Stortinget - Møte tirsdag den 9. april 2019

Dato: 09.04.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 208 S (2018–2019), jf. Dokument 8:9 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [13:05:11]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Audun Lysbakken om å sikre verdiskaping og sysselsetting i kystsamfunna gjennom heimfall av fiskerettar til kysten (Innst. 208 S (2018–2019), jf. Dokument 8:9 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve anledning til inntil tre replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarane for kvar partigruppe og seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Næringskomiteen har behandlet forslaget fra representanter fra SV om å sikre verdiskaping og sysselsetting i kystsamfunnene. Først vil jeg takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. Jeg vil også takke alle dem som har kommet med innspill gjennom både høring og dialog med komiteen.

Arbeiderpartiet er enig i mye av intensjonen i forslaget og berømmer også SV for å ha løftet fram en viktig debatt. Derfor har også Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, foreslått at dette forslaget må ses i sammenheng med behandlingen av meldingen om kvoter og plikter som er varslet overlevert til Stortinget nå i vår.

For Arbeiderpartiet handler næringspolitikk om å satse strategisk på de områdene hvor vi har spesielt gode forutsetninger for å lykkes, som sjømat. Arbeiderpartiet er i vår utvikling av fiskeripolitikken opptatt av at den skal ha som formål å skape trygge arbeidsplasser, som også er framtidsrettet, både til havs og til lands. Da er samfunnskontrakten mellom hav og land veldig viktig. I dag ser vi at altfor lite av fisken som hentes opp av havet, bidrar til å skape arbeidsplasser på land.

Det er en utfordring, og det gjør at vi går glipp av store muligheter i form av faste helårlige arbeidsplasser og økt verdiskaping. Vi er imidlertid kritisk til SVs løsning i forslaget, som er å avvikle det såkalte pliktsystemet for torsketrålerne vi har i nord. Meningen med pliktsystemet er å sikre fiskeindustrien i Nordland, Troms og Finnmark en jevn tilgang til råstoff, som igjen skal sikre helårlige arbeidsplasser. Vi er helt enig i at det ikke fungerer optimalt, men Arbeiderpartiets svar er ikke å avvikle. Vi vil heller utvikle for å få det til å fungere etter intensjonene.

Fisken som omfattes av pliktsystemet, tilhører fellesskapet. Det skal være en bærebjelke for verdiskaping i framtiden i de berørte lokalsamfunnene. Regjeringen har varslet at det kommer en stortingsmelding om sjømatnæringen i løpet av våren. Der skal det også presenteres et forslag til løsning på pliktene. Til det arbeidet har vi store forventninger, og vi ser fram til å diskutere saken. Vi håper fiskeriministeren klarer å utvikle et forslag til et godt system, framfor nok en gang å foreslå avvikling.

Arbeiderpartiet mener at systemet må moderniseres og justeres, sånn at det bidrar til det som er hensikten, nemlig å sikre jevn og stabil tilgang på råstoff til industrien. Tilbudsplikten må styrkes, slik at den fungerer etter hensikten. I Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord er det i dag aktivitetsplikt. Den må opprettholdes. Men man bør også i større grad se på om industrien i større grad enn i dag kan påvirke fangstmønsteret. Da må vi se på om vi skal gjøre bearbeidingsplikten mer fleksibel og ubyråkratisk.

For Arbeiderpartiet er det også viktig at man har trålstigen. Det at man har ulike størrelser på båtene, er veldig viktig for å sikre en jevn tilgang på råstoff for industrien. Men det er også sånn at dersom man ikke oppfyller pliktene sine, må vi se på om man kan flytte og tildele kvotene til fartøy som i større grad kan inngå forpliktende avtaler med disse tilgodesette kystsamfunnene. For Arbeiderpartiet er det et mål å få fisken som er omfattet av pliktene, på land og inn til anleggene, slik at vi kan skape aktivitet og arbeidsplasser langs kysten.

Med dette tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet er en del av. Jeg vil også si at vi støtter forslag nr. 6, fra Rødt. Vi tenker at resten av forslagene heller burde ses på i sammenheng med den saken som kommer.

Presidenten: Representanten Cecilie Myrseth har teke opp det forslaget ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Linda C. Hofstad Helleland (H) []: Vi ser nå at det produseres laks fra mange nasjoner, fra mange kontinenter, og det popper opp anlegg både her og der, nesten på alle kontinenter, kan man få inntrykk av. Det betyr at vi må legge til rette for at vi får en mest mulig konkurransedyktig og konkurransekraftig næring i en tøff internasjonal konkurranse. Derfor bør fokuset vårt fremover være på hvordan vi kan sørge for å bidra til at næringen kan vokse.

Etter helgens landsmøte og meldingene som der kom fra Arbeiderpartiets leder om at sjømatnæringen ikke er pekt ut som en av vinnernæringene for Norge, og med alle de forslagene som vi behandler her i Stortinget i dag som er en svekkelse av næringen – hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å styrke muligheten for at næringen skal vokse videre?

Cecilie Myrseth (A) []: Nå er det sånn at jeg var på det landsmøtet; det var ikke Linda C. Hofstad Helleland. Jeg kan godt oversende mange av de forslagene som vi vedtok der, som handler om utviklingen av sjømatnæringen, men det tror jeg vi gjør utenfor salen.

Jeg er uenig i premisset om at vi i dag behandler mange saker som er en svekkelse for næringen. Men vi er helt enig i at vi må bearbeide mye mer hjemme i stedet for ute. Da må vi ha strategier for det, og bl.a. har Arbeiderpartiet tatt til orde for en egen hvitfiskstrategi her i salen. Det ønsker ikke denne regjeringen.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Det er under behandlingen av denne saken litt vanskelig, også med tanke på den debatten vi hadde tidligere i dag, å finne ut hva Arbeiderpartiet egentlig vil. Det er tydelig hva en ønsker vurdert, men hvor vil en hen? I samme sak skriver man i merknader at man har programfestet stabilitet mellom flåtegruppene, men samtidig ber man om å få vurdert en løsning der det flyttes ca. 50 000 tonn fisk fra trålergruppen til kystflåten. Så hva er det egentlig man vil?

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg merker meg de retoriske grepene representanten gjør, men jeg tror også han kan lese, og han kan lese i innstillingen hvor Arbeiderpartiet står inne i forslag. Det er jo ikke unaturlig at man når det kommer en større sak til Stortinget som omhandler pliktene, i den forbindelse ber om at alle typer forslag, også dem man kanskje ikke er så enig i selv, blir vurdert. Det er det Arbeiderpartiet ber om også i denne saken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Pliktsystemet har vore vurdert mange gonger, og vi hadde på Stortingets bestilling ein eigen pliktkommisjon, som greidde ut spørsmålet rundt pliktsystemet. Dei konkluderte med at no var pliktene så utvatna at det var ingenting igjen – bortsett frå aktivitetsplikta – i dei opphavlege intensjonane med ordninga. Det hadde blitt snudd heilt på hovudet. Frå at ein skulle få verdiskaping langs kysten og i nord, hadde det blitt eit system med bedriftsøkonomisk lønsemd for nokre få. Da er mitt spørsmål til representanten og fiskeripolitisk talsperson i Arbeidarpartiet: Ser Arbeidarpartiet no at tida for desse pliktene er over i si noverande form, og ser representanten at løysinga må liggje i å gå tilbake til den opphavlege tenkinga, at desse fiskekvantuma skal bidra til verdiskaping og industri på land med utgangspunkt i fersk fisk?

Cecilie Myrseth (A) []: Nå har jo ikke Arbeiderpartiet gått inn for forslaget fra SV, så vi er åpenbart ikke helt enig i hvordan man skal løse de utfordringene som er. Men vi er enig i beskrivelsen av at ikke alt fungerer optimalt, og vi ønsker å få til mer bearbeiding. Da er også trålerne en viktig del av det, om man skal sikre at industrien får råstoff hele året, ikke bare i den tiden som vi er i nå, som jo er en sesongtopp. Vi trenger at det kommer fisk inn også på høsten. Derfor er ikke vi helt enig i hvordan man skal gjøre dette, men vi ber om at SVs forslag tas med videre når vi skal ha en helhetlig vurdering av det. Sånn arbeider Arbeiderpartiet alltid – vi ønsker å se ting i en helhet.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg mener at forslagsstillerne her kommer med et forslag som er egnet til å bryte med det ene prinsippet vi har hørt unisont fra fiskernes organisasjoner, at de ønsker å beholde sitt eget kompromiss fra Finnmarksmodellen om stabilitet mellom flåtegruppene. Forslaget er egnet til å skape usikkerhet om store investeringer og arbeidsplasser på sjø og land. Det forslaget som fremmes, er kanskje det aller best egnede for å redusere bearbeiding av norsk fisk i Norge samt å sette Norges andel av torskekvoten i fare.

Det er ingen tvil om at dette forslaget er fremmet i beste mening. Farene med gjennomføring av dette er så åpenbare at jeg i hvert fall ikke har behov for å gjøre noen utredning av det. Gjennom høringen har bl.a. Fiskarlaget, gjennom tidligere fiskeriminister fra Arbeiderpartiet Otto Gregussen, gitt klar beskjed om ikke å røre stabiliteten mellom flåtegruppene.

Vi har fått høre fra den dominerende aktøren innen pliktsystemet, Havfisk, at det som påstås om at det kun leveres en bitte liten andel av fangsten til bearbeiding på land i Norge, ikke er sant. Det er også resultatet fra landingssedlene. Selv i merknads form her antydes det at frossenfisk ikke er egnet for bearbeiding. Da vil jeg minne om at det absolutt største volumet av bearbeiding av torsk i Norge foregår i form av klippfisk, og der benyttes det i stor grad fryst råstoff for å jevne ut sesongsvingningene. Det er noe av grunnen til at klippfiskdelen av produksjonen har lyktes bedre enn andre. I tillegg er det tiningsanlegg under bygging ved i hvert fall ett anlegg.

Vi har også gjennom høringen fått vite at det ikke er noen automatikk i at fersk fisk bearbeides i Norge og frossen fisk ikke gjør det. Det selges om lag like mye frossen og fersk rund fisk ut av landet. Vi har også fått dokumentert at kystflåten, spesielt de mindre lengdeklassene, driver et svært sesongbetont fiske, og her er jeg enig med representanten Cecilie Myrseth i hennes kommentar under replikkordskiftet nå. En overføring av disse kvotene til denne fartøygruppen ville mest sannsynlig forsterke disse sesongsvingningene og gi mer fisk i toppsesongene og mindre fisk på land i lavsesongen. Det betyr færre helårsjobber. Det betyr mer direkte eksport av rund fisk i toppsesongen. Det betyr mindre bearbeiding og færre arbeidsplasser på land.

I tillegg har vi fått godt beskrevet gjennom GPS-data at disse trålerne i store deler av året fisker i områder der kystflåten ikke kan gå, med unntak av nesten-trålerne i «Mega kyst». Dette vil bety at store deler av fangsten som i dag tas av torsk og reker i Barentshavet, ikke vil bli tatt. Det kan etter min vurdering i neste omgang true vår kvoteandel av norsk arktisk torsk. Jeg understreker at det er min vurdering. Disse er jo historisk betinget, men når en kyststat frivillig og uten bestandsmessig begrunnelse fjerner halvparten av sitt historiske fiske i et område, noe som meg bekjent aldri har skjedd, er vi i en situasjon der andre kyststater vil kreve å overta. Spesielt i Svalbardsonen mener jeg at dette er en svært utfordrende situasjon.

Jeg er nok litt skuffet over det jeg opplever som dobbeltkommunikasjon fra Arbeiderpartiet og SV – og nå fikk vi et løst forslag fra Senterpartiet som innebærer at jeg vel kan kalle det trippelkommunikasjon. Dette er partier som i programs form har stilt seg bak fiskeriorganisasjonenes historiske kompromiss om stabilitet mellom flåtegruppene. Det er noe litt orwellsk over måten de nå dobbeltkommuniserer på i denne saken, med å si at de har programfestet det, men likevel har vurdert å gå bort fra det de har programfestet. Det skaper usikkerhet, mener jeg.

Vi vil gå imot disse forslagene fordi de gir usikkerhet, de er imot Fiskarlagets ønsker, og de vil føre til færre arbeidsplasser, mindre lys i husene og kan sette vårt ressursgrunnlag i fare.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta replikk, men nå fortsetter man med det samme som man har hørt i de tidligere sakene. Man viser til at det er dobbeltkommunikasjon, og at det er uklart hva man mener. Jeg vil bare ha en utdyping. Hva mener man egentlig med det? Er det uklart at man ønsker å få ting opp til vurdering i en helhet? Er det ikke en ganske forutsigbar og god måte å drive med saksbehandling på, at man når man senere skal behandle pliktsystemet – der Nilsens egen regjering er grunnen til at vi har brukt så lang tid – får vurdert alle typer forslag i en sånn type sak?

Spørsmålet er: Hva er det egentlig man mener når man legger opp til at det er dobbeltkommunikasjon, når man ikke forstår hva vi har lagt inn i vårt forslag?

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg forstår veldig godt hva som er lagt inn i forslaget.

Men igjen, på bakgrunn av den saken vi diskuterte tidligere i dag: Når en foreslår å utrede noe, kan det være fordi man bare ønsker mer kunnskap. Men i dette tilfellet ber man om å utrede noe som er et såpass fundamentalt brudd med Finnmarksmodellen – med en egen programfesting og den modellen vi har for fiskeriene i Norge i dag – at man må ville noe mer enn det som man ber om å få utredet.

Vi opplever det slik at dette skaper usikkerhet i næringen og en frykt for at man faktisk gjennomfører det man her ber om å få utredet. Og det ville være en katastrofe for norsk fiskeindustri.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg vil også ha det utdypet: Hva mener man med det? Hvem er det som har sagt at dette er en katastrofe og en krise, og at det skaper uforutsigbarhet at det skal vurderes i en større sammenheng? Jeg har ikke hørt et sånt rop om at dette skaper så mye trøbbel ute, så kan representanten være så snill å utdype hva han mener?

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg tror at årsaken til at ingen har ropt ennå, er at det er relativt få som har fått det med seg.

Det man her sier, er at man vil ha vurdert å flytte halvparten av trålergruppens kvote over til kystflåten. Det vil man ha en vurdering av. Det er et såpass dramatisk tiltak at jeg mener det er et godt grunnlag for å si at det skaper usikkerhet i næringen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dramatikken er ikkje der. Dramatikken er at vi har ei ordning, eit pliktsystem, som eg er ganske sikker på at også Nilsens eige parti meiner er ein skandale. Pliktkommisjonen greidde ut spørsmålet om systemet slik det har utvikla seg, er i tråd med dei opphavlege intensjonane. Dei fann ut at nei, det var ikkje til å kjenne igjen. Med unntak av aktivitetsplikta var heile pliktsystemet ikkje til å kjenne igjen. Dei opphavlege intensjonane, som var dei same som utgangspunktet for havressursloven, at dei viltlevande marine ressursane skal kome fellesskapen til gode og bidra til sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna, har blitt brotne. Det var ekspertgjennomgangen frå pliktkommisjonen.

Da er spørsmålet – for i førre runde vi diskuterte dette, meinte regjeringa at ein måtte avvikle dette systemet: Meiner representanten Nilsen at vi bør avvikle dette systemet og få denne ordninga og dette kvantumet over til den opphavlege intensjonen?

Tom-Christer Nilsen (H) []: For det første vil jeg ta avstand fra at dette kvantumet ikke brukes ut fra den opprinnelige intensjonen. Så vil jeg også ta avstand fra den virkelighetsbeskrivelsen at det er fangstleddet som er problemet i pliktsystemet. Tvert imot ser jeg at store deler av året er det fangstleddet som leverer den aller største delen av det som bearbeides i Norge på land, og dermed bidrar til sysselsetting og «lys i husan».

Det som er problemet med pliktsystemet, slik jeg ser det, er en altfor snever definisjon av hva som er lov å produsere av det råstoffet som kommer i land. Derfor ender det i mange tilfeller med at den bedriften som man har tilbudsplikt til, kjøper den samme fisken fra den samme båten, men utenfor pliktsystemet, for å kunne produsere ut fra det som gir lønnsomhet og arbeidsplasser der de er. For eksempel er det ikke godtatt bearbeiding å selge skrei av den flotteste kvalitet til mange hundre kroner kiloet til de flotteste restaurantene i Europa. Det er ikke godkjent innenfor pliktsystemet, men jeg mener at det er verdiskaping.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi har i dag en overflod av råstoff i første kvartal, som fører til at den norske landindustrien ikke har kapasitet til å bearbeide mer enn knapt en tredjedel av fangsten som landes. Det å flytte en større andel fra den havgående flåten til kystflåten, som forslaget til SV tar til orde for, vil dramatisk forsterke et allerede ekstremt sesongpreg ved at en enda større andel landes i første kvartal og sendes rund og ubearbeidet ut av landet. Det vil medføre at vi mister muligheten til en verdiskaping som en videre bearbeiding kan skape. I tillegg skaper det betydelige utfordringer for å opprettholde helårlige arbeidsplasser på land.

Representanten Adelsten Iversen fra Senterpartiet har også gjentatte ganger hevdet at Senterpartiet vil ta kvotene fra trålerne og gi dem til kystflåten. Jeg registrerer at Senterpartiet i denne saken ikke støtter forslaget fra SV. Det får meg til å stille spørsmål ved om Senterpartiet har forskjellig politikk avhengig av om de er på folkemøter, i debatter eller i Stortinget. Det skal bli spennende å se hva de egentlig mener, når denne saken skal behandles og voteres over.

For å skape og beholde viktige arbeidsplasser på land langs hele kysten i Norge er en av de viktigste faktorene at vi har en variert flåtestruktur: den minste kystflåten, den minste kystsjarken som leverer i sesongen når fisken er nær kysten og i fjordsystemene i nord, den større kystflåten, som når ut til mer rom sjø når fisken er vandret lenger fra land, og ikke minst den havgående flåten, som kan levere råstoff til landindustrien i tredje og fjerde kvartal, når råstoffet befinner seg langt unna norskekysten.

Om lag halvparten av kvotefaktorene i torsketrålgruppen var det i 2016 knyttet tilbudsplikt til. Dagens pliktsystem har behov for endring for å sikre at ordningen oppfyller intensjonen bedre enn i dag, men å flytte kvoter fra den havgående flåten til kystflåten vil få dramatiske følger for landindustrien.

Jeg kan trekke fram et par eksempler fra mitt hjemfylke som vil illustrere dette.

Vi har Nordkinnkvoten, som ble opprettet for å bidra til å skape nye landarbeidsplasser. En av forutsetningene var å flytte fangst fra hovedsesong til andre perioder av året for å sikre råstoff til landindustrien. Det viste seg at kystfiskerne ikke kunne levere råstoff til landindustrien fordi det ikke var mulig å fiske det i nærområdet, noe som førte til at den kvoten til slutt ble trukket inn. Det å flytte torsk- og hysekvoter fra havflåten til kystflåten, sånn som SV ønsker, vil føre til at helårige arbeidsplasser forsvinner langs hele kysten.

Et annet eksempel jeg vil nevne, som viser viktigheten av den havgående flåten, er Lerøy Norway Seafoods i Båtsfjord. De hadde en bestilling til havflåten på 100 tonn sløyd og hodekappet torsk på kaia 2. januar kl. 07.00 for å kunne starte filetproduksjon på morgenen – og 70 tonn hodekappet og sløyd fisk levert til kai 2. januar kl. 07.00 i Melbu for å kunne starte produksjon. Kystflåten ville aldri ha klart å levere det kvantumet til den tiden, så for å ha helårige arbeidsplasser for å skape kontinuitet er vi helt avhengig av havgående flåte.

Fremskrittspartiet ønsker helårige arbeidsplasser langs hele kysten og økt verdiskaping med bearbeiding av råstoffet. Derfor vil ikke Fremskrittspartiet støtte forslagene som foreligger her i dag.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg har noen spørsmål til representanten fra regjeringspartiet Fremskrittspartiet. Det handler om: Hva dersom man ikke oppfyller pliktene? Man har også sagt i regjeringsplattformen at man ønsker å gjøre noe med de uheldige sidene ved pliktene. Hva er de uheldige sidene ved pliktene?

Og så et siste spørsmål – representanten får nesten velge hva han vil svare på: Det er også sånn at skal man ha helårlige arbeidsplasser og sikre industrien, er alle deler av flåten viktig. Hvordan sikre at man får med alle deler av flåten, også den biten som er midten, som jo næringen selv peker på som veldig viktig?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: «Dersom man ikke oppfyller pliktene», sier representanten – jeg kjenner ikke til at det er trålere i dag som ikke oppfyller pliktene. Det er en retorikk Arbeiderpartiet har, at de hevder at flåten ikke oppfyller de forpliktelsene de har. Da diskuterer man saken på et helt feil grunnlag. Havflåten oppfyller de pliktene den etter intensjonen har i dag. Men at det er uheldige sider ved det, kan vi være enige om, og det ønsker vi også å prøve å rydde opp i.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Representanten sa at samfunn etter samfunn fikk for mye fisk – et eller annet slikt. Det som er et faktum, er at samfunnene skriker etter fisk på grunn av at man ikke har nok råstoff. Vi er nå kommet i den situasjonen at havet bugner av fisk, men flere må stenge fordi man ikke har råstoff, også i representantens hjemfylke. Hva mener representanten er feil?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg var inne på at vi i første kvartal har en topp i uke 10, 11, 12, hvor vi leverer tre ganger mer enn den norske landindustrien klarer å produsere, som gjør at vi eksporterer råvarene runde og ubearbeidede ut av landet. Så har vi en utfordring i tredje og fjerde kvartal, hvor landindustrien ikke får nok råstoff, hvor den skriker etter råstoff. Vi ser eksempler fra bl.a. Nordkyn. Der kan ikke sjarkflåten levere det kvantumet som er nødvendig for å opprettholde en helårlig arbeidsplass. Da er vi helt avhengig av den havgående flåten for å sikre helårlige landarbeidsplasser.

Samfunnet har gått videre. Det er ikke slik i dag at man ønsker en jobb der man jobber tre måneder i året, og så skal man gå som arbeidssøker resten av året.

Havflåten er viktig for å skaffe råstoff til de samfunnene som skriker etter råstoff.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er altfor enkelt. Det er jo ikkje sånn at plikttrålarane berre leverer i dei delane av året kystflåten ikkje leverer. Store delar av det kvantumet som plikttrålarane leverer, blir jo fiska i sesong, stikk i strid med det som var intensjonen i heile ordninga.

Ser ikkje representanten at vi her har ein flåte der altfor lite kjem på land i Noreg? Det meste er frose, og halvparten av det frosne kvantumet går til Kina. Ser ikkje representanten, som faktisk også kjem frå Finnmark, som tradisjonelt har vore eit sterkt fiskerifylke, og som er heilt avhengig av å ha ei sentral rolle i norsk fiskeri, at den ordninga som vi har i dag, er ei tapping av verdiskaping i fylket hans?

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Som finnmarking, i et fylke som er veldig fiskeriavhengig langs kysten – vi har en del samfunn som ikke er riktig så fiskeriavhengige – ser jeg viktigheten av at vi har en havgående trålflåte som leverer fisk til landindustrien, som bidrar til å skape helårlige arbeidsplasser. Vi har også en sjarkflåte som fisker i første kvartal, som bidrar til at vi får en enorm topp i landingene i det tidsrommet, og som gjør at vi får torsken eksportert ubearbeidet og rund ut av landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg har lyst til å starta med å takka SV for å fremja dette forslaget, sånn at me får denne debatten i forkant av regjeringa si stortingsmelding om kvotesystemet og pliktsystemet.

Når det gjeld pliktsystemet, trur eg det er ganske brei einigheit om at det ikkje fungerer etter intensjonane – dei opphavlege intensjonane som låg bak. Det er òg like brei einigheit om at plikta i seg sjølv vert følgd av industrien, men det er altså intensjonen, det som var målet. Og det låg jo ein tanke bak at ein gjorde unntak frå deltakarloven, sånn at industrien kunne eiga trålarar og ha kvotar.

Det som denne saka då eigentleg handlar om, er: Viss ikkje den grunngjevinga som låg bak, at industrien kunne eiga eller ha kvotar, gjer seg gjeldande, kva skal då verta konsekvensen? Skal det vera sånn at industrien beheld desse kvotane? Eller skal ein gjera noko med desse kvotane.

Per Sandberg fremja ei stortingsmelding om pliktsystemet. I den samanhengen sa Senterpartiet at me meiner at pliktsystemet bør vurderast i hop med kvotesystemet. Det såg ut til å vera bortimot noko av det dummaste Per Sandberg nokon gong hadde høyrt, og han reiste kysten rundt og gjorde narr av Senterpartiet sitt syn om å sjå kvotesystemet i samanheng med pliktsystemet. No er det akkurat det regjeringa har varsla at dei sjølve vil gjera.

Når det gjeld SV sitt forslag om heimfall, er det nokre ting ein kan innvenda mot det. For det første er det ikkje sett noka tid for når regjeringa skal levera på det, og ein overgang av kvotane har ei tidsramme på 15–30 år. Senterpartiet er oppteke av at fisken skal leverast på land raskt, og at industrien skal få tilgang til råstoffet raskt. Difor har me bedt regjeringa greia ut og vurdera forslaget frå SV og koma tilbake til Stortinget med det før sommaren.

Eg må seia at eg reagerer på høgrepartia sin reaksjon på SV sitt forslag. SV og Senterpartiet deler engasjementet frå kysten og frå kystfiskarane. Det synest eg fleire burde gjera. For dette handlar om å få meir fisk på land. Det handlar om å sikra råstoff til industrien. Senterpartiet har levert eit eige forslag i dag – det varsla me både i komiteen i samband med avgjevinga og i media. Det forslaget ligg på bordet no på vegner av Senterpartiet. Det seier at viss ikkje dette vert innfridd – viss ikkje intensjonen, det som var grunngjevinga for dispensasjonen frå deltakarloven, vert innfridd – vil det få konsekvensar, og dei konsekvensane skal vera at ein overfører kvotar frå trålarane, dei industrieigde trålarane, til kystflåten. Fortrinnsvis etter vårt program er det også den minste delen av kystflåten me ønskjer å tilgodesjå med ei sånn overføring.

Så vert dette, har me høyrt frå representantane frå Høgre og Framstegspartiet, nærmast latterleggjort. Men kva var det som låg i Meld. St. 20 for 2016–17, som regjeringa seinare trekte tilbake? Jo, der låg det inne at som ein del av at ein skulle gje frå seg aktivitetsplikta, skulle kvotar overførast. Så regjeringspartia Høgre og Framstegspartiet har sjølve vore med på eit sånt forslag. Då er det litt lite truverdig når ein no latterliggjer det som her er sagt.

Berre ein kort kommentar til forslag nr. 6, frå Raudt. Det ønskjer Senterpartiet å støtta. Det handlar om nettopp det som me er opptekne av: Korleis skal me sørgja for at den fisken som er utanfor kysten vår, bidreg til verdiskaping på land? Og det er der eg synest regjeringspartia hoppar litt lett over enkelte ting. Blant anna står det i den tilbaketrekte pliktmeldinga at det regjeringa der føreslår, vil bidra til at industrianlegg vert lagde ned. Det vil ha konsekvensar for lokalsamfunn langs kysten. Det er det som er forskjellen mellom å tru på Noreg og sånn som Senterpartiet gjer: Me trur på heile Noreg.

Så tek eg opp det forslaget som Senterpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har teke opp det forslaget han viste til.

Det vert replikkordskifte.

Margunn Ebbesen (H) []: I kategorien dobbeltkommunikasjon tror jeg Senterpartiet tar kaka. Dere støtter ikke forslaget fra SV om hjemfall til tross for at Senterpartiets representant fra Finnmark reiser land og strand rundt og forteller at de skal flytte alt av kvoter fra trålerne over til sjarkbåten. Er ikke det å villede folk? Er ikke det å villede befolkningen i nord? Hva er egentlig Senterpartiets standpunkt i denne saken?

Geir Pollestad (Sp) []: Standpunktet til Senterpartiet i denne saka kjem veldig godt fram av innstillinga. Det er difor me har sagt at me ønskjer å greia ut SV sitt forslag. Me har lagt fram eit eige forslag, og det meiner eg grunngjev dette på ein god måte. Det er inga ueinigheit i Senterpartiet om det at viss vilkåra for pliktene ikkje vert oppfylte, skal det få betyding for kvotane. Det me er grunnleggjande einige om i Senterpartiet, er at fisken som er utanfor kysten vår, skal bidra til levande lokalsamfunn rundt om i heile landet.

Det er sånn i Senterpartiet at når me har representantar frå heile landet, skal dei høyrast ut som dei er representantar frå heile landet, dei skal ikkje høyrast ut som Oslo-representantar med nordnorsk dialekt. Det trur eg skil Senterpartiet frå ein del andre parti.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi ønsker alle verdiskaping og aktivitet langs kysten. Jeg vil først stille et spørsmål til representanten Pollestad: Dersom SVs forslag hadde fått flertall, hva ville du da ha sagt til filetarbeiderne i Båtsfjord, som sto uten fisk den 2. januar?

Du var også inne på at hvis vilkårene i plikten ikke blir oppfylt, skal de inndras. Kan du nevne noen trålere som ikke oppfyller plikten?

Presidenten: Presidenten vil gjerne påpeika at representantane ikkje må seia du til kvarandre når dei er på talarstolen, og helst la talen gå via presidenten.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg oppfatta at den irettesetjinga var til representanten Strifeldt.

For det første: Ja, viss SV sitt forslag hadde vorte vedteke – men forslaget frå SV vert ikkje vedteke. Om det hadde vore fleirtal for SV sitt forslag, hadde det òg vore eit anna parlamentarisk fleirtal i denne salen, og landet hadde hatt ei anna regjering, som var meir oppteken av kysten. Det ville eg ha sett på som svært, svært positivt.

Vår vurdering av forslaget frå SV er at det peikar på eit viktig problem, tek tak i eit viktig problem. Eg vert bedd om å nemna eit selskap eller ein trålar som ikkje følgjer pliktene, men eg trur at om representanten hadde høyrt på innlegget mitt, ville han ha høyrt meg seia at det er det få eller ingen eksempel på. Men det me er opptekne av, er at dei intensjonane som låg til grunn for at industrien fekk eigen kvote, eller har kvote, må innfriast. Det er det forslaget vårt handlar om.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg har et spørsmål til representanten Pollestad. Han har grunngitt det han ikke kaller dobbeltkommunikasjon, så jeg skal la det ligge, for det kommer ganske tydelig fram at det er helt i orden å kommunisere litt annerledes i Finnmark enn det er her i Oslo. Det kommer også ganske tydelig fram at representanten Pollestad mener det er greit å ha en annen politikk når en er i opposisjon, enn det en ville hatt hvis en var i posisjon. Det svarte han i det forrige innlegget.

Men representanten Pollestad nevnte at Senterpartiet ville støtte forslag nr. 6, fra Rødt. Da ønsker jeg å spørre helt konkret: Skal det da fordeles likt til kystflåten, både til blad A og blad B, altså åpen gruppe og lukket gruppe? Hvordan er fordelingen på det tenkt?

Geir Pollestad (Sp) []: La meg først seia at det er einigheit i Senterpartiet om dei forslaga som ligg her. Det er ingen tvil om at det at Senterpartiet er eit parti som er representert frå heile landet, påverkar vår politikk. Veljarane i Finnmark veit at Finnmark si stemme vert høyrd i Senterpartiet, og det har betyding for politikken og korleis han konkret vert utforma. Det meiner eg er ein styrke.

Når det gjeld forslaget frå Raudt: Forslaget me støttar, går ut på å sikra verdiskaping langs kysten, og det er nemnt eitt konkret eksempel, f.eks. periodisering av kvotar. Eg veit ikkje om det er ein god idé, men det er eit tiltak som me ønskjer å få vurdert når regjeringa skal greia ut om det som står i forslaget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er mange mytar som har blitt spunne i den debatten som vi har hatt til no. Representanten Margunn Ebbesen påstår at SV vil fjerne all trål. Det er sjølvsagt feil, men det er ikkje uvanleg at Ebbesen overdriv litt når ho skal måle fanden på veggen. Det er snakk om rundt halvparten av alle torsketrålarane, dei som er omfatta av pliktsystemet i dag.

Strifeldt peikar på Melbu, at det ville ikkje ha vore noko Melbu med dette forslaget. Jo, fordi Melbu, og for så vidt Stamsund, er ein del av aktivitetsplikta. Det er ikkje ein del av forslaget å fjerne den. Aktivitetsplikta består, så ein kan ta det ut av resonnementet sitt. Representanten Nilsen er opptatt av klippfisk, at dette vil gå ut over klippfisk. Men klippfiskindustrien kan også ta imot ferskfisk. Høgkvalitets ferskfisk er vel noko som heile klippfiskindustrien ville juble over å få tilgang til, men det er akkurat som om det må vere frosenfisk, frå langt til havs, for at klippfiskindustrien skal kunne fungere. Det er ei interessant mytespinning.

Strifeldt hevdar også at da blir det ingen heilårs arbeidsplassar. 70 pst. av kvantumet til desse bedriftene kjem frå kystflåten i dag. Dessutan veit vi også at mykje av det kvantumet som plikttrålarane drar, kjem midt i sesong då dei ikkje skulle fiske.

Dersom ein hadde periodisert det på kyst, som SV har tatt til orde for mange gonger, ville ein kunne få ein heilårs effekt ut av det, innanfor rimelege grenser, sjølvsagt. Ein kan ikkje få meir ut av havet enn det havet kan gi. Dette er ei næring som faktisk er sesongprega, men ein kunne få spreidd det ut over året på ein mykje betre måte.

Dette er historia om ei ordning som hadde éi einaste grunngiving, og det er at det skulle bli verdiskaping langs kysten. Det var heile poenget. Så har vi kome i den situasjonen at vi har ein diskusjon i det norske storting der eit fleirtal synest det er greitt at store kvantum frosenfisk går rett ut av landet, og forsvarer det. For meg er det heilt utruleg at vi er komne dit. Det er så langt unna føresetnaden for den ordninga som vi skulle ha fått til. Og kor er næringspolitikken i det? Halvparten av all frosenfisk som blir tatt i Noreg, går til Kina – halvparten, samtidig som mottaksstrukturen langs kysten blir svekt. Vi veit at det er fare for konkursar langs kysten no, med dei konsekvensane det vil kunne få for kystfisket.

Forslaget går tilbake til dei opphavlege intensjonane, rett og slett. Korleis få mest mogleg verdi ut av havet til flest mogleg på land? – Det som er hovudpoenget med å vere eit storting, å vere folkevald, er å sørgje for fellesskapet sine interesser. Da er vårt forslag veldig enkelt. Det var det same som regjeringa føreslo i siste runde. Vi avviklar dette systemet som verkeleg har gått ut på tid, og så flyttar vi det kvantumet til kystflåten. Da trur nokon at den kystflåten som er no, er den same som var på 1960-talet, med opne båtar som ikkje kunne gå når det var stri sjø. Det er det ikkje. Dei største kystbåtane er større enn båtane i plikttrålflåten. Dei kan gå lenger. Dei kan fiske heile året. Til og med dei minste båtane i kystflåten har ein heilt annan styrke på havet no enn før. Det kan stillast mykje strengare krav. Dei kan fiske fleire artar, spreidd ut over heile landet. Det ein i tillegg får ved å satse på kystflåten, er at ein får ein høgare kvalitet på fisken. Ein får ei høgare verdiskaping fordi fisken blir landa jamleg fersk på land, med mykje meir skånsam bruk av reiskapar. Ein skadar ikkje havbotnen eller får opp for mykje bifangst som kan skade det biologiske mangfaldet. Og så får ein utnytta fiskeressursane som vi finn i alle fjordar og bukter og endar i dette landet vårt, som har den nest lengste kystlinja i heile verda. Med ein slik struktur ville ein kunne få mykje meir verdiskaping i Noreg. Det har vi gjort enkle utrekningar på. Ein vil få langt fleire fiskarar. Ein vil få fleire industriarbeidarar, og ein vil få ei langt større verdiskaping på land.

Men vi har ein posisjon som hardnakka seier at vi skal ha systemet slik som i dag. Da meiner eg dei sviktar det som er heile poenget med å ha eit storting – at vi skal sørgje for at fellesskapet sine interesser blir hevda, og gjere dei nødvendige endringane som skal til for at vi får mest mogleg verdi for flest mogleg.

Eg tar da opp forslaget vårt.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har teke opp det forslaget han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Margunn Ebbesen (H) []: Jeg skal prøve å ikke overdrive, men det de fleste fagfolkene vel hevder – og det kom også fram under høringen – er at en overføring til kystflåten vil føre til at sesongsvingningene i landingen av fisk øker. Normalt vil det føre til mindre bearbeiding av fisk på land og større grad av eksport av rund fisk, med påfølgende økt bruk av permitteringer utenfor sesong og større grad av midlertidige ansettelser. Er dette i tråd med SVs målsettinger for sjømatnæringen?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg kan ikkje hugse at vi hadde faginstansar på høyringa. Det var vel først og fremst interesseorganisasjonar som deltok på høyringa som vi hadde, og der var det veldig sprikande kva dei meinte, ut frå kva type interesser dei representerte i det norske samfunnet.

Heile poenget med vårt forslag, og intensjonen med heile vår fiskeripolitikk, er å sørgje for at vi får mest mogleg verdiskaping i Noreg, og det synest vi er veldig vanskeleg å dra i det norske storting. Det er det veldig enkle poenget.

Representanten Ebbesen har gjort seg til talsperson for ein politikk som ikkje sørgjer for at vi får mest mogleg ut av dei verdiane, men som derimot sørgjer for at det er nokre få aktørar som tener store pengar på dette.

Så vår intensjon er å snu denne utviklinga, å sørgje for at fisken kjem på land, at det skaper mest mogleg verdi for flest mogleg – heilt i tråd med det som eit samrøystes storting i si tid vedtok da vi vedtok havressursloven.

Cecilie Myrseth (A) []: Nå er jeg heldigvis på mange måter enig med representanten i mange ting, men noen ting er vi åpenbart ikke enige om, og derfor står vi også på ulike sider når det kommer til forslagene i denne saken.

Det vi er enige om, er at vi trenger mer bearbeiding hjemme, her i Norge, vi trenger at mer av vår fisk blir produsert og omgjort til verdier i Norge. Men da er mitt spørsmål: Hvordan mener representanten Knag Fylkesnes at man skal få til det dersom man ikke har en flåte som også kan levere til industrien på samme måte, på høsten, sånn som i dag? Jeg hører man sier at man kanskje kan gjøre det med de små båtene, men mener man at man kan få til en trygg tilgang til industrien og utvikle industrien dersom man f.eks. ikke også har de store båtene som trål?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er to føresetnader i det spørsmålet som eg reagerer på. For det første er ikkje dette å fjerne all trål; det er mange trålarar igjen etter at vi inndrar det kvantumet som er ein del av pliktordninga. Så det er feil. For det andre er det ikkje sånn at kystflåten berre kanskje kan fiske heile året. Kystflåten fiskar heile året i dag. Om nokon trur det motsette, så er det feil. Kystflåten fiskar faktisk heile året. Ferskfiskbonusen er jo ei ordning som har demonstrert det. Til og med den minste flåten fiskar på hausten.

Så det å gå over til ei ordning der vi gjer dette periodisk, innanfor rimelege grenser, trur eg ikkje berre vil sørgje for det tilsvarande kvantumet på land, men eit langt større kvantum på land og norske ressursar til Noreg, i staden for den utviklinga ein har i dag, der fisken blir henta langt ute på havet, blir fryst ned, kjem på land, blir auksjonert bort på den internasjonale marknaden, og der halvparten forsvinn til Kina. Forstå det den som kan, men der er vi i dag.

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg tror representanten Knag Fylkesnes og jeg er enige om at kvotesystemet er noe av det mest kompliserte en kan komme borti som politiker. Historisk sett har det derfor også vært slik at politikerne har trådt tilbake og latt næringen selv ordne opp ved viktige milepæler i norsk fiskerihistorie der det har vært krevende utfordringer – ved lukking av allmenningen, struktureringen på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet og ikke minst ved fordelingen av ressurser mellom hav- og kystflåte.

Nå kan det virke som om både SV og Senterpartiet kaster de fleste hemninger over bord, hiver seg frampå og lanserer løsninger som ikke er tilrådd av fiskerinæringen, og som iallfall Fiskarlaget advarer imot. Ser ikke representanten Knag Fylkesnes at dette kan skape problemer i arbeidet med å oppnå de gode og brede forlikene som skal tjene både fiskerinæringen og fiskeindustrien i årene som kommer?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Representanten Reiten veit jo like godt som meg at her er det store motsetnader internt i fiskerinæringa, og det er også store motsetnader internt i Fiskarlaget. Det har kanskje aldri vore så store motsetnader som det vi ser i dag. Men det som er klart, er at Fiskarlaget i stor grad legg vekt på berre den eine sida i denne saka. Kystfiskarlaget, som er den andre slags faglaget i dette spørsmålet, er av ei heilt anna oppfatning enn Fiskarlaget.

Så for Stortinget, som har som einaste oppgåve å sørgje for at størst mogleg verdi skal hentast ut av havet til flest mogleg, er jo dette ei veldig viktig rolle. Vi kan ikkje lenger berre overlate dette til fiskerinæringa sjølv. Vi ser kva type interesser som dominerer bl.a. Fiskarlaget når dei tar standpunkt, bl.a. i denne saka. Så viss vi skal få ein politikk som er til samfunnets beste, må Stortinget tore å ta standpunkt sjølv.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg vil gi honnør til representanten Knag Fylkesnes for at han reiser debatten, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i alt som kommer fram. Det er interessant å få den dynamikken. Og som en av avtalepartnerne fra Granavollen sier vi tydelig at balansen skal ligge fast når det gjelder det som er kvotefordelingen mellom flåtegruppene. Når det gjelder nettopp den balansen, viser den siste replikkvekslingen at det balansepunktet er uhyre viktig, selv om det selvfølgelig er uenigheter. Såpass har jeg fått med meg gjennom alle de møtene jeg har hatt med de forskjellige organisasjonene. Men så vil jeg vise til, som også noen gjorde tidligere i dag og var helt krystallklar på, at nåværende generalsekretær i Fiskarlaget og tidligere fiskeriminister Otto Gregussen, har sagt at balansepunktet i dette er uhyre viktig. Jeg er litt redd for at vi forskyver balansepunktet med å begynne å rokke ved dette.

Det er også et bredt flertall i Stortinget som stiller seg bak pliktsystemet, som er viktig for lokal verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Og så er det det å ta med fra høringen, at både Sjømat Norge og LO er kritisk til SVs forslag, som de mener vil forsterke sesongvariasjonene.

Likevel hører jeg godt hva representanten Knag Fylkesnes sier om dette. Tilbakemeldinger etter at jeg har vært på de mindre mottakene langs kysten og ikke minst det vi har i Rørvik, er at de har problemer med nettopp å få inn sei og hyse fra kystflåten. Torsken får de inn, den får de inn uansett. Hvem er det da som skal fiske sei og hyse på tampen av året når de ikke blir tatt opp av kystflåten? Er det også en gjennomtenkt strategi, eller er det bare forflytting av kvoter når det gjelder torsken, eller er det den totale biten? Det som er tilbakemeldingen fra et lite mottak langs trøndelagskysten, er at de har problemer med å få inn nettopp de andre fiskeslagene.

Bifangst blir nevnt her. Bifangst er viktig, men en må også ta med seg at flere og flere av våre lokale fiskere sør i landet går nordover. Det er ikke bare som i Den siste viking, der Johan Bojer skriver om da de seilte oppover fra Trøndelag og rodde oppover på fiske der – nå seiler også sjarkene oppover.

Utfordringen i dette må vi også ta med oss. Det er ikke bare torsken vi kan snakke om, vi må også prate om de andre fiskeslagene. Jeg tror at det er fornuftig å ha en forsiktig inngang mot pliktsystemet. Jeg er enig – det er flere som har nevnt uheldige virkninger, i saken tar SV og Knag Fylkesnes opp dette selv – det er en del ting som må rettes på. Men balansepunktet, som også generalsekretær i Fiskarlaget og tidligere fiskeriminister Gregussen har vært innom, tror jeg det er særs viktig at man ikke forrykker.

Jeg tror pliktsystemet også handler om å sikre at vi har folk og næringsliv, at det er eierskap til ressursene havet gir oss. Men det er også viktig med forutsigbarhet og ikke minst også den fleksibiliteten som ligger i dette. Gjennom det finmaskede systemet som har vært gjennom mange, mange år når det gjelder dette, tror jeg det er viktig å ha det som basis og ikke bare forandre for forandringens skyld.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest eg følgjer resonnementa til representanten godt på veg i mykje, men det var noko eg hengde meg opp i – betraktninga rundt det med balansepunkt. Det er mi oppfatning, og det er sikkert ingen som er spesielt ueinig i det, at balansen i norsk fiskeri har, for å seie det slik, lenge vore i ubalanse. Vi ser det f.eks. på at vi har omtrent fri fartøyutforming, som gjer at ein har deltakarløyve i ei gruppe, men faktisk størrelse i ei heilt anna. Ein ser eit sig av båtar til større og større lengder, som gjer at Sjømat Norge, Fiskarlaget Nord, Kystfiskarlaget osv. ropar varsku mot den utviklinga – at vi får ei veldig ubalansert utvikling, at vi ikkje lenger har ei variert flåtegruppe, som var intensjonen med dette systemet. Dette vil vere ein måte å vege opp for den utviklinga og kome «back on track» til intensjonane i fiskeripolitikken. Kva tenkjer representanten om det?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg synes det er et interessant synspunkt Knag Fylkesnes tar opp her. Jeg har også sett på tilpasningene som har skjedd innenfor kanskje først og fremst de minste gruppene for å komme opp i en større gruppe, der det ikke er samsvar med kvotestørrelse. Disse synspunktene velger jeg å ta med meg. Jeg har for så vidt også tenkt på det tidligere uten at jeg har noen klar fasit på hva jeg har landet på i den sammenheng.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Steinar Reiten (KrF) []: I denne saken fremmer SV forslag om å avvikle pliktsystemet for torsketrålere i nord og omfordele tilhørende kvoter til kystflåten på nærmere definerte vilkår. Omfordelingen skal skje over en periode på 15 til 30 år. Senterpartiet har på oppløpssiden fremmet et enda mer ytterliggående forslag, der en omfordeling foreslås gjennomført innenfor en tidshorisont på to år hvis ikke gitte forutsetninger blir innfridd. Det er et forslag vi registrerer at også representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt klar avstand fra på vegne av SV i sosiale media.

Kristelig Folkeparti er skeptisk til forslagene som blir fremmet i denne saken, av flere grunner. Flere høringsinstanser, deriblant LO og NNN, advarte sterkt mot at sesongtoppene i fiskeindustrien vil bli forsterket hvis kvotene overføres til kystflåten, slik forslagsstillerne ønsker. Det ble også uttrykt bekymring for at forslaget kan føre til at muligheten til å høste av andre arter kan bli svekket. Det vil i sin tur kunne medføre at fiskeindustrien også i andre deler av landet, f.eks. klippfiskindustrien på Vestlandet, vil kunne bli påvirket negativt.

Norges Fiskarlag advarte i sin høringsuttalelse mot forslaget fordi det tar til orde for en betydelig omfordeling av ressursgrunnlaget mellom flåtegruppene. Den fordelingen vi har i dag, er kommet i stand etter skjøre, men varige forlik innad i fiskerinæringen. Å sette dette i spill med forslagene fra SV og Senterpartiet vil avstedkomme stor uro i hele næringen. Forslagsstillerne hopper nemlig elegant over et svært viktig kompromiss i norsk fiskerinæring, som fiskerne selv har forhandlet fram, nemlig fordelingen av kvoter mellom kyst og hav i trålstigen.

Kristelig Folkeparti anerkjenner at det har vært utfordringer med å få pliktsystemet til å fungere etter intensjonen, og at det ikke har bidratt til å skape så mange lønnsomme helårs arbeidsplasser i fiskeindustrien, som var intensjonen da pliktene i sin tid ble innført. Disse utfordringene har vært bakgrunnen for flere justeringer i pliktsystemet.

I regjeringserklæringen framgår det at det skal ryddes opp i uheldige sider ved dette systemet, og regjeringen har varslet at det i løpet av våren skal legges fram en stortingsmelding om kvotesystemet i fiskeriene. I den forbindelse vil det også bli presentert en løsning for pliktsystemet.

Kristelig Folkeparti mener at det riktige er å behandle spørsmål om pliktsystemet i forbindelse med den varslede meldingen, slik at Stortinget får anledning til å avklare hvordan det bør innrettes for å sikre at intensjonen med ordningen blir oppfylt, og for å bidra til økt forutsigbarhet for næringen. Denne meldingen vil også gi mulighet til en mer kunnskapsbasert debatt om pliktsystemet. Kristelig Folkeparti vil derfor ikke støtte de forslagene som blir fremmet i dag. Vi registrerer at også Arbeiderpartiet støtter en tilnærming der avklaringen om pliktsystemet må komme i forbindelse med Stortingets behandling av den varslede kvotemeldingen. Det verdsetter vi.

Det bør være mulig å komme fram til brede forlik i en så krevende sak, som handler om både ressursfordeling, distriktspolitikk og næringspolitikk. Vi er bekymret for at representantforslag som er så ytterliggående som det Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har fremmet i denne saken, vil kunne vanskeliggjøre slike forlik. Debatten har startet før meldingen har kommet. Den har startet med å slå til lyd for å vrake skjøre forlik mellom ulike flåtegrupper innad i fiskerinæringen, og det blir skapt forventninger som det kan bli vanskelig å innfri med krevende kompromissløsninger. Dermed er faren stor for at partiene låser sine posisjoner, noe som etter vår mening er svært uheldig. Både fiskere og sjømatnæring blir skadelidende hvis spørsmålet om kvotesystem og pliktsystem ender med en skyttergravskrig i denne sal.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: I Meld. St. 20 for 2016–2017, den såkalla pliktmeldinga –den som vart trekt – legg ein opp til at det skal skje ei avkorting av kvotane til denne delen av trålflåten, og at dei avkorta kvotane skal overførast til dei lukka gruppene under 15 meter i Troms, Finnmark og Nordland. Etter å ha høyrt representanten sitt innlegg i dag oppfattar eg at Kristeleg Folkeparti er mot alle justeringar mellom flåtegruppene, og mitt spørsmål er eigentleg berre: Er det rett?

Steinar Reiten (KrF) []: Historikken bak at pliktmeldingen ble trukket, var et resolusjonsvedtak på Kristelig Folkepartis landsmøte i 2017, som fokuserte på viktigheten av å ivareta interessene til kystsamfunnene i nord. Det er et utgangspunkt som Kristelig Folkeparti fortsatt har når vi går inn i dette.

Så registrerer jeg at både representanten Pollestad og andre nå prøver å lokke representanter fra regjeringspartiene ut på glattisen med tanke på det arbeidet som foregår med kvotemeldingen, og det som der står om pliktsystemet. Det ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på, annet enn å si at vi har opplevd fiskeriministeren som dialoginteressert, og vi føler at vi så langt har hatt en god dialog også om arbeidet med å komme med forslag til justering av pliktsystemet.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar for svaret. Det er mykje ein kunne ha fortalt om historia rundt stortingsmeldinga som vart trekt. Representanten Reiten sa jo i sitt innlegg at det var ønskjeleg at ein skulle få eit breitt forlik. Så seier representanten i svaret til meg no at det er ein dialog med statsråden om pliktmeldinga.

Då vert eg litt i tvil. Er det slik at ein ser for seg eit breitt forlik, eller ser ein for seg at regjeringa skal koma til Stortinget med eit ferdigsnikra opplegg? Og kva tid vil i så fall opposisjonspartia som kan sikra eit breitt fleirtal, verta inkluderte i denne prosessen?

Steinar Reiten (KrF) []: Det er mange som følger debatter i stortingssalen – mange flere enn vi tenker over. Jeg tror at i dag er det representanter både for fiskerinæringen og for fiskeindustrien som følger denne debatten med gremmelse og med bekymring, fordi en ser at dette er i ferd med å bære galt av sted. En startet debatten for tidlig, før meldingen er ferdig skrevet, og før en har mulighet til å gå inn i en dialog om disse spørsmålene.

Vi i Kristelig Folkeparti har som utgangspunkt at ja, vi ønsker så langt det er mulig for oss – som et lite parti, med 4 pst. oppslutning – å bidra til en god dialog om disse spørsmålene og om mulig få til de brede forlikene som vil være til beste for hele den norske fiskerinæringen og for fiskeindustrien.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Viss ein ønskjer å få med heile Stortinget i dette arbeidet, ville jo prosessen med det begynt for lenge sidan, men vi i opposisjonen har ikkje fått ein einaste førespurnad, så her verkar det ikkje som om det er det løpet ein legg opp til.

I innlegget sitt påstod representanten Reiten at dette var eit veldig ytterleggåande forslag, men dette er jo det same som regjeringa føreslo sist, altså at ein skal avvikle pliktordninga. Det har vi hatt fleire ekspertrundar på, og alle har konkludert med at pliktsystemet ikkje fungerer etter intensjonen og bør bli avvikla. Så ytterleggåande er det – ein skal fjerne ei ordning som ikkje fungerer. Det er svært ytterleggåande, ifølge representanten Reiten.

Da er eigentleg spørsmålet: Eg la merke til at representanten sa at det var ein diskusjon om justering av pliktsystemet mellom regjeringspartia. Kvifor vurderer ein ikkje å avvikle dette og heller gå for ei ordning som er meir i tråd med intensjonane i havressurslova?

Steinar Reiten (KrF) []: Det er et ytterliggående forslag når Senterpartiet sier at en innenfor en tidshorisont på to år vil tilbakeføre kvoter eller overføre kvoter fra hav- til kystflåten uten å angi nærmere hvor stor del av kvotegrunnlaget vi snakker om. Her skal vi huske at torsketrålere med plikter faktisk disponerer en tredjedel av den totale torskekvoten. Her snakker vi om meget store deler av det samme ressursgrunnlaget. Jeg mener at jeg har mine ord i behold. De forslagene som blir fremmet her om omfordeling av fiskeressurser, er ytterliggående.

Jeg var på Stortinget våren 2013 som møtende vara da representanten Knag Fylkesnes og den regjeringen han representerer, presenterte sin melding om havbruksnæringen, oppdrettsnæringen og fiskerinæringen. Der ble det også påpekt at det er vanskelig å få lønnsomhet i foredling i nord, og at det er vanskelig å få til en jevn fordeling av råvareressurser. Dette er ikke nye problemstillinger. Den rød-grønne regjeringen klarte ikke å finne gode løsninger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: Fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap. Fisken kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskaper og skal forvaltes til beste for arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Fisken må høstes på bærekraftig vis innenfor naturens tålegrenser, og det er bra at SV nå løfter fram striden om eierskapet til fisken her på Stortinget.

Da trålerflåten ble opprettet, fikk de dispensasjon fra deltakerloven for å sikre stabil råstoffleveranse og lønnsomhet til industrien på land. Dessverre har ikke trålerflåten oppfylt sine forpliktelser. Folk langs kysten vet at kvotebaronene i trålerflåten ikke er til å stole på, men leverer kun en liten andel av fisken til land. Gang etter gang bryter de avtalene som gjorde at de fikk dispensasjon fra loven. Etter vårt syn må de som bryter samfunnskontrakten, stanses. Det burde være selvsagt at gjentatte brudd på pliktene bør føre til at trålerne mister rettighetene de har i dag, og på sikt bør alle kvotene som i dag tilhører trålerflåten, tilbakeføres til kystflåten.

I fjor fisket de seks trålerne som tilhører Vesterålen, 17 000 tonn torsk – fisk som i liten grad kom kystsamfunnene til gode. I år er kvotene noe lavere, men likevel har de mange hundre fartøyene i åpen gruppe 17 000 tonn torsk totalt til fordeling. Dette er ikke tilfeldig. Noen få familiedynastier kontrollerer i dag en tredjedel av torskerettighetene og oppfører seg som om det er de som eier fisken – stikk i strid med både lovverk og fellesskapsfølelse – og det har de gjort i mange år med regjeringens velsignelse.

Regjeringen velger dessverre side med den minst miljøvennlige delen av fiskeflåten. På den andre siden står kystflåten, som har lavere klimagassutslipp per kilo fisk enn trålerflåten, og som i tillegg har mindre bifangst og andre utslipp. Og mens kystflåten går til land med fisken, velger ofte trålerne å fryse fisken om bord og selge den ubearbeidet ut av landet. Det er skadelig for kystsamfunnene og den norske økonomien, som hvert år går glipp av milliarder av kroner fordi vi ikke videreforedler fiskeressursene her i landet.

I tillegg fører dagens kvotesystem til at det er nesten umulig for unge å komme seg inn i fiskeryrket. Det er ikke bare skadelig for den enkelte, men også for kystkulturen og mulighetene for mottakene til å få råvarer når det trengs. Retten til å fiske er blitt privatisert når det å kjøpe en kvote for å starte som fisker koster flere millioner kroner. En omfordeling av kvoter fra trålerflåten må komme de minste fartøyene til gode. Hvis minst halvparten går til gruppe II, vil det igjen åpne døren for unge fiskere. Så lenge kvotene fortsatt står på trålernes hender, må pliktene deres overholdes, tilbudsplikt må igjen bli leveringsplikt, og bearbeidingsplikten må overholdes.

Kystsamfunnene og mottakene som finnes langs kysten vår, trenger råvarer hele året. Fiskeindustri kan ikke og bør ikke være en sesongindustri med innleide arbeidsfolk som utsettes for sosial dumping. Vi må i stedet få helårsdrift med fast ansatte. Kunnskapen til arbeidsfolk har bygd mange av landets store industrier. Vi må ta lærdom av det når vi skal gjenreise fiskeindustrien langs hele Norges kyst. Derfor mener vi at kvotene må periodiseres, slik at fisk tas i land også på høsten og kan sikre sysselsetting, foredling og verdiskaping hele året rundt.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Representanten Moxnes er god til å sette merkelapper på folk, enten de jobber i pleie- og omsorgssektoren, eller de jobber på havet. Jeg vil bare komme med en fåfengt oppfordring om å la være å sette disse merkelappene på folk, enten det er baroner eller profitører i denne sammenhengen.

Det første jeg vil spørre om, er følgende: Det kom en opplysning direkte fra representanten Moxnes her fra talerstolen om at fisken ikke kommer i land i Norge. Er det rett?

Bjørnar Moxnes (R) []: Først til disse påstandene om merkelapper: Vi har ikke sagt noe verken om dem som jobber i helse- og omsorgssektoren, eller dem som jobber om bord på fiskebåtene. Vi setter stor pris på arbeidsfolk. De burde få mer igjen for jobben de gjør, og ikke oppleve at eierne tar større deler av verdiskapingen, noe som dessverre Høyre i enhver sammenheng støtter – når man ser på deres politikk på de forskjellige samfunnsfeltene. Vi har ikke satt merkelapper på dem som jobber, men vi kaller en spade for en spade når det gjelder de som tjener seg rike i bl.a. helse- og omsorgsbransjen, eller de som eier enorme kvoter av det som er fellesskapets ressurser, og som overser de pliktene de har.

Vi reagerer på at fisk fra norske farvann skaper flere arbeidsplasser i EU enn den gjør i Norge, og det er fordi ikke all fisken leveres slik den skal. Vi trenger at mer fisk kommer på land i Norge for å sørge for foredling på norsk jord og i industrien.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg registrerer at det er helt tydelig at representanten ikke vet hva som kommer på land i Norge, for det aller meste av fisken kommer på land i Norge.

Det neste som representanten sa fra talerstolen, var at han ønsket en jevnere fordeling året igjennom. Normalt vil en slik omfordeling som her er skissert, føre til høyere topper og dypere daler for sesongfiskeriet, nettopp fordi det er når fisken kommer inn til land, at de minste båtene kan ta den. Det er rett og slett regelverket som hindrer dem fra å gå langt nok ut til å ta fisken deler av året, på grunn av hvor fisken er.

Innser representanten Moxnes at dette kan føre til ytterligere sesongsvingninger, flere arbeidere i midlertidige ansettelser og færre i heltidsansettelser?

Bjørnar Moxnes (R) []: Tvert imot – problemet nå er at det tas opp veldig mye fisk på veldig kort tid, og at industrien på land i altfor stor grad ikke baserer seg på lokal arbeidskraft, ikke gir jobb til ungdom som er ledig i bygda, men dessverre i altfor stor grad henter inn arbeidsfolk som kan betales mindre fordi de kommer fra Øst-Europa, og som brukes i foredlingsindustrien på land. Vi må både stramme inn på dette, og vi må sørge for at det leveres fisk større deler av året, og at ikke alt samles opp i en årstid, for å kunne gi råstoff til industrien på land. Har man ikke det, bryter man den foredlingskjeden som kystsamfunnene er helt avhengige av, og som er nødvendig for å sikre sysselsetting, bosetting, verdiskaping og en framtid for ungdom i disse yrkene, noe som dessverre svekkes med dagens politikk, hvor større deler av kvotene går til de største, og hvor det blir en altfor stor barriere å komme seg inn i yrket for dem som ikke har mye kapital.

Tom-Christer Nilsen (H) []: At en større del av kvotene går til de største, er objektivt feil. La oss ikke sette spørsmålstegn ved det. Dette har vi gode data på.

Jeg reagerer spesielt på en framstilling, og jeg vil gjerne spørre om det: En lang rekke steder langs kysten har det eneste alternativet for å få stabil arbeidskraft vært at folk har flyttet fra bl.a. Latvia og Polen og bosatt seg bl.a. i Båtsfjord, etablert seg med familie og blitt en stabil arbeidskraft der oppe som har sørget for at Båtsfjordbruket og Norway Seafoods har hatt stabil arbeidskraft og har kunnet levere gjennom hele året. Er det ikke en god ting at mennesker som har hatt store problemer med å få et skikkelig utkomme i livet sitt der de kommer fra, har kommet dit og fått en skikkelig jobb?

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt er veldig for arbeidsinnvandring så lenge det skjer på norske tariffvilkår og ikke handler om å underbetale folk, under det nivået man ville betalt folk som bor i Norge og har familien sin her. Det er det vi kaller «sosial dumping». «Sosial jumping» er det visst omtalt som i Civita og Høyre-kretser, men at man underbetaler folk på denne måten, er sosial dumping. Jeg har vært på foredlingsbedrifter hvor det har vært store problemer med omfattende sosial dumping og fagforeningsknusing for at eierne skal betale minst mulig for arbeidskraften. De flyr inn folk fra Øst-Europa, underbetaler dem, flyr dem hjem igjen og utnytter dem framfor å gi dem den lønnen de har krav på, i tråd med hva folk med norsk adresse og norsk opphav ville fått. Dette er både etnisk og sosial diskriminering som det dessverre tilrettelegges for med EØS-avtalen, som gjør det mulig for arbeidsgiverne å bruke folk på denne måten. Det er vi imot.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Når det er snakk om pliktsystemet for torsketrålere, hersker det ofte misoppfatninger om hva pliktene er, og hva pliktene ikke er. Jeg vil derfor innledningsvis si noen ord om dem.

Tilbudsplikten er plikt til å tilby fisk tilgodesett anlegg eller regioner i Nord-Norge. Hvilke bedrifter eller hvilke geografiske områder som er tilgodesett, framgår av de individuelle konsesjonsvilkårene. Det er tilbudsplikt knyttet til 46,5 av i alt 87,9 kvotefaktorer i torsketrålgruppen, altså om lag halvparten av faktorene i denne gruppen. Torsketrålgruppen er en del av de norske torskekvotene i fisket etter torsk nord for 62 grader nord og er litt mindre enn en tredjedel av de totale kvotene, og det er altså knyttet tilbudsplikt til omtrent en sjettedel av norske torskekvoter.

Bearbeidingsplikten gir dem pålegg om å foredle fisk, fangst av torsk, som er kjøpt under tilbudsplikten. Denne plikten pålegger fiskeindustrien, fiskeribedrifter som kjøper fangst i medhold av tilbudsplikten, å bearbeide minst 70 pst. av torskefangstene før videresalg. Plikten ligger på anleggene som kjøper fisk tilbudt gjennom tilbudsplikten, og torsketrålrederne har altså ikke bearbeidingsplikt.

Aktivitetsplikten derimot gir et pålegg om at bedrifter må opprettholde en viss foredlingsaktivitet ved bestemte fiskeindustrianlegg. Det er per i dag ett selskap, og det er Havfisk AS, som er pålagt vilkår om aktivitet gjennom ulike datterselskap. Selskapet disponerer om lag 30 kvotefaktorer i torsketrålgruppen, dvs. en tredjedel av torsketrålgruppens kvoteandeler.

Representantenes forslag ville medføre en betydelig omfordeling fra torsketrålgruppen til kystflåten. En så omfattende omfordeling som representantforslaget legger opp til, er i strid med den brede fiskeripolitiske enigheten om å holde fast på en differensiert struktur på fiskeflåten. Jeg er derfor glad for at næringskomiteens flertall tilrår Stortinget å forkaste forslaget.

Torsketrålflåten er blant de mest effektive og lønnsomme fartøygruppene i fiskeflåten og bidrar til gode og trygge arbeidsplasser både om bord i fartøy og i fiskeindustrien. Torsketrålerne fisker i all hovedsak utenfor hovedsesongen, og omfordeling til kystflåten vil sannsynligvis føre til en intensivering av sesongfisket, siden kystflåten ikke kan fiske så langt ute som havfiskeflåten, der fisken er utenfor hovedsesongen. I 2016 ble f.eks. nær 80 pst. av kystflåtens fangst av torsk landet i de fire første månedene av året. Den tilsvarende andelen for trålgruppen var 27 pst. Forsterkede sesongsvingninger vil utgjøre en ulempe for industrien, som er avhengig av leveranser for å sikre sysselsetting over en større del av året. Det kan også føre til en kraftigere beskatning av truede kysttorskebestander.

Jeg mener at forslagene strider mot den brede fiskeripolitiske enigheten om å holde fast på en differensiert fiskeflåte. Det er viktig å ha en variert struktur i flåten, med både små fartøy, som fortrinnsvis fisker kystnært, og større fartøy, som kan fiske gjennom større deler av året og lenger ute.

Spørsmålet om torsketrålernes plikter er en krevende sak som det knytter seg mye politisk oppmerksomhet rundt. Selv om de fleste er enige om at pliktene ikke fungerer etter hensikten, er det vanskelig å bli enige om hva som er en bedre løsning. I Granavolden-plattformen viser regjeringen til at vi vil rydde opp i uheldige sider ved pliktsystemet, og regjeringen legger opp til å komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å følge opp dette punktet.

Jeg er tilfreds med at næringskomiteen tilrår Stortinget å forkaste representantenes forslag, og slutter meg til komiteens råd.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg har bare et ganske enkelt spørsmål.

Fiskeriministeren viste til – helt på tampen – at man skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Da vil jeg bare forsikre meg om at det er sånn som man har sagt: Man kommer tilbake til behandlingen av pliktsystemet i vår, sammen med kvoteutvalgets innstilling.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Det er absolutt statsrådens intensjon.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Intensjonen var at trålerne skulle levere når kystflåten ikke kunne levere, at man skulle få drift i anleggene på land, at man skulle unngå permittering. Så sier man her nå at hvis man tar tilbake til kystflåten den fisken som kystflåten har gitt, vil det føre til kaos.

Jeg vil få fortelle at kystflåten i dag er minst like stor som de trålerne man hadde da man innfaset disse systemene, dvs. at den store kystflåten i dag kan gjøre akkurat den samme jobben som trålerne gjør og skal gjøre. Hvordan kan statsråden si at man ikke vil få fisk på land med kystflåten hvis man tar fra trålerne?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Det er slik at næringen – både industrien og fiskeflåten – er avhengig av en variert flåte. Det er også et forlik internt i fiskerinæringen knyttet til fordelingen mellom trålergruppen og konvensjonell gruppe innenfor fiskeriene. Man fisker i ulike sesonger, og man trenger råstoff for å kunne produsere. Ta f.eks. klippfiskindustrien, som har vært tatt fram her før. Det er den største avtakeren av torsk, nettopp for å kunne produsere – de kan ta inn HG-kvalitet, dvs. HG-fisk – gjennom hele året for å skape helårige arbeidsplasser.

Jeg mener ikke – åpenbart i motsetning til representanten – at noen arbeidsplasser i fiskeriene er mer verdt enn andre. Jeg mener at den som jobber på en torsketråler, er like mye verdt som den som jobber på en kystbåt.

Det som er viktig for meg, er å sørge for å signalisere følgende: I Granavolden-plattformen står det at fordelingen mellom flåtegruppene ligger fast, og det står vi ved.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Spørsmålet var: Vil kystflåten klare å levere fisk til landanlegg?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Kystflåten består av en rekke forskjellige fartøygrupper av ulik størrelse. Noen vil kunne gå lenger ut, andre kan det ikke.

Når vi ser på leveringene fra torsketrålerne, de større trålerne: Jeg har nettopp sagt at de i stor grad leverer til andre tider av året enn det bl.a. kystflåten og den minste gruppen gjør. Derfor er det viktig for å holde aktiviteten gjennom hele året. Mitt klokkeklare svar også på den biten er – som jeg sa i sted – at fordelingen mellom fartøygruppene ligger fast.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Kan statsråden forklare Stortinget kva han opplever er hovudmålsetjinga i norsk fiskeripolitikk?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Det er sikkert ulike faktorer for ulike politiske partier. For Fremskrittspartiet og regjeringen er det å skape verdier, sørge for arbeidsplasser, sørge for at det fortsatt er lys i husene, sørge for gode rammevilkår, som igjen sørger for at vi kan fø en stadig voksende befolkning rundt omkring i verden.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Svaret var feil. Det står i havressurslova kva som er hovudmålsetjinga med fiskeripolitikken, og det overraskar meg at vi har ein statsråd med ansvar for fiskeri som ikkje kan det. Der står det at dei viltlevande marine ressursane skal bidra til «sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna». Det er hovudmålsetjinga, og det står også omtalt i deltakarlova, som er ei veldig viktig lov for statsråden. Det står også omtalt i fiskesalslagslova. Det er til saman dei tre viktigaste lovene her. Det er kanskje her vi finn kjernen til problemet i denne debatten, at vi har ein fiskeriminister som ikkje veit kva som er målsetjingane i norsk fiskeripolitikk.

Så seier statsråden at forslaget er i strid med ein variert fiskeflåte. Da vil eg stille spørsmålet tilbake: Er pliktsystemet i dag i samsvar med hovudmålsetjinga i norsk fiskeripolitikk?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Når det gjelder fiskeripolitikken, utgjør den noe annet enn bare havressursloven, slik at det er klart. Det var hovedmålsettingen knyttet til fiskeripolitikken jeg svarte på, i hvert fall prøvde å gi et visst innspill på, som også innbefatter målsettingene knyttet nettopp til bosetting og verdiskaping langs kysten som ligger som en del av havressursloven. Vi har også deltakerloven, som en del av dette, og fiskesalgslagsloven. Det er mange lovverk som kommer inn i denne settingen.

Spørsmålet knyttet til pliktene: Nei, jeg tror at her er det en god del å gå på, at det må ryddes opp i en del av pliktene. Det tror jeg vi alle sammen ser – vi har fått tilbakemeldinger på det. Men bare for å rydde opp i et par åpenbare misforståelser som har kommet fram i debatten – ikke fra representanten Knag Fylkesnes, men fra andre – når det påstås at man bryter pliktene: De senere årene er det ingen avdekning knyttet til brudd på pliktene. De har vært oppfylt. Problemet er vel snarere tvert imot at innretningen på pliktene ikke er tilpasset den situasjonen vi har i dag innenfor fiskerinæringen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er openbert at pliktsystemet er i strid med hovudmålsetjinga i norsk fiskeripolitikk. Når berre 10 pst. blir levert dit det skal, må jo det vere eit problem. 27 pst. av det kvantumet plikttrålarane tar – som statsråden også påpeikte i sitt innlegg, og det kjem frå pliktkommisjonen sine eigne undersøkinger – blir fiska midt i sesongen. Heile poenget var at dei ikkje skulle fiske i sesong, dei skulle utjamne sesongvariasjonane. Og når eit så stort kvantum blir levert frose, og halvparten av det frosne kvantumet forsvinn ut av landet, til Kina – som den største mottakaren av frosen fisk – ser statsråden desse problema når ein må gjere justeringar, altså at det ikkje blir levert der det skal, at ein fiskar midt i sesong, at det er eit problem at så mykje forsvinn ut av landet, osv.?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Som det er henvist til i mine tall når det gjelder trålflåten, fiskes det altså i hovedsak utenfor hovedsesongen – altså årets fire første måneder – det aller, aller meste. I tillegg er det jo ikke slik at den fisken som er frossen, som leveres som HG inn til land, ikke brukes av norsk fiskeindustri. Snarere tvert imot, klippfiskindustrien kjøper i veldig stor grad HG-fisk, som de tiner opp igjen, som de kan bruke over lengre tid til å produsere ut fra når markedet etterspør den fisken. Når det gjelder bl.a. klippfisk, som jeg selv har vært og besøkt markedet for nå, bl.a. i Sør-Amerika, er hovedsalget der til påske og til jul. Ergo er man nødt til å sørge for å produsere opp slik at man kan levere innenfor de områdene når behovet er der.

Og så er jeg enig med representanten Knag Fylkesnes: Ja, her er ting som må rettes opp i når det gjelder pliktene. Vi har en vei å gå, og det vil jeg invitere Stortinget til å være med på en debatt om når jeg legger fram melding.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Det overordnede målet i fiskeripolitikken er at fiskeflåten skal ha en struktur som ivaretar kystbosetting, arbeidsplasser og fiskeindustrien på land, samt forutsigbarhet og god inntjening for fiskerne.

Stortingsrepresentant Rita Tveiten fra Arbeiderpartiet sa i 1999 her fra Stortingets talerstol:

«Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk, i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av (og tjene på) disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket.»

Dette var sitat fra en innstilling fra næringskomiteen om lov om endring av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. Det står også at komiteen mener dette skal ligge til grunn også i framtiden.

Dette har vært gjentatt såpass mange ganger at en Fremskrittsparti-fiskeristatsråd burde kunne få det med seg. Stortinget er folkets fremste representanter. Mens folket er eier, er Stortinget og annet styringsverk som er delegert myndighet, forvalter av ressursene.

Fiskeressursene representerer en nasjonal formue som staten skal forvalte ved årlig fordeling, ut fra overordnede mål. Den enkelte reder har således ikke en kvoterett selv om han har konsesjon til å drive et bestemt fiske. Kvote tildeles normalt for ett år, men kan om nødvendig endres i løpet av året, f.eks. av ressurshensyn.

Den nåværende regjering opptrer som om fiskeressursene er statens nasjonalformue. Jeg vil minne Stortinget om at det er folkets og ikke statens eiendom. Staten har rett til å forvalte fiskeressursene, men den nåværende statsråden ser ut til å ha mistet av syne at de også har en plikt til å forvalte ressursene for å fremme de politiske mål som fiskeriretten oppstiller.

Jonny Finstad (H) []: Jeg kommer fra en kommune som har plikttrålere og landanlegg, og jeg har lyst til å si litt om de praktiske konsekvensene av de forslagene som foreligger. Dette landanlegget og disse trålerne sysselsetter langt over 100 lokale arbeidere og fiskere og er en viktig rekrutteringsarena til fiskeribransjen lokalt. Dette er en tradisjonsrik bedrift som har stor oppslutning fra lokalbefolkningen både i Stamsund og i hele Vestvågøy kommune. Det skaper enorme verdier.

SVs og Rødts forslag rykker altså vekk grunnlaget for denne bedriften og disse arbeidsplassene som er lokalt. Det er naivt å tro at kystflåten skal kunne evne å levere fisk året rundt til dette anlegget i Lofoten. Som kjent er torsken i Lofoten noen få måneder om vinteren for å gyte. Det er da kystflåten i Lofoten tar sin kvote. Resten av året fisker kystflåten helt andre plasser og leverer også fisken helt andre plasser, bl.a. i Finnmark.

En differensiert fiskeflåte er viktig for bosetting og mottaksstrukturen langs kysten vår. En variert og differensiert fiskeflåte er også viktig for å utnytte fiskeriene på de ulike fiskeslagene. Trålerne, inkludert plikttrålerne, er en viktig del av denne flåtestrukturen. De fisker lenger ut og på fisk som kystflåten ikke får tak i. Trålerne er også viktige for å opprettholde suvereniteten i fjerne farvann.

Konsekvensen av SVs og Rødts forslag er altså at lokale fiskeriarbeidsplasser på trålerne fjernes, og at anleggene i Stamsund og Melbu i Nordland, der jeg er fra, mest sannsynlig blir nedlagt. Man vil altså frata disse produksjonsarbeiderne og fiskerne levebrødet. Så er spørsmålet: Hvor mange milliarder vil SV og Rødt betale eierne for å kjøpe ut disse trålinntektene? Det er penger som kunne blitt brukt til å skape velferd. Som kjent har vi betaling for omsetning av kvoter.

Alle partene er enige om at pliktene ikke fungerer etter hensikten, men SVs og Rødts løsning er ikke å fikse det som ikke virker. De ønsker å dele ut milliarder til eierne som bor sørpå, men fjerner lokale arbeidsplasser.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Senterpartiets forslag, som har blitt tatt opp her i dag, tar Stortingets klart uttrykte mening på det største alvor. Vi kjenner folkeviljen i dette spørsmålet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å håndheve pliktsystemet for å sikre at disse trålerne faktisk leverer fisk til lokalsamfunnene i tråd med intensjonen i pliktsystemet. Alternativet vil være, om dette ikke skjer innen to år, at kvoter tilbakeføres fra disse selskapene til kystflåten.»

Senterpartiet går i innstillingen inn for at regjeringen skal vurdere SVs forslag og komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av våren 2019. Dette gjør vi fordi det haster med å skape mer aktivitet i fiskeindustrien i Nord-Norge. Vi krever derfor at man nå setter kniven på strupen – som vi fra Nord-Norge sier i klart språk – på de rederiene som i dag har blitt tildelt kvoter som opprinnelig var tildelt kystflåten: Enten leverer de fisken som kjøpersiden har krav på, dvs. fersk fisk av god kvalitet, ellers vil kvotene overføres til kystflåten.

Som fiskekjøperne sier det: Det er stor råstoffmangel, og kjøpesterke grupper må avvises i døren når de ydmykt spør etter kvalitetsfisk fra Norge. Svaret kjøperne må gi, er nei, de kan dessverre ikke skaffe mer fisk. Dette vil jeg be Stortinget merke seg. Dette skjer i en periode hvor den frosne trålfisken som legges ut på auksjon, forblir usolgt. Frossen fisk til produksjon av filet eller saltfisk i Norge er en fullstendig ulønnsom aktivitet. Om disse store mengdene frossen fisk hadde vært landet fersk, hadde det skapt milliardverdier på kysten.

I denne situasjonen velger altså statsråden å sitte med hendene i fanget. Jeg spør meg selv, med et uttrykk fra Magnus Lagabøtes landslov, om statsrådens handlingslammelse skyldes «viljeløysa, evneløysa eller gåløysa».

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Representanten Jonny Finstad trekte fram Melbu og Stamsund som eksempel på kva som ville skje dersom forslaget blei vedtatt. Anten har ikkje Jonny Finstad lese saka, eller så har han ikkje forstått ho. Det vi snakkar om her, er ikkje å leggje ned aktivitetsplikta. I Stamsund og i Melbu er jo aktivitetsplikta i sving. Det er det som gjer at det er liv der. Tilbodsplikta, foredlingsplikta og resten av systemet rundt er heilt upåverka av forslaget frå SV. Det er ingen i denne salen som har tatt til orde for aktivitetsplikta, så heile innlegget frå Jonny Finstad var ein einaste stor bom. Da har Jonny Finstad valet mellom anten berre å sitje i ro i salen og la det gå over med ei lita rynke i ansiktet eller gå opp på talarstolen, ta ordet og seie: Ok, la oss halde oss til forslaget.

Det er kanskje litt slik debatten har svinga her: Ein koker fiskeripolitikk på litt pussige grunnlag. Det har vore mange mytar som har spunne rundt, f.eks. at det er snakk om alle trålarane. Det veit vi er feil. Det gjeld berre dei som er innanfor pliktsystemet, som er litt over halvparten av det som torsketrålarane i Noreg har – og at dette vil øydeleggje heilårige arbeidsplassar. Nei, det vil faktisk sørgje for at meir av fisken kjem til kysten i ei form som industrien vil ha. Viss ein i tillegg periodiserer dette utover landet og utover året, er grunnlaget for heilårige arbeidsplassar mykje, mykje større.

Dette er ein fornuftig politikk viss målet er ein næringspolitikk og ein fiskeripolitikk for land, og viss målet er å vareta det som er hovudmålsetjinga i norsk fiskeripolitikk, som er at dei viltlevande marine ressursane skal bidra til sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna. Slik står det i lova, ikkje berre i éi lov, men i dei fleste lovene som knyter fiskeripolitikken saman i Noreg i dag, som vi alle burde kunne på rams, og som er utgangspunktet for alt vi gjer i denne salen, men der pliktsystemet har gått langt bort frå intensjonane.

Vårt forslag byggjer – i veldig korte trekk – på det som var den juridiske fråsegna som kom i rapporten frå pliktkommisjonen, at vi avviklar ordninga i ein tidshorisont på 15–30 år. Vi føreslår ei gradvis avkorting av dette kvantumet, slik at ein får til ei omlegging til kysten. Der ønskjer eg, som eg har signalisert mange gonger tidlegare, at vi skal stille strengare krav til når på året noko kan bli fiska, slik at ein kan få ei periodisering og ei spreiing av både inntekter og verdiskaping utover året og langs kysten.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det ble en lang debatt. Fiskeri engasjerer, og det er bra. Jeg synes debatten i dag har vært bra og avklarende.

Jeg synes det er bra at representanten Pollestad har vært så tydelig i dag – at Senterpartiet har en fiskeripolitikk for folkemøter, en for debatter, en for besøk i Finnmark og en annen politikk for Stortinget. Det er litt greit at man kjenner rammene.

Når det gjelder forslag nr. 7, fra Senterpartiet, har vi en kommune, Hasvik kommune, som solgte seg fri fra pliktene. De solgte seg ut av pliktsystemet og har opplevd en betydelig økning i råstoff som landes i kommunen. Der setter de pengene i et fond som gjør at fiskerne kan kjøpe kvoter for å kunne starte egne bedrifter. Når man leser forslag nr. 7, fra Senterpartiet, står det:

«for å sikre at disse trålerne faktisk leverer fisk til lokalsamfunnene i tråd med intensjonen i pliktsystemet».

Vil det innebære at Hasvik må kjøpe tilbake pliktene?

Tom-Christer Nilsen (H) []: Bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressurser, og å medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting, står det – bare i tilfelle representanten Knag Fylkesnes var usikker på meg og kunne den på rams. Bærekraftig og samfunnsøkonomisk – samfunnsøkonomisk nevner representanten sjelden, og det er viktig å ha med det også, at det kommer på toppen her, sammen med bærekraftig. Det er viktig i denne sammenhengen.

Jeg hadde et par ting jeg gjerne ville ta opp. For det første omtales det fra representanten Geir Adelsten Iversen som at trålerne fikk kvoter fra kyst. Det er det litt vanskelig å si at de gjorde, for kvoteordningen inntrådte tidligere for trålerne enn den gjorde for kyst. Så trålerne hadde kvoter før det var kvoter for kyst, og det var fritt fiske for kyst på det tidspunktet. Hvis trålernes kvoter ble redusert ved overgangen til Finnmarksmodellen, er historiefortellingen litt underlig.

Men jeg må få lov til å bemerke, etter at jeg har reist rundt i landet delvis sammen med Geir Adelsten Iversen: Det er ikke enkeltkommunikasjon eller dobbeltkommunikasjon fra Senterpartiets side i disse sakene. De har ett standpunkt til stabilitet mellom flåtegruppene. De har ett standpunkt nå der de mener de vil vurdere å overføre til kyst. De har ett standpunkt der de vil gi trålerne to års frist til å overholde noe de overholder i dag. De har ett standpunkt som Geir Adelsten Iversen har markedsført rundt omkring der vi har vært sammen, og som han ikke har presisert at ikke har vært Senterpartiets forslag, nemlig å overføre all fisk fra trålerne til sjarkflåten. Det er det vi har debattert i mange tilfeller rundt omkring. Så jeg tenker at det i hvert fall er grunn til å antyde at det hadde vært naturlig at Senterpartiet etter hvert bestemte seg for hvilket av de fire budskapene en egentlig ønsker.

Det som er problemet med dette budskapet, er at det virker på alle som om de støtter alle. Og det går ikke – en kan ikke ta fisk fra en og samtidig beholde den samme sted. Så jeg sier at noe av det vi har hørt her, mener jeg er noe feil. Blant annet er det slik at selv om ikke fisken blir solgt gjennom pliktsystemet, ender den gjerne på den samme fabrikken som tilhører pliktsystemet.

Dette er, som jeg har sagt tidligere, på grunn av at man vil ha frihet til å bearbeide fisken på den mest bærekraftige og samfunnsøkonomisk lønnsomme måten, i tråd med intensjonene i havressursloven. Da blir det av og til slik at bedriften venter til tredje omgang, i stedet for første eller andre omgang, for å kunne kutte fisken på tvers – i koteletter, til mølje – i stedet for på langs.

Det er vel kanskje hovedproblemet med ordningen, nemlig friheten til å bearbeide slik det er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Jonny Finstad (H) []: Representanten Knag Fylkesnes kommenterte om mitt innlegg at jeg burde være rød – heldigvis er jeg ikke rød, jeg er blå – og han påsto at jeg antagelig ikke har lest saken eller forstått forslaget. Så for sikkerhets skyld, for å forsikre meg om at representanten vet at jeg har lest forslaget, skal jeg lese det opp for ham:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei sak der torsketrålkonsesjonane med tilbods-, aktivitets- eller bearbeidingsplikt blir avvikla, og der dei tilhøyrande torsk- og hysekvotene blir omfordelte til kystflåten.»

Så, representanten Knag Fylkesnes: Hva er det jeg har misforstått da jeg påsto at dette betyr at SV vil avvikle torsketrålkonsesjonene og overføre dem til kystflåten?

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er jo veldig spennande. Eg skal lese opp forslaget for representanten. Dei blekkjene finn ein også på eit bord utanfor salen. Dei korrekte forslaga ligg der. Eg kan også kome ned med det etter innlegget mitt, slik at ein kan streke under dei viktigaste delane av forslaget. I forslag nr. 2 står det at «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der torsketrålkonsesjonene med tilbuds- og bearbeidingsplikt blir avviklet». Ikkje eit ord er nemnt om aktivitetsplikt. Ikkje eit ord er nemnt om Stamsund og Melbu. Det er heilt bevisst, for det er eit område – og anlegg – der dette faktisk fungerer på sin måte. Også pliktkommisjonen understreka i gjennomgangen sin at av dei pliktene vi har i pliktsystemet, er det aktivitetsplikta som fungerer nokolunde.

Representanten Finstad kan slappe heilt av, og eg skal gi han forslaget, slik at han har det og kan ramme det inn viss han ønskjer det.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel