Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Jon Georg Dale, Ola Elvestuen og Kjell Ingolf Ropstad vil møte til
muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med
første hovedspørsmål, fra representanten Sverre Myrli.
Sverre Myrli (A) [10:04:09 ] : I går kom den store overraskelsen:
NSB skal skifte navn til Vy. NSB har overlevd unionsoppløsningen,
første verdenskrig, annen verdenskrig, oljekrise, finanskrise og
et femtitalls norske regjeringer. Men NSB overlever ikke regjeringen Solberg.
Etter over 130 år
er det altså slutt for NSB, Norges Statsbaner. Naturlig nok lot
ikke reaksjonene vente på seg i går. Jeg tror samferdselsministeren
skal lete godt for å finne dem som synes navneendringen er en god
idé.
Navneendringen,
fikk vi høre i går, vil koste 200 mill. kr–300 mill. kr. NSB er
et statsaksjeselskap, 100 pst. eid av staten. Samferdselsministeren
– og jeg vil anta at han skjønner at spørsmålet er til ham – er
generalforsamling i NSB. Spørsmålet mitt er enkelt og greit: Har
samferdselsministeren som generalforsamling i NSB godkjent navneendringen?
Statsråd Jon Georg Dale [10:05:47 ] : Generalforsamling har
ikkje vore halde, men styret har i den namnendringsprosessen som
har skjedd over om lag eit års tid, konsultert departementet fleire
gongar. Min reaksjon som statsråd då eg tok over Samferdselsdepartementet
i august og vart kjent med denne saka i september, var ikkje så
ulik mange av dei reaksjonane vi såg i mediebildet i går. Regjeringa
endra heller ikkje namnet til NSB då ein gjennomførte jernbanereforma,
då ein gjorde andre strukturelle endringar. Men styret i selskapet
meiner det er avgjerande for konkurransekrafta til selskapet at
vi gjer endringar som bidreg til felles profilering, at ein samlar
det som ein i dag ser som eit NSB og eit Nettbuss, i eitt felles
selskap for å vere posisjonert, for å vinne framtidige konkurransar.
Eg er oppteken av at styret i selskapet har brukt mykje tid på det
og har gjort grundige vurderingar med det utgangspunktet at omtrent
10 000 arbeidsplassar, som er i dette selskapet, er avhengige av
konkurransekraft i framtida. Selskapet meiner at marknaden er i
endring, og at dei ikkje er posisjonert med dagens organisering
for å vinne nye marknadsdelar. Då har selskapet sjølv meint at dei
må gjere denne endringa.
Eg er oppteken
av at fleire skal velje å bruke kollektive løysingar. Eg er oppteken
av at NSB, som vi kjenner det i dag, skal vere eit selskap som faktisk
overlever mange tiår til, fordi dei er konkurransedyktige, og fordi
dei vinn anbod i marknaden, anten det er på buss eller bane. Det
gjer at vurderingane til styret veg tungt når vi skal behandle saka
i generalforsamlinga. Eg har difor varsla styret om at eg, om dei
meiner dette er nødvendig, ikkje aktivt vil motsetje meg den avgjerda.
Sverre Myrli (A) [10:07:48 ] : Da skjønner jeg at samferdselsministeren
på generalforsamlingen vil godkjenne navnevalget.
200–300 mill. kr
er svært mye penger. Det er penger som kunne gått til et bedre togtilbud,
som kunne gått til å kjøpe flere nye tog. Private selskaper kan
for så vidt bytte navn akkurat så mye som de vil, men dette er –
som jeg sa i det første innlegget mitt – et 100 pst. statlig eid selskap.
Det er fellesskapets midler det her er snakk om. Dermed har vi alle
et ansvar, også samferdselsministeren, for å forvalte de midlene
på en best mulig måte for innbyggerne, eller skal vi si for de reisende
i dette tilfellet.
Spørsmålet mitt
til samferdselsministeren er: Synes han det er riktig å bruke 200–300 mill. kr
på nye logoer, å male tog, nye uniformer og annet som er tilknyttet navneendringen?
Statsråd Jon Georg Dale [10:08:51 ] : Også statsråden meiner
det er ein fordel om dei tilsette har uniformer, og dei må ein frå
tid til anna skifte anten det er Arbeidarpartiet som styrer, eller
det er Framstegspartiet som styrer. Det har nokre kostnader ved
seg, akkurat som alle andre endringar for selskapet har det. Men
eg er oppteken av at vi ikkje skal bruke meir pengar enn strengt
nødvendig. Selskapet har sagt at navneendringa kjem til å koste
mellom 30 og 50 mill. kr. Også det er mykje pengar, men resten er
investeringar i nye teknologiske løysingar, som også gjev eit betra
tilbod til passasjerane. Det er trass alt det eg er oppteken av,
og det er det vi har brukt dei store pengane på når det gjeld jernbanen
dei siste åra.
Budsjettet er,
frå då Arbeidarpartiet styrte, auka med 80 pst. for den norske jernbanen
– ganske enkelt fordi fleire skal velje å ta toget. Vi har no 20 pst.
fleire passasjerar enn då Arbeidarpartiet styrte. Og selskapet seier
at om dei skal klare å få fleire passasjerar i åra framover, må
dei ha større konkurransekraft, og dette er måten dei meiner dei
får det på. Det er vanskeleg også som eigar å overprøve styret si
vurdering av det.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Sverre Myrli.
Sverre Myrli (A) [10:09:57 ] : Årsaken til alt det som nå skjer
på jernbanen, med mange nye foretak og selskaper, som koster ufattelig
mye penger å organisere, er jo den såkalte jernbanereformen og stortingsflertallets vedtak
i 2015.
Regjeringen bruker
en sirkelargumentasjon, etter min oppfatning: Først vingeklipper
regjeringen NSB. NSB fratas togene sine, verkstedene sine, billettene
sine, eiendommene sine – alt. NSB er i dag bare et operatørselskap.
Nå skifter NSB navn, og hva er igjen av NSB, slik vi kjenner det,
som et viktig transportselskap i Norge?
Spørsmålet mitt
er: Vi kjenner regjeringen fra andre sektorer. Først vingeklippes
selskapene, så legges de ut for salg. Flytoget er et sånt selskap,
som regjeringen ønsker å selge – helt uforståelig. Hva skjer nå
med NSB? Kan statsråden garantere at NSB fortsatt skal være i statlig
eie?
Statsråd Jon Georg Dale [10:11:02 ] : Det ligg ikkje føre nokon
planar om å selje NSB. Difor har vi heller ikkje hatt behov for
å initiere denne namneendringsprosessen. Staten, regjeringa, har
ikkje teke eitt einaste initiativ for å få til denne namneendringa.
Eg skjønar veldig
godt at NSB som ei merkevare som er bygd opp over tid, betyr mykje
for mange, både passasjerar og tilsette. Vi har ikkje teke slike
initiativ. Men styret har vurdert det slik, om dei skal klare å
fortsetje å utvikle selskapet for å levere betre tenester til passasjerane,
slik at endå fleire vel kollektive løysingar, også i ei tid då marknaden
er i vesentleg endring. Det gjer at parallelt med at selskapet gjer
desse vurderingane, brukar vi den store kapitalen på å investere
i fleire tog, som gjer at det er hundre fleire togavgangar inn og
ut av Oslo kvar dag enn det var då Arbeidarpartiet styrte. Vi investerer også
massivt i infrastrukturen for å få bygd ut intercitytriangelet,
slik at vi skal ha skjener å operere på. Men selskapet må også vere
konkurransedyktig, og dei meiner dette er avgjerande for å halde
oppe konkurransekrafta. Det er det vanskeleg som eigar å overprøve.
Presidenten: Ingvild
Kjerkol – til oppfølgingsspørsmål.
Ingvild Kjerkol (A) [10:12:23 ] : For å få bedre togtilbud
må man ha flere togsett, og man må ha baner som går på strøm – særlig
i Trøndelag. I Trøndelag har man faktisk jobbet i over 40 år for
å få elektrifisert Trønderbanen. Og alt var egentlig klart til å
starte, inntil statsråden valgte å bygge ned organisasjonen, fordi
det kom til å bli ca. 250 mill.–300 mill. kr dyrere – altså omtrent det
samme som det koster å pakke inn NSB med et nytt navn, etter det
vi har hørt i går og i dag.
For å få flere
passasjerer må man kanskje bruke pengene på flere togsett. Forstår
statsråden at trønderne rister oppgitt på hodet og etterspør litt
sunnmørsk nøkternhet for at pasientene skal få et bedre togtilbud?
Hva er det Vy skal bidra med i denne sammenhengen?
Statsråd Jon Georg Dale [10:13:24 ] : Eg håpar både pasientane
og passasjerane får eit betre togtilbod, også på Trønderbanen. Det
er òg grunnen til at ventetida nærmar seg slutten etter at vi fekk
Arbeidarpartiet ut av regjeringskontora, for det er heilt rett:
Før, då Arbeidarpartiet styrte, var det vanskeleg å få til eit løft
på Trønderbanen. No kjem det nye togsett.
Grunnen til at
vi ikkje starta elektrifiseringa av Trønderbanen, var at det ikkje
gav auka kapasitet, at vi ikkje fekk fleire togavgangar, som gjorde
at vi ikkje fekk eit betre tilbod ut til passasjerane. Difor sa
vi: Når vi investerer i infrastrukturen, nyttar det ikkje berre
å ha fine, nye skjenegangar og nye, fine signalsystem – vi må også reelt
sett ha kapasitet til å køyre fleire tog der.
Difor gjorde vi
den vurderinga på Trønderbanen, og difor kjem vi til å levere vidare
på både fornya togmateriell og betre frekvens på Trønderbanen dei
komande åra. Det er forandringa frå då Arbeidarpartiet styrte. Så skal
vi ikkje bruke unødige kroner på den omprofileringa vi skal gjere,
men vi skal sørgje for at vi er eit konkurransedyktig selskap for
framtida.
Presidenten: Bengt
Fasteraune – til oppfølgingsspørsmål.
Bengt Fasteraune (Sp) [10:14:38 ] : Jernbanereformen ble satt
i gang i 2013, og formålet var oppsplitting av selskapet og konkurranseutsetting.
Hva skjer? Togmateriell AS eier togene, Mantena driver vedlikehold på
togene, Bane NOR bygger ut jernbanen, Baneservice drifter og vedlikeholder
infrastrukturen, Jernbanedirektoratet koordinerer transport og har
ansvar for konkurranseutsetting. Enkelt? Nei. Tydelige ansvarslinjer? Nei.
Helhetlig strukturstyring? Nei.
Da vi hadde ansvaret
for planleggingen, var målet å øke frekvensen og kjøpe og kjøre
dobbelt sett med tog, sier NSB-sjefen. Hva skjer? Vi våkner opp
med den store navnesaken til 300 mill. kr, Flirt-tog står parkert
rundt omkring i Oslo, Akershus og Drammen, man klarer altså ikke
å ta unna rushtrafikken. Hvem er ansvarlig for å få orden på dette
og på hvilken måte?
Statsråd Jon Georg Dale [10:15:35 ] : Jernbanereforma kjem
som eit utspring av ein rapport som Senterpartiet bestilte då dei
sat i regjering i 2011. Den konkluderte med alt som var for dårleg
på norsk jernbane, som gjorde at jernbana ikkje hang med i tida.
Difor gjorde vi endringar, difor gjennomførte vi ei jernbanereform
– på rapporten som Senterpartiet bestilte.
Kva er resultatet
av det? Vi veit ikkje alle resultata av det, for vi er midt i gjennomføringa,
men vi veit at det er 100 fleire togavgangar inn og ut av Oslo kvar
dag no enn då Arbeidarpartiet og Senterpartiet styrte. Vi veit at
løyvingane til jernbanesektoren er auka med 80 pst. sidan 2013,
nesten 9 pst. berre i 2019 – 9 pst. frå eit år til eit anna, ein
formidabel vekst. Vi veit at det er mellom 10 og 15 millionar fleire
passasjerar som vel toget no, enn då Senterpartiet hadde samferdselsministeren,
og det kjem jo av summen av endringar, og at vi har selskap som
posisjonerer seg for å vinne nye marknadsdelar. Det er det vi treng
også i framtida.
Presidenten: Marit
Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:16:55 ] : 50 pst. av de økningene som
statsråden skryter av på investeringer i jernbanen, var det Senterpartiet
som forhandlet fram i budsjettet for 2014. Senterpartiet sa blankt
nei til en jernbanereform, i motsetning til regjeringen. Det statsråden står
her og gjør, er at han skylder på andre, og så gjemmer han seg bak
skjørtene til styret i NSB og sier at det var konkurransekraften
styret var opptatt av. Men det er ene og alene statsråden og regjeringen
som har satt i gang denne galskapen, med oppsplitting av selskap innenfor
jernbanen, med konkurranseutsetting, med nye direktører med millionlønn,
med navnebytte og antagelig også framover med en mulig privatisering.
Det er også ene
og alene statsråden som kan stoppe denne galskapen, for det spørsmålet
avgjøres ikke av styret. En kan ikke gjemme seg bak styret; det
avgjøres av generalforsamlingen. Det er ikke styret som skal avgjøre
om man skal sløse bort disse pengene på et nytt og helt uforståelig
navn, det er Fremskrittspartiet og statsråden. Hvorfor skal han
sløse bort de pengene på dette her?
Statsråd Jon Georg Dale [10:18:02 ] : Det er ikkje overraskande
for meg at Senterpartiet er imot nesten kva for endring som helst
når dei er i opposisjon, det har nesten ein kvar debatt i dette
Stortinget vist dei siste åra. Men då Senterpartiet sat i posisjon,
brukte ein altså meir på å endre namnet i Posten og Bring enn det styret
no føreslår å bruke på heile omprofileringa av eit selskap med 10 000
tilsette, så Senterpartiets politikk på dette heng jo ikkje i hop.
Det er eit mindre
problem akkurat i dag, for det skal ikkje brukast meir pengar på
denne endringa enn det som er nødvendig. Men styret i selskapet
meiner det er fornuftig at vi har éin felles profil på det som i
dag er Nettbuss og NSB, og dei seier at det er avgjerande for konkurransekrafta
i marknaden, både den norske, som dei konkurrerer i, og den svenske,
som dei konkurrerer i. Det gjer at dei har meint at denne endringa
er avgjerande viktig for selskapet. Det er jo grunn til å spørje
seg: Viss ein då ikkje gjer det, kva er då konsekvensen for dei tilsette
i selskapet?
Presidenten: Freddy
André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:19:17 ] : Det er mange av mine
tidligere kollegaer i NSB som var triste i går. NSB mistet først
skinner og stasjoner, så vedlikehold, og med denne regjeringens
jernbanereform har NSB mistet billettene, togene, og i går mistet
NSB identiteten.
Navnet er derfor
bare symbolet. Det er en del av en fremmedgjørende, nyliberal, privatiserende
og oppsplittende politikk pakket inn i orwellsk nytale. Og alt vi har
fått, er flere direktører og noe som snart bare er et bemanningsselskap
på skinner, som heter Vy.
Vi kunne heller
ha satset på jernbanen. For disse 280 mill. kr kunne vi økt kapasiteten
for sovekupeer med nesten 50 pst. Kapasiteten hadde blitt utvidet
med nesten 100 000 sengeplasser årlig. Og vi vet at kapasiteten
er mer enn sprengt på både Bergensbanen og Dovrebanen.
Hva ville vært
best prioritering – nytt navn eller nye soveplasser?
Statsråd Jon Georg Dale [10:20:20 ] : Dei tilsette i selskapet
er viktige, og eg forstår at mange også kjenner på ein litt kjedeleg
situasjon fordi dei er glad i identiteten til selskapet dei har
jobba for. Men tilsetterepresentantane i styret i selskapet har
stått i lag med resten av styret og meint at dette er nødvendig
for konkurransekrafta som er med og sikrar arbeidsplassane i selskapet i
åra framover. Tilsetterepresentantane i styret i selskapet har meint
det. Det burde ein også leggje vekt på om ein er oppteken av dei
tilsette.
Resultatet av
denne endringa som er skjedd i jernbanereforma, er ikkje oppsplitting
og ansvarsfråskriving. Tvert imot – det er fleire passasjerar, større
investeringar, fleire togavgangar, meir nytt materiell. Det skal
vi halde fram med i åra som kjem. Samtidig skal vi ha eit selskap
som opplever at dei har fått dei rammevilkåra dei treng for å vere
med på å vinne anbod i Noreg i åra som kjem. Det er det som kjem
til å avgjere i kva grad vi har eit effektivt og godt selskap også
i åra som kjem.
Presidenten: Freddy
André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [10:21:27 ] : Det er ikke rart
at ansattes representanter i styret har forståelse når selskapet
verken har ansvaret for tog, skinner, vedlikehold, billetter eller
noe som helst annet enn bemanning. Det er nettopp derfor jeg sier
at dette bare er et symbol på den oppsplitting og privatisering
av jernbanen som denne regjeringen har stått for.
Hva er så resultatet
for det hele som nå krones med seier med et nytt navn? Jo, det er
en prislapp på 1,4 mrd. kr og også et utall nye direktører med millionlønn.
Det er det vi vet. Jeg lurer på om statsråden er fornøyd med denne
jernbanereformen når man ser hvordan folkets eiendom nå skifter
navn, blir splittet opp, anbudsutsatt, Go-Ahead – hvor er dette
på vei?
Statsråd Jon Georg Dale [10:22:18 ] : Dette er på veg til at
vi får meir jernbane for pengane og betre tilbod til passasjerane.
Det er difor Go-Ahead vann anbodet i Noreg, fordi dei kunne gje
eit betre tilbod til passasjerane enn dei andre konkurrentane kunne
gjere – samtidig som dei hadde ein redusert pris.
Berre på jernbanereforma,
konkurranseutsetjinga på Sørlandsbanen, sparer vi altså 3 mrd. kr
– 3 mrd. kr – dei neste ti åra på den strekninga åleine. Og kva
gjer det oss i stand til? Jo, å reinvestere i ny infrastruktur,
forbetre vedlikehaldet, bytte ut signalanlegga og å få betre funksjonalitet
i jernbanenettet. Det er nettopp difor vi gjennomfører reforma,
fordi vi både skal ha fleire fornøgde passasjerar, passasjerane
står i fokus i reforma, og vi skal få meir infrastruktur for pengane,
som gjer at fleire vel å ta tog. Det ser vi jo verkar når 10–15 millionar
fleire passasjerar allereie er om bord i toga sidan SV var med og styrte.
Det viser at vi er på rett veg, og at vi framleis har mange gevinstar
å hente ut.
Presidenten: Bjørnar
Moxnes – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:23:23 ] : Alle ler av navnet Vy. Det
siste døgnet har jeg hørt mange kreative bortforklaringer på hvorfor
det er et så godt navn, men det jeg hørte i stad fra statsråden,
at det handler om konkurransekraft, er vel det dummeste vi har hørt
så langt. Han framsto nesten som en slags norsk versjon av komiske
Ali i forsvaret av navnet Vy på Norges Statsbaner.
Derimot er det
fortsatt litt sunn fornuft å spore hos enkelte i Fremskrittspartiet.
Morten Stordalen i transportkomiteen sa i går at det er en «fullstendig
avsporing» med navnebytte, og at NSBs vyer burde være «å vinne anbud
og få fornøyde passasjerer». Rødt er imot navnebyttet, Senterpartiet
er imot navnebyttet, Arbeiderpartiet er imot navnebyttet, SV er
det samme – og også, trolig: Samtlige i denne salen er imot dette
navnebyttet. Spørsmålet er om statsråden vil ta det signalet både
fra opposisjonen, fra egne partifeller og ikke minst fra folk der
ute framfor å være konsulentbyråenes mann i regjeringen, og heller
stanse byttet framfor å gå for det.
Statsråd Jon Georg Dale [10:24:43 ] : Eg er eigar av eit selskap
som skal konkurrere i ein marknad både innanlands og utanlands.
Eg er eigar i eit selskap som seier at dei må få ei felles profilering,
ein felles identitet, ei felles merkevare for i større grad å vere
konkurransedyktig i den marknaden, eit selskap og eit styre som
er juridisk ansvarleg for avgjerdene dei tek, og som er ansvarleg
for at vi har eit selskap med tusenvis av tilsette som går godt,
og som bidreg til å tryggje arbeidet.
Eg har ikkje –
viss eg skal vere ærleg – gjort veldig mange personlege refleksjonar
rundt namnevalet, for eg meiner at den argumentasjonen som ikkje
eg fører, men som styret fører, om at dette er avgjerande for konkurransekrafta
i selskapet, må ein eigar tilleggje vekt – det må ein eigar tilleggje
vekt. Min påstand er at uavhengig av kva slags eigarkonstellasjon
ein hadde hatt, måtte eigaren ha tenkt slik for å ta vare på dei
tilsette og posisjonere selskapet for å vinne nye anbod i framtida.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:26:00 ] : Noen ganger virker
det som om det er et mål for Fremskrittspartiet og regjeringen å
gjøre livet litt vanskeligere for alle som jobber innenfor samferdselssektoren,
eller som jobber med transport i Norge. Ta sjøfolk – regjeringen
syntes det var altfor gærent at de hadde et hyretillegg som de ikke
skulle betale skatt av. Med Fremskrittspartiet i regjering må man
betale skatt av det, for sjøfolkene har det så bra. Ta anleggsarbeiderne
som bygger vei i landet vårt, og som bor på brakkerigg – finansminister
og Fremskrittsparti-leder Siv Jensen syntes det var for gærent at
de skulle få det skattefritt og ha en fordel av å bo på brakkerigg,
de skulle betale skatt av kosten og losjiet som de hadde. Eller
ta dem som jobber i norsk jernbane nå – hvis man tar tog, snakker
med folk, er det masse usikkerhet, masse utrygghet, og ikke minst
har de som renholder togene, opplevd at deres arbeidsvilkår har
blitt dårligere.
En annen stor
transportnæring er norsk taxinæring. Det er nesten 16 000 folk som
jobber i norsk taxinæring, og som gjør en kjempeviktig jobb hver
dag. De binder Norge sammen. Vi har en taxinæring som er overalt,
alltid, til alle døgnets tider, rundt omkring i hele Norge. Hva
har de opplevd med dagens regjering? Jo, de har opplevd et høringsutkast,
at en skal deregulere hele næringen og slippe mange nye aktører
til, som skaper stor uro. Det er det ene. Det andre de har opplevd,
er et avgiftssjokk når de skal kjøpe nye drosjer. Fra desember til januar
økte f.eks. avgiften på en Caravelle med rundt 200 000 kr – et direkte
angrep på lønnsomheten i næringen. I tillegg har de opplevd at momssatsene
først ble økt fra 8 til 10 pst., så fra 10 til 12 pst., noe som
gjør at lønnsomheten går ned på hver tur. I Granavolden-plattformen
står det at man skal prøve å harmonisere momssatsene ytterligere.
Kan statsråd Jon
Georg Dale nå si til alle dem som kjører drosje, at det er nok avgifter,
at det er nok avgiftshopp for norsk drosjenæring? Eller kommer det
en ny runde i neste statsbudsjett?
Statsråd Jon Georg Dale [10:28:04 ] : Eg har ofte drøymt om
å vere finansminister. Eg har enno ikkje vorte det, og det betyr
at spørsmål som ligg til finansministeren å svare på, skal eg overlate
til finansministeren å svare på.
Det er likevel
inga nyheit for nokon i salen, går eg ut frå, at som Framstegsparti-mann
er eg alltid oppteken av å sjå på korleis vi kan redusere avgiftene.
Bilistane i stort har opplevd store avgiftsreduksjonar med oss i
regjering. Dei ville ha fått betydelege skatte- og avgiftsskjerpingar
med ei anna regjering enn oss, nesten heilt uavhengig av Senterpartiets
styrke, det ser vi på dei alternative budsjetta til opposisjonen
i dette stortinget.
Eg er oppteken
av at det skal vere føreseieleg for drosjenæringa, som eg opplevde
at også representanten Slagsvold Vedum var oppteken av. Då må vi
få til ei drosjenæring som både er til stades og kan vere attraktiv,
og som er ein del av kanskje det einaste kollektivtilbodet folk
har i distrikta, og samtidig sørgje for at vi har ein effektiv konkurranse
i byane.
Det har vi hatt
på høyring. Det har vi hatt på høyring med utgangspunkt i at endringane
i drosjenæringa går fort. Dei tapar omsetning kvart år. Det er altså
ei næring som trass i at folk reiser meir og meir, i større og større grad
vert vald vekk av passasjerane og tapar omsetning. Viss vi skal
posisjonere drosjenæringa i føreseielege rammer for at ein framleis
kan ha jobb i taxinæringa i framtida, må vi også vurdere kva slags
endringar vi skal gjere. Vi har fått ein heil haug av høyringsinnspel
til det forslaget som no har vore ute på høyring. Departementet
gjennomarbeider det og vil kome til Stortinget med forslag.
Det betyr reelt
sett at det vi er opptekne av, er eit drosjetilbod som fungerer
over heile landet, sikkerheit for passasjerane som sit i drosja,
for at dei kan vere trygge på at det er tilstrekkeleg kompetanse
hos sjåføren og ikkje berre hos løyvehavaren, og ikkje minst at
vi sikrar ein sunn og effektiv konkurranse som gjer at ein del av veksten
i persontransportmarknaden kan kome i drosjenæringa og ikkje i den
delen av økonomien som vi ikkje ser så mykje igjen av.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:30:07 ] : Nå har jeg vært og
møtt drosjesjåfører rundt omkring i hele Norge. Forrige uke var
jeg i drosjesentralen i Os utenfor Bergen – Terje Søviknes’ og Fremskrittspartiets
tidligere utstillingsvindu. Alle sjåførene der var knalltydelige på
hvor uklok den dereguleringen regjeringen nå legger opp til, er.
Den kommer til å ødelegge næringen deres. De ble rammet kraftfullt
av det som har skjedd når det gjelder avgifter på store, tunge drosjer,
som f.eks. en Caravelle, som skal ta rullestolbrukere. Jeg dro derfra
til Kvam og møtte den lokale kommunestyrerepresentanten fra Høyre,
som kjørte handikapdrosje og sa: Dette kommer til å være de siste
årene jeg kjører handikapdrosje, for jeg har ikke råd til å investere
i en ny drosje om tre år.
Samferdselsministeren
er ansvarlig for drosjenæringen. Mener samferdselsministeren at
det er en god utvikling når sentral etter sentral, sjåfør etter
sjåfør, sier at de ikke tror det er en framtid i næringen med det
som nå skjer? Og var det et uklokt vedtak å øke avgiftene så mye
som man gjorde før jul?
Presidenten: Statsråden
la i sitt forrige innlegg vekt på at dette ikke er innenfor hans
ansvarsområde, men jeg overlater likevel til statsråden å avklare
om han vil svare på spørsmålet.
Statsråd Jon Georg Dale [10:31:24 ] : Naturlegvis skal eg gjere
eit forsøk på å svare på spørsmålet. Utfordringa for drosjenæringa
er ikkje at det går til himmels utan endringar i reguleringa, men
at det går feil veg, at dei tapar omsetning. Eg veit at Senterpartiets
tradisjon er at viss vi berre ventar og ser, går kanskje problema over.
Erfaringane viser oss likevel at det sjeldan skjer. Det skjer veldig
sjeldan.
Eg har stor respekt
for dei som gjer eit viktig arbeid, køyrer drosje, sørgjer for at
vi har eit kollektivtilbod i heile landet og bidreg til å få kvardagen
til folk til å gå opp. Eg har stor respekt for alle drosjesjåførane.
Difor må vi sjå på kva slags endringar som er nødvendige for at veksten
i persontrafikken som drosjenæringa no tapar til andre, faktisk
kjem inn igjen i næringa, og det er det som har vore på høyring.
Så skal vi gjere våre vurderingar av dei høyringsinnspela som er
komne, eventuelt gjere justeringar i forslaget viss det er behov
for det, og så skal vi kome til Stortinget basert på det.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Siv Mossleth.
Siv Mossleth (Sp) [10:32:36 ] : Representanter fra regjeringspartiene
skylder på ESA i denne saken. Når EU og ESA sier hopp, hopper regjeringa
uten å tenke på om det er nødvendig, og uten å tenke på resultatet
for folk flest.
Drosjepolitikken
i dag er en del av kollektivpolitikken, og regjeringa ønsker å ødelegge
en beredskap som finnes over hele landet. Dagens drosjer er ikke
i strid med retten til fri etablering, og det kan begrunnes i allmenne
hensyn. Man kan undres: Er det egentlig større sosiale og geografiske
forskjeller som er målet for den bebudete endringen i lovverket,
og vil regjeringa igjen innføre løsarbeidersamfunnet og legge til
rette for sosial dumping? For det er ikke ESA vi trenger å «please»
i denne saken.
Statsråd Jon Georg Dale [10:33:37 ] : Svaret på det siste er
nei. Eg har ikkje tenkt å leggje til rette for eit lausarbeidarsamfunn.
Vi kunne eigentleg slutta der, men det er litt påtakeleg når Senterpartiet
viser til at vi skuldar på ESA. Eg har ikkje nemnt ESA med eit ord
– ikkje eit ord! Det er fint å stille spørsmål, men det hadde vore
greitt om eit oppfølgingsspørsmål var basert på det eg har svart.
Det eg har svart,
er at eg er bekymra for utviklinga i drosjenæringa, som tapar omsetning.
Eg er avhengig av at vi har ei drosjenæring som også fungerer i
distrikta. Det høyrest ikkje ut som om representanten har fått med
seg dei førre svara, når ein høyrer spørsmålet, men det er altså
det som ligg til grunn for det høyringsforslaget som har vore ute.
Det er det som avgjer evna vår til å lykkast.
Eg har ikkje tenkt
å skulde på ESA, eg har ikkje tenkt å skulde på nokon andre, for
forklaringa er at vi må ha ei konkurransedyktig drosjenæring som
er til stades over heile landet, som også gjer at høyringsforslaget
seier at kommunane utanfor dei store byane kan tildele einerett,
for det meiner vi at vi har heimel til å gjere, og på den måten
sørgje for at dei kan gje krav som gjer at vi har eit drosjetilbod
over heile landet. Det skal vi vareta, og det har vi også sendt
på høyring.
Presidenten: Siv
Mossleth – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Mossleth (Sp) [10:34:47 ] : Jeg registrerer at ministeren
og regjeringsrepresentanter snakker om helt ulike ting. Dette er
en sak som opptar taxinæringen veldig, og statsrådens regjeringspartnere
er veldig opptatt av at det kun er ESAs skyld at man ønsker å innføre
dette.
Spørsmålet vi
egentlig skal ta stilling til, er: Skal vi ha taxi overalt alltid
eller kun der det lønner seg, på gunstige tider av døgnet? Bestemor
på bygda som skal til lege, kan ikke ta taxi dersom det ikke er
et grunnlag for å drive i bygda, og bestemor i byen har ikke råd
til å ta taxi til nyttårsselskapet fordi prisene går i været når
det er spesielt gunstig. Med hensyn til den geografiske beredskapen:
Ser ikke statsråden at dette frislippet ødelegger et mobilitetsnett
som finnes over hele landet, og som alle kan bruke i dag?
Statsråd Jon Georg Dale [10:35:53 ] : Det er ikkje noko frislepp,
det er faktisk slik at ein framleis kan tildele einerettar. Eg som
kjem frå eit område der vi har buss kvar fredag viss vi bestiller
han, veit verdien av drosjenæringa. Hadde eg ikkje hatt han Bakke-Roar, hadde
eg i periodar ikkje kome meg nokon plass, men han fiksar det, han.
Og det gjer at ein framleis kan tildele einerettar også med det
høyringsforslaget som har vore ute.
Difor skuldar
eg ikkje på ESA – eg skuldar ikkje på ESA i det heile. Eg seier
at det trengst ein drosjepolitikk som varetek viktige distriktsomsyn,
det er eg einig med Senterpartiet i. Og så må vi ha ein konkurransepolitikk som
fungerer i byane, slik at det er eit tilbod som passasjerane vel
å nytte, i staden for å nytte vennetenester, som reelt sett medfører
at drosjenæringa taper omsetning kvart år. Det er det eg er oppteken
av, det er det vi har sendt på høyring, og det er på den bakgrunnen
vi vurderer høyringsinnspela, og vi vil kome tilbake til Stortinget
med endringsforslag som er tilpassa nettopp det – konkurranse i
byane, godt tilbod i distrikta.
Presidenten: Steinar
Karlstrøm – til oppfølgingsspørsmål.
Steinar Karlstrøm (A) [10:37:10 ] : Taxinæringen har en viktig
rolle i sentrale strøk og ikke minst i distriktene. I områdene uten
kollektivtrafikk er drosje ofte den eneste muligheten. Drosjenæringen,
med kvalifiserte sjåfører, gir en god beredskap. I noen områder
har man til og med begynt å ha hjertestartere i bilene og være med
på den gode beredskapen. Ansatte frykter å bli løsarbeidere i en
næring der en går tilbake til en svart og ukontrollerbar økonomi.
Det fikk jeg vite av taxinæringen i går.
Mitt spørsmål
går på uniformering. I høringen er kravet at det skal være et skilt
på 40 mm – det er 4 cm – for å synliggjøre at det er en drosje.
Drosjen bør uniformeres mest mulig. Det bør synliggjøres at det
er en drosje, og man forventer at det er en kvalifisert sjåfør som sitter
i drosjen – og ikke minst at sjåføren har noe å leve av.
Vil statsråden
vurdere å endre kriteriene for uniformering og sørge for god nok
kompetanse hos sjåførene?
Statsråd Jon Georg Dale [10:38:25 ] : I høyringsforslaget som
har vore ute, er det skjerpa kompetansekrav til sjåføren, fordi
vi flytta ein del av kompetansekrava frå dei som har eigd løyvet,
til den faktiske sjåføren. Eitt av eksempla vi kjem til å sjå det
på, er at ein må ha betre kompetanse på førstehjelp, ein må ha betre
føresetnader for å vurdere om passasjerane er i ein tilstand som
– f.eks. etter ei pasientreise – gjer at ein må ta spesielle omsyn.
Slepper ein dei av på utsida av deira eiga husdør, eller må ein
følgje dei heilt inn? Den typen kompetanse vert det for drosjenæringa
– med det høyringsutkastet som har vore ute – skjerpa krav til.
Det er viktig.
I kva grad det
er behov for å regulere endå sterkare kor store skilt det er på
bilane – eg trur at viss ein driv drosjenæring, vil ein gjerne ein
skal vite at det er ein drosje ein ser på vegen. Heilt uavhengig
av offentleg regulering vil bilane verte merkte. Men det er nok
blant dei innspela som det er naturleg at vi vurderer, basert på
dei høyringsinnspela som er komne.
Presidenten: Steinar
Karlstrøm – til oppfølgingsspørsmål.
Steinar Karlstrøm (A) [10:39:24 ] : Er statsråden bekymret
for det som kommer framover, at vi vil få en anbudsutsetting av
drosjenæringen, og at man dermed vil få dårligere materiell, dårligere
biler, i denne næringen, som er så viktig?
Statsråd Jon Georg Dale [10:39:39 ] : Nei – difor set vi også
i høyringsutkastet krav til at drosjene framleis skal vere ein del
av motorvognregisteret. Det betyr årleg EU-kontroll i staden for
annakvart år. Det betyr at i tillegg skal det vere løyve og kompetanse
knytte til sjåførane. Så det er eg ikkje bekymra for, det er godt
vareteke i det høyringsforslaget som har vore ute, og som no også
vert gjennomarbeidd i departementet.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:40:19 ] : Mitt spørsmål går til
klima- og miljøministeren.
For en måned siden
ga regjeringen Nussir ASA tillatelse til gruvedrift ved Repparfjorden
i Finnmark. 2 mill. tonn tungmetallholdig gruveslam vil årlig bli dumpet
i fjorden. Dette tilsvarer 17 lastebillass i timen hver dag rett
ut i en fjord som er gitt spesialbeskyttelse for å ta vare på et
utvalg av de viktigste laksebestandene våre. Utvalget som har evaluert
mineralloven, sier helt tydelig at det skal gjennomføres en helhetlig
vurdering når tillatelser gis. Det skal inkludere miljø og bærekraft, selv
når dette har vært vurdert før.
Statsråden lanserer
i dag en nullvisjon for plast, men han har altså ikke en nullvisjon
for gruveslam i havet. Det synes jeg er underlig.
Mitt spørsmål
er: Hvilke miljøvurderinger mener statsråden at det skal gjøres
i forbindelse med denne typen gruveprosjekter – som åpenbart skal
gjøres i forbindelse med plast?
Statsråd Ola Elvestuen [10:41:35 ] : Vi har jo en nullvisjon.
Det er helt sentralt i både Jeløya-plattformen og Granavolden-plattformen
at i denne perioden skal det ikke gis nye tillatelser til sjødeponier.
Når det gjelder den tillatelsen som nå ble gitt, var det en driftstillatelse som
ble gitt av næringsministeren.
Denne saken har
vært oppe tidligere. Vi i Venstre har selv vært med på å ta det
opp i Stortinget i et Dokument 8-forslag – i 2015, var det vel –
hvor man hadde forslag om at man ikke skulle gi noen tillatelse
i Repparfjorden. Det ble nedstemt av et bredt flertall – Fremskrittspartiet,
Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Så det har vært oppe i
Stortinget. Det var også oppe i 2016, da utslippstillatelsen ble
gitt og man fikk det siste avslaget på klager i saken. Så når jeg
står her som nestleder i Venstre, er det ikke noen tvil om at Venstre
hele tiden har vist at dette er et prosjekt som vi er imot. Det
har vært oppe i Stortinget, et bredt flertall har gått inn for at man
skal tillate dette.
Vi har en enighet
i regjeringen om at vi ikke skal ha noen nye gruvedeponier i denne
stortingsperioden. Min oppgave nå er å sørge for at det i forbindelse
med den tillatelsen som er gitt, er god overvåkning, at det ikke
er avfall som går ut av de 8 km2 som er definert å være innenfor
dette deponiet, og at det ikke gir noen negative effekter utover
akkurat det området som tillatelsen er gitt for.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:43:15 ] : Selv om man har de
formuleringene i regjeringsplattformen, gis det nå tillatelse til
å dumpe gruveslam i en ny fjord. Selv om vi har forsøkt å stanse
dette tidligere, er det nå driftstillatelsen gis. I tildelingen
av driftskonsesjonen fra Nærings- og fiskeridepartementet til Nussir
er det ikke blitt gjort en helhetlig vurdering. Det henvises til
at dette er gjort tidligere. Man har ikke vurdert ny informasjon,
og det gjøres ingen egne vurderinger.
Mener statsråden
at Nærings- og fiskeridepartementet foretok en helhetlig vurdering
av miljøkonsekvensene da de ga driftskonsesjonen til Nussir ved
Repparfjorden, som mineralloven faktisk krever at skal gjøres?
Statsråd Ola Elvestuen [10:44:09 ] : Den tillatelsen som er
gitt under det ansvaret jeg har etter forurensingsloven, ble gitt
i 2016. Det som er gitt nå, er en driftskonsesjon. Som sagt: Dette
har vært oppe i Stortinget, og det er et bredt flertall som har
gått inn for dette – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
Det som har vært
forhandlet om, og enighet om, i regjeringen, både på Jeløya og –
videreført – på Granavolden, og som er mitt ansvar, er at det ikke
skal gis noen tillatelser i denne stortingsperioden.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:45:01 ] : Ellinor Madland har
i dei siste åra rydda området rundt Lima i Gjesdal kommune. Eigenhendig
plukka ho eit halvt tonn søppel i 2018. Ho er blant over 100 000
menneske i dette landet som frivillig går rundt omkring og plukkar
søppel, bl.a. på den store strandryddedagen, som vi arrangerte i
fjor, i forfjor osv., og som sikkert mange i denne salen har vore
med på. Mange i heile befolkninga har deltatt i det prosjektet.
I fjor sa miljøministeren
til NRK at det store engasjementet «viser at det norske folk har
våknet opp, erkjent problemet og er villig til å ta tak i det».
Kva er beskjeden frå miljøministeren til alle dei 100 000 menneska
som har rydda og plukka søppel frå havet kvar dag, når den same
regjeringa har gitt tillating til å dumpe 2 mill. tonn gruveslam
i nettopp havet?
Statsråd Ola Elvestuen [10:46:03 ] : Nå har vi virkelig fått
en bevegelse; det er mange som rydder plast. Fra 2013, da man fikk
et borgerlig flertall i Stortinget igjen, var innsatsen på plass,
den var på 10 mill. kr. Nå bruker vi 70 mill. kr, som ble tildelt
i går, til tiltak både for å rydde og for å forebygge. I tillegg
har man støtten internasjonalt, hvor vi nå har bistandsprogram på
over 400 mill. kr. Så det er en betydelig innsats for å redusere plastavfall
i havet.
Jeg reiser til
Nairobi i dag for å ta neste steg, også for å drive fram en internasjonal
avtale om plast. Det trenger vi. Er det noe område vi virkelig driver
framover, er det det å begrense den forurensningen som vi ser.
Når det gjelder
Repparfjorden, er det som jeg har sagt tidligere: Venstre har vært
imot dette. Regjeringen har sagt at vi ikke skal ha noen nye sjødeponier,
og dette prosjektet har dessverre hatt bred støtte i Stortinget
fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:47:12 ] : Dette held ikkje.
Vi har ein miljøminister som sit i ei regjering som nettopp har
gitt tillating til å dumpe 2 mill. tonn tungmetallhaldig slam i
havet, samtidig som ein heiar på alle dei menneska, over 100 000,
som kvart år plukkar søppel frå nettopp havet.
Ser miljøministeren
verkelig ikkje det hyklerske i det at ein på den eine sida ber folk
ta ansvar og plukke søppel, erkjenne alvoret, og på den andre sida
gir tillating til å dumpe enorme mengder avfall i nettopp havet? Kvart
år blir det sleppt ut rundt 8 mill. tonn plast i verdshava. 2 mill. tonn
gruveslam har ein gitt tillating til å sleppe ut i Repparfjorden.
Det er openbart for alle oss andre at dette er ei stor sjølvmotseiing.
Ser statsråden det?
Presidenten: Presidenten
vil bemerke at representanten i det parlamentariske ordskiftet bør
finne et annet ord enn «hyklersk» for å beskrive noe.
Statsråd Ola Elvestuen [10:48:22 ] : Min oppgave er å sørge
for at den tillatelsen som er gitt i Repparfjorden, ikke gir noen
negative miljøkonsekvenser utover de 8 km2 som tillatelsen er gitt
for. Det må vi ha et omfattende system for å overvåke og sørge for
at dette ikke berører noe utover akkurat det området som det har vært
strid om. Jeg refererte tidligere hvorfor det er blitt vedtatt.
Når det gjelder
å ta tak i de 8 mill. tonn med plastavfall som går i havet hvert
år – det er nå ingen havområder hvor det ikke er plast, det er ingen
dybder hvor det ikke er noe plast – krever det et mye større og
mer omfattende arbeid. Det krever det vi gjør her. Opprydningstiltakene
har vi økt fra null til nå å dele ut over 70 mill. kr, som vi gjorde
i går.
Vi skal stadig
vekk profesjonalisere dette arbeidet. Vi må begrense den unødige
bruken av plast. Vi må også komme dit at vi forbyr engangsplast.
Vi skal følge opp så raskt som mulig de EU-prosessene som handler
om plast, og vi skal jobbe fram en internasjonal avtale. Det er
krevende, men det arbeidet skal vi gå videre med.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) [10:49:54 ] : Ramona Lind tenkte at hennes
første erfaring fra retten ville bli når hun skulle se sønnen sin,
jusstudenten Charlie, føre sin første sak for retten. I går fikk
hun sin første dag i retten. Det var som vitne i saken mot vogntogsjåføren
som kjørte på sønnen hennes. Charlie ble påkjørt den 7. januar,
han fikk store skader og har kjempet for livet siden. Nå sier legen
at han aldri kommer til å våkne igjen.
Ramona Lind har
engasjert seg i kampen for trygge veier i Norge helt siden sønnen
ble påkjørt den 7. januar, og hun bærer på et stort sinne – ikke
mot sjåføren, men mot dem som har makten, som ser alle ulykkene
som tar uskyldige liv på norske veier, og som ikke tar nødvendige
grep for å hindre at dette skal skje. Hun sier at det er ikke bare
vogntogsjåføren som burde straffes når det skjer en ulykke, på tiltalebenken
i Nord-Troms tingrett skulle det også ha vært et transportselskap
som hyrer inn billig utenlandsk arbeidskraft uten verken utstyr
eller kunnskap til å kjøre på norske veier.
Ramona Lind har
også vært ute og støttet vårt forslag om at vi må få en kontroll
av utenlandske vogntog på grensene, for å sørge for at de i det
minste har dekk og er skodd for norske vinterveier, i det minste
har bremser som funker, og i det minste har kjettinger hvis det
blir ordentlig glatt. Som vi vet, har regjeringen ikke levert når
det gjelder disse tiltakene.
Jeg vil ha et
svar fra statsråden på hva han vil svare Ramona Lind, som bærer
på et sinne mot dem som har makten i Norge, som ikke tar nødvendige
grep for å sikre trygge veier.
Presidenten: Statsråd
Dale skal svare på dette spørsmålet.
Statsråd Jon Georg Dale [10:52:08 ] : Aller først trur eg veldig
mange kjenner på korleis det er å ha ansvar for reguleringa og oppfølginga
av ein sektor der mange familiar misser sine næraste kvart år, anten
i tungbiltrafikken eller i personbiltrafikken. Det er eit ansvar
som tyngjer, men det er ikkje det viktige her. Det viktige er alle
dei som sit igjen og opplever at dei ikkje har nokon å misse. Likevel
er det altfor mange som gjer det.
Eg har difor lyst
til å gje uttrykk for både sympati med alle dei dette gjeld, og
forståing for den frustrasjonen ein opplever når ein uforskyld hamnar
i ein slik situasjon. Det er det verste som kan ramme oss at det skjer
noko med våre næraste. Det har eg stor respekt for.
Nettopp difor
er det vi er så opptekne av at vi skal gjere mange viktige grep
for å styrkje trafikksikkerheitsarbeidet. Difor har vi auka kontrollen
med tungbilar vesentleg. Difor brukar vi nesten all tilsynskapasiteten
vår på oppfølging av lastebilane. Det gjer at talet på lastebilulukker
heldigvis går ned. Det hjelper veldig lite dei som framleis vert
ramma. Difor ser vi også på sterkare regelverk, på innstramming
i regulering, på skjerpa krav til vinterdekk – som det ikkje i det
heile var då vi kom i regjering i 2013, som det har vorte, og som
vi ser på vidare innskjerpingar av.
Eg skulle ønskje
eg kunne seie til alle at vi ikkje kjem til å ha ulukker på norske
vegar framover. Det kan eg dessverre ikkje gjere. Men eg kan seie
at vi skal gjere det vi kan for å ha kontroll og tilsyn og å sørgje
for at dei lastebilane som er på norske vegar, er skodde for dei
forholda vi har her. Det kjem vi til å fortsetje med også i dei komande
åra.
Bjørnar Moxnes (R) [10:54:08 ] : Tallenes tale er tydelig:
Det er tre ganger høyere risiko for å bli involvert i ulykker med
utenlandske vogntog enn med tunge norske godsbiler, ifølge TØI.
Gjensidige har dokumentert at i åtte av ti ulykker hvor vogntog
var involvert, var det utenlandske vogntogsjåfører på den andre
siden.
Det Ramona Lind
krever, det mange i Norge krever, og det også vi i Rødt krever,
er at vi må få en kontroll av disse bilene på grensen. Det vil koste
penger – en brøkdel av hva regjeringen kaster bort på skattelette
for de rikeste, men det vil koste penger. Det krever vi, og vi krever
også at de som profitterer på den billige transporten – dvs. transportørene,
transportselskapene, transportkjøperne – skal kunne ilegges straffer
og sanksjoner når det avdekkes at de har betalt for lite, eller
har spekulert i å ha for billig transport. Hva tenker statsråden
om de tiltakene?
Statsråd Jon Georg Dale [10:55:13 ] : Eg trur vi må ha ei rekkje
tiltak viss vi skal ha effektiv kontroll og tilsyn på norske vegar,
også med tungbilaktørane. Det gjer at det f.eks. er vesentleg hyppigare
kontrollar av vinterdekk og kjetting på grensa, og tollvesenet samarbeider no
tettare med Statens vegvesen for at også dei skal kunne gjere den
typen kontrollar. Det betyr at når først bilen stoppar for fortolling,
får vi uansett kontrollert han.
Problemet er at
det har vist seg å vere større utfordringar enn det, så vi må kontrollere
fleire plassar enn berre på grensa. Ta f.eks. køyre- og kviletidsføresegnene. For
ein sjåfør som har vore i Noreg ei veke, er det avgjerande at vi
også kan stoppe køyretøyet på kva punkt som helst i Noreg, sjekke
at ein overheld køyre- og kviletidsføresegnene, og at ein ikkje
er påverka av alkohol, noko som gjer at vi har ein effektiv kontroll
i alle delar av landet. Det skal vi fortsetje å trappe opp, og vi
skal gjere det i lag med transportnæringa (presidenten klubbar) og
kjøparar av transporttenester.
Presidenten: Taletiden
er ute.
Kirsti Leirtrø
– til oppfølgingsspørsmål.
Kirsti Leirtrø (A) [10:56:33 ] : Dette er en alvorlig sak.
Tusen utenlandske vogntog kolliderte med bilister på norske veier
i fjor. I 80 pst. av tilfellene var det sjåføren som hadde skylden.
Vi i Arbeiderpartiet
har foreslått en rekke tiltak – som har blitt nedstemt – for en
mer seriøs transportbransje. Vi mener det må være så strengt at
de som kommer hit, har alt i orden for norske forhold. I tillegg
har andelen gods på vei økt og vil øke. Vi har innbyggere som ikke
tør å kjøre på veiene våre, og overføring av gods til bane er avlyst.
Transportbransjen ønsker et nordisk samarbeid, og det haster. Hva
slags tiltak som kan gi varig virkning, planlegger regjeringen nå
– ikke minst i samarbeid med landene rundt oss?
Statsråd Jon Georg Dale [10:57:35 ] : Det er ei rekkje tiltak.
Eit av dei er at Noreg har jobba lenge for å få innført krav til
vinterkompetanse – også i heile EU-området – som gjer at sjåførar
som køyrer inn i Noreg med varer frå Europa, noko Noreg er heilt
avhengig av, er meir kompetente til å køyre på vegane våre. Det
kjem no. Det er bra. Det er eit viktig og rett steg. Skjerpa krav til
dekkutrusting er eit anna. Den generelle politikken vi gjennomfører
for reelt sett å halde ved like vegane våre betre – fleire midtdelarar
og betre utbygd vegnett – reduserer også risikoen for møteulukker,
som er hovudutfordringa for tungbiltransporten.
Alle vi som jobbar
med dette, har nok den felles lagnaden at vi reelt sett må finne
fleire ulike tiltak i mange delar av transportsektoren for å lukkast,
og regjeringa kjem til å bidra til det.
Presidenten: Siv
Mossleth – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Mossleth (Sp) [10:58:49 ] : Skrekken er at noen skal møte
en trailer på tvers. Vi i Stortinget har en nullvisjon, en visjon
om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Når de utenlandske
tungtransportørene har to til tre ganger større risiko for ulykker
enn norske sjåfører, tenker vi at det er kjempeviktig å få på plass
erfaring og kompetanse i det å kjøre på norske vinterveier. Vi må
gjerne ta med hele Europa, men jeg tenker at det aller viktigste
nå er å få stoppet sjåfører uten kompetanse på de norske – og de
nordnorske – vinterveiene. Vi har ikke tid til å vente på hele Europa.
Vi har de vanskelige kjøreforholdene og mye last, så det må vi få
på plass i Norge med en gang. Og jeg tenker: Hva er gjort for å
håndheve transportkjøpers ansvar?
Statsråd Jon Georg Dale [11:00:00 ] : Transportkjøparane har
ei sjå til-plikt som gjer at dei skal følgje opp transportørane
dei leverer frå. Eg har den siste tida hatt fleire møte med mange
av dei som kjøper transporttenester. Dei peikar på fleire ting dei
kan gjere, og vil gjere, for også å styrkje sin eigen kontroll av
det.
Vi veit likevel
at ein del av den transporttenesta som opererer i Noreg, ikkje har
utspring i Noreg. Ho er basert på at Noreg er eit land som treng
handel for å få landet til å gå rundt. Vi importerer mange av dei
varene vi treng i det daglege. Det betyr at det kjem utanlandske
transportørar inn. Difor er den regelverksutforminga vi får EU med
på no, dei krava vi får EU med på, vesentlege bidrag for å heve
kompetansen til sjåførane som skal til Noreg. Så må ein fortsetje
med kontrollane, vi må føre effektive, risikobaserte tilsyn heile
tida, slik at vi kan stoppe dei køyretøya som ikkje har noko på
norske vintervegar å gjere.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Kari Henriksen (A) [11:01:17 ] : Vi har vanskelige ting å fortelle;
vi trenger mer tid til å fortelle det vi har på hjertet. Det sa
et barn med erfaring som vi nettopp møtte. Mitt spørsmål går til
barne- og familieministeren. #heierna-kampanjen mener at ansatte
er viktig for kvalitet. Barneombudet mener det er viktig, ideelle
organisasjoner og barna selv mener det samme. Flere ansatte er nødvendig.
«Jeg skjønner godt at de ønsker
seg flere ansatte. Men regjeringen vil fortsatt prioritere kvalitet,
fosterhjem og forebygging.» Det var et Erna Solberg-sitat.
Dette er umulig
å forstå på noen annen måte enn at flere ansatte ikke gir kvalitet,
og dermed er statsministeren på kollisjonskurs med barna, Barneombudet og
#heierna-kampanjen. Er statsråden for barn enig med statsministeren
eller med barna, ideelle organisasjoner, Barneombudet og #heierna-kampanjen?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:02:40 ] : La meg først takke
for et veldig viktig spørsmål fra representanten Henriksen. Jeg
har et stort engasjement for sårbare barn, og barnevernet er ekstremt
viktig for å møte dem på en god måte og ikke minst forebygge, slik
at familiene kan sikre en trygg oppvekst.
Jeg har registrert
at Arbeiderpartiet har hatt et stort engasjement for barnevernet
og også har fremmet et eget representantforslag. Det er jeg veldig
glad for, og jeg kan love representanten her og nå at mange av forslagene
som Arbeiderpartiet fremmer, vil regjeringa følge opp.
Jeg er også glad
for at det har kommet mange flere ansatte i barnevernet de siste
årene. Fra 2013 til 2017 ble det 1 150 flere ansatte i barnevernet.
Jeg mener det er viktig med flere ansatte, og det var en høyere
vekst under denne regjeringa enn det var under den forrige regjeringa.
Det vi har gjort, har vært å gi kommunene rom til å kunne ansette.
Jeg mener oppriktig at kommunene selv vet best om det er en ekstra
helsesykepleier eller en ekstra ansatt i barnevernet som er viktigst
å prioritere akkurat der og da. Det ansvaret mener vi vel begge
at kommunene fremdeles skal ha.
Representanten
viser til kompetansereformen og reformarbeidet vi har i barnevernet.
Vi kommer til å sende en ny barnevernslov ut på høring i løpet av
ganske kort tid. Der kommer jeg nettopp til å legge vekt på at en skal
styrke kompetansen, og at en også skal gjøre noen organisatoriske
endringer som jeg tror vil bidra til at en kommer tidligere inn
og får bedre forebyggende innsats. Det at kommunestyrene f.eks.
får bedre oversikt over hvordan situasjonen i deres lokale barnevernstjeneste er,
tror jeg er ekstremt viktig for prioriteringene de gjør. Og så skal
vi være inne med Fylkesmannen i samtale med kommuneledelsen og være
tett på og følge opp dersom det er en alvorlig situasjon i den aktuelle
kommunen.
Kari Henriksen (A) [11:04:37 ] : Jeg siterer fra Kristelig
Folkepartis hjemmeside, hvor det står:
«Det viktigste for kvalitet i barnehagene
er at det er nok voksne til å ta seg av barna.»
Og i fjor sørget
Kristelig Folkeparti for en budsjettseier for økt kvalitet i skolen,
med innføring av en lærernorm. Men Kristelig Folkeparti vil altså
ikke ha en norm for de mest sårbare blant oss, de som barnevernet skal
hjelpe. Så vi kan slå fast at Kristelig Folkeparti i regjering mener
at andelen ansatte er viktig i skole, i barnehage og for barna som
er der, men ikke for de mest sårbare barna i barnevernet.
La meg for én
gangs skyld slå fast regjeringas omskriving av virkeligheten. Bemanningsnormen
ble innført av Stoltenberg-regjeringa. Høyreregjeringa har ikke lagt
på bordet ei eneste krone til stillinger i kommunalt barnevern i
noe budsjett fram til nå. Det som har gitt penger til noen flere
stillinger i barnevernet, er Kristelig Folkeparti i opposisjon.
Nå har de forhandlet seg fram til makt, og da har altså dette forsvunnet.
Kan statsråden
bekrefte at det er sånn virkeligheten er?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:05:50 ] : La meg først understreke
at jeg nettopp sier at antallet ansatte har en betydning, og at
jeg er glad for at det er en kraftigere økning av antallet ansatte
i barnevernet under denne regjeringa enn det var da Arbeiderpartiet
styrte.
Men jeg må også
si – om det er lov å si det – at det er direkte utidig av Arbeiderpartiet
å gå så høyt på banen når det gjelder bemanningsnorm. Hvis en leser
representantforslaget til Arbeiderpartiet, og jeg har vært opposisjonspolitiker
i åtte–ni år og fremmet ulike forslag, står det altså:
«Veiledende kriterier for bemanningsnorm
i barneverntjenesten bør utredes.»
Det kan ikke bli
mer vagt. Men det er jo nettopp fordi en bemanningsnorm i barnevernet
ikke vil være like treffsikker. Skal en gå etter antallet innbyggere
i kommunen? Det blir krevende, for vi vet at det er ulike levekår
i ulike kommuner. Skal en gå etter antallet saker? Det er krevende,
for vi vil jo nettopp at det skal komme flere bekymringsmeldinger
og flere saker på bordet, og hvis en gjør det, vil det være et incentiv
for kommunene til å få ned antallet bekymringsmeldinger. Vi er opptatt av
bemanning, men vi vil løse det på en annen måte enn Arbeiderpartiet
ønsker.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Kari Henriksen.
Kari Henriksen (A) [11:06:55 ] : Det er altså sånn at stillinger
er kommet på plass til tross for denne regjeringa, og ikke på grunn
av den.
Vi trenger mer
tid, sier de mest sårbare barna, #heierna, Barneombudet og de ansatte.
Det forsto Kristelig Folkeparti da de var i opposisjon, men i forhandlingene om
regjeringsmakt har Kristelig Folkeparti nå forhandlet bort satsingen,
og Høyre og Fremskrittspartiet synes å ha fått en vetorett i denne
saken.
Kristelig Folkeparti
mener at det er viktig med en norm for barn i skole og et visst
antall voksne for barn i barnehage. Men for de mest sårbare barna
blant oss er det altså ikke nødvendig. Hvorfor?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:07:40 ] : La meg igjen understreke
at det har blitt en høyere vekst i antall ansatte i barnevernet
under denne regjeringa på grunn av at kommunene har prioritert det.
Det er fordi kommunene sitter nærmest og vet hvordan situasjonen
i den enkelte kommune er. Det er ikke sånn at jeg som barneminister
kan sitte i Oslo og vite akkurat hvordan situasjonen er i hver enkelt
kommune. Derfor er jeg, tro meg, og i alle fall de fleste av partiene
her enige om at kommunene sitter nærmest og vet best hva de skal
prioritere.
Vi kommer også
til å jobbe for å sikre flere ansatte framover, men jeg har lyst
til å returnere spørsmålet til Arbeiderpartiet. Når de i sitt representantforslag
ikke går inn for en bemanningsnorm og utfordrer meg på hvorfor vi
ikke ville gå inn for det, vil jeg utfordre tilbake. Hva skal en
legge til grunn for den bemanningsnormen? Er det antall innbyggere,
er det saker? Det vil ikke være treffsikkert nok. Derfor er jeg
opptatt av å gi kommunene gode rom, styrke kommunene og stole på
at de gjør de riktige prioriteringene for å forebygge bedre og for
å få et bedre barnevern.
Presidenten: Det
spørsmålet må besvares ved en senere anledning, for neste oppfølgingsspørsmål
er fra Åslaug Sem-Jacobsen.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:08:56 ] : Før helgen fikk jeg
avslag på grått papir fra statsråden etter at jeg hadde ønsket at
han skulle komme til Stortinget og fortelle hvordan han har tenkt
å ta tak i de store utfordringene i barnevernsinstitusjonene våre,
særlig etter den helt ferske, alarmerende rapporten fra Helsetilsynet hvor
fylkesmenn har avdekket at det er over 60 pst. lovbrudd i barnevernsinstitusjonene
våre – 60 prosent!
Det er fint at
statsråden kan komme hit nå og fortelle litt om hvordan han har
tenkt å ta tak i det. Men det som også uroer meg i det svaret jeg
fikk fra statsråden skriftlig, var at han ikke syntes det var problematisk
at det er så stort avvik mellom det som den nye rapporten viser,
60 pst. lovbrudd, og Bufdirs nylige rapport, med ingen lovbrudd.
Ingen! Hvordan går det an?
Så jeg har to
spørsmål: Hvordan i all verden skal vi få bukt med de store problemene
som den nyeste rapporten fant, med 60 pst. avvik? Men også: Hvordan
kan statsråden sørge for at Bufdir har ordentlig oversikt over situasjonen?
Presidenten: Presidenten
vil minne om at oppfølgingsspørsmålet skal følge opp hovedspørsmålet.
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:10:13 ] : Men jeg synes dette
er et veldig viktig spørsmål, så jeg vil gjerne besvare det. For
dette er barn som er i en ekstremt sårbar situasjon, så det å gi
de ungene som skal på institusjon – som heldigvis bare er en liten
andel av de som er i barnevernet – et godt oppfølgingstilbud, synes
jeg er veldig viktig. Derfor er jeg glad for representantens engasjement,
både skriftlig og muntlig.
Men la meg først
korrigere: Det var 60 av de institusjonene som var plukket ut etter
en risikovurdering. Av alle – flere hundre – institusjoner som er
i landet, ble det plukket ut et begrenset utvalg, nettopp fordi
en fryktet at det kunne være risiko for at det var avvik der, og
det er riktig at det ble oppdaget avvik i 60 pst. av dem. Jeg mener
det er uakseptabelt. Derfor er vi veldig tydelige på – og det vil
jeg gjøre helt klart – at i institusjoner der det oppdages avvik,
skal avvikene tettes snarest mulig, og vi kommer til å følge opp
dette. Mye av det er langsiktig, men vi har allerede satt i verk
mange tiltak på bakgrunn av de avvikene og sviktene som en har sett
tidligere, og vi kommer også til å følge opp den rapporten som er
kommet nå.
Presidenten: Freddy
André Øvstegård – til oppfølgingsspørsmål.
Freddy André Øvstegård (SV) [11:11:28 ] : Vi må ha nok ansatte
for å se og hjelpe hvert enkelt barn i barnevernet. Statsråd Ropstad
viser ofte til kompetanseløft for de ansatte i sine svar om den
manglende bemanningen, og vi er alle enige om at det er fint med
etterutdanning, men de ansatte selv sier at det hjelper fint lite
når barnevernet ikke klarer å holde på kompetansen. Det er så tøffe
arbeidsforhold, dårlig samvittighet fordi man ikke har tid til å
hjelpe dem som trenger det, og så stor slitasje at undersøkelser
viser at nesten en tredjedel slutter i jobben i løpet av et år.
De har ikke tid til å bruke kompetansen sin når de har 30–40 barn
å ha ansvar for, med hver sine familier, og de slutter.
I barnevernstjenesten
i Halden, f.eks., som jeg besøkte for litt siden, sa de ansatte
at de i tillegg ikke har tid til å sende de ansatte på etterutdanningskurs
i Oslo fordi det brenner på jobb hjemme. Hvorfor ser ikke statsråden
dette?
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:12:26 ] : La meg først understreke
at når jeg peker på at økt bemanning er viktig, og at jeg er glad
for at det har vært en økt bemanning under denne regjeringa, er
det jo nettopp fordi jeg viser til at det også er kommunenes ansvar,
og jeg er glad for at de tar det ansvaret. Vi har gitt kommunene
god økonomi – selv om kommunepolitikere sikkert aldri vil nikke
bekreftende til det – bare for i år er det en økning på 2,4 mrd.
kr i frie inntekter. Og de har brukt midlene til å prioritere barnevernet,
og det er jeg glad for.
Men så sier jeg
at fra statens side er vi opptatt av å stille kompetansekrav, det
vet jeg at representanten også er opptatt av, og fremmer forslag
om at det skal innføres. Det ønsker vi skal komme. Vi er opptatt
av å gjøre de organisatoriske endringene som vi tror vil gjøre barnevernet
bedre. Noe som bekymrer meg, er f.eks. at det er en turnover på
opp mot 30 pst. i barnevernet. Sånn kan vi ikke ha det. Det er krevende
når så mange slutter så fort, og jeg tror det bl.a. handler om å
få en enda bedre utdannelse, men også bemanning, som representanten er
opptatt av.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:13:44 ] : Mitt spørsmål går til
klima- og miljøministeren.
Vi har to typer
klimagassutslipp, de naturlige, som skapes gjennom biologiske prosesser,
og de fossile, som skapes gjennom menneskeskapte prosesser for å
skape energi.
FNs klimapanel
slår klart fast at vi ikke når klimamålene uten fangst og lagring
av CO2 . Da trenger vi de industrielle
prosessene og metodene for fangst og lagring, men vi må også ta
i bruk de naturlige fangst- og lagringsmetodene. Vi når rett og
slett ikke klimamålene uten. Sentrale forskningsmiljøer påpeker
også at skjøtsel, skogplanting og aktiv forvaltning av skogen er
selve nøkkelen for å lykkes.
Samtidig brukte
Venstre store deler av sitt landsmøte til å snakke om Senterpartiet
og Senterpartiets klimapolitikk. Det er jo interessant at det kommer
fra et parti som ikke klarer å få på plass løsninger for å omstille næringstransporten,
som ikke klarer å komme videre med industriell fangst og lagring
av CO2 , som i inneværende
års budsjett ikke har noen satsing på norsk skogplanting og -skjøtsel,
som – mens vi snakker om det – har bidratt til at trebearbeidingsbedriften
Arbor, i Nordland, sliter med råstofftilgang på grunn av ukritisk vern
av skog, og som per i dag heller ikke har fått på plass nødvendig
CO2 -kompensasjon for Saugbrugs
i Halden.
Spørsmålet til
statsråden blir da om han mener at økt stående biomasse bidrar til
økt CO2 -binding og -fangst,
og hvis ja: Hvordan vil statsråden bidra til dette?
Statsråd Ola Elvestuen [11:15:13 ] : Vi skal fortsette med
den politikken som vi har.
Det som er viktig,
er at en på stadig flere områder nå ser at klimatiltakene også driver
næringsutviklingen. Innenfor skognæringen ser en spesielt at vi
med innblandingskravet for biodrivstoff har gitt forutsigbarhet, som
gjør at en nå har mange flere aktører som er på vei til å investere
i produksjon av avansert biodrivstoff i Norge, som også gjør at
skognæringen får bedre konkurransevilkår, gjennom at de skal kunne
selge ikke bare stokken, men også kvist og annet, som er et tillegg
for å få utnyttet også dette. Dette er ett område hvor vi er med på
å drive fram en mer lønnsom skognæring.
Samtidig er det
dette å ta treet mer i bruk – også som byggemateriale. Dette ligger
både i Jeløya-plattformen og vel også i Granavolden-plattformen
som et tiltak. Så det å utvikle bedre prosjekter for også å ta treet
mer i bruk kommer til å være viktig i årene framover.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:16:22 ] : Jeg er glad for at statsråden
vil bidra til økt lønnsomhet i treindustrien. På Venstres hjemmeside
står det:
«Norge har naturgitte fortrinn gjennom
store havområder, mye skog og lange landbrukstradisjoner over hele
landet. For å realisere det grønne skiftet må vi få til en økt og
bærekraftig bruk av de biologiske ressursene.»
NIBIO har antydet
at mellom 15 og 20 pst. økt hogst er innenfor bærekraftige rammer.
FN legger til grunn at det ikke er mulig å løse klimautfordringene
uten bruk av biomasse fra skog. Alt tyder på at vi må øke bruken
av skogressursene for å greie den omstillingen som utslippsmålene
våre krever. Samtidig har regjeringen lagt seg på en restriktiv
vernelinje i norsk skogbruk, og de driver et aktivt arbeid for å
nå et mål om 10 pst. vern.
Er statsråden
enig i at det kan være en motsetning i målet om 10 pst. vern av
skog og målet om økt karbonbinding i skogen?
Statsråd Ola Elvestuen [11:17:19 ] : Det er overhodet ikke
noen motsetning. Vi må oppnå flere ting samtidig. Vi skal også ivareta
det biologiske mangfoldet i Norge. En av de store utfordringene
er tapet av natur internasjonalt – ikke bare global oppvarming.
Vi har de fleste rødlistede artene i skogen. Derfor trenger vi også
å ta mer vare på skogen i Norge. Så vernemålet om 10 pst. ligger
der, og vi driver det framover med større kraft enn noensinne tidligere.
Samtidig må vi
klare å utnytte skogen, som jeg sa i mitt forrige innlegg. Vi håper
å få på plass en enighet med EU om felles mål om utslippsreduksjoner
i 2030 – at vi får det på plass, også med en sak til Stortinget
i løpet av våren. I vår referansebane, som vi melder inn, legger vi
også opp til at vi kan ha en betydelig økning av skogsdriften i
Norge uten at det vil føre til at vi må bokføre utslipp. I dag hogges
det omtrent 11 millioner kubikkmeter. Muligheten vil være opp mot
15 millioner, 16 millioner kubikkmeter.
Presidenten: Vi
går da videre til neste, og siste, hovedspørsmål i den muntlige
spørretimen.
Terje Aasland (A) [11:18:45 ] : Mitt spørsmål går også til
klima- og miljøministeren.
Norsk avfallshåndtering,
NOAH, har siden 1993 hatt et deponi for behandling og lagring av
særlig farlig uorganisk avfall i det tidligere kalksteinsbruddet
på Langøya utenfor Holmestrand. Det har lenge vært kjent at dette
deponiet snart er fullt. NOAH søkte om å opprette et nytt deponi
for farlig avfall i Dalen gruver i Porsgrunn kommune, men planene
ble avvist kontant av Porsgrunn bystyre allerede i mars 2015. I
tillegg til dette jobbes det fra Bergmesteren Raudsand AS med et
alternativ. Spørsmålet er likevel nå helt uavklart. Tidsepoken for
hvor lenge man kan holde på med Langøya, nærmer seg enda mer slutten,
og det er ingen tvil om at konflikten omkring dette temaet nå forsterkes
i takt med at Langøya fylles. Til Varden 17. februar sier stortingsrepresentant
Carl-Erik Grimstad følgende:
«Han» – altså klima- og miljøminister
Ola Elvestuen, den gang stortingsrepresentant – «har stått i Brevik
og sagt at vi ikke skal ha dette deponiet. Hvis han ikke får gjennomslag,
så taper Venstre all sin troverdighet i klima- og miljøpolitikken.»
Og han følger
opp i Aftenposten 10. mars, hvor han egentlig sier at Venstre bør
gå ut av regjeringen dersom en må åpne opp for gammeldagse deponimetoder.
Jeg tror Grimstad
på en god måte beskriver den allmenne frustrasjonen, forbannelsen
og til dels fortvilelsen som ligger i den saken. Da Venstre sist
helg hadde sitt landsmøte, ble deponi omtalt i Trine Skei Grandes tale,
hvor vi fikk inntrykk av at hun sa nei til gammeldags gruvedrift
og gammeldagse deponier.
Mitt spørsmål
til klima- og miljøministeren er derfor: Gir et statlig pålegg overfor
lokaldemokratiet, altså mot deres vilje, om å etablere et gigantisk
deponi for farlig avfall i de gamle kalksteinsgruvene i Norcem med NOAHs
prosess, som ble etablert på 1990-tallet, et moderne eller et gammeldags
deponi?
Statsråd Ola Elvestuen [11:20:52 ] : Om det er moderne eller
gammeldags – jeg tror nok kvaliteten på de planene som er, er gode.
Det sier Miljødirektoratet, og det sier alle. Det som er spørsmålet
– som jeg også uttalte før 2017 – er at det er ingen grunn til å
overstyre en kommune dersom man har et alternativ. Det er der spørsmålet
er. Det er ikke tatt noen beslutning om statlig plan eller ikke.
Det vi trenger å gjøre, er å se mye bredere på hvordan vi skal behandle
farlig avfall i årene framover. Da handler dette om, som vi skriver
i både Jeløya-plattformen og Granavolden-plattformen, at vi skal
ha en utredning om hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall.
Mye av det som går til Langøya i dag, er knyttet til Kronos Titan
og svovelsyre som deponeres, og som så nøytraliseres sammen med
flyveaske produsert i Norge og internasjonalt. Så her må man se på
hvordan det er nødvendig å deponere, eller om det kan gjøres på
andre måter.
I tillegg har
200–250 bedrifter farlig avfall som også deponeres på Langøya. Hvorvidt
dette deponeres fordi det er mest kostnadseffektivt, eller om det
ikke finnes alternativer i dag, er det vanskelig å si. Mitt utgangspunkt er
at vi må se på helheten: Hvordan skal vi behandle farlig avfall
i Norge? Det er hovedoppgaven vi har nå. Og så må det gjøres konkrete
beslutninger om hvor vi til slutt skal ha et deponi. At det vil
være et behov for deponi selv om vi klarer å redusere mengden, tror
jeg det er vanskelig å unngå. I dag er det gjort tiltak på Langøya
sånn at deponiet kan være fram til 2024–2025, så det er ingen tvil
om at vi har kort tid på oss for å gjøre et ganske omfattende arbeid.
Terje Aasland (A) [11:22:51 ] : Jeg deler oppfatningen om at
det er kort tid igjen, og at noe må gjøres. Jeg er også enig i det
som klima- og miljøministeren sier om hvilke tiltak som må iverksettes
eller vurderes i tilknytning til dette. Men det er da interessant
å følge opp med å spørre: Hva er gjort? Det er nå fire år siden
Porsgrunn bystyre sa veldig klart nei til NOAHs planer for Dalen
gruver i Brevik. Hva har regjeringen gjort etterpå? Hvilken kontakt
har klima- og miljøministeren eller andre i regjeringen hatt med
de 250 bedriftene som i dag deponerer farlig avfall på Langøya?
Hva er gjort når det gjelder hovedproblemstillingene knyttet til
flyveaske, uttak av tungmetaller, Kronos Titans svovelsyre, osv.?
Hva har regjeringen gjort for å minimere behovet for å deponere
farlig avfall?
Det er ingen tvil
om at et stort nasjonalt deponi og å fortsette slik en holdt på
på 1990-tallet, må betraktes som en gammeldags metode. Det vil være
veldig interessant hvis klima- og miljøministeren kan redegjøre
for Stortinget om hva regjeringen har gjort i disse fire årene, når
en veldig tydelig og klart har visst at NOAHs planer i Brevik ikke
ble akseptert av Porsgrunn kommune.
Statsråd Ola Elvestuen [11:24:02 ] : Jeg kan ikke redegjøre
for hva som er gjort før jeg selv kom i denne posisjonen, men det
som er gjort mens jeg har vært her, er at man har gått videre med
planprogrammet for Brevik. Det har også vært en konsekvensutredning,
og en har fått høringsuttalelser i tilknytning til den. Ellers har
jeg selv vært på befaring både hos Kronos Titan, på Langøya og i
Brevik. Vi har også hatt møter med både NOAH og aktører fra Nesset
kommune i forbindelse med det som skjer i Møre og Romsdal.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål
– først Terje Aasland.
Terje
Aasland (A) [11:24:43 ]: Det er interessant å vite hvor klima-
og miljøministeren har vært. Men det er enda mer interessant å vite
hva han har erfart på de besøkene. Med de erfaringene og besøkene
som grunnlag, er det slik at han vil tro at han kan redusere deponibehovet,
frikoble problemstillingen med syre og aske og finne mer miljøvennlige
og tidsriktige løsninger på det som egentlig er et stort nasjonalt
problem?
Statsråd Ola Elvestuen [11:25:17 ] : Jeg skal følge opp de
tre punktene som ligger i Granavolden-plattformen. Det ene er å
se på om vi kan redusere mengden farlig avfall. Det andre er at
vi skal ligge helt i front for utvikling av sirkulær økonomi i Norge.
Det tredje er at vi skal sikre at vi har tilstrekkelig deponikapasitet
for farlig avfall. Hvordan det skal gjøres, må jeg komme tilbake
til.
Presidenten: Den
muntlige spørretimen er nå omme.