Martha Tærud (Sp) [11:27:54]: Angående disse avgiftene: I budsjettet for 2019 går regjeringen tilbake på den dramatiske avgiftsøkningen på sjokolade og sukkervarer, men hvorfor vil ikke regjeringen, til tross for nødrop fra norske bedrifter, reversere avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer?

Statsråd Siv Jensen [11:28:22]: Det er helt riktig at vi i statsbudsjettet for 2019 foreslår å reversere økningen i sjokolade- og sukkervareavgiften. Den ble i budsjettforliket for inneværende år økt med 80 pst., og det er gjennom den økningen at vi også ser utfordringene med denne avgiften, som har eksistert i Norge i – jeg tror det er – 90 år. Flere regjeringer har for så vidt sett på dette uten å lykkes i å gjøre noe med det. Nå mener jeg tiden har kommet for å sette ned et utvalg som skal gå igjennom både sjokolade- og sukkervareavgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer for å se om vi kan innrette disse bedre, av hensyn til aktørene i næringslivet, men også av hensyn til det som er et overordnet krav fra et flertall i Stortinget: å se på ernæringsmessige hensyn.

Martha Tærud (Sp) [11:29:14]: Mye taler for at regjeringen reverserte avgiften på sjokolade og sukkervarer etter press fra ESA. Finansministeren har tidligere vært motvillig til å redegjøre for dialogen rundt dette, så jeg ønsker at statsråden svarer på om det stemmer at hun hadde et møte med ESA-presidenten før eller i løpet av sommeren. Og hva ble i så fall formidlet av ESA?

Statsråd Siv Jensen [11:29:49]: Jeg har ikke vært motvillig til å redegjøre for dialogen som har vært med ESA, det gjør vi løpende til Stortinget når det gjelder både denne saken og andre saker. Regjeringen må jo ha dialog med ESA. Vi må svare ut påstander som kommer knyttet til saker som vurderes å tas opp. Meg bekjent har ikke ESA åpnet noen sak, men det foreligger – så vidt jeg vet – to klager som ESA vurderer. Vi har redegjort for vårt syn på det til ESA, og fortsetter å ha dialog med dem, naturlig nok.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:34:35]: Jeg takker for svaret, men vi snakker nå om en situasjon ikke ett år engang etter at vi slukket FM-nettet. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal følge slukkingen av FM-nettet nøye og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes.

Jeg mener det er bekymringsfullt at Norge under ett år etter å ha slukket FM-nettet nasjonalt, altså det båndet som alle andre land bruker til å sende ut beredskapsmeldinger på, faktisk er i en situasjon hvor vi ikke kan bestemme dette selv og ikke når flest mulig besøkende og innbyggere. Det er altså fordi infrastrukturen, og da myndigheten, er overlatt til en kommersiell aktør som Norkring, som tjener penger på DAB-utbygging og visstnok er godt i gang med å bygge ned FM-nettet, som burde stått klart hvis det viste seg at slukkingen ikke fungerte helt bra.

Er dette heldig? Mener ministeren det? Jeg lurer også på hva slags holdning regjeringen egentlig har til beredskapsaspektet når det gjelder overgangen til DAB.

Statsråd Trine Skei Grande [11:35:33]: Det har alltid vært sånn som jeg redegjorde for, i ansvarsfordelingen mellom de ulike tilbyderne i dette markedet. Det har ikke vært en statlig oppgave å bygge opp den typen infrastruktur. Dette har vi klart godt gjennom et marked i alle de årene vi har hatt det systemet.

Vi følger beredskapen veldig nøye. Og som jeg prøvde å si: Det er faktisk sånn at dekningen nå er bedre enn den var med FM. Sikkerheten er bedre enn den var med FM fordi – som jeg ikke klarte å gjennomføre hele resonnementet om – FM-systemet handler om hovedsendere som sender videre til mindre sendere. Det betyr at når hovedsenderne detter ut, detter alle i den kjeden ut. I DAB sendes alt til hver enkelt sender. Det betyr at hvis én sender detter ut, er det bare den senderen som detter ut. Det betyr at følgene ved et utfall vil bli dramatisk mye mindre. Og i går fikk vi tall som viser at dekningen nå er høyere med DAB enn den var med FM.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:36:41]: I bilparken vår er det fortsatt bare halvparten som har DAB. Det sier jo sitt om at vi ikke når like mange sånn situasjonen er nå. Jeg synes vi har en utfordring med regjeringens holdning til beredskap. Vi ser det når det gjelder politiet, Heimevernet svekkes, og nå går man altså løs på ambulanseberedskapen rundt omkring. Jeg trenger ikke ramse opp kritikken til Riksrevisjonen.

Det viser seg at Norge i første halvår i år har vært helt uten en signert beredskapsavtale mellom NRK og Lokalradioforbundet som sikrer at P1s beredskapsmeldinger sendes på lokalradioen. Denne avtalen har vært såpass viktig i alle år at den fram til årsskiftet var signert av regjeringen, men det året hvor vi har behov for at beredskapsmeldingene til P1 sendes på lokalradioen, gikk det et halvt år før regjeringen i det hele tatt gadd å svare på om vi skulle være med på avtalen.

Er det forsvarlig at Norge var helt uten beredskapsavtale mellom NRK og Lokalradioforbundet før sommeren?

Statsråd Trine Skei Grande [11:37:45]: Hver vei som hadde FM-dekning, har nå DAB. Hver tunnel som hadde FM-dekning, har nå DAB. Det viser alle målinger. Vi har iverksatt tiltak som gjør at vi nå har større radiodekning enn vi hadde med FM-systemet. Vi er så godt på vei opp mot hundre som mulig. Denne endringen har gått mye bedre enn mange har påstått at den skulle gå.

Det å bygge opp et nytt FM-system i Norge nå og rulle ut FM i alle tunneler og langs alle veier fordi man skal sende P1 – når vi vet vi nå har bygd ut et system som gjør at vi kan sende mange kanaler i alle de områdene det er snakk om, og når vi ser at P1 også svekkes markedsmessig – og tro at det vil øke beredskapen, tror jeg det kan stilles mange spørsmål ved. Det er i hvert fall en enorm ressursbruk å bygge ut fordi folk skal ha P1 på FM i tunneler samtidig som de har DAB.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:42:52]: Selvfølgelig skal man være forsiktig med å overtolke ut fra én avhandling. Dette er ikke isolerte funn, og bekreftes også av andre undersøkelser. I 2013 kom en rapport der forskerne evaluerte nasjonale prøver som system. Som statsråden pekte på, opplevde skoleeiere og skoleledere nytte av prøvene, men ikke lærerne i sitt virke eller elevene i sin motivasjon. Å sette av nok tid til oppfølging av elevene og veiledningsmateriell var også et problem. Også her var konklusjonen at den pedagogiske verdien av prøvene var nær null og på ingen måte sto i forhold til ressursbruken for å gjennomføre dem. Svært mange lærere uttrykker at resultatene fra de nasjonale prøvene bekrefter det de vet fra før om elevenes resultater. Hvorfor skal da alle skoler, elever og lærere pålegges å bruke så mye tid når skolemyndighetene kan få samme informasjon ved å gjennomføre prøvene som utvalgsprøver og la det store flertallet av lærere og elever konsentrere seg om undervisningen, som vi vet har effekt?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:43:55]: Jeg setter et stort spørsmålstegn ved representantens påstand om at man bruker «så mye tid». De nasjonale prøvene er i 5., 8. og 9. trinn. Til sammen bruker elevene, da hver for seg, 15 timer på de nasjonale prøvene gjennom hele det obligatoriske skoleløpet. 15 timer i løpet av ti år er ikke veldig mye tid.

Så viser representanten til en undersøkelse fra 2013. Vel, Utdanningsdirektoratet har en undersøkelse fra 2017, altså en mye nyere undersøkelse. Det var en brukerundersøkelse av både de nasjonale prøvene og kartleggingsprøvene. De fikk bl.a. tilbakemelding om hvordan prøvene kunne bli bedre verktøy for lærere og skoleledere. Dette kunnskapsgrunnlaget bruker man nå til å utvikle prøvene videre.

Det er helt uaktuelt for vår regjering å fjerne de nasjonale prøvene. Det er et viktig verktøy for lærerne, det er et viktig verktøy i skoleutvikling, og det er et viktig verktøy når vi som nasjonale myndigheter skal se på kvaliteten i skolen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:45:04]: Vi må fortsatt anerkjenne at tid er en utfordring. Også i nyere rapporter blir dette trukket fram. 15 timer i løpet av ti år, der selvsagt én prøve kan vare opptil 90 minutter, er ikke selve problemet. Men i tillegg til denne prøven bruker elevene og lærerne mye tid på å forberede seg. I beste mening øver elevene på gamle nasjonale prøver, og lærerne legger gjerne opp undervisningen etter hva som sannsynligvis kommer på prøvene. Funn viser at nettopp elevene som sliter mest, er de som får redusert motivasjonen mest med de nasjonale prøvene. En anonym lærer skrev et leserbrev i Gudbrandsdølen Dagningen i vår om at å få tiden til å strekke til er det problemet og den utfordringen som gjør at lærere flest vurderer å slutte i sitt virke. Er det da de nasjonale prøvene og rangeringene som er målet? Eller er det at lærernes hverdag skal være gjennomførbar, slik at elevene får en tilpasset undervisning etter sitt behov?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:46:06]: Formålet er at alle elever skal få en bedre skole og mer tilpasset opplæring. Jeg er bekymret over at det fortsatt går ut elever fra grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Derfor er det viktig med kartleggingsprøver, og derfor er det viktig med nasjonale prøver. Og så er ikke mitt poeng at de nasjonale prøvene er perfekte slik de er nå, eller at de brukes perfekt. Min inngang til dette er at vi må utvikle prøvene slik at det blir et enda bedre verktøy, og det viser også brukerundersøkelsen fra 2017, som er den nyeste vi har.

Så er det også min oppfatning at disse verktøyene er aller viktigst for de elevene som har de største utfordringene. For skal vi fange opp elever som sliter med å lese, skrive og regne, trenger vi kartleggingsprøver. Skal lærerne ha verktøy til å kunne gi elevene tilpasset undervisning, må de også vite mer om elevene.

Det brukes mye tid i skolen på mye forskjellig. Vi er nå opptatt av å rydde i læreplanene, slik at det blir mer rom for lærerne å være lærer, og 15 timer i løpet av ti år er ikke spesielt mye tid.

Tellef Inge Mørland (A) [11:50:47]: Regionreformen har blitt en ganske krevende øvelse for denne regjeringen. Hvis en ser til Finnmark og Troms, er det nærmest en uhåndterlig situasjon for ministeren. Viken har også blitt et veldig krevende prosjekt. Når det gjelder det utgangspunktet Agder har, er det egentlig betydelig bedre. En skal ta med seg at det har vært en betydelig motstand i Aust-Agder, men prosessen der har kommet relativt langt, og man har lokalt prøvd å finne løsninger. Da hadde min forventning vært at statsråden også ville bidratt til at denne prosessen skulle gå så godt som mulig. Vi vet at det særlig øst i Agder er betydelige levekårsutfordringer, og når det da er en regional enighet som sier – og det er statsrådens egne partifeller lokalt, bl.a., som har gått for det – at statlige arbeidsplasser som nå er lokalisert i begge fylker, flyttes til Arendal/Aust-Agder, ville jeg trodd at det hadde en betydning for statsrådens politikk på dette området. Jeg opplever ingen signaler her rundt det.

Er det sånn at statsråden ikke stiller seg bak det arbeidet hennes egne politikere lokalt gjør i Agder?

Statsråd Monica Mæland [11:51:54]: Ja, jeg kjenner, som representanten sikkert skjønner på dialekten min, godt til utfordringene i Agder og godt til motstanden. Det er riktig at det er stor motstand mot regionreformen, og derfor har vel ingen regjering før greid å gjennomføre den, selv om man har ment at det har vært nødvendig og riktig.

Jeg stiller meg selvsagt bak den lokale enigheten. Vi bestreber oss på å følge den opp så godt vi kan. Jeg har nå også redegjort for hvordan Nav har gjort sine vurderinger. Så har vi en beslutningslinje her som gjør at noen beslutninger er det leder for virksomheten som gjør. Det må vi også ha respekt for, og det kan ikke lokalt overstyres. Men vi skal gjøre det vi kan for å flytte ut statlige arbeidsplasser og flytte ut statlige beslutninger – det mener vi blir bra – i motsetning til hva den rød-grønne regjeringen greide å gjøre.

Tellef Inge Mørland (A) [11:52:51]: Det er for meg veldig skuffende at statsråden skyver hele denne prosessen over på hva man gjør andre steder. Når statsråd Hauglie svarer meg at hun forholder seg til at det ligger innenfor myndighetsområdet til arbeids- og velferdsdirektøren å bestemme plassering av Nav Kontaktsenter i Agder, tenker jeg at dette er en mulighet for at regjeringen kunne gått inn og bidratt positivt, i tråd med hva som er de lokale ønskene. Men det vil en altså ikke gjøre. Det signaliserer for meg liten vilje til å gi en lokal drahjelp i denne prosessen, dessverre.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Har statsråden i det hele tatt forsøkt å kommunisere ut det som ligger rundt statlige arbeidsplasser i den frivillige sammenslåingsavtalen mellom de to Agder-fylkene? Hvis statsråden har gjort det, hvordan har det da blitt kommunisert ut til samferdselsetatene, til Nav, til helsesektoren, og til andre sektorer som kunne ha bidratt positivt inn i dette arbeidet?

Statsråd Monica Mæland [11:53:54]: Det er slik at hvis representanten er overrasket over at vi ikke har snudd opp ned på beslutningsstrukturer i staten, er det ikke det som er meningen med denne reformen. Det er meningen å flytte ut beslutninger fra stat, fra departementer og over til fylkeskommunene. Så er det ikke slik at denne reformen er gjennomført. Vi er midt oppe i en situasjon, og vi skal på fredag legge fram en oppgavemelding. Vi kommer til å oppfordre til å se hen til lokale myndigheter. Det er lokale myndigheter som skal beslutte hvordan de skal innrette seg. Det betyr f.eks. når det gjelder sams vegadministrasjon, at det blir opp til lokale myndigheter i Agder, i Trøndelag, i Innlandet å beslutte hvordan de skal organisere dette. Det skal ikke vi sitte på et kontor i Oslo og gjøre. Det skal de gjøre der ute hvor oppgavene skal utføres, og hvor de har best kunnskap om hvordan det bør lokaliseres.

Siv Henriette Jacobsen (A) [11:57:29]: Det var høring i næringskomiteen i går. Det de fleste var opptatt av der, var nettopp regionale utviklingsmidler – selv om de var i feil komité, for å si det sånn. Det viser at disse midlene oppfattes som avgjørende viktig for næringsliv og næringsutvikling. Næring blir forhåpentligvis en sentral del av de nye oppgavene til de nye fylkene. Forstår statsråden at når man kutter i midlene til næring, blir det som å kutte knehasene av noen som er i ferd med å hoppe?

Statsråd Monica Mæland [11:58:06]: Nei, den beskrivelsen kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Jeg forstår godt at man er opptatt av midlene. Det betyr ikke at det er den beste måten å bruke midlene på.

Jeg har lyst til å vise til hva som har skjedd i Norge, særlig i distriktene, gjennom de siste årene. Vi har vært igjennom en enorm omstilling. Vi fikk et oljesjokk, som medførte arbeidsledighet, som medførte nedleggelse av bedrifter, som medførte enorme krav til omstilling, til innovasjon og til nyskaping. Og det går altså bra. På tross av de kuttene som har vært gjort på dette ene området, går det bra. Det er fordi det er andre tiltak som virker bedre, og det er det aller viktigste.

Siv Henriette Jacobsen (A) [11:58:47]: Det er grunn til å minne om hva disse midlene brukes til. Disse midlene er f.eks. en sentral en del av egenandelen når fylkene og partnerskapene skal søke om midler til Horizon 2020 og andre EU-program, som regjeringen satser stort på. Disse midlene bidrar til å utløse andre midler, slik at én krone blir til fire. Derfor er det veldig dumt å kutte i dem. I tillegg bidrar det til at regionene og fylkene kan samle næringslivet, kan samle kommunene, kan samle virkemiddelapparatet rundt seg for å mobilisere til ny vekst. Så når man reduserer evnen til å mobilisere, reduserer man også veksten i fylkene.

Statsråd Monica Mæland [11:59:30]: Jeg er uenig. Hvis man ser seg rundt, går det bra i fylkene. Arbeidsledigheten er lav. Man skriker altså etter kompetanse, og da er det det vi må satse på – ny kompetanse. Vi skal gjennom et grønt skifte. Vi skal gjennom krevende omstillinger. Vi skal legge til rette for jobbskaping i hele landet. Da mener jeg at det er andre virkemidler som er mer treffsikre. Selv om jeg fullt ut anerkjenner at mange fylker har brukt disse midlene på en god måte, mener vi – i en tøff prioritering – at andre virkemidler er viktigere.

Heidi Greni (Sp) [12:04:11]: Jeg takker for svaret.

Jeg regner med at også statsråden har fulgt med på alle avisoppslagene som har vært i det siste når det gjelder responstid. I mitt nærområde er det iallfall ingen av kommunene der responstiden blir innfridd. Det var en oversikt over hele Trøndelag, og det var knapt nok kommuner i hele Trøndelag der responstiden ble innfridd. Det er en ganske kraftig reduksjon av antall ambulanser, og det betyr naturligvis at responstiden øker. Det er et faktum – det håper jeg at statsråden er enig med meg i – at brannfolkene har overtatt mange av oppgavene både fra ambulansene og fra politiet de siste årene. I noen kommuner er over 50 pst. av oppdragene oppdrag som ikke er relatert til brann. Det er prisverdig at brannfolkene skoleres i akutthjelp. De blir gode på hjertestartere og frie luftveier, men de er ikke medisinsk personell. Dette er en falsk trygghet.

Er statsråden redd for at vi nå får et todelt helse- og redningstilbud, avhengig av hvor langt unna ambulansestasjonen den enkelte bor?

Statsråd Bent Høie [12:05:21]: Den offentlige utredningen om akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehusene omhandler også dette tema. De vurderte spørsmålet om responstid, om det skulle være et lovfestet eller forskriftsfestet krav, eller om det skulle være et kvalitetsmål for tjenesten. Utvalget anbefalte det siste, og det har jeg fulgt opp som helseminister og innført som et kvalitetsmål.

Nå er det utfordringer knyttet til rapporteringen på dette, og derfor er de tallene som representanten viste til, som det har vært en del lokale oppslag om, tall som Norsk pasientregister er veldig tydelig på at ikke er fullstendige tall. Dette er noe som det jobbes med for å kvalitetssikre og for å få bedre tall på dette området.

Så mener jeg det er viktig – og det er noe som går igjen i Akuttutvalgets arbeid – at en ser på de samlede ressursene på dette området. Det er ikke et nederlag for en kommune å ha gode lokale akutthjelpere som kan bistå i denne typen situasjoner.

Heidi Greni (Sp) [12:06:30]: Terskelen for å gå inn i de frivillige brannvesen rundt omkring har blitt mye høyere. Tilbakemeldingen fra kommunene er at de store rekrutteringsproblemene skyldes nettopp det at brannvesenet har fått andre oppgaver. De vil gjerne utdanne seg og delta i et frivillig brannvesen og slukke brann. De vil ikke ha ansvaret for helseberedskapen, vil ikke ha ansvaret for å bruke hjertestarter, vil ikke ha ansvaret for det medisinske når de kommer på et skadested, f.eks. etter en trafikkulykke. Det blir også sagt at skadestedslederjobben blir svekket fordi de får alle de andre oppgavene i tillegg. Samtidig vet vi at kommunene får disse kostnadene uten at det blir kompensert, så mange av de statlige oppgavene er overført til kommunene uten at det er kompensert.

Hva er statsrådens svar til de kommunene som må ta disse kostnadene på sin egen kappe, som må ta ned andre tjenester, og som sliter med rekruttering nettopp fordi det frivillige brannvesenet er pålagt helsetjenester?

Statsråd Bent Høie [12:07:39]: La meg understreke at akutthjelperordningen skal være et supplement og ikke et alternativ til den akuttmedisinske beredskapen. Kommunene har et forskriftsfestet krav om å ha akuttmedisinsk beredskap. En må ikke skape et inntrykk av at akuttmedisinsk beredskap er statens og helseregionenes ansvar alene. Måten som kommunene organiserer det på, vil være forskjellig. Jeg opplever f.eks. at noen kommuner, slik som i Bjerkreim kommune i mitt eget fylke, har en akutthjelperordning som er organisert gjennom dem som jobber på sykehjem og i hjemmetjenesten. Der har den nye oppgaven ført til bedre rekruttering og mer stabil bemanning nettopp fordi de som jobber i tjenesten, opplever dette som en meningsfull, men også viktig tilleggsoppgave som bidrar til rekruttering. Så bildet er nok ikke så svart-hvitt som representanten gir uttrykk for.

Bjørn Arild Gram (Sp) [12:12:18]: Vi er enige om at det forsøket som nå gjøres i Røyrvik kommune, har veldig mye positivt ved seg.

I dette tilfellet er den ordinære ambulansestasjonen nedlagt. Man fant ikke grunnlag for å kunne opprettholde den, og da gikk man i lag, i et partnerskap, som statsråden sier, for å finne alternative løsninger. Det er veldig bra, og kanskje trenger vi mer av det i særskilte områder. Men i dette tilfellet – til tross for at det blir betalt opplæringskostnader og forskjellig – vil man da i ordinær drift være i en situasjon der kommunen har betydelige merkostnader knyttet til den ekstra vaktberedskapen som ligger i en slik ordning, med tanke på dem som jobber i primærhelsetjenesten. Spørsmålet mitt var om statsråden er enig i at den typen kostnader ikke bør veltes over på kommunene.

Statsråd Bent Høie [12:13:15]: Jeg tror at dette er forhold som en best finner ut av lokalt, at en i de partnerskapene som en inngår sammen, blir enige om kostnadsfordelingen. Men da er det viktig at en ikke – som jeg var inne på – skaper et inntrykk av at kommunene ikke har et lovpålagt ansvar på dette området. Det har de. Men det er stor lokal frihet når det gjelder hvilken måte en tar dette ansvaret på.

Jeg tror også at mange kommuner vil oppleve at når en går inn i denne typen løsninger, vil det også oppleves som positivt for de ansatte som jobber i tjenesten. Det kan virke rekrutterende og stabiliserende med hensyn til bemanningen, slik vi bl.a. har erfaring med fra Bjerkreim kommune, noe som også innebærer at kommunen både sikrer bedre kvalitet til innbyggerne og sparer penger på f.eks. gjentatte rekrutteringskampanjer og vikarløsninger.

Bjørn Arild Gram (Sp) [12:14:18]: Ja, både kommunene og staten har et ansvar for beredskap og den akuttmedisinske beredskapen. Men spørsmålet mitt handler om den statlige delen av det ansvaret, nemlig at her har man måttet finne andre løsninger fordi ambulansestasjonen ikke er videreført. Da har selvfølgelig en proaktiv ordfører i god dialog med helseforetak og brannvesen prøvd å finne en modell som gjør det mulig å opprettholde et tilfredsstillende beredskapsnivå. I prosjektperioden er kommunens merkostnader knyttet til økt vaktberedskap i primærhelsetjenesten finansiert av tilskudd fra Fylkesmannen, men når prosjektperioden er over, bør antakelig dette driftes videre.

Da må jeg bare gjenta spørsmålet mitt: Mener statsråden at det er riktig at det skjer en kostnadsovervelting fra stat til kommune fordi staten ikke har greid å opprettholde ambulansetilbudet og vi må finne andre løsninger?

Statsråd Bent Høie [12:15:22]: Som jeg sa: Jeg mener at det felles ansvaret i disse partnerskapene finner en best løsninger på lokalt. Jeg synes også det er positivt at Fylkesmannen bidrar med statlige midler i et slikt prosjekt, men Helse Nord-Trøndelags eventuelle medfinansiering i en permanent løsning må de finne ut av lokalt.

Det er ikke slik at Helse Nord-Trøndelags ansvar for den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehus gjennom ambulansetjeneste er redusert som følge av endring i struktur. Det er slik at i forbindelse med diskusjoner om endring i struktur skal selvfølgelig kommunene involveres og være en del av dette. Men den type spørsmål finner en best ut av lokalt.

Kjersti Toppe (Sp) [12:19:48]: Eg vart sjeldant glad for eit svar i ein spørjetime, for her oppfattar eg at helseministeren er på ballen og meiner det same som eg, som har ei stor bekymring for dette. Det er veldig bra.

Viss eg kan få koma med eit oppfølgingsspørsmål: No skal ein vurdera om rådgivande legar likevel skal koma inn under helsepersonallova. Men det er òg eit poeng i desse sakene at ein har ein rådgivande lege som overprøver vurderinga til ein spesialist, som overprøver vurderinga til ein sjømannslege, viss det er snakk om sertifikat i Nordsjøen. Korleis kan i det heile tatt ha eit system der spesialistar i det offentlege helsevesenet kan verta overprøvde når det er snakk om helsetilstanden til ein pasient?

Statsråd Bent Høie [12:20:55]: I denne typen saker er dette en vurdering som gjøres av forsikringsselskapet. Så det som vi opplever som dagens rettstilstand, er at det er forsikringsselskapets vurdering. Det er de som da må stå til ansvar for vurderingen. En eventuell vurdering av den vurderingen som forsikringsselskapet har gjort, opp mot spesialisthelsetjenestens vurdering, må finne sted f.eks. i en rettssak. Det er situasjonen i dag.

Jeg mener – på lik linje med representanten Toppe – at det er grunnlag for nettopp å se på om den helsefaglige vurderingen, som i utgangspunktet er gjort av helsepersonell i en slik sak, bør omfattes av loven eller ikke, og dermed også av tilsyn, slik at en kan få kontroll med dette. Men det er noe av det som vi vil komme tilbake til.

Kjersti Toppe (Sp) [12:21:51]: Da forstår eg statsråden slik at dersom ein får ei vurdering om at rådgivande legar kjem inn under helsepersonellova og får tilsyn, må dei i alle fall stå til ansvar for at dei overprøver det som andre spesialistar har meint om helsa til den same pasienten. Er det rett forstått? Er det på den måten statsråden meiner at ein kan få retta opp i heile denne problematikken med rådgivande legar, som får store konsekvensar for pasientar, utan at dei eingong har møtt dei?

Statsråd Bent Høie [12:22:35]: Ja, det som da vil være en konsekvens, hvis det blir konklusjonen, er at den helsefaglige vurderingen som den rådgivende legen har gjort, da vil kunne underlegges et tilsyn og få en vurdering av forsvarlighet. Da vil en se på f.eks. hvilket arbeid som er gjort for å komme fram til de medisinsk-faglige rådene, og om det er et forsvarlig arbeid. Det oppfatter jeg også er intensjonen med representanten Toppes spørsmål.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:26:56]: Takk for svaret – det var en del ting som jeg regner med at jeg fikk svar på, slik statsråden ga det. Men allikevel var det en del mangler. Når det gjelder dette med kapasitet på diesel om bord, var det litt merkelig at man skulle kunne gå fra Havøysund og til Rørvik, for å ta et eksempel. Det er jo helt unødvendig i en slik sammenheng som dette.

Lopphavet er kanskje noe av det tøffeste en har av hav i Norge, og kanskje også på denne siden av Europa for øvrig. Og når flyplasser og veier er stengt, er det denne båten som er navlestrengen hvis man skal klare å komme seg til sykehus. Derfor må det være topp kvalitet både på båten og på mannskapet. De må kunne havet, de må vite at når det er dårlig vær, går strømmen kanskje en vei og vinden den andre veien. Da er det helt ekstremt, det som skjer.

Hvorfor legges ikke slike fakta til grunn i anbudsprosessen?

Statsråd Bent Høie [12:28:07]: Jeg må innrømme at min kompetanse knyttet til dieselkapasitet om bord i en båt er ganske begrenset. Selv om jeg har gått mye med båt i Ryfylkebassenget, er det helt andre sjøforhold.

Det som er klart for meg, er at det helt åpenbart skal være slik at kravene og resultatet av den anbudsprosessen skal gi en båtambulansetjeneste som har minst like god kvalitet som den en har i dag. Jeg oppfatter også at det er noe som også styret i Finnmarkssykehuset er opptatt av, og jeg vet at de også kommer til å gå gjennom denne saken. Men mitt klare budskap her er at det resultatet som skal komme ut av anbudet, skal innebære minst like god kvalitet på både båt og mannskap som det en opplever i dag.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:29:08]: Det var egentlig det som var det siste spørsmålet mitt, og det har statsråden svart på. Han har sagt at vi skal få minst like bra båtambulanse i området som det vi har i dag. Da er jeg fornøyd. Takk.

Statsråd Bent Høie [12:29:21]: Takk for det.

Tellef Inge Mørland (A) [12:33:18]: Det er riktig at man i inneværende års budsjett, og det som er lagt fram nå, styrker ordningene til tortur- og overgrepsofre noe. Men hvis man ser på det budsjettforslaget som er lagt fram nå, vil man, selv med den styrkingen, se at det er lagt opp til en innstramming og innsparing på over 50 mill. kr. Det regner jeg med at også statsråden er enig i er reelt. Faktisk.no har undersøkt om man har kuttet over 300 mill., og har kommet fram til at det faktisk stemmer, selv om det også er riktig som statsråden sier, at de totale utbetalingene har økt. Men det er noe med summen her etter de tiltakene som Høie presenterer, som har blitt til innstramminger likevel. Blant annet sier nå Tannlegeforeningen i sine uttalelser at det rammer de mest sårbare pasientgruppene, og at det heller ikke er riktig bare å kutte og kutte i refusjonstakstene uten at det går ut over pasientene.

Er statsråden enig i at man ikke bare kan holde igjen og strupe refusjonstakstene uten at det på et eller annet tidspunkt går ut over pasientene?

Statsråd Bent Høie [12:34:25]: En må vurdere dette fra år til år, men det er ingen tvil om at vi har sett en mindre prisvekst på dette området de siste årene til fordel for pasientene. En må igjen understreke at prissettingen på dette området er fri. Det er private aktører. Og når vi har valgt ikke å prisjustere takstene, har det sannsynligvis bidratt til én ting, at det er lavere priser ut mot pasientene og lavere inntjening for tannlegene. Jeg mener det er fornuftig forvaltning av fellesskapets midler.

Så har vi brukt en del av de innsparingene til å utvide skjermingsordningene for pasienter med større behov. Det synes jeg også er klokt. Det er en vei videre som jeg mener er riktig også å holde på framover. Og man må hele tiden passe på at de offentlige ordningene som vi har, og som er veldig tillitsbaserte på dette området, blir brukt fornuftig, og ikke overforbrukt.

Tellef Inge Mørland (A) [12:35:30]: Jeg konstaterer at statsråden ikke har lyst til å snakke om de samlede innstrammingene eller innsparingene eller kuttene på til sammen 380 mill. kr. Jeg er dessverre bekymret for at det ikke er fullt så enkelt som statsråden legger det fram som. Det kan også gå ut over dem som har aller dårligst råd, men som har store behov for god tannhelsebehandling.

Jeg oppfatter at når statsråden snakker om prisjusteringer, henviser han gjerne til hvakostertannlegen.no, hvis det er riktig oppfattet. Det er i så fall en side som også statsråden selv i et svar til meg i april har sagt har store, betydelige mangler, og man får også innspill på at den ikke fungerer som den skal. Så man bør være forsiktig med å bruke den siden, mener jeg, som et sannhetsvitne, i så måte.

Den nye regjeringsplattformen ble vel laget i januar i år, og da er det jo sagt noe om utvidelse av skjermingsordninger, at man skulle forvente noen visjoner framfor kutt. Da er mitt spørsmål – og ikke se på historikken, men se på framtiden: Hvilke framtidige løft har man tenkt å gjøre på tannhelsefeltet i tråd med det som er lovnadene i den politiske plattformen til regjeringen?

Statsråd Bent Høie [12:36:36]: Det første vi gjør, er det vi foreslår i statsbudsjettet for 2019, nemlig en ytterligere forbedring av tilbudet til pasienter med odontofobi; det er styrket i budsjettforslaget. Så vil vi selvfølgelig komme tilbake til videre oppfølging av regjeringsplattformens punkt i de kommende statsbudsjettene i de kommende årene. Men historien er ikke uvesentlig i denne sammenheng, for historien forteller at regjeringen i samarbeid med samarbeidspartiene år for år har gjort forbedringer for pasientene på tannhelseområdet.

Så oppfatter jeg at representanten er veldig opptatt av de privatpraktiserende tannlegenes inntjening. Jeg er opptatt av at de offentlige midlene brukes på en klok måte, og at vi også gjør nødvendige innstramminger på områder der vi ser at bruken av takster langt overgår det som var forventningene. Og det kan ikke framstilles som et kutt; det må framstilles som en fornuftig bruk av fellesskapets midler til beste for pasientene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:39:50]: Det er bra at de er offentliggjort, og jeg har lest dem. Det står i Wikborg Reins utredning at de har fått opplyst at «markedet for ambulansebåter er slik at mannskap følger båt og rederi og ikke stasjoneringssted». Videre står det at de «som allerede har mannskap, i praksis vil være utelukket fra å inngi tilbud». Og enda videre:

«I et marked for båter som fungerer på denne måten vil det etter vår vurdering være problematisk opp mot kravet til likebehandling å stille et krav om virksomhetsoverdragelse.»

Problemet er at det faktumet som er presentert for advokatselskapet, er feil, for i henhold til skipsarbeidsloven er det ikke slik dette gjelder. Mannskap er knyttet til rederi.

Statsråd Bent Høie [12:40:55]: Jeg har vært veldig opptatt av at her skal det gjøres flere vurderinger. Jeg ble selvfølgelig gjort kjent med Sykehusinnkjøp HFs vurdering, der en konkluderte med at det ikke kunne stilles krav om virksomhetsoverdragelse. Jeg var da tydelig overfor Helse Nord om at jeg forventet at de også foretok en ekstern vurdering av dette. Det ble gjort av Wikborg Rein. Jeg har også lest deres vurdering. Jeg mente at det etter den var grunnlag for å få en «second opinion» fra en ekstern vurdering, og Helse Nord og Finnmarkssykehuset gjorde det ved å få inn en ny vurdering, fra advokathuset Wiersholm.

Jeg mener at vi må se på de konklusjonene som de trekker i alle disse tre vurderingene. Det er også det som Sykehusinnkjøp og Helse Nord og Finnmarkssykehuset selvfølgelig må basere seg på. Alle tre konkluderer med at en i denne saken ikke kan stille krav om virksomhetsoverdragelse.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:41:59]: Jeg har også lest Wiersholms utredning angående helseforetakets rett til å kreve virksomhetsoverdragelse – altså ikke plikt, men rett til å kreve det. Der heter det:

«Videre vil et slikt krav etter vårt syn ikke være lovlig i henhold til anskaffelsesregelverket, da kravet vil medføre et brudd på grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper om konkurranse, likebehandling og forholdsmessighet.»

Likebehandling er sentralt. Det som er kjernen her, er at når mannskap følger rederi, er det jo ingen rederier som hvis de allerede har et mannskap, vil få to mannskaper hvis man får krav om virksomhetsoverdragelse. Så hele utredningen fra advokatfirmaene og Sykehusinnkjøps jurister bygger på feil faktum, og dermed faller konklusjonen.

Statsråd Bent Høie [12:43:03]: Jeg er veldig klar på at dette er vurderinger som helseforetakene har et ansvar for å gjøre. Mitt engasjement i denne saken har vært nettopp å forsikre meg om at de får flere uavhengige vurderinger. Det er de som må trekke konklusjonene basert på det, men jeg konstaterer hva som er konklusjonen i de tre vurderingene. Har noen juridiske miljøer innvendinger mot disse vurderingene, er disse nå offentlige, og de har muligheten til å komme med de innvendingene. Jeg tror ikke at verken representanten Lundteigen eller undertegnede har tilstrekkelig juridisk kompetanse til å overprøve disse vurderingene.

Kjersti Toppe (Sp) [12:47:16]: Statsråden snakkar om samanhengande system for prehospitale tenester, og at vi har eit godt prehospitalt akuttilbod i Noreg. Det er sant, men vi har òg mange undersøkingar som viser at det er store forskjellar i landet, og at ein har større risiko for å dø av skade og ulykke i grisgrendte strøk, som i Nord-Noreg. Det veit vi, så det er forskjellar i dag i tilgangen til akuttenester. Da må vi òg ha ein politikk som motarbeider det, og ikkje som forsterkar det.

Eg har vore litt usikker på om statsråden synest at responstid for ambulansen er viktig, for han svarar repeterte gonger meg og andre med at det er det samla tilbodet som er viktig, akutthjelpa og legevakt. Eg vil spørja rett ut om statsråden meiner at responstidene for ambulansen skal nåast.

Statsråd Bent Høie [12:48:14]: Jeg har innført dette som en nasjonal kvalitetsindikator, nettopp for å måle helseforetakene på måloppnåelse. Det er også det virkemiddelet som det offentlige utvalget som vurderte dette, anbefalte oss. De anbefalte ikke en forskriftsfesting eller en lovfesting av disse responstidene, rett og slett fordi en mente at det ikke var hensiktsmessig. Men det å ha dette som et kvalitetsmål, det å bli målt på det, hele tiden følge med på utviklingen, er viktig.

Men jeg vil også understreke det som jeg alltid sier, at dette er ikke den eneste måten å sikre oss at vi har en god akuttmedisinsk beredskap på. Kvaliteten på tjenestene, kompetansen i bilen, de samlede tjenestene – fra befolkningens egen innsats til det høyspesialiserte tilbudet – er det som skaper trygghet i befolkningen.

Kjersti Toppe (Sp) [12:49:19]: Vi er aldeles ikkje ueinige om at det samla tilbodet er viktig, alt frå førstehjelpskunnskapane i befolkninga, til legevakta, til akutthjelparane og til førstehjelpskunnskapane hos helsepersonell som jobbar ute i tenestene. Men no opplever ein over heile landet at ambulansen vert sentralisert. Han vert dratt vekk, og det er ikkje på grunn av dei faglege anbefalingane, men på grunn av økonomi. Dette har vore eit problem over år – og utan at dei rettleiande responstidene har vorte følgde. Difor har vi føreslått ei forskriftsfesting, men statsråden vil ha det inn som ein kvalitetsindikator, som no er.

Men igjen tilbake til hovudspørsmålet: Viss ein ikkje oppnår desse kvalitetsindikatorane, kor mange år vil statsråden la det gå før han grip inn og sørgjer for at responstidene vert overhaldne?

Statsråd Bent Høie [12:50:23]: Vi vil etter revisjonen av tallgrunnlaget få en status for hva som er situasjonen. Jeg er selvfølgelig tydelig overfor helseforetakene på at dette er en nasjonal kvalitetsindikator som de blir målt på.

Etter min oppfatning er dette en del av helsetjenesten som har vært igjennom en betydelig kvalitetsheving de siste årene, ikke minst knyttet til kompetanse hos personellet. Dette var en tjeneste som i realiteten nesten startet som en ren transporttjeneste, men som i dag er en høyt kvalifisert helsetjeneste. En beskrivelse av at dette er en tjeneste som har vært gjennom en negativ utvikling, er en beskrivelse som jeg ikke er enig i. Samlingen rundt færre, men større ambulansestasjoner har vært en del av kvalitetsforbedringen.

Jan Bøhler (A) [12:54:50]: Jeg takker statsråden for svaret. Det som er det spesielle her med hensyn til coaching og forskjellige tjenester som mennesker skal kunne velge i samfunnet vårt, få hjelp av frivillige osv., er at dette er rettet mot syke sårbare mennesker som lider av en eller annen form for avhengighet – særlig rus, i det tilfellet vi snakker om her – og hvor det ikke foregår innenfor de institusjonene vi kjenner til, og ikke er helsepersonell, som statsråden slår fast. Likevel mener jeg at det går en grense når man diagnostiserer mennesker f. eks. som «grisesjuke» – som det ble nevnt her, og som er nevnt fra flere som har vært i miljøet – og også når man sier at man kan gjøre folk friske og krever inn mye betaling for de tjenestene og for det arbeidet. Jeg synes at der går grensen – at man ikke lenger kan si at vi ikke bør kunne beskytte disse menneskene. Så når statsråden sier at loven ikke treffer dette i dag: Vil han se på andre muligheter for å nå fram?

Statsråd Bent Høie [12:56:03]: Jeg kan ikke konkret ta stilling til om dette omfattes av loven eller ei, men jeg har gitt en redegjørelse for de to lovene som ville vært aktuelle overfor helsepersonell. Så er det andre myndigheter som vurderer dette, som Helsetilsynet og andre som har ansvar for å vurdere de konkrete enkeltsakene. Men så er det flere forhold i denne saken som er til behandling og vurdering hos politiet, nettopp fordi jeg regner med at politiet vurderer om dette er forhold som er omfattet av annen type lovgivning. Derfor kan jeg ikke gå inn på de forholdene, og det ber jeg om forståelse for.

Jan Bøhler (A) [12:56:54]: Jeg takker for det svaret, og jeg er klar over at politiet arbeider med det som er rent strafferettslige forhold, som er torpedovirksomhet, bruk av kontant betaling uten å melde til skattemyndighetene, trakassering, trusler osv. Det er en annen side av saken. Men det jeg gjerne vil spørre om, går på at Helsedepartementet, statssekretæren der, har varslet at det pågår et lovarbeid etter avsløringene om de såkalte mirakelpredikantene, som driver med helsemessig helbredelse, og jeg så i VG nå på mandag at statssekretæren sa:

«Det er imidlertid ikke like sikkert at virksomhet som i hovedsak fremstår som profesjonell, kommersiell og økonomisk motivert, bør ha samme sterke krav på beskyttelse fra regulering som alminnelig religiøs virksomhet. Når statsråden har sagt at vi vil vurdere regelverket er det blant annet for å vurdere om dagens regelverk er godt nok eller tydelig nok til å «håndtere» dette skillet.»

Det er det skillet jeg snakker om, at når man krever masse betaling, når man sier at man skal kunne gjøre folk friske og (presidenten klubber) driver dette på kommersielt grunnlag, er det behov for en lovgivning. Vil dette kunne (presidenten klubber) gå inn i det samme arbeidet?

Statsråd Bent Høie [12:58:04]: Hvilke konsekvenser dette arbeidet eventuelt vil ha for denne andre saken som representanten tar opp, er det for tidlig å si noe om, men det som er noe av utgangspunktet for det arbeidet som gjøres knyttet til saken med de såkalte mirakelpredikantene, er at religiøs virksomhet har en særskilt beskyttelse i loven om alternativ behandling. Det som da er spørsmålsstillingen der, er om den særskilte beskyttelsen går for langt i forhold til avgrensning mot det som kan regnes som ren kommersiell virksomhet, og som dermed ikke har hovedtyngden på det som er viktig å beskytte, nemlig folks rettmessige ønske om og behov for å kunne søke hjelp også innenfor religion og tro, som det er viktig å avgrense loven om alternativ behandling opp mot. Det er den problemstillingen som vi nå gjennomgår.

Sandra Borch (Sp) [13:02:34]: Som statsråden var inne på her, har man valgt å utsette saken. Men det er under enhver kritikk at kommunene ikke er hørt i denne saken. Derimot har de gjennom en rekke brev fra UNN blitt beroliget med at det ikke ville bli endringer i tilbudet. Da dette ble kjent gjennom media, ble det voldsomme reaksjoner fra folk og politikere, og det ble startet underskriftskampanjer mot planene om nedleggelse.

Hvordan bidrar statsråden til at styret ved UNN følger prosedyrene før viktige avgjørelser som dette tas, og er statsråden informert om alle klagene som er kommet, fra både kommunene, ansatte ved ambulansestasjonene, tillitsvalgte og kommunelege?

Statsråd Bent Høie [13:03:18]: Ja, jeg er vel kjent med de reaksjonene som dette arbeidet har ført til i de berørte lokalmiljøene. Jeg opplever at styret ved UNN har tatt på alvor de føringene som jeg har gitt til helseregionene og helseforetakene på dette området, når de som styre, som er de øverst ansvarlige, har valgt å si at dette beslutningsgrunnlaget ikke var godt nok, utsatt saken og bedt om en ny prosess. Så jeg opplever at styret ved UNN tar de nasjonale føringene på dette området på største alvor.

Sandra Borch (Sp) [13:03:59]: I en sak den 22. september ble Kim Hofsøy og sønnen Felix på syv måneder trukket fram av NRK Troms. Felix har en sykdom som rammer både hjertet, øyne og ører. Gutten er nesten blind, han er døv på ett øre og har skjev rygg. Hvis ambulansestasjonen på Stonglandseidet blir nedlagt, som det har vært lagt opp til fra UNNs side, frykter familien at de blir nødt til å flytte.

Mener statsråden at innbyggere i kommuner må flytte for å få et forsvarlig ambulansetilbud og føle seg trygge?

Statsråd Bent Høie [13:04:39]: Nei, vi skal ha et forsvarlig akuttmedisinsk tilbud i Norge utenfor sykehusene. Det er et ansvar som påhviler både de statlige helseregionene og kommunene. Her har kommunene og de statlige helseregionene et felles ansvar etter akuttmedisinforskriften. Jeg forutsetter at kommunene og helseforetakene samarbeider godt for nettopp å oppfylle de kravene som stilles der. Jeg konstaterer at helseforetaket i denne sammenheng har erkjent at de ikke har gjort en god nok jobb i samarbeidet med kommunene, og at styret har bedt om at arbeidet skal gjøres på nytt.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [13:09:13]: Takk til statsråden for svaret. Vi vet jo at det er en sammenheng mellom hvor studentene blir utdannet, og hvor de begynner å jobbe. I min region er det stor mangel på sykepleiere og stor mangel på lærere. Likevel har statsråden et finansieringssystem som har svekket mange av de nye universitetene. For eksempel melder Nord universitet tilbake at de får en svekket basisbevilgning på 11 mill. kr. Dette – i tillegg til regjeringens effektiviseringskutt, som nå overstiger 1 mrd. kr – rammer kjernevirksomheten til UH-sektoren og får alvorlige konsekvenser for profesjonsutdanninger.

Ser statsråden at det er en sammenheng mellom den sykepleier- og lærermangelen vi ser i nord, og den ressursfordelingen regjeringen har lagt opp til? Og hvordan kan statsråden forsvare kuttene vi har i UH-sektoren, sett i lys av den store utfordringen vi har med å rekruttere sykepleiere og lærere?

Statsråd Iselin Nybø [13:10:03]: Representanten viser til finansieringsordningen som Stortinget har vedtatt tidligere, og det er ikke gjort noen endringer i den i forslaget til statsbudsjett som er lagt fram. Jeg vet at Nord universitet og flere andre universiteter skulle ønske at finansieringsordningen var annerledes, men jeg har ingen grunn til å knytte den finansieringsordningen opp mot mangelen på sykepleiere og lærere, for det er et behov flere plasser i landet.

Det med mangel på praksisplasser handler om at vi har sykehus som har sprengt kapasitet for å ta opp nye studenter. Det handler også om muligheten for å finansiere sånne praksisplasser. Det er derfor vi starter opp en pilot for å se hvordan vi kan få til flere praksisplasser, ikke minst i primærhelsetjenesten, både for å avlaste sykehusene og for å gi en annen kompetanse til de sykepleierne som skal ta studiet.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [13:11:10]: Det er nok mange som vil mene at det er en sammenheng mellom å bruke finansieringen til å løfte folk opp på førstekompetanse og eventuelt bruke den til å styrke basisutdanningen.

I etterkant av den store omorganiseringen som har skjedd innen høyere utdanning, er det mange innenfor sektoren, og ikke minst i samfunnet rundt, som er bekymret for at samfunnsansvaret som de gamle høyskolene hadde – basert på sin egen regions behov – er skjøvet bort, til fordel for universitetenes primæroppgave med å ivareta grunnforskning og drive forskerutdanning.

I Nordland har Nesna, som i år feirer 100 år med lærerutdanning, og som også har utdannet sykepleiere gjennom mange år, hatt et sånt ansvar. Hva kan statsråden gjøre for at universitetene får økonomiske rammevilkår som gjør at de kan ivareta sitt samfunnsansvar for å utdanne lærere og sykepleiere, også med desentraliserte tilbud utenfor de største campusene?

Statsråd Iselin Nybø [13:12:02]: Ja, vi ser en utfordring med rekruttering til studieplasser i lærerutdanningen. Her kan vi sammenligne to nye universiteter, der vi har Nord universitet på den ene siden, med ulike campuser og ulike utfordringer, og OsloMet på den andre siden, også med ulike campuser. Vi ser at rekrutteringen er lettere på OsloMet, selv om det også er et nytt universitet med de samme finansieringsmekanismene som Nord universitet. Det er nok en generell utfordring at distriktene sliter mer med å tiltrekke seg studenter enn f.eks. OsloMet gjør.

Jeg er opptatt av at universitetene og høyskolene våre – enten de er i Oslo, på Nesna eller i Tromsø – skal ha en tett kobling til det næringslivet, det arbeidslivet som de er en del av, for det er en viktig oppgave å rekruttere arbeidskraften til den regionen de er i. Men vi har en utfordring, og derfor har vi også satt av penger til å drive med rekruttering til lærerutdanningene.

Geir Pollestad (Sp) [13:16:06]: Eg takkar for svaret. Eg synest statsråden var særleg god i starten, der eg kjente igjen setningane frå innstillinga til jordbruksmeldinga.

Det er eit ganske tøft krav jordbruket har fått, og det er eigentleg ein av dei tinga eg ønskjer å få avklart med statsråden. Er dette talet på 4,5 mill. tonn CO₂ eit absolutt krav som er fastlagt, eller er det òg ein del av forhandlinga?

Så understrekar Stortinget i innstillinga til jordbruksmeldinga at klimapolitikken for landbruket må vera faktabasert. Der er det spesielle ting med norsk produksjon som skil seg frå andre land, bl.a. er jo NRF-kua ein klimavinnar – ein klima-Tesla. Vil ein òg ta omsyn til det?

Men hovudspørsmålet mitt er å få avklart om dette med 4,5 mill. tonn CO₂ er eit absolutt krav frå regjeringa.

Statsråd Bård Hoksrud [13:17:08]:Utgangspunktet er at vi sier vi vil være opptatt av å ha et høyt mål. Det opplever jeg at det også er mange i næringen som mener er riktig å ha som et utgangspunkt. Så er det sånn at man skal forhandle med organisasjonene og staten, hvor også staten skal ta sin del av ansvaret. Det som er positivt med dette, er at man nå sannsynligvis kommer til å få på plass en avtale hvor staten og landbruket, begge parter, sier de skal være med og sørge for å nå de målene man blir enige om.

Så vil det jo være forhandlinger, men regjeringen har sagt at vi ønsker å være ambisiøse og ha et høyt mål. Det gjør vi jo på alle de andre områdene også, vi har høye mål for å redusere utslippene. Det er det som ligger til grunn her også, men det blir selvfølgelig forhandlinger og dialog. Jeg er overbevist om at det er fullt mulig, for det skjer masse innen teknologi og forskning som kan være med og sørge for at vi kommer dit.

Geir Pollestad (Sp) [13:18:14]: Mitt siste spørsmål er om det er aktuelt for regjeringa å innføra ei såkalla biffavgift for å få ned forbruket av raudt kjøt.

Statsråd Bård Hoksrud [13:18:24]: Jeg registrerer at representanten Pollestad er veldig opptatt av avgifter. Det som ligger her nå, er et utgangspunkt – vi ønsker å se hvordan man kan redusere utslipp. Statsministeren refererte i forrige ukes spørretime til dette, da hun klart og tydelig sa at det er viktig i norsk politisk debatt å rydde opp i hva som er politiske forslag og regjeringens forslag, og hva som er gjennomgang av rapporter. Regjeringen har ikke foreslått noen sånne kutt som det da ble henvist til, og som går på kjøtt, og det er heller ikke i regjeringens strategi. Men i klimalovrapporteringen blir det altså referert til Miljødirektoratets rapport, den gangen, om hva som kan gjøres for å få til store reduksjoner i utslippet fra jordbruket og andre sektorer.

Jeg har lyst til å peke på at det skjer masse innen forskning og utvikling som er spennende, og som kan være med og sørge for at man kan møte de kravene som er til reduksjon i utslipp.