mellomledd for store transaksjoner fra en islandsk fiskerigigant til et postboksselskap i skatteparadiset Marshalløyene og videre til Namibia, hvor deler av pengene er brukt til korrupsjon. Norge er på ingen måte forskånet for alvorlig økonomisk kriminalitet, kanskje tvert imot.

Det er snakk om store summer, summer som fellesskapet går glipp av. I tillegg vet vi at bruken av skatteparadiser, hvitvasking og korrupsjon er med på å finansiere annen kriminell aktivitet og terrorisme. I en stadig mer globalisert og digitalisert verden kan penger flyttes enklere og raskere enn noen gang. Da er det avgjørende at vi har et sterkt Økokrim som kan avdekke, etterforske og anmelde økonomisk kriminalitet. Det handler om selve fundamentet i samfunnet vårt, at alle bidrar etter evne, ingen sniker seg unna. Det handler også om å bekjempe annen alvorlig kriminalitet innenfor alt fra overgrep mot barn til narkotikaomsetning og terrorfinansiering – pengestrømmene er ofte nøkkelen.

Derfor har det vært svært bekymringsfullt å følge Dagens Næringslivs serie om Økokrim, som er vårt særorgan i politiet og påtalemyndigheten for å bekjempe økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Gjennom flere saker er det vist hvordan Økokrim ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere en økende mengde meldinger om mistenkelige transaksjoner fra finansaktører som banker og eiendomsmeglere, at meldingene resulterer i få anmeldelser og stanset transaksjon, samt at Økokrim tar inn få saker selv som de kjører påtale på. Også Økokrims meldinger til skatteetaten er færre enn tidligere. Tidligere hvitvaskingssjef i DNB, som også har jobbet i Økokrim, går så langt som å si at det ikke er noen vits å ringe Økokrim. Det må få alarmklokkene til å ringe.

Enheten for finansiell etterretning i Økokrim etterforsker ikke egne saker, men oppretter anmeldelser som sendes til politidistriktene. Det er meningen at politidistriktene skal etterforske økonomisk kriminalitet i egne områder, men vi ser at henleggelsesraten for disse sakene i politidistriktene er svært høy. Det er bekymringsfullt, for det tyder på at mange som står bak ulike former for økonomisk kriminalitet, går fri. Riksadvokaten la i fjor fram en tilsynsrapport som trakk fram dette. Riksadvokaten skriver at enheten oversender mange anmeldelser til politidistriktene, at anmeldelsene er grundige og godt dokumenterte, men følges i for liten utstrekning opp i det aktuelle politidistriktet. Riksadvokaten skriver at dette er lite tilfredsstillende.

Jeg mener det er åpenbart at det må tas grep rundt Økokrim og etterforskningen av økonomisk kriminalitet i Norge. Til enhver tid vil det være en prioriteringsdiskusjon i politiet. Det er alltid gode saker og alvorlig kriminalitet å ta tak i. Etterforskning av pengestrømmer, skatteunndragelse og hvitvasking kan tape i møte med saker som oppleves som mer akutt og nærmere folk. Det er naturlig. Samtidig kan det ikke overdrives hvor viktig det er å bekjempe kriminalitet som på mange måter undergraver hele vår samfunnsorden. Realiteten er at dette har blitt mer krevende i møte med nettopp globalisering og digitalisering. Da må vi også diskutere om dagens system er hensiktsmessig.

For det første, og kanskje aller viktigst: Har Økokrim tilstrekkelige økonomiske ressurser? Budsjettet til Økokrim går først og fremst til ansatte, til folk som jobber der. Med en økning av budsjettet vil Økokrim kunne ansette flere og gjøre mer. Jeg stilte tidligere justisminister Kallmyr spørsmål om det, og hans svar var å vise til at dette er Politidirektoratets ansvar. Jeg kjenner til ansvarsfordelingen her, men jeg vil likevel hevde at det er et politisk ansvar at Økokrim prioriteres.

Videre: Er dagens organisering hensiktsmessig? At politidistriktene skal etterforske også økonomisk kriminalitet i sine regioner, har åpenbare fordeler. Samtidig viser henleggelsesstatistikken at disse sakene taper i kampen om prioriteringene. Nå skal, etter det jeg forstår, Økokrim jobbe mer ute i distriktene og bidra mer med kompetanse ute. Det virker klokt, for her er det åpenbart nødvendig med spisskompetanse. Men vil det løse kjernen i utfordringen – prioritering?

Til slutt: Hvordan kan samarbeidet med finansinstitusjonene og Økokrim forbedres? Vi er avhengig av at alle krefter, det offentlige og det private, jobber sammen for å bekjempe denne kriminaliteten.

Med de utfordringene ser jeg fram til å høre justisministerens svar og refleksjoner om dette temaet.

Statsråd Monica Mæland [11:17:01]: La meg innledningsvis være helt tydelig på at regjeringen prioriterer arbeidet mot økonomisk kriminalitet høyt. Økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. I tillegg til å være en trussel mot et velfungerende næringsliv utgjør det i sin ytterste konsekvens en trussel mot de grunnleggende verdiene velferdsstaten er bygd på. Det er også viktig for å hindre terrorfinansiering. Arbeidet støtter dermed også godt opp under nasjonal sikkerhet i bredt.

Det er iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe og forebygge økonomisk kriminalitet de siste årene. I 2017 la regjeringen fram en strategi mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Strategien er sektorovergripende og gir uttrykk for regjeringens ønske om bedre koordinering av den samlede nasjonale innsatsen mot disse kriminalitetstypene. De aller fleste tiltakene i strategien er gjennomført, og vi er for tiden i ferd med å fornye den basert på dagens risikovurderinger.

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet fra 2015 ble revidert i 2017 og deretter i 2019. Som en del av oppfølgingen av denne strategien er det etablert syv a-krimsentre, og et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter er etablert for å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Arbeidslivskriminalitet er bredt definert, og innsatsen som legges ned her, bidrar til forebygging og bekjempelse av flere former for økonomisk kriminalitet, herunder også bedragerier, konkurskriminalitet og hvitvasking.

Regjeringen har styrket etterforskningsfeltet i politiet med 83 mill. kr i budsjettet for 2020. Justis- og beredskapsdepartementet styrer Politidirektoratet gjennom å sette mål og stille krav på et overordnet nivå. Det er direktoratet som tildeler midler til politidistriktene og særorganene, herunder Økokrim. Jeg er kjent med at Politidirektoratet har sørget for en ressursøkning til Økokrim de siste årene.

Økokrims etterforskningsressurser skal brukes til særlig alvorlige saker. Økokrim skal også yte bistand til politidistriktene og statsadvokatembetene, men de fleste av sakene om økonomisk kriminalitet behandles av politidistriktene selv. Enheten for finansiell etterretning i Økokrim mottar rapporter om mistenkelige transaksjoner, såkalte MT-rapporter, som oversendes fra finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Enhetens oppgave er å analysere rapportene og videreformidle det de finner, til politiet, tilsynsmyndigheter eller utenlandske samarbeidspartnere for oppfølging.

Økokrims rolle er også i utvikling. Økokrim har de siste årene bistått politidistriktene mer enn tidligere. De er også tildelt et fagforvalteransvar overfor politidistriktene for fratakelse av utbytte fra straffbare handlinger, herunder inndragning, og finansiell sporsikring. Målet er å bidra til bedre innsats på disse områdene. I desember 2019 igangsatte Økokrim en intern gjennomgang av enheten for finansiell etterretning, EFE. Gjennomgangen vil forhåpentligvis resultere i tiltak som vil bidra til en enda bedre innsats.

La meg så si litt mer om det arbeidet som gjøres med rapportene om mistenkelige transaksjoner, MT-rapportene. Terskelen for å rapportere til enheten for finansiell etterretning i Økokrim etter hvitvaskingsloven er lav. Rapportene inneholder i hovedsak data om finansielle transaksjoner, personer og selskaper som knytter seg til disse, og eventuelt hvilke forhold den rapporteringspliktige mener er mistenkelige. Innholdet og kvaliteten på dataene avhenger av hvilken gruppe av aktører den rapporteringspliktige tilhører, og varierer mye. Kvaliteten påvirker i betydelig grad muligheten til å bruke rapporten i senere analysearbeid.

Det er viktig å understreke at EFEs prioritering av MT-rapporter for videre analyse er risikobasert. I «Nasjonal risikovurdering – Hvitvasking og terrorfinansiering i Norge 2018» er det banker og aktører som leverer formidling av betalingstjenester, som vurderes å ha høyest risiko for å bli misbrukt til hvitvasking og terrorfinansiering. EFE prioriterer derfor å bruke MT-rapportene fra disse aktørene og ser særlig etter rapporter som omhandler høyrisikoprodukter og sårbare næringer, utenlandske tjenestemenn eller transaksjoner til eller fra høyrisikoområder. Samtidig skal EFE også være oppmerksom på og prioritere analyser i tråd med de sentrale føringene som regjeringen og Riksadvokaten gir for kriminalitetsbekjempelse nasjonalt.

I tillegg til saker og analyser om hvitvasking og terrorfinansiering prioriteres MT-rapporter som grunnlag for analyser som omhandler andre kriminalitetsområder, i tråd med regjeringens og Riksadvokatens prioriteringer, som alvorlig økonomisk kriminalitet, overgrep mot barn, da særlig saker med direkteoverførte overgrep, samt arbeidslivskriminalitet. EFE oppretter og oversender også anmeldelser til politidistriktene, både på forespørsel og på eget initiativ. I tillegg til å være utgangspunkt for anmeldelsene inngår informasjon fra MT-rapporter bl.a. i Økokrims svar på forespørsler fra politidistriktene og andre lands enheter for finansiell etterretning. I 2019 ble 567 slike henvendelser besvart.

La meg så knytte noen kommentarer til den sammenligningen som både av representanten Kaski og fra flere andre hold er blitt gjort den siste tiden, mellom det totale antallet MT-rapporter som EFE mottar, og antallet transaksjoner som stanses. Med hjemmel i hvitvaskingsloven kan Økokrim i særlige tilfeller forby gjennomføring av en transaksjon, altså stanse transaksjonen. Dette er en snever unntaksregel, og de samme prinsippene for forholdsmessighet som følger ved bruk av straffeprosessuelle inngrep, skal også vektlegges her. I praksis er transaksjonene i de aller fleste tilfeller allerede gjennomført når de kommer inn til EFE, og kan derfor ikke stanses. Antall mottatte transaksjoner samsvarer derfor ikke med den reelle muligheten til å stanse transaksjoner.

Det er heller ikke formålstjenlig å forsøke å måle verdien av MT-rapporter ved å telle antallet hvitvaskingssaker. Rapportene kan føre til at det settes i verk alle typer etterforskning innen økonomisk kriminalitet og på andre områder. Straffesaker som har sitt utspring i en MT-rapport, vil gjenfinnes i statistikken som en sak om et annet straffbart forhold. Selv om antallet transaksjoner som stanses, helt sikkert kunne vært høyere, er det derfor viktig å se rapportene om mistenkelige transaksjoner i et større bilde, der rapportene bidrar til å bekjempe annen alvorlig kriminalitet som regjeringen og Riksadvokaten har gitt føringer for skal prioriteres.

Vi er altså på god vei, men vi kan selvsagt bli bedre og mer effektive i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Her er det avgjørende at mange instanser, både offentlige og private, gjør en innsats. Offentlig og privat sektor samarbeider allerede når det gjelder å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Både Økokrim og PST veileder og er i dialog med privat sektor. Privat sektor er en verdifull aktør i arbeidet med bekjempelsen av hvitvasking og terrorfinansiering. Samtidig er jeg åpen for at et slikt offentlig-privat samarbeid selvsagt kan utvikles ytterligere.

Sammen med finansministeren og arbeids- og sosialministeren skal jeg møte aktuelle etats- og virksomhetsledere og sammen med dem se på om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak mot økonomisk kriminalitet. Både banker og andre rapporteringspliktige må også ta sitt ansvar ved å fortsette å rapportere om mistenkelige transaksjoner.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:25:56]: Jeg takker for svaret fra justisministeren. Jeg må si jeg er litt overrasket over svaret, for dette er jo en interpellasjon om Økokrim spesifikt og ikke en interpellasjon om hele omfanget av tematikken rundt hvitvasking og arbeidslivskriminalitet. Det er viktig, og det gjøres mye viktig arbeid ellers fra myndighetene og i det private, men det er klart at Økokrim har en spesiell rolle nettopp i å klare å bekjempe dette og med å sikre etterforskning og domfellelse når det skjer økonomisk kriminalitet og skatteunndragelse – og det gjør det i Norge.

Derfor etterlyser jeg at justisministeren i større grad går inn på det som er temaet her, nemlig Økokrim og de bekymringsfulle sakene som vi har sett i Dagens Næringsliv, og som statistikken viser. Når vi har en tidligere hvitvaskingssjef i landets største bank, DNB, som går ut og sier at det ikke er noen vits i å ringe Økokrim, er det alvorlig. Når vi ser at antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner øker så mye som det gjør nå – det var over 11 000 i fjor – og det kun er seks transaksjoner som blir stanset, er det et veldig lavt tall. Jeg er helt enig i at det ikke vil være grunnlag for å si at man skal gå inn og ta tak i alle disse meldingene om mistenkelige transaksjoner. Selvsagt vil Økokrim bruke mange av de meldingene til heller å kunne danne seg et helhetlig bilde, til å kunne drive etterretning, til å kunne samarbeide med andre land, men selv Økokrim har jo i Dagens Næringsliv sagt og antydet at antallet transaksjoner som burde vært stanset, nok burde vært høyere.

Det samme gjelder hvitvaskingsanmeldelser; vi ser at det er færre av dem. Og statsråden var inne på samarbeidet med politidistriktene, og at Økokrim nå i større grad skal bistå dem. Ja, det er bra, men mener justisministeren at den henleggelsesraten vi ser ute i politidistriktene, er uproblematisk? Det hjelper ikke at det blir sendt mange godt gjennomarbeidede saker ut i politidistriktene hvis de bare blir henlagt der. Konsekvensene av det er jo at det er kriminelle som går fri.

Avslutningsvis: Det har vært en viss budsjettøkning til Økokrim over de siste årene, og det er positivt. Det har også opposisjonen i Stortinget etterlyst i flere år nå. Men spørsmålet er, når en ser denne statistikken, og når en vet hvilken betydning Økokrim har: Er den ressursøkningen egentlig tilstrekkelig? Økokrims budsjett er forsvinnende lite hvis en sammenligner med f.eks. et politidistrikt, og det mener jeg vi må ta inn over oss når vi vet hvilken betydning Økokrim har for hele Norge, og overfor den kompleksiteten denne utfordringen har.

Statsråd Monica Mæland [11:29:03]: Jeg er glad for interpellasjonen, og jeg er glad for engasjementet, for det trenger vi å ha i dette viktige arbeidet. Men jeg er ikke enig med representanten Kaski i at jeg ikke veldig nøye nå nettopp har gått gjennom Økokrims rolle, Økokrims jobb og hvordan de jobber på dette feltet. Mitt klare inntrykk er at Økokrim gjør en svært viktig jobb, og at de er svært dyktig i det de gjør. Vi snakker her om spesialister, som skal og må ta ansvar i de mest komplekse og vanskelige sakene. Det er det mitt inntrykk at de gjør. Jeg er også glad for å se at henleggelsesraten til Økokrim har gått kraftig ned fra 2016 til 2019 – faktisk en nedgang på 38 pst.

Statistikk er viktig, og statistikk kan gi oss en pekepinn på noe, men den forteller ikke hele svaret. For eksempel redegjorde jeg ganske nøye for hvorfor stansing av transaksjoner ikke alene gir oss et entydig svar. Det er altså en snever unntaksregel, og det er en analyse og en vurdering Økokrim gjør av alle rapportene som kommer inn – det er altså en plikt finansieringsinstitusjonene har til å melde inn, og det er veldig bra at de gjør det. Økokrim analyserer, og de benytter informasjonen til veldig mye annet enn stansing alene.

Økokrim har fått økte ressurser. Økokrim har aldri hatt mer ressurser enn de har i dag. Vi kan alle ønske oss mer ressurser på veldig mange områder, men vi må altså ha tillit til at Politidirektoratet og Økokrim prioriterer de viktigste sakene. Det samme gjelder politidistriktene. Man kan mene mye om henleggelsesstatistikken, men det er vanskelig å gjøre fordi hver sak er veldig forskjellig, og det er antakeligvis ulike forklaringer. Jeg har tillit til at politiet gjør sine politioppgaver, og så er det vårt ansvar å sette rammebetingelser og ha forventninger til hvilke saker som skal prioriteres. Så økonomisk kriminalitet har vi høyt på vår prioriteringsliste.

Frida Melvær (H) [11:31:36]: Eg vil òg takke justis- og beredskapsministeren for ei veldig god orientering og gode svar til interpellanten Kaski.

Økonomisk kriminalitet er ei veksande utfordring som må takast på stort alvor. Utfordringsbiletet er godt belyst i den siste trugselvurderinga til Økokrim frå 2018. Det er ingen tvil om at vi står overfor ei svært utfordrande utvikling òg på dette kriminalitetsfeltet.

Digitalisering og globalisering har gjeve politiet nye moglegheiter, men ikkje minst nye utfordringar. Økonomisk kriminalitet skjer i dag i stadig aukande grad via nettet og på tvers av landegrensene. Utviklinga viser at dei same kriminelle gjerne opererer i fleire land, og at kriminelle frå fleire land samarbeider. Etterforsking av saker med forgreiningar til utlandet er ofte svært komplekse og føreset eit utstrekt samarbeid mellom styresmakter, politiet og nasjonale og internasjonale aktørar.

Digitaliseringa gjer det enklare å drive med massebedrageri, og norske bedrifter og privatpersonar er attraktive mål for utanlandske kriminelle. Samtidig er norske kriminelle òg knytte til desse internasjonale, organiserte nettverka.

Det er viktig å presisere at dei fleste sakene som omhandlar økonomisk kriminalitet, vert handsama i politidistrikta. Økokrim etterforskar og fører for retten dei store, komplekse og meir alvorlege sakene som omhandlar økonomisk kriminalitet, m.a. saker av prinsipiell karakter for å avklare rettsspørsmål eller straffenivå for handteringa av liknande saker i politiet.

Økokrim hjelper òg i aukande grad, som fleire har vore inne på, politidistrikta og styresmaktene i andre land i pågåande saker. Talet på årsverk i Økokrim har auka frå 144 i 2014 til 166 i 2018. Budsjettet har auka med 47 mill. kr i det same tidsrommet. Sakshandsamingstida har i perioden gått ned og ligg godt under måltalet til Økokrim. Økokrim har sidan etableringa i 1989 hatt ein domfellingsdel på 85 pst. I 2018 var denne på 93 pst. Det er òg ein god ting at talet på saker som vert lagde bort i politidistrikta, har gått kraftig ned dei seinare åra.

Representanten Kaski viser til at Økokrim i 2018 tok inn berre to nye saker som omhandla kvitvasking. Talet på saker ligg normalt på mellom éin og fem per kategori under Økokrim. I kategorien heleri/kvitvasking har sakstalet normalt lege på mellom éin og to saker per år. Det er likevel verdt å merke seg at det vart teke inn ti nye saker i nettopp denne kategorien i 2019.

Kreativiteten hos dei kriminelle ser ut til å vere uendeleg, og det kan verte krevjande å halde tritt med denne utviklinga framover. Av den grunn må tett dialog og kunnskapsdeling halde fram med å vere ein prioritert del av samarbeidet mellom private og offentlege aktørar framover. Eg er glad for at Økokrim sjølv trekkjer fram kor sentralt det førebyggjande arbeidet er, og eg er glad for at statsråden understrekar dette i innlegget sitt her i dag. Regjeringspartia har både i førre og i inneverande periode sett i verk mange viktige tiltak for å styrkje kampen mot økonomisk kriminalitet. Det vil i åra framover vere eit kontinuerleg arbeid å følgje opp utviklinga på dette området.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:35:57]: Kampen mot økonomisk kriminalitet er særdeles viktig. Det er utrolig viktig for norske bedrifter som ønsker å opptre seriøst og innenfor de lover og regler som gjelder. Det er viktig for fellesskapet, som risikerer å gå glipp av store skatteinntekter. Det er viktig fordi økonomisk kriminalitet veldig ofte også er koblet mot annen kriminalitet og er med på å generere mer kriminalitet i samfunnet. Det er behov for en sterk innsats, en forsterket innsats, mot økonomisk kriminalitet, og der er Økokrim en helt sentral instans.

Selv hadde jeg den ære å være saksordfører da Stortinget behandlet den nye hvitvaskingsloven. I den nye hvitvaskingsloven og i behandlingen av den var en opptatt av at en skal intensivere arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering. En vedtok innstramning av regelverk på dette området, og en sørget også for at konsekvensene ved brudd på regelverket, i form av enten bøter eller andre reaksjoner, ble vesentlig kraftigere enn de har vært før. Da er det viktig hva slags system vi har for å følge opp.

Jeg merker meg og er helt enig i det statsråden sier, når hun i sitt svar til interpellanten sier at terskelen for rapportering skal være og er lav. Men det som er bekymringsfullt, er det som blir rapportert inn, at kapasiteten til å håndtere de rapportene som kommer, også er for lav, og at bankene opplever ulike signal fra henholdsvis Finanstilsynet og Økokrim. Jeg vet at Finanstilsynet ikke er ansvaret til den statsråden som sitter her, det er finansministerens ansvar, men det handler om hvordan en i sum klarer å ivareta det regelverket som ligger der – når meldingen fra Finanstilsynet til bankene er at en skal ha stadig flere rapporter, flest mulig rapporter, mens signalet fra Økokrim er at det heller skal være færre med større kvalitet.

De signalene som kommer fra bankene, er alvorlige, og jeg synes regjeringen bør lytte nærmere til de alvorlige signalene som kommer derfra. For bankene handler det ikke bare om at en skal levere en rapport – og stadig flere rapporter – for nærmest å ha ryggen fri med tanke på et regelverk for eksempelvis hvitvasking og terrorfinansiering, sånn at en kan vise at en formelt sett har sitt på det tørre. Det handler selvsagt om at når en leverer rapporter, ønsker en å ha en dialog, sånn at en også kan ha læring tilbake, sånn at en i neste instans kanskje kan være enda bedre i stand til å fange opp når det er noe som det er grunn til å ta tak i. I tillegg: Når en bank kommer og rapporterer knyttet til en transaksjon, ser ikke nødvendigvis den banken det hele og fulle bildet. Nettopp derfor er det viktig at det er kapasitet, eksempelvis i Økokrim, til å gå ordentlig inn i sakene.

Når det blir gjengitt i Dagens Næringsliv – tidligere i år – fra DNBs tidligere antihvitvaskingssjef, Roar Østby, at det ikke er noen vits i å ringe Økokrim, er det et alvorlig faresignal fra han som har sittet med ansvaret for antihvitvaskingsarbeidet i Norges største bank. Dette handler ikke om at en bare skal levere noen rapporter, det handler om at en skal ha en dialog, og det handler om at en i fellesskap skal klare å ivareta det ansvaret som en har.

Økokrim opererer ikke alene, Økokrim opererer i samarbeid med politi og andre instanser som jobber mot økonomisk kriminalitet, men også med tilgrensende aktivitet, eksempelvis arbeidslivskriminalitet. Derfor er det viktig å sørge for å styrke politiet. Ja, mye skjer på nett, men mye skjer også ute i den virkelige verden. Derfor er det viktig å ha et lokalt tilstedeværende politi som kan jobbe i fellesskap med de sterke fagmiljøene som en har, eksempelvis i Økokrim. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom arbeidstilsyn, petroleumstilsyn, Nav, skatteetat, politi og UDI, sånn som Senterpartiet har fremmet flere ganger. Det er også viktig å styrke økonomien til Økokrim, som vi også har tatt til orde for.

Solveig Schytz (V) [11:41:15]: Jeg vil takke representanten Kaski for en viktig interpellasjon, og jeg vil takke statsråd Mæland for et grundig svar. Kampen mot økonomisk kriminalitet er svært viktig.

Som det allerede har vært nevnt, er bekjempelse av hvitvasking viktig også for å stoppe kriminell aktivitet og terrorfinansiering. Gode rutiner og bekjempelse av hvitvasking og økonomisk kriminalitet er også veldig viktig for norsk næringsliv. De fleste norske transaksjoner til utlandet må gå gjennom store internasjonale banker som har strenge rutiner rundt hvitvasking. Hvis Norge ikke har gode nok rutiner, vil de internasjonale bankene nekte å ta imot visse typer transaksjoner fra Norge til utlandet, og det betyr i verste fall at norsk næringsliv ikke kan drive virksomhet i disse landene. Slike transaksjonsstopper har nesten skjedd tidligere, og det kan også skje i framtiden om ikke Norge forbedrer sitt arbeid mot hvitvasking.

Arbeidet mot hvitvasking er trappet kraftig opp de siste årene, og Finanstilsynet har de siste årene samarbeidet godt med næringslivet for å klargjøre hvordan rapportering av hvitvasking skal skje. De store bankene har nå enorme avdelinger som jobber med å stanse hvitvasking, og mye ressurser brukes for å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Da er det viktig at Økokrim også tar hånd om disse sakene på en tilfredsstillende måte. I desember 2019 satte Økokrim i gang en intern gjennomgang av Enheten for finansiell etterretning for å se om arbeidet mot hvitvasking kan forbedres. Dette er et veldig godt initiativ. Det blir pekt på at enheten kan bli bedre på å analysere rapportene om mistenkelige transaksjoner, slik at en kan gi bedre informasjon til de private rapportørene om hvilke typer transaksjoner de skal lete etter. Et slikt analysearbeid med tilhørende samarbeidsorgan mellom det offentlige og det private finnes allerede i Storbritannia, og det lanseres nå også i Sverige. Jeg har tillit til at Økokrim vil vurdere om dette også er en hensiktsmessig løsning i Norge.

Regjeringen tar hvitvasking på det største alvor, og framover vil vi følge nøye med på og forbedre dette arbeidet.

Petter Eide (SV) [11:43:38]: Det er interessant å komme inn i denne debatten, for den belyser noen større strukturelle utfordringer som vi har i justissektoren i Norge. Alle er jo enige. Når jeg hører debatten, er alle enige om de utfordringene som strekes opp. Alle er enige om at kamp mot økonomisk kriminalitet er viktig. Alle er enige om at vi taper penger. Alle er enige om at økonomisk kriminalitet undergraver seriøs virksomhet, og alle er også enige om at hvis vi ikke får til dette, ødelegger vi tilliten både til politiet og til myndighetene. Alle er enig i dette.

Vi ser at krisen i Økokrim, som har vært rapportert om i flere år nå – jeg skal komme tilbake til det – føyer seg inn i rekken av eksempler fra en justissektor som har vært under betydelig press de siste årene med denne regjeringen. Vi får stadig rapporter, nesten daglige rapporter, om politiet som ikke greier å gjøre jobben sin. Vi har rapporter fra domstolsektoren som viser at de har enorme utfordringer med køer og lang saksbehandlingstid på grunn av dårlig med ressurser, og vi har også en kriminalomsorg som er i en betydelig krise, hvor det rapporteres om betydelige menneskerettighetsbrudd.

Krisen og alarmene fra Økokrim føyer seg inn i rekken av dette. Det er ganske gammelt. Allerede i 2015 kom det en alarm fra daværende sjef Trond Eirik Schea, som da fortalte at de ikke hadde mulighet til å følge opp sakene, de måtte droppe etterforskningen. Spesielt gjelder dette saker hvor de er involvert i krevende internasjonal etterforskning. Transocean-saken måtte droppes, henlegges, fordi man mente at man ikke hadde ressurser til å gå løs på en så stor og krevende etterforskning. Det ble rapportert, den gang, at de aktørene som man hadde under etterforskning, hadde mer ressurser tilgjengelig til sitt forsvar enn det et samlet Økokrim hadde å stille opp med. Det er klart at i det perspektivet blir det norske Økokrim lite og svakt i arbeidet med betydelige, store, internasjonale aktører.

Når jeg hører på denne debatten, er den kanskje litt underlig, for jeg hører at statsråden og også representantene fra regjeringspartiene er enig i problemstillingen. Samtidig lister de opp alt det fenomenale som Økokrim også gjør, og de forteller om Økokrims resultater, men jeg hører ikke at de tar bekymringene på alvor. Jeg hører ikke at de har lyttet til de alarmene som har kommet fra sektoren de siste årene, og jeg hører ingen ambisjoner. Jeg hører ikke at ambisjonene kommer fram. Jeg hører ikke at justisministeren står på talerstolen og sier: Dette er så alvorlig at nå skal jeg i den tiden jeg har som justisminister framover, gjøre det og det og det for å gjøre dette arbeidet sterkere. Jeg hører at de er fornøyd. Det er slik jeg oppsummerer dette. Det er en tilsvarende rapportering fra regjeringspartiene og fra den siste justisministeren vi i opposisjonen har fått høre når vi har tatt opp problemer i politi, i domstoler og i kriminalomsorg. Alle alarmene som har kommet fra justissektorens egne etater, blir møtt med en type fornøydhet og manglende ambisjoner.

Mitt råd nå til den nye justisministeren er at hun mye, mye tydeligere setter seg ned og lytter til aktørenes egne alarmer og kommer tilbake til Stortinget med tydeligere ambisjoner.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:47:51]: La meg først berømme representanten Kaski for at hun tar opp det som er et viktig tema i Stortinget. Det er et tema som fortjener mer diskusjon, og som vi som samfunn i høyeste grad er avhengig av å kunne håndtere på en god måte. Jeg er enig i beskrivelsen av at dersom vi ikke lykkes på dette området, er det noe som potensielt kan undergrave vår samfunnsmodell. Det vi snakker om, er en trussel som faktisk kan true vårt tillitsbaserte demokrati i ytterste konsekvens. Derfor er vi, som en velfungerende stat, nødt til å holde dette i sjakk. Det må alle stater gjøre. Når man kommer over et visst punkt – dersom dette problemet får vokse seg for stort – blir det nærmest uhåndterlig. Så dette er svært viktig, og jeg vil berømme at det tas opp.

Så er det jo mye som kan diskuteres når det gjelder problembeskrivelsen. Jeg deler mye av beskrivelsen. Det som ikke er like lett å sette fingeren på, er de åpenbare løsningene som bringer oss videre. Og jeg skal være enig med dem som tydelig uttrykker bekymring for den økonomiske situasjonen når det gjelder finansiering av politiet. Politiet har stått i en omfattende omstillingsprosess over tid. Det har selvfølgelig vært en utfordring for politiet. Samtidig har man kanskje hatt veldig stor oppmerksomhet – og det skulle man ha – mot politidistriktene, og det har kanskje gått på bekostning av særorganene til politiet.

Men det er også viktig å legge seg litt på minne at mange av dem som er fremme nå og kritiserer – holdt jeg på å si – regjeringen for denne situasjonen, er jo de samme som i mange tilfeller i denne salen ønsker å overstyre politiet, og som ønsker å kanalisere pengene andre veier. For når vi står i de vurderingene som må gjøres med hensyn til hva slags type kriminalitet man skal bekjempe, er det veldig lett å komme med forslag som handler om å detaljstyre på enkelte områder. Kamp mot overgrep mot barn er en kjempeviktig sak, det er vi alle enige om, og voldtekt – innsats mot det er vi alle enige om. Men det løser ikke totaliteten. Det er derfor jeg mener det er grunn til å være tilbakeholden, i hvert fall med å komme med ytterligere detaljstyring av politiet. Justissektoren er egentlig på mange måter plaget av en politisk vilje der man ikke ser skogen for bare trær, fordi man ønsker å detaljstyre for å vise handlekraft, og så rammer det helheten. Det vil jeg advare mot. Men jeg tror nok at det er grunn til å se nærmere på finansieringsomfanget når det gjelder politiet. Det kan være grunn til, mener jeg, å styrke politiet ytterligere i tiden som kommer.

Så er dette med organisering et åpenbart tema. Har vi organisert oss på riktig måte i justissektoren når det gjelder Økokrim og kampen mot økonomisk kriminalitet? Jeg har ikke svarene på det, men jeg tror – og det håper jeg også den nye statsråden kommer til å se nærmere på – at kan hende bør vi innrette oss på en annen måte, uten at jeg har fasiten på det. Det som i hvert fall er viktig, er at denne problemstillingen løftes, og at man ser nærmere på organiseringen. Og så må man i kommende budsjetter møte det som er det reelle økonomiske behovet hos politiet, og da mener jeg en styrking utover den banen man har vært i, fordi politiet som sådan har stått i en krevende situasjon og har behov for ytterligere finansiering.

Men som representanten Eide var inne på, er vi alle enig i problembeskrivelsen og behovet for å gjøre noe – og viktigheten av dette området. Men når det så kommer til løsningen, har jeg ikke hørt noen i dag som utover det ressursmessige, som vi kan diskutere, har kommet med andre forslag. Det etterlyser jeg.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:53:02]: Jeg har lyst til å takke for en god debatt så langt. Litt av bakgrunnen for at jeg meldte inn nettopp denne interpellasjonen, er poenget til siste representant på talerstolen: Vi trenger å diskutere dette, for ingen har de helt ferdigtygde løsningene på det. Vi i opposisjonen har i flere år foreslått konkret økte bevilgninger til Økokrim, og det handler om at vi ser behovet for økte ressurser der. Det oppfatter jeg at kanskje flere her også gjør. Det er etter min klare mening behov for å styrke dem økonomisk, jeg tror vi får mye igjen for pengene der. Det vil gi inntekter til samfunnet hvis vi gjør det.

Det er også grunn til å se på organiseringen, mener jeg. Jeg har ingen skråsikre meninger om temaet, men det er klart at når man ser resultatene i dag, henleggelsesraten ute i politidistriktene, mener jeg vi må ta det på alvor. Jeg har ingen problemer med å forstå at hvis man ute i politidistriktene har valget mellom å redde noen unger ut av en voldelig familie eller å etterforske langtekkelig økonomisk kriminalitet, så velger man ungene. Det er den prioriteringsdiskusjonen jeg ser for meg at mange står i. Hvordan kan vi da politisk ta grep for å ivareta og sikre det langtekkelige, svært krevende, kompetansekrevende området som økonomisk kriminalitet er – som tar tid, som krever spisskompetanse, men som bare må prioriteres? I Sverige har de i stedet for å overlate dette til politidistriktene – etter det jeg har forstått – det som tilsvarer Økokrim, ute i politidistriktene. Jeg vet ikke om det er en løsning. Men andre land har organisert dette på andre måter.

Så hører jeg at representantene fra regjeringspartiene kommer med innlegg om at dette tas på alvor. Det er godt. Min intensjon med denne interpellasjonen er ikke å få slike selvsagte innlegg. Jeg håper at de tallene vi faktisk har, tas på alvor i regjeringspartiene. Jeg har nevnt noen tall og statistikker allerede, bare til skatteetaten har man fra Økokrims side gått fra å gi 282 varsler i 2015 til 80 varsler i 2019.

Jeg nevnte Riksadvokatens gjennomgang som ble presentert for et halvt år siden. Den er helt tydelig på at det er lite tilfredsstillende når en ser politidistriktenes oppfølging av anmeldelsene fra Økokrim. Dette håper jeg videre tas på alvor av regjeringen og følges opp av justisministeren. Jeg er helt sikker på at opposisjonen her på Stortinget i alle fall står klar til å være med på det.

Statsråd Monica Mæland [11:56:16]: Jeg er glad for den interpellasjonen som representanten Kaski har fremmet. Jeg er også glad for den oppmerksomheten vi har fått fra mediene, i den forstand at det vekker engasjement for arbeidet mot økonomisk kriminalitet, og det er viktig. Vi lever i en verden hvor kriminaliteten er i endring og på mange måter flytter seg over fra våre daglige omgivelser. Den blir mer komplisert, mer digitalisert og mer sofistikert. Da er det viktig å greie å håndtere dette på riktig måte, for dette er en kriminalitet som rammer vårt samfunn hardt og på en annen måte enn mer tradisjonell kriminalitet.

Og det er sånn at når bankene oppdager mistenkelige transaksjoner, er det viktig at disse rapporteres. Jeg er helt uenig med dem som sier at det ikke er noen vits i å gjøre det. Det erdet. For den videre håndteringen av disse MT-rapportene vil variere, men det er utvilsomt sånn at rapportene er veldig viktige i politiets bekjempelse ikke bare av økonomisk kriminalitet, men også av andre straffbare forhold.

Så er det fra vår side veldig viktig og ønskelig at vi har et best mulig samarbeid med privat sektor, for når det kommer til å bekjempe økonomisk kriminalitet, er det helt avgjørende med god samhandling og dialog mellom ulike aktører, både offentlige og private.

Jeg hørte representanten Eide si at han ikke hadde hørt hva jeg sa. Jeg skal ikke prøve å finne ut hvorfor man ikke har hørt hva jeg sa, men det jeg prøvde å si, var altså at vi tar dette på alvor, at vi anerkjenner problembeskrivelsen, men at vårt svar ikke entydig kan være mer penger. Penger og ressurser er selvsagt viktig, men vi har sagt at vi har økt bevilgningene, og vi reviderer nå strategien vi jobber med mot hvitvasking og terrorfinansiering. Økokrim har en grundig gjennomgang av hvordan de jobber. Økokrim fokuserer mer på å bidra til kompetanseheving i politidistriktene. Det er slik at vi ønsker å samarbeide enda bedre med privat sektor. Så vi har altså på flere områder gjort rede for hvordan vi ønsker å styrke dette arbeidet. Det er viktig, for dette er en kriminalitet som truer både vårt næringsliv, våre verdier og vår sikkerhet.