Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Torbjørn Røe Isaksen, Ola Elvestuen og Iselin Nybø vil møte til
muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med
første hovedspørsmål, fra representanten Martin Henriksen.
Martin Henriksen (A) [10:00:45 ] : Mitt spørsmål går til forsknings-
og høyere utdanningsministeren.
Planene om å endre
strukturen og studiestedene ved Nord universitet har skapt stor
debatt. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Bekymringen er
at utdanninger som sørger for at man får fagfolk til yrker som er viktig
for velferden vår, bygges ned. Vi står overfor en mangel på sykepleiere,
på lærere og på IKT-kompetanse, og vi skal forberede oss på å gi
etter- og videreutdanning til mange flere i et arbeidsliv som endrer
seg raskere enn før. Da må det finnes gode utdanningstilbud over
hele landet, inkludert desentralisert utdanning som gir mulighet
for folk med barn, hus og lån til å ta utdanning nær der de bor.
Spørsmålet nå er
hva regjeringa vil foreta seg videre. Så langt har signalene vært
sprikende og uklare. Det var regjeringa selv som tok initiativ til
sammenslåingen til universitet. Det var regjeringa som deretter
ba Nord universitet om å endre struktur, og det var høyere utdanningsministeren
selv som i januar dukket opp på styremøtet til universitetet for
å fortelle at styret måtte gjøre alt de kunne for å oppfylle kravene
om å være universitet. Men det var også regjeringa som, da reaksjonene
på forslaget fra styret kom, sendte et brev om at de også måtte
ta hensyn til regionale behov.
Disse sprikende
signalene er vanskelig å tolke for universitetet og for regionale
og lokale myndigheter – og til slutt for Stortinget. Nå er det sånn
at statsråden har innkalt til etatsstyringsmøte mellom statsråden
og Nord universitet den 4. juni, og dette er – ved siden av tildelingsbrevet
og utviklingsavtalen – statsrådens styringsverktøy overfor universitetet.
Struktur blir et tema, og statsråden har da sjansen til å rydde
opp.
Spørsmålet til
statsråden er da: Hvilke tydelige beskjeder vil statsråden komme
med om veien videre for Nord universitet på etatsstyringsmøtet 4. juni
for å rydde av veien usikkerheten om veien videre?
Statsråd Iselin Nybø [10:03:02 ] : La meg først si at jeg synes
det er bra at det er et så stort engasjement rundt Nord universitet.
Jeg mener at vi skal ha mer engasjement for høyere utdanning, ikke
mindre engasjement. Nå har vi jo sett et voldsomt engasjement for
det universitetet i det siste, og det er helt riktig som representanten
sier, at jeg er opptatt av at universitetet i nord – akkurat som
jeg også er opptatt av alle andre universiteter og høyskoler vi
har – hele veien skal streve etter å bli bedre, og hele veien må
utvikle seg og jobbe for å styrke det tilbudet de har, og den forskningen
de driver med.
Jeg mener også
at et universitet og en høyskole har ansvaret for å sørge for at
vi utdanner befolkningen vår til viktige yrker, og at næringslivet
og regionen de sogner til, får den arbeidskraften de trenger. Jeg
mener ikke at det er blandede signaler, jeg mener at et universitet
eller en høyskole må klare å gjøre begge de to tingene. De må både
ha fokus på å løfte kvaliteten og stadig bli bedre på de utdanningene
de gir, og den forskningen som skjer der, samtidig som de må levere
kompetansearbeidskraft til regionen de sogner til. Det er ikke blandede
signaler; det er å ha forventninger om at de klarer å gjøre to ting på
én gang – og det skal våre universiteter klare.
Vi driver jo styring;
vi har ulike måter å gi signaler til våre universiteter på. Blant
annet er eierdialogen vår og etatsstyringsmøtene sånne arenaer.
Nå er det ikke statsråden selv, men departementet, som bruker å
møte på dem. Da har vi en rekke ting vi kommer til å ta opp. Blant annet
vil også strukturen og framtiden til Nord universitet være en del
av det som kommer til å komme opp, i tråd med det som er utviklingsavtalen
med universitetet.
Martin Henriksen (A) [10:05:03 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg er usikker
på om det var svar på spørsmålet jeg stilte. Situasjonen nå er at
styret har fått ulike signaler om hvordan de skal legge opp veien
videre for Nord universitet. Det er vanskelig å tolke dette som
noe annet enn at regjeringen prøver å si to ting på én gang. Dersom regjeringa
hadde vært så opptatt av regionenes behov og å oppfylle det behovet
i kompetansereformen som statsråden og for så vidt statsministeren
i forrige spørretime ga uttrykk for, ville man ha gjort det tindrende klart
i tildelingsbrevet underveis.
I går hadde regjeringa
sjansen til å vise at man ville styrke Nord universitet og gi dem
en bedre mulighet til å oppfylle kravene til å være universitet.
Da ble revidert nasjonalbudsjett lagt fram. Men beskjeden der var
ikke at det kom studieplasser eller stipendiater eller annet økonomisk
handlingsrom til Nord universitet som gjør denne jobben lettere.
Basert på de reaksjonene
som statsråden nå ser – bekymringen i Namsos, i Nesna, i Sandnessjøen,
i Stokmarknes og for så vidt også i Bodø – vil hun vurdere å be styret
ta en ny runde på de forslagene de har kommet med?
Statsråd Iselin Nybø [10:06:09 ] : Jeg har sendt et brev til
styret. Det sendte jeg før styret behandlet rapporten fra rektor
og sendte den ut på høring. Nå skal styret få gjøre den jobben de
skal gjøre. Nå er tiden for alle aktørene til å komme med sine innspill
og tiden for politikerne til å diskutere det. Men det er jo nå næringslivet,
det er nå kommunene, det er nå fylkeskommunene skal få komme med
sine saklige innspill til den behandlingen som Nord universitet
skal gjøre. Og da er det slik at rektor først skal legge fram en
innstilling til styremøtet, som skal være 26. juni, og så skal styret
ta stilling til det.
Jeg er helt uenig
med representanten når han prøver å framstille signalene som har
kommet fra meg og Kunnskapsdepartementet, som blandede og uklare
signaler. Jeg mener at vi må kunne ha forventninger til at våre
universiteter kan gjøre to ting på én gang: De må både kunne løfte
kvaliteten og sørge for at regionen får nødvendig arbeidskraft.
Vi kan ikke forvente mindre av universitetene våre enn at de klarer
å gjøre begge deler.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Eirik Sivertsen.
Eirik Sivertsen (A) [10:07:23 ] : Jeg deler statsrådens oppfatning
om at Nord universitet er viktig, og jeg skjønner veldig godt hvorfor
det engasjerer, fordi det er viktig for alle som bor i den nordlige
delen av Trøndelag, og det et viktig for alle som bor i Nordland.
Universitetet spiller en sentral rolle i å utvikle den landsdelen til
å møte framtidens utfordringer, enten det er i offentlig tjenesteproduksjon
eller det gjelder de behovene vi har for å utvikle det fantastiske
næringslivet vi har.
Statsråden har
stor tillit til styret, men var selv inne på at den strukturendringen
som det er lagt opp til nå, er en konsekvens av den bestillingen
som departementet har gitt i oppdragsbrevet og gjennom utviklingsavtalen med
universitetet, og at det vil være et tema i etatsstyringsdialogen
4. juni. Hva vil departementet si om strukturen for de framtidige
campusene ved Nord universitet i etatsstyringsdialogen 4. juni?
Statsråd Iselin Nybø [10:08:19 ] : Først og fremst handler
jo dette fra Kunnskapsdepartementets side om den utviklingsavtalen
som er inngått med Nord universitet, og også prosessen rundt universitetets
gjennomgang av sin studiestedsstruktur. Det er viktig for oss at det
skal være en ryddig prosess, og nå vil alle aktørene der ute få
anledning til å komme med sine innspill.
Utgangspunktet
i universitets- og høyskoleloven er at det er universitetene selv
som skal bestemme sin struktur. Jeg har jo registrert at Arbeiderpartiet
har vært høye og mørke i denne saken. Jeg vil også kalle det å snu kappen
etter vinden, for da vi behandlet strukturreformen i forrige periode,
sto også Arbeiderpartiet bak den. Arbeiderpartiet har også vært
med på innstillingen der. Der står det, og nå siterer jeg:
«Det må også i fremtiden, slik det
er i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva
en hensiktsmessig studiestedstruktur innebærer.»
Presidenten: Eirik
Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.
Eirik Sivertsen (A) [10:09:24 ] : Jeg merker meg at statsråden
ikke vet hva hun skal kommunisere om den framtidige campusstrukturen
til universitetet 4. juni. Hun svarte i hvert fall ikke på det spørsmålet.
Jeg er uenig i
at dette framstår som en spesielt ryddig prosess. Tvert imot er
det ganske uryddig, fordi signalene er blandet: Statsråden sender
et brev til styret samme dag som de behandler saken, og som går
rett inn i sakslisten. Statsråden møter opp på styremøtet og har
tydeligvis synspunkter på det styret gjør. Det står i motstrid til
påstanden om full tillit til styret.
For øvrig er det
jo sånn at Nord universitet er et produkt av en fusjon som regjeringen
har presset igjennom, mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen
i Nesna og Universitetet i Nordland, og som har gitt kvalitetsutfordringer.
Det er altså et politisk skapt problem, men regjeringen stiller
ikke opp – de valgte å ikke stille opp i går – med penger til universitetet
for å løse de kvalitetsutfordringene de har blitt påført av den
fusjonen som regjeringen har presset gjennom. Når har statsråden tenkt
å stille opp for universitetet og hjelpe dem med å løse den utfordringen
de nå har fått i fanget?
Statsråd Iselin Nybø [10:10:24 ] : Jeg har et visst behov for
å rydde opp i en del ting. Det er riktig at jeg var på styremøte
i Nord universitet tidligere i år. Det var før rektor hadde lagt
fram denne rapporten, og dette var således ikke tema for den dialogen
jeg hadde med styret der. Da snakket vi om de utfordringene som
Nord universitet har, og det er en del utfordringer de står overfor,
men jeg har god tro på at de skal klare å håndtere dem. De har nå
en fungerende rektor, de har et godt styre, og jeg har tillit til
det styret som jeg har, jeg har tillit til at styret nå skal ha
en ryddig prosess, en prosess som er åpen. De har sendt ut rapporten
til rektor på høring. De vil nå få innspill – de vil få alle de
synspunktene og alle de innvendingene som er der ute. Så skal rektor
legge fram en innstilling, og så skal styret behandle saken. Jeg
er uenig i at jeg har gitt blandede signaler. Jeg har gitt signaler
om at vi forventer to ting av universitetet, både at de jobber med
kvalitet og at de jobber med å få levert arbeidskraft til regionen.
Presidenten: Eirik
Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.
Eirik Sivertsen (A) [10:11:28 ] : Jeg merker meg at statsråden
har tro på at dette skal bli fint og flott. Men nå er det andre
uken på rad at dette er et tema i spørretimen i Stortinget, og man
driver fortsatt og rydder opp. Jeg hører fortsatt ikke noen ting
om hva statsråden vil gjøre, men hun redegjør for hva styret og
rektor gjør.
La meg da gå over
til et annet tema, som statsråden tidligere har vært veldig opptatt
av og uttrykt seg veldig tydelig og eksplisitt om, både skriftlig
og muntlig, og det er knyttet til finansieringen av og forskjellen
mellom de såkalte gamle universitetene og de nye universitetene, som
har kvalifisert seg til å bli universitet i henhold til kvalitetskravene
i universitetsloven. Statsråden har som opposisjonspolitiker og
stortingspolitiker vært veldig tydelig på at her er det en historisk
skjevhet som må rettes opp. Nå sitter hun med makten. Når har hun
tenkt å gi Universitet i Stavanger, Universitetet i Agder og Nord universitet,
bl.a., forutsetninger for å kunne løse den oppgaven hun som statsråd
velter over på dem – og som for Nord universitet har dramatiske
konsekvenser for Namsos, Sandnessjøen og Nesna?
Statsråd Iselin Nybø [10:12:24 ] : Det er riktig at det er
ulik finansiering mellom universitetene våre. Det skyldes i hovedsak
historiske forskjeller og prioriteringer som tidligere regjeringer
og storting har gjort. Det skyldes ulik studieportefølje, og sånn
er det jo. Vi har brukt en del penger på å rette opp den skjevheten,
både på Universitet i Agder, på Universitetet i Stavanger og på
Nord universitet. Det har vi gjort gjennom bl.a. å tilføre de tre
universitetene et betydelig antall stipendiatstillinger og studieplasser.
Når det gjelder Nord universitet, har de fra 2014 til 2019 fått
105 studieplasser og 67 rekrutteringsstillinger. De har hatt en
realvekst på over 6 pst. Utfordringen til Nord universitet er ikke
det umiddelbare behovet for penger, for de har ca. 150 mill. kr
stående på bok. Deres utfordringer er knyttet til det større bildet,
men det består også av flere ting; det består av NOKUT-godkjenningen,
men også generelle utfordringer som de har.
Presidenten: Siv
Mossleth – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Mossleth (Sp) [10:13:44 ] : Mandag var det folkemøte om
lærerutdanningen på Nesna. Jeg var der – i lag med 300 andre. Innleggene
var sterke. På Nesna er det blitt utdannet gode lærere i over hundre
år. Skolen ble lagt til Helgeland fordi det manglet lærere i nord.
Det mangler fortsatt lærere i nord. 10,3 pst. av lærerne i Nordland
oppfyller ikke kompetansekravene.
Sammenslåingen
til Nord universitet er blitt en historie om falske løfter. Løftet
om å opprettholde og videreutvikle aktiviteten på etablerte studiesteder
er brutt. Elever og lærere på Nesna får presentert tall og konklusjoner
som skjuler de gode sidene ved studiestedet. Når Nesna har høyere
søkning, oppmøte, gjennomføring og studietilfredshet sammenlignet
med bl.a. Bodø, hvorfor går likevel ministeren imot havfolket, distriktsfolket, fjellfolket
i nord? Og hvorfor velger statsråden å snakke ned Nesna som utdanningssted?
Statsråd Iselin Nybø [10:14:50 ] : Jeg har ikke snakket ned
Nesna som utdanningssted, jeg er tvert imot opptatt av å snakke
opp de universitetene og høyskolene vi har. Men vi må være ærlige
om at det også er noen utfordringer.
Når det gjelder
lærerutdanningen spesielt og behovet for lærere i framtiden, har
representanten helt rett: Vi har noen store utfordringer foran oss,
særlig i de tre nordligste fylkene. Derfor har regjeringen også
lagt inn en rekke incentiver for å øke rekrutteringen. Vi har gitt universitetene
våre penger til å drive rekrutteringsarbeid, men vi har også – i
den ordningen vi har gitt for nedskriving av studielån – stimulert
ekstra dem som velger å flytte nordover og ta seg en jobb i et av
de tre nordligste fylkene. De vil kunne få ca. 50 000 kr ekstra
i nedskriving av studielån.
Men de argumentene
som representanten kommer med nå, bekymringen rundt manglende lærerutdanning
på Helgeland, akkurat de argumentene må jo styret ta med seg når
de skal fatte beslutningen rundt studiestedsstruktur i juni.
Presidenten: Marit
Knutsdatter Strand – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:16:05 ] : Studiesteder som
f.eks. Nesna og Namsos har bedre resultat enn større studiesteder
når studenters trivsel blir målt. Opp mot 90 pst. av studentene
ved Nord universitet gjennomfører – og rekrutteres til relevant
jobb underveis i eller raskt etter endt utdanning. Dette er et ønsket resultat
av studier, men rektor vil utarme og legge ned flere studieplasser.
Statsminister Solberg
sa til NRK at universitetene ikke bare må se på doktorgrader, men
også på de desentraliserte utdanningene. Partilederen i Venstre,
Skei Grande, kalte forslaget «et snøskred ned i hodet». Statsråd
Nybø skrev brev om at Nord-styret må vurdere saken nøye, utover
rektors vurderinger. Signalene går i alle retninger. Statsministeren
sa at det var en grunn til at statsråden sendte styret et brev.
Hva er grunnen til at statsråden sendte dette brevet? Og vil hun
– eller vil hun ikke – opprettholde alle disse utdanningsstedene?
Statsråd Iselin Nybø [10:17:08 ] : Det er jo et uvanlig skritt
å gå til, å sende brev til et styre før de skal behandle en sak
eller en rapport som kommer fra rektor. I alle fall har ikke jeg
gjort det før, og det har jo blitt avholdt en del styremøter på
de ulike universitetene og høyskolene også i min statsrådstid.
Grunnen til at
jeg gjorde det, er ganske enkelt fordi jeg opplevde den rapporten
som rektor la fram, som veldig fokusert på den delen av oppdraget
til Nord universitet som handler om å styrke kvaliteten – kvaliteten
på forskningsmiljøene, kvaliteten på det faglige miljøet rundt undervisningen
som skal gis. Jeg mener helt bestemt at et universitet må klare
å ha to tanker i hodet på én gang, og brevet mitt var ment å understreke
overfor styret at de også må tenke på den andre delen av samfunnsoppdraget,
som handler om å levere kompetent arbeidskraft til næringslivet
og til arbeidslivet i regionen. Det var bakgrunnen for at jeg sendte
brevet.
Nå har styret valgt
å legge det ut på høring, og alle kan komme med sine innspill.
Presidenten: Marit
Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:18:28 ] : Denne runden viser at dette
er en alvorlig sak. Det er en alvorlig sak for det utdanningstilbudet
det omhandler og for det regionale nærings- og arbeidslivet i denne
delen av landet.
Det er slik at
regjeringen har gitt veldig doble signaler – litt utydelige signaler,
vil også noen si. Når statsråder og partiledere reiser rundt og
uttaler seg i avisene om at det kom som et snøskred i hodet på dem,
og at det er en bakvendt strategi i forhold til det en bør ha, er
det klart at det skapes noen forventninger. Da kan en ikke igjen
komme til Stortinget og gjemme seg bak formaliteter. Det er det
jeg opplever at statsråden gjør her i dag, for jeg opplever at strategien
hennes er å si at nå er det høringsprosess og nå skal vi avvente
styrets beslutning.
Men hvis styret
velger sentralisering – hva gjør regjeringen da? Hvis styret velger
å ta til etterretning det rektoren sier, og bare legger vekt på
det ene beinet, som statsråden sier, og ikke det andre – hva gjør
regjeringen da? Tar de da grep, eller har de tenkt å gjemme seg
bak skjørtene på styret?
Statsråd Iselin Nybø [10:19:32 ] : Jeg forholder meg til der
vi er i prosessen nå. Nå har styret lagt rektors rapport ut på høring
med en rekke tilleggsbestillinger som de ønsker svar på. Nå skal
alle få anledning til å komme med sine innspill før rektor på ny
skal legge fram en innstilling for styret, som de skal behandle
på sitt styremøte 26. juni.
Jeg har ikke tenkt
å stå på Stortingets talerstol og svare på hypotetiske spørsmål
om hva som kommer til å skje hvis sånn eller slik. Jeg har stor
forståelse for at dette er noe som skaper et stort engasjement der
ute, og at det er noe som skaper bekymring der ute. Nå er det en høringsrunde
der akkurat disse bekymringene skal komme fram, der fakta skal komme
på bordet, og der vi skal se på de ulike hensynene. Så må styret
og rektor få legge fram en innstilling, og styret må behandle den
saken, og jeg forholder meg til at jeg har et styre. Jeg har et godt
styre, jeg har et styre som jeg har tillit til. Så jeg avventer
styrets behandling av saken.
Presidenten: Marius
Meisfjord Jøsevold – til oppfølgingsspørsmål.
Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [10:20:46 ] : I etterkant av
rektor ved Nord universitets famøse innstilling til ny studiestedsstruktur
er det kommet fram at flere av de nye universitetene, og de som
søker om universitetsstatus, også vurderer nedleggelse og dramatiske endringer
av studiestedsstrukturen, som vil medføre en kraftig sentralisering.
For å stoppe denne sentraliseringsbølgen som nå ruller over Utdannings-Norge,
holder det nok neppe at statsråden sitter på sitt kontor og skriver
brev til ledelsen ved universitetene.
Er statsråden
fra det forgangne distrikts- og skolepartiet Venstre komfortabel
med hva som kan se ut som en radikal endring av Utdannings-Norge,
og kommer i så fall statsråden til å gjøre noe som helst med denne
utviklingen?
Statsråd Iselin Nybø [10:21:27 ] : Jeg føler nok en gang behov
for å understreke at det var et bredt flertall i Stortinget da vi
behandlet strukturreformen, som sa at det også i framtiden – sånn
som det er i dag – må være opp til institusjonene selv og deres
styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedsstruktur innebærer.
SV var også en del av det flertallet. Jeg forholder meg til at vi
har styrer ved universitetene som mye bedre enn meg kjenner de ulike
behovene, som kjenner hva som er problemene, hva som er utfordringene
– hvor går det bra, hvor får vi ikke studenter, og hvor trenger
vi å gjøre noen grep?
Jeg har ikke tenkt
å stå på denne talerstolen og diskutere eventuelle nedlegginger
på andre universiteter. Nå har vi en situasjon i nord. Der har styret
sendt en rapport ut på høring. Det er ikke fattet noen beslutning
der ennå. Det vil ikke bli gjort før rektor har lagt fram en innstilling
og styret har behandlet den saken i juni.
Men jeg registrerer
at det er blitt en debatt om studiestedsstruktur, men det må også
handle om at vi skal gi god utdanning rundt omkring i landet.
Presidenten: Marius
Meisfjord Jøsevold – til oppfølgingsspørsmål.
Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [10:22:36 ] : Det er helt riktig
som statsråden sier, at det var et bredt flertall som fattet dette
vedtaket i Stortinget. Samtidig står det veldig eksplisitt både
i fusjonsplattform og i vedtak at den eksisterende studiestedsstrukturen
skal bestå, og Nesna har aldri fått muligheten til å utvikle seg
i tråd med disse styringssignalene eller i tråd med den fusjonsplattformen,
nettopp fordi vi har en regjering som ikke har ønsket den utviklingen.
Og når man snakker om at det er kvalitet som skal ligge til grunn
– vil det ikke da være naturlig å se på resultatene til lærerutdanningen
på Nesna, som ligger i norgestoppen både når det handler om trivsel,
og når det handler om eksamensresultater?
Statsråd Iselin Nybø [10:23:18 ] : Når styret skal fatte sin
beslutning etter at rektor har gitt sin innstilling, skjer det etter
at det har vært en bred høring. Jeg regner med at alle disse argumentene
som representanten Meisfjord Jøsevold nå legger fram, også vil være
en del av den høringen. De sitter med oversikt over totalbildet,
og det er på bakgrunn av det de skal fatte sin beslutning.
Dette vil jo være
argumenter, akkurat som andre argumenter, som vil komme på bordet.
Men det er altså ikke fattet noen beslutning og vil heller ikke
bli fattet noen beslutning før etter at rektor har lagt fram sin
innstilling til styremøtet i slutten av juni.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Sandra Borch (Sp) [10:24:16 ] : Mitt spørsmål går til klima-
og miljøministeren.
I går kunne vi
lese i Nationen at statsråden ønsker å halvere antall rovviltnemnder.
De regionale rovviltnemndene har flere ganger skapt hodebry for
regjeringen, fordi de på en profesjonell og systematisk måte har fulgt
opp Stortingets vedtak om hvordan rovdyrartene skal forvaltes. De
bringer også viktig lokal kompetanse inn i norsk rovviltforvaltning.
Det samme kan
ikke akkurat sies om regjeringen. Og det må bare konstateres at
når rovviltpolitikken har fjernet seg fra det Stortinget har vedtatt,
skyldes det at regjeringen ikke respekterer Stortingets klare bestillinger.
Nå ser det imidlertid
ut som om klimaministeren har funnet svaret på dette problemet,
nemlig færre nemnder – ja, nærmere bestemt en halvering av antall
nemnder. Kanskje man tenker at dette vil føre til mindre bråk og
mindre oppmerksomhet rundt regjeringens overprøving av demokratisk
fattede vedtak. Det blir i alle fall langt færre medlemmer å være
uenig med.
Rovviltnemndene
var en del av rovviltforliket i 2011, og hele systemet skal sikre
lokal og regional forvaltning. At regjeringen nå åpenbart arbeider
med en så omfattende endring som å halvere antall rovviltnemnder,
er helt i strid med rovviltforlikene.
Med forslaget
som nå presenteres, blir det færre nemnder, færre medlemmer og større
geografiske områder å forvalte. At dette skal representere en forbedring, er
vanskelig å se.
Spørsmålet er
om statsråden egentlig vil de lokale rovviltnemndene til livs. Da
hadde det nok vært enklere for statsråden å føre en politikk i tråd
med Venstres program og med Høyre og Fremskrittspartiet som baksetepassasjerer.
Dette forslaget
betyr store endringer i de regionale rovviltforvaltningene og er
et tydelig brudd på Stortingets vedtatte politikk. Når tenker statsråden
å ta dette forslaget til Stortinget?
Statsråd Ola Elvestuen [10:26:24 ] : For det første er dette
en direkte oppfølging av det som er Stortingets politikk. Det er
en oppfølging av rovviltforliket i 2011– riktignok er vi på etterskudd,
men innen fem år skulle man altså gjøre en evaluering av rovviltforvaltningen, deriblant
også rovviltnemndene.
Så er det ikke
noe som er sendt ut på høring ennå. Det vi har hatt, er et informasjonsmøte
med rovviltnemndene, som vi har jevnlig. Nå hadde vi det – jeg tror
det var 2. mai – på Gardermoen, hvor vi presenterte hva som ville
bli sendt ut på høring framover, deriblant dette forslaget. Det
som da ble presentert, er sendt over og tilflytt Nationen – det
skal ikke jeg kommentere – men det er altså ikke noe som er sendt
ut på høring ennå. Det handler også om å se på rovviltnemndene og
hvordan forvaltningen fungerer – er størrelsen på dem hensiktsmessig for
å få en best mulig forvaltning hvor man når de bestandsmålene som
Stortinget har bestemt, også sett i lys av den regionreformen som
vi skal gjennomføre?
Men her vil det
bli sendt ut et forslag på høring, og så må vi se på de høringsinnspillene
som kommer, før det så tas beslutning.
Sandra Borch (Sp) [10:27:44 ] : Det Stortinget har sagt, er
at man ønsker å styrke rovviltnemndene. Dette er ikke å styrke de
lokale rovviltnemndene.
Vi er blitt kjent
med at det på et møte med rovviltnemndene nylig ble lagt fram to
konkrete modeller for en ny organisering av rovviltnemndene, som
skal vurderes nærmere. Den ene modellen har fire regioner, mens den
andre har fem, til forskjell fra dagens åtte. I begge modellene
ser det ut til at Trøndelag og Nordland er sammenslått til én region,
sammen med Vestlandet som én, mens Troms og Finnmark skal bestå
som i dag.
Det er bra at
statsråden tar det opp selv. Vi er jo vant til regjeringens generelle
argumentasjon når det gjelder sentralisering, også når det gjelder
regionreformen, men i dette tilfellet stemmer ikke engang grensene
for forslaget til de nye nemndene med regionreformens grenser. Kan
statsråden redegjøre nærmere for hvilke kriterier som er lagt til
grunn for denne inndelingen?
Statsråd Ola Elvestuen [10:28:42 ] : Nå er jo ikke dette noe
forslag som er lagt ut på høring. Det har vært en orientering til
rovviltnemndene. Jeg tror ikke jeg skal gå nærmere inn på hva som
ble lagt fram i det møtet. Det var en helt ordinær orientering,
men den – jeg tror det var powerpointen – er så oversendt til Nationen.
Men det dette
handler om, er hva som er hensiktsmessig, og jeg vil definitivt
bestride at det er noe her som handler om å svekke rovviltnemndene.
Rovviltnemndene har en viktig funksjon i rovviltforvaltningen i
Norge. Det er de som har ansvaret for å oppfylle bestandsmålene,
og den posisjonen skal de ha akkurat som tidligere. Så dette handler
om hvordan vi skal gjøre dette på den mest hensiktsmessige måten
for å kunne oppfylle det som er Stortingets vedtak, og den doble
målsettingen vi har om at vi skal ha en levende beitenæring og ivareta tamreindriften,
samtidig som vi også skal ha de store rovdyrene.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Emilie Enger Mehl.
Emilie Enger Mehl (Sp) [10:29:59 ] : Under en regjering som
gang på gang har overprøvd stortingsflertallet og nekter å følge
opp bestandsmålene i rovviltforliket, vil jeg påstå at rovviltnemndene
er den siste skansen for troverdighet i rovviltforvaltningen. Rovviltnemndene
tar beslutninger på bakgrunn av Stortingets vedtak, faglig og lokal
kunnskap, og det er en ekstremt viktig demokratisk forankring i
et veldig krevende og konfliktfylt landskap. Det kan virke som at
statsråden frykter lokal og demokratisk innflytelse nå som det er
skissert en ny struktur som vil både byråkratisere og utvanne rovviltnemndene.
Det eneste argumentet fra regjeringens side som vi er kjent med,
er at den nye strukturen bør passe med regionreformen. Men det er ingenting
med den skisserte inndelingen som er i samsvar med regionreformen.
Da vil jeg spørre
statsråden: Hva er det han mener fungerer så dårlig med dagens rovviltnemnder
at man ser seg nødt til å foreslå en fullstendig omstrukturering av
dem?
Statsråd Ola Elvestuen [10:31:07 ] : Jeg mener at rovviltnemndene
fungerer, men dette er en bestilling fra Stortinget, og vi skal
gjøre en evaluering av den forvaltningen vi har. Da må vi se om
den inndelingen vi har, er hensiktsmessig. Det er vanskelig å drive
en presis forvaltning innenfor mindre områder. Da kan man også se
det i sammenheng, som man f.eks. gjør når det gjelder ulv i dag,
hvor rovviltnemnda i regionene 4 og 5 har et felles forvaltningsmål.
Dette er et rent hensiktsmessighetsspørsmål og har ikke noe med
å svekke rovviltnemndene å gjøre. De er en viktig del i norsk forvaltning.
Så vil jeg bestride
og si at vi følger opp rovviltforliket. Vi ligger over bestandsmålene
for ulv, riktignok ser det nå ut til at det er to ynglinger over.
Vi ligger også over målet for jerv, men der er det store uttak –
33 dyr så langt i vår – mens vi ligger betydelig under for bjørn
og gaupe. Samtidig har tap av beitedyr, sau og lam, gått ned med 46 pst.
siden 2013.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) [10:32:29 ] : Mitt spørsmål går også
til klima- og miljøministeren.
Klimakrisen krever
at verden gjennomgår store omstillinger i årene framover, også her
i Norge. Fra å være et land som henter store inntekter fra utvinning
av fossil energi, må vi bli et land som henter våre inntekter på
en forsvarlig bruk av de fornybare ressursene. Omstillingen må skje
innenfor naturens tålegrenser og på en rettferdig måte som gjør
at den skaper aksept og oppslutning i det brede lag av folket. Det
Norge nå trenger, er en grønn ny deal.
Parisavtalen brakte
verden et stort skritt framover i kampen mot klimatrusselen, men
det kommer ikke uten konsekvenser å oppfylle avtalen. Når verden
skal frigjøre seg fra fossil energi, blir også norsk olje og gass mindre
verdt. Dette er en type risiko, en klimarisiko, som rammer Norge
og andre store produsenter av fossil energi. Før jul kom klimarisikoutvalget
med sin rapport, og der foreslår de hva Norge må gjøre for å være
forberedt på den omstillingen vi skal gjennom.
Et av forslagene
var å sørge for at oljeselskapene viser oss hvilken klimarisiko
vi tar i forbindelse med nye oljeinvesteringer. Derfor er mitt spørsmål
til klima- og miljøministeren: Vil regjeringen sørge for at alle
planer om utbygging og drift på norsk sokkel inkluderer en vurdering
av klimarisikoen ved investeringen, før beslutningen tas?
Statsråd Ola Elvestuen [10:34:13 ] : Nå ligger vel dette mer
under olje- og energiministeren, delvis også finansministeren, enn
under meg, så jeg har ikke et veldig detaljert svar. Men ja, vi
kommer til å følge opp dette. Vi skal følge opp klimarisikoutvalget,
som påpeker tre risikoer som vi har. Det ene er selvfølgelig rent
fysisk i Norge – hva klimaendringene og den globale oppvarmingen
i resten av verden vil føre til hos oss. Så påpekes overgangsrisikoen
ved rask reduksjon av fossile energikilder i resten av verden –
hva det fører til også for norsk økonomi og den produksjonen som
vi har.
Det er ikke noen
tvil om at vi følger to hovedstrategier. Den ene er at vi skal kutte
utslipp så raskt som mulig i Norge. Vi ligger helt foran på det
feltet innenfor transport, enten det er elbiler, tungtransport eller
skipsfart. Så må vi ha en omstilling av norsk økonomi for å forberede
oss på den tiden som kommer, når olje- og gassektoren kommer til
å være en mindre del av vår økonomi. Den delen av klimarisikoutvalgets
rapport skal vi følge opp, og vi følger også opp Granavolden-plattformen.
Lars Haltbrekken (SV) [10:35:27 ]
: Jeg håper virkelig at klima og klimarisiko er et ansvar
som også ligger under klima- og miljøministeren i denne regjeringen.
I går kom den
skremmende nyheten fra Hawaii om at det nå er registrert mer CO2 i atmosfæren enn det vi har
sett på tre millioner år. Og årsaken er vårt forbruk av olje, kull
og gass – i all hovedsak. I mars foreslo regjeringen å tildele hele
90 nye blokker til oljeindustrien, og den endelige avgjørelsen er
ventet å komme fra regjeringen over nyttår. Spørsmålet mitt er da:
Vil klima- og miljøministeren sørge for at regjeringen får utarbeidet
en klimarisikoanalyse av dette forslaget om å tildele 90 nye blokker
til oljeindustrien, før den endelige avgjørelsen tas?
Statsråd Ola Elvestuen [10:36:36 ] : Av forslaget som helhet
vil det ikke bli det. Det vil være enkelttildelingene, som at vi
følger opp klimarisikoutvalget og det som ligger i Granavolden-plattformen.
Vi følger to strategier.
Den ene er at vi skal ligge helt i front når det gjelder å redusere
utslipp. Jeg nevnte det vi gjør her i Norge. Særlig innen transport
viser vi vei når det gjelder både teknologiutvikling og å ta den
i bruk, men også internasjonalt, enten det er regnskogsatsingen
eller fornybarsatsingen, som vi har fordoblet i det året vi er inne
i. Så er det å få til den økonomiske omstillingen som vi skal ha
i Norge, for å forberede oss på den tiden når olje og gass vil bli
mindre viktig. Men dette er en strategi som krever en endring og
en overgang, og det kan ikke isoleres til enkeltvedtak alene.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:37:46 ] : Vi har i dag med
oss tre statsrådar som alle har ei heilt sentral rolle i det store
skiftet som norsk økonomi bør og skal gjennom, anten vi vil eller
ikkje. Eg ønskjer i den samanhengen å stille spørsmål til næringsministeren.
I går hadde næringskomiteen
på Stortinget ei høyring om stortingsmeldinga om offentlege anskaffingar som
kom nyleg, der regjeringa varslar kva strategi ein skal leggje for
desse fem hundre milliardane som det offentlege kjøper tenester
og varer for i løpet av eit år. Det var spesielt to ting som kom
fram i høyringa.
Det eine var at
det er mange fine ord om miljø, men når det kjem til stykket, blir
ikkje miljø, klima og det store skiftet vekta i meldinga. Det er
altfor lite konkret. Det er framleis pris som er det sentrale. Det
andre er at dagens system er for dårleg. Ein har ikkje følgt opp
dei klare stortingsvedtaka.
Da er spørsmålet:
Kvifor vel regjeringa kortsiktige innsparingar framfor miljø og
norske selskap i offentlege innkjøp?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:38:47 ] : Svaret er at det
gjør vi ikke. Den meldingen om offentlige anskaffelser som ligger
til behandling akkurat nå, omhandler nettopp strategien for å kjøpe
inn på en effektiv måte, unngå å ha for mye byråkrati, men også
å få mer innovative innkjøp og mer miljømessige innkjøp. Det kom et
nytt regelverk for dette i 2017. Problemstillingen som representanten
Knag Fylkesnes tar opp, er helt reell. Den er at regelverket er
godt, men det brukes ikke i praksis. Det denne meldingen gjør, er
å legge opp et veikart for at vi skal få flere grønne og innovative
anskaffelser. Vi har også gode verktøy for det nå, bl.a. innovasjonskontrakter
som gjør at det blir lettere for offentlige aktører f.eks. å ha
utviklingssamarbeid med bedrifter for å få frem nye innovative og
grønne løsninger.
Så jeg er ikke
enig i problembeskrivelsen, og jeg mener at vi svarer også på det
grønne skiftet i meldingen.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:39:48 ] : Det stemmer jo ikkje.
Stortinget har vedtatt at miljø skal vektast, men når regjeringa
følgjer det opp i forskrift, blir vedtaket vatna ut frå «skal» til
«kan» og «bør» – som det kom fram frå aktørar som NHO, Norsk Industri
og mange andre i løpet av høyringa i går. På same måte: Stortinget sine
klare vedtak om nullutslepp frå ferje- og kollektivtrafikken – frå
fleire år tilbake – ser vi ingenting av. Det har blitt ein slags
føljetong i oppmodingsvedtaka som kontrollkomiteen no behandlar.
Det er på det
reine at regjeringa ikkje følgjer opp klare stortingsvedtak i dag,
iallfall i to veldig avgjerande tilfelle. Og så kjem ein med ei
ny melding i dag, der ein fortset å leggje vekt på innsparingar,
men ikkje tenkjer langsiktig på korleis ein skal omstille norsk
offentleg sektor og bidra til det store grøne skiftet.
Så mitt spørsmål
er, igjen – eller la oss gjere det enda meir konkret: Vil ein endre
forskrifta, slik at ho følgjer opp dei vedtaka Stortinget har fatta?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:40:55 ] : Vi kommer ikke
til å foreslå å endre forskriften. Problemet med dagens innkjøp
er jo ikke at ikke regelverket er klart nok. For øvrig: Når jeg
har snakket med Norsk Industri og NHO, er det ingen av dem som mener
at en skal lage en slags skjematisk, byråkratisk regel som ethvert
innkjøp må omfattes av. Problemet er at en får ikke brukt strategisk
innkjøp for å få frem ny teknologi og grønne løsninger, og det er
det denne meldingen skal adressere.
Det handler lite
grann om å ha en politikk som ikke bare ser på hva som står på et
papir, og ikke bare lager regelverk og byråkrati, men faktisk får
til endringer i praksis. Så skal dette også følges opp videre gjennom
at Klima- og miljødepartementet skal utarbeide en strategi for å
øke andelen grønne innkjøp. Men mange av de viktigste verktøyene
ligger nettopp i den stortingsmeldingen som er til diskusjon nå.
Når det gjelder
miljøvennlige ferger, skip, fartøyer, mener jeg at der ligger vi
i front. Der kom det også gode nyheter i revidert budsjett i går
– og regjeringen har også varslet en melding om strategi for grønn
skipsfart.
Presidenten: Åsmund
Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.
Åsmund Aukrust (A) [10:42:13 ] : Mitt spørsmål går til klimaministeren
– og tilbake til spørsmålet om klimarisiko.
Klimarisiko handler
ofte om hvilken risiko vi står overfor hvis vi ikke lykkes med å
nå klimamålene, hvilken risiko det vil være for folk, for økonomien
vår og for naturen vår. Men det handler også om hvordan vi skal planlegge
for at vi faktisk skal lykkes, og hva det har å si for det samfunnet
vi skal leve i. Og svaret er egentlig enkelt: Vi må foreta all vår
planlegging slik at vi faktisk lykkes med våre politiske målsettinger.
Derfor er mitt
spørsmål til regjeringens klimaminister – med det ansvaret han har
for regjeringens klimapolitikk – om han mener at alle norske selskaper,
og spesielt de selskapene hvor staten er eier, i sin planlegging skal
gjøre alt for at vi skal lykkes med Parisavtalen og ikke overstiger
klodens temperatur med mer enn 1,5 grader.
Statsråd Ola Elvestuen [10:43:11 ] : All vår politikk legges
opp for at vi skal lykkes med Parisavtalen, men det er vanskelig.
Det gjelder både det internasjonale arbeidet – hvor det nå først
og fremst handler om at alle land må motiveres til å forsterke sine
mål, som skal meldes inn til FN i 2020 – og at Norge også skal forsterke
målene.
Nå ligger det
en sak i Stortinget om felles oppfyllelse av klimamål fram mot 2030,
som gir et helt annet rammeverk også for Norge innen transport,
landbruk, arealbruk, og også et helt annet rammeverk for gjennomføring
av de forpliktelsene vi har – og det er en forpliktelse. I tillegg
stiller vi strengere krav til oss selv ved å legge fram en plan
om å redusere utslippene med 45 pst. i ikke-kvotepliktig sektor
fram mot 2030. Der vil vi ha en plan til neste år. Og vi har mål,
for både transport og annet, som er mer ambisiøse enn det noen andre
land har.
Presidenten: Da
går vi videre til neste hovedspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:44:42 ] : Elvestuen kaller seg for den
grønne næringsministeren, og i går skrøt han av at det var nær en
halv milliard ekstra til klima og miljø i revidert budsjett. Hvis
det gjør Elvestuen til en grønn næringsminister, må nok Torbjørn
Røe Isaksen kalles for oljelobbyens næringsminister. Han henter
ut over fire ganger mer enn Elvestuen i budsjettet – bare til olje- og
gassutvinning kommer det to nye milliarder.
Ifølge FN har
vi 11 år på oss på å kutte utslippene med mellom 40 og 50 pst. Det
er vanskelig å forstå regjeringens politikk på en annen måte enn
at de gambler på at man mislykkes med å nå målene, sånn at oljeutvinningen
er lønnsom i både 2030, 2040 – ja, helt fram til 2070 – for hvis
klimapolitikken lykkes, vil det ikke være marked for fossilt drivstoff
i framtiden, og dermed ikke lønnsomt å produsere olje som vi gjør
i dag. Det kan føre til at vi får en markedsstyrt krasjlanding av
olje- og gassnæringen, som vi fikk en forsmak på i 2014, da mange
mistet jobben i olje- og gassnæringen.
Det som trengs,
er en helhetlig plan for å bygge industri landet rundt som sikrer
at folk som i dag bidrar med store verdier gjennom olje-, gass-
og leverandørindustrien, ikke må betale regningen for en omstilling
av norsk petroleumsrettet industri. Vi må ta i bruk kompetansen
hos dem som i dag jobber i olje- og gassnæringen, til å bygge nye
næringer.
Mitt spørsmål
er: Hva vil den selverklært grønne næringsministeren gjøre for å
sørge for at det bygges en grønn industri i et så stort tempo og
omfang at vi kan trappe ned dagens olje- og gassindustri uten at
folk omstilles til ledighet, og slik at vi også når klimamålene
vi har satt oss?
Statsråd Ola Elvestuen [10:46:42 ] : Da synes jeg også man
må ta med grunntonen i revidert budsjett i går, som viser at en
av grunnene til at vi nå må gjøre endringer, er den enorme suksessen
vi har med salg av elbiler, som altså er oppe i nesten 50 pst. Det
vi nå gjør for å få til omstilling, fører også til næringsutvikling.
Det ble tidligere vist til det som skjer innenfor skipsfart. Nå har
vi mer enn 80 elektriske ferger som skal tas inn. Vi har også satt
i gang en belønningsordning for hurtigbåter. Så er det den muskelen
vi har bygget Enova til å være, og som skal støtte den omstillingen
vi skal igjennom.
Vi har et godt
virkemiddelapparat i Norge. Det er ikke alt under meg. Det er Forskningsrådet,
som har økt sine bevilgninger, det er Innovasjon Norge og miljøteknologiordningen,
som er under næringsministeren, som også er økt fra 2013 til nå.
Vi har bygget opp Enova hvert eneste år fram til i år, slik at Enova
nå har en størrelse til f.eks. å kunne ta en beslutning på Equinors
søknad på havvind uten at det går ut over andre satsingsområder,
og de vurderer fritt å gjøre dette. Det er en ganske unik posisjon
Norge er i.
Man ser stadig
flere steder at klimapolitikken også driver fram en næringsutvikling.
Det ser vi innenfor skipsfart, som jeg nevnte, og skipsbygging,
man ser det innenfor produksjon av avansert biodrivstoff, biogass
– det er mange eksempler på dette. Man ser det på flere og flere
områder. Det er også et positivt tegn at de store aktørene innenfor
petroleumssektoren også er med på å dra over i den endringen vi
trenger å få til. Havvind og Equinor er det største eksempelet,
men man har også andre som er på vei over, og det er vi avhengig
av for å klare omstillingen i Norge.
Bjørnar Moxnes (R) [10:48:47 ] : Ja, men trengs det en plan,
statsråd? Det er spørsmålet. Vi ser jo et fall i norsk industriproduksjon
fra 4. kvartal 2018 til 1. kvartal 2019, mens det er full gass for
olje og gass. Venstres landsstyremøte har selv vedtatt at det trengs
å lages en nasjonal plan for omstilling av lokalsamfunn og yrkesgrupper
som kommer dårlig ut av det grønne skiftet, og for å bidra til at
de skal lykkes med omstillingen. Det er fra et landsstyrevedtak
i Venstre. Det kan vi støtte hvis det kommer til behandling i Stortinget.
Men hva vil den selverklært grønne næringsstatsråden gjøre for at
regjeringen lager en slik plan som Venstre tar til orde for? Og
når vil i så fall en slik plan for en storstilt industrireising
av nye, grønne næringer komme til Stortinget? Finnes det en plan
for denne planen hos Venstre?
Statsråd Ola Elvestuen [10:49:41 ] : Jeg tror vi også skal
stole på kreativiteten hos de ulike næringsaktørene. Det er mye
av dette som vokser fram nettopp gjennom nye ideer. Jeg skal legge
fram én plan, som jeg nevnte i mitt forrige svar, for hvordan vi
skal redusere utslippene med 45 pst. fram til 2030, og den kommer
til neste år. Vi har nettopp satt i gang arbeidet med en såkalt
klimakur og gitt bestilling til de ulike direktoratene om å legge
fram forslag om det.
Så er det det
arbeidet vi har med næringsutvikling. I den endringen er det disse
18 veikartene som ulike deler av næringslivet har lagt fram for
hvordan de skal nå sine mål. I den forbindelse gjennomfører vi nå
ulike møter ut ifra 1,5-gradersrapporter med næringsaktører i de
store byene. Vi har hatt det i Oslo, Tromsø, Bergen og Stavanger
og skal ha det i Trondheim. Vi har også en større konferanse den
26. juni, hvor vi samler folk til en veikartskonferanse her i Oslo,
for å se hvordan vi skal komme oss videre.
Så har vi også
tiltakene som ligger i revidert budsjett, for skipsfart o.a.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.
Bjørnar Moxnes (R) [10:50:49 ] : Men kommer det et veikart
for å trappe ned norsk olje- og gassproduksjon? Det kom en rapport
i går fra Nordregio som viser at et kutt i norsk olje- og gassproduksjon
ikke vil erstattes fullt ut av olje fra andre kilder. Det gjelder
en tredjedel av det som i dag produseres. Vi vet at veldig lite
av utslippene kommer fra produksjonen. Utslippene skjer når olje
og gass brennes. Da er det ti ganger større utslipp enn fra norsk
innenlandsk produksjon.
Vil vår selverklærte
grønne næringsminister gjøre noe – lage et veikart – som kan bidra
til at vi trapper ned oljeproduksjonen, systematisk og planmessig,
samtidig som vi trapper opp ny industri, nettopp for både å nå klimamålene
og sikre at de som etter hvert mister jobben sin i olje- og gassnæringen,
får nye jobber å gå til, framfor å måtte gå på Nav?
Statsråd Ola Elvestuen [10:51:47 ] : Dette er et internasjonalt
problem, og vi må følge Parisavtalen ved å mobilisere lokalt og
hele veien gjennom egen politikk og internasjonal politikk. Internasjonalt
jobber vi for at så mange land som mulig skal heve sine ambisjoner fram
mot 2030, og også for at bedrifter og andre aktører skal gjøre det
innen 2020, slik at man skaper det trykket som gjør at man kan stole
på og tro på at det kommer en stor omstilling. Senest på søndag
var jeg på møte i Berlin med høyambisjonskoalisjonen, som er en
sammenslutning av land som skal drive dette framover.
I Norge må vi
ta vår del for å kutte våre utslipp. Jeg mener også det er helt
avgjørende at vi klarer å få både leverandørindustrien og aktørene
i olje- og gassindustrien til å være med på det store skiftet som
vi trenger også i Norge. Vi må bruke den kompetansen vi har bygd
opp innenfor den næringen, for de nye næringene som vi vil ha. Jeg
tror ikke dette er en nasjonal plan. Vi må ha det initiativet i
de ulike bedriftene.
Presidenten: Da
går vi videre til neste hovedspørsmål.
Cecilie Myrseth (A) [10:53:08 ] : Mitt spørsmål går til næringsministeren.
Reiselivet er
en fantastisk framtidsnæring med et enormt potensial som ennå ikke
er tatt ut. Vi er nødt til å klare å ta ut det potensialet, men
skal vi klare det, trenger vi politisk lederskap. Da kan vi ikke
fortsette som i dag, hvor utviklingen skjer stykkevis, delt og rimelig
tilfeldig. Det er nå to år siden det ble lagt fram en melding om
reiseliv. Det var en fin beskrivelse, men siden har veldig lite
skjedd fra regjeringens side. I år er det over 160 000 årsverk i
reiselivet, og det er på tide at denne næringen også blir tatt på
alvor, for dette er en av de næringene vi skal leve av i framtiden.
Næringen har store voksesmerter og fortjener og trenger å bli tatt
seriøst, på linje med andre næringer.
Problemet med
at man har mangel på et politisk nasjonalt lederskap, er at vi ikke
har noen helhetlige politiske målsettinger eller planer for næringen,
og det er i veldig stor grad opp til den enkelte kommune hvordan man
utvikler reiselivet. Det gjør at det hele tidvis blir litt tilfeldig.
Lokalt tar man lederskap, regionalt tar man lederskap, sentralt
gjør man ikke det. Dette er en næring som består av veldig mange
sårbare, små aktører, og man mangler mye infrastruktur.
Virke Reiseliv
har også etterlyst en handlingsplan for utvikling av Norge som reiselivsnasjon,
hvordan man skal sikre bærekraftig utvikling og øke verdiskapingen.
Arbeiderpartiet mener at vi trenger konkrete planer og tiltak, og
vi trenger en minister som tar ansvaret sitt som turist- og reiselivsminister.
Så spørsmålet
mitt til ministeren blir: Hvilke konkrete virkemidler og tiltak
vil han iverksette for å sikre en bærekraftig og god utvikling av
reiselivsnæringen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:55:13 ] : La meg først bare
si to ting til premissene for spørsmålet. For det første er det
i hvert fall pussig hvis det er sånn at politikken har vært så dårlig
og så lite fremoverlent, samtidig som næringen har voksesmerter.
Det er helt riktig at den har det, for vi har rekordbesøk til Norge
både fra flere tradisjonelle markeder og fra nye markeder. Det andre
er at jeg i og for seg er enig i at det er masse lokalt initiativ.
Selv om det har vært noen forsøk på å samle reiselivs- og profileringsorganisasjonene,
få dem til å slå seg sammen for å få litt færre småkonger, er det
en rekke veldig vellykkede lokale initiativ også. Jeg tror ikke dette
ville bli bedre om man skulle forsøke å tegne et nasjonalt reiselivskart
fra Oslo, at vi skulle forsøke å detaljstyre hvordan private aktører
og kommuner og regioner velger å profilere seg, selv om jeg mener
at mer samarbeid vil være viktig.
Stortingsmeldingen
som kom om reiseliv, er vårt veikart. Der varslet vi bl.a. at vi
skal ha større oppmerksomhet rundt kultur og næring. Vi varslet
noe som Innovasjon Norge jobber med akkurat nå, nemlig at vi ikke bare
skal være opptatt av hvor mange som kommer, men også hvem som kommer,
og hva de legger igjen. Vi sa at vi var opptatt av lokalt eierskap,
ikke minst i hotellnæringen, og skal se på hvordan det kan være
enklere for norske eiere å drive og drifte norske hoteller. Da er
ikke minst formuesskatten et avgjørende spørsmål. Vi har sagt at
vi skal løfte bærekraft, og dette er også noe som Innovasjon Norge
Reiseliv jobber med. Det er viktig fordi mange turister er opptatt
av bærekraftige reiselivsopplevelser. Dette er bare for å nevne
noe.
Cecilie Myrseth (A) [10:57:06 ] : Dette var veldig mange ord,
men det var ingenting som var konkret i det ministeren nå la fram
– ingen tanker om hvordan man skal utvikle næringen i et nasjonalt
perspektiv, ingen tanker om at man skal lage noen nasjonale målsettinger
for denne næringen. Man sier at det går bra, det kommer mange turister
hit, så derfor kan de lokale og regionale fortsette å gjøre det
de gjør. Det nasjonale lederskapet forblir borte, og det vi nå hører,
er at ministeren ikke har tenkt å ta noe initiativ til noen aktive grep
og ta tak i voksesmertene som er der. Det handler om at vi mangler
nasjonale planer, strategier og målsettinger, noe man har for alle
andre næringer som skal vokse og være der i framtiden.
Stortinget har
i meldingen bedt regjeringen om å utarbeide en strategi for utvidelse
av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivet. Heller
ikke det har vi hørt noe særlig om.
Jeg spør igjen:
Hva er ministerens konkrete planer for utviklingen av næringen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:58:09 ] : Jeg nevnte i mitt
svar flere konkrete ting som gjøres bl.a. innen kultur og næring.
Det er altså ikke slik at enhver vekstbransje i Norge vokser fram
fordi det finnes en nasjonal politisk strategi. Det er en innfallsvinkel
til privat næringsliv og hvordan privat næringsliv fungerer, som er
meg veldig fremmed. Det betyr ikke at vi ikke kan ha politiske løft,
og at vi ikke kan rydde til side hindringer og på noen områder se
strategisk på næringer for å hjelpe dem frem. Men det er altså ikke
sånn at en reiselivsnæring som går så det suser, sitter og venter
på at Stortinget i Oslo skal lage en nasjonal strategi, før de setter
i gang.
Jeg ville for
øvrig vært bekymret hvis det f.eks. hadde vært – nå vet jeg ikke
helt hva Arbeiderpartiet ser for seg – en helt annen type styring
av reiselivsnæringen. Da tror jeg man lett kunne gått glipp av f.eks.
den fantastiske, koordinerte reiselivssatsingen som har gjort at
man f.eks. i nord nå har klart å få den helårsturismen andre snakker
om. Et viktig bidrag til flere helårsarbeidsplasser, noe jeg også
gjerne skulle nevnt i det første innlegget, er at man er villig
til å være litt mindre katolske enn paven selv når det gjelder arbeidstidsreguleringer.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Cecilie Myrseth.
Cecilie Myrseth (A) [10:59:14 ] : Jeg kjenner veldig godt til
utviklingen i nord. Jeg merker den hver dag siden jeg bor i Tromsø,
så dette har jeg god kjennskap til. Jeg skjønner godt at ministeren
sier det er fremmed å tenke aktiv næringspolitikk og aktivt lederskap,
men det er næringen selv, organisasjonene selv, som ber om nasjonale
føringer for hvordan man ønsker å utvikle næringen.
La meg ta et eksempel
fra Lofoten: Kvalvika er en liten strand, en liten bukt i Lofoten.
Der er det 50 000 besøkende hvert år. Mange andre like fine plasser
i Lofoten har ingen besøkende. Dette styres altså av sosiale mediefunksjoner
og selfies. Det er det som avgjør hvor turistene reiser i f.eks.
Lofoten. Man har behov for at dette deles utover hele Lofoten.
Da blir det veldig
spesielt at man fortsetter å si at man egentlig ikke trenger nasjonal
styring. I tillegg har det kommet en sak hvor man sier at man burde
kutte i markedsføringsmidlene. Da er mitt spørsmål nå til ministeren:
Vil man få mer eller dårligere markedsføring av Norge som reisemål
ved å kutte i midlene man har?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:00:22 ] : Det har kommet
to rapporter som sier at vi får lite igjen for de 230 mill. kr.
– ikke av alt, men av den delen som staten bruker på å kjøpe reklame
for Norge i utlandet. Da mener jeg det er vår plikt som politikere
å vurdere hvordan vi bruker skattebetalernes penger på en god måte. Den
vurderingen kommer jeg til å gjøre, men det er ikke tatt noen konklusjon
om det.
Jeg mener at det
som blir forfektet her, ikke er at man skal ha en aktiv næringspolitikk.
Det har vi. Vi har også en stor verktøykasse. Vi har laget en egen
stortingsmelding også for denne næringen. Men her beskriver man
næringen som nærmest passiv; hvis det ikke skjer noe nasjonalt,
vil ikke næringen, lokalpolitikere eller regionale profileringsselskaper
klare å få til noe.
Jeg er helt enig
i at det burde være en ambisjon at folk burde besøke flere steder
i Lofoten, men jeg klarer ikke helt å se at hvor og på hvilken strand
folk reiser for å ta selfie, er en problemstilling som hører hjemme
på Stortinget i Oslo. Den hører hjemme lokalt.
Presidenten: Cecilie
Myrseth – til oppfølgingsspørsmål.
Cecilie Myrseth (A) [11:01:23 ] : Jeg synes alle disse svarene
viser at man ikke forstår utfordringene som næringen står i. Det
er altså næringen som ber om mer nasjonalt ansvar, men det ønsker
ikke ministeren å ta del i. Man sier heller bare at man må gjøre
dette lokalt.
Jeg har et siste
spørsmål, som er veldig alvorlig. De siste vintrene, spesielt denne
vinteren, har vært veldig krevende med tanke på skred og dødsulykker.
I stortingsmeldingen som kom, sa man også at man hadde behov for
å få på plass en ordning for sertifisering av guider. Det er også
et spørsmål jeg har tatt opp med ministeren tidligere. Svaret han
ga i fjor, var at han ville ta initiativ til å samle aktørene i
næringen med det formål å diskutere behov og forslag til en eventuell
sertifisering av guider – altså noe Stortinget har bedt om. Da er
mitt spørsmål til ministeren: Hva kom ut av det møtet, og hva er
planen videre?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:02:18 ] : Meg bekjent har
ikke regjeringen lagt fram noe forslag om å innføre en ordning med
sertifisering av guider. Vi har vel sagt at vi skal vurdere det.
Jeg er skeptisk til det, og det har jeg også fortalt til de aktørene
vi har hatt møter med.
Jeg skal nevne
en ting jeg mener er viktig fordi dette er en næring som har stort
potensial; det er behovet for helårsarbeidsplasser. Det er kjempebra
at et hotell eller en reiselivsaktør kan ha tre stykker ansatt hele
året, men når man må ha inn femten stykker i sesongen, er det ikke
det som bygger arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunn over
hele landet. Jeg er mer enn gjerne med på å se på om vi kan lage
noen større tverrpolitiske forlik, men det betyr også at man er
nødt til å se på de veldig rigide regelverkene som gjelder for arbeidslivet.
De treffer rett og slett ikke denne bransjen på en god nok måte. De
passer kanskje greit i andre bransjer, men for denne bransjen kan
det være en hemsko for å få flere helårsarbeidsplasser reelt sett.
Presidenten: Da
går vi til neste hovedspørsmål.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:03:36 ] : Skogen er en viktig løsning
på klimautfordringene. Skogen bidrar til å suge opp CO2 og å lagre den. Et aktivt
skogbruk er derfor avgjørende for bruk av tre i bygninger, som råstoff for
å erstatte plast, som biodrivstoff for transportsektoren og mye,
mye annet.
I dag vokser den
norske skogen fortere enn det vi klarer å hogge. Det betyr at landet
vårt sakte, men sikkert gror igjen. Noen steder er det greit, andre
steder går det på bekostning av kulturlandskap og dyrkede områder.
Det er rett og slett mye kjerrvekst rundt omkring.
Regjeringen legger
opp til at skogen og annen arealbruk skal være en del av klimaavtalen
med EU. Kraftig forsinket leverte regjeringen i februar Norges plan
for bruk av skog til EU. Målet med planen er å hogge mer skog i
framtiden enn det vi gjør i dag, noe det også er rom for. Helt konkret
er målet at vi i perioden 2021–2030 skal kunne ta ut om lag 16 mill.
m3 årlig. Det er godt over
det vi hogger ut i dag. Fordi vi i tillegg eksporterer en stor del
av trevirket, er det også et stort rom for å utvikle norsk treindustri
og -næring videre – bra for klimaet, bra for norsk verdiskaping
og ikke minst bra for framtidige, grønne arbeidsplasser.
I begynnelsen
av mai kom nyheten om at Europakommisjonens ekspertgruppe enstemmig
avviste både Sveriges og Finlands opplegg for hogst. Sveriges og
Finlands opplegg har vært forbilder for Norges innmeldte mål, fordi
alle landene har mye skog og historie – og en industri basert på
bruken av skogens fornybare ressurser. For Norges del er det ESA,
overvåkningsorganet til EFTA, som skal vurdere og godkjenne målet.
Spørsmålet til
klima- og miljøministeren er om også Norge risikerer å få avvist
sitt mål.
Statsråd Ola Elvestuen [11:05:45 ] : Det er vanskelig for meg
å se hva som kommer til å skje, men det er riktig at den referansebanen
som vi har meldt inn, gir rom for økt hogst. Nå bestemmer vi jo
dette selv, uansett, men det er økt hogst uten at en må kompensere
utslipp andre steder.
Det er riktig
at Sverige og Finland ikke har fått sine referansebaner godkjent,
men det er viktig å si at den referansebanen vi har meldt inn, skiller
seg fra Finlands og Sveriges. Det har vært viktig for oss at vi
bygger på de historiske data som vi har, og også at vi følger det
regelverket som EU har laget. Vi er klar over at Sveriges og Finlands
ikke er godkjent. Vi har en annen tilnærming enn Finland og Sverige
og en tydeligere referanse til de historiske data – som er det de
er blitt underkjent på – og at disse kan etterprøves, slik at man
kan regne tilbake.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:07:12 ] : Jeg registrerer at statsråden
mener at vi har en annen tilnærming og andre kriterier enn det Sverige
og Finland hadde for sine mål. Samtidig vet vi også at både Finland
og Sverige var forbilder for de målene Norge meldte inn.
Jeg registrerer
at statsråden ikke kan utelukke at også norske mål for bruk av skog
kan bli avvist når det kommer til behandling i ESA. Det er i så
fall dramatisk, først og fremst for den rollen skogressursene våre
kan spille i klimaarbeidet framover, men også fordi det vil svekke
lønnsomheten i norsk skogbruk og ikke minst muligheten til å bygge
ny verdiskaping basert på fornybare og klimavennlige ressurser.
Ved en eventuell
avvisning også av de norske innmeldte planene – hvordan vil regjeringen
forholde seg til det, og har man i det hele tatt en plan for å ivareta norsk
skogbruk og den løsningen skogen kan stå for for norske klimamål?
Statsråd Ola Elvestuen [11:08:08 ] : For det første: Svenske
og finske innmeldinger har ikke vært forbilder for den norske innmeldingen.
Vi har gjort en egen vurdering, hvor vi følger regelverket, og hvor
vi har sett hen til det de har gjort. Men Senterpartiet mente at
vi skulle følge den finske og den svenske innmeldingen. Heldigvis
fulgte vi ikke den, men vi har lagt våre egne vurderinger til grunn
for denne.
Så er det viktig
å si at uansett er det ikke sånn at EU bestemmer hvilken politikk
man skal føre, og hvor mye man kan ta ut. Dette er i forhold til
hva man trenger å kompensere av utslippskutt dersom man går over
referansebanen.
Men vi har levert
inn vårt forslag og mener at vi ligger innenfor regelverket.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) [11:09:14 ] : Det er jo slik at en viktig
del av framtidas grønne industri kommer til å være skog- og treindustrien.
Det kan være en motor for å redusere CO2-utslippene.
Det var nesten
gledesstrålende – jeg vil si nesten et sukk av lettelse – for mange
av Høyres og Fremskrittspartiets representanter da regjeringen kom
fram til den løsningen den kom fram til. Så hører jeg statsråden
si at den ikke har noe til felles med den finske. Men det sa jo Høyres
og Fremskrittspartiets representanter i vinter. Da sa de at dette
var en løsning i tråd med anbefalingene fra NIBIO og Miljødirektoratet
og har mye til felles med den måten Finland rapporterer på.
Hvis Norge skulle
få underkjent sin løsning, vil det være dramatisk. Det vil være
å velge det kortsiktige framover det langsiktige. Det vil virkelig
være alvorlig for norsk skogbruk og treindustri. Hva vil regjeringen
gjøre hvis det skjer? Vil regjeringen i så fall f.eks. utsette klimaavtalen
med EU, slik at man får avklart det spørsmålet før man inngår noen
avtale med EU om klima?
Statsråd Ola Elvestuen [11:10:20 ] : Forslaget til felles gjennomføring
ligger i Stortinget, og det trenger vi å få på plass. Vi følger
regelverket som er ellers i EU, og da trenger vi å ha denne beslutningen
også her, sånn at vi kan være en del av den felles gjennomføringen
fra 2021 og framover.
Så mener vi at
vi har en annen tilnærming – vi følger regelverket. Det er sånn
at Sverige og Finlands referansebaner ble underkjent fordi de ikke
har fulgt prinsippet om at referansebanen skal beregnes på grunnlag
av historiske data. Det har vi gjort. Vi baserer alle våre beregninger
på data fra den historiske referansebanen. Vi fulgte ikke det som
også var Senterpartiets krav, og det som var måten Finland har gått
inn på dette. Vi mener at vi ligger innenfor regelverket, selv om
vi har gjort det vi også har sagt tidligere, sett hen til også det
Sverige og Finland har gjort.
Presidenten: Marit
Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [11:11:23 ] : Vi kan sikkert diskutere fram
og tilbake om dette har noe til felles med Finland. Jeg bare registrerer
at Høyre og Fremskrittspartiet, da de sendte ut pressemelding i
februar, sa at dette gir rom for å øke hogst i tråd med anbefalingene
fra NIBIO og Miljødirektoratet, og har mye til felles med den måten
Finland rapporterer på. Derfor blir mange av oss bekymret: Hva kommer
til å skje med de norske innmeldingene? For hvis Norge får det underkjent,
er det svært alvorlig for norsk skogbruk og treindustri, og det er
svært alvorlig for norsk klimaarbeid og for vår mulighet til å redusere
CO2 -utslippene.
Så da er det to
spørsmål igjen til statsråden. Når antar statsråden at dette kan
bli avklart? Og hva tenker regjeringen å gjøre med det hvis det
skulle bli underkjent?
Statsråd Ola Elvestuen [11:12:15 ] : Som jeg sier: Regjeringen
mener at vi følger regelverket, og den vesentlige forskjellen fra
den svenske og den finske referansebanen er at vi har basert alle
våre data på den historiske referanseperioden, som er innenfor regelverket.
Da gir det rom for en økt hogst, uten at man må kompensere med ytterligere
utslippskutt på andre områder.
Men uansett bestemmer
vi vår politikk innenfor hvor mye vi ønsker å hogge, og skogsdrift
bestemmes nasjonalt. Det dette handler om, er hvorvidt det man gjør,
vil måtte kompenseres innenfor andre områder eller ikke. Men hvor
mye vi tar ut, vil vi uansett bestemme selv.
Presidenten: Nils
Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:13:23 ] : Norge har gjennom
de siste årene trolig vært et av de landene i verden som har vært
best stilt med tanke på en storstilt industriell reising basert
på skogen. Vi har hatt mye råstoff tilgjengelig, prisene har vært
gode for industrien, kronekursen har vært gunstig sett med industriens
øyne, rentene har vært lave, og på toppen av det hele ligger Norge
geografisk plassert om mulig enda mer gunstig til enn både Sverige
og Finland for å drive eksport av nye ferdigprodukter basert på
skogen.
Det vi trenger
nå, er kapital og handlekraft, og i de konkrete sakene ser vi at
høyreregjeringen er veldig passiv. Vi har nå mange arbeidsplasser
lokalisert til Saugbrugs i Østfold som er viktig å bygge videre
på i framtiden. Hvorfor er høyreregjeringen så passiv med å forsterke
den industribedriften?
Statsråd Ola Elvestuen [11:14:30 ] : Da går jeg ut fra at det
representanten Sandtrøen mener, er ønsket om en omgjøring av Miljødirektoratets
beslutning om CO2 -kompensasjonsordning.
Det er en sak som nå ligger i departementet. Det er ikke noen som
mener at Miljødirektoratet har gjort noe galt – de har fulgt opp den
forskriften slik den foreligger. Så er det et ønske om omgjøring.
Det vil vi ta en beslutning om, så jeg vil ikke gå nærmere inn på
det.
Ellers vil jeg
si at det regjeringen gjør for å få til en sterkere skogsnæring,
er bl.a. det vi gjør med å ta i bruk avansert biodrivstoff, slik
at det som er restprodukter fra næringen, også i mye større grad
kan få en verdi – en tilleggsverdi – innenfor avansert biodrivstoff,
som vi trenger mer av. Og så er det det med å ta treverket mer i
bruk som bygningsmateriale.
Presidenten: Vi
går til dagens siste hovedspørsmål.
Espen Barth Eide (A) [11:15:49 ] : Mitt spørsmål går også til
klima- og miljøministeren.
2019 framstår
som et år som blir svært viktig i internasjonalt klimaarbeid. Det
er en økende erkjennelse av at vi lever i en klimakrisetid. Vi har
streikende skoleungdommer verden rundt. Vi har fått 1,5-gradersrapporten, som
viser den store forskjellen på 1,5 og 2 grader, og som viser kanskje
særlig hvor viktig det er å handle nå. Vi har også ny innsikt i
utfordringene knyttet til biodiversitet og artsmangfold. Alt dette
vet jeg at også statsråden – i likhet med meg og mange andre her
– er veldig opptatt av og bekymret for.
Det vi må ta inn
over oss, er at valg vi tar akkurat nå, kommer til å kaste skygger
over all framtid. Derfor er våre politiske valg i disse dager så
viktige. I desember har vi COP25 i Chile. Før det har FNs generalsekretær, António
Guterres, innkalt til det som er nærmest et krisetoppmøte om klima
i New York i forbindelse med FNs generalforsamling. Han går langt
i nærmest å trygle land om å komme med sterke nasjonale mål.
Jeg anerkjenner
med glede at man i Granavolden-plattformen sier at man vil arbeide
for å løfte EUs samlede klimamål til 55 pst., og støtter det. Men
vi legger merke til at en rekke EU-land går lenger enn dette: Sverige 63 pst.,
Storbritannia sier allerede nå 57 pst., Tyskland: 55 pst., osv.
Spania, Portugal – en rekke EU-land har nå tatt en enda sterkere
rolle og sier at det er viktig å løfte plattformen, men at man kan
gå lenger.
Vil statsråden
ta initiativ til at Norge allerede i september melder inn sterkere
nasjonale mål, som går utover det EU på det tidspunktet ville ha
blitt enig om, eller vil vi vente på at vi får med oss Polen og
alle andre og først deretter stille krav som går utover dem vi hadde
nå, altså utad og offisielt? Jeg snakker ikke nå om regjeringsplattformen,
men det som blir innmeldt til det internasjonale samfunnet.
Statsråd Ola Elvestuen [11:17:53 ] : Vi er et av ytterst få
land som allerede nå sier at vi vil forsterke våre mål og det vi
skal melde inn i januar 2020. Hvor konkret vi er i september – det
må være en utvikling. Vi vil gjøre akkurat det samme som Sverige
og alle de andre landene i EU, som heller ikke vil melde noe inn
der, for de melder jo inn sine felles europeiske mål. Men når vi
skal ha en felles gjennomføring med EU, er det ingenting i veien
for å ha egne nasjonale mål som går lenger, som vi også har sagt,
for det som regjeringserklæringen også sier, er at vi skal kutte
45 pst. i Norge i ikke-kvotepliktig sektor og legge fram en plan
for det.
Vi jobber internasjonalt
også når det gjelder biologisk mangfold. Den viktigste konferansen
om biologisk mangfold er i Trondheim allerede i juli. Så har vi
FN-toppmøtet i september, vi har COP25 i desember. Alle disse møtene
må bygge oppå hverandre for å lage momentum for sterkere mål for
alle. Vi trenger også en parisavtale for natur i Kina til neste
år, hvor Norge også jobber helt sentralt for å få det til.
Når det gjelder
å forsterke EUs mål, handler den diskusjonen de nå har, og som de
har i Romania, om langtidsplanen for 2050, om de skal være klimanøytrale
eller ikke. Vi vil ha en egen plan mot 2050 for vår lavutslippsstrategi.
Vi sier i Granavolden-plattformen at vi skal kutte klimagassutslippene
med 90–95 pst., som for Norges del er et sterkere mål enn hvis vi
skulle ha sagt at vi skal være klimanøytrale. Det er litt ulikt
mellom ulike land.
Vi må bruke den
innflytelsen vi har framover til også å påvirke EU, for at de skal
forsterke sitt mål fram mot 2030, der vi også vil få den samme forpliktelsen.
Espen Barth Eide (A) [11:19:55 ] : Statsråden var helt riktig
innom det som er forskjellen på Norge og de progressive EU-landene
når man kommer til New York, for selv om f.eks. Sverige kan ha 63 pst.
som sin nasjonale målsetting, er innmeldingen de kommer med, identisk med
den som EU-landene kommer med. Norge har derimot en selvstendig
stemme som her kan utnyttes til å si det som disse landene faktisk
mener, at man bør gå lenger. Jeg vil meget sterkt oppfordre statsråden
til å vise lederskap og sørge for at regjeringen viser lederskap
med hensyn til å melde inn et krav som i hvert fall oppfyller det
som Stockholm Environment Institute anbefaler for at vi skal holde
oss på 1,5-gradersbanen, som er minst 53 pst. – 55 pst. er selvfølgelig
enda bedre enn det. Så min sterke oppfordring er at man faktisk prøver
å bruke den anledningen, slik at man går videre til COP25 i Chile
med et klart nasjonalt budskap. Det tror jeg vil bli anerkjent,
ikke minst blant mange av våre europeiske allierte.
Statsråd Ola Elvestuen [11:20:58 ] : Som sagt: Vi har allerede
sagt at vi vil forsterke vårt mål. Vi er i den samme prosessen,
hvor vi ønsker dette samarbeidet med EU om felles gjennomføring,
og at vi har det samme rammeverket. Vi jobber, som jeg sa, internasjonalt, gjennom
høyambisjonskoalisjonen, som representanten Barth Eide kjenner godt,
for å få så mange som mulig til å varsle at de ønsker å forsterke
sine mål. Vi jobber også konkret inn mot EU for at de skal forsterke
sitt mål – opp mot målet i Granavolden-plattformen – til 55 pst.,
samtidig som vi går lenger enn det som er forpliktelsen vi ønsker
å ha i enigheten med EU.
Presidenten: Det
åpnes opp for oppfølgingsspørsmål – først Espen Barth Eide.
Espen Barth Eide (A) [11:21:43 ] : Jeg takker for svaret. Jeg
oppfatter statsråden slik at man ønsker å ligge sammen med de EU-landene
som vil gå lengst, og ønsker lykke til både internasjonalt og ikke
minst i regjeringen med å få gjennomslag for det synet, for det
har jo noen konsekvenser når man kommer dit, men det klarer sikkert
statsråden utmerket.
Guterres, FNs
generalsekretær, har vært opptatt av at man kommer med konkret policy.
Han sier at mål er viktig, men man må også ha konkrete mål. Noe
av det viktigste, helt tilbake til Rio, er budskapet om å tenke globalt,
handle lokalt. Veldig mange kommuner i Norge har nå et veldig sterkt
fokus på at de ønsker å løfte klimainnsatsen der folk faktisk bor,
og alle mennesker bor i en kommune. Samtidig kutter regjeringen
i Klimasats i dette RNB-budsjettet. Da lurer jeg på hvilke initiativer statsråden
vil ta for å få et lokalt engasjement som han kanskje kan ta med
seg og fortelle om når han skal til New York i september?
Statsråd Ola Elvestuen [11:22:43 ] : Vi kutter slett ikke i
Klimasats. Tvert imot legger vi på 25 mill. kr nettopp til Klimasats,
som retter seg mot hurtigbåter, slik at vi får anbud med krav til
lavutslipp. Det at man har en reduksjon, er en rent teknisk endring,
for de Klimasats-midlene som er tildelt de siste årene, er ikke
kommunene klare til å ta i bruk. De tildelingene som har vært, ligger
der fortsatt, så det er en rent teknisk endring.
Ellers er det
riktig at det i september til og med er sånn at det bare er statsledere
som kommer med tiltak, som får lov til å si noe – i hvert fall er
det det de sier – så vi kommer også til å måtte jobbe med det som
er handling, bl.a. innenfor havsatsingen. Når de er der, skal statsministerens
havpanel legge fram, riktignok ikke hele, men en delrapport som
går på klima, og vi ser nå på hvordan vi skal kunne følge opp dette
med handling. Det gjelder også inn mot de store byene, som er en
sentral del av dette – hvordan vi mobiliserer nedenfra og opp.
Presidenten: Espen
Barth Eide – til siste oppfølgingsspørsmål.
Espen Barth Eide (A) [11:23:45 ] : Da vil jeg ønske lykke til
med det og understreke at det i hvert fall har vår sterke støtte
at Norge går tungt inn i dette, for noen land må nå vise at det
går an, og hjelpe til. Jeg har også lyst til å formidle fra et besøk
komiteen vår hadde i California i forrige uke, at det i USA, på
tross av president Trump, er utrolig mye positiv utvikling på delstatsnivå. Jeg
vil også spørre om ikke statsråden, i opptakten til dette, vil styrke
arbeidet med å bygge allianser også med politiske enheter som ikke
er land – når vi ser den typen motsetninger man har i f.eks. USA,
men som jeg nå hører også utvikler seg i f.eks. Brasil, mellom andre politiske
nivåer og sentrale myndigheter, om faktisk å løfte det. For folks
økonomi og hverdag er jo ofte lokal og ikke global.
Statsråd Ola Elvestuen [11:24:34 ] : Det samarbeidet har vi.
Vi har et samarbeid med California og derigjennom også med 24 andre
delstater i USA som nå har sluttet seg til den samme organisasjonen
som følger Parisavtalens mål. Vi har også et samarbeid – særlig
innenfor skog, et nettverk innenfor skog – med delstater i Brasil,
men også med de andre skoglandene vi samarbeider med. Vi har initiativ
innenfor skog og byer der Norge har tatt initiativet, og det er
også mye inn mot næringslivet om hvordan vi lager avskogingsfrie
verdikjeder. Mye av dette vil være naturbaserte løsninger, og det
er en av oppgavene Norge har fått inn mot toppmøtet til FNs generalsekretær
– å støtte opp under naturbaserte løsninger, et arbeid som ledes
av Kina og New Zealand. Vår oppgave der er nettopp å se på skog
og de erfaringene vi har med det.
Presidenten: Den
muntlige spørretimen er dermed omme.