Stortinget - Møte tirsdag den 26. mars 2019

Dato: 26.03.2019
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 193 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:21]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om reglement for Stortingets bygge- og leiesaker (Innst. 193 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe, at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Presidentskapet har fremmet et forslag til reglement som gir et nytt og bedre grunnlag for god styring av Stortingets fremtidige byggeprosjekter.

Presidentskapet nedsatte sommeren 2017 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreslå hvordan Riksrevisjonens kritikk av Stortingets byggeprosjekt – Prinsens gate 26, tunnel og post- og varemottak – skulle følges opp. Arbeidsgruppen foreslo bl.a. endringer i Stortingets forretningsorden og at det skulle utarbeides et nytt reglement for Stortingets behandling av bygge- og leiesaker som også skulle regulere bruken av Statsbygg. Endringer i forretningsordenen ble vedtatt før sommeren i fjor.

Forslaget om reglement for Stortingets bygge- og leiesaker som legges frem nå, er en oppfølging av Innst. S 406 for 2017–2018, der presidentskapet tilrår at Statsbygg som hovedregel skal være byggherre for større byggeprosjekter, tallfestet i denne innstillingen til prosjekter over 300 mill. kr. Reglementet regulerer bl.a. hvilke hovedkriterier som skal legges til grunn for bruk av Statsbygg i fremtidige byggeprosjekter. Reglementet skal også sikre god saksforberedelse og styring med Stortingets bygge- og leiesaker og beskrive fordelingen av roller og ansvar i slike saker.

Presidentskapet foreslår som nevnt at Statsbygg som hovedregel skal være byggherre for Stortinget ved store byggeprosjekter. I utarbeidelsen av reglementet har vi tatt utgangspunkt i den statlige instruksen om håndtering av bygge- og leiesaker. Det har vært nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger i regelverket ut fra rent konstitusjonelle hensyn, men også av hensyn til Stortingets egenart. Det viktigste i det foreslåtte reglementet er at Stortinget får samme krav til utredning og kvalitetssikring som resten av statlig sivil sektor. Slikt regelverk har ikke vært stilet til Stortinget tidligere.

Den statlige instruksen regulerer ansvarsforholdet mellom regjeringen og departementene. I forslaget til reglement for Stortinget er dette regulert slik at oppgaver lagt til oppdragsdepartementet i den statlige instruksen, legges til Stortingets direktør i vårt reglement. De beslutningsnivåer som i den statlige instruksen er lagt til Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller regjeringen, legges til Stortingets presidentskap, bortsett fra beslutning om oppstart av forprosjekt for prosjekter med en anslått verdi over 150 mill. kr. Dette skal legges frem for Stortinget i plenum for beslutning.

Dette betyr at Stortinget i plenum fremover vil bli mer involvert i beslutningsprosesser for byggeprosjekter. Jeg mener at Stortinget i plenum bør involveres tidlig i nye byggeprosjekter. Stortingsrepresentantene er brukere av bygningen og bør trekkes inn i vurderingene av sentrale forutsetninger for planlegging. Derfor foreslår presidentskapet involvering av Stortinget i oppstarten av byggeprosjekter med en kostnadsramme på 150 mill. kr. Når et byggeprosjekt er klart for forprosjekt, vil presidentskapet legge frem en sak for Stortinget som bl.a. sier noe om estimat for kostnad og mål for tid og kvalitet, miljøambisjon og overordnet rom- og funksjonsprogram.

Presidentskapet foreslår også, som nevnt innledningsvis, at Statsbygg skal opptre som byggherre ved store byggeprosjekter. Konkret foreslås det bruk av Statsbygg når byggeprosjektets kostnadsramme er på 300 mill. kr eller mer. Vi legger også opp til at Stortinget kan anmode Statsbygg om å påta seg byggherreansvaret ved prosjekter under 300 mill. kr. Her må det gjøres en konkret vurdering av prosjektets størrelse, prosjektets kompleksitet, krav til kompetanse i administrasjonen og kapasitet i administrasjonen. Statsbygg har faglige ressurser som det kan være fornuftig å trekke fordel av, også i prosjekter med lavere kostnadsramme enn 300 mill. kr.

Til sist vil jeg understreke at dette ikke endrer budsjettbehandlingen for Stortinget. Alle prosjekter som krever en bevilgning utover ordinære driftsbudsjett, vil fremdeles bli fremmet på vanlig måte i de årlige budsjettene. Det innebærer at Stortinget vil få budsjettsaker til behandling for alle byggeprosjekter og andre større investeringer som krever økt bevilgning, altså også saker med kostnadsramme under 150 mill. kr. Reglementet for bygge- og leiesaker legger imidlertid ekstra krav til tidlig involvering av Stortinget i store byggesaker, dvs. med anslått kostnadsramme over 150 mill. kr., der Stortinget skal ta stilling til oppstart av forprosjekter, altså før pengene til selve gjennomføringen skal bevilges.

Jeg henstiller Stortinget om å vedta det fremlagte reglementet for Stortingets bygge- og leiesaker, og mener det vil bidra til bedre gjennomføring av fremtidige byggeprosjekter og bedre forankring av beslutninger i Stortinget i fremtiden.

Karin Andersen (SV) []: SV sitter ikke i presidentskapet, og derfor har vi behov for å gi uttrykk for noen synspunkter nå.

Vi er veldig glad for at det kommer et regelverk – at Statsbygg skal ha ansvar for store prosjekter og også kunne involveres i mindre prosjekter, og at det nå etableres regler for dette. Det er veldig bra.

Så sier også stortingspresidenten at vi skal stille de samme kravene som Statsbygg stiller. Det er på det punktet vi har behov for å komme med noen tilleggsmerknader. Vi kommer også til å støtte de forslagene som er fremmet av Rødt i dag.

Dette er altså landets lovgivende forsamling. Det betyr at vi må gå foran med tanke på noen av de viktige utviklingskravene som vi har framover. Det gjelder f.eks. prosjektet når det er under oppfølging, og det gjelder resultatet. Det handler om at man i løpet av prosjektet må forsikre seg mot arbeidslivskriminalitet, slik som Rødt tar opp i forslagene sine dag, og det støtter vi. Det er helt nødvendig at hele staten gjør det, men Stortinget må ta et særlig ansvar for det. Det gjelder også med hensyn til klima, miljø, energieffektivitet og universell utforming. Det er mye i dette huset som ikke er universelt utformet, og alt vi gjør heretter, må være det, for dette huset skal jo være folkets hus.

Det andre punktet som vi i SV en stund vurderte om vi faktisk skulle stemme imot i forbindelse med disse reglene, handler om de arealnormene som staten nå har satt for sine bygg. SV har i kommunalkomiteen vært imot de arealnormene som staten har satt, nettopp fordi de er for små. Det settes av for lite areal til arbeidstakerne, og man legger for stor vekt på aktivitetsbaserte forflytninger – som det heter – i løpet av arbeidsdagen istedenfor på trygge arbeidsplasser.

Nå snakkes det mye om inkludering i arbeidslivet. Regjeringen har til og med tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for mennesker med hull i cv-en og litt dårlig helse, og jammen mener dette huset at folk skal jobbe til de er både 67 år og 70 år – og kanskje enda lenger. Man skal visst lage arbeidsplasser i framtida der en ikke har en egen arbeidsplasstasjon, en egen stol, en skal jakte på en pc hver dag i et langt arbeidsliv, der en kanskje også nå skal oppfordres til å stå sjøl om helsa skranter litt. Men det holder ikke. Det vi skal bygge framover nå, skal være gode arbeidsplasser for ansatte i dette huset som skal kunne ha arbeidsdagen sin her, sjøl om helsa skranter litt, og sjøl om man begynner å dra litt på årene.

Det er jo ikke slik at dette er noe SV har funnet på. Hvis man går inn og ser på Helserådet, nr. 16/17, har Jan Vilhelm Bakke, overlege i Arbeidstilsynet, og Knut Inge Fostervold, dr.psychol. og førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, dokumentert betydelige effektivitetstap, økt sykefravær, svekket samarbeid og dårlig arbeidsmiljø knyttet til disse arbeidsplasskonseptene. Man rapporterer også om økte konsentrasjonsvansker og mistrivsel over tid. Derfor vil SV reservere seg mot denne måten å tenke planlagt arbeidsmiljø på framover for dem som skal ha arbeidsplassen sin i dette huset – i tillegg til, sjølsagt, at man må ivareta universell utforming på alle punkter.

Jeg er glad for at presidenten sier at det nå skal være tidlig involvering av Stortinget i alle disse sakene, for det er viktig nå at vi tar hensyn til den faktiske fagkunnskapen som ligger i dette, og ikke stirrer oss blind på at det skal være så få kvadratmeter som mulig, men lager et arbeidsmiljø som gjør at man oppfyller de strenge kravene vi nå setter til folk som faktisk skal kunne klare å stå i arbeidslivet både lenge og vel og kunne gå på jobben sjøl om helsa skranter litt. Jeg synes også det er grunn til å peke på at når arbeidslivseksperter sier at den måten å organisere arbeidsplasskonsepter på bidrar til lavere effektivitet og dårligere resultat, bør Stortinget lytte. Det bør gjelde også resten av statlig virksomhet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Denne saken har et alvorlig bakteppe. En av de første sakene jeg fikk den tvilsomme æren av å oppleve på nært hold, var Stortingets egen byggeskandale, hvor en skandaløs håndtering av et byggeprosjekt i mange ledd og omganger påførte fellesskapet en milliardregning. Dette har vi behandlet i mange runder det siste året, og Rødt har underveis fremmet flere forslag om mer åpenhet og innsparinger i både politikerlønnen og Stortingets budsjett for øvrig, som vi ikke fikk flertallet med på.

Men grep har blitt tatt. Presidentskapet ble pålagt å øke informasjonsflyten ut til resten av Stortinget. Administrasjonen gikk etter hvert gjennom økonomien for å finne aktuelle innsparinger fra i år av, og den daværende stortingspresidenten måtte gå av. Det som ble sagt litt mer uærbødig der ute, er at byggherre Thommessens tunell ble Olemics undergang.

Men bakteppet her er alvor. Det handler om at maktpolitikere stilles til ansvar, og at feil må få konsekvenser, også for politikere, ikke bare for vanlige folk, og ikke minst at et fungerende politisk system avhenger av tillit i befolkningen. Tillit kan være en fornybar ressurs, men kommer ikke av seg selv, man gjør seg fortjent til tillit. Derfor jobber vi hele tiden for mer åpenhet og mer demokrati og for at Stortinget skal gå foran. Derfor er det bra at Stortinget har tatt og tar grep. I dag behandler vi reglementet for Stortingets bygge- og leiesaker, men om vi nå vedtar noen tydelige føringer for dette, skal vi ikke tro at alt av den grunn er i orden.

La meg nevne 4.5.1 om kutt i prosjektet som et eksempel. Punktet sier at det skal foreligge en kuttliste i byggeprosjekter før det settes i gang, at denne skal brukes til å dekke uforutsette kostnader. I det famøse byggeprosjektet ble det i presidentskapet lagt fram konkrete forslag om innsparinger, men de store partiene på Stortinget sa nei til disse innstramningene hele seks ganger. Det vil si at gode strukturer og et godt regelverk er viktig, men viktigst er at det følges opp i praksis av partiene på Stortinget.

På ett felt til vil Rødt at Stortinget skal gå foran. Det gjelder et ryddig arbeidsliv. Vi vet at bygg- og anleggssektoren er kraftig rammet av sosial dumping. I fjor skjerpet Stortinget, takket være opposisjonen og Kristelig Folkeparti, reglene i arbeidsmiljøloven når det gjelder innleie av arbeidskraft, og vi innførte forbud mot såkalte nulltimerskontrakter. Det var riktig og viktig. Men så ser vi misbruk av useriøse deltidskontrakter og stillingsandeler på 3, 5, 10 eller 20 pst., som florerer. Blant bemanningsbyråer er dette systematisk, ut fra hva vi kan se så langt, og problemene er åpenbart størst i byggebransjen rundt Oslofjorden.

Det var nylig et tilfelle av tvilsom innleie i Stortingets regi. Sånn skal vi ikke ha det. Der var til og med Fremskrittspartiet ute og kritiserte, selv om både Fremskrittspartiet og resten av de borgerlige partiene i beste fall er på bakbeina når det gjelder midlertidighet, bemanningsbyråer, innleie og et seriøst arbeidsliv.

I Statsbyggs reviderte bestemmelser for seriøsitet slås det fast at hovedtyngden av arbeidet skal gjøres av fast ansatte i minst 80 pst. stilling. Innleid arbeidskraft anses ikke som fast ansatte. Lignende krav stilles i den såkalte Oslomodellen for leverandører til kommunen. I tillegg stiller Statsbygg krav om dekning av reisekostnader, kost og losji for arbeidstakere som får arbeidstiden gjennomsnittsberegnet. Dette vil tre i kraft i prosjektene hvor Stortinget bruker Statsbygg som byggherre, men Stortingets egne bestemmelser er ikke like klare og lener seg på mindre effektive bestemmelser.

Derfor vil Rødt foreslå at man i byggeprosjekter der Stortinget er byggherre, også skal ha tilsvarende minstekrav for fast ansatte og for reise, kost og losji. Vi foreslår også at innleie omfattes i antall underentreprenører.

Vi håper et flertall vil være med oss på disse forslagene, slik at Stortinget går foran i kampen for et seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping.

Presidenten: Da anser presidenten det som at representanten Bjørn Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) []: Den presentasjonen vi fikk av stortingspresident Wilhelmsen Trøen, er i og for seg vel og bra, men den kan også forlede noen til å tro at det er mangel på regelverk som har vært det store problemet i forbindelse med den byggesaken som ligger som et bakteppe for denne saken. Det er rett og slett at det daværende presidentskapet ikke var seg fullt bevisst Grunnlovens ordning med at Stortinget er bevilgende myndighet, og at man heller ikke hadde tatt seg tid til å presentere det prosjektet man så for seg som et sluttprosjekt, hvilket er en forutsetning for enhver vellykket byggesak, nemlig at man vet hvor man skal fra a til å, og ikke bare mellom de årlige budsjettbehandlingene, som man lot komiteen bearbeide på ytterst sparsomt grunnlag, for å si det veldig forsiktig.

Så denne saken for meg – ja, den er sikkert en fin ripe i fernissen, og hva man nå vil, men den svarer ikke på det grunnleggende, nemlig om presidentskapet forstår at det er Stortinget som er bevilgende myndighet, og at Stortinget ikke kan og ikke skal kunne delegere grunnlovbestemte oppgaver av denne art. Jeg blir derfor litt urolig når jeg hører sånne ord som at man skal involvere Stortinget i plenum, som om det er noe som nærmest skjer ved en kulans, en rimelig romslighet fra presidentskapets side, som nettopp fordi det er et seksmannsutvalg, i mindre grad enn de vanlige komiteene representerer Stortinget og gjenspeiler det.

Jeg har ett konkret spørsmål, og det er: Har man vært inne på den tanken at man i denne saken, hvor man ber om fullmakter – og noen av dem er sikkert helt i orden, hvis det er gjennomføringsfullmakter på bakgrunn av hjemler man har fått til Stortinget – å forelegge saken for finanskomiteen, som nå visst skal være fagkomité i budsjettspørsmål?

Det er heller ikke tilfredsstillende å si at man bare henviser til de vanlige budsjettrutinene. Stortinget er en beslutningsmaskin for 1 400 mrd. kr, og det er klart at vi kan ikke ha en personlig oppfatning av alle prosjekter. Men når det gjelder det som skjer her i huset, forlanger vi mer – jeg synes det er helt rimelig at vi får beskjed og får saksfremlegg som respekterer Stortingets oppgave som bevilgende myndighet også mellom budsjettbehandlingene. Det er noe av det som sviktet i sin tid.

Det er mer å si om denne saken. Jeg vil for øvrig også spørre hvordan det går med de andre sakene som Stortinget ba seg forelagt i forbindelse med behandlingen av denne saken i juni 2017, hvor vi også ba om å få en full gjennomgang og også få et byggeregnskap med to streker under.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Forhistorien til det vi i dag diskuterer, er svært krevende. Det Stortinget og presidentskapet nå følger opp, er Dokument 18 for 2017–2018, som hadde en tydelig gjennomgang med tydelige læringspunkter for hvordan Stortinget i fremtidige byggeprosjekter skal sikre både bedre forarbeid og bedre forankring. Det ble gjort endringer i forretningsordenen før sommeren, det ble vist til at man heretter vil involvere Statsbygg i prosjekter over 300 mill. kr, men presidentskapet er veldig tydelig på at dette også vil kunne gjelde i prosjekter under 300 mill. kr.

Det har vært en klar føring at man nå ønsker et reglement for bygge- og leiesaker, og det reglementet er det vi behandler i dag. Det følger statlig sivil sektor, med noen unntak. Vi har bl.a. i den innstillingen og i det reglementet vi foreslår vedtatt i dag, vært veldig tydelige på at vi ønsker en mye lavere sum før Stortinget involveres, at Stortinget skal involveres allerede før forprosjekt igangsettes. Det er nettopp for å sikre oss, slik representanten Tetzschner var veldig tydelig på, at Stortinget trenger å involveres tidlig i denne type prosjekter.

Presidentskapet mener at vi med dette regelverket nå får større tydelighet rundt hvordan vi skal håndtere prosesser fremover, og det må også være grunn til å si at vi har hatt betydelig læring av det vi har vært igjennom med byggeprosjektet. Jeg mener at dette regelverket, sammen med de endringer som allerede er vedtatt, og den bevisstheten det er i Stortinget rundt hvordan vi jobber med denne type saker, med tidlig forankring, bør borge for at vi i fremtiden er bedre rustet for å gjøre denne type store prosjekter.

Så er det slik at finanskomiteen får alle budsjetter. Stortingets budsjetter og Stortingets administrasjonsbudsjett behandles i finanskomiteen, og gjennom dette vil finanskomiteen få innsyn også i alle de mindre investeringsprosjekter som Stortinget eventuelt vil igangsette.

Michael Tetzschner (H) []: Dette innlegget var ikke helt egnet til å berolige, samtidig som man sier at man har tatt læring av byggeskandalen. Noe av det som var læringsmomentene der, var jo nettopp at man ikke hadde involvert Stortinget, og legg merke til uttrykket «involvere». Det er ikke et spørsmål om å involverelandets nasjonalforsamling som bevilgende myndighet, men det er snakk om å respekterelandets nasjonalforsamling som bevilgende myndighet, og da må landets nasjonalforsamling, Stortinget, vite hva de sier ja til. Og da kan ikke Stortinget gi fra seg en fullmakt om å starte opp et forprosjekt til 150 mill. kr. Folk som har greie på vellykkede byggeprosjekter, vet at det ikke er snakk om forprosjektet; det er snakk om det prosjektet man er i ferd med å sette på vannet. Da må man vite hvor man skal – og ikke reelt sett ha involvert Stortinget – og så kommer man med disse moderne uttrykkene som «forankre». Det er jo et annet uttrykk for å selge inn etter at den reelle beslutningen er tatt et annet sted, i hvert fall i mine ører.

Så jeg spør igjen: Har disse regelforandringene – og mange av dem er sikkert fornuftige, det er altså ikke her problemet ligger – vært luftet med budsjettkomiteen? Har man tatt opp med budsjettkomiteen hvordan man henvender seg til Stortinget, utenom de store anledningene, slik som budsjettfremleggelsen er én gang i året, slik at Stortinget – de 169 – kan ha mer konkrete oppfatninger av hva som skjer i våre omgivelser her?

Det er jo en styringsskandale, i tillegg til alt det andre. Det er bare å ta for seg riksrevisjonsrapporten, som jeg synes at dette regelverket ikke er så veldig relevant i forhold til, fordi vi har hatt regler før også. Det er bare et spørsmål om å operere med respekt for Stortingets integritet. Det er det det gjelder.

Karin Andersen (SV) []: Til denne siste meningsutvekslingen som har foregått her nå, kan jeg si at vi oppfatter ikke at dette er en endring i beslutningssystemene – der Stortinget skal ta endelige beslutninger på grunnlag av dokumenter som er troverdige, og som speiler hele prosjektets både kostnad og innhold. Det jeg oppfatter at man sier nå, er at man i prosessen fram mot beslutninger skal involvere bredere – stortingsgruppene, går jeg ut ifra, og også de ansattes organisasjoner og de strukturene – slik at man får fram alle behov og synspunkter og de spørsmålene som måtte stilles underveis. Så jeg oppfatter at det ikke er en del av den formaliserte prosessen, som blir nevnt her. Det er klart at det er viktig at den er ryddig og ordentlig, og at Stortinget som organ tar beslutninger på grunnlag av dokumenter som ikke er en slags forhandlet konsensus om at det kanskje går bra, men at det er faktiske tall, og at det er ansvarlighet som står bak.

Jeg skulle ønske at stortingspresidenten ville kommentere forslagene om å sikre at byggeprosjekter i Stortingets regi sjølsagt ikke skal bidra til arbeidslivskriminalitet og et uryddig arbeidsliv. Det er veldig viktig, for det har vært eksempler der det har glippet, også her, og det er eksempler der det glipper i staten. Vi må gå foran.

Det andre er om stortingspresidenten kunne kommentere mitt innlegg som handlet om et framtidig arbeidsmiljø som skal være inkluderende, og der det skal være mulig å stå i arbeidslivet sjøl om man har dårlig helse, har noen dårlige dager, eller begynner å dra på åra. Da er det nødvendig å ha arealer og rom og tilrettelegging som gjør at det faktisk er mulig, og at man nå ikke legger seg på noen arbeidsplasskonsepter som gjør at det ikke lar seg gjennomføre framover. Det er mange sånne hippe og moderne teorier som kommer, men det viser seg som regel at det fungerer en liten stund, for dem som er unge og spreke, men det fungerer sjelden i lengden. Da må man i hvert fall ikke ha bygd noe som ikke lar seg endre til de behovene som våre arbeidstakere i framtida skal ha – og da skal også Stortinget være et inkluderende arbeidssted.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er veldig glad for at presidentskapet har kommet fram til at Statsbygg skal være byggherre ved store prosjekter. Det er befriende at vi har kommet dit. Takk!

Når det gjelder det som representanten Michael Tetzschner tar opp, kjenner jeg den diskusjonen godt fra kontrollkomiteen, og jeg er enig i at Stortinget sjølsagt må vite hva en sier ja til, og at Stortinget må ta den reelle beslutningen. Jeg tolker det sånn: å ta den reelle beslutningen før utgifter fra eksterne påløper Stortinget. Det er det som er kjernen i det. Presidentskapet er ikke noe overhus, presidentskapet er en administrativ organisasjon som i forhold til oss som representanter er likeverdige og likestilt.

Når det gjelder forslag nr. 1, fra Bjørnar Moxnes, Rødt, har jeg lyst til å kommentere det. Det er helt klart at Stortinget må stille krav til den som utfører arbeidsoppdrag for Stortinget, altså den en velger som byggherre. Å stille krav om at hovedtyngden av arbeidet, også i byggeprosjekter hvor Stortinget er byggherre, skal utføres av fast ansatte i minst 80 pst. stilling, det er ikke noe strengt krav, for det vil jo bare si at over 50 pst. av dem som arbeider, skal ha fast ansettelse i minst 80 pst. stilling.

Videre står det at innleid arbeidskraft ikke anses som fast ansatte. Jeg regner med at det med det menes at det ikke er fast ansatte hos entreprenør som har fått oppdraget. Hvis den innleide arbeidskraften er fra et bemanningsselskap, vet vi jo etter dagens lov at alle som er ansatt i et bemanningsselskap, skal ansettes i fast stilling. Det er vår forståelse av det.

Når det gjelder forslag nr. 3 og den siste setningen der – «Samtykke skal kun gis dersom arbeidsgiver dekker reisekostnader til/fra arbeidstakers reelle hjemsted og sørger for kost og losji.» – er det klart at Stortinget som byggherre kan stille sånne krav til dem som skal utføre arbeidet. Når vi er kjent med det som skjedde i verkstedoverenskomsten, er ikke det tilfellet etter verkstedoverenskomsten sånn den ble etter ESAs overstyring av Høyesterett, men etter vår vurdering kan Stortinget stille et sånt krav til sine byggeprosjekter.

Når det gjelder den første setningen – «Stortinget ber presidentskapet pålegge at gjennomsnittsberegning av arbeidstid søkes til byggherre.» – regner jeg med at det gjelder for bemanningsselskaper. Bemanningsselskaper kan altså bare ansette fast, og i den faste kontrakten skal det framgå når en skal jobbe, hvis det er en deltidsstilling. Det skal utbetales lønn for hver måned. En skal ha forutsigbarhet for når en skal jobbe, og en skal ha lønn hver måned. Hvis en da har mertid, får en merinntekt. Hvis en har overtid, får en overtid. Sånn er regelverket, så det bør være greit.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: For å svare på det representanten Karin Andersen spør om: Presidentskapet implementerer ikke statens arealnorm i Stortingets regelverk, nettopp fordi vi mener at Stortingets lokaler vil måtte tilpasses for den parlamentariske virksomheten, selv om enkelte arealer er administrasjonens og partigruppenes kontorlokaler. Det er også av hensyn til behov for nærhet til stortingsbygningen og for fleksibilitet til å kunne omdisponere lokaler mellom de ulike grupperingene. Så det fremgår av innstillingen at vi ikke implementerer statens arealnorm.

Når det gjelder dette med seriøsitetskrav: Det er store utfordringer knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, spesielt i bygge- og anleggsbransjen, og et virkemiddel for å imøtekomme det, er å stille krav som skal bidra til å sikre seriøsitet i bygge- og anleggskontrakter. Det er disse seriøsitetskravene, eller seriøsitetsbestemmelsene, som skal bidra til å sikre seriøsitet i bygge- og anleggskontrakter, og for å hindre useriøse aktører i Stortingets prosjekter har Stortingets administrasjon besluttet å bruke de omforente seriøsitetsbestemmelsene i bygge- og anleggskontrakter som gjelder for Stortinget. Når Statsbygg opptrer som byggherre i Stortingets byggeprosjekter, vil Statsbygg inngå kontrakter og legge sine egne seriøsitetsbestemmelser til grunn, og disse bestemmelsene er allerede vel etablert og kjent i bransjen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Det står riktignok i disse punktene som vi nå inviteres til å vedta, at man skal legge disse arealnormene til grunn så langt det passer. Og da får jeg – inntil noe annet er bevist – tolke presidenten positivt – ikke bare av hensyn til parlamentarikerne og de politiske gruppene, men også fordi det skal tas hensyn til det generelle arbeidsmiljøet for alle ansatte i dette huset. Det er det vi er opptatt av å ivareta når vi sier fra om at det arbeidsplasskonseptet på lang sikt ikke er bra for arbeidsmiljøet, for inkludering og for effektivitet. Derfor vil vi komme tilbake til det i de enkelte prosjektene.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg bemerket at jeg ikke fikk svar på de – tror jeg –ganske konkrete spørsmålene som ble stilt, og får bare ta til etterretning at man ikke er beredt til det. Man kan jo tolke det positivt og si at det kan være problemstillinger som ikke er helt tenkt gjennom i sin fulle konsekvens, men jeg tror Stortinget ville være tjent med at man ikke med dette sier seg endelig ferdig med reglementet, men at man ser meget nøye gjennom hvordan vi kan koble inn den riktige budsjettkomiteen i disse overveielsene.

For det er ikke tilfredsstillende, synes jeg som representant, å få disse sakene direkte i plenum fra presidentskapets side. Og med den historikken som ligger i underinformasjonen, for å bruke et mildt uttrykk, tror jeg vi må komme over til et system hvor man respekterer Stortingets bevilgningsganger. Det betyr at man vet hva man bevilger penger til, og at alle er innforstått med på hvilket grunnlag man har ytet penger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Forrige kapittel
Neste kapittel