Olaug V. Bollestad (KrF) [10:04:48] (komiteens leder): Først av alt har jeg lyst til å takke komiteen for et godt stykke arbeid med budsjettet, og også statsråden.

Målet for helsepolitikken må være at flest mulig får oppleve å ha best mulig helse i livet. For Kristelig Folkepartis del står kampen derfor ofte om at flere barn, unge og familier må få den hjelpen de trenger, når de virkelig trenger den. Forebygging gir stor gevinst nettopp for denne gruppen. Derfor er Kristelig Folkeparti utrolig opptatt av røyk, alkohol, fett og sukker, og å få denne gruppen i større aktivitet, fordi det er så mye helse å hente for barn og unge. Det gjør at vi i framtiden kanskje kan gi flere unge bedre helse når de vokser opp, bruke mer penger på forebygging enn på behandling. Det er god samfunnspolitikk, og ikke minst er det god politikk for den enkelte.

Det er dessverre slik at ikke alle barn og unge får den optimale barndommen, eller de havner rett og slett på feil side i livet. Noen opplever at foreldre eller andre voksne svikter, ja, til de grader svikter, slik at de blir utsatt for vold og overgrep – deres verdi blir et middel og ikke en egenverdi. Mange liv blir ødelagt for resten av livet. Da er det for Kristelig Folkepartis del viktig at det er flere voksne som ser, og at det er flere voksne som ikke bare ser, men gjør noe for akkurat disse ungene. Derfor har det for Kristelig Folkepartis del vært viktig å prioritere at flere skal jobbe på helsestasjonene, i skolehelsetjenesten, at det er flere lærere i klassene, at det er en god plan for å finne og behandle barn med psykiske lidelser.

Andre unger og ungdommer faller utenfor på tross av at det er gode tilbud rundt dem, ikke på grunn av at de ikke har fått hjelp, men de faller ut i feil miljø, og de finner ut at rus er det som gir dem den tilfredsstillelsen de ønsker. For Kristelig Folkepartis del er det en utfordring at vi ser at mange av dem rundt oss får ødelagt livet. Vi føler oss maktesløse, mange ganger, i møte med rusens jerngrep, spesielt om barn og unge, fordi rusens makt er så stor. For Kristelig Folkepartis del har det vært viktig å ha penger til behandling, oppfølging og ettervern av akkurat den gruppen. Kristelig Folkeparti er glad for at vi har fått en forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, og det er denne gruppen mennesker Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre at de store pengene skal gå til, dem som trenger det mest.

Noen har drevet rusarbeid i mange, mange år: ideelle organisasjoner, som Kristelig Folkeparti har vært opptatt av at skal få øremerkede midler, slik at vi viser at de er med og utgjør en helthetlig rusbehandling i tillegg til sykehus og kommunehelsetjeneste, ikke bare for dem de er opptatt av, men for samfunnet.

I framtiden må vi tross alt sikre at forebygging mot rus blir det sentrale, at folk opplever at de blir ivaretatt både som små og som ungdommer. Det blir billigere for samfunnet – enten det gjelder fysiske sykdommer, psykiske sykdommer eller det gjelder andre eksistensielle behov – at vi klarer å forebygge mer enn vi behandler.

Det betyr at sykehus og kommunehelsetjeneste må være rigget for framtiden med nok personell, med personell som er i stand til å møte de behovene som finnes – enten det heter sykepleiere, leger eller andre yrkesgrupper. Når det gjelder det langsiktige, bør helsekomiteen sammen med utdanningskomiteen sikre at vi i framtiden har nok helsepersonell som kan bidra til både forebygging, behandling og ettervern. Det gjør at vi får mer penger igjen for de kronene som vi legger inn i vårt helsebudsjett.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Ingvild Kjerkol (A) [10:19:37]: Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse og livskvalitet for alle, som forebygger sykdom og gir muligheter for å leve et godt liv uansett hvilken bakgrunn man har. Heldigvis er mange friske og lever et godt liv i Norge. Men mange av oss trenger helsetjenester, og som samfunn trenger vi alle. Derfor må vi skape et samfunn som holder folk friske. Det er viktig for å opprettholde velferden, og det er et uttrykk for de verdiene som landet vårt er bygd på, nemlig fellesskap og solidaritet.

Framtiden tegner et bilde av endret demografi – flere eldre som lever lenger og får flere friske år, men også økende behov for pleie og omsorg og et mer sammensatt sykdomsbilde for dem som blir syke. Alvorlig sykdom som kreft og hjertelidelser krever god og avansert behandling i sykehusene våre. Veksten i ikke-smittsomme og mer livsstilsrelaterte sykdommer beskrives av Verdens helseorganisasjon som en tsunami. Og flere opplever at psykisk sykdom hindrer dem i å leve godt.

Arbeiderpartiet mener en sterk felles helsetjeneste bidrar best til å nå målsettingen om god helse og livskvalitet til alle. Det er godt begrunnet gjennom forskning og sammenlignbar statistikk at det er nettopp sånn. Derfor sier vi nei til byråkratiske privatiseringsforsøk fra Høyre og Fremskrittspartiet. Gjennom forebygging, tidlig innsats og god behandling når man blir syk, skal man i vår felles helsetjeneste få den beste hjelpen gjennom hele livet. Målsettingen er at de som trenger helsetjenestene, skal oppleve dem som tilgjengelige, trygge, helhetlige og koordinerte. Vi må organisere oss sånn at pasientene opplever én helsetjeneste. Da må vi på en god måte ivareta primærhelsetjenesten, inklusiv fastlegenes kompetanse, perspektiv og autoritet.

Det er viktig å huske at folk ikke blir syke på sykehus. Folk blir syke der de bor, og alle bor i en kommune. Arbeiderpartiets alternative budsjett inneholder en kraftfull og målrettet innsats for å forebygge sykdom og gi økonomiske muskler til kommunene som eier primærhelsetjenesten. Sykehusene og resten av spesialisthelsetjenesten i Norge holder høy kvalitet, men mange pasienter opplever likevel feil og for lite informasjon og dårlig samarbeid i møte med helsetjenesten. Skal vi stoppe utviklingen mot et todelt helsevesen i Norge, må vi si nei til enda mer privatisering som hindrer god styring av ressursene dit de trengs mest – ikke flere transaksjoner og mer oppsplitting av tjenesten, sånn som regjeringen legger opp til. Samhandlingsreformen, som statsråden har bekreftet gjennom sine stortingsmeldinger, gjelder fortsatt. Den må følges opp med tiltak som snur innsatsen dit den gir mest nytte i behandlingskjeden. Retningen i samhandlingsreformen tilføres ingen ny energi, ingen nye tiltak fra dagens regjering.

Sykehusene må ha en forutsigbarhet i sin økonomi som gjør at de hele tiden kan omstille seg, ta i bruk ny teknologi, nye metoder og ny behandling og sikre gode pasientforløp uten unødvendig venting og opphold i behandlingen. Arbeiderpartiet har lovt 12 mrd. kr mer til sykehusene denne stortingsperioden. Vi mener at den forutsigbarheten er nødvendig. Vår felles helsetjeneste skal være tilgjengelig for alle og holde så høy kvalitet at de økende forskjellene i helsetilstand og tilgang til helsehjelp som vi ser i veldig mange andre land, ikke får lov til å utvikle seg i Norge. Det er den største forskjellen mellom opposisjonen og regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet, og kanskje snart Venstre,

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står inne i i innstillingen.

Sveinung Stensland (H) [10:34:37]: Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid om budsjettet, men mest av alt vil jeg takke samarbeidspartnerne våre i Stortinget for effektive forhandlinger og det gode budsjettet vi nå står sammen om.

Vi bygger videre på det vi startet i forrige periode. Dette budsjettet legger grunnlaget for det som er viktigst i vår helsepolitikk: å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene, øke tilgjengelighet og kapasitet, styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren samt prioritere psykisk helse og rusfeltet ved satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging.

Å få hjelp når en trenger det, er viktig for både trygghet og livskvalitet. Det viktigste i helsetjenesten er ikke systemet, men pasienten. Hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet og slippe unødig ventetid. Høyre mener at ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten. Behandlingsapparatet må bygges opp rundt dette.

Pasientens helsetjeneste betyr at kvaliteten på behandlingen skal være høy og ventetiden så kort som mulig, og at pasienten skal bli hørt i alle deler av helsetjenesten. Pasienten skal møtes med kunnskap og respekt.

Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Helsekøene må fortsatt reduseres, og tilbudene må forbedres gjennom nye og bedre måter å jobbe på. Høyre vil jobbe for å styrke kompetansen blant ansatte og sikre større valgfrihet for brukerne. Økt digitalisering og effektivisering vil gjøre varme hender til mer omsorg, samtidig som helsekøene fortsatt reduseres.

Tilbudet til de mest utsatte, særlig innen rus og psykiatri, styrkes fortsatt i vårt budsjett. Mennesker som har levd et langt liv, men som har blitt pleietrengende, må sikres et liv med mening og verdighet.

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Vi arbeider for et helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov. Det er i primærhelsetjenesten, bl.a. gjennom fastlegen, de fleste har sin første kontakt med helsetjenesten. Derfor er vi glade for at fastlegeordningen skal evalueres.

Den lokale helsetjenesten danner grunnlaget for et godt helsetilbud. Samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er spesielt viktig. Andelen eldre i den norske befolkningen øker, og antallet personer med kroniske sykdommer og sammensatte omsorgsbehov blir stadig større. Dette øker presset på helsesektoren. Flere eldre ønsker å bo hjemme og leve et aktivt og selvstendig liv med tilpassede tjenester. Vårt mål er å sikre folk en god og verdig omsorg tilpasset individuelle behov. Omsorgen for eldre og pleietrengende bygges derfor videre ut for å gi alle som trenger det, et tilbud med kvalitet og aktivitet. Vi vil ta i bruk alle gode krefter for å sikre nettopp dette.

Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan gis det overordnede føringer. Vi er samtidig opptatt av handlingsrom og fleksibilitet på det enkelte sykehus, slik at behandlingen kan bli best mulig. Fritt behandlingsvalg er viktig for å korte ned sykehuskøene, og både private og utenlandske tjenester kan avlaste og redusere helsekøene.

Det er fortsatt variasjon i kvaliteten på tilbudet ved sykehusene. Arbeidet for mer åpenhet rundt kvaliteten i tjenestene må fortsette, bl.a. gjennom bruk av kvalitetsindikatorer og helseatlas. Det er nemlig nødvendig med fortløpende vurderinger av helsetjenestenes prioriteringer.

Vi vil sikre rask tilgang til nye og effektive legemidler. I dette budsjettet vedtar vi en stor opprydding på legemiddelfeltet med dette som mål. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lavere kostnader for det offentlige og innovasjon. Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler dreier seg om å sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet, og å sikre tilgang til legemidler, uavhengig av betalingsevne.

Pårørende er en ressurs og skal ha innflytelse på hjelpetilbudet til den de er pårørende til. Oppmerksomhet skal rettes mot at pårørende kan ha flere roller, både som avlastere, omsorgspersoner og beslutningstakere for behandlingsløpet. Vi er derfor spesielt glade for enigheten om styrkede bevilgninger til pårørendearbeid.

Helse og helsepolitikk opptar svært mange. Derfor er det lett for oss politikere å bli overivrige i tjenesten. Det er knapt grenser for hva vi, eller noen av oss, mener noe om. Som Nils- Fredrik Nielsen sa: «Noen vil ha oss så friske at vi blir syke av det.» Dette er en viktig, men vanskelig balansegang. Flere interesser må veies, bl.a. individets frihet og ansvar mot samfunnets utgifter. Det er uansett vår plikt å legge til rette for at folk kan ta sunnest mulige valg i sitt liv og samtidig få hjelp når de trenger det. Det lykkes vi godt med i Norge, selv om vi stadig får nye utfordringer. Skal vi bevare vår felles helsetjeneste i framtiden, må vi være villige til å endre den.

Bård Hoksrud (FrP) [10:50:22]: Helse- og omsorgstjenester er tjenester vi alle garantert vil møte – ja, faktisk vil de fleste av oss møte dem ganske mange ganger i løpet av livet. Det er derfor svært viktig for oss å sikre at disse tjenestene er gode.

For Fremskrittspartiet er trygghet, frihet og handlekraft viktige verdier som vi mener skal prege landets helse- og omsorgspolitikk. For det handler om at alle som trenger pleie og omsorg, skal være trygge på at når de trenger hjelp, skal de få det. Frihet handler bl.a. om muligheten til å være med og bestemme hvem som skal hjelpe en med å løse sine hverdagsutfordringer, enten man har nedsatt funksjonsevne og trenger BPA eller kanskje er dement og trenger hjelp, enten ved at man kan delta på dagaktivitetstilbud i kommunen, eller kanskje, som vi har sett enkelte steder, at man kan få aktivitetstilbud f.eks. på en bondegård som er tilrettelagt for mennesker med forskjellige utfordringer, f.eks. Inn på tunet-gårder, hvor demente kan være med i dagliglivet på gården. Dette er frihet og handler om å gi den enkelte de gode opplevelsene i hverdagen.

Når det kommer til handlekraft, mener jeg denne regjeringen er unik. Av store tiltak kan her nevnes opptrappingsplanen for rusfeltet. Vi har sørget for en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, noe organisasjonene har kjempet for å få på plass i over 20 år. Nå er den på plass, og vi vil fortsette å styrke den. Jeg vil også peke på at regjeringen har satt i verk forsøk med statlig finansiert eldreomsorg, eller helse- og omsorgstjenester, som det egentlig dreier seg om. Dette er en kjempesuksess hos de kommunene som er med. De er svært fornøyd og gir mange positive tilbakemeldinger. En av dem har nå også sagt klart og tydelig fra om at de sterkt ønsker å få fortsette også etter at forsøket er ferdig i 2019.

Ja, det handler om å sikre at alle som trenger det, skal få hjelp når de trenger det. Dette er handlekraft. Så de som er så negative, bør se til disse kommunene og erfaringene deres. Det er faktisk lov å snu i tide. Jeg håper virkelig at de gjør det.

Et sentralt mål med samhandlingsreformen var å skape helhetlige pasientforløp. Riksrevisjonens undersøkelse fra sist uke viser at liggetiden på sykehus er redusert, spesielt for personer som skrives ut for videre behandling i kommunen etterpå. I flere kommuner kan det være grunn til å tro at eldre blir skrevet ut for raskt, og at de dermed blir reinnlagt. Her bør varsellampene våre blinke lokalt. Det kan være interessant å vite hva dette betyr for den det gjelder, og hva det skaper av kø i sykehusene at vi hastebehandler våre eldre lokalt.

Når det gjelder sykehus, har jeg lyst til å dele en søt liten historie med dere. Jeg ble kjent med en liten jente på snart 11 år som er fast pasient ved Rikshospitalet, Ullevål og Ahus. De ulike sykehusene våre er spesialisert på de utfordringene hun er født med, følges opp og utredes for. Hun har sagt siden hun var 7 år, at hun skal bli kirurg, fordi legene gjør livet til syke barn så bra. At små barn som er «født inn i helsesystemet», tar blodprøver som den største selvfølge og går igjennom tøffe undersøkelser, er for meg en bekreftelse på trygghet og god kompetanse og gir meg en god anledning til å hylle ansatte i sykehusene. Det er ikke bare svart-hvitt, som opposisjonen skal ha det til, bare fordi det er en annen regjering.

Helsekøer er et tilbakevendende tema. Regjeringen har gjennom effektivisering og utvikling av pakkeforløp gjort sitt for at ventetiden skal gå ned. Men hver og en av oss kan også bidra. Dersom vi «ressurssterke og rike» møter til timene vi kalles inn til, eller sier ifra om at vi ikke kan komme, vil det styrke effektiviseringen. Det gjøres klart til timer, og ansatte settes på vakt. Manglende oppmøte skaper ventelister og koster også staten enorme summer. Bare på Ahus var det i år nesten 27 000 som ikke møtte opp til timen sin. Dette gir store utgifter for sykehusene og staten som vi heller burde brukt på pasientbehandling. Kanskje det må legges et større ansvar på dem som skaper disse køene? Det er kanskje noe å tenke på neste gang man avlyser en time i siste liten.

Kjersti Toppe (Sp) [11:04:59]: Det meste som påverkar helsa i befolkninga, skjer utanfor helsesektoren. Når Senterpartiet i sitt alternative budsjett legg til rette for god økonomisk fordeling mellom grupper i samfunnet, bidrar det til utjamning og små forskjellar mellom folk. Det er den aller viktigaste helsepolitiske prioriteringa, for sosiale helseforskjellar er vår tids helsepolitiske utfordring. Levealder og helse er i dag avhengig av utdanningsnivå og inntekt. Målet for helse- og velferdspolitikken til Senterpartiet er å skapa helsefremjande samfunn, førebyggja sjukdom og utjamna geografiske og sosiale helseforskjellar.

Nyleg kom ein rapport frå Folkehelseinstituttet om dødsrisiko. Han viste at vi har mindre risiko for å døy av folkesjukdomar no enn før. Det er ei gledeleg utvikling. Risikoen for å døy av hjarte- og karsjukdomar er halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 pst. Ei anna hyppig dødsårsak no er demens. Men rapporten viste òg at det er store fylkesvise forskjellar og bydelsforskjellar og også forskjellar mellom utdanningsgrupper i levealder. Dei ti siste åra har dødelegheita vore høgast i Finnmark og lågast i Sogn og Fjordane. I Oslo er ein omtrent på landsgjennomsnittet, men forskjellane mellom bydelane i Oslo er større enn dei som er mellom fylka. Fortsett arbeid for å styrkja folkehelsa og gi alle like moglegheiter til gode leveår og eit langt liv er difor ei sterk prioritering i det alternative statsbudsjettet til Senterpartiet.

Senterpartiet er bekymra for det offentlege helsetilbodet no. Etter fleire år med privatisering, sentralisering og stadig høgare krav til effektivisering må sjukehusa no gjera smertelege kutt. Vi er snart på god veg inn i eit todelt helsevesen. Nøytral moms, fritt behandlingsval, fleire tenester på anbod og høg grad av innsatsstyrt finansiering er òg drivarar i denne negative utviklinga.

Senterpartiet vil gjera systemgrep for å sikra eit helsevesen som har tid til det som helsevesenet er til for, nemleg å møta pasientane. Vi vil ha ein tillitsreform i helsevesenet, der rapportering og sentralisert leiing vert erstatta av lokal leiing og tillit til førstelinja. Vi vil erstatta føretaksmodellen med ein forvaltningsmodell, med folkevald styring og rammefinansiering etter behov. I statsbudsjettet for 2018 reduserer vi graden av innsatsstyrt finansiering til 30 pst.

Like mykje helsetilbod vert gitt i kommunane som på sjukehus, utan at det får det same fokuset. Senterpartiet meiner at tida for forsøk må vera forbi. Det er på tide å styrkja basistenestene i helsetenesta vår. Vi må styrkja grunnfjellet. Nok er nok – med forsøk etter forsøk. Vi har forsøk med statleg finansiering av eldreomsorga, vi har forsøk med å la kommunane overta drifta av distriktspsykiatrisk senter, vi har forsøk med at kommunane skal ha ansvaret for tannlegetenestene. Vi har forsøk med primærhelseteam, pilot på legevakt, osv. Men det hjelper ikkje å laga nye forsøk og pilotar når grunnfjellet vaklar. Ein får aldri effekt av noko primærhelseteam utan at fastlegeordninga er solid og berekraftig. Utan ei solid fastlegeordning vil vi heller aldri få ei god legevaktsordning, for det er dei same legane vi snakkar om. Det handlar om folk. Difor prioriterer Senterpartiet fastlegeordninga spesielt i sitt alternative budsjett.

Vi prioriterer òg ein kommunal opptrappingsplan for rus og psykiatri, for vi prioriterer dei som har størst behov. Vi styrkjer òg habiliterings- og rehabiliteringsfeltet i kommunane, for kronikarane vert ikkje tilgodesette nok med det statsbudsjettet som fleirtalet har gått inn for.

Vi prioriterer basistenestene, det heilt enkle, for det er her det er størst behov no.

Vi har god råd i Noreg når vi kan sløsa slik med menneskelege og økonomiske ressursar i helsetenesta vår. Når legar på sjukehus brukar under 50 pst. av arbeidsdagen sin på direkte pasientrelatert arbeid, er det systemet som er galt. Når Helse Sør-Aust kan rota bort hundrevis av millionar kroner på IKT-prosjekt, er det eit politisk ansvar, det er ein skandale. Når innføring av konsernmodell i forvaltninga gjer at Folkehelseinstituttet tapar millionar, er det marknadsrettinga frå regjeringa og den misforståtte effektiviseringspolitikken det gjeld – og det har sin pris.

Vi vil skapa eit solid helsevesen for framtida, og da treng vi ein ny kurs.

Med dette tar eg opp forslaga som Senterpartiet står aleine om, og dei forslaga vi står saman med andre parti om. Eg vil òg signalisera at vi støttar forslaget frå Raudt om Odda sjukehus.

Nicholas Wilkinson (SV) [11:20:30]: SV vil bygge ut velferdsstaten og helsevesenet, slik at vi kan få ned forskjellene i makt og rikdom og sikre alle like gode muligheter til et godt liv.

Fattige folk dør i dag mange år før dem som er rikere. Klasseforskjellene i Norge tar liv. Men vi i denne salen har redskapene som kan sikre likere muligheter for alle. Vi kan ta valg som hjelper de mange, i stedet for de få.

Derfor foreslår SV i sitt statsbudsjett å fase tannhelse inn i egenandelsordningen. Vi kutter i egenandeler. Vi foreslår å styrke sykehusene. Vi vil bygge ut den digitale infrastrukturen. Vi tar ansvar for en rusreform for framtiden. Og vi foreslår å forebygge helseproblemer med skolemat og skolefrukt. Kall meg gjerne radikal, men jeg mener faktisk at helsen vår er viktigere enn skattekutt til millionærene i Norge.

SV vil at alle skal få hjelpen de trenger, uansett hvor mye penger de har i lommeboken. Derfor foreslår vi en opptrappingsplan for at man skal betale maks 2 500 kr om man må gå til tannlegen. Vi fjerner alle egenandeler for barn opp til 18 år i vårt statsbudsjett, vi foreslår å gjeninnføre gratis fysioterapi for brannskadde, kreftopererte, lamme og andre, som Høyre kuttet, og vi foreslår å sikre bidragsordningen for medisiner, som gjør at alle får hjelpen de trenger.

De ansatte står på i sykehusene våre, men situasjonen er tung etter fem år med de såkalte effektiviseringskuttene fra høyresiden. Fødeavdelinger er stengt, som på mitt sykehus, Ahus. Tiden til oppfølging av pasienter kuttes på St. Olavs hospital. Voldtektsmottakene mangler 75 mill. kr og varsler om at de må si nei til folk i nød. Derfor foreslår SV over 800 mill. kr i økning til sykehusene.

Hvordan vi bygger helsevesenet i dag, bestemmer også hvordan vi får det i morgen. I dag priser vi oss lykkelige for at datidens politikere sikret statlig eierskap over veier, jernbane og naturressurser som vann og olje – til tross for motstand fra høyresiden. Nå står vi foran et slikt veivalg i helsevesenet. Alt vil avhenge av den digitale infrastrukturen og pasientdata. Vi kan velge mellom Høyres privatisering og IKT-skandaler som i Helse Sør-Øst, eller vi kan bygge opp kritisk infrastruktur og ruste Norge for framtiden. Derfor foreslår SV 150 mill. kr øremerket til storoppbygging av digital infrastruktur.

Den beste helsehjelpen er likevel hjelpen vi ikke trenger å få. SV foreslår derfor gratis skolemat i hele ungdomsskolen og gratis skolefrukt i hele barneskolen som første skritt i innfasing for alle. Storsatsing på sykkelveier, vern av natur og økt tidsressurs for fysisk aktivitet i skolen vil gjøre nordmenn sunnere.

Den siste tingen jeg vil ta opp, en av de viktigste beslutningene i statsbudsjettet, ligger likevel ikke i tallene, men i teksten. SV tok initiativ og fikk med Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre på å stake ut kursen mot en rusreform for Norge, der vi går fra straff til behandling av rusmisbrukere. Det er nå et og et halvt år siden en av mine nære venner døde av en overdose. Han ville vært stolt av stortingsflertallet i dag. I årtier har vi ventet, men nå kan vi endelig komme i gang. Den virkelige jobben starter nå – og SV er klar til å sikre et bredt flertall for endelig å ta oss ut av mørketiden med straff, og inn i en moderne ruspolitikk som virker.

Norge er rikere enn vi noen gang har vært. SV vil bruke noen av de ressursene ikke på skattekutt til de rikeste, men på å bygge ut velferden vår. Derfor foreslår vi å gjøre tannhelse billigere for alle. Vi foreslår å kutte egenandeler. Vi foreslår styrking av sykehusene. Vi foreslår å sikre den digitale infrastrukturen. Vi foreslår å forebygge helseproblemer istedenfor bare å kurere dem. Og vi tar ansvar for en rusreform for framtiden. Vårt budsjett vil sikre alle like gode muligheter – uavhengig av størrelsen på lommeboken. Det ville fått ned forskjellene i Norge. Det er et budsjett for de mange, ikke for de få.

Til slutt vil jeg fremme alle forslagene fra SV. Vi trekker forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, fordi det skal behandles i representantforslag 49 S, om innsatsstyrt finansiering.

SV varsler også støtte til det løse forslaget om Odda sjukehus.

Kari-Lise Rørvik (V) [11:35:11]: Det er mange positive trekk ved helsetilstanden i Norge. Dødeligheten ved hjerte- og karsykdommer har de siste tjue årene blitt mer enn halvert. Risikoen for å dø av kreft er redusert med mer enn 15 pst. i samme periode.

Fra 1990 til 2016 er selvmordsrisikoen redusert med en fjerdedel, ifølge nylig publiserte tall fra Folkehelseinstituttet. I 2016 var det 135 mennesker som mistet livet i trafikken – et høyt og tragisk tall – men i 1970 var tallet faktisk 560. I takt med dette har antall skadde også gått ned, og med dette behovet for mange kostbare rehabiliteringsplasser. Sykehuskøene reduseres, bl.a. som resultat av fritt behandlingsvalg og flere pakkeforløp for ulike diagnoser. Redselen for et todelt helsevesen, som enkelte partier har tatt til orde for, har ikke slått til.

Likevel er det én side ved vår helsestatistikk som framstår som et mørkt kapittel i vårt velferdssamfunn: Antall dødsfall som følge av overdoser synker ikke. I 2016 var tallet 282. Dette er svært høyt sammenliknet med de fleste andre europeiske land. Millioner av kroner har år ut og år inn vært brukt på å få bukt med dette alvorlige samfunnsproblemet – uten nevneverdig effekt.

I lang tid har det vært Venstres politikk å etablere en rusreform som tar tak i de mest grunnleggende trekk ved dette problemet. Derfor har jeg stor grunn til å være glad for flertallsmerknaden i den foreliggende innstillingen, som slår fast at rusavhengighet må behandles som et helseproblem, og ikke først og fremst som en strafferettslig utfordring.

Arbeidet med en rusreform er et av de viktigste sosialliberale fotavtrykk som tegner til å sette sitt preg på inneværende stortingsperiode. Enhver regjering kan regne Venstre som en konstruktiv samarbeidspartner i et slikt reformarbeid.

Venstres helsepolitikk er lett gjenkjennelig i årets budsjettinnstilling. Folkehelsetiltak og forebyggende helse har høy prioritet. Vi gir oss ikke før vi når målet om å forebygge mer for å reparere mindre. Derfor har Venstre gjennom flere år jobbet for flere psykologer i kommunene. Vi satser på flere ergoterapeuter i kommunene, og vi satser på et godt barnevern, der alle sikres gode tiltak og ettervern. Vår kanskje viktigste folkehelsearena er barnehagene, som vi vil gi et skikkelig kvalitetsløft.

Når det gjelder tidlig innsats, har Venstre gjennom et sett av tiltak innenfor barnehage og SFO, familievern, barnevern og helsetiltak rettet mot barn og unge, målrettet innsats i de første skoleårene og bekjempelse av barnefattigdom satset flere milliarder kroner. For eksempel foreslår Venstre en satsing på tiltak for å bekjempe fattigdom på rundt 2,7 mrd. kr i sitt alternative budsjett. Vi vet at helsen er dårligere hos dem som har dårlig råd, og vi må utjevne sosiale forskjeller med en aktiv og omfordelende politikk.

I Venstres alternative budsjett har vi redusert veksten i spesialisthelsetjenesten for å kunne satse mer på primærhelsetilbudet og det som fremmer helse utenfor helsetjenestene. Dette er helt nødvendige prioriteringer for å sikre en bærekraftig helsetjeneste.

I budsjettforliket har vi innenfor kommunerammen fått gjennomslag for å øke innsatsen på helsesøstre og helsestasjoner med 100 mill. kr, vi har satt av 75 mill. kr for å holde trykket oppe på opptrappingsplanen for rusfeltet, og vi har styrket arbeidet med psykisk helse, spesielt for studenter.

Når det gjelder strukturen i helsevesenet, tegner det til at den nåværende organiseringen i helseregioner er kommet for å bli. Nå gjelder det først og fremst å tilpasse ordningen til nye politiske realiteter. Venstre har vært pådriver i en høyst nødvendig kommunal- og fylkeskommunal reform. Helseforetakene er statlige foretak som i stor grad følger tidligere fylkeskommunegrenser. Det gjelder både lokale og regionale helseforetak.

Venstre mener det kan være grunn til å vurdere om helseforetaksstrukturen bør bli endret i samsvar med regionreformer og kommunegrenser der dette er naturlig, f.eks. i arbeidsdelingen mellom Helse Nord og Helse Midt-Norge.

Venstre tror at vi gjennom en effektiv organisering og økt bruk av velferdsteknologi vil se en helt ny helsetjeneste i løpet av kort tid.

Statsråd Bent Høie [11:40:34]: Regjeringspartiene har, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, blitt enige om et budsjett som bygger ytterligere opp under målet om å skape pasientens helsetjeneste. Innstillingen viser at helse er et felt der de fire partiene klarer å søke sammen om gode løsninger, og der den politiske enigheten er stor.

Selv om årets budsjett viser at handlingsrommet blir strammere i årene framover, er helse fortsatt en budsjettvinner. Regjeringen og samarbeidspartiene har i våre fem budsjett lagt til rette for en høyere aktivitetsvekst i sykehusene enn det den forrige regjeringen klarte å få til gjennom åtte år. I 2018 legger vi opp til 2 pst. vekst i sykehusene. Veksten er høyere enn den demografiske utviklingen. Det gir mer til pasientbehandling, nye medisiner og ikke minst betydelige investeringer i bygg og utstyr.

Som politikere har vi en plikt til å tenke i et generasjonsperspektiv. Derfor er det viktig at vi bruker handlingsrommet vi nå har, til å investere for framtiden. Dette budsjettet fortsetter med å bygge ut og vedlikeholde viktig infrastruktur i helsetjenesten, og vi fortsetter å investere i nye sykehus. Regjeringen og flertallspartiene foreslår 818 mill. kr til oppstart av fem nye byggeprosjekter de neste årene, sammenlignet med saldert budsjett for 2017. Disse prosjektene er nytt sykehus i Drammen og i Nordmøre og Romsdal, utbygging av Haugesund sykehus, nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet og ny sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus.

Videre går vi inn for at det skal planlegges for to protonsentre i Norge, der det første foreslås etablert ved Radiumhospitalet innen 2023, mens det andre etableres i Bergen innen 2025, men kan komme raskere hvis en finner en løsning for det lokalt.

Opptrappingsplanen for rusfeltet følges opp med 300 mill. kr i styrkingen av kommunenes frie inntekter. Videre er 200 mill. kr av veksten i de frie inntektene begrunnet i en tidlig innsats i barnehage og skole, og det er 200 mill. kr til forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Gjennom budsjettavtalen økes kommunenes frie inntekter ytterligere, med 100 mill. kr til flere helsesøstre og 75 mill. kr til opptrappingsplanen for rusfeltet. Til sammen styrkes opptrappingsplanen for rusfeltet med om lag 90 mill. kr ut over regjeringens forslag. Det betyr at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er på linje, og det er innenfor rekkevidde å nå den kraftige veksten som opptrappingsplanen har forpliktelser om, til 2,4 mrd. kr.

Vi ser nå gode resultater av regjeringen og samarbeidspartienes politikk. Vi ligger langt framme når det gjelder forventet levealder. OECD-tall viser at vi i år er tilbake blant de ti landene på topp, og det er det grunn til å glede seg over. Tidligere var det folkehelsepolitikken som ble pekt på som grunnen til forlenget levealder. Nå blir også gode helsetjenester pekt på som en viktig hovedårsak til at vi lever lenger.

Siden regjeringen Solberg tiltrådte, har det blitt om lag 75 000 færre som venter i helsekø. I andre tertial i år var den gjennomsnittlige ventetiden for alle områder 58 dager. Sammenlignet med samme tid i 2013 er det en nedgang på 13 dager. Antall fristbrudd var på 2,5 pst. i andre tertial 2017. Det er en nedgang på 4 prosentpoeng sammenliknet med andre tertial i 2013.

Det er hittil innført i alt 28 pakkeforløp. For mange kreftformer er resultatet av pakkeforløpene gode, mens vi på andre områder må bedre innsatsen ytterligere. Vi har startet arbeidet med å etablere pakkeforløp innenfor psykisk helse og rusområdet og foreslår å videreføre vel 5 mill. kr til dette neste år. De tre første pakkeforløpene vil bli implementert høsten 2018. Innen utgangen av 2020 vil mer enn 15 pakkeforløp bli utviklet og innført. I går la jeg fram det første pakkeforløpet for hjerneslagpasientene.

Norge vil i de neste årene måtte prioritere tøffere i budsjettene enn vi har vært vant til i de foregående årene. Den omstillingen vi står overfor, er ikke noe vi kan bevilge oss ut av. Vi er derfor avhengig av løsninger som tetter dette gapet mellom behovet for ressurser og tilgangen til dem, og det handler bl.a. om å løse oppgavene på nye måter.

Bjørnar Moxnes (R) [12:02:21]: Rødt vil ha et helsevesen som er solidarisk og offentlig finansiert og drevet, for å sikre likeverdige tjenester for alle innbyggerne. Vi vil reversere privatisering av velferden og ønsker en offentlig, demokratisk styrt modell for helsetjenestene som møter folks behov.

Vi setter prinsippet om gratis og universelt tilgjengelige helsetjenester høyt. Derfor foreslår vi å bevilge 2,5 mrd. kr til arbeidet med å innfase tannpleie i egenandelsordningen. Etter vårt syn er regjeringens budsjettforslag en videreføring av den systematiske underfinansieringen av sykehusene vi har sett de siste årene. Rødt vil i stedet øke bevilgningene til helseforetakene med 400 mill. kr.

Om lag en kvart million nordmenn med kroniske lidelser mistet retten til behandling hos fysioterapeut uten egenandel i fjor. Mange kronisk syke er uføretrygdet og har ikke råd til enda en behandlingskostnad. Dette kuttet var både usosialt og urettferdig. Stadig flere oppgaver i sykehusene blir satt ut på anbud og driftes av kommersielle aktører. En drivkraft bak dette er endringen fra 2017 av sykehusenes betaling av merverdiavgift. Dette gjør det mer lønnsomt å kjøpe tjenester som IT, renhold, vaskeri og kantinedrift eksternt. Rødt går inn for å reversere denne endringen, som kalles nøytral merverdiavgift, for helseforetakene.

Vi stiller i dag et løst forslag om å sikre at Odda sjukehus blir opprettholdt på dagens nivå og styrket med nye oppgaver i tråd med Stortingets anbefalinger tidligere i år. Dette handler om trygghet, nærhet og likeverd for alle deler av landet, også i områder hvor det er mye fjell og fjord og vær, og hvor det kreves en annen type struktur enn i mange andre land for å sikre hele befolkningen et godt tilbud.

Den 15. mai sa representanten Kristin Ørmen Johnsen fra Høyre i behandlingen av denne saken at det skulle bli ro rundt sykehusene, ikke minst for Odda og Oddas befolkning, og at det skulle tas en god gjennomgang i Stortinget, ikke minst av tilbudet de har. Men nå er det igjen uro i Odda, og de er igjen bekymret for framtiden til sykehuset.

Vårt forslag handler derfor om å gjøre det som helseminister Bent Høie selv har sagt, nemlig at Odda skal ha et akuttsykehus, og at tilbudet ikke skal reduseres, men styrkes på mange områder. Med det tar jeg opp Rødts forslag til budsjettet for neste år.

Tuva Moflag (A) [12:05:46]: Visste du at forskerne mener at den første personen som vil leve i l50 år, allerede er født? Nå er det vel ikke akkurat i denne fireårsperioden vi må sørge for tjenester til 150-åringer, men svært mange av oss lever mye lenger enn før. Det er først og fremst et gode for samfunnet og enkeltmennesket at mange lever lange, gode liv. Men det betyr også at vi må ha nye politiske løsninger i verktøykassa vår, og at vi må ha denne formidable levealdersutviklingen i bakhodet når vi skal trekke opp de lange linjene i helsepolitikken.

Eldre har utrolig mye å bidra med i samfunnet. Mange steder hadde det faktisk ikke gått rundt hvis ikke det var for pensjonistene. I Ski reiser Mary, som selv er 82 år, og andre frivillige i Røde Kors rundt på sykehjemmene våre hver uke. Ragnhild, 85 år, er leksehjelper for flyktninger på introkurs, og Tore, 69 år, har byttet ut jobben i Jernbaneverket med oppgaven som «morgenfugl» i morgentrafikken ved Hebekk skole.

Arbeiderpartiets eldrepolitikk bygger på at de eldre er en ressurssterk og mangfoldig gruppe. Gjennom en aktiv eldrepolitikk kan vi ta i bruk de store ressursene som seniorene representerer i arbeidsliv, samfunnsliv og frivillighet. For Arbeiderpartiet er det viktig å avdekke og endre praksis, strukturer og lovgivning som hindrer seniorer i å delta i samfunnet slik de selv ønsker. Dette er også bakgrunnen for at jeg tidligere i høst stilte spørsmål til justisministeren om 70-årsgrensen for oppnevning av meddommere og andre, lignende, verv.

Mens noen eldre er svært aktive og friske, er det andre som i årenes løp får behov for ulike tjenester i hverdagen. Det kan dreie seg om habilitering og rehabilitering, hjemmetjenester eller heldøgns omsorgsplass. Svært mange av tjenestene er det kommunen som har ansvar for å levere til innbyggerne.

De aller fleste mennesker ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Da må hjemmet være trygt, og den som bor hjemme, må ha mulighet til et aktivt og sosialt liv. Den kulturelle spaserstokken er en ordning for å sikre gode kulturtilbud til seniorer. Det er smålig av regjeringen ikke å påse at dette gode tilbudet opprettholdes. For relativt beskjedne midler har eldre over hele landet kunnet delta i kultur og få gode opplevelser.

Mange ønsker – både for egen del og som pårørende – å bo hjemme, selv med en begynnende demenssykdom. Arbeiderpartiet er bekymret for at utbyggingen av tilbudet til personer med demens går for sakte. Vi har tidligere foreslått en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg, og vi vil ha et lovfestet dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. Vi mener også regjeringen må vurdere om tilskuddsordningen bør endres for å gi bedre resultater og for å etablere flere plasser raskere.

Gjennom årets budsjettbehandling gjør regjeringen hverdagen tøffere for kommunene. På toppen av en stram kommuneramme kommer innstramming i tilskudd både til ressurskrevende brukere og til rehabilitering av heldøgns omsorgsplasser. Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett over 3 mrd. kr mer til kommunene enn det regjeringens forslag gir. Det gir rom for en sterkere satsing på eldreomsorg.

Min hjemkommune, Ski, vil tape mange millioner kroner på regjeringens omlegginger. Nå kan man kanskje ikke pusse opp institusjoner i samme takt som man hadde planlagt for, siden staten ikke lenger skal være med på spleiselaget.

Noen ganger lurer jeg på om regjeringen har glemt at disse ordningene handler om mennesker. Det kan virke sånn når kommunene, som leverer tjenester til disse menneskene hver dag, blir bedt om å skvise mer ut av sitronen. I heldøgns omsorgsplasser er det våre foreldre og besteforeldre som bor. Det er der de lever den siste delen av livet sitt. En heldøgns omsorgsplass er et hjem.

Arbeiderpartiet vil ikke bidra til en utvikling der noen av innbyggerne bor i topp moderne sykehjem tilpasset framtidens omsorgstjenester, mens andre kun får tilbud om gamle, slitte og uhensiktsmessige beboerrom. For ansatte vil det medføre at arbeidsplassen verken oppgraderes eller fornyes. Arbeiderpartiet er imot regjeringens omlegging av investeringstilskuddet.

Eldrepolitikken er full av muligheter. Jeg gleder meg til å utvikle gode løsninger for dagens og framtidens seniorer – til det beste for dem selv og til det beste for samfunnet.

Torill Eidsheim (H) [12:11:04]: Å ha eit rusproblem er ei stor utfordring og belastning både for den enkelte og for dei pårørande. Høgre ønskjer ei verdig rusomsorg. I sommar møtte eg ein gjeng ungdomar som jobba intenst og målretta med å byggje opp det livet dei hadde drøymt om. Dei var på rusbehandling – heilt utan medikament – og dei lærte seg livsmeistring. Det krev vilje, det krev mot, og det krev tillit. Sjansen er så uendeleg mykje større når nokon viser at dei har tru på ein. Ein heiagjeng gjer løpet lettare. Men kva når sjølvtilliten er borte – og det same med tilliten til samfunnet rundt ein?

Rusfeltet er høgt prioritert gjennom opptrappingsplanen, med vekt på tidleg innsats, betre behandling og førebygging. Men vi ser dessverre framleis for mange historier om unge, eller til og med barn, som har opplevd enkelthendingar som har gjort det vanskeleg å tru på samfunnet rundt dei.

Regjeringa har i arbeidet sitt vist at dei ser verdien av god psykisk helse, og at det vil kunne demme opp for sosiale forskjellar. Difor er ei satsing på barn og unges psykiske helse, slik vi ser det no i budsjettet for 2018, særdeles viktig. Det førebyggjande arbeidet for god psykisk helse krev tiltak innan fleire sektorar. Eg ønskjer å trekkje fram eitt av dei spesielt: At livsmestring kjem inn som eitt av dei tverfaglege temaa i læreplanen i grunnskulen, vil kunne gi fleire eit betre utgangspunkt enn det vi ser at dei har i dag.

Høgre ønskjer å føre ein kunnskapsbasert ruspolitikk med avgrensing av skadeverknader og skadereduksjon som avgjerande mål. «Pasientens helsevesen» er sentralt også her. Vi ser at resultata blir betre når ein får lov til å medverke i eiga behandling.

Vegen frå rus til rusfri krev hardt og målretta arbeid, ikkje minst av personen sjølv. Omsorga frå samfunnet rundt må gå gjennom inkludering. I Høgre meiner vi det er rett å gjere meir for å hjelpe, ikkje straffe, rusavhengige.

I forslaget til statsbudsjett for 2018 styrkjer vi òg kommunane sitt handlingsrom for satsing på rusfeltet. Kommunen har ei viktig rolle for ei god rusomsorg. Vi må sikre ei meir heilskapleg tilnærming hos kommunane både når det gjeld det førebyggjande arbeidet, og ikkje minst overgangen til og frå behandling.

Høgre–Framstegsparti-regjeringa hadde som mål at ventetida på rusbehandling skulle gå ned. Ventetida er no redusert, og i det vidare arbeidet er det viktig at retten til fritt behandlingsval blir styrkt. Høgre ønskjer å sjå at reaksjonen mot personar som blir tekne for å bruke og eige narkotika, skal vere hjelp, behandling og god oppfølging. Vi ønskjer å sikre at riktige incentiv blir gjevne, og ikkje minst å sjå at dei heng saman med vårt overordna mål om eit trygt og godt, rusfritt liv.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [12:15:38]: I dag kunne jeg ha brukt hele mitt innlegg til å snakke om budsjett og tall, om hvor mye vi bruker på norsk helse og omsorg, om hvor mange som får en bedre hverdag takket være en kombinasjon av en ganske stor oljepengebinge og en fantastisk flott regjering. Og alt jeg ville sagt, ville selvfølgelig vært sant. Men etter at et flertall i komiteen i budsjettarbeidet har blitt enige om et forslag om å avkriminalisere narkotika, synes jeg det er viktigere å bruke tid på å snakke om hva dette egentlig betyr.

Fremskrittspartiets fokus er å tilby rask behandling til dem som er motivert for behandling, og at det må utvikles et bedre ettervern ute i kommunene. De som skal tilbake til livet, må møtes med tilbud som arbeid, utdanning og skolering, og med bolig og oppfølging som gir gode rammer og trygghet. I dag møtes mange av dem som kommer tilbake til kommunene fra behandling, med tomhet. Det er ingen god plan om oppfølging, ingen plan for arbeid eller aktivitet, og i mange tilfeller gis det et uegnet botilbud sammen med folk som fortsatt går og ruser seg.

Fremskrittspartiet vil møte disse med en trygg hverdag, med innhold, med verdighet og med respekt. Stortingsflertallet vil møte dem med en avkriminalisering, som er et signal om at rus egentlig ikke er så farlig.

Sist søndag la forebyggende avdeling ved Manglerud politistasjon ut en melding på Facebook hvor de uttrykte bekymring for avkriminalisering av narkotika. De ba samtidig politikerne om å ta kontakt for å høre politiets synspunkter på forslaget. I går kveld dro derfor jeg og min kollega Bård Hoksrud til Manglerud politistasjon og et nesten halvannen times langt møte med Hanne og Hans Magnus fra forebyggende avdeling. Det som vi var ganske sikre på før møtet, var vi helt sikre på da møtet var ferdig.

Jeg oppfatter flertallet som å være enig i å avkriminalisere narkotika, men jeg greier ikke å gripe fatt i hva de ellers er enige om. Portugal, som mange viser til, har et system der tyngre rusavhengige får hjelp i stedet for straff. Men allerede i dag er det slik at tunge rusavhengige i Norge i all hovedsak ikke straffes for bruk og besittelse av narkotika, men for andre typer kriminalitet, som de utfører i rus, og det sitter ingen i fengsel i Norge for bruk og besittelse av narkotika alene. Politiet bruker også i svært liten grad ressurser på å produsere enkeltsaker om bruk og besittelse av narkotika.

Mindre narkotikasaker avgjøres i Norge på påtalestadiet. Det er en ganske stor forskjell fra de fleste andre land. For eksempel hadde de i Portugal ingen annen måte å reagere på i narkotikasaker enn å sende sakene direkte til retten. Portugal hadde særdeles store utfordringer med antallet rusmisbrukere, og selv etter at de har begynt å bruke enorme ressurser på denne reformen, har Portugal et atskillig større problem enn Norge har.

Andre viser til USA og bl.a. staten Colorado. Vel – erfaringene fra Colorado viser at alt det som legaliseringsforkjemperne sier vil være en positiv effekt, er myter og har slått fullstendig feil. Colorado har en økning i antall trafikkulykker, en økning i antall barn og unge som bruker cannabis, en sterk økning i presset på hjelpeapparatet og en økning i organisert kriminalitet, og næringslivet flytter nå sine konferanser ut fra Colorado. I den grad man ønsker å vise til flere av de landene som har avkriminalisert narkotika, bør man gjøre det for å vise eksempler på en politikk man ikke ønsker å innføre i Norge.

Både politiet, helsepersonell, skoler og organisasjoner som jobber i rusfeltet, er klokkeklare på at samfunnets klare holdning til narkotika, sammen med forebyggende arbeid og tidlig innsats, er de viktigste faktorene for å lykkes med å få færre rusavhengige i framtiden.

Ja visst har vi utfordringer, men vi har også mange gode resultater på bakgrunn av et godt, systematisk arbeid. La oss derfor bruke tid på å forbedre det som ikke fungerer godt nok. La oss bruke tid på å forbedre det som kan forbedres. Fremskrittspartiet er motstander av å bruke ungdom i et eksperiment for å sikre at godt voksne mennesker skal kunne sitte hjemme og ta seg en joint.

Det sitter ingen i fengsel kun for bruk og besittelse av narkotika i Norge. Det er tre ganger så mange i aldersgruppen 15–17 år som får betinget påtaleunnlatelse, som de som får bot. Vi har veldig mange muligheter til å gjøre dagens rusomsorg bedre, men å avkriminalisere bruk og besittelse er ikke en av dem.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:20:46]: Å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, er selve målet med helsepolitikken. Det er viktig for hver og en av oss, men det er også avgjørende for det samfunnet vi lever i. Dårligere folkehelse bidrar i det lange løp til å svekke velferdsstaten. Det tapper samfunnet for arbeidskraft og inntekter til fellesskapet, og det øker sykdomsutgiftene. Det mest alvorlige er kanskje at forskjellen mellom dem med god og dem med dårlig helse øker. Hvor man bor, foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og bakgrunn er avgjørende for helsen. Vi har hver og en av oss et ansvar for egen helse, men som fellesskap har vi ansvar for alles helse.

Skal alle ha like muligheter, må vi investere mer i det som sikrer barna våre trygge og gode oppvekstvilkår, og det som når de yngste før de blir psykisk og fysisk syke. Etablerer man sunne vaner tidlig, er det større sjanse for at de varer livet ut. Arbeiderpartiet mener at det neste store helseløftet må handle om barn og unge. Det er alvorlige sosiale forskjeller i befolkningens helsetilstand, og som fellesskap kan vi ikke godta at foreldrenes bakgrunn og inntekt skal være avgjørende for et barns framtid.

I valgkampen lovet vi i Arbeiderpartiet solid innsats med konkrete tiltak for en bedre folkehelse. Når politiske partier presenterer sine budsjetter, kan velgerne avgjøre om den faktiske politikken står i stil med løftene. Vi i Arbeiderpartiet følger opp våre ambisjoner om en offensiv folkehelsepolitikk med midler til konkrete tiltak gjennom vårt alternative statsbudsjett.

I det forebyggende arbeidet er det godt dokumentert at det er de brede, universelle tiltakene som har størst helsegevinst. Vi mener at skolen har et stort uutnyttet potensial. Gjennom tiltak rettet mot skolen når vi alle barn. Det var en stor dag da Stortinget gjorde et viktig vedtak for å få på plass mer fysisk aktivitet i skolen, for vi vet at økt fysisk aktivitet hos barn er et av de viktigste tiltakene vi kan sette inn i fellesskap for å skape gode vaner. Arbeiderpartiet har også satt av penger i sitt alternative statsbudsjett til nettopp én times fysisk aktivitet for alle barn på 1.–10. trinn.

Inaktivitet og dårlig kosthold utgjør en reell trussel for mange barns helse. Tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er noe av det meste effektive vi kan gi. Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge. Skolen er en felles møteplass og burde i mye større grad vært brukt til å skape gode matvaner. Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre ordningen med frukt og grønt til alle fra 1. til 10. trinn, og i tillegg har vi i vårt alternative statsbudsjett satt av penger til et prøveprosjekt i 50 kommuner med et gratis, sunt skolemåltid som et spleiselag mellom det offentlige og foreldrene.

Nå ser vi eksempler på kommuner som selv tar ansvar. Senest i forrige uke kunne vi lese at Porsgrunn setter av penger til en lokal skolefruktordning. Det er synd. Sånn burde det ikke være. Det skaper forskjeller når ikke alle barn kan få den samme muligheten.

Det er tydelig å se at Fremskrittspartiet og Høyre mener at folkehelse er et individuelt problem. Det viser de gang på gang, i sak etter sak, når de stemmer imot. Senest så vi det i saken om fysisk aktivitet. Alle i Høyre var for mer fysisk aktivitet, alle i Høyre stemte imot.

Det er vårt felles ansvar. Når panelet viser rødt, når klokkene ringer, kan vi ikke lukke øynene. Da må vi svare med politiske løsninger, ikke bare støttende ord, innlegg og kampanjer. Det handler om å forebygge, og det handler om å komme tidlig inn. Vi styrker kommunenes budsjetter slik at vi setter av mer penger der det trengs. Vi løfter skolehelsetjenesten. Mer kunne vært gjort i fellesskap, mer kunne vært gjort om vi hadde satt av mer penger. Vi ønsker ikke å fylle sykehusene med pasienter med livsstilssykdommer.

Erlend Larsen (H) [12:26:00]: Jeg vil slå et slag for folkehelsen. Dette er riktignok en budsjettdebatt, men vi skal aldri glemme at god folkehelse begynner og slutter med de valgene hver enkelt av oss tar. Folkehelse dreier seg ikke bare om hvor mye penger vi legger inn i et budsjett, men like mye om hvilket forhold hver enkelt av oss har til kosthold, røyking, alkohol, medisinering og fysisk aktivitet.

Jeg mener at vi rett og slett må komme oss mer ut. Vi må bruke naturen rundt oss for å styrke muskulaturen, hjertet, lungene, den psykiske helsen og mye mer. Det er ikke viktig å løpe langt og fort, men vi kan gå en tur hver dag. Jeg har en sterk følelse av at langt flere leger kan stille større krav til pasientene enn det de gjør i dag. Jeg tror langt flere leger bør instruere pasientene til å ta et større ansvar for eget liv og egen helse. Vi skal ikke løse alle helseproblemer med medisiner når vi vet at svært mange helseplager kan forbedres med fysisk aktivitet og bedre kosthold. Overvekt og fysisk inaktivitet fører til at flere blir syke, og øker de sosiale forskjellene i befolkningen. Aktivt friluftsliv og bruk av naturen forebygger både fysiske og psykiske plager. Forebygging er mye bedre for hvert enkelt menneske og for samfunnet enn reparasjon.

Vi som politikere har et stort ansvar for hvordan folkehelsen utvikler seg i befolkningen. Folkehelsepolitikken må vise de gode og sunne valgmulighetene. Dette er svært utfordrende, men vi må vise gjennom politikk og handling at det lønner seg for helsen vår å ta gode valg, og vi som er politikere må gå foran som gode rollemodeller.

I Norge har vi en sjeldent god dugnadsånd. Tusenvis av frivillige bruker store deler av fritiden sin til å legge til rette for at vi andre kan få gode opplevelser, enten det er i skiløyper, på seniortrimmen eller i en idrettshall. Jeg lar meg stadig imponere over hvilken innsats svært mange ildsjeler gjør for oss ved å kviste løyper i fjellet, legge ut gangbroer over bløte myrer, arrangere dans på eldresenteret eller invitere til turer i nærmiljøet. Idretten og friluftsorganisasjonene står for et viktig breddetilbud til barn og ungdom, og de gir et målrettet tilbud til eldre og kronisk syke.

Min nabo Per har passert 70 år. Han og en gjeng ildsjeler bruker mange timer hver på å utvikle skiløype- og turnettet i kommunen. Per stiller opp med gravemaskiner og traktorer, og han er med på å produsere snø så barna skal få gå poenglangrenn hver onsdag. Det som gjør at jeg framhever Per, er at han ikke har barn selv. Han går ikke på ski heller. Han gjør det først og fremst for andre enn seg selv. Det er mange som Per, og de imponerer.

Men ildsjeler brenner ikke evig. Vi som er politikere og ledere, har et ansvar for å bygge opp under positive aktiviteter. Det er viktig å støtte folkehelsefremmende aktiviteter i regi av frivilligheten. Stat og kommune kan ikke løse alle de oppgavene innbyggerne trenger i det moderne Norge. Vi må sørge for et godt samarbeid med frivillige aktører og organisasjoner for å få til et godt folkehelsearbeid.

Friluftsliv er en viktig kilde til god helse og livskvalitet for befolkningen. Regjeringen viderefører den høye bevilgningen til friluftsliv fra 2017. Første halvår 2018 vil regjeringen legge fram en handlingsplan for friluftsliv – en plan som skal styrke arbeidet med friluftsliv ytterligere. Regjeringen følger også opp satsingen på anlegg for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet med 100 mill. kr til kommunene i en periode på tre år fra 2017.

Norge skal være et av landene i verden med høyest levealder. Nordmenn skal ha mange gode år med god fysisk og psykisk helse. Dessverre er det forholdsvis store forskjeller på nordmenns helse. Vi som politikere har et ansvar for å redusere forskjellene. Vi har et ansvar for at nordmenn skal oppleve god folkehelse fra de blir født, til de går mot livets slutt.

Kommunene har en viktig rolle i folkehelsearbeidet, og det er behov for å styrke det kommunale folkehelsearbeidet. Kommunene generelt har fremdeles en lang vei å gå før de blir gode på forebyggende arbeid. I budsjettet er det foreslått å øke tilskuddsrammen til Program for folkehelsearbeid i kommunene med vel 25 mill. kr fra 71,3 mill. kr. Programmet starter i 2018 og er et samarbeid med KS. Programmet har som mål å fremme psykisk helse og lokalt rusforebyggende arbeid og å bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Det er viktig med forebyggende innsats, og det er viktig å være tidlig ute. Norge er et godt organisert land, hvor det er mange instanser som har som oppgave å oppdage uheldig adferd eller aktiviteter som kan være til skade for folkehelsen. Det er mange instanser som kan gripe inn og forebygge eller gi tidlig innsats.

Vi skal aldri glemme at god folkehelse begynner og slutter med de valgene hver enkelt av oss tar. Vi som er politiske ledere, må gå foran som gode rollemodeller.

Tore Hagebakken (A) [12:30:57]: Jeg husker jeg snakket med en småjente som jeg kjenner, og hun kom så blid og sa: Jeg er sammen med han Per, jeg, og så vet han om det! Jeg vet ikke hva slags forhold Kristelig Folkeparti har til regjeringa for tiden, og hvem som vet om hva, men for å si det på legespråket synes jeg det er tegn som tyder på at Kristelig Folkeparti har noenlunde god prognose.

Jeg synes regjeringa gjør så mye rart. Og når en vet hvor mange byråkrater som sitter der borte – jeg har vært i departementene sjøl, så jeg vet at det er mye flinke folk – vet jeg ikke hvor regjeringa tar alt fra. Men når det gjelder f.eks. utfasing av tilskudd til rehabiliteringsprosjekter i omsorgssektoren – en dårlig idé. Jeg synes at Kristelig Folkepartis komitéleder, Olaug V. Bollestad, svarte på en ganske konstruktiv måte da jeg tidligere i dag spurte hva hun mente om dette. Vi klarer å få stoppet en god del, og mer må vi prøve å få stoppet før det går galt.

KS har også protestert kraftig mot dette – uten at det har medført noe respons fra regjeringa. KS ber om å få i hvert fall fem år til, utover 2020, for at kommunene skal kunne få omstilt seg. Dette er en regjering som bare er opptatt av flere enheter, ikke av kvaliteten. Det må være viktig å fokusere på å rehabilitere de institusjoner og den bygningsmassen vi har, særlig når kommunene har funnet ut at det er den beste løsningen. Da har kommunene foretatt en vurdering av hva de tror er best for sine eldre eller andre omsorgstrengende. Jeg vet at Kristelig Folkeparti egentlig er enig i at det er dumt å ta bort dette tilskuddet.

Så til dette som regjeringa vil gjøre med helsestasjonene og skolehelsetjenesten, som flertallet nå ettertrykkelig vil parkere: Jeg kunne tenkt meg at vi senere i debatten kunne få høre fra helseministeren om han ser for seg at denne saken nå står trygt på parkeringsplassen, med den flertallsmerknaden vi har i dag.

Og så er det dette med overføring av hjelpemiddelordningen fra staten til kommunene, en ordning som fungerer godt: Der har heldigvis også Kristelig Folkeparti gått sammen med oss rød-grønne, så det er stoppet. Regjeringa spiller høyt med flere gode ordninger. Felles for det regjeringa gjør, er at det svekker tilbudet til folk som trenger disse løsningene, samtidig som det øker utgiftene som kommunene har i allerede trange budsjetter.

Jeg må til slutt minne om hvilken julegave kommunesektoren kunne ha fått hvis det hadde vært en annen regjering. Jeg kan ikke la være å minne om akkurat det like før jul.

Marianne Synnes (H) [12:34:07]: «Liv går tapt mens vi venter.» Det var overskriften i Dagsavisen for noen dager siden. Norge er verdens beste land på registrering av helsedata, men norske helsedata ligger spredt på 17 sentrale helseregister, 54 nasjonale medisinske kvalitetsregister, ca. 150 andre medisinske kvalitetsregister, ca. 300 biobanker registrert i Biobankregisteret, et ukjent antall andre forskningsbiobanker, nasjonale og regionale helseundersøkelser, grunndata, sosioøkonomiske data og pasientjournaler. Disse dataene kunne bidratt til å forebygge sykdom og forbedre behandling av kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer m.m. Mulighetene er ufattelig store.

Regjeringen ser viktigheten av å utnytte disse dataene på best mulig måte og viderefører i årets budsjett satsingen på Direktoratet for e-helse, som sammen med Forskningsrådet bl.a. skal utvikle en helseanalyseplattform som samler alle disse registrene.

Motstanden mot dette arbeidet har vært begrunnet med personvernhensyn, men én nasjonal infrastruktur for helseanalyse vil faktisk sikre at befolkningen får større kontroll og medbestemmelse over egne data, i tråd med ny personvernforordning som styrker personvernrettighetene. Gjennom å etablere én nasjonal helseanalyseplattform med en felles portal der forskere og andre brukere får sikker og kryptert tilgang til helsedata fra ulike kilder, vil man ha en transparent og sikker forvaltning av helsedataene. Dette er tidkrevende arbeid som på sikt vil kunne gi oss viktig kunnskap som kan forbedre nordmenns helse, kunnskap om årsaker til sykdom og effekt av behandling. Det vil spare både ressurser og menneskelige lidelser. Samtidig vil satsingen på en nasjonal anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter gi informasjon som kan brukes til å utvikle nye medisiner for målrettet terapi. Gjennom etablering og drift av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregioner, sørges det for kompetansespredning i hele landet.

Vi skal sette personvernet i høysetet, men vi må ikke la urettmessig redsel for det ukjente bremse dette arbeidet unødig. Finland er godt i gang med sin forvaltning av helsedata og inngikk våren 2017 et samarbeid med IBM for å analysere både offentlige og private helsedata. Målet er å gi innbyggerne en bedre helsetjeneste. Finland er det første landet i verden som har gjort dette på nasjonal basis. Det er det arbeidet som også er startet her i landet gjennom Direktoratet for e-helse. Dette er framtiden. La oss benytte den kunnskapen som ligger lagret rundt om i skuffer og skap, og skape en bedre helsetjeneste.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:37:21]: I disse dager teller mange spente barn ned til julaften. På skolen er det hyggelige adventsstunder, i barnehagen lages det julekalendre og julegaver, det synges julesanger, og på barne-tv synger Fantorangen hver eneste kveld om at han gleder seg til jul. Det kribler i magen hos mange, mange tusen små. Men samtidig er det dessverre sånn at altfor mange barn nå går tiden i møte med en vond følelse i magen. Julen er også en høytid for vold og overgrep. Mer tid sammen, stress og alkohol gjør barn ekstra utsatt i dagene vi nå går i møte.

Vi er mange som bryr oss, og som ikke godtar at barn lever under omsorgssvikt, men statistisk skal det være én eller noen i hver barnehage og på hver skole. Mange barn går under radaren og blir ikke fanget opp. Vold og overgrep er ikke en privatsak.

Politisk må vi gjøre mer for å oppdage og avverge og stoppe vold og overgrep i nære relasjoner. Når foreldre ikke stiller opp, må vi som fellesskap ta ansvar. Flere voksne med tid og kompetanse på helsestasjonen, i skolehelsetjenesten, i klasserommet og i barnehager er viktig for å oppdage, slik at tiltak kan settes inn raskt. Hjelpen er ofte i den kommunen barnet bor i, og dårlig økonomi må ikke bli et argument i arbeidet mot vold og overgrep.

Helsetjenesten må rustes opp. Alle som er i kontakt med barn, må ha et trent øye. De må ha kunnskap om å oppdage, og de må være trygge på hva de skal gjøre når volden er oppdaget. Når man vet at det er vold, må de og den berørte få den best mulige hjelpen og raskt. Barn skal ikke måtte vente på å få hjelp.

Vold og overgrep i nære relasjoner er grov kriminalitet, og det kunne og burde vært forebygget langt mer enn det gjøres i dag. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett setter vi av 718 mill. kr ekstra til arbeidet mot vold og overgrep. Mitt juleønske er et storting som prioriterer arbeidet mot vold og overgrep enda høyere.

Nicholas Wilkinson (SV) [12:40:18]: I motsetning til hva man skulle tro fra debatten her inne, er det ikke politikere som skaper helsevesenet, det er de ansatte der ute, helsefagarbeidere, sykepleiere og leger, som løfter, som gir presisjon i stingene, og som utmåler medisiner – medlemmene i Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Legeforeningen og andre. Hvordan vi behandler de ansatte, er avgjørende for hvor godt helsevesenet blir. Her feiler regjeringen og høyresiden i Norge.

Deltid er en epidemi i helsevesenet vårt. Svært mange sykepleiere er låst til deltid – hele 60 pst., altså flertallet av helsefagarbeiderne. På Ahus lyste de nylig ut fem 20 pst.-stillinger som jordmor. Hvem overlever på 20 pst. lønn? Mest av alt vil jeg trekke fram en veldig tøff dame som jeg møtte her på Stortinget, som heter Madeleine. Hun jobbet som assistent i Aurskog-Høland og ønsket å gjøre en bedre jobb for de eldre. Derfor begynte hun på videregående skole som 22-åring og tok fagbrev som helsefagarbeider med toppkarakterer i alt – strålende! Hun kommer seg ut, og hva blir hun tilbudt? – 20 pst. stilling.

Det er en skam at vi behandler folk på denne måten i Norge. Vi kan ikke gi folk stillinger som de ikke kan overleve på. Folk i hele stillinger er mindre syke, det gir mer rom for etter- og videreutdanning, det gir et bedre helsevesen. Derfor er det skuffende at når SV nå foreslår at vi skal ha bedre mål for mer heltid, stemmer høyresiden mot forslaget.

Vi må også behandle ansatte med faste stillinger godt. Midlertidige ansettelser og vikarbyråer har blitt normen mange steder i helsevesenet. Orange Helse ble tatt i å utnytte sykepleiere på det groveste. For mange unge leger er ikke midlertidighet lenger en mulighet – det er det vanligste, ikke fast ansettelse. SV foreslår derfor at fast ansettelse skal være hovedregelen i helsevesenet, og høyresiden stemmer oss ned også her. Det er en manglende respekt for at det er folkene i helsevesenet som skaper helsevesenet, ikke politikerne fra Høyre her på Stortinget. Bemanningsbyråene må ut. Trygge ansettelser og offentlige vikarordninger som sikrer bemanning i små kommuner, må inn.

Det er folk som skaper helsevesenet, og de fortjener å bli behandlet bedre enn med den stemoderlige behandlingen de får av høyresiden her i dag. Det er heltid, faste ansettelser og tillit i helsevesenet, der vi sier at faglighet skal være styrende, ikke innsatsstyrt finansiering, byråkrati og målesystemer, slik det er i dag. Derfor avslutter jeg med å løfte Senterpartiet og SVs forslag om mer tillitsstyring i helsevesenet, fordi vi vet at det er folk som skaper helse, ikke politikerne her på Stortinget.

Tellef Inge Mørland (A) [12:43:28]: Arbeiderpartiet erkjenner at det fortsatt er store uløste oppgaver innenfor sykehussektoren, også når det gjelder rus og psykiatri. I vårt alternative budsjett har vi derfor 1,4 mrd. kr mer til sykehussektoren utover regjeringens forslag. Arbeiderpartiet er med andre ord i rute for å nå målet på 12 mrd. kr mer til sykehusene i løpet av denne perioden.

Flere fra regjeringspartiene har på talerstolen i dag sagt at regjeringen fortsetter å styrke tilbudet for de mest utsatte innen rus og psykiatri. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i en merknad til

«at regjeringen har innført «den gylne regel» om at veksten i rus og psykiatri, hver for seg, skal være større enn veksten i somatiske sykdommer».

Forrige uke kom imidlertid en pressemelding fra de tillitsvalgte ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus om krise i Klinikk for psykisk helse og avhengighet. «Hvor blir det av Høies lovnader?», var overskriften. De tillitsvalgte ved klinikken sier smertegrensen er nådd, og at somatikken prioriteres over psykisk helse og avhengighet. De frykter også en dårligere kvalitet på pasientbehandlingen med flere tikkende bomber ute i samfunnet, og mener sikkerheten til de ansatte er truet. En kan jo da lure på hvordan regjeringspartienes løfte på dette feltet henger sammen med en sånn virkelighetsbeskrivelse fra dem som har skoen på.

Det er ikke sånn at det er løftene til regjeringspartiene det er noe feil med, men det er en manglende oppfølging av dem, for den virkeligheten som de ansatte ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet opplever, er reell.

Med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville Oslo universitetssykehus fått anslagsvis 146 mill. kr mer. Det ville ikke løst alle utfordringer, men det ville vært et viktig bidrag for å løfte arbeidet også innen psykisk helse og rus, for med om lag 500 selvmord og nesten 300 dødsfall i Norge hvert år trengs virkelig en større innsats. Vårt samfunn bør måles på hvordan vi stiller opp for de mest sårbare, de som trenger oss mest, ikke på om vi gir mer til dem som har mest fra før. Da må også omsorgen for dem som sliter med psykiske utfordringer som rus og psykiatri, følges opp med en større innsats.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:46:18]: Når jeg tar ordet, gjør jeg det for å knytte det til en flertallsmerknad som jeg er redd kommer til å føre til store endringer hva gjelder rus- og narkotikapolitikk i Norge. Det er en flertallsmerknad, og da må den også forstås som en løypemelding til regjeringen. Og jeg må si at som barnas stortingsrepresentant fra familiepartiet Kristelig Folkeparti er det med stor bekymring jeg har fulgt debatten rundt avkriminalisering av narkotikabruk.

Liberaliseringsentusiastene synes ikke å ta inn over seg hva fagfolkenes varsko er om hva legalisering vil kunne bety for barn og unges tilnærming til, og bruk av, narkotiske stoffer. Jeg tillater meg i disse adventstider å spørre om det er i den retningen vi ønsker å ta samfunnet, der terskelen for mindreåriges inngang til misbruk av narkotiske stoffer skal bygges ned, og der vi som storsamfunn skyver tunge misbrukere foran oss for å gjøre lovendringer som vil gjøre ungdommene våre mer utsatt for å havne nettopp i den tragiske situasjonen som tunge misbrukere har kommet i. Dette henger rett og slett ikke på greip.

Vi skal selvsagt hjelpe tunge misbrukere innenfor helsevesenet, og det gjøres allerede i utstrakt grad i dag – heldigvis. Men det er vår oppgave og plikt som politikere å gjøre vårt ytterste for at færrest mulig av våre ungdommer ender nettopp i det uføret vi ønsker å hjelpe misbrukere ut av. Da er legalisering ikke veien å gå.

I denne saken må hensynet til våre barn og unge gå foran. Vi kan ikke, som det sto i et VG-innlegg nylig, svikte hele ungdoms- og foreldregenerasjonen ved å tekkes et lite antall høyrøstede liberalister.

Hege Haukeland Liadal (A) [12:49:00]: Vi går mot høytid, og mange drømmer om en hvit jul – fine feriedager som av mange benyttes ute i skog og mark, på tur med nye ski eller med rattkjelker som er pakket opp på julaften.

Arbeiderpartiet ønsker å legge til rette for at flere skal få oppleve den flotte naturen vi har i Norge. Derfor styrker vi Den naturlige skolesekken. Vi vet med sikkerhet at barn som får glede av natur, også i sitt voksenliv benytter naturen som rekreasjons- eller treningsarena. Men viktigst av alt ligger det mye god helse i en skitur, i en topptur eller i en vandring fra hytte til hytte i Den Norske Turistforenings regi.

Mange barn drømmer om en hvit jul. Da tenker jeg ikke først og fremst på snø, men uttrykker meg i så måte for å se på muligheten for å begrense alkoholkonsumet blant voksne. Det er alvorlig at så mange barn gruer seg til jul med tanke på nettopp det forbruket vi nære voksne eventuelt har.

Det er en nasjonal folkevalgts rolle å legge til rette for god informasjon om skadevirkninger ved alkohol. Derfor benytter jeg dagens debatt til å ønske meg en god, tverrpolitisk dialog i 2018 for å se på muligheten for å begrense alkoholforbruket.

Vi bor i et av verdens rikeste land. Vi er et opplyst folk. Men det er dessverre slik at den største bekymring vi som voksne har i møte med hyllene og flaskene på Vinmonopolet, ikke er om vi har økonomi til å bære det, men om vi har evne til å ta så mange flasker som vi eventuelt ønsker, med hjem.

Jeg ønsker ingen pekefinger eller moralpreken. Men jeg vil innrømme det alvoret som ligger i at alkohol kan ødelegge psykisk helse hos barn og voksne, og iallfall den fysiske helsen hos voksne. Det er helsefremmende å ha et restriktivt forhold til alkohol.

Jeg synes det er flott at vi har en rød tråd i vår politikk for mer friluftsliv og mindre alkoholforbruk. Med det ønsker jeg alle en god jul, og gjerne en hvit jul.

Lise Christoffersen (A) [12:52:08]: Vi blir eldre, også i Drammen, der jeg er fra. I 2040 er det dobbelt så mange drammensere over 80 som i dag. Den kraftige veksten starter i denne stortingsperioden. Dagens eldreomsorg er ikke bærekraftig. Bystyret gjorde i 2016 en behovsanalyse mot 2040, som bl.a. dekker behovet for heldøgns omsorgsplasser. Det satses på ett knutepunkt i hver bydel, med plasser og tjenester av god standard i hvert knutepunkt. Den statlige tilskuddsordningen er en viktig del av kommunens regnestykke.

Så kom statsbudsjettet for 2017. Det ble, bokstavelig talt, litt av en blåmandag. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa endret den statlige tilskuddsordningen til kun å gjelde nye plasser. Et mer virkelighetsfjernt vedtak skal en lete lenge etter. Nå har omsorgsministeren hatt ett år på seg til å rette opp dette feilskjæret, men nei. Vedtaket gjentas i budsjettet for 2018. I helsekomiteens innstilling kaller Høyre og Fremskrittspartiet det til alt overmål for en forbedring, og at staten tar mer ansvar.

Regjeringa bør faktisk snu, for kartet stemmer ikke med terrenget. Det har kommet kraftig varsko fra forskerhold, som SINTEF, men virkeligheten er det beste beviset. Drammen kommunes behovsanalyse er et stjerneeksempel i så måte. Det legges der opp til 75 plasser i hvert knutepunkt, basert på en grundig gjennomgang av behovet for nye plasser, relokalisering, rehabilitering og ombygging av kostnadstung bygningsmasse som er lite egnet for moderne drift, samt erstatning av leide lokaler. Et forsiktig anslag viser at Drammen, med Høyre og Fremskrittspartiets innsnevring av tilskuddsordningen, risikerer å miste tilskudd for 477 plasser. Et like forsiktig anslag, basert på at alle disse skulle vært omsorgsboliger, viser over 770 millioner tapte kroner. Skulle alle vært sykehjemsplasser, nærmer vi oss milliarden. Den dystre virkeligheten ligger et sted imellom. Det vil få dramatiske konsekvenser både for eldreomsorgen og for andre viktige tjenester.

Hadde det bare vært Drammen, men en rask runde til andre kommuner i nærheten viser at det gjelder flere. Modum har bygd 72 nye plasser og må rehabilitere 24. I Kongsberg legges trolig 68 plasser ned når nye står ferdig. Ål skal skifte ut eller rehabilitere 16 boliger og 31 sykehjemsplasser. Krødsherad skal bygge nytt og rehabilitere for 100 mill. kr. Nedtrapping av tilskudd i årene framover er en veldig dårlig politikk, sier ordføreren i Krødsherad.

I merknadene fra helsekomiteen går det fram at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er imot å begrense tilskuddet til bare å gjelde nye plasser. Det samme sier Kristelig Folkeparti. Statsråden gjør lurt i å lytte til stortingsflertallet, men enda smartere er det å lytte til norske kommuner, som vet hvor skoen trykker.

Masud Gharahkhani (A) [12:55:16]: I mange land er tilgang til god helsehjelp avhengig av privatforsikringer og størrelsen på kontoen. I Norge har vi bygd opp et sterkt fellesskap der en skal være trygg på at velferdssamfunnet tar vare på en og familien den dagen en trenger hjelp. Norges motto har vært og bør være: Trygge mennesker satser mer, vi bryr oss om hverandre, og derfor bruker vi mye penger på helse.

Selv er jeg utdannet radiograf og startet min karriere på et lite lokalsykehus, Rjukan sykehus, og endte opp på et mellomstort lokalsykehus, Kongsberg sykehus. Sykehusene våre er viktige institusjoner i mange lokalsamfunn. I Buskerud har vi Hallingdal Sjukestugu, som er et utstillingsvindu, der sykehuset samarbeider tett med kommunen, der det er brukt moderne teknologi til å bygge opp et desentralisert sykehustilbud – dette i tett samarbeid med Ringerike sykehus, som har stått i front i arbeidet med sykehusledelse og det å tenke nytt.

På Kongsberg sykehus har vi nylig fått en ny CT-maskin, og det er bra, men snart, i 2018, mangler Kongsberg sykehus MR-maskin. Det betyr at inneliggende pasienter med mistanke om hjerneslag må sendes til Drammen for å ta en nødvendig undersøkelse, samtidig som et mellomstort lokalsykehus som Kongsberg burde ha MR-maskin i 2018. Dersom pasientene er for dårlige, er alternativet at de dropper undersøkelsen. Det betyr et dårligere helsetilbud for innbyggerne i Kongsberg og Numedal.

I Drammen skal vi bygge et nytt sykehus på Brakerøya. Endelig står man sammen om hvor det skal bygges. Her skal vi bygge Norges mest moderne sykehus, med arbeidsplasser for 4 000 ansatte. Det vil gi et bedre helsetilbud til flere hundre tusen innbyggere, med stråleterapi, og her skal vi bygge helseklynge der Norge går i front i arbeidet med utvikling av ny helseteknologi.

Allerede i dag ser vi at sykehusene sliter med bemanningssituasjonen. Det er kritisk. Jeg har den siste tiden utfordret helseministeren flere ganger på den uholdbare situasjonen rundt patologien i Drammen, som er sentral i kreftbehandlingen. Når vi vet at vi skal bygge et nytt sykehus, og at en stor del av den regningen må de ansatte ta – for hvis dette Stortinget ikke stiller opp, må det tas fra driften, allerede presset – vil det gå ut over tilbudet. Derfor er vi bekymret for framdriften for et nytt sykehus i Drammen.

Arbeiderpartiet følger opp det vi lovet i valgkampen. Vi øker sykehusbudsjettene, slik at vi tar hverdagen til de ansatte på alvor, sikrer bedre behandling, gir helseforetakene økonomiske muskler til å kjøpe nytt moderne utstyr, samtidig som de har økonomiske muskler til å bygge et nytt, flott sykehus i Drammen.

Nina Sandberg (A) [12:58:14]: Jeg vil snakke om betydningen av rehabilitering. Det har dessverre vært sånn at når man skal prioritere, plasseres rehabilitering nederst ved bordet. Trass i ulike stortingsmeldinger der man har snakket om et nasjonalt løft for rehabilitering, har dette feltet ikke fått like stor oppmerksomhet eller like mange ressurser som f.eks. akuttmedisin.

Rett over fjorden, på Nesodden, ligger et lysende fyrtårn i norsk og internasjonal rehabilitering, Sunnaas sykehus HF. Sykehuset har visjonen «en vei videre», og veldig mange er de menneskene som har fått en vei videre med Sunnaas. Det oppdaget jeg til fulle da jeg satt i et telefonpanel, bl.a. sammen med statsråd Høie, under en tv-aksjon der man kunne ringe inn og donere til inntekt for Sunnaas-stiftelsen. Innringerne her var ofte familie, venner, kollegaer og tidligere pasienter. Felles for dem alle var at de var enormt takknemlige for den behandlingen og rehabiliteringen som de hadde fått på sykehuset. Det er sånn at et liv som reddes, er et liv som skal leves. Vi må ikke glemme at den pasienten som helsevesenet setter store ressurser inn på i akuttfasen, er den samme pasienten som skal rehabiliteres og skal komme hjem til en ny tilværelse. God rehabilitering handler om god livskvalitet. Jeg har sett betydningen av den jobben som Sunnaas gjør, på nært hold.

Med Arbeiderpartiet i regjering ville Sunnaas hatt nærmere 6,4 mill. kr mer enn det regjeringen har lagt inn i budsjettet sitt. Jeg er stolt av Arbeiderpartiets vilje til å investere i våre felles sykehusbygg – 12 mrd. kr de neste fire årene. Vi øker lånerammene for sykehusbyggene, medisinsk utstyr og IKT fordi vi vet at det er et vedvarende behov for fornyelse og utvikling.

Nå er Sunnaas i gang med den nødvendige fornyingen for sin del, men for mange av sykehusene er i for dårlig stand. Når regjeringen ikke er villig til å legge inn reelle budsjettøkninger, forsømmes de felles byggene og vår felles helsetjeneste. Samtidig åpner regjeringen for at private skal kunne ta fra fellesskapets ressurser.

Til slutt: Det er ikke alle som er like heldige når de er uheldige, og får komme inn på Sunnaas. Det er på rehabiliteringsfeltet store variasjoner i Helse-Norge. Derfor er det også viktig og riktig av Arbeiderpartiet å ville stanse utviklingen mot en todelt helsetjeneste og bruke fellesskapets ressurser på velferd istedenfor på skattekutt.

Helge Robert Midtbø (A) [13:01:28]: Fleire av våre sjukehus treng ei nødvendig oppgradering og fornying for å tilfredsstille framtidas behov for pasientane, dei pårørande og helsepersonellet som jobbar der. Mange av helseføretaka slit med ein trong økonomi, noko som gjer det svært utfordrande å gjennomføre større oppgraderingar, setje opp ny, framtidsretta bygningsmasse og investere i ny teknologi.

I mitt heimfylke Sogn og Fjordane har helseføretaket betydelege investeringsplanar, bl.a. innanfor psykisk helsevern. Dette er nødvendige investeringar for at sjukehuset skal kunne møte framtidas utfordringar. Vi ser no via media at Helse Førde må redusere drifta med om lag 50 mill. kr for å kunne greie å løfte desse investeringane. Dette er krevjande, og fleire er uroa over at dette vil gå ut over tenestetilbodet til innbyggjarane. Vi ser det same bildet i fleire av føretaka.

Dei siste åra har ein sett at mykje av pasientbehandlinga i norske sjukehus er dreia frå døgnbehandling til dagbehandling, og det kan vere bra for mange. Samtidig kan det sjå ut som om inntektssystemet ikkje har hengt med på den endringa. Så sjølv om føretaka behandlar fleire pasientar, går inntektene ned.

Bildet for fleire av helseføretaka er utfordrande: stort investeringsbehov i bygg, medisinteknisk utstyr og i IT-løysingar, reduserte inntekter, bl.a. grunna overgang frå døgnbehandling til dagbehandling, kutt i rammetilskota – skjult bak ordet «avbyråkratisering». Ja, mange helseføretak er i ein krevjande økonomisk situasjon. Og oppe i dette skal vi rigge sjukehusa for framtida.

Hadde vi i dag vedteke Arbeidarpartiets alternative budsjett, ville helseføretaka fått nær 1,4 mrd. kr meir i 2018 enn det regjeringa legg opp til. For Helse Førde ville dette gjeve om lag 25 mill. kr meir til drifta. Det hadde vore ei flott julegåve til pasientane og dei tilsette ved sjukehusa i Sogn og Fjordane – og tilsvarande for resten av landet. Men julegåva til pasientane og dei tilsette frå denne regjeringa er i staden eit sjukehusbudsjett som ikkje vil setje spesialisthelsetenesta betre i stand til å løyse dei stadig fleire og større oppgåvene som dei skal handtere i framtida.

Marianne Synnes (H) [13:04:28]: Utviklingen innenfor medisinsk teknologi når det gjelder helse, skjer i rivende tempo, og det pågår veldig mye helseforskning – på virkningsmekanismer, nye legemidler og behandlingsmetoder. Ny kunnskap om analyse av arvestoffet åpner for langt mer presis diagnostikk, forebygging og behandling av sykdom. Jo mer kunnskap vi har, jo bedre kan vi skreddersy behandlingstilbudet til den enkelte pasient, og såkalt persontilpasset medisin er et satsingsområde i budsjett 2018.

Helseforskningen skjer hovedsakelig i helseforetak, universiteter og høyskoler, instituttsektoren og privat helsenæring. Grunnforskning skjer primært ved universitetene. Sykehuset har med sin kompetanse og erfaring fra diagnostikk og pasientbehandling et hovedansvar for den pasientrettede kliniske forskningen. Men sykehuset har også en særskilt rolle for forskning som bidrar til at resultater fra medisinsk grunnforskning kan overføres til diagnostikk og pasientbehandling. Samarbeid mellom grunnforskning og klinisk forskning er derfor viktig for å teste relevansen av eksperimentelle funn til den kliniske virksomheten – og vice verca: bringe erfaringer fra klinikken tilbake til laboratoriet.

Målet med regjeringens handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien har vært å skape en målrettet og helhetlig innsats i hele verdikjeden – fra forskning til innovasjon og kommersialisering. Vi må se helhetlig på all helseforskning som utføres, enten den er finansiert via Forskningsrådet, EU, innenfor helseforetakenes egne rammer, fra det private eller annet. Samtidig må vi erkjenne at vi ikke klarer å holde innovasjonstempoet oppe dersom vi skal forfekte et kunstig skille mellom privat og offentlig helseforskning.

Norge har gode forutsetninger for å utvikle en helsenæring som gir bedre helse for befolkningen samtidig som det skapes både kunnskapsarbeidsplasser og eksportinntekter, men da må vi satse. Menon Economics la i april fram rapporten «Helsenæringens verdi». Den viser at helsenæringen i 2015 sysselsatte 74 000 personer, som omsatte for 123 mrd. kr. Næringen er svært forskningsintensiv og utvikler løsninger til et marked som vokser med 6–7 pst. i året.

Mye ble gjort i forrige periode for å legge til rette for økt entreprenørskap, men helsenæringen kan ha helt spesielle utfordringer, som lange utviklingsløp, høyrisiko og høye kostnader. Spesielt gjelder det for legemiddelutvikling. For å lykkes med satsingen på helsenæringen må vi legge til rette for et bedre samspill mellom offentlig og privat sektor. For det er mulig å utvikle en livskraftig helsenæring, som både bidrar til bedre offentlige helsetjenester, og som gir arbeidsplasser og inntekter som finansierer den norske velferden.

Målet for den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen må derfor være å stake ut kursen for hvordan vi skal oppnå nettopp det.

Tellef Inge Mørland (A) [13:07:50]: Det er på tide å hilse hjem til jul, og her kommer en julehilsen til Sørlandet, skrevet på Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Gode sykehustjenester er noe av det viktigste fellesskapet kan stille opp med. Sørlandet sykehus må nå nedbemanne med ca. 200 årsverk på grunn av økonomien. Med Arbeiderpartiets forslag ville de fått 50 mill. kr mer. Over fire eller åtte år blir det penger av slikt, penger til å behandle flere pasienter framfor å si opp helsepersonell. Det ville styrket fellesskapets sykehus, og det ville redusert behovet for å måtte skaffe seg sine egne helseforsikringer.

Kommuneøkonomi: Jeg bor i Arendal, som med Arbeiderpartiet ville fått 16 mill. kr mer. Handler det om helsebudsjettet? Selvfølgelig. For det kommunepolitikerne der ønsker seg aller mest til jul, er nytt sykehjem, men det skal både bygges og driftes. Det ville Arbeiderpartiets statsbudsjett gitt bedre rom for økonomisk.

Arbeiderpartiet har lovet en milliard som en velferdsteknologimilliard de neste fire årene. Det følger vi opp i vårt budsjett. Vi skal ha flere varme hender og kloke hoder i eldreomsorgen, men vi trenger også å satse på ny teknologi, ny teknologi som bidrar til smarte løsninger, ny teknologi som bidrar til at den enkelte kan mestre hverdagen sin på egenhånd i større grad, for vi liker å være selvstendige, de fleste av oss.

Mange prosjekter rundt om i landet trenger litt midler for å lykkes. Ett av dem er helselaben I4Helse ved Universitetet i Agder i Grimstad. Arbeiderpartiet har som eneste parti en egen komitémerknad som peker på nettopp prosjektet I4Helse ved Universitetet i Agder, og sier at det «vil kunne bli et viktig bidrag til forskning, innovasjon og implementering innen e-helse». Derfor er det overraskende at ikke noe annet parti anerkjenner den betydningen dette prosjektet kan ha for den velferdsteknologiske utviklingen i Norge, særlig når laben vil utnytte synergier fra Mechatronics Innovation Lab, som Stortinget gjennom egne bevilgninger i flere år har brukt mange titalls millioner på å bygge opp. Når I4Helse knytter sammen forskning og kommunenes hjemmetjeneste, fysioterapi og fastleger, gir det et godt grunnlag for innovasjon i kommunens helsetjenester. Når I4Helse og universitetet får på plass et samarbeid med Helse Sør-Øst, der en kan bruke kunstig intelligens til å lese pasientjournaler, kan det faktisk redde liv.

Arbeiderpartiets helsebudsjett er et budsjett for framtidens helsetjenester og et godt budsjett for Norge. Da er det også et godt budsjett for Sørlandet.

Arne Nævra (SV) [13:11:02]: Helseutgiftene øker og øker – opp ca. 17 mrd. kr per år de siste årene. Nå er de oppe i rundt 10 pst. av BNP, eller rundt 62 000 kr per innbygger. SV håper selvfølgelig på og jobber for offentlig velferd. Helse er bra – det er bra å bruke penger på helse, selv om det nå selvfølgelig står under press av private helseaktører. Det er en annen debatt.

Det som gjør meg litt frustrert når jeg ser helsebudsjettet, er selvfølgelig det som mange andre også sikkert har tenkt på, at sektorene ikke ses i sammenheng. Sånn er det med all budsjettdebatt og alt budsjettarbeid. For eksempel ses ikke helse i sammenheng med transportløsninger eller miljøløsninger, og det er ett ord som stikker seg fram her, og det er forebygging. Det er helt avgjørende at vi ser disse tingene i sammenheng, i hvert fall må et politisk parti se disse tingene i sammenheng.

Det er urovekkende lavt aktivitetsnivå i befolkningen. Friluftsorganisasjonene har gjort en stor studie på dette. Det var Vista Analyse som gjorde det, delvis i år og delvis i fjor – det var to rapporter som kom. De har sett at dårlig fysikk og lite aktivitet selvfølgelig fører til fedme, livsstilssykdommer osv., og med tapte arbeidsinntekter og arbeidsledighetstrygd er det et tap for samfunnet på over 40 mrd. kr i året – enorme tall.

Vi må også rett og slett bli flinkere til å satse på og legge til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. En må ikke satse på at folk nødvendigvis går til alle slags treningssentre, for vi må huske at det også er et klasseperspektiv her: Hvem er det som er ressurssterke, hvem er det som ikke er det? Det betyr at vi må legge til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. Det vil si fysisk aktivitet i skolen, som har vært debattert her i salen nettopp, med en times aktivitet hver dag. Vi har også vært innom sunn og gratis skolemat – vi hørte nettopp min kollega Wilkinson, på vegne av SV. Og jeg vil legge til: Når man ser på transportbudsjettene, er ikke gang- og sykkelveier bare et miljøspørsmål, det er også et aktivitetsspørsmål. Legger man til rette for det, sånn at det er lettere med sykkel og gange til og fra jobben, har det enormt mye å si for folkehelsa og også for helsebudsjettet.

Så jeg vil bare si det veldig kort: Vi må være flinke til å løfte blikket, se på de andre budsjettene som vi vedtar, gjerne snakke med kolleger i andre etater og andre sektorer. Vi må ha aktivitet som er for de mange, og ikke for de få.

Ingelinn Lossius-Skeie (FrP) [13:14:20]: Statlig finansiert eldreomsorg er et forsøksprosjekt i seks kommuner og gjennomføres av Helsedirektoratet. Omsorgstjenestene i disse forsøkskommunene finansieres av staten. Prosjektet representerer fornyelse, faglig utvikling og økt brukermedvirkning. Det er blitt omtalt som en kvalitetsreform – en helt ny måte å tenke på. Stjørdal og Lillesand kommuner sier allerede at de ønsker å videreføre prosjektet utover 2019.

Statlig finansiering setter brukeren og dennes behov i sentrum, og kan beskrives som en tilpasset eldreomsorg. Pleierne har uttalt at de er mer fornøyde fordi de får jobbe i ro, uten kutt, og de er mer positive til hverdagen.

Prosjektleder og økonomisk rådgiver for statlig finansiering i Lillesand beskriver erfaringene med prosjektet som overraskende positive. Prosjektet medfører knallhard jobbing i første fase, første halvår, med 27 ulike vedtakskoder. Man tar i bruk statistikk og dimensjonerer tjenestene. Dette betyr gjennomgang og rydding i alle vedtak. Ut av dette får man veldig fin kvalitet og nyttig statistikk. Prosjektets moderne styringsverktøy gjør at man får bedre oversikt over brukerne, deres behov og alle kostnadene. Denne oversikten hever kvaliteten på omsorgstjenestene.

Jeg vil minne om at bruk av statistikk i pleien er en vitenskapelig måte å jobbe på, med tradisjon tilbake til Florence Nightingale. Alle i forsøkskommunene som søker om hjelp, blir kartlagt i et totimers førintervju ved hjelp av en samtaleguide. Grundigheten og bedre kartlegging gir trygghet for brukerne og er viktig fordi utrygghet utløser mange tjenester. Brukeren spørres: Hva er viktig for deg?

Grundig kartlegging gjør det også lettere å forebygge. Kartleggingen har medført at omsorgstjenesten går tidligere inn med tjenester, men begynner med tjenester på riktig nivå i tjenestetrappen. Før gikk man for høyt inn, for fort. Nå går man ikke tungt inn der det ikke er nødvendig. Resultatet er mer fornøyde brukere.

Som sykepleier mener jeg at hemmeligheten bak suksessen er tilførselen av midler, og at statlig finansiering ikke er noen «quick fix». Prosjektet kjennetegnes av rydding i oppstarten. Selv en svært dyktig prosjektleder konkluderte med at de har sett at de har veldig mye å lære, hvilket tyder på at noen i Helsedirektoratet har gjort en veldig god jobb.

Statlig finansiering er ikke vanlig valgkamppolitikk som fokuserer på bare ett eller to av brukerens behov, f.eks. aktivitet, ernæring eller velferdsteknologi. Prosjektets kjennetegn er at det ivaretar alle grunnleggende pleiebehov et menneske kan ha.

Eldreomsorgen kan ikke fortsette som salderingspost i møte med eldrebølgen, med opprivende skjebner i media. Vi bør forlate et gammelt system der staten skylder på kommunene, og kommunene skylder på staten. Med statlig finansiert eldreomsorg får den eldre den nødvendige omsorg uavhengig av kommuneøkonomi, gjeld eller renteøkning. La oss prioritere de grå hår! (Presidenten klubber.)

Kari-Lise Rørvik (V) [13:17:59]: Regional sikkerhetsseksjon, RSA, er underlagt Oslo universitetssykehus og lokalisert på Dikemark i Asker. Seksjonen har kapasitet til 22 pasienter som bl.a. er innlagt på judisiell døgnobservasjon etter bestemmelse i straffeprosessloven § 167.

Lokalitetene på Dikemark har vært kondemnable i lang tid. Bygget, fra 1926, er trekkfullt og kaldt og sikkerhetsmessig fullstendig uegnet til formålet. De første planene for et nybygg ble framlagt på 1980-tallet. En påtent brann for noen år siden kunne fort ha endt i katastrofe. Enkelte vinduer lar seg ikke lukke, og i korridorene er terrassevarmere montert for å holde kulda ute i vinterhalvåret. Det er ikke å ta for hardt i å si at Dikemark-bygget er en skam for norsk psykiatri.. Det er derfor ikke uten stolthet jeg sier at Venstre har fått gjennomslag under budsjettforhandlingene for å gjennomføre et forprosjekt for et nybygg ved Ila i Bærum med forventinger om at framdriftsplanene skal holdes og bygget stå ferdig i 2021. Tomtevalget ble gjort med utgangspunkt i nærheten til fengselet i området og i samarbeid med Bærum kommune. Det ble avsatt 33 mill. kr til formålet.

Det har i det siste framkommet at konseptrapporten for nybygget, som ble godkjent av styret i Helse Sør-Øst 15. juni i år, nå møter motstand i Klima- og miljødepartementet, bl.a. fordi anlegget kan komme i konflikt med markagrensen.

Det er overraskende at konseptet for Ila ikke er bedre kvalitetssikret i Helse Sør-Øst enn at slikt kan oppstå, og det må forventes at bevilgningen over årets statsbudsjett fører til at helseregionen gis første prioritet til å utrede forholdet, eventuelt sette fart i arbeidet med å skaffe en ny tomt og å være forberedt på å holde Stortinget løpende oppdatert om framdriften i prosjektet.

God jul!

Erlend Larsen (H) [13:20:15]: Arbeiderpartiet og Senterpartiet går imot at det opprettes en undersøkelseskommisjon i helsevesenet. Det forundrer meg. Jeg håper og tror at motstanden grunner i manglende kunnskap om og forståelse av hva en undersøkelseskommisjon skal gjøre.

I Norge har vi undersøkelseskommisjoner innenfor transportsektoren. Der kaller de det havarikommisjoner, noe som lett kan misforstås. Det er ikke bare havarier som etterforskes, men også uhell og prosedyrefeil. Det kan hende at Statens havarikommisjon for transport burde endret navn til Statens undersøkelseskommisjon for transport. Luftfarten var først ute og etablerte havarikommisjon for sivil luftfart i 1989. Det året begynte jeg som yrkesflyger og måtte forholde meg til en mulig gransking en eller annen gang gjennom karrieren, men det har gått bra.

Hensikten med en undersøkelseskommisjon i helsevesenet er å gjennomføre en objektiv gransking av uhell, feil og rutinesvikt for å etablere læring, slik at feilene ikke gjentas. Høyre vil sikre høy faglig kvalitet i helsetjenesten, slik at pasientene får best mulig hjelp og pleie. En permanent undersøkelseskommisjon vil styrke den faglige kvaliteten. Spesielt pårørendegrupper har etterlyst en undersøkelseskommisjon for å få mer kunnskap om de sammensatte årsakene til uønskede hendelser.

Noen mener at Helsedirektoratet bør stå for granskingen av uønskede hendelser i helsevesenet. Jeg mener det er feil at et direktorat som bl.a. står for autorisasjon og godkjenning av helsepersonell, skal granske feil som blir gjort i helsevesenet. Dersom undersøkelseskommisjonen skal lykkes, må de ansatte først og fremst være uavhengige, og de som intervjues, må føle seg helt trygge på at ærlige og oppriktige svar ikke skal gå ut over deres autorisasjon.

Før 1989 ble det opprettet flyhavarikommisjoner ad hoc. Tilfeldig sammensatte grupper ble satt til å granske uhell og havarier. De hadde ingen overordnet struktur, og de hadde begrenset kunnskap om granskingsmetoder. Det førte til at kvaliteten på resultatene varierte. I dag har de ansatte i Statens havarikommisjon for transport høy kunnskap om granskingsmetoder. I tillegg har de stor integritet og tillit i bransjen. Det er avgjørende for å få gode resultater.

Før var politiet representert i flyhavarikommisjonen. Politiet tok utgangspunkt i at det hadde skjedd noe kriminelt som skulle etterforskes, noe som førte til at flygerne og andre involverte ble tilbakeholdne med å gi ærlige og oppriktige svar. De som intervjues, må føle seg trygge på at gransking brukes til det det er ment til: Å skape lærdom som forhindrer at den samme feilen oppstår en gang til. En undersøkelseskommisjon må alltid ha klart for seg at hensikten med deres arbeid er å finne årsaken til feil for så å innføre rutiner for å unngå at feilen gjentas.

Flyhavarikommisjonen har hatt en uvurderlig betydning for flysikkerheten. En undersøkelseskommisjon for helsevesenet kommer til å få stor betydning for kvaliteten i helsevesenet. Derfor håper jeg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser betydningen av en uavhengig undersøkelseskommisjon og støtter forslaget.

Siv Mossleth (Sp) [13:23:39]: Egentlig skulle jeg ha snakket om hvor viktig det er å forebygge sykdom, hvor viktig det er for helsa til folk å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, og hvor viktig det er med rett næring og fysisk aktivitet. Men jeg må snakke om en av de største helsetruslene i verden, nemlig antibiotikaresistens.

I Norge har vi relativt god kontroll på antibiotikabruken både til mennesker og dyr, men i mange land er situasjonen en helt annen, og motstandsdyktige bakterier sprer seg raskt. Resistens mot antibiotika gjør at selv enkle infeksjoner ikke lar seg behandle, og allerede dør over 25 000 pasienter i Europa hvert år som følge av dette. En britisk studie sier at i 2050 vil ti millioner mennesker på verdensbasis dø årlig grunnet motstandsdyktige bakterier. Mangel på effektivt antibiotika vil også kunne føre til livstruende infeksjoner i forbindelse med kreftbehandling og etter kirurgiske inngrep.

Vi har en handlingsplan med mål om 30 pst. reduksjon i vår antibiotikabruk innen 2020. Vi bør følge Legeforeningens anmodning om at også Norge på dette feltet bør bli en pådriver internasjonalt.

I Spania brukes det eksempelvis 135 ganger så mye antibiotika per kilo kjøtt som det blir brukt i Norge. Men også land som Danmark, Frankrike og Tyskland har et veldig høyt antibiotikaforbruk i sin kjøttproduksjon. Tenk på dette når noen handler billig kjøtt utenfor våre egne landegrenser.

Utbredelsen av antibiotikaresistens er faktisk helsevesenets klimakrise, og Senterpartiet satser på å møte denne situasjonen. Vi satser på en egen pakke med tiltak mot antibiotikaresistens, og vi vil bruke 50 mill. kr ekstra på dette i 2018.

Et viktig tiltak for å unngå unødig antibiotikabruk er å forebygge at infeksjoner oppstår. Norske sykehus har et gjennomsnittsbelegg i sykehussenger på 93 pst. Det er høyt. Gjennomsnittlig beleggsprosent for OECD-land er 78 pst., og i Storbritannia har helsemyndighetene satt belegg på 80 pst. som øvre grense for hva som er forsvarlig. En tysk undersøkelse viser at om pasientbelegget er høyere enn 92,5 pst., fører det til økt dødelighet blant pasientene og økt sykdom blant de ansatte.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:26:52]: God folkehelse lønner seg, og en viktig del av folkehelsearbeidet er å sikre god mental helse hos befolkningen og forebygge psykisk uhelse. Senterpartiet vil jobbe for at fokuseringen i helsesektoren er på forebygging framfor på reparasjon, og vi vil øke innsatsen på forebygging av psykiske lidelser.

Fysisk og psykisk helse må ses i sammenheng, fordi fysisk helse påvirker mentalhelse og vice versa. En rekke av de tiltakene som forebygger fysisk uhelse, forebygger også psykisk uhelse, f.eks. fysisk aktivitet i skolen, som jeg er veldig glad for at vi har fått gjennomslag for.

Men vi må heller ikke overse det faktum at psykisk uhelse er en av de største samfunnsutfordringene i vår tid, og at det er et betydelig behov for innsats spesielt rettet mot dette. Det er fortsatt en vei å gå før psykisk helse-utfordringer anerkjennes på samme måte som fysiske plager alle steder. Det er fortsatt en vei å gå før tabuet rundt psykiske plager forsvinner helt. Samfunnets holdninger til psykisk helse-utfordringer kan dessverre føre til at forebyggingsarbeidet blir vanskeligere, og at tilbudet til dem som har behov for hjelp, ikke er like godt alle steder.

Alle som har et helseproblem, må tas på alvor og sikres god oppfølging, uavhengig av om det er en psykisk eller en fysisk utfordring. Felles for alle nordmenn er at man er innbygger i en kommune, og det er kommunen som er nærmest til å hjelpe med å følge opp innbyggerne sine. Gode helsetjenester nær folk er avgjørende, og det er spesielt også i Kommune-Norge at det er behov for en større innsats for å forebygge og behandle psykisk uhelse.

Alle må sikres et likeverdig helsetilbud, uavhengig av bosted og av sosial eller økonomisk situasjon. Derfor har vi i Senterpartiet lagt inn 150 mill. kr til en kommunal opptrappingsplan for psykisk helse og rus og psykiatri i vårt alternative statsbudsjett.

Økende sosiale forskjeller er ikke bra for folkehelsen. 92 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, ifølge SSB, og vi vet at risikoen for psykiske og fysiske lidelser har sammenheng med sosiale forskjeller. Tidlig innsats er helt avgjørende for å forebygge psykisk uhelse i voksen alder og for å sikre at alle barn får like forutsetninger, og tidlig innsats skjer også i kommunen. Derfor har Senterpartiet økt rammen til kommunene med 3,9 mrd. kr utover regjeringens forslag, og vi legger bl.a. inn 50 mill. kr ekstra for å ansette flere helsesøstre i skolen. Det er en nødvendig styrking av kommuneøkonomien for å sikre at skolehelsetjenesten styrkes, og for å styrke kommunenes arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse. Dette er et veldig viktig forebyggende og holdningsskapende arbeid.

Satsing på psykisk helse hjelper ikke bare individer; det er også god samfunnsøkonomi.

Kjersti Toppe (Sp) [13:30:17]: I replikkordskiftet konstaterte statsråden at han støtta det som no skjer ute i mange helseføretak, at dei må kutta i sengekapasitet for å klara budsjettrammene sine. Eg åtvarar mot denne utviklinga. Det er ein heilt ny tradisjon vi no ser, at kuttet går så sterkt inn i drifta av sjukehusa at dei til og med må slå saman avdelingar der ein før ikkje hadde tenkt på dette, ut frå ein fagleg argumentasjon.

Så vert eg møtt med at det er Senterpartiet som berre vil ha alt som det var før. Nei, dette er noko som eit samla storting har gått saman om i Nasjonal helse- og sjukehusplan – at det faktisk er eit behov for auka døgnbehandling av pasientar i Noreg. Det er feil når statsråden framstiller dette som at no skal all pasientbehandling over til poliklinikk og dagbehandling – det er feil.

I Nasjonal helse- og sjukehusplan står det følgjande:

«Det vil bli sterk vekst i både poliklinisk aktivitet, dagbehandling og døgnbehandling.»

Og: «Selv om trenden med overgang til mindre belastende behandlingsformer fortsetter, er det grunn til å tro at eldre også framover vil ha et større behov for døgnbehandling sammenlignet med yngre pasienter. For gruppen over 65 år er det beregnet at behovet for døgn- og dagbehandling vil øke med cirka 60 prosent fram mot 2030. Dette betyr økt behov for sengekapasitet.»

Dette skriv regjeringa sjølv i Nasjonal helse- og sjukehusplan. No har vi ein heilt annan situasjon, der vi får meldingar frå mange helseføretak. Berre på Haukeland vert det kutta 50 senger. Statsråden forsvarar dette med at vi no berre skal behandla pasientane poliklinisk, og at det er gamaldags å tenkja annleis. Det er feil. Eg vil åtvara mot det som no skjer, og det som Stortinget godtar. Fleire må stå opp og seia imot dersom no statsråden og fleirtalspartia aksepterer det.

Så har eg ein kommentar om rus, som har vorte ei stor sak i dette budsjettet. Eg vil òg der be statsråden koma opp på talarstolen og avklara kva Høgre meiner, for no har helsepolitisk talsperson i Høgre sagt éin ting i media og ein annan ting her i salen. Er det slik at Høgre er for ei avkriminalisering, eller er dei ikkje det? For eg ser at motmerknaden frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti går på avkriminalisering. Dette er veldig forvirrande. Senterpartiet vil oppretthalde lovforbodet mot bruk og innehaving av narkotika, vi vil ha behandling i staden for hjelp, vi vil ikkje avkriminalisera, og vi har levert eit forslag om ein NOU der vi verkeleg kan gå inn og diskutera alle sidene ved ruspolitikken i Noreg.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:33:48]: Debatten går mot slutten. Folk utenfor Stortingets vegger er opptatt av et godt helsevesen, av et forutsigbart helsevesen, et helsevesen som hjelper en når en trenger det som mest, og at man får den hjelpen uansett hvor man bor, og uansett når på døgnet det er.

Denne julen er det mange som skal stille opp for å jobbe i norske sykehus, på norske sykeheimer og i hjemmesykepleien. Det er de som gjør den jobben som sørger for at vi har et godt helsevesen og får den tryggheten vi trenger.

Jeg har fått lov til å jobbe én julaften. Jeg har fått lov til å sitte og ta imot alvorlig syke og døende pasienter. Å vite at vi har kompetente folk rundt oss, at vi har et helsevesen, leger og sykepleiere som er i stand til å møte oss, uansett når på døgnet det er, og uansett om det er høytid eller ikke, er en viktig beredskap som Norge har hatt. Jeg ønsker – fra Stortingets talerstol – å si takk til alle dem som jobber ute. De fortjener vår takk, og vi fortjener å legge til rette for at de kan gjøre jobben sin.

Jeg ønsker å si god jul både til presidentskapet og til mine medrepresentanter i helse- og omsorgskomiteen og til statsråden.

Jeg vil også gi en stemmeforklaring: Kristelig Folkeparti kommer til å støtte Rødts forslag om Odda sjukehus. Det henger sammen med den jobben en gjorde i vår, da en også jobbet for dette sykehuset.

Torill Eidsheim (H) [13:36:11]: Noreg er eit av dei mest digitaliserte landa i verda – eit lite land fylt av «krevjande» kundar.

Digitalisering handlar om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbetre. Det handlar om å tilby nye og betre tenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelege. Digitalisering legg til rette for auka verdiskaping og innovasjon og kan bidra til å auke produktiviteten i både privat og offentleg sektor. Regjeringa har høge ambisjonar om å fornye, forenkle og forbetre nettopp offentleg sektor, samtidig som at innbyggjarar og næringsliv har forventningar om at teknologien skal gjere kvardagen vår enklare.

Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringar i åra som kjem, samtidig som at kvar generasjon forventar eit enklare liv og ein endå betre alderdom. Og Noreg treng ein berekraftig velferd. Regjeringa vil i 2018-budsjettet leggje til rette for auka bruk av velferdsteknologi og mobil helseteknologi for å kunne klare å styrkje brukarane si meistring i kvardagen og gje betre utnytting av ressursane til helse- og omsorgstenesta.

Vi har starta prosjektet Én innbygger – én journal, og vi har vidareutvikla folkeregisteret, e-resept og helsekort for gravide. Regjeringa satsar på e-helse og digitalisering av helsesektoren, og vi ønskjer òg å skape pasientens netthelseteneste.

Å sikre nasjonal styring og koordinering har vore eit viktig grep for å sikre eit godt fundament for e-helse. Eit godt samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunane og staten er heilt nødvendig for å kunne utvikle effektive tenester vidare. Digital kompetanse i alle ledd vil vere heilt vesentleg for utviklinga. Difor er det viktig at vi òg har eit godt grunnlag frå utdanningssystemet vårt i botn, med kunnskap om ny teknologi, IKT og sikkerheit, både for pasientane og for dei som jobbar i dei ulike tenestene.

Høgre vil sikre at teknologisk utvikling og helsetenester på nett gjer det enklare å meistre både eiga helse og ikkje minst eige liv.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:39:15]: Det er godt dokumentert at en høy andel av barna med tiltak fra barnevernet også har en høy forekomst av psykiske lidelser og et sammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjoner og halvparten av barna i fosterhjem har psykiske lidelser. Mange av disse barna får ikke den hjelpen de trenger, og i 2015 ble det utarbeidet en omfattende rapport av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, på oppdrag fra Bufdir og Helsedirektoratet. Funnene i rapporten viste at ungdommene i for liten grad får hjelp med de psykiske lidelsene de har. Disse ungdommene har behov for konkret hjelp, noe som altfor mange ikke får.

I fjor gikk Helsedirektoratet og Bufdir sammen med fagmiljøene og utarbeidet ti konkrete anbefalinger for å sikre at barnevernsbarn skal få bedre helsehjelp. Blant annet ble det anbefalt å

• styrke allmennlegetjenester og etablere såkalte barnevernsleger

• samarbeide om tidlig avdekking og utredning av hjelpebehov

• sørge for bedre tilgjengelighet til psykiske helsetjenester for barn og unge i kommunene

• styrke bruken av individuell plan

Senterparti-representantene Heidi Greni, Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen fremmet i år et representantforslag om bedre helsehjelp til barn i barnevernet, hvor nettopp disse anbefalingene ble løftet fram. Dessverre ble forslaget nedstemt.

Når ungdom som har fått oppfølging av barnevernet, fyller 18 år, mister de som regel hjelpen de trenger. Er det slik vi skal behandle barn og unge som er i en sårbar situasjon? De blir riktignok myndige den dagen de fyller 18 år, men det er absolutt ikke ensbetydende med at de ikke lenger trenger den hjelpen og omsorgen de har hatt. Ettervern er derfor viktig, og Senterpartiet mener derfor at det må bli enklere å få forlenget fosterhjemsoppholdet etter fylte 18 år, og også å sikre at flere får et godt tilbud om ettervern fram til fylte 23 år. Senterpartiet har fremmet forslag om dette også, da fosterhjemsmeldingen ble behandlet – igjen ble vi nedstemt.

Det er trist å oppleve at ikke flere partier ser verdien av å fokusere på forebygging på dette feltet, noe som på lang sikt vil være gunstig, både for de enkelte barnevernsbarna og for samfunnet. Vi må se disse barna.

Forebygging som dette er hele essensen i Senterpartiets helsepolitikk. Jeg vil derfor vise til vårt alternative budsjett, hvor det foreslås bl.a.

• 20 mill. kr til barnevernet, fra de 530 mill. kr ekstra som vi gir til sykehusene

• en styrking av kommunerammen på hele 2,5 mrd. kr

• en egen økt bevilgning på 150 mill. kr til en kraftig opptrappingsplan for rus og psykisk helse i kommunene

Senterpartiet tar nemlig barnevernsbarnas psykiske behov på alvor.

Tuva Moflag (A) [13:42:27]: Jeg synes det var fascinerende å høre at representanten Erlend Larsen brukte mesteparten av sitt innlegg til å argumentere for daglig fysisk aktivitet. Ja, representanten la sågar vekt på at aktivitet hverdag er viktig for folkehelsen. Hvis jeg minnes riktig, mente representanten at det ikke var nødvendig med fysisk aktivitet hver dag da vi debatterte saken om fysisk aktivitet i skolen. Da var argumentet at en overnattingstur kunne fylle kvoten for fysisk aktivitet. Så jeg undrer meg på om Høyre har snudd, eller om de bare stemte imot et forslag de egentlig er for.

Det neste innlegget jeg vil kommentere, er fra representanten Synnes. Synnes tar opp en viktig problemstilling under overskriften «Liv kan gå tapt mens vi venter». Jeg er glad for at dette viktige temaet blir tatt opp, og jeg kunne ønske meg at statsråd Høie også var enda mer opptatt av informasjonsdeling og digitalisering i helsetjenesten.

I Dagens Medisin kunne vi for en ukes tid siden lese at Kreftregisteret fortsatt mottar 45 pst. av sine rapporter på papir. Patologene registrerer info elektronisk, men tar deretter utskrift og sender det i posten til Kreftregisteret. Skjemaene skannes da av timebetalte ansatte før papirene må makuleres. Til slutt må skjemaene behandles av medisinske kodere som sammenstiller informasjon og koder krefttilfellene. Dette tar tid, og det koster unødvendig mye penger.

Jeg mener at det er slike tilfeller statsråd Høie bør sette inn støtet på. Helsetjenestene trenger en digitaliseringsstrategi, og jeg er helt enig i ordene som nettopp ble brukt, at vi trenger en strategi som fornyer, forbedrer og forenkler. I stedet ber helseministeren ansatte i helsevesenet løpe fortere, gjennom en ABE-reform som i realiteten bare er dårlig skjulte ostehøvelkutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:44:54]: Senterpartiet vil at folk, uansett hvor de bor, uansett hva slags bakgrunn de har, og uansett hva slags inntekt de har, skal ha tilgang til det samme grunnleggende helse- og velferdstilbudet. Alle skal ha mulighet til å leve gode liv med god helse. Da må vi ha en politikk for forebygging, og vi må utjevne sosiale og geografiske helseforskjeller.

Dessverre gjør dagens regjering det stikk motsatte. På område etter område fører regjeringen en politikk for sentralisering, byråkratisering og privatisering av norsk helsevesen, en politikk som gir større sosiale og geografiske forskjeller.

Senterpartiet står for en politikk som går motsatt vei. Vi vil redusere innsatsstyrt finansiering, vi vil avvikle fritt behandlingsvalg, vi vil avvikle kvalitetsbasert finansiering, vi vil gå bort fra systemet med nøytral moms i helseforetakene, og vi vil avvikle helseforetaksmodellen til fordel for en ny modell med stedlig ledelse på alle sykehus.

Vi vil bort fra markedstenkningen og sentraliseringen. Vi vil ha folkets helsetjeneste. Vi vil styrke pasientbehandlingen ved de offentlige sykehusene, slik vi i vårt alternative budsjett gjør med over 0,5 mrd. kr. Og vi vil ruste opp lokalsykehus, fødetilbud, ambulansetjeneste og legevakt i hele landet og prioriterer 200 mill. kr til det i vårt alternative budsjett.

Nok en gang legger regjeringen opp til sentralisering og større enheter. Denne gangen er det i Helfo, der minst to tredjedeler av dagens kontorsteder er foreslått fjernet, blant dem et veldrevet kontor i Eidsvoll i mitt eget fylke Akershus, med 13 ansatte. Når Senterpartiet tar kampen for de lokale arbeidsplassene og tjenestetilbudet, blir vi møtt med harselas fra regjeringspartienes side. «Senterpartiet hadde jo vært imot den industrielle revolusjonen», kan vi lese fra representanten Tone Trøen i Eidsvoll Ullensaker Blad den 15. desember.

Jeg skal love representanten Trøen og regjeringen én ting: Senterpartiet kommer til å fortsette kampen mot sentralisering og for tjenester nær folk, uansett hva Høyre måtte si i ulike sammenhenger. Jeg er glad for at flertallet i denne salen går mot sentraliseringen av Helfo-arbeidsplasser, både i Akershus og mange andre steder i landet.

Senterpartiet ønsker å styrke tjenester nær folk, vi ønsker å legge til rette for gode helsetjenester i hele landet, og vårt alternative budsjett er et godt eksempel på nettopp det.

Ingvild Kjerkol (A) [13:48:00]: Det har vært en god helsedebatt som viser klare forskjeller, der det er noen av oss som vil styrke vår felles helsetjeneste og aktivt forebygge sykdom og redusert livskvalitet, som vil sikre sykehusene en økonomi som gjør at de kan omstille seg, investere nytt og bedre behandlingen til pasientene, og ikke minst ha en kommuneøkonomi som gjør den nære helsetjenesten bedre.

Men jeg fikk også lyst til å trekke fram et område vi står veldig sammen om. Representanten Synnes fra Høyre vekket engasjementet mitt for å øke innsatsen for bruk av helsedata og norske biobanker. Og helseministeren har fulgt opp det enstemmige forslaget fra mai 2016 om et løft for norske biobanker og helseregistre med bl.a. å sette ned Helsedatautvalget. De har kommet med sine anbefalinger, sammen med en delutredning fra en arbeidsgruppe i Biobank Norge, og der er det levert flere forslag til å gå videre med. Her er Stortinget utålmodig etter bedre behandling, mer forskning og mer utvikling basert på de dataene – som er gull – og det materialet som ligger i norske biobanker. Vi ønsker oss også gode modeller for samarbeid med industrien, så her er det utålmodigheten som preger Stortinget.

Så skal jeg ta en kort stemmeforklaring og litt praktiske ting. Vi går ut av forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, slik representanten Wilkinson redegjorde for fra SVs side. Så vil vi ikke støtte Rødts løse forslag om Odda. Arbeiderpartiet har vært veldig tydelig på at Odda skal beholde sin akuttberedskap. Det har vi uttrykt både i forslag og merknader tidligere, gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan og gjennom andre saker. Statsråden har bekreftet at dette står fast, både i forbindelse med skriftlig spørsmål fra representanten Grung fra Arbeiderpartiet, og sist her fra talerstolen i Stortinget.

Og så ønsker jeg også komiteen god jul, siden andre fraksjonsledere har gjort det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:50:37]: Noe av det viktigste som har kommet fram i denne debatten, er at regjeringa ved statsråden ønsker å gå videre med å redusere sengekapasiteten i sykehusene. Som flere har sagt, er dette i strid med regjeringas egen Nasjonal helse- og sykehusplan. Det går først og fremst ut over eldre, som trenger døgnbehandling. Vi snakker ikke om poliklinisk aktivitet, vi snakker om sengekapasitet. Det er mennesker med sammensatte lidelser, det er skrøpelige mennesker. Regjeringa sier mye at en må ha kvalitet og faglighet i dette. Dette er mennesker som til de grader trenger den kvalitet og den faglighet som spesialisthelsetjenesten har.

Kommunene er ikke rustet til å ta imot enda flere oppgaver og enda flere krevende pasienter – og gjøre en god jobb. Likevel sier statsråden her at en skal gå videre med denne politikken, som innebærer at misforholdet mellom kommunenes kapasitet og kvalitet og det som blir behovet, blir enda større. Jeg appellerer til folkevalgte i kommunene om å reagere mot dette. Vi får mange henvendelser fra ordførere som sier at dette er uforsvarlig. Det er viktig at flere tar tak i det, for det er tydeligvis en bevisst strategi fra regjeringa å kjøre videre langs denne linja.

Ellers har jeg to hilsener – én til Kristiansund og én til Drammen. Regjeringa ønsker å selge sykehuset i Kristiansund. Det må være grunnleggende feil. Staten skal ha en betydelig aktivitet i Kristiansund, og da må det være riktig at staten er herre i eget hus og kan disponere de lokaler som trengs, på en dynamisk måte – ut fra hva som er behovet. Det er derfor feil å selge det.

Så til nytt sykehus i Drammen, som også er viktig. Men sykehus må ikke bygges på utrygg grunn, og det er vel få sykehus som bygges på mer utrygg grunn enn det som det nå legges opp til i Drammen. Og det som er det interessante, er at her gjøres det vedtak i Stortinget før detaljreguleringsplanen er godkjent, før en har fått en skikkelig ROS-analyse, før DSB, NVE og Fylkesmannen har kommet med sine merknader. Det er en uforsvarlig behandlingsprosess. Det kommer til å innebære betydelige kostnadsoverskridelser, som regjeringa – og bare regjeringa – er ansvarlig for. Og det er ennå ikke avklart nødvendig avkjøring fra E18 og til sykehuset, som også innebærer betydelige kostnader. Dette viser en planleggingsprosess som ikke er forsvarlig, og som jeg trodde alle veiledere for Sykehusbygg skulle ivareta. Her ser vi et elegant eksempel på at det som er sunn fornuft, legges til side. Det er svært beklagelig.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [13:53:51]: Gjennom dagens debatt er det kommet motstridende signaler om årsaken til å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Noen prøver å sette dette opp mot å gjøre behandlingstilbudet til syke og tunge brukere av rus bedre. Slik er det selvfølgelig ikke. Men signaleffekten av å si at det ikke skal være straffbart å bruke narkotika, kan være kjempeenorm, og jeg er redd for at det signalet alene vil bidra til å senke terskelen for dem som kan være påvirkelige for å prøve stoff, eller gjøre det vanskelig for ungdom å si nei når de blir tilbudt å prøve.

Jeg sitter med veldig mange henvendelser fra både nåværende og tidligere rusavhengige som har meninger om norsk ruspolitikk og nødvendige behandlingstilbud med et godt ettervern. Ingen av disse har sagt til meg at det er viktig å gjøre det risikofritt å bruke narkotika. Avhengighet av rusmidler er til hinder for frihet, selvstendighet og menneskelig vekst. Bruk av narkotika skaper utfordringer for den enkelte, for dennes pårørende og andre i hans eller hennes omgivelser og for samfunnet som helhet.

Holdningsarbeid for å forebygge økende aksept for narkotika i befolkningen og tidlig innsats for å gi hjelp til grupper i faresonen er sentralt for å få til dette. Hvor enkelt tror man det blir for politi, skoler og organisasjoner eller for foreldre å drive forebyggende holdningsarbeid hvis storsamfunnet signaliserer en oppmykning? De som er blitt rusavhengige, må tilbys hjelp for å komme ut av avhengighet, og det tilbudet må bli bedre enn det er i dag. Ingen er fornøyd med at mennesker mister livet av en overdose, men hvorfor skal man sette dette i sammenheng med en avkriminalisering? Vil man ikke tvert imot risikere at enda flere vil få behov for behandling ved å signalisere en slik oppmykning?

Flere som ruser seg, begår til dels alvorlige straffbare handlinger. Mange begår kriminalitet for å kunne kjøpe narkotika. Disse må møtes med holdninger om at dette ikke er greit, og med et behandlingsapparat som kan hjelpe dem tilbake til en bedre hverdag. Avkriminalisering er overhodet ikke veien å gå for disse. Jeg vil på det sterkeste oppfordre partiene til å tenke seg kraftig om før de går inn på den linjen å myke opp narkotikapolitikken. For Fremskrittspartiet er kampen for at færre ungdommer kommer på skråplanet, atskillig viktigere enn å sende ut signal om at hasj er greit.

Erlend Larsen (H) [13:56:32]: Tuva Moflag hevder jeg sa at det ikke var nødvendig med fysisk aktivitet hver dag, da vi debatterte fysisk aktivitet i skolen. Moflag hevder også at jeg sa at overnattingsturer var nok. Tuva Moflag har nok ikke spesielt godt minne. Jeg sa i den debatten det samme som i dag, at alle nordmenn har behov for å bli flinkere til å være i fysisk aktivitet hver eneste dag. Vi har alle et ansvar for egen helse. Det betyr ikke at ansvaret skal eller bør overføres til skolene, at det er tilstrekkelig.

Problemet med vedtaket som Moflag var med på, er at de ikke satte av tid og penger til fysisk aktivitet i skolen. De bare vedtok at det skal gjennomføres. Fysisk aktivitet må gi positive opplevelser som skaper varige verdier, og det vil muligheten for overnattingsturer eller lengre turer i skog og mark gi.

Bård Hoksrud (FrP) [13:57:37]: Representanten Wilkinson var inne på dette med deltid. Han var opptatt av det og skjøt på regjeringen.

Jeg har vært politiker i 26 år, og det er ikke sånn at deltid har vært et problem bare de siste fire årene. Det har definitivt vært en utfordring som en har jobbet med lokalt for å gjøre noe med. Som lokalpolitiker er jeg helt enig i intensjonen, men jeg tror faktisk en må gjøre litt mer for å få gjort noe med det enn det som er løsningen til Wilkinson.

Til Arbeiderpartiets representanter som har vært oppe her og pratet om finansiering av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser, har jeg lyst til å si at denne regjeringen har satt av midler til over 10 000 plasser de fire siste årene. Den forrige regjeringen klarte å få på plass 4 592 plasser, altså under halvparten. Bare på ett år, i 2017, ligger man an til å bruke mer penger på å bygge nye omsorgs- og sykehjemsplasser enn det de rød-grønne gjorde på fire år. Det viser at det er en kraftig satsing på både å bygge nye og å rehabilitere fram mot 2020. Så man vil altså bygge flere nye sykehjemsplasser, og for Fremskrittspartiet er det viktig.

Så registrerer jeg at representanten Kjerkol og jeg har forskjellig oppfatning av hvordan situasjonen er i Stjørdal. Jeg opplever at de som jobber med dette til daglig, er svært fornøyd. Og med bakgrunn i at man har vært med på statlig finansiering i eldreomsorgen, skal man altså bygge et nytt omsorgssenter nettopp for å gi flere et godt tilbud.

Så, siden det snart er jul, har jeg lyst til å vise til Telemarksavisa i dag. For noen dager siden var jeg på Meltvedt gård i Skien og møtte Erik, som er i femtiårene, som har hatt rusutfordringer i mange, mange år, og som nå får lov til å være med i ordningen Inn på tunet. Jeg ser at Per Olaf Lundteigen sitter her i salen, og dette må jo være musikk i ørene hans. Dette er gode prosjekter som hjelper mennesker tilbake og gir dem en god hverdag og følelsen av å bety noe. Som Erik sier: «Jeg ser på dette som jobben min.» Derfor er jeg veldig glad for at komiteen enstemmig er klar og tydelig på at dette er prosjekter vi gjerne ser mer av, at man er innstilt på at man kanskje kan legge til rette for at flere demente også kan få mulighet til å være på en bondegård. For det er god livskvalitet, og det er viktig for eldre.

God jul!

Kjersti Toppe (Sp) [14:00:44]: Framstegspartiet kan vera trygg på at Senterpartiet er for Inn på tunet.

Når det gjeld samhandlingsreforma, er eg etter dagens debatt bekymra for at ho får eit endå større trykk på seg, med endå meir tidleg utskriving frå sjukehus, og at sjukehusa no skal kutta sengekapasitet utan at kommunane har fått moglegheit til å styrkja sitt tilbod i forkant. Har de høyrt det før? Historia gjentar seg – med ein politisk aksept. Det er det verste.

Eg hadde ønskt meg ei ny regjering til jul. Det fekk vi ikkje. Men det beste med denne regjeringa er at ho ikkje har fleirtal. Og i innstillinga er det to lyspunkt: Vi har fått to fleirtal – og det er i viktige ting. Det eine er at ein skal auka talet på studieplassar i medisin i Noreg, og det andre er at ein skal la legestudentane får auka praksis i primærhelsetenesta. Det er verdt å nemna.

Senterpartiet er òg ute av forslag nr. 5.

Nicholas Wilkinson (SV) [14:01:55]: Jeg kunne ikke la det innlegget fra Hoksrud ligge, for det handler om en manglende respekt for ansatte i helsevesenet i dag når halvparten av utlyste sykepleierstillinger i år er deltidsstillinger, bare halvparten er heltid, når vi vet at Madeleine, som er helsefagarbeider, bare får en 20 pst.-stilling, og når min venninne Christina har fått en 16,9 pst.-stilling. Jeg møtte også Torill, som er jordmor, som får en 40 pst.-stilling.

Felles for disse er at man ikke kan overleve på den jobben. Vi foreslår at vi skal ha flere heltidsstillinger i helsevesenet, regjeringen stemmer imot. Vi foreslår 150 mill. kr i økt bemanning og mer heltid i kommunehelsesektoren, regjeringen stemmer imot. Vi foreslår 25 mill. kr til mer heltid i sykehusene, og selv det stemmer regjeringen imot.

Vi kan ikke fortsette å ha jobber som folk ikke kan overleve på å stå i. Det er de ansatte som styrer hvor godt helsevesenet vårt blir, og hvis vi skal ha likere muligheter i Norge, ikke minst for alle kvinnene, for det er en kvinnedominert sektor, hvis vi skal ha likelønn og like muligheter og et godt helsevesen, da må vi ha flere heltidsstillinger i Norge.

Sveinung Stensland (H) [14:03:10]: Som de sier i England: The proof of the pudding is in the eating. Når en hører på den debatten vi har hatt i dag, høres det ikke ut som om det ligger så veldig bra an i helsetjenesten, men faktum er at resultatene fra vår politikk er klar: færre står kø, de venter kortere tid, antall behandlede øker år for år, det er gjennomgående høy tillit til helsetjenesten i Norge, og folk får behandling når de trenger det. Det er det som er status.

Så er det selvfølgelig sånn i politikken at vi skal få frem forskjellene. Det har vi klart her i denne debatten. Hovedkritikken mot regjeringens politikk har i dag gått på tilskuddet til etablering av nye sykehjemsplasser og nye omsorgsplasser i kommunene. Vi mener at kommunene har et ansvar for å pusse opp sine boliger, og også sine skoler og alt annet kommunalt. Vi skal bruke pengene til å få på plass nye plasser, for det er behovet for nye plasser som er størst. Slik begrunner vi det.

Politikk handler ikke bare om hva som bevilges, det handler i stor grad om hvordan disse ressursene blir disponert. Mer penger løser ikke alt. Politisk vilje måles ikke bare i kroner. En kan også gjøre ting bedre. Derfor har vi en rekke utviklingstiltak som ligger inne i budsjettet, en rekke prosesser som pågår, for å skape fremtidens helsetjeneste, nemlig pasientens helsetjeneste.

Så er jeg nødt til å svinge innom en merknad som har fått mye omtale i dag. Jeg synes det er interessant at flere representanter bruker energi på å så splid om hva som ligger i dette. Faktum er at Høyre gikk til valg på å overføre reaksjonene for visse narkotikaforseelser, nemlig besittelse og bruk, fra justis til helse. Det var en bred debatt om dette, og det var også enighet mellom flere partier.

Når dette da blir tema i merknads form i innstillingen til statsbudsjettet, var det naturlig for Høyre å legge inn det som er vårt primærsyn, nemlig at vi ønsker å overføre reaksjonen fra justis til helse. Dette er ikke et forslag som skal vedtas i dag, for det skapes inntrykk av at det vedtas lovendringer i dag. Dette er noe som skal utredes nøye. Men vi mener altså at det er riktig å fortsette i den retningen, uten at det er noen revolusjon som skjer over natten.

Så blir det dratt frem hva som er sagt i media. Vel, jeg har lyttet gjennom og sett på hva jeg har sagt i media. Vi har sagt det samme: Vi ønsker at reaksjonen på den typen forseelser skal overføres fra justis til helse, og da blir det veldig rart å fremstille det som om Høyre er for legalisering. Denne saken er ikke tjent med at vi sår splid om hverandres interesser og intensjoner, den er tjent med at vi leter etter de gode løsningene i fellesskap.

Til slutt får vel også jeg si god jul, som mine kollegaer har gjort på rad og rekke.

Bård Hoksrud (FrP) [14:06:28]: Jeg har bare lyst til å peke på at representanten Wilkinson var opptatt av heltidsstillinger – det er vi alle sammen. Det er viktig å jobbe for å hindre deltid, at man faktisk får fulle stillinger. Det vet jeg man jobber aktivt med innenfor helseforetak, kommuner og hele veien, for man vet at det er viktig. Som i mitt første innlegg vil jeg skryte av alle de fantastiske menneskene som står på hver eneste dag, som gjør en vanvittig god jobb for å gi folk som trenger pleie og omsorg, de beste tjenestene.

Nå er taletiden min over – og dette er min siste mulighet – så da får jeg si god jul en gang til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:07:22]: Representanten Hoksrud hadde nok en gang en hyllest til Inn på tunet-gårder. Det er jeg veldig glad for. Det som imidlertid er problemet, er at hittil er alle initiativ til Inn på tunet i stor grad knyttet til prosjekter, de er knyttet til en alternativ finansiering. Hvis stortingsflertallet mener at den behandlingsform eller oppmuntring som en kan få på sånne steder, er fornuftig, bør det snarest inn som en del av skoleverket, og som en del av helsetjenestene, slik at det blir en ordinær finansering av dette. Hvis ikke blir det fortsatt ad hoc-tiltak som ikke har den nødvendige langsiktighet som slike forhold krever.

Så til representanten Stensland, som sier at mer penger ikke løser alt. Nei, det er vi ganske enig i. Derfor fokuserer Senterpartiet sterkt på organisasjon, kultur og ledelse. Derfor fokuserer vi sterkt på at det er resultatet som teller, ikke hvordan en kommer fram til resultatet og alle de rapporteringene og telleordningene som er knyttet til det. Derfor er det ganske spesielt at regjeringspartiene ikke er med på forslag nr. 30, om en tillitsreform, og som burde være rett i hjertet av det som tidligere var en konservativ ideologi, nemlig at man skal stole på folk.

Så til narkotika: Det som jeg forstår regjeringspartiene her gjør, er at en ønsker å legge mer vekt på det rehabiliterings- eller helsetilbudet som trengs for de menneskene som har rusproblemer. Det er Senterpartiet sjølsagt enig i. Det er vel også det som menes med at det går fra justis til helse. Men for Senterpartiet er det helt uaktuelt å legalisere narkotika. Vi snakker her om reaksjoner mot narkotikabruk, som er reaksjoner som innebærer en påpekning av at dette er ikke lovlig. Under det regimet får en da en økt vektlegging av det som er hele essensen, nemlig at det helsemessige tilbudet må forsterkes. Det er kjernen i dette, fra Senterpartiets side, at det fortsatt er ulovlig, men at en setter inn tiltak som gjør at mennesker i større grad skal ha en mulighet til å komme seg ut av det. All erfaring viser at det er måten å gjøre det på. Det er altså behandling under en tvangssituasjon.

Sveinung Stensland (H) [14:10:22]: Takk til representanten Lundteigen, som legger an en veldig konstruktiv tilnærming til debatten om narkotikapolitikk. Det kunne vært et forbilde for flere, nemlig ved å lete etter hvordan vi skal finne de gode løsningene, og ved å ha tro på at kollegaer faktisk ønsker det beste, selv om målene kan være forskjellige. Vi er ikke ferdige med den saken, og det skal vi få god anledning til å jobbe videre med.

Så til forslag nr. 30, som det refereres til, om tillit: Vi kan ikke ha det slik at dersom vi stemmer mot et forslag om en tillitsreform, så ønsker vi ikke å gi tillit. Vi gir faktisk tillit – gjennom foretaksmodellen, som vi har tro på. Den styres via foretaksmøter, via helseforetakene, og det er det systemet som flertallet i Stortinget stiller seg bak. Så det at vi ikke går for det forslaget, er faktisk et uttrykk for at vi har tillit til systemet slik det virker i dag.

Roy Steffensen (FrP) [14:13:08] (komiteens leder): Dette er den første debatten til utdannings- og forskningskomiteen i denne stortingsperioden, og jeg vil benytte anledningen til å gratulere representantene som medlemmer i en særdeles viktig komité, som har som ansvarsområde barnehager, skole, høyere utdanning og forskning.

En av våre viktigste oppgaver er å sikre at det samfunnet vi overleverer til våre barn, er i en bedre forfatning enn det vi selv overtok. Vi må bl.a. sørge for at det finnes jobber i framtiden til dem som starter skolegangen de neste årene. Skal vi klare å opprettholde og videreutvikle dagens velferdssamfunn, er vi avhengige av at flere står lenger i jobb, og flere må være i arbeid. Vår jobb som utdanningspolitikere er å få flest mulig gjennom skolegangen og sørge for at så få som mulig faller fra. Pengene vi forvalter i dette budsjettet, f.eks. for tidlig innsats, er penger spart – om 20 år – på sosialhjelp, arbeidsmarkedstiltak og arbeidsledighetstrygd.

Barnehage-feltet er nå flyttet over i vår komité, hvor det hører naturlig hjemme. Kampen mot frafall i videregående skole starter allerede med tidlig innsats i barnehagen. De viktigste satsingene på barnehagefeltet i denne regjeringsperioden er økt kvalitet i barnehagen, flere barnehagelærere, et mer fleksibelt opptak, utvidet rett til plass og en fullt ut likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

Nesten 300 000 går i barnehage, men for mange er det svært kostbart. Derfor har vi innført to ordninger som sørger for at de med de sterkeste skuldrene økonomisk bærer den tyngste børen, slik at det blir billigere barnehager for dem som har minst. Det betyr tusenvis av kroner i sparte barnehageutgifter for mange familier, og det er noe av det jeg er mest stolt over at regjeringen og samarbeidspartiene har gjort.

I går hadde jeg gleden av å åpne en konferanse om framtidens utdanning. Innovasjoner og teknologi er viktig på alle samfunnsområder, og det er ingen tvil om at dagens unge trenger digital kompetanse for å fungere godt i framtidens samfunn. Men vi må huske på hva som ligger til grunn for alle innovasjoner, alle teknologiske framskritt: Det er lesing, skriving og regning. Basisfagene er det som må fungere optimalt. Det gjelder i dag, og det vil gjelde i framtidens utdanning.

Hvis barn ikke lærer å lese, skrive og regne godt, er sjansen stor for at de faller fra senere i skoleløpet. Derfor er jeg glad for at vi har satset betydelig på flere lærere og på å øke kompetansen hos lærerne. Lærerne har verdens viktigste jobb. Det er de som pirrer nysgjerrigheten til ungene, kan gi ungene en følelse av mestring, både i klasserommet og i skolegården, og de kan bidra til at ungene våre lykkes, og at de senere i livet er rustet for å ta tøffe valg og velge utdanninger som vi trenger i framtiden.

Selv om vi ikke vet alt om framtidens arbeidsliv, vet vi at vi i mange år framover vil ha behov for godt håndverk. Teknologien er ikke klar til å overta jobben til snekkeren, til helsefagarbeideren eller til bilmekanikeren. Derfor skal et mesterbrev være like respektert som en mastergrad.

Fremskrittspartiet er opptatt av å styrke og praksisrette yrkesfagene og å legge til rette for at flere yrkesgrupper kan undervise i skolen. Vi trenger folk som har hatt en hammer i hånden i tusenvis av arbeidstimer, eller som har mekket bil i år etter år, for å gi elevene enda bedre undervisning i de fagene de har valgt. Vi fortsetter satsingen på yrkesfag. 2018 blir yrkesfagenes år. Målet er langt flere lærebedrifter, slik at flere får læreplass.

SSB anslår at vi vil trenge nesten 100 000 fagarbeidere om 20 år. Samtidig vet vi at ca. 9 000 søkere ikke fikk læreplass i fjor. Dette er arbeidskraft som Norge trenger. Heldigvis viser de siste tallene en positiv utvikling. De viser at vi er på rett vei. Fylkene gjør en god jobb, og arbeidslivet tar inn flere lærlinger.

Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet har tro på at oljesektoren vil gi oss mange gode år og store inntekter framover. Senest i dag kunne vi lese at nye oljeprosjekter i 2017 skaper 100 000 nye årsverk. Likevel er framtiden usikker. Det kommer til å bli mindre penger å fordele for oss politikere. Vi må øke verdiskapingen, og da må vi bedre rammevilkårene for dem som er verdiskaperne. Vi må senke skatter og avgifter enda mer, vi må fortsette med en historisk satsing på samferdsel, og vi må gi incentiver for å få verdiskapende investeringer innen forskning og næringsliv.

Det var mye mer jeg gjerne skulle brukt tiden min på, men fem minutter går fort. Kort oppsummert kan jeg vel si at etter fire år med borgerlig styre er norsk skole på vei i rett retning. Elevene lærer mer, de er mer til stede og flere fullfører videregående skole. Det er et godt utgangspunkt for de neste fire årene.

Martin Henriksen (A) [14:26:51]: Jeg vil først få takke komiteen for godt samarbeid i starten av denne perioden, den nye komitélederen for stødig ledelse og komitésekretæren for å ha loset oss trygt gjennom budsjetthøsten.

Arbeiderpartiet ønsker en skole som ser hele eleven, for det er sånn elever lærer best. Vi ønsker en skole som gir tid til læring og har tillit til læreren, en skole som forbereder barna våre på framtidas arbeidsliv, en utdanningspolitikk som utjevner forskjeller.

Én av fire elever fullfører eller består ikke videregående skole på normert tid. Det er et samfunnsproblem at vi har laget et 13-årig skoleløp der så mange ikke fullfører. Og størst av alt er problemet for de ungdommene som går ut i et arbeidsliv der det er stadig færre muligheter for dem uten utdanning.

Mange utfordringer står uløst, men regjeringa bruker ikke muligheten til å ruste Kunnskaps-Norge for framtida. Vi må ta tak i alle deler av utdanningssystemet. Tidlig innsats starter i barnehagen. Vi sier klart nei til regjeringas usosiale økning av barnehageprisen samtidig som vi legger til rette for økt kvalitet. Det viktigste for bedre kvalitet er flere kvalifiserte voksne. Der regjeringa foreslår en minimal vekst i andelen barnehagelærere, vil vi at halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger.

Vi foreslår flere lærere i skolen, mer intensiv læring tidlig gjennom en lese-, skrive- og regnegaranti og en mer praktisk skole. Arbeiderpartiet foreslår en mye sterkere innsats mot mobbing og trakassering for å gi ungdom som sliter, hjelp. Vi vil ha på plass et sunt skolemåltid og fysisk aktivitet fordi helse, læring og gode muligheter i livet henger sammen. Vi foreslår en yrkesfagmilliard for bedre utstyr og mer praksis tidlig for elevene.

Barnehage, skole og utdanning er vinnerne i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Vi foreslår over 2,5 mrd. kr mer enn regjeringa til utdanning og forskning – av det 2 mrd. kr mer til bedre læring og kvalitet for barn og unge i barnehage og skole enn det Høyre og Fremskrittspartiet har i sitt budsjettforslag.

Det har dannet seg et mønster de siste årene der regjeringa skryter av å ha gjennomført politikk den selv ikke har foreslått eller vært for. Stadig flere av initiativene i utdanningspolitikken har blitt tatt av opposisjonen på Stortinget. Regjeringa har først vært mot eller uinteressert, men har etter hvert måttet følge etter: lærertetthet og lærernorm, digital strategi, tidlig innsats, kompetansereform, heldekkende ansiktsplagg – eksemplene er mange.

Vi har nå en regjering som ikke leder an i skolepolitikken, men som følger etter. Jeg mener statsbudsjettet er et uttrykk for en regjering som har gått tom for ideer og mangler nye visjoner for skolen – et tamt budsjett, som Dagbladet kalte det i dag. Mange utfordringer står uløst, men regjeringa bruker ikke muligheten til å ruste Kunnskaps-Norge for framtida. På fem år har Høyre og Fremskrittspartiet brukt 1 000 milliarder oljekroner, mer enn alle andre regjeringer til sammen, men resultatene i skolen uteblir, nye initiativer mangler.

En av de store utfordringene vi står overfor, er en lærerkrise, nå aktualisert med vedtaket om lærernorm, og stadig flere elever møter en ukvalifisert lærer i klasserommet. Regjeringa har foreløpig ingen god plan for å løse det. Arbeiderpartiet vil rekruttere flere lærere og vil ha tiltak for å få ned frafallet i utdanningen.

Over 20 000 elever oppga at de ble mobbet sist skoleår. Det er fint at regjeringa har gjort lovene mot mobbing tydeligere, men budsjettforslaget for 2018 har ikke nye forslag til tiltak. Arbeiderpartiet foreslår en styrket satsing mot mobbing.

Siden Erna Solberg ble statsminister, har elevtallet på yrkesfag gått ned med 3 000 elever, og det tallet er justert for utdanningen «medier og kommunikasjon». Derfor mener Arbeiderpartiet at det trengs et løft for yrkesfagene, en yrkesfagmilliard, denne perioden, som vi legger inn i våre budsjetter.

Høyre snakker om kompetanse, men regjeringas kompetansereform begrenser seg så langt til en ny nettside. Det holder ikke bare å snakke om kompetanse, man må satse på det. Derfor bevilger Arbeiderpartiet 100 mill. kr mer enn regjeringa til en reell kompetansereform.

Dersom mønsteret holder seg og vi stadig skal ha en regjering som følger etter i skolepolitikken, skal i alle fall Arbeiderpartiet – og jeg regner med resten av opposisjonen på Stortinget – stå klar til å foreslå ny politikk som kan inspirere regjeringa til ny innsats i alle fall litt på vei.

Kent Gudmundsen (H) [14:38:47]: Vi nærmer oss heldigvis slutten og kan snart ønske oss god jul. Når vi står her på tampen av året, må jeg jo kunne få lov til å si at det er veldig gledelig å konstatere at vi nå legger bak oss den femte budsjettenigheten på borgerlig side siden regjeringsskiftet i 2013. Vi har altså i denne perioden levert et av de større løftene for kunnskapssamfunnet noensinne, og i dag staker vi kursen videre ut med å fokusere på tidlig innsats, yrkesfagene, høyere utdanning og en sterk satsing på forskning.

Vi har i lang tid snakket om behovet for tidlig innsats, men det er først etter regjeringsskiftet og de påfølgende årene vi har gått fra sen til tidlig innsats. Selv om vi kan diskutere innretningen, er det ingen tvil om at budsjettforliket igjen bygger opp under et solid løft for barnetrinnene, for flere lærere, for økt tidlig innsats og for grunnskolen, men også for kvalitet og innhold i barnehagene. Ingen barn er for små til å bli sett av våre fire partier, og jeg er stolt over at vi peker ut en kurs hvor læring står i fokus, hvor alle barn skal få oppleve mestringsfølelse og utvikle en læringsglede. Vi ser allerede tegn på at ungene våre lærer mer. Helt fra innføringen av Kunnskapsløftet til satsingen på lærere – på flere lærere, på videreutdanning, på mastergrad, på kompetansekrav, på lærerspesialister, for å nevne noe – ser vi nå at norsk skole utvikler seg til å bli stadig bedre.

Vi har sett et kulturskifte fra en tid hvor man snakket om hva man holdt på med i norsk skole, til å fokusere på hva vi får ut av norsk skole. Fagfornyelsen og satsingen på fagfellesskapet og lærerprofesjonen skal framover gi ytterligere muligheter for å følge opp den enkelte elev og bidra til at alle får muligheter i skoleløpet. Muligheter skapes i klasserommet, ikke gjennom detaljstyring fra et kontor i Oslo. Det bør derfor være til ettertanke for enkelte at mens man i åtte år fikk 600 midlertidige lærere i ungdomsskolen, har man nå på få år levert budsjett for nærmere 1 800 flere lærere i barneskolen. Tall fra forrige uke og GSI bekrefter dette løftet.

Det bør også være til ettertanke at der hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har levert en tredobling av satsingen på kvalitetstiltak i barnehagene, kutter Arbeiderpartiet nå 300 mill. kr til de private barnehagene, altså 8 000 kr per barn i småtrinnet – ikke akkurat det vi kan kalle en styrking av tidlig innsats. Det er av og til langt mellom ord og handling.

Norge står i en omstilling, og som et lite land i en global økonomi vil vår kunnskapssatsing være nøkkelen til, ja selve forutsetningen for, vår suksess i framtiden. Jeg vil derfor også trekke fram at vi i 2018 følger opp med et løft og en styrket satsing på yrkesfagene. Gjennom vårt budsjettforlik har vi fått på plass tidenes løft for lærlingtilskuddet, i tillegg til at vi har styrket praksisretting, hospiteringsordninger og Lektor2-programmet, stilt krav om lærlinger ved statlige anbud, og vi tar større ansvar for lærlinger i de statlige virksomhetene.

I tillegg kommer vår store kvalitetssatsing og løft av fagskolene. I 2018 følger vi opp med flere studieplasser, og det er allerede tatt en rekke grep som skal sikre utvikling, kvalitet og innhold i utdanningsslaget. I sum har vi altså løftet yrkesfagene mer enn noen gang. Vi har også en satsing på yrkesfag, som har sett en betydelig endring siden regjeringsskiftet i 2013. Sammen på borgerlig side har vi altså løftet eksempelvis lærlingtilskuddet med 21 000 kr etter nærmest stillstand i åtte år. Ikke ble det stilt krav til lærlinger heller da, fagskolenes finansiering ble stadig svekket etter hvert som det kom flere studenter inn, og rammen var omtrent den samme.

Skal vi lykkes i framtiden, må vi også ha verdensledende universitets-, høyskole- og forskningsmiljøer. Gjennom struktureringen har vi sikret oss mer slagkraftige miljøer i den internasjonale konkurransen vi står i. Vi leverer nå et solid budsjett for høyere utdanning og følger opp og fullfinansierer langtidsplanen innen forskning og høyere utdanning. Gledelig kan vi nå konstatere at vår forsknings- og utviklingsinnsats har passert 2 pst. av BNP, og det viser at vår politikk, kombinert med veksten i næringslivet, har gitt en kraftfull og historisk satsing på nyskaping og utvikling. Dette er godt nytt, som setter norsk næringsliv og forskningsmiljøene våre i bedre posisjon til å møte framtiden.

Det er liten tvil om at vi over mange år, og også inn i 2018, har levert og leverer solide kunnskapsbudsjetter. Sånn ruster vi ungene våre og velferden vår og trygger næringslivet for den ukjente framtiden. Det er slutt på hvileskjær, sen innsats, manglende yrkesfagsatsing samt kvantitet framfor kvalitet i barnehagene. Kunnskapsbudsjettene styres nå av partier med store ambisjoner for våre barn og Norges muligheter.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:52:48]: Takk til komiteen for samarbeidet så langt. Det er ingen tvil om at «UFO-komiteen» har en spennende periode i vente.

Å bearbeide statsbudsjettet har vært en lærerik prosess, der vi må legge trykk på og dreie mot en villet utvikling. Til grunn for Senterpartiets ambisjoner – for barn og ungdom, barnehager og skoler, utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser – ligger at vi har en solid kommuneøkonomi. Det er der vi legger inn mest midler, mens vi i Kunnskapsdepartementets budsjett legger på for mer spissede tiltak. Praktiske og teoretiske interesser skal bli stimulert i like stor grad, og vi vil kjempe for et reelt utdanningstilbud også for praktikere.

Det starter med læreren. Senterpartiet tror på en tillitsbasert ledelse i skolesektoren. Vi vet at læreren er viktig for elevenes læringsutbytte. Da må vi prioritere tillit og kvalitet framfor resultat og målstyring. Det er altfor mye i skolen som ikke kan bli målt. Elevers motivasjon og utvikling er ikke lineær eller koordinert, den er individuell og uforutsigbar. Elevene vokser og utvikler seg ulikt, og det må skolen ha rom for.

Ved å opprette flere lærerstillinger får lærerne mer tid per elev. Dette sikrer bedre oppfølging i bl.a. de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning, kombinert med muntlige og digitale ferdigheter. Så må elevene få vite at ferdighetene kommer til nytte i framtiden, da bl.a. digitaliseringen av hele Norge er i gang.

Teknologiske framskritt gjør oss verdensledende på flere felt. Det driver velferdssamfunnet og næringslivet framover. Koding som valgfag i skolen virker å være vellykket. Det engasjerer og utvikler elevenes digitale kompetanse. Vi satser videre på dette i vårt alternative statsbudsjett.

Senterpartiet satser videre på et reelt yrkesfagløft. Vi har i en årrekke arbeidet for bedre anerkjennelse av praktisk kompetanse. Vi har foreslått mange tiltak for å heve kvaliteten på fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for nettopp å velge yrkesfag.

Frafallet i videregående opplæring er for høyt. Det er størst frafall innen yrkesfagene. Vi mener skolen skal ha et større ansvar for elevene i læretiden. Gjennom vekslingsmodellene m.m. må skolene følge opp elevene fram til fagbrev. Derfor foreslår Senterpartiet en egen tilskuddsordning for tettere oppfølging og formidling av lærlinger ved den enkelte skole. Samlet legger vi også en kvart milliard på bordet til et reelt yrkesfagløft.

I sammenheng med dette kommer utstyrsløftet for ressurskrevende fag. Lite er så demotiverende som at utstyret du møter i undervisningen, ikke holder tritt med det utstyret du møter i arbeidslivet. Senterpartiet er stolte av gratisskoleprinsippet og vil utjevne kostnadsforskjellene ved å øke utstyrsstipendet. For at opplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får bruke oppdatert utstyr. Senterpartiet foreslår videre en egen pott som skolene kan søke om tilskudd fra til særskilt kostnadskrevende utstyr.

Arbeidsmarkedet trenger fagskoler. Senterpartiet mener fagskolene skal ha høyere prioritet. Utdanningene bør ha studiepoeng og anerkjennes som høyere fagutdanning. Senterpartiet mener at arbeidslivet har behov for at flere tar denne utdanningen, samtidig som at utdanningen egner seg for flere enn dem som finner veien dit i dag. Det eksisterer heller ikke relevante fagskoleutdanninger for alle bransjer som etterspør fagfolk. Det tar vi på alvor og ønsker å skru opp antall studieplasser, og vi setter av midler til 1 000 nye fagskoleplasser. Dette er en del av Utdanning for framtida.

Utdanning, forskning og innovasjon skal drive utviklingen av landet framover. Senterpartiet prioriterer nye studieplasser i UH-sektoren, regional innovasjon og forskning. Vi satser f.eks. på IKT, luftfart, musikkterapi og medisin. Studentene trenger vilkår for å kunne gjennomføre de studietilbudene som vi satser på.

Senterpartiet prioriterer studentvelferd gjennom både flere boliger og større satsing på helsetjenester enn det regjeringen har. Kunnskapsaktører for framtiden fortjener gode rammevilkår, og det vil Senterpartiet jobbe for å gi dem.

Senterpartiet fremmer et budsjett som tar teoretiske og praktiske ferdigheter på alvor. Vi vil ta hele landet i bruk, tilføre arbeidslivet den arbeidskraften det trenger, og sist, men slett ikke minst ha et tilbud der det er rom for alle elever med trykk på og dreining mot lik verdsetting av praktikere og teoretikere.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Senterpartiet er med og fremmer i innstillingen.

Mona Lill Fagerås (SV) [15:03:59]: SV vil gjøre overfylte klasserom til historie. Skal vi løfte norsk skole til det nivået elevene våre fortjener, må lærerne få mer tid til hver enkelt elev. Flere lærere vil bedre kunne se og følge opp hver enkelt elev, og de vil ha bedre mulighet for å skape et godt og inkluderende skolemiljø for alle. Med flere elever i klassen får læreren mindre tid per elev. Mindre tid per elev betyr at undervisningen i mindre grad blir tilpasset den enkelte. Skoleflinke elever får ikke nok utfordringer, og det blir mindre tid til å følge opp de elevene som sliter. Når elevene sliter i grunnskolen, øker risikoen for frafall i løpet av videregående skole. Prioriteringer tidlig i livet får altså konsekvenser hele livet.

I prinsippet er det bred enighet om at det trengs flere lærere. Men det er stor uenighet om hvordan vi skal komme dit. Regjeringen Solberg har så langt bevilget 1,3 mrd. kr for å øke lærertettheten på 1.–4. trinn, noe som må bety at de anser dette som viktig. Problemet er imidlertid at satsingen ikke virker. Lærertettheten i skolen har gått ned, og midlene går åpenbart ikke dit de skal.

Flere lærere vil bedre kunne se og følge opp hver enkelt og ha bedre mulighet for å skape et godt og inkluderende skolemiljø for alle. Det er gledelig at Kristelig Folkeparti nå drar i samme retning, og budsjettavtalen med regjeringen er et viktig skritt i rett retning. Men kampen for økt lærertetthet er ikke over med dette, for motkreftene er store. Jeg registrerer at både statsministeren og kunnskapsministeren bidrar til å skape usikkerhet om regjeringens vilje og evne til å implementere ordningen.

Samtidig som Kristelig Folkeparti skal ha ros for å ha dratt i land økt lærertetthet, registrerer jeg at Kristelig Folkeparti har betalt en høy pris. Kristelig Folkeparti godtar dagens kompetansekrav og innføringen av krav om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Utdanningsdirektoratets statistikk om grunnskolen viste oss i forrige uke at 5,6 pst. av lærerne i norsk grunnskole ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. De er altså ufaglært. Norsk skole skriker etter kvalifiserte lærere, og for lærerrekrutteringen i Nord-Norge, der lærermangelen er størst, er antallet tomme studieplasser dramatisk. Da er det meningsløst at regjeringen stenger døra til lærerutdanningen for motiverte elever med høy snittkarakter som ønsker å bli lærere. Bare i år står 415 studieplasser ledig. Flere enn SV burde være urolige for at så mange plasser står ledig, og det er nærliggende å tro at dette skyldes firerkravet i matematikk. Hvor mange lærertalenter norsk skole går glipp av, og hvor mange studenter som velger andre utdanninger på grunn av dette kravet, uten at snittet skal hensyntas, er det vanskelig å finne tall på. Tall fra ministeren sier i alle fall at i år er det 284 stykker som ønsker å starte utdanningen, og som er så interessert at de tar forkursprøven, men de kommer ikke inn. Plassene er der.

Er det virkelig bare 4-karakteren i matematikk som avgjør om man er skikket til å være en god lærer? Jeg vil si det så sterkt som at dette er en høyst uansvarlig politikk. SV mener at firerkravet må fjernes. Rekrutteringsarbeidet må intensiveres. I tillegg: Å avskilte 33 000 lærere i en situasjon der 5,6 pst. av lærerne er ufaglært, er mildt sagt meningsløst.

Jeg tar opp forslagene fra SV.

Grunde Almeland (V) [15:17:05]: Vi står overfor store utfordringer i tiden som kommer, og det er de som går på skolen i dag, som skal løse mange av dem. Derfor trenger vi verdens beste skole. Vi må gi barna som vokser opp i dag, en mulighet til å hevde seg i et nytt og annerledes arbeidsmarked. Vi må ha ambisjoner for alle elever, og vi må ha et mangfold i utdanningstilbudet. Derfor må vi også ha rom for private aktører som har nye metoder for læring, og som tilbyr noe annet enn det offentlige.

Mangfold handler også om folkehøyskoler, som er redningen for mange skoletrøtte ungdommer som ikke helt vet hva de skal bli, eller som gjerne vil satse på kreative sider av seg selv. For Venstre var det derfor viktig å rette opp kuttet i støtten til folkehøyskolene.

Læring skjer gjennom hele livet, og vi har alle behov for påfyll av kunnskap. Begrepet «livslang læring» er hult uten en offensiv satsing på voksenopplæringen og studieforbundene.

For Venstre er læreren det aller viktigste for elevenes læring. Det har ikke så stor betydning om man går i en stor eller liten klasse, på en stor eller liten skole. Det som betyr noe, er om man har en dyktig lærer. Derfor satser vi på lærerne. Vi har styrket lærerutdanningene med en femårig master og gjennom flere år satset på kvalifisering og videreutdanning. Nå legger vi på 200 mill. kr ekstra til videreutdanning og kvalifisering. Men vi er langt fra i mål. Antallet ukvalifiserte lærere i skolen har økt. Med lærernormen er satsingen på lærerne enda viktigere. Venstre ønsker flere lærere i skolen, men vi er opptatt av at de har nødvendige kvalifikasjoner.

Det haster med å rekruttere flere lærere til skolen. Vi må lokke lærere som er i andre yrker, tilbake til skolen, og det må bli mer attraktivt å stå lenger i jobb. Vi trenger flere studieplasser, og vi må gi nyutdannede lærere bedre oppfølging, slik at de velger å bli i skolen framfor å forsvinne til andre yrker.

Vi må også styrke laget rundt læreren. Derfor har Venstre gjennom mange år satset på skolehelsetjenesten. Skolebibliotekaren kan også være en viktig ressurs for lærere og elever. Jeg er derfor glad for at regjeringen – etter forslag fra Venstre – skal se på den svenske ordningen med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer.

Norsk skole står midt i en digital revolusjon. Mens store deler av det norske samfunnet i større eller mindre grad har blitt digitalisert, henger mange skoler etter. Framtidens skole skal utdanne elever i en stadig mer digitalisert hverdag. Kravene til forståelse og kompetanse på IKT er økende, og vi må henge med. Derfor vil Venstre ha en betydelig satsing på IKT i skolen. Vi har store ambisjoner og foreslo en hel uketime i grunnskolen i vårt alternative budsjett, men vi er glade for at vi får styrket satsingen på programmering.

Vi er veldig fornøyd med at vi får til et løft for digitale læremidler, i form av etablering av en ny nasjonal arena for digitale læremidler, takket være midler Venstre kjempet igjennom i arbeidet med budsjettforliket. Det vil bidra til mer innovasjon blant utviklerne og et bedre tilbud til elevene. Det er et stort behov for programmerere, spesielt innenfor datasikkerhet. Venstre er derfor veldig godt fornøyd med å bidra med 500 flere studieplasser innenfor IKT. Videre styrkes IKT-kompetansen med flere stipendiater.

Vi trenger et løft for høyere utdanning, og for Venstre var styrkingen av basisfinansieringen for UH-sektoren, Universitets- og høgskolesektoren, med 100 mill. kr viktig. Vi styrker også forskningen med 50 mill. kr ekstra til muliggjørende teknologier, 50 mill. kr til næringsforskning, 50 mill. kr til bestandsforskning, kunnskapsløft for havet, osv.

Fordi vi trenger mer kunnskap på alle områder, styrker vi også de frie forskningsinstituttene med 25 mill. kr.

Venstre sørger nå for at vi får etablert en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo. Med dette kan man utdanne imamer i Norge, imamer som kjenner norske verdier og norsk kultur, og som vil ha større forståelse for hvilket samfunn de er en del av. Et bredt flertall i Stortinget har stilt seg bak Venstres forslag, og nå har vi sikret nødvendig finansiering for å komme i gang.

Jeg vil avslutte med å løfte fram viktigheten av en god barnehage. Venstre sa i valgkampen at alt starter i skolen, men årene i barnehagen er utrolig viktige. Derfor er vi glade for at vi også får til en solid satsing i barnehagen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:30:21]: Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Disse verdiene tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Familien er barnets grunnleggende og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal stå sammen med hjemmet for å danne og utdanne elevene og ruste dem for livet.

Barnehagen skal være et trygt og godt sted å være for små barn, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse. Det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Derfor vil Kristelig Folkeparti arbeide for at det skal være en norm som sikrer at det til enhver tid er maks tre små barn per voksen og maks seks store barn per voksen i alle barnehager. I kombinasjon med denne bemanningsnormen vil Kristelig Folkeparti ha en barnehagelærernorm på 50 pst. I vårt alternative budsjett foreslo vi en slik bemanningsnorm og en barnehagelærernorm innført fra 2018.

En lærer må ha tid til å se og støtte hver enkelt elev. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev og bedre muligheter til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Derfor prioriterte Kristelig Folkeparti i forrige periode flere lærere for de minste elevene, og derfor var en lærernorm på skolenivå et av de høyest prioriterte kravene fra Kristelig Folkepartis side inn i budsjettforhandlingene. Høy lærertetthet må starte fra 1. klasse, slik at en tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Vi må bort fra en vente-og-se-holdning og sørge for at ekstra innsats settes inn fra år én.

Gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene og Venstre får vi nå en lærernorm som fases inn over to år, med en lærertetthet på 16 elever på 1.–4. trinn og 21 elever på 5.–10. trinn fra 2018 og deretter 15 og 20 på henholdsvis 1.–4. og 5.–10. trinn fra 2019. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at alle elever får tilgang til skolens viktigste ressurs, som er læreren. Kristelig Folkeparti vil at barn, uansett hvor de bor i landet, skal sikres bedre og mer lik tilgang på denne ressursen. Innføringen av en lærernorm på skolenivå er en historisk seier for norsk skole. Dette er etter Kristelig Folkepartis oppfatning den største reformen på mange år og vil sikre at barna våre blir sett og ivaretatt – fra de er ivrige førsteklassinger og gjennom en for mange krevende ungdomsskoletid. Flere lærere vil legge til rette for at vi får en skole som ser hele mennesket.

Flere har etterlyst dokumentasjon på at færre elever per lærer nytter og gir effekt. Vi har bl.a. forskning fra USA som konkluderer med at nettopp klassestørrelse har stor betydning for langtidseffekten av undervisningen for elevene. Det samme ser vi i Sverige. Her hjemme ser vi at lav lærertetthet gir mindre tilpasset opplæring og økt behov for spesialundervisning. Ser vi på de siste PISA-tallene, ser vi at Estland snart er på nivå med Finland når det gjelder resultater. En av de viktigste årsakene til det er nettopp at Estland har satset på lærertetthet. Tidligere i høst erkjente også OECD at klassestørrelse har læringseffekt.

Hovedpoenget med flere lærere er at det skal være mulig for skolene å organisere skolehverdagen til beste for barna på en fleksibel måte, der utgangspunktet er færre elever per lærer, og at man kan ta i bruk varierte undervisningsmetoder for å kunne gi mer tilpasset opplæring. Jobben for å ta i bruk det nye handlingsrommet lærernormen gir, må nå skolene og lærerne gjøre.

Det må også gjøres en jobb med gode tiltak for å rekruttere flere lærere og for å få flere lærere til å bli lenger i yrket. Jeg ser fram til samarbeid med regjeringen og andre partier for å sikre at vi i framtiden har et læreryrke som er attraktivt, både for studenter som skal velge utdanning, og for erfarne lærere med hensyn til å stå lenger i jobb.

For mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. 40 000–60 000 barn og unge utsettes for mobbing ukentlig. For mange er mobbing forbundet med skyld og skam. Vi vet at jo lenger mobbingen foregår, jo større er risikoen for varige fysiske og psykiske skader. Kristelig Folkeparti er derfor svært glad for at vi nå har fått innført mobbeombud i hvert fylke – at det kommer på plass sammen med de andre tiltakene mot mobbing, som nå ligger i budsjettet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:41:49]: Det at verden endrer seg, er ikke noe nytt, men vi lever i en tid hvor endringene går i et raskere tempo enn tidligere, og det er store samfunnsutfordringer som bare blir tydeligere for hver dag som går. Det dreier seg om økonomisk globalisering, utfordringen med internasjonal konkurranse, automatisering, digitalisering, integrasjon av nye mennesker som kommer til landet vårt, raskere endringstakt, tegn til økende utenforskap og dermed også økende forskjeller, og ikke minst det grunnleggende spørsmålet om hvordan vi skal sikre bærekraftig velferd.

For alle disse spørsmålene er skole, utdanning, forskning og kunnskap helt avgjørende. Hvis man er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller i Norge, må man innse at den beste måten å gjøre noe med de sosiale forskjellene på er gjennom barnehage, skole og høyere utdanning. Dårlig integrering, dårlige kunnskaper, eller kunnskapsskiller mellom folk som har forskjellig opphav – forskjellen på en norsk gutt med røtter i Porsgrunn og en norsk gutt med røtter i Mogadishu – fortsetter gjennom barnehagen og fortsetter fra første skoledag og utover. Derfor har det vært så viktig av regjeringen å satse på en trygg oppvekst og tidlig innsats.

Men det jeg skal snakke om i dag, er ikke bare hva vi har gjort. Jeg skal også snakke om hva jeg mener er viktig å gjøre fremover. I barnehagen har vi brukt store penger både på flere ansatte og på høyere kvalitet og videreutdanning, men vi må innse at det fortsatt er for store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Det betyr mest for de barna som har minst.

Vi har gjennom dette budsjettet startet en opptrapping for tidlig innsats, og regjeringer skal ikke måles på det de gjør i ett enkelt budsjett, men på hva man får til i løpet av en fireårsperiode. Vi har startet med en ekstra satsing på lærerspesialister tidligere, masterutdanningen for lærere vil gi muligheter for fordypning og forsterket tidlig innsats, vi har ønsket å ruste opp kommunene, og vi lovregulerer forholdet og overgangen mellom barnehage og skole.

Det skal vi fortsette med, men det er også viktig at vi tar tak i stadig nye utfordringer i skolen. For eksempel ser vi at selv om norske elevers leseferdigheter går opp – de blir bedre til å lese, og forskjellene mellom majoritets- og minoritetsnordmenn går ned, og det er utrolig viktig – viser kjønnsforskjellene tegn til å øke. Og det er viktig at vi har en forsterket satsing på digitalisering og digital kunnskap, ikke gjennom bare å putte inn digitale duppeditter i skolehverdagen, men gjennom å ruste både elever og skoler til å vite hvordan man skal bruke verktøyene, og også når de ikke burde brukes.

Vi i regjeringen har også tenkt å fortsette kampen mot tidstyver i skolen, og vi har tenkt å fortsette med både å satse på psykisk helse og å ta alvorlig den problemstillingen at vi står overfor det som kanskje er et stort samfunnsproblem, nemlig at vi lever i et samfunn som på mange måter er så kortsiktig og på mange måter også materialistisk, så fokusert på utseende og på det ytre, som krever så mye av mange barn og unge at de opplever økende stress. Det må også skolen forholde seg til.

Når det gjelder yrkesfag og fag, har vi hvert eneste år satset på et yrkesfagløft, gjennom lærlingtilskudd, gjennom yrkesfaglærerstrategi. I år satser vi mer på en rekke mindre programmer, f.eks. for at yrkesfaglærere skal få påfyll, men også på høyere yrkesfaglig utdanning gjennom fagskolene. Men vi må fortsette, for selv om flere får lærlingplass med denne regjeringen, er det allikevel ikke mange nok som får det.

I universitets- og høyskolepolitikken har vi gått fra et rød-grønt hvileskjær til en systematisk satsing både på innholdet, på kvaliteten og på studentboliger og studiefinansiering. Men fortsatt møter mange studenter kvalitet på høyere utdanning som ikke er bra nok. Jeg mener at vi som et land som har ambisjoner om å være i verdensfronten, også må satse mer på fremragende fagmiljøer og talenter.

Innenfor forskningen har denne regjeringen stått for et forskningsløft, med god hjelp fra Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget. Det vi må gjøre nå for å komme videre, for å nå målet vårt ikke bare om 1 pst. – som denne regjeringen tok frem igjen fra skuffen hvor de rød-grønne hadde lagt den – men om 3 pst. av vårt samlede BNP til forskning og utvikling, er å utløse mer forskning hos private.

Og sist, men ikke minst, trenger vi en kompetansereform. Vi trenger en reform for livslang læring. Der har også regjeringen satt i gang, som med styrking av programmer som Kompetansepluss, og som i dette budsjettet med satsing på digital karriereveiledning. Det er ikke ett tiltak alene som kommer til å gi oss kompetansereformen, men en serie av tiltak som vi systematisk prioriterer gjennom flere år.

Noen fra opposisjonen har sagt at i løpet av regjeringens periode er det opposisjonen som har drevet frem kunnskapspolitikken. (Presidenten klubbar.) Det har jeg sett lite til.

Ingelinn Lossius-Skeie (FrP) [16:00:12]: Den britiske statsmannen Edmund Burke skrev:

«Ren sparsommelighet er ikke økonomi. Utgifter, store utgifter, kan være en essensiell del av en god økonomisk politikk.»

I dette budsjettet er utgiftene store. Men utgiftene til forskning og utdanning er en essensiell del av en god økonomisk politikk. Det er investeringer som vil sikre verdiskaping og velferd for Norges befolkning.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har gjennomført et taktskifte i bevilgningene til forskning og utdanning i statsbudsjettet. Inkludert regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er bevilgningene økt med 9 mrd. kr siden regjeringen tiltrådte.

Her vil jeg bl.a. trekke fram startbevilgningen på 50 mill. kr til Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Jeg vil videre vise til en økning på 100 mill. kr i basisfinansieringen til universiteter og høyskoler, 50 rekrutteringsstillinger og 500 nye studieplasser i IKT.

Fremskrittspartiet er også svært fornøyd med at regjeringen foreslår 20 mill. kr til å utvikle en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. Det er en oppfølging av den glimrende stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning, Meld. St. 16 for 2016–2017. Både lærere og skoleeiere viser stor interesse for og vil benytte seg av ordningen.

Videre gis det midler til 2 200 nye studentboliger, og andre trinn i den gradvise innføringen av elleve måneders studiestøtte over fire år iverksettes.

14 000 i videregående skole oppgir at de blir mobbet to ganger i måneden. Kampen mot mobbing har alltid vært en prioritert sak for Fremskrittspartiet. Derfor er vi nå glad for at fylkene skal få egne mobbeombud, og at det er satt av 65 mill. kr i budsjettet for å bekjempe mobbing som et spleiselag mellom stat og fylke.

Kompetansekravene ligger fast i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre, for læreren er utrolig viktig. De nye kravene til videreutdanning skal møte de nye kompetansekravene i samfunnet.

Denne regjeringen har tredoblet antall plasser i videreutdanning i forhold til de rød-grønne. Så vil jeg si at Fremskrittspartiet er glad for at vi har fått krav om karakter 4 i matte på lærerutdanningen.

Forrige uke var vi på høring. Representanter fra Foreldreutvalget for grunnskoleopplæring kunne fortelle at en kommune i Nord-Norge hadde laveste mestringsnivå i både engelsk og matematikk blant over halvparten av 5. klassingene, og at dette gjaldt flere steder der oppe – til tross for at lærernormen allerede er oppfylt i kommunen. Det betyr at Åshild Bruun-Gundersen faktisk kunne tenke seg en tur oppover og høre litt om hva de mener kan gjøres, og hva som er årsaken.

Fraværsgrensen har vært et tiltak for å få ned fraværet på videregående skole. Men frafallet er fortsatt høyt. Man ser tegn på kommende drop-out-er allerede i ungdomsskolen. Flere elever nå enn tidligere har problemer som depresjon, angst, spiseforstyrrelse, lav skolemotivasjon og mobbing. Derfor bør rådgivere med lærerutdanning ses på som en spennende yrkesgruppe, særlig fordi de kan tilby pedagogisk kompetanse med lærerutdanning samtidig som de har sosialpedagogikk i tillegg.

På barneskolen blir rådgiverne kalt sosiallærere. Hvis vi skal la lærere få lov til å være lærere i framtiden, slik de ønsker, må trolig flere sosialpedagoger på banen. Når kommunene nå skal i gang med å ansette flere lærere, håper jeg at sosialpedagoger og rådgivere vil være blant disse.

For Fremskrittspartiet er det viktig at individer blir kjent med sine egne interesser og muligheter og setter seg mål. Men alt i alt er Fremskrittspartiet godt fornøyd med budsjettet.

Marit Arnstad (Sp) [16:04:56]: Budsjettdebatten og budsjettarbeidet viser at det nå utvikler seg en situasjon når det gjelder noen viktige tema knyttet til utdanningspolitikken, som bekymrer Senterpartiet ganske mye. Det ene er det faktum at man over natta innfører en lærernorm som ikke er utredet, og der vi ikke kjenner verken utformingen eller konsekvensene av normen. Alle ønsker økt lærertetthet, men det er mange måter å oppnå det på. Og når vi ser de sterke innvendingene som har kommet, både når det gjelder sentralisering, og også når det gjelder spørsmålet om dette kan være en detaljstyring av skoler, er det en utfordring at man over natta innfører en lærernorm, som antakelig også vil kreve opp mot 3 000 nye årsverk av lærere, i en skole som allerede mangler nesten 4 000 kvalifiserte lærere.

I tillegg er det slik at når vi fastholder det firerkravet i matematikk som er blitt innført, og ikke er i stand til å gjøre noe med det, ikke er i stand til å erstatte det med f.eks. et fornuftig gjennomsnitt, eller poeng, betyr det at man i realiteten stenger ute ungdommer som kan tenke seg å bli lærere, og som er svært motivert for lærergjerningen. Man legger altså mer vekt på den karakteren de har når de skal inn i lærerutdanningen, enn den de eventuelt har når de er ferdig utdannede lærere.

Det tredje som også er en utfordring, er sjølsagt kompetansekravet for lærere, som blir gitt tilbakevirkende kraft, og som naturlig nok har provosert svært mange av lærerne, som føler at de over år har gjort en god og fornuftig jobb i norsk skole, og som nå plutselig føler seg avskiltet.

Men det store problemet, hvis disse tre tiltakene settes sammen, er at summen av dem antakelig forsterker lærermangelen i Norge. Vi forsterker andelen ikke-kvalifiserte i norsk skole, vi gjør det tilsiktet, og vi gjør det uten å være villig til å snu oss rundt og vurdere det på nytt.

Så har Senterpartiet merket seg at Kristelig Folkeparti har understreket her i dag at den avtalen de har inngått når det gjelder kompetansekrav og firerkravet i matematikk, bare gjelder for 2018. Det betyr at Senterpartiet ikke har gitt opp, at vi vil komme tilbake til denne saken i nye omganger, og at dette vil være en sak som også vil være viktig å diskutere i et lengre perspektiv.

Jeg har også lyst til å kommentere et par andre ting som har kommet fram i løpet av debatten. Det ene er en oppfølging av det som jeg hadde en liten dialog med representanten Steffensen om, når det gjaldt yrkesfag. For det er jo riktig at Høyre og Fremskrittspartiet avviser å være med på en utredning om utstyrsbehovet når det gjelder yrkesfagene, og det gjorde de fordi de mente at det allerede var utredet. Men så erkjenner også Høyre og Fremskrittspartiet at den situasjonen man har i dag, er for dårlig – og den er for dårlig særlig i en del av de mest ressurskrevende fagene på yrkesfaglig studieretning. Men det foreslås ingen tiltak for å bedre den situasjonen. Alt ansvar skyves nedover. Og det er det Senterpartiet har vanskelig for å forstå, at man ikke nå skal kunne gjøre et løft når det gjelder utstyr innenfor yrkesfagene, særlig for en del av de mest ressurskrevende fagene. Det burde vi ha bidratt til, det kunne vært et virkelig løft, og det er i alle tilfeller langt bedre enn å bevilge 4–5 mill. kr til å være med på skolekonkurranser fordi det er yrkesfagenes år neste år.

Så har jeg til slutt lyst til å si noen få ord om prosessen rundt budsjettet, for jeg synes den blir stadig mer merkverdig å bivåne fra sidelinja. Først foretar Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen noen smålige kutt i folkehøgskolene, i voksenopplæringen og i studieforbundene, og de følger opp disse kuttene med en ganske tøff retorikk, der de latterliggjør kortkurs på folkehøyskolene osv., og snakker ned de sakene ganske betydelig, men de vet jo at planen er klar: Planen er at dette skal Venstre og Kristelig Folkeparti få lov å forhandle inn igjen i budsjettet. Og når det da er gjort, er alle plutselig fornøyde. Da tar til og med Høyre og Fremskrittspartiet litt av æren for de pengene som er forhandlet tilbake. Og så får man den situasjonen at man over natta, uten noen konsultasjoner, uten noen høringer, innfører en lærernorm som på ingen måte er utredet, men som bare skal innføres, av en statsråd som vi alle her vet – og statsråden har også sjøl erkjent det – er imot hele greia. Det er en uforsvarlig budsjettprosess.

Aleksander Stokkebø (H) [16:10:09]: Verden er i endring, og Norge er i omstilling. Vi ser en stadig tøffere global konkurranse og en rivende teknologisk utvikling. Vi vet at mange av framtidens jobber ennå ikke finnes. Derfor satser Høyre i regjering på tidlig innsats og å gi elevene gode grunnleggende ferdigheter som er viktige for å lykkes i videreutdanning og arbeid. Derfor satser vi på Ungt Entreprenørskap, slik at flere får dyrket kreativiteten og skaperlysten. Derfor sørger vi her for at det med denne regjeringen forskes som aldri før for å skape nye næringer og trygge arbeidsplasser.

Selv om mange av framtidens jobber ennå ikke finnes, er det noen vi vet at vi trenger flere av, og det er fagarbeidere. Kunstig intelligens vil aldri kunne erstatte kompetansen og den menneskelige omsorgen en helse- og omsorgsarbeider kan gi. Selv med mer digitale byggeplasser trenger vi gode anleggsarbeidere som kan ha kontroll på byggeprosjekter.

I framtiden trenger vi flere dyktige fagfolk som kan bidra til å bygge landet. Flere må velge – og fullføre – yrkesfaglig utdanning, og flere må skaffe seg fagbrev og mesterbrev. Det er nettopp derfor regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre har styrket yrkesfag og fagskolene i perioden som har vært, med over 600 mill. kr, og i 2018-budsjettet legger vi til mer enn 70 friske millioner. Det er en historisk satsing.

Men vel så viktig som å bruke nok ressurser, er hva vi bruker dem på. Vi må prioritere de riktige tiltakene. Altfor ofte møter jeg bedrifter som bekrefter at elevene ikke har den praktiske kompetansen som trengs i deres bransje. Det er nettopp derfor regjeringen jobber for en mer motiverende yrkesfagopplæring, som er relevant for det yrkeslivet elevene skal ut i. Det er derfor vi nå yrkesretter undervisningen i fellesfagene, lar flere elever hospitere i en bedrift og får fagpersoner fra industri og arbeidsliv mer inkludert i undervisningen. Med Høyre i regjering får vi flere fagarbeidere med relevant kompetanse.

Det er ikke nok at mange begynner på yrkesfag, flere må også fullføre. En av de viktigste grunnene til at elevene ikke fullfører, er mangel på læreplasser. Derfor har vi økt lærlingtilskuddet med 21 000 kr per kontrakt, slik at det blir lettere for bedriftene å ta inn lærlinger. Vi hever statusen og rekrutterer flere lærebedrifter. Vi stiller krav til lærlinger i offentlige anbud samtidig som det offentlige tar inn flere. Vi ser nå at regjeringens løsninger virker. Stadig flere elever får læreplass.

Som en viktig del av den historiske satsingen på yrkesfag løfter vi også yrkesfaglig høyere utdanning. Regjeringen har fått fullt gjennomslag for alle sine satsinger for å gjøre fagskolene mer synlige, tilgjengelige og attraktive med økt kvalitet og flere studenter. Vi øker antall studieplasser med 638 og sikrer at fagskolen blir et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitet og høyskoler – for mesterbrev er like bra som mastergrad. Skal vi få flere til å ta fagskoleutdanning, må studentene bli hørt og verdsatt. Derfor gir vi fagskolestudentene stemmerett i styrene. Vi gir fagskolene en rett til å være en del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre studentvelferdstiltak. Vi styrker studentdemokratiene med fagskolene, fordi vi vet at det beste tilbudet utformes med studentene på laget.

Det at fagskolene er utviklet for å sikre oppdatert og spesialisert kompetanse, samtidig som de er kortvarige og praktiske, gjør dem godt egnet til å bidra til omstilling. Fagskolesatsingen er en viktig del av regjeringens satsing på livslang læring. Fagskolene skal kunne holde seg oppdatert og være forberedt på et arbeidsmarked i endring. Ingen skal gå ut på dato.

Med Høyre i regjering gjennomfører vi tidenes løft for yrkesfagene og fagskolene, og vi utdanner flere fagfolk som kan bidra til å bygge landet og skape et bærekraftig velferdssamfunn for framtiden.

Nina Sandberg (A) [16:15:06]: Veien til jobb og samfunnsdeltakelse går gjennom kunnskap og kvalifisering, derfor er prioriteringene i dette budsjettet så viktige. Fordi kunnskap har så mye å si for livssjansene dine, ønsker Arbeiderpartiet å investere i alles kompetanse. Vi har i vårt alternative budsjett en offensiv satsing i hele kunnskapskjeden – fra barnehagene til høyere utdanning og forskning. Som enkeltmennesker og som samfunn må vi få den kunnskapen vi trenger for framtiden.

Elever, studenter, lærere, rektorer, skoleeiere, foreldre og forskere gjør en god jobb hver dag, men Arbeiderpartiet er ikke fornøyd med regjeringens innsats når det gjelder å forberede mennesker og samfunn på framtidens arbeidsliv. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om høyere utdanning og forskning. Jeg har to grunnleggende kritikker av regjeringen.

Det første dreier seg om måten regjeringen over flere år har styrt universitets- og høyskolesektoren. Ostehøvelkuttene beløper seg nå til nær 900 mill. kr akkumulert. Hvis dette fortsetter, bikker vi 1 mrd. kr neste år.

Det er vanskelig å se andre effekter av den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen enn at den medfører redusert studie- og forskningskvalitet. Dette er en uforpliktende måte å styre på, som snevrer inn institusjonenes handlefrihet, og som skaper uforutsigbare rammer for både universiteter og høyskoler. Hvert år i budsjettforlikene har regjeringspartiene økt effektiviseringskuttet mer enn i det opprinnelige utkastet – i år med 0,2 prosentpoeng.

I Arbeiderpartiet er vi også opptatt av å drive sektoren effektivt, men vi synes at regjeringen burde ta ansvar for å prioritere å finne innsparingspotensial i stedet for år etter år å kutte flatt i institusjonene, uavhengig av hvor effektive de er. Sånt går til et visst punkt, men nå mener vi at institusjonene har nådd en tålegrense, og regjeringen bør revurdere denne måten å styre sektoren på.

Den andre grunnkritikken min går på at regjeringen ikke tar på alvor alle de unge som ønsker å ta utdanning, og heller ikke sørger for nok studieplasser og nok forskning på områder samfunnet har kritisk behov for å videreutvikle framover. I sommer sto rekordmange kvalifiserte unge søkere uten tilbud om studieplass. Når man har en situasjon med over 70 000 under 30 år som er utenfor studier og arbeid, mener vi i Arbeiderpartiet at det trengs en langt mer offensiv satsing enn det regjeringen er villig til å gjøre. Vi vil opprette 3 000 nye studieplasser med vekt på bl.a. IKT, teknologi og realfag og velferdsstatens profesjoner. Vi sier at investeringen i forskning og utvikling er avgjørende for at vi skal kunne håndtere de store samfunnsutfordringene vi står overfor, men dette er urovekkende svakt fulgt opp i regjeringens statsbudsjett. Det forskes som aldri før, sa representanten som sto før meg på talerstolen. Sannheten er at det er en realnedgang i bevilgningene til forskning.

Norge skal være en drivkraft i internasjonal kunnskapsutvikling og ha verdensledende kompetanse. Samtidig er det viktig å gå offensivt inn og prioritere forskning for fornyelse av velferdsstaten og offentlig sektor. Vi foreslår nye program for forskning på IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap, og utvikling av profesjonene. Nå slår til og med mediene opp den kritiske mangelen på kompetanse knyttet til IKT, særlig datasikkerhet og kryptologi. Her synes det knapt som om regjeringen har tatt inn over seg at framtiden er her allerede og banker på. I stedet for å ta et overordnet grep og sørge for rikets sikkerhet, skyves ansvaret nedover på de enkelte institusjonene.

Til sist: Det er underlig hvor lite regjeringen bryr seg om å bedre studentvelferden og utdanningskvaliteten. Arbeiderpartiet ser betydningen av et utdanningssystem som ser at resultater henger sammen med at man ser hele mennesket. Vi har lagt inn midler for fortsatt opptrapping mot elleve måneders studiestøtte, 3 000 nye studentboliger, og styrking av forebyggende arbeid med studenters psykiske helse.

Vi har foreslått studentombud i hele landet, og til slutt har jeg lyst til å føye til at vi har oppfordret kunnskapsministeren til å ta det overordnede ansvaret for å bekjempe seksuell trakassering i akademia.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:20:06]: Hver eneste dag overrekkes tusenvis av klemmer fra foreldre til små kinn som gleder seg til en dag i barnehagen. Barnehagen er både en trygg omsorgsarena og en arena for å lære gjennom lek og stimulere barns naturlige nysgjerrighet. Det er for mange det første møtet med språk, natur og ikke minst samspill med andre barn.

Ting går i riktig retning. Aldri før har så mange hatt plass i barnehage, og aldri før har man gjort så mye for å få familier til å benytte seg av barnehagen. Lavinntektsfamilier får nå gratis eller billig barnehage, uavhengig av hvor de bor, og ingen betaler mer enn 6 pst. av inntekten sin for en barnehageplass.

Det er bra. Men i motsetning til Arbeiderpartiet er ikke Høyre kun opptatt av kapasitet i barnehagen. Vi tar tydelige grep for å bedre kvaliteten. Vi har fornyet rammeplanen for barnehagen. Vi sikrer etter- og videreutdanning for de ansatte, særlig innen språkutvikling, og vi varsler nå innføring av en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Vi gjennomfører i posisjon det vi lovet i valgkampen. Vi gjør dette uten å følge i Arbeiderpartiets fotspor og over natten kutte 300 mill. kr i bevilgninger til barn som går i private barnehager.

Barnehagen er ikke bare en viktig fellesarena. Barnehagesektoren er også et veldig godt eksempel på en arbeidsplass med for mange ufaglærte med behov for kompetansepåfyll. Både de ansatte og foreldrene som leverer barna sine i barnehagen, har behov for livslang læring i et samfunn med store teknologiske og demografiske skifter.

Derfor er en av Høyres viktigste satsinger å kvalifisere folk til morgendagens arbeidsplasser. Vi er i gang med en modulbasert fag- og yrkesopplæring slik at det blir lettere å kombinere opplæring og arbeid. Vi har styrket Kompetansepluss-ordningen. Vi har foreslått å gjøre det lettere å få opplæring med sikte på et fagbrev mens man står i arbeid. Vi setter nå i gang med å etablere en digital karriererådgivning, og ikke minst: De siste fire årene – også i dette budsjettet – gjennomfører vi store kompetansepåfyll både i helse- og omsorgssektoren og i utdanningssektoren.

Men vi skal være ærlige og tydelige på at vi må gjøre enda mer i årene framover, for det er en reell risiko for at vi får et mer todelt arbeidsmarked, der flere faller ut dersom vi ikke fornyer og tenker nytt i kompetansepolitikken og i høyere utdanningspolitikken. Det nytter ikke med en stor skrivebordsmodell for å løse disse utfordringene. Vi trenger å satse på flere områder samtidig dersom vi skal lykkes med vår viktigste oppgave, nemlig å sikre at ingen faller ut, verken i barnehagen eller i resten av livet.

Leif Audun Sande (A) [16:23:04]: Innleiingsvis i innstillinga blir det sagt at kunnskap er avgjerande for å styrkje norsk konkurransekraft, framtidig velstandsutvikling og verdiskaping. Det er sjølvsagt riktig. Men det gjeld ikkje berre teoretisk eller bokleg kunnskap. Like viktig er andre eigenskapar ved eit menneske. Viss me i skulen einsidig vektlegg akademiske ferdigheiter, risikerer me å stengje ute mange flinke folk som arbeidslivet vil trengje. Går me i den fella, fører det til tapt konkurransekraft, tapt framtidig velstandsutvikling og tapt verdiskaping.

Arbeidarpartiet vil ha ein fellesskule der alle opplever læring, trivsel, samarbeid og meistring, ein skule som førebur alle barn på framtidas arbeidsliv, både dei som skal bli akademikarar, og dei som skal bli fagarbeidarar. Difor vil Arbeidarpartiet ha ein meir praktisk skule alt frå fyrste skuleår. Alle lærer betre av å sjå teori og praksis i samanheng, men å få oppleve gleda ved praktisk arbeid frå første skuleår kan òg inspirere fleire til å velje yrkesfag seinare.

Me treng fleire dyktige fagarbeidarar. Difor har Arbeidarpartiet i sitt alternative budsjett føreslått å satse over 250 mill. kr meir enn regjeringa på yrkesfag. Me vil satse 100 mill. kr meir på oppdatert og moderne utstyr i undervisninga, auke kvart lærlingetilskot med 5 500 kr, gje stipend for å få fleire fagarbeidarar til å bli lærarar, og gje tilskot til bedrifter som gjev elevar praksis. Tal frå Utdanningsdirektoratet viser no at det har blitt 3 000 færre elevar på yrkesfag under denne regjeringa, og 2 500 berre på faga bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Det er bekymringsfullt at Høgre–Framstegsparti-regjeringa knapt legg fram eit einaste nytt tiltak for yrkesfag og likevel klarar å hevde at 2018 skal vere yrkesfaga sitt år.

Når utanlandske bedrifter investerer i Noreg, blir det ofte trekt fram som vår største styrke at me har ein brei allmennkunnskap, at folk samarbeider godt – også på tvers av yrkesgrupper – at me kan gjere jobbane til kvarandre, og at me er løysingsorienterte saman. Me er i stand til å byggje flate strukturar der me ikkje treng å sitje og vente på sjefar og ha hierarki. Folk kan ta avgjerder sjølv. Det er viktig. Forsking viser at det som motiverer eit menneske mest, er sjølvstende, meistring og meiningsfullt arbeid. Evna til å levere blir størst når eit menneske har handlingsrom, ein jobb dei kan meistre, og rammer som kan gje dei eit rom for at dei kan gjere det dei meiner er riktig. For Arbeidarpartiet er det difor viktig at me har ein skule som gjev barna kunnskapen dei treng, men som òg lærer dei alle dei andre ferdigheitene som er viktige i arbeidslivet.

Nina Sandberg (A) [16:26:20]: Det skal handle om studieplasser. Jeg har snakket med en ung jente som var blant de rekordmange tusen søkerne som sto uten studieplass i sommer. Oda Mangen har visst at hun ville bli sykepleier så lenge hun kan huske. I august fikk hun avslag på søknaden til sykepleierstudiet for andre året på rad, til tross for gode karakterer og sterk motivasjon. Så måtte hun stå i kø i 14 måneder – før hun omsider kom inn på sykepleierstudiet i september. Kravene til poengsum økte underveis.

Dette gjelder en utdanning som skal utdanne personell som det er mangel på i stort sett hele landet, og det skjer i en tid da Norge opplever høy ungdomsledighet. Når man har en situasjon med over 70 000 mennesker under 30 år utenfor studier og arbeid, har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen knapt foreslått nye studieplasser. Studieplasser gir den enkelte mulighet til å komme styrket ut av en vanskelig situasjon og gir også arbeidslivet en nødvendig kompetanse.

Tilbake til Oda. Hun ble motløs, og hun ble lei seg, men hun klarte heldigvis å skaffe seg en midlertidig jobb. Likevel måtte hun bruke ett år av livet sitt og vel så det på en midlertidig jobb, selv om det eneste hun ønsket seg, var å komme i gang med et studium som hun alltid har hatt som førstevalg. Det ble på en måte 14 bortkastede måneder, som heller kunne vært brukt til å kvalifisere seg for yrkeslivet.

Arbeiderpartiet tar framtiden på alvor. Vi foreslår å opprette 3 000 nye studieplasser i 2018, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, IKT, teknologi og realfag. Det ville gjort at flere hadde fått muligheten til å studere, og at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet, kunne sikret seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid. 1 000 av disse plassene ville vi ha øremerket til studier innenfor IKT og teknologi.

Et annet tema: For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høyskolesektor og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover, mener vi i Arbeiderpartiet at det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Det er også innenfor forskning og høyere utdanning et svært vedlikeholdsetterslep, og vi mener det trengs en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur innenfor sektoren. Til tross for rekordhøy oljepengebruk finner regjeringen nesten heller ikke rom for nybygg. Vi har tidligere fått flertall for å be regjeringen legge fram en plan for det samlede investeringsbehovet i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det forventer vi at kommer til å skje snart.

Marianne Synnes (H) [16:29:16]: I mitt fylke, Møre og Romsdal, har vi sterke tradisjoner for innovasjon og entreprenørskap. Erfaringsbasert kunnskap ligger i stor grad bak den formidable verdiskapingen som over tiår har funnet sted. Den kompetansen må ivaretas. Men med global konkurranse, hurtig teknologisk utvikling og stadig nye omstillingsbehov blir forskningsbasert kunnskap enda viktigere. En kombinasjon av erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap kan bidra til økt innovasjonstakt og ruste næringslivet for en ny tid.

Betydningen av utdanning og kompetanse er økende. Stadig flere unge og voksne tar høyere utdanning og etter- og videreutdanning. I trangere økonomiske tider blir det tydelig at arbeidsmarkedet belønner høyt utdanningsnivå og høy kompetanse. Tall fra OECD i 2015 viser at sysselsettingen er klart bedre for dem med høyere utdanning enn for dem med utdanning på lavere nivå enn videregående skole. Da er det godt å se at fraværet i videregående skole stuper, at det er startet en kvalitetsheving av fagskolene, at det er bevilget midler til et historisk høyt antall studentboliger, og at det er innført elleve måneders studiestøtte. Rekordmange fikk tilbud om studieplass i år. Tall fra DBH viser at antallet registrerte studenter i høyere utdanning økte med mer enn 24 000 i perioden 2013–2016. Det gjør det vanskelig å skjønne Arbeiderpartiets kritikk om at regjeringen ikke satser på utdanning.

Kvalitet i utdanningen må starte fra 1. trinn, for kvaliteten på ferdigutdannede ingeniører, bilmekanikere og helsearbeidere avhenger også av grunnlaget disse har fått gjennom grunnutdanningen.

Nesten 6 000 lærere benyttet seg av muligheten til å øke sin kompetanse gjennom videreutdanning i 2016. I årets budsjett er satsingen ytterligere styrket. Over hele landet startes nye mastergradutdanninger nå opp for å legge til rette for at morgendagens lærere blir enda sterkere faglig sett. Det betyr ikke at alle dagens lærere med gammel lærerutdanning ikke presterer godt nok. Tvert imot viser internasjonale undersøkelser fra 2015 at mye gjøres riktig i norsk skole. Norske elever på 5. trinn oppnår svært gode resultater i matematikk og er blant de beste i Europa. Det må likevel ikke brukes som en sovepute eller som en støtte til stagnasjon i utviklingen.

Å sette arbeidstakere bedre i stand til å gjøre jobben sin gjennom påfylling av kompetanse må aldri oppfattes som en trussel mot det eksisterende eller som en underkjennelse av den jobben som gjøres av gjeldende arbeidsstokk. Derimot må vi innse at vi lever i et samfunn i rivende utvikling, hvor det er helt avgjørende at vi holder følge – eller aller helst er i forkant – for ikke å bli akterutseilt.

Vi vet ennå ikke hvilke typer jobber som blir sentrale i framtiden, så det viktigste vi kan lære elever og studenter, er å tilegne seg ny kunnskap.

Torstein Tvedt Solberg (A) [16:32:27]: Arbeiderpartiet har en offensiv satsing på skole i sitt budsjett. Vårt mål er å gi barna den kunnskapen de trenger for å møte framtida. Vi skal utdanne den arbeidskraften vi trenger – både mestere og mastere – og gi alle barn samme gode grunnlag for deltakelse i samfunnet og for gode liv.

Jeg besøkte nylig min gamle barneskole i Stavanger, Nylund skole. Rektor og lærere på skolen var samstemte i sitt ønske nå før jul: De vil ha flere lærere, slik at alle elever møter en lærer med tid og ressurser. Derfor har vi i Arbeiderpartiet satt av penger til flere lærere og tidlig innsats. I vårt alternative budsjett satser vi nesten 400 mill. kr på nye tiltak i skolen, tiltak som elevene ville ha merket i klasserommet om våre forslag fikk flertall. Og dette er i tillegg til de 1 000 nye lærerne vi vil ansette.

Jeg vil også skryte litt av regjeringa, for endelig ser vi et budsjett der de nevner «tidlig innsats». Etter fire år uten visjoner og nye forslag var det kanskje på tide. Men jeg er bekymret for oppfølgingen, spesielt når vi ser en statsråd som virker som om han er litt på vei ut av regjeringa.

Det er nå satt av 300 mill. kr til tidlig innsats i skole og barnehage. Av disse er 200 mill. kr frie midler til kommunene, som er veldig usikre i anstrengte kommunebudsjetter. Resten av bevilgningen er bundet opp i egne, mindre prosjekter, så skolene, lærerne, foreldrene og elevene vil sannsynlig se lite til denne satsingen. Da er det synd at våre forslag, med en mye tydeligere og mer omfattende satsing, ikke får flertall.

Men selv om vi ser en regjering som ikke har store visjoner for skolepolitikken, er det bra at opposisjonen har vist vei og fått på plass viktige flertall, f.eks. for én time fysisk aktivitet. Vårt mål er at vi de neste årene skal få til flere slike vedtak for å sikre en bedre skole. Jeg håper vi kan få dannet nye flertall for en økt innsats mot mobbing, der en ser at opposisjonen vil ha mer ressurser til dem som skal bekjempe mobbing ute i klasserommene, og nye forslag til en mer praktisk skole. For vi ser at mange elever, særlig gutter, opplever at skolen er for akademisk og ensformig, og at en mister motivasjonen og lærer mindre. Også her har opposisjonen større ambisjoner for en mer praktisk skole, som i større grad knytter sammen teori og praksis.

Så er jeg glad for at vi i forbindelse med budsjettet fikk en samlet komité bak forslaget om digitale læremidler. Her har Arbeiderpartiet vært utålmodig. I fire år har regjeringa unnlatt å bruke muligheten digitale læremidler gir til bedre læring og til oppfølging av elevene.

Som statsråden sa, lever vi i en tid med store teknologiske endringer. Men det kreves en aktiv politikk for å møte dette, og her har statsråden sviktet. I vårt budsjett foreslår vi mange viktige tiltak. Vi i Arbeiderpartiet vil ha en nasjonalsatsing på IKT i skolen. Den må inneholde en nasjonal støtteordning for å stimulere utviklingen av gode digitale læremidler som er pedagogisk kvalitetssikret. Vi peker på den danske modellen og er glad for at en samlet komité nå ber om en utredning av ulike modeller. Den håper vi det er Kunnskapsdepartementet som skal gjøre, for vi har ingen tid å miste.

Turid Kristensen (H) [16:35:46]: Et av de viktigste målene for regjeringen er å skape et bærekraftig velferdssamfunn, og noe av det viktigste for å nå dette målet er satsing på nettopp kunnskap, forskning og innovasjon.

Realisering av kunnskapssamfunnet, å sørge for at ny kunnskap tas i bruk – for å sikre gode velferdstjenester, for å skape morgendagens jobber, for å sikre et grønt skifte og en bærekraftig økonomi – er avgjørende for at vi kan sørge for at også kommende generasjoner får gleden av å bo i et av verdens beste land. Og heldige er vi som sitter i utdannings- og forskningskomiteen og har dette som vår statsbudsjettdebatt.

Jeg er veldig glad for at velgerne ga de fire ikke-sosialistiske partiene fornyet tillit. Høyre vil ha høyere kvalitet i norsk høyere utdanning, flere miljøer i verdenstoppen og en fortsatt offensiv satsing på forskning. Norge er også et langstrakt land, og det er nødvendig å sikre at alle deler av landet har et bredt studietilbud, som sikrer alle lik rett til utdanning og er tilpasset behovene i arbeids- og samfunnslivet. Budsjettet for 2018 vil bidra til å realisere nettopp dette.

Det er fortsatt en realvekst i bevilgningene til høyere utdanning i dette budsjettet, og det satses ikke minst på tiltak for å følge opp kvalitetsmeldingen og strukturreformen, som er en del av regjeringens langsiktige satsing på kvalitet i alle nivåer i kunnskapssektoren. Det er bl.a. satt av midler til kvalitetshevende tiltak gjennom utviklingen av en nasjonal arena for kvalitet, og det er lagt inn midler for å sikre en god oppfølging av strukturreformen.

Det er også viktig at vi sikrer gode sosiale og økonomiske rammer rundt studentenes tilværelse, og gir studentene en reell mulighet til å være studenter. I 2014 ble studiestøtten økt med mer enn noen gang på ti år, og årets budsjett sørger for fortsatt opptrapping mot elleve måneders studiestøtte. Det er også satt av midler til bygging av 2 000 nye studentboliger i 2018, noe som er en dobling av snittet det ble gitt tilsagn til i årene 2006–2013.

Opptrappingsmålene i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning blir med dette budsjettet oppfylt, og det er veldig gode nyheter for alle som er opptatt av god og langsiktig satsing på høyere utdanning og forskning. Tiltakene i langtidsplanens opptrapping og langsiktige prioriteringer er innfridd med totalt 2,9 mrd. kr de siste fire årene – en formidabel satsing, som har gitt sektoren et reelt løft og også god forutsigbarhet. Nå skal den revideres, og det gleder jeg meg til å jobbe videre med.

Som både representanten Gudmundsen og statsråd Røe Isaksen har nevnt tidligere, går nå for første gang over 2 pst. av vårt samlede BNP til forskning og utvikling. Dette er historisk, og budsjettet gir en fortsatt satsing på dette. Vi trenger mer forskning, mer innovasjon, at resultatene fra dette tas i bruk og gir oss et bærekraftig velferdssamfunn, flere trygge jobber, et grønt skifte og en bærekraftig økonomi.

Denne regjeringen og samarbeidspartiene skal fortsette å satse på kunnskap, forskning og innovasjon, og dette budsjettet er et kraftfullt bidrag til dette.

Kent Gudmundsen (H) [16:39:00]: Etter å ha hørt på debatten en stund nå er det ganske lett å konstatere at i utdanningspolitikken er det viktigere å være i opposisjon enn faktisk å ha muligheten til å styre og sette inn støtet – for det er nemlig ikke helt lett å få øye på skolepolitikken til Arbeiderpartiet, og det er egentlig ganske åpenbart at de står i en spagat mellom oss og SV. Så hvordan en rød-grønn skolepolitikk ville ha sett ut, er faktisk litt vanskelig å få øye på eller slå fast.

Hvis vi ser på listene til partiene, står det fast f.eks. avvikling av masterutdanning for lærere, avvikling av flere karriereveier for lærerne, at det skal bli mindre åpenhet om resultatene, og i budsjettene – hvor de store pengene skal fordeles – går mesteparten til annet enn det som kan minne om en reell kunnskapssatsing.

Det er litt rart å høre på kritikken som har kommet i løpet av debatten, spesielt fra Arbeiderpartiet, når man sier at man er veldig kritisk til kuttene i ABE-reformen. Vi ser at i forliket legges det inn 100 mill. kr, som gjør at det reelle nivået når det gjelder ABE-reformen for universitets- og høyskolesektoren, for de borgerlige partiene er på rundt 0,4 pst. Da er det ekstra interessant å se på Arbeiderpartiets budsjett, hvor man ikke reverserer dette reformgrepet.

Det er også et poeng her at vi nå har landet utbyggingen av forskningsskipet «Kronprins Haakon», og jeg vil tippe at når vi nå får en økning i forskningsinnsatsen – den har en liten realnedgang i forhold til forskningsinvesteringer – vil opposisjonen forhåpentligvis heller ønske at disse båtene kommer seg ut på havet og er i drift, enn at de skal ligge på slipp, for bare å ha noen prosentpoeng i riktig retning.

Vi går mot slutten her nå, men én ting jeg iallfall har kunnet glede meg over når jeg har fulgt våre representanters innlegg, er å se at mye går rett vei i norsk skole – først og fremst takket være de mange dyktige lærerne som står på hver eneste dag for å gi ungene våre et godt påfyll og muligheter i livet.

Lytter vi til utdanningssektoren, vil de ha mer av det vi vet fungerer, og som de fire borgerlige partiene har levert. Vi hører rektorer som er overbegeistret over ansettelsen av de nye masterutdannede lærerne – som nemlig allerede er ute i norsk skole, etter at UiT hadde det pilotprosjektet jeg nevnte tidligere i dag. Vi hører lærerorganisasjoner som Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag som ønsker kompetansekrav i undervisningsfag. Vi hører skoleeiere som melder om dramatisk nedgang i fraværet, og om tall som viser at flere fullfører og består. Vi hører næringslivet som jubler for fagskolesatsingen, og som tar inn flere lærlinger, og vi hører fagskolestudenter som jubler for den satsingen de har blitt en del av. Vi hører foreldre som heller vil ha flere og dyktige lærere enn statlige matpakker i A4-format.

Vi trenger mer ikke-sosialistisk skolepolitikk og ikke en rød-grønn retning.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [16:42:17]: Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge. I det forebyggende arbeidet er det godt dokumentert at det er de brede, universelle tiltakene som har best helsegevinst, og skolen har et uutnyttet potensial.

Gjennom skolen når man alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt og uavhengig av foreldrenes bakgrunn. Altfor lenge har vi snakket om hvor viktig folkehelse er, og at god helse gir lykkeligere barn og barn som lærer bedre. Vedtaket som ble gjort for ikke mange dager siden av et flertall i Stortinget, hvor man ønsker mer fysisk aktivitet, var et stort steg i riktig retning. Flere skoler i Norge har allerede vist at det er mulig, f.eks. i Drammen kommune og Trudvang skule i Sogndal. Arbeiderpartiet har også satt av penger i sitt alternative statsbudsjett, hvor man ønsker å innføre én times fysisk aktivitet hver dag fra 1. til 10. trinn.

Skal alle ha like muligheter, må vi investere mer i det som sikrer barna våre gode og trygge oppvekstvilkår. Hvor man bor, og foreldrenes bakgrunn og inntekt kan ikke og skal ikke være avgjørende for ens helse og skoleresultater. Sånn kan vi rett og slett ikke fortsette.

Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt, og vi har også satt av penger til et prøveprosjekt med et gratis skolemåltid i 50 kommuner, som et spleiselag mellom det offentlige og foreldrene. Det er bare synd vi ikke har flertall. Nå ser vi eksempler på kommuner som selv tar ansvar. Senest i forrige uke kunne vi lese om Porsgrunn, som bruker penger på en lokal skolefruktordning. Det er synd at noe sånt skaper forskjeller.

Det er tydelig at Fremskrittspartiet og Høyre mener at folkehelse og forebygging er et individuelt problem. Vi ser gang etter gang og i sak etter sak at man stemmer det ned. Sist så vi det i saken om fysisk aktivitet. Alle fra Høyre var for mer fysisk aktivitet. Alle fra Høyre stemte imot.

Læring handler om mye mer enn tall og bokstaver. Det handler om hele mennesket. Det handler om hele barnet. Derfor styrker Arbeiderpartiet skolen og hele teamet rundt barnet – på alle områder.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:45:08]: Mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for disse skolene.

Kristelig Folkeparti er glad for å ha fått på plass i budsjettforliket med regjeringspartiene og Venstre en dobling av kapitaltilskuddet. Jeg er også glad for at flertallet i komiteen stiller seg bak forslaget om at regjeringen må gjøre en grundigere utredning av hvordan kostnader til bygg kan innlemmes i tilskuddsgrunnlaget for friskolene, basert på kostnader tilsvarende det skoler og studieretninger i det offentlige har.

Kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesket, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Regjeringens forslag til kutt til folkehøyskolene viste etter vår oppfatning manglende forståelse for rollen til og behovet for folkehøyskolene. Vi i Kristelig Folkeparti er glad for at vi i budsjettforliket med regjeringspartiene og Venstre fikk reversert kuttene. Kristelig Folkeparti ønsker et bredt folkehøyskoletilbud og vil jobbe videre for at elever ved folkehøyskolene kan sikres elleve måneders studiestøtte, i likhet med andre studenter.

Frivillighet er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Det var derfor viktig og nødvendig at de foreslåtte kuttene til studieforbundene ble reversert, slik at denne virksomheten kan fortsette og gi fortsatt viktige tilbud til mennesker i ulike livsfaser.

Bostipendet er viktig for elever i utkantstrøk. Regjeringens forslag til endring i avstandskriteriene for dette stipendet ville rammet elever som bor i distriktene, og kunne faktisk fått konsekvenser for deres skolegang. Det var derfor viktig og nødvendig at det i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enighet om at dette kuttet ble reversert, slik at det fortsatt skal være 40 km som er avstanden fra bosted til skole, for å utløse bostipendet.

Behovet for helsepersonell vil øke i tiden framover. Det må derfor tas grep framover for å sikre at vi har nok kompetent personell til å møte dette behovet. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslo vi en styrking av helsefagutdanningene gjennom å opprette 500 nye studieplasser innenfor sykepleie, 100 plasser til helsesøstre og 50 nye plasser innenfor medisin. Dette er et behov vi må komme tilbake til i senere budsjetter.

Kristelig Folkeparti er glad for at budsjettforliket ga muligheten til finansiering av 30 studieplasser innenfor psykologi ved Ansgarskolen i Kristiansand, 15 desentraliserte sykepleiestudieplasser på VID vitenskapelige høgskole, i tillegg til tre stipendiatstillinger til hver av høyskolene.

Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, et viktig og godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Vi er tilfreds med at vi fikk på plass 0,8 mill. kr i statlig støtte.

Leif Audun Sande (A) [16:48:24]: Me må få fleire i arbeid, få fleire til å kunne stå lenger i arbeid og leggje grunnlaget for vekst i næringslivet og betra velferd i framtida. Kompetansereform er eit svar på alle tre område, og for å få ei vellukka reform må trepartssamarbeidet sjølvsagt brukast. Arbeidsfolk skal ikkje frykte utviklinga, men vete at dei vil få tilgang til kompetansepåfyll. Difor vil Arbeidarpartiet innføre ei kompetansereform og føreslår å satse 100 mill. kr meir enn regjeringa på vaksenopplæring i sitt alternative budsjett. Regjeringa på si side nøyer seg med å opprette ei nettside.

Arbeidarpartiet føreslo i sitt alternative budsjett å innføre eit pilotprosjekt for kompetansereforma i 2018, der me startar i byggjebransjen og i helse- og omsorgssektoren. Me styrkjer studieforbunda etter kuttet frå regjeringa og føreslår å utvikle tilpassa studietilbod ved universitet og høgskular.

Så vil eg seie litt om mobbing. Mobbing er eit av våre største samfunnsproblem. Det startar i barnehagen og fortset på skulen og vidare ut i arbeidslivet. I Elevundersøkelsen melder over 20 000 barn og ungdommar at dei opplever mobbing i skulen, og det blir anslått at 100 000 arbeidstakarar opplever mobbing på jobben.

Mobbing er eit samfunnsproblem som går ut over folks liv og helse. Det kostar samfunnet enorme beløp, og for den enkelte gjev det effektar i form av eksempelvis dårleg sjølvtillit, dårlege akademiske resultat, utanforskap og psykiske lidingar. Mobbing må kjempast mot på alle plan, jo tidlegare, jo betre, og innsatsen må begynne i barnehagen. Det er ein av grunnane til at høg kompetanse rundt dei yngste er så viktig – fleire barnehagelærarar og fleire lærarar med tid til å byggje gode miljø og relasjonar i barnehage og skule.

Barna som blir mobba i dag, har ikkje råd til å vente lenger. Det er uforståeleg at regjeringa ikkje kjem med nye tiltak mot mobbing i budsjettet for 2018. Arbeidarpartiet meiner det hastar med nye tiltak for å kjempe mot mobbing i skulen, og vil i 2018 bruke 84 mill. kr meir enn regjeringa på det. Me vil ha beredskapsteam mot mobbing i alle kommunar, eit kompetansehevingsprogram for alle tilsette i skulen og tilsetje fleire miljøarbeidarar.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:51:29]: PIRLS-undersøkelsen viste at norske elever leser mye bedre enn før. Innføring av Kunnskapsløftet har skapt et høyere læringstrykk i skolen, og det bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Etter innføringen av Kunnskapsløftet innrømte både Arbeiderpartiet og SV at de hadde nedprioritert betydningen av kunnskap. Som Anniken Huitfeldt sa til Aftenposten i 2006:

«Når en av fem leser for dårlig, går det ikke an å unnskylde det med at han er jo så sosialt integrert og deltar i gymmen.»

Det var gode innrømmelser da, og det har ført til en politisk enighet om å skape en kultur for læring på skolen. Men denne debatten viser at venstresiden er i gang med en U-sving. Ingen snakker om at læringstrykket i klasserommet er for svakt. Ingen konfronterer kunnskapsministeren med hva han vil gjøre med de store kvalitetsforskjellene mellom A- og B-klassen på samme skole eller mellom Finnmark og Oslo. Da snakker jeg ikke om forskjeller i antall lærere, i vedlikehold av bygg eller i antall timer med fysisk aktivitet, men forskjeller i læringsutbytte og i andelen elever som fullfører videregående skole.

Senterpartiet og SV er mot at skoleledere og skoleeiere skal få kunnskap om hva elevene lærer på skolen. De vil fjerne kartleggingsprøver og holde resultatene hemmelig. Samtidig har de ikke noe problem med å detaljstyre undervisningen på områder som ikke er avgjørende for elevenes læring. I stedet for å satse på etter- og videreutdanning og gode profesjonsfellesskap på hver skole sitter de på Stortinget og vedtar hvor mange minutter matte- eller norsklærere skal bruke på fysisk aktivitet i sitt klasserom.

Samtidig som alle i Skole-Norge ber om at læreplanen skal slankes, og at de skal få mer tid til dybdelæring, er venstresiden de som står først i køen for at nye temaer skal inn i skolen. Samtidig som vi vet at lærerens kompetanse er avgjørende for at elevene skal lære, kjemper opposisjonen mot viktige grep i regjeringens lærerløfte. Senterpartiet og SV vil fjerne kompetansekravene for lærerne, mens Arbeiderpartiet vet vi fortsatt ikke hva mener. SV og Senterpartiet vil fjerne karakterkravene for å begynne på lærerstudiet, og Senterpartiet vil vrake regjeringens lærerspesialistordning.

Det er en ærlig sak at SV og Senterpartiet prioriterer annerledes enn Høyre. De er mer opptatt av rammene rundt skolen enn av det faglige innholdet i skolen. Men det som er overraskende, er at Norges største opposisjonsparti fortsatt ikke klarer å gi et svar på hva de vil med skolen, annet enn å bevilge litt mer til mange budsjettposter.

Høyre er og vil alltid være garantisten for å få mer kunnskap i skolen, for det er kunnskap som utjevner sosiale forskjeller og skaper muligheter for alle. Og etter fire år med Høyre i regjering går det rett vei i norsk skole. Elevene lærer mer, som er det viktigste med skolen, og da er det ikke på tide med en U-sving.

Roy Steffensen (FrP) [16:54:22]: Det har vært interessant å følge debatten. Jeg registrerte at representanten Tvedt Solberg var veldig bekymret for at de 200 mill. kr som går over kommunesektoren som frie midler, ikke kommer til å gå til det de skal gjøre, til tidlig innsats. Jeg deler for så vidt bekymringen, når det er nesten 300 ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg oppfordrer representanten Tvedt Solberg til å stemme på Fremskrittspartiet i 2019, så skal vi få ordnet det.

Representanten Martin Henriksen sier at det er regjeringen som blir presset til å endre skolepolitikken sin. Men la oss se hvem som følger hvem. Vi har satset mye på yrkesfag og fagskoler, slik vi har lovt. Vi har økt studiestøtten, og det er interessant å se at vi er på vei til å løfte den til elleve måneder. Det var noe som alle de rød-grønne partiene var for, både i 2005 og i 2009. Så sitter de i forhandlingsrommet og forhandler om en ny regjeringsplattform, men det er noen av dem som klarer å forhandle det ut, selv om alle er enig i det. Men vi gjennomfører det, og vi ser at Arbeiderpartiet følger etter i sine alternative budsjetter nå.

Når det gjelder studentboliger, har vi levert mellom 2 200 og 2 500 hvert år i den perioden som har vært, mens Arbeiderpartiet i snitt leverte ca. 1 000 i den perioden de styrte – med unntak av to år, 2009 og 2013. Det var helt sikkert tilfeldig at det var valgår, men da valgte de å bevilge penger til litt mer.

Ellers, når det gjelder etter- og videreutdanning, var det Trond Giske som reiste til Trondheim sammen med Jens Stoltenberg og lovte at de skulle videreutdanne ca. 3 000 i året. Vi har levert 5 500, Arbeiderpartiet følger etter i sine alternative budsjetter. Vi kan med det samme ta for oss lærlingtilskudd, eller vi kan ta forskning og 1 pst. av BNP. Det ikke-sosialistiske flertallet viser vei, og opposisjonen følger etter.

Ellers registrerte jeg at representanten Arnstad mener at det er et politisk teater og et spill for galleriet når vi går ut og mener at det er feil at staten skal finansiere linedance- og bridgeopplæring for 50-åringer. Vel, la det ikke være noen tvil: Jeg mener av hele mitt hjerte at det ikke er en offentlig oppgave å finansiere bridgeopplæring for 50-åringer. Jeg konstaterer at stortingsflertallet dessverre er av en annen oppfatning, og jeg skulle gjerne ha sett et annet utfall av det i budsjettforliket. Men jeg er fornøyd med verbalforslaget hvor regjeringen blir bedt om å gå i dialog med folkehøyskolene for å finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkurs, mot at grunnbevilgningen økes. Men la det ikke være noen tvil: Jeg mener ikke at det er en statlig oppgave å finansiere dette, i motsetning til representanten Arnstad.

Nina Sandberg (A) [16:57:28]: Jeg tok opp dette med ABE-reformen, og det har øyensynlig falt Høyre litt tungt for brystet. Jeg gjorde det fordi Arbeiderpartiet er kritisk til å bruke universitets- og høyskolesektoren som en salderingspost for å få budsjettene til å gå opp. Dette har etter hvert blitt mindre av en reform og mer en måte å saldere på, der det er det regjeringens støttepartier anser som gode formål, som finansieres med flate kutt i driftsbudsjettet.

Disse kuttene settes vilkårlig. De er lite treffsikre, og det er ikke byråkratiet som rammes, men brukerne, i dette tilfellet studenter og faglig ansatte. Etter Arbeiderpartiets mening bør disse kuttene ses i en mer langsiktig sammenheng og i en større sammenheng. Vi synes det er slapt av regjeringen å ri prinsippet om å kutte i drift og stillinger uten å vurdere konsekvensene. Vi mener også at Stortinget bør ta stilling til om sektoren i lengden er tjent med denne måten å styre på.

Kjersti Toppe (Sp) [16:58:43]: Utdanning er den viktigaste mekanismen for å jamna ut sosiale forskjellar i Noreg. Da helsedirektøren heldt årstalen sin for 2017, var overskrifta: «Tidlig innsats mot ungt utenforskap». For mange barn og unge fell utanfor, for mange går glipp av tilstrekkeleg utdanning og kjem seg ikkje inn i arbeid og deltar i samfunnet. Dette gir helseutfordringar for resten av livet.

Det er til ettertanke at samtidig som norsk ungdom som gruppe aldri har hatt det betre, fullfører ein av fem ungdomar ikkje vidaregåande skule, og ein av ti fell utanfor både skule og arbeidsliv. Samtidig melder stadig fleire ungdomar om psykiske symptom og låg sjølvfølelse. Den raskast veksande gruppa unge uføre er unge under 30 år med psykiske vanskar, og blant uføre under 39 år har nesten 60 pst. psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar. Skal vi planleggja for god helse i befolkninga, må vi starta i barneåra, i barnehagane og i skulane.

Sosial nød og fattigdom går i arv, men dette mønsteret kan brytast dersom storsamfunnet legg til rette for det. Løysinga ligg ikkje i reparasjon i helsesektoren, men i å førebyggja. Da kan vi bruka skulen. Senterpartiet vil prioritera det førebyggjande arbeidet, som naturleg kan skje i skulen, som ein del av det heilskapelege læringsmiljøet. Det er urovekkjande dersom norsk skule har utvikla eit testregime og eit prestasjonspress, som i seg sjølv bidreg til at ungdom føler auka press og utviklar psykiske lidingar og problem. Det er ei fallitterklæring for ein skule som skal ha danning som mål.

Senterpartiet meiner at skulen må ha ei plikt til å bidra til god folkehelse. Alle parti er for at elevar skal ha meir fysisk aktivitet, men eit mindretal meiner at dette ikkje skal gjelda alle elevar. Senterpartiet fekk endeleg fleirtal for å setja eit klart og forpliktande mål om éin times fysisk aktivitet om dagen i skulen. Fysisk aktivitet er den beste medisinen i verda. Menneskekroppen er skapt for bevegelse. Fysisk aktivitet gjer godt for kropp og sjel, og regelmessig fysisk aktivitet førebyggjer sjukdom og er vesentleg i alt førebyggjande arbeid. Fysisk aktivitet i barndomen legg grunnlaget for meistring, trivsel og velvære seinare i livet. 15-åringane våre er like stillesitjande som 65- og 85-åringane, og dette burde ikkje vera ein debatt om kvifor vi skal innføra éin times fysisk aktivitet i skulen, men kvifor i alle dagar vi skulle la vera.

Aleksander Stokkebø (H) [17:01:56]: Altfor mange elever blir mobbet. Det er elever som legger seg med en klump i halsen og våkner opp med vondt i magen, elever som gruer seg til skolen fordi de vet at de skal møte mobberne enda en dag. Det er forferdelig vondt for dem det gjelder, og det er et alvorlig samfunnsproblem. Regjeringen trapper derfor opp kampen mot mobbingen. Vi har mer enn doblet ressursinnsatsen og innført en skjerpet aktivitetsplikt. Vi har bygd ut et bedre sikkerhetsnett, som fanger opp de sakene der skolene svikter, og nå innfører vi sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre mobbeombud i alle fylker. Ingen skal kunne snu seg vekk, si at de ikke visste eller la være å gripe inn. Med Høyre i regjering skal kampen mot mobbingen fortsette med forsterket slagkraft.

Heller ikke for dem som slipper unna mobbingen, går livet alltid på skinner. Også medelever som ser ut til å ha det bra, kan ha det vanskelig, og med Høyre skal vi derfor bygge et sterkere lag rundt eleven. Derfor har vi lovfestet at alle kommuner framover skal ha helsesøstre og psykolog, og vi legger fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Derfor har vi gitt over 1 mrd. kr til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Det har ført til over 400 flere helsesøstre, og ventetiden for å få hjelp har gått ned.

I budsjettet for 2018 styrker vi arbeidet med 300 mill. kr. Vi har også satt i gang et forskningsprosjekt, Et lag rundt eleven, for å finne ut hvordan vi best kan bruke flere yrkesgrupper i skolen som samarbeider for å gi elevene best mulig oppfølging. Sammen med den nasjonale satsingen til regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre jobber mange kommuner godt, og jeg må få berømme Gjesdal ungdomsskole, som representanten Roy Steffensen og jeg fikk besøke, som har satset på flere miljøterapeuter og fått et enda bedre læringsmiljø. Laget rundt eleven virker.

Høyre jobber for en skole der ingen skal måtte stå opp om morgenen og grue seg fordi man blir mobbet, og der helsesøster alltid skal ha en åpen dør når man trenger det. Derfor bygger vi et sterkt lag rundt eleven med tydelige rammer, krav til oppmøte, gode og oppdaterte lærere og flere helsesøstre og yrkesgrupper for å følge opp den enkelte. Det bidrar til bedre trivsel og psykisk helse, mindre fravær og frafall og mer læring for norske elever.

Martin Henriksen (A) [17:04:53]: Det er lenge siden regjeringspartiene hadde en ny idé i skolepolitikken. Det er kanskje derfor de må gå så langt tilbake for å finne noe å kritisere, enten at representanten Mathilde Tybring-Gjedde finner saker fra 2007–2008, eller at man prøver å pakke inn gamle uenigheter i retorikk som «snuoperasjon», som jo er en veldig merkelig retorikk – eller representanten Steffensen, som må gå ganske langt tilbake også. Jeg vil si som Arbeiderpartiets fraksjonsleder i finanskomiteen, at det foregår en spennende debatt om framtida. Jeg oppfordrer Høyre og Fremskrittspartiet til å melde seg på den.

En av påstandene som har kommet fra Høyre, er at i motsetning til Arbeiderpartiet, som bare er opptatt av kapasitet i barnehagen, er Høyre opptatt av kvalitet. Vel, da må man jo gjøre det som gir kvalitet. Å ha nok kvalifiserte voksne er det viktigste tiltaket for kvalitet i barnehagen. Mange nok voksne betyr at man får trøst, man får et fang å sitte på når det trengs og gode pedagogiske aktiviteter tilpasset barna. Det er umulig med for få voksne og for store barnegrupper.

I høst kom det en ny undersøkelse om kvalitet i barnehagen, Med blikk for barn. Forskerne bak den undersøkelsen forteller oss at det som gir kvalitet, er flere barnehagelærere, høy voksentetthet og at barna får tilhøre små og stabile grupper. Alt dette har Arbeiderpartiet foreslått for å øke kvaliteten. Vi har foreslått flere barnehagelærere, en pedagognorm og ønsker at regjeringa skal komme raskere på banen. Vi har foreslått små, stabile grupper. Regjeringa har på sin side sagt nei til forslaget om retten til gruppetilhørighet. De har somlet med å få på plass en bemanningsnorm og foreslått en dårligere pedagognorm enn det Stortinget ba om. Det er ikke ambisiøst å øke andelen barnehagelærere med noen få, skarve prosent. Arbeiderpartiet mener det skal være halvparten barnehagelærere i barnehagen, ikke en lite ambisiøs pedagognorm, som regjeringa har lagt opp til, som foreldrene i tillegg må betale for selv gjennom økt barnehagepris.

Så til slutt: Jeg hører at Høyre også kritiserer de rød-grønne for at en ikke vet hva politikken til en rød-grønn regjering ville vært. Vel, jeg kan avsløre at de rød-grønne partiene ikke sitter i regjering. Høyre og Fremskrittspartiet sitter i regjering. Men nå skal det kanskje et nytt parti inn, etter regjeringsforhandlinger med Venstre. Da er det jo interessant å få avklart hva politikken til den regjeringa skal være. Fremskrittspartiet har fått lederen av utdanningskomiteen og ønsker seg mer plass i utdanningsdebatten. Hva skal de bruke den plassen til? Er det å få gjennom politikken sin om karakterer fra 5. klasse, altså fra 9-årsalderen, inndeling av klasser etter nivå, fullt frislipp av retten til å opprette nye privatskoler, fritt skolevalg i barneskolen, skolepenger i høyere utdanning og privatisering av samskipnadene? Jeg vil utfordre lederen av utdanningskomiteen fra Fremskrittspartiet til å avklare: Hvilke av disse sakene er det han skal kjempe gjennom i regjeringsforhandlinger med Venstre og Høyre? Jeg vil utfordre Venstre til å avklare (presidenten klubber) hva de kan godta av dette. Og til kunnskapsministeren – som har brukt tida si på å skrive julekort, hyggelig for dem som mottar det – hva av dette vil han advare mot? … (Presidenten avbryter.)

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:08:14]: Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Det er lett å bli engasjert i denne debatten.

Som ydmyk, ny representant kan jeg starte med å korrigere meg selv: Senterpartiets kutt til lærerspesialistutdanning har sammenheng med lærertetthet og spesialundervisning, men kanskje ikke på den måten som jeg la det fram på i sted. Det handler mer om ressursbruk, for vi ønsker ikke å bruke 60 mill. kr på å videreføre dette pilotprosjektet, fordi det i evalueringen kom fram at lærere satte tid til undervisning og oppfølging av elevene foran ansiennitet og lønn. Vi vil heller bruke midler på det som er godt forankret i lærerprofesjonen, nemlig tid og tillit.

Statsråden ville ikke være bekjent av at opposisjonen tar føringen i utdanningspolitikken, men man trenger ikke lese budsjettforliket eller innstillingen nøye før man får bekreftet nettopp det. Der regjeringen først kuttet i bevilgningene til folkehøyskolene, studieforbund og øvrig frivillighet, har de nå snudd. Der regjeringen først kuttet i borteboerstipendet, som rystet elever og elevorganisasjoner over hele landet, har de nå snudd. Samtidig har opposisjonen evnet å samle flertall for flere merknader i innstillingen.

Jeg opplevde også at statsråden til og med harselerte med koding, IKT, IT og digitalisering i skolen og kalte det «duppeditter». Men det er i forliket også en satsing på programmering.

Videre kan vi lese at UNICEF nylig kartla tilstanden for verdens barn. Der kom det fram at en tredjedel av internettbrukerne i dagens samfunn er nettopp barn. De ser på digital tilkobling som en overveldende positiv del av livet. De konkluderer også med at barna bør få lære digital kompetanse i skolen for å holde dem informert, engasjert og trygge på nettet. Det gjør meg trygg på at vi må satse videre på dette. Fremskrittspartiet derimot satte i åpningsinnlegget sitt grunnleggende ferdigheter opp mot digitale ferdigheter. La meg bare opplyse om at det er to sider av samme sak.

Det var en representant fra Høyre som trakk fram hvordan vi stiller oss til prøver og tester og i hvilken grad skoleledere skal ha innsikt i elevenes ferdigheter og mestring. Vi er ikke nødvendigvis imot det, bare fordi vi er imot at det skal være detaljert, offentliggjort og et politisk poeng hvordan den enkelte skole og elever gjør det. Vi vil heller satse på at det er den enkelte skole, den enkelte klasse og den enkelte lærer som kan legge opp til vurdering for læring.

Grunde Almeland (V) [17:11:12]: Vi vet ikke hva framtiden fører med seg, hvordan arbeidsmarkedet vil se ut, men vi vet at kunnskap vil stå sentralt. Derfor er satsingen på å muliggjøre at den enkelte kan tilegne seg kunnskap, så viktig for Venstre. Det handler rett og slett om å gjøre utdanning mer tilgjengelig. Venstre har i lang tid vært opptatt av å sikre flest mulig tilgang til høyere utdanning. Jeg kan forsikre om at Venstre vil være opptatt av det også i tiden framover. Dette skinner gjennom i flere konkrete tiltak, både i Venstres alternative budsjettforslag og i budsjettavtalen med regjeringen og Kristelig Folkeparti.

Venstre har stått i spissen for flere års satsing på studieplasser, men studieplasser alene vil ikke gjøre tilgangen til høyere utdanning reell for alle. Elleve måneders studiestøtte var derfor et svært viktig gjennomslag for Venstre. At vi i 2018 fortsetter denne satsingen ved å trappe opp ordningen med en ekstra uke, er ikke bare gledelig, men også nødvendig.

Studentene skal være sikre på at Venstre ser hvilken utfordring det kan være å gjennomføre et studium på normert tid dersom man av økonomiske årsaker tvinges til å ta på seg en jobb med en så stor arbeidsbelastning at man ikke får tilstrekkelig tid til å studere. Derfor er Venstre med på å sikre en studiefinansieringsordning som er romslig nok til at alle har mulighet til å gjennomføre sine studier. Samtidig kan satsing på f.eks. studentboliger være med på å forbedre studentøkonomien, men utfordringen i dag er nettopp de eksisterende kostnadsrammene. Derfor er vi glade for at vi i revidert nasjonalbudsjett vil komme tilbake til å se på kostnadsrammene og tilskuddsordningene.

Å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle handler også om å forbedre selve undervisningskvaliteten i høyere utdanning. I Venstres alternativ peker vi på dette gjennom at 50 mill. kr av de 250 mill. kr som vi foreslår å gi UH-sektoren i basisfinansiering, øremerkes til digitalisering. Dette vil gagne studentenes pedagogiske tilbud gjennom at man oppnår pedagogisk innovasjon.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [17:13:53]: Noen poenger: For det første – til representanten Martin Henriksen – er ikke «mer penger til alt» en ny idé. For øvrig er det å kritisere en sittende regjering for at de mangler nye ideer og bedre løsninger, noe Høyre kom på i 2013, så det er heller ikke en ny idé.

Representanten Sandberg har en rekke ganger tatt opp ABE-reformen. Hvis man ser på totaliteten i budsjettene, har universiteter og høyskoler hatt en god realvekst hvert eneste år under denne regjeringen, også i regjeringens egne budsjetter, og det er også tilfellet i årets budsjett.

Representanten Sande etterlyser nye tiltak mot mobbing. Jeg synes det er symptomatisk for en måte å tenke politikk på som også henger sammen med «nye penger». Man tenker at hvis det ikke er et nytt tiltak i hvert eneste års budsjett, hvor det følger med helt nye penger, og hvor man skal starte opp noe nytt, så gjør man ikke noe med et problem. Men i høst innførte vi – med ganske bred støtte i dette storting – en helt ny mobbelovgiving i dette landet. Det følges opp, det er tiltak, det er bevilget penger, vi følger opp det arbeidet som hauker. Systematisk innsats over tid er det som teller mest, ikke at man har nye tiltak i hvert eneste budsjett.

Det virkelige klasseskillet i norsk skole går ikke mellom forskjellige skolebygg. Det går ikke på tilgangen på pc-er. Det går ikke på klassestørrelse. Det går heller ikke på hva slags frukt eller matpakke elevene har, selv om vi også der ser at sosiale forskjeller spiller inn. Det viktigste og største klasseskillet går på hva elevene faktisk lærer. Og hvis jeg skulle hatt ett ønske for denne perioden, er det at man, ved siden av alle de andre sakene som er viktige for Stortinget å diskutere, holder meg som statsråd ansvarlig også for det – for forskjeller i læringsresultater, altså hva elevene kan etter at de har gått ut av skolen i Finnmark, i Oslo, i Nord-Trøndelag eller i Sogn og Fjordane, og for hvorfor det er systematiske forskjeller basert på sosial bakgrunn med hensyn til hvem som faller ut av skolen, og hvem som ikke gjør det. Hadde jeg vært på venstresiden, ville jeg kalt det «klasseskiller», men jeg er på høyresiden, så jeg kaller det «systematiske sosiale forskjeller».

Jeg har ikke harselert med IKT, selv om jeg kalte det «duppeditter», men jeg har sagt at utstyr alene ikke er nok for en IKT-satsing.

Til slutt: Stortinget og opposisjonen må også være konsekvente. Når man ved enhver anledning krever at vi ikke skal detaljstyre, sier at vi skal avbyråkratisere, sier at nå skal vi rydde plass, slik at lærerne får mer tid til å konsentrere seg om det viktigste, kan man ikke ved enhver annen anledning kreve nye ting inn i skolen. Regnestykket henger ikke i hop.

Helt til slutt vil jeg si takk for det korte samarbeidet vi har hatt i høst, jeg har jo vært ute i permisjon. Jeg sier det helt sikkert også på vegne av tidligere statsråd Henrik Asheim.

Jeg ønsker hele komiteen en god jul og kan forsikre om at også representanten Martin Henriksen skal få et julekort.

Turid Kristensen (H) [17:17:07]: Jeg må også få kommentere Nina Sandberg, at hun nok en gang tok ordet til spørsmålet om ABE-reformen i en kort merknad. Jeg kan forsikre Sandberg om at Arbeiderpartiets kritikk nok ikke faller Høyre så tungt for brystet, for vi er i grunnen ganske vant med at vi ikke alltid er enige i skole- og utdanningspolitikken eller at det kommer kritikk fra den kanten. Det lever vi godt med, så lenge vi vet at det faktisk er Høyre som har den beste skole- og utdanningspolitikken, og det har vi vist gjennom de fire årene vi har sittet i regjering og i denne perioden.

ABE-reformen er ikke ment for å dekke ymse tillegg i en budsjettavtale – det er jo heller ikke det den gjør – men er ment for å frigjøre midler nettopp for å kunne gjennomføre viktige og helt nødvendige satsinger i sektoren. Både Arbeiderpartiet og SV har kritisert dette kuttet, men SV har i det minste vært redelige nok til å fjerne disse pengene fra sitt budsjett. Det har ikke Arbeiderpartiet gjort. Man sier at man ønsker å se på innretningen, men hvis dette virkelig er så ille som all den høylytte kritikken skulle tilsi, så burde man faktisk ha fjernet dette fra sitt eget budsjett istedenfor å la pengene stå, og bruke det til tiltak som man selv ønsker, ikke innenfor sektoren.

Nina Sandberg viste også til en elev som ønsket å studere til sykepleier, men som ikke kom inn fordi hun ikke fylte opptakskravet. Da er vi igjen inne på det jeg mener er noe av forskjellen mellom Arbeiderpartiets og Høyres og utdanningspolitikk: ønsket om høy kvalitet, både på studier og på kompetansen etter endt studium. Høgskolen i Oslo og Akershus har hatt dette som et opptakskrav en stund allerede etter et ønske fra Høgskolen selv, fra Sykepleierforbundet og fra sykepleierstudentene. De var alle veldig opptatt av at det var helt nødvendig med denne kompetansen i matematikk, ikke minst fordi sykepleiere etter endt utdanning faktisk skal håndtere medisin og utregning av det. Da synes jeg det er viktig at vi politikere lytter til det, og sørger for at også de, på lik linje med lærerne, har den kompetansen som skal til for å kunne utføre den jobben de er satt til å gjøre.

Så sa Arbeiderpartiet også fra denne talerstolen litt tidligere i ettermiddag at de syntes det var synd at de ikke hadde flertall. Jeg kan forstå det, noe annet ville vel vært merkelig, men jeg må innrømme at jeg er ganske glad for at de ikke har det. Jeg er glad for at vi ikke har en skolepolitikk der man prioriterer skolefrukt framfor kvalitet i skolen. Vi som foreldre kan sende med et eple, men vi kan ikke erstatte en dyktig lærer. Arbeiderpartiet presiserte også at de har lagt inn penger sånn at det skulle være mulig å innføre krav om én times fysisk aktivitet. Problemet er bare at de har gått inn på et vedtak som nettopp ikke tilfører disse pengene. Ja, Høyre stemte imot, men nei, vi er ikke imot fysisk aktivitet i skolen. Vi er bare imot å træ en rigid ordning nedover skolene – en rigid ordning som fratar lærerne metodefriheten, en rigid ordning som både Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og KS, for å nevne noen, er helt enig med Høyre i ikke er en god løsning. Ja, til fysisk aktivitet, nei til en rigid ordning.

Marit Arnstad (Sp) [17:20:28]: På tampen av debatten tenkte jeg å benytte anledningen til å kommentere litt av det som har kommet fram i løpet av debatten.

For det første er jeg veldig enig i mye av det representanten Tybring-Gjedde sa når det gjaldt barnehager og behovet for at en der også er opptatt av både kvalitetshevende tiltak, pedagognorm og andre tiltak. Men i en regjering og hos et regjeringsparti må det jo henge sammen, og det er da det er problematisk. Det kan ikke være slik at det ene departementet ikke vet hva det andre holder på med. En kan ikke sende doble budskap til dem som faktisk skal utøve barnehagevirksomheten i dette landet. For det er slik, som jeg også påpekte i min replikk til statsråden, at samtidig som vi i denne debatten står og snakker om kvalitet, priser kommunalministeren dem som er mest effektive, dvs. de som har lavest mulig bemanning, med færre ansatte og helst færre ansatte med høy utdanning og ansiennitet. Han lar dem komme best ut – de er mest effektive – mens vi snakker om en helt annen type kvalitet. Den typen doble budskap kan ikke regjeringen komme unna med.

Jeg deler den bekymringen som representanten Sandberg uttrykte om antall studieplasser i høyere utdanning. Vårt behov for kompetanse tilsier at man ikke burde være nødt til å vente i måneder og år for å få studieplass, noe stadig flere gjør, og som representanten også viste til. Det pussige med denne regjeringen er at de i stadig større grad krever kvalitet før man starter en utdanning, i stedet for å kreve kvalitet når man er ferdig med utdanningsløpet. Det er jo da man skal bevise den avgjørende kvaliteten, enten det er lærer- eller sykepleierutdanning.

Da må jeg litt tilbake til lærernormen. Statsråden sier her at han mener opposisjonen bør være opptatt av at klasseskillet går på hva elevene lærer, at det er det vi skal være opptatt av. Hvorfor skal da regjeringen nå, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, bidra til noe som kanskje sentraliserer vekk lærerkrefter fra de områdene som har de største utfordringene knyttet til nettopp læringsutbytte? Og hvorfor skal man drive en detaljstyring – noe i alle fall Skolederforbundet oppfatter som en sterk detaljstyring – av skolenes disponering av virksomheten ved over natta å innføre en lærernorm som absolutt ikke har vært utredet?

Når det gjelder det representanten Gudmundsen sier, skal jeg ikke si så mye om det, bare konstatere at representanten Steffensen var imot kortkurs og bridge i dag, men at han kommer til å stemme for det likevel. Det gjør han fordi ingen i denne sal er så avansert i sin dobbeltkommunikasjon som Fremskrittspartiet.

Atle Simonsen (FrP) [17:23:29]: Foregående taler begynte sitt innlegg med å si at fordi vi representerer regjeringspartiene, må vi ha en sammenhengende politikk. Jeg må si at jeg synes debatten den siste uken har vist at det er kanskje kun regjeringspartiene som trenger å ha en sammenhengende politikk, for jeg synes det virkelig har vært en merkelig måte å drive politikk – eller skal jeg si kritikk – på: Man kritiserer regjeringen for å lykkes bedre og ha større satsinger enn forrige regjering, som er det naturlige å sammenligne med.

Regjeringspartiene øker lærlingtilskuddet med 21 000 kr, Arbeiderpartiet 0 kr prisjustert – men kritiserer det for ikke å være nok. Regjeringspartiene satser mer enn 1 mrd. kr på yrkesfagene – Arbeiderpartiet klager på at man ikke har innført en yrkesfagmilliard. Regjeringspartiene dobler studentboligbyggingen – Arbeiderpartiet mener at det ikke er godt nok. Arbeiderpartiet åpner null arbeidslivskriminalitetssentre, regjeringspartiene syv stykker – Arbeiderpartiet klager likevel. Regjeringspartiene satset mer på pasientbehandling i løpet av fire år enn det de rød-grønne gjorde på åtte – fremdeles kun kritikk. Vi har doblet tilskuddet til sykehjemsplasser – Arbeiderpartiet er misfornøyd med satsingen. Man øker satsingen på infrastrukturen med enorme 50 pst. – ikke nok penger, sier venstresiden. Sånn kunne jeg ha fortsatt på område etter område.

Jeg må virkelig spørre om disse representantene og partiene tror på dette selv. Hvis de gjør det, er de i alle fall totalt blottet for troverdighet. I denne regjeringsperioden ble Norge til og med kåret til verdens lykkeligste land og nordmenn til verdens lykkeligste folk. Jeg synes det er rart at venstresiden ikke har kommet og sagt at dette var for lite for sent, at det ikke skjedde fort nok, og at det burde ha skjedd før.

En kan egentlig spørre seg: Hvorfor blir det sånn? Hvorfor har debatten om budsjettet vist at det kun er kritikk? Jeg tror det er fordi prosjektet til venstresiden ikke handler om å finne en alternativ politikk til denne regjeringens, det handler mest av alt om å komme med kritikk, uansett hvor gode resultatene er. Jeg tror at venstresiden hadde stått seg mye bedre hvis de noen ganger kunne si at her har regjeringen faktisk gjort en god jobb, at den har doblet antallet studentboliger i forhold til hva vi klarte, er veldig bra. Da tror jeg faktisk det hadde vært noen som hadde hørt etter når kritikken kom, men den er, sånn som den framstår nå, totalt blottet for troverdighet når man kritiserer regjeringspartiene for å være mye, mye flinkere enn en selv klarte å være. Det blir litt sånn tenk-på-et-tall-politikk når man skal si hva som er sitt alternativ. Jeg håper at det i neste debatt gjerne kommer noen flere løsninger – og ikke bare kritikk – fra venstresiden.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [17:26:47]: Arbeiderpartiet har sammen med et enstemmig storting senest denne våren bedt regjeringen finne en løsning for Den Tyske Skole, slik Stoltenberg I gjorde det. Men regjeringen er passiv.

Norge har som utenrikspolitisk strategi å styrke båndene til Frankrike og Tyskland. Da er det rart at regjeringen ikke søker løsninger på tvers av departementene. Den Franske skolen og Den Tyske Skole gir et reelt alternativt tilbud til den offentlige skolen og bidrar dermed til et ønsket mangfold i landets hovedstad. Dette er skoler som eksisterer over hele verden. Skal Norge og Oslo være attraktivt for internasjonal arbeidskraft, må vi tilby skoletilbud som dette også i Norge.

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 klarte vi i denne sal å finne en løsning for Den Franske skolen. Nå gjenstår det å finne en løsning også for Den Tyske Skole. Skoleledelsen ved Den Tyske Skole mener skolen er avhengig av styrket finansiering for å unngå inntaksstopp fra høsten 2018. Det trengs både en kortsiktig og en langsiktig løsning. Vi håper regjeringen nå går i dialog med skolen om saken, og kommer tilbake med en løsning i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Deretter ønsker vi å endre regelverket, slik at disse skolene får mer forutsigbare rammevilkår. Vi forventer at regjeringen følger dette opp, slik Stortinget har vedtatt.

Arbeiderpartiet sier derfor «Herzlich willkommen!» heller enn «Auf Wiedersehen!» til elevene som ønsker å gå gjennom skolehverdagen på Den Tyske Skole Oslo.

Mona Lill Fagerås (SV) [17:28:45]: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde sa i sitt innlegg at ingen snakker om læringsutbytte. Da har ikke representanten Tybring-Gjedde hørt etter, eller i hvert fall ikke forstått hva SV snakker om. Tror representanten Tybring-Gjedde at SV snakker om å utvide skoledagen for ingenting? Vi snakker om det fordi vi må få på plass det som mangler i dag. Vi må ha større vekt på kreativitet, kunnskap og dybdelæring, mer tid til en praktisk og variert skoledag, mer fysisk aktivitet og sunn skolemat. Næring henger som kjent veldig nært sammen med læring.

Leksene skal foregå i skolehverdagen, sånn at ungene får hjelp på skolen og leksefri når de kommer hjem. Vi tror at en mer praktisk og variert skoledag vil gi bedre læringsutbytte, og det å bygge fuglekasse, dramatisere Ibsen eller dissekere en fisk vil nok sørge for at alle ungene får like muligheter, uansett om de lærer best gjennom teori eller praksis. Men skal man få til dette i norsk skole, er nettopp lærernormen viktig. Hvis ikke disse tingene er å snakke om å øke læringsutbyttet, tror jeg representanten Mathilde Tybring-Gjedde må ha et rart læringssyn.

Torstein Tvedt Solberg (A) [17:30:37]: Jeg er enig i at dette har vært en interessant debatt, men jeg er litt overrasket over hvor visjonsløst det har vært fra regjeringa. Det er kanskje ikke så rart, som et svar til representanten Simonsen, at et visjonsløst budsjett også gir en visjonsløs debatt.

Det som jeg synes er det rare, er at de som nå har vunnet tillit fra folket til nye år i regjering, ikke har noen nye ambisjoner. Det virker som om man egentlig er litt ferdig, og fornøyd med prosjektet sitt. Det kan nesten virke som at Venstre må inn i regjering mest som en redningspakke for regjeringa for at en skal få til noen nye ideer. For i denne debatten er en bare opptatt av å bruke de store ordene.

En snakker om et historisk yrkesfagløft, men en har ingen nye tiltak og kun fattige fem millioner til yrkesfagåret. Statsråden var heller ikke noe unntak. Han brukte hele innlegget sitt på å snakke om digitalisering og ny teknologi, beskrive, forklare og etterlyse, ikke minst, klok digitalisering. Ja, jeg er helt enig, men denne regjeringa har jo ikke hatt noen digitalisering. Alle de konkrete forslagene vi i dag vedtar og diskuterer, er det enten Venstre som har fått inn i forhandlingene, eller Arbeiderpartiet og komiteen som har lagt til. Her er det ingen systematikk – kun store ord og lite handling.

Representanten Tybring-Gjedde var opptatt av læring og kvalitet. Det er vi også. Da synes jeg det er merkelig at Høyre i dag stemmer mot at vi skal ha flere lærere i skolen, at Høyre uttalt er mot en tillitsreform og ikke minst mot det å fjerne testing, måling og den overstyringen som skolen nå ser. Jeg inviterer heller Høyre med på den debatten som virkelig betyr noe for lærerne og elevene, og før en gjør det, oppfatter jeg klagesangen fra Tybring-Gjedde mest som et retorisk poeng.

I tillegg nedvurderer Høyre systematisk betydningen av skolemiljø, fysisk aktivitet og helse. Jeg har hørt Høyre si at frukt og fysisk aktivitet går på bekostning av elevenes læring. Det er feil. Sunne elever lærer mer og ikke mindre.

Jeg savner fortsatt et svar fra Fremskrittspartiet og komitélederen: Hva vil egentlig komitélederen kjempe for når en ny regjeringsplattform nå skal utformes? Hva er det Fremskrittspartiet egentlig har av konkrete utdanningskrav når en nå skal utforme de nye visjonene for en ny regjering?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:33:32]: Når det gjelder fysisk aktivitet, er det definitivt ikke detaljstyring av fag og innhold, det er å sikre elevene våre en praktisk og aktivt rettet hverdag, for det vet vi fungerer både for helse og for læring. Aktivitetslæring er faktisk en egen del innenfor pedagogikken – jeg anbefaler flere å sjekke opp det.

Ellers kan jeg føye til at jeg er glad for at elleve måneders studiestøtte løftes, men man må faktisk poengtere at det er studentene selv som betaler for det gjennom økt studielånsrente. Jeg kan gjerne applaudere regjeringens og representanten Simonsens bygging av studentboliger, men Senterpartiet ville ha bygd flere.

Når det gjelder høyere utdanning, er det synd at finansieringssystemet blir brukt for å omfordele, og at struktur og geografi er viktigere enn fag og kvalitet.

Så må jeg til slutt bare utfordre når det gjelder fraværsgrensen: Hva slags bruk av ressurser er det? Her har vi leger og helsesøstre som i dag har nok med å strekke til med arbeidsoppgavene de har fra før.

Freddy André Øvstegård (SV) [17:34:47]: Mange av mine venner sitter akkurat nå med nesen sin godt plantet i pensum og gjør den siste lille innsatsen som skal til før eksamen. For et års tid siden trodde jeg ærlig talt at jeg selv skulle sitte med nesen i boka selv, men i stedet står jeg her og sender en hilsen til alle landets studenter som nå står på og kjemper seg gjennom de siste eksamenene for å bidra til framtidens Norge.

De skal skape verdier, enten det er i form av økonomiske verdier eller kunnskap som en verdi i seg selv. Kunnskapsnasjonen har nær sagt blitt en klisjé, men det er likevel viktig. Og hvis vi skal være best i verden på høyere utdanning og forskning, må vi også legge til rette for at studentene kan få dyrke talentene sine, helt uavhengig av bakgrunn.

I dag gjenstår det en del før landets studenter kan vise sitt virkelige potensial. For selv om studentbevegelsen har kjempet igjennom en rekke viktige fellesskapsløsninger som gjør at flere kan bruke mer tid på sine studier, så finnes det ennå barrierer som gjør at ikke alle kan bidra med sitt fulle potensial.

For det første er heltidsstudenten en myte. Politikken i Norge har som mål at studentene skal bruke sin arbeidstid på å studere, men fordi studielånet fortsatt ikke holder, bruker studentene en stadig større andel av sin arbeidsuke på jobb i stedet. Resultatet er helt åpenbart – studentene har nå en fullføringsgrad på normert tid på 40 pst., og det koster samfunnet en hel del. SV tar det på alvor. Vi foreslår i vårt alternative budsjett å bruke 286 mill. kr på å øke studiestøtten til 1,3 G. Det vil være et stort løft for lommeboka til landets studenter.

For det andre blir landets studenter kastet ut i et utrygt leiemarked der spekulanter tar blodpris i de største byene. Jeg kjenner flere som har bodd i telt over lengre tid fordi de ikke har funnet et sted å bo som de har råd til. Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Å sørge for rimelige og anstendige studentboliger til flere vil gi tryggere rammer for studentene og mindre behov for å jobbe ved siden av studiene. Også det tar SV på alvor; vi foreslår å bygge 4 000 flere studentboliger enn det regjeringen gjør.

For det tredje – og avslutningsvis – må vi fortsatt heve kvaliteten på høyere utdanning og forskning om studentene skal få utnyttet sitt fulle potensial. Det mener SV at vi må gjøre gjennom spesielt å styrke grunnforskning og basisfinansiering for en fri og uavhengig forskning. Derfor foreslår vi 300 mill. kr mer enn regjeringen til basisfinansieringen, og det gjør vi fordi kunnskap og uavhengige institusjoner er en verdi i seg selv. Vi må ha mer av det og ikke bare mer bestillingsforskning fra næringslivet.

Så til alle studenter der ute: SV ønsker lykke til med eksamen!

Nicholas Wilkinson (SV) [17:37:55]: Representanten Simonsen fra Fremskrittspartiet gråt sine bitre tårer over at venstresiden ikke skrøt av høyresidens budsjett. Da må jeg si at det ikke er det at høyresiden er så geniale til å fordele penger, som gjør at det har vært litt mer penger til ting – de har også økt underskuddet på statsbudsjettet med over 100 mrd. kr per år. Det er en så svimlende sum at en nesten ikke klarer å se det for seg. Så, når de har økt underskuddet med over 100 mrd. kr, klarer de å gafle bort ganske store deler i skattekutt til de aller rikeste, og så sitter man igjen med litt småpenger i bunnen. Ja, vi har f.eks. fått elleve måneders studiestøtte, men den hadde de ikke penger til å finansiere, så den må studentene selv betale økt studentavgift for å få på plass.

Så ja, vi er ikke spesielt imponert over høyresiden. Enhver person kunne ha klart å budsjettere godt hvis man kunne øke underskuddet med 100 mrd. kr. Men det har seg sånn at i det lange løp må faktisk inntektene gå opp i opp med utgiftene. Derfor foreslår SV å redusere oljepengebruken med flere milliarder kroner. Jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet ikke viser samme magemål, men i SV evner vi i hvert fall å prioritere tydelig.

Så er det noen som er uenig i det vi mener om at de rikeste skal betale mer i skatt. Det er greit. Men vi klarer i hvert fall å si at framtidens generasjoner ikke skal være de som må betale for budsjettfesten til Høyre og Fremskrittspartiet for at de skal klare å betale seg ut og få med seg sentrumspartiene.

Men det var ikke det jeg egentlig skulle snakke om. Det jeg egentlig skulle snakke om, var helse. Nå kommer jeg rett fra trening her nede, for fysisk aktivitet hver dag er veldig bra. Derfor er både jeg og representanten Øvstegård klare til å forlenge debatten litt til for dere som er her – for nå har vi vært i bevegelse. Det vi vet, er at barn og unge lærer bedre og blir sunnere hvis de får være i bevegelse hver dag. Men for oss i SV er det viktig at det helst skal skje med utvidede timetall, flere lærere og mer ressurser, for vi vet at det er mye som skal inn i skoledagen. Derfor er SVs primærstandpunkt at vi skal ansette flere lærere og utvide skoledagen slik at det blir en praktisk og variert skoledag, med plass til alt.

I tillegg vet vi at gode matvaner læres tidlig. Da vi hadde frukt og grønt i skolen, sank forbruket av brus og godteri blant unge, og de spiste mer frukt og grønt ikke bare på skolen, men også hjemme. Det løser helseutfordringer for framtiden, det er å tenke framover – ikke å lage en budsjettfest der vi bruker opp alle sparepengene i dag.

Jeg merker meg at høyresidens representanter nyter sin gratis frukt og grønt her på Stortinget, selv om de ikke unner barn i Norge den samme rettigheten. Det handler rett og slett om hvorvidt vi skal prioritere bare nåtiden eller planlegge framover. Skal vi bruke opp sparepengene i dag eller prioritere tydelig? Skal vi satse på forebyggende helsearbeid med fysisk aktivitet i skolen – og skolefrukt – eller skal vi bruke opp pengene i dag?

Kent Gudmundsen (H) [17:41:11]: Selv om det er åpenbart at det er en budsjettdebatt, og det blir mye prat om penger, er jeg i likhet med statsråden opptatt av at vi framover også skal få gode utdanningspolitiske debatter her i salen som handler om hvilke resultater vi oppnår. Det er ingen tvil om at Norge, som et av verdens rikeste land, er et av de landene som bruker mest penger per elev på skolen, også når vi ser på land i OECD, som det er ganske relevant å sammenligne oss med. Samtidig vet vi at vi ikke helt oppnår de resultatene vi ønsker. Vi ser det går bedre i grunnskolen. Flere leser og regner bedre. Vi ser at frafallet i videregående skole går ned, at flere får læreplass, og at universitets- og høyskolesektoren klarer å vinne flere konkurransebaserte forskningsprosjekter. I så måte er det mye som går bra, men vi må strekke oss mer, og svaret må ikke alltid være mer penger.

Så vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år. Jeg takker for samarbeidet og ser fram til å fortsette i 2018.

Turid Kristensen (H) [17:42:36]: Vi har hørt en rekke påstander om at regjeringen ikke har noen skolepolitikk, noen nye tiltak og heller ingen resultater i skolepolitikken. Det må jeg si er ganske spesielt. Det er mulig at man ikke ønsker å se, men jeg vil helt på tampen av denne debatten få lov til å nevne noen få eksempler som kan tjene som en påminnelse.

Vi har fornyet rammeplanen for barnehagen, og vi har innført Lærerløftet med rekordstor satsing på etter- og videreutdanning og innføring av lærerspesialistordningen. Tidlig innsats startet i forrige periode og videreføres nå, videre ny mobbelov og opptrapping av kampen mot mobbing, lag rundt eleven, helsesøster- og psykologstillinger i kommunene, fagfornyelsen, Yrkesfagløftet, satsing på fagskolene, kvalitetsmeldingen, humaniorameldingen, strukturreformer i høyere utdanning, langtidsplan for høyere utdanning og forskning, økt studiestøtte og mer enn en dobling av støtten til studentboliger. Det er også godt kjent at elevene er mer til stede på skolen, færre faller fra, flere fullfører og resultatene har blitt forbedret. All ære til dyktige elever og lærere, men det må være lov til å peke på at påstanden om at regjeringen ikke har noen politikk, burde falle på sin egen urimelighet.

Riktig god jul!

Martin Henriksen (A) [17:43:52]: Jeg må først si at det skulle bare mangle at ikke en regjering som sitter i fire år og bruker rekordmye oljepenger, også har noe å vise til. Det er ikke det vi kritiserer. Hvis statsråden, representanten Simonsen eller andre ønsker mer skryt, anbefaler jeg dem å dra andre steder enn til en budsjettdebatt i Stortinget. Der handler det om å få fram politiske forskjeller. Dersom kritikken går ut på at vi bruker mer penger enn regjeringa, lever vi også godt med det.

Dersom representantene fra Høyre virkelig er opptatt av detaljstyring – og her mener jeg at jeg hører lyden av en dobbel standard – burde de ta tak i at de sender doble signaler til skolene og barnehagene gjennom at kommunal- og moderniseringsministeren hausser opp en måling som egentlig betyr at redusert bemanning i barnehagene gir økt effektivitet. De burde ta tak i det lærerne peker på som den største overstyringen av deres hverdag, nemlig kvalitetvurderingssystemet i skolen med testing, prøving, måling og rapportering. Så lenge regjeringa nekter å se den utfordringen og sette ned foten for å gjøre noe med det, kan det godt hende at stortingsflertallet også i denne saken må gjøre jobben for dem.

Atle Simonsen (FrP) [17:45:03]: Jeg vil si at de talerne som har vært oppe etter mitt innlegg, understreker hele mitt poeng. For det blir sagt fra Senterpartiet – vi får en tommel opp for å ha bygd 2 000 boliger – at de ville ha bygd 3 000 boliger. Men det er en stor forskjell her – man ville ha bygd 3 000, men man gjorde det aldri.

Så må jeg også få takke for at samme representant gjorde meg oppmerksom på nok et eksempel, som jeg glemte å nevne selv – jeg sa jo at jeg kunne nevne i fleng – jeg kunne også ha nevnt studiestøtte. Regjeringen får kritikk for ikke å ha økt studiestøtten nok, når det faktisk er snakk om den største økningen som har vært gjort på ti år, og hvor man faktisk begynner med introduseringen av elleve måneders studiestøtte.

Så ble det sagt fra SV at det skulle være rart om vi ikke klarte å få til noe med de store skattelettelsene som vi gir, og den store pengebruken vi har, og en sier at pengene som vanlige folk får, kun er småpenger. En må jo nesten undre seg på hva som er det vanlige inntektsnivået til folk i SV, når 10 000 kr for en vanlig familie blir regnet for å være småpenger. Det er faktisk så mye skattelette en vanlig familie har fått av denne regjeringen, og det tror jeg kommer veldig godt med nå inn mot julen.

Det er et grep som SV ønsker å ta som kunne sørget for at underskuddet hadde blitt ufattelig mye større, og det er å stoppe all investering og legge ned oljebransjen, som i år bidrar med 130 mrd. kr til statskassen. Jeg vil jo tro at hvis vi kom i en situasjon hvor alle de pengene var vekke og vi ikke hadde dem lenger, kunne det godt være at det hadde blitt flertall i salen for å kutte bridgekurs for 50-åringer. Det er ikke rart at en må bruke penger når flertallet ikke engang vil være med på et slikt kutt.

Så avslutter representanten Henriksen debatten på en fin måte med å understreke nok et poeng, nemlig ved at han kritiserer regjeringen for oljepengebruk, når han har ønsket omtrent akkurat den samme oljepengebruken selv gjennom alle årene denne regjeringen har sittet. Da er hele angrepet igjen totalt blottet for rettferdighet.

Så vil jeg også nevne et kutt som jeg vil utfordre Henriksen på. Man foreslår i budsjettet nå i år å kutte 300 mill. kr til private barnehager, hvor halvparten av landets barnehagebarn går. Det er doble standarder.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [17:47:56]: Representanten Fagerås fra SV spurte om jeg forsto SVs politikk. Svaret er kanskje at det gjør jeg egentlig ikke, for jeg forstår ikke politikere som skal prioritere, som ikke prioriterer det viktigste for at elevene lærer. Faglig oppdaterte lærere også i praktisk-estetiske fag, gode profesjonsfellesskap på skolene, å lese realfag, IKT-satsing, tiltak mot mobbing, styrking av spesialundervisningen – dette er tiltak som vi vet fungerer. Jeg er faktisk enig med representanten Arnstad: Kvalitet er vanskelig å måle. Men den store kvalitetsforskjellen i norsk skole handler faktisk ikke om antall minutter med fysisk aktivitet, antall lærere eller antall timer, dessverre. Det hadde vært kjempefint om det var slik, men det handler veldig ofte om kompetanse, ledelse og klare prioriteringer. Dersom vi skal sikre at skolen blir en reell arena for sosial utjevning, hvis vi skal sikre at det faktisk er slik at det ikke er lommeboken eller bokhyllen hjemme som bestemmer, må vi satse på det vi vet fungerer, og ikke det vi skulle ønske fungerte.

Roy Steffensen (FrP) [17:49:06]: Jeg må si at jeg kjenner ikke sosialistene i SV igjen. Tidligere i dag kom det klart fram at de var imot å redusere foreldrebetalingen i barnehagene da vi innførte det, og den store kampsaken nå er å sørge for at de som tjener mest, skal få billigere barnehager. Nå sist var representanten Wilkinson oppe og belærte høyresiden om hvordan man finansierer budsjettene. Så det er nye tider i SV.

Det ble påpekt fra SV at vi bruker opp sparepengene. På min første dag som stortingsrepresentant var oljefondet på 4 714 mrd. kr. Nå er det på 8 628 mrd. kr. Det er altså ingenting som tyder på at sparepengene blir brukt opp av denne regjeringen.

Ellers er jeg blitt utfordret på hva som er Fremskrittspartiets visjoner inn i en ny regjeringsplattform. Det er selvfølgelig hele partiprogrammet vårt. Det er det som blir lagt på bordet på vår første forhandlingsdag.

Med det vil jeg ønske god jul til hele komiteen og alle som har deltatt i debatten.

Nicholas Wilkinson (SV) [17:50:13]: Ja, det er tydeligvis behov for litt økonomiundervisning. Oljefondet øker ikke fordi regjeringen er flink til å spare. Det øker fordi vi nå i en veldig kort periode i norsk historie har oljeproduksjon. Så er spørsmålet: Skal vi dele de ressursene med framtidens generasjoner, eller skal vi bruke opp alt nå? Underskuddet i statsbudsjettet er økt med over 100 mrd. kr – 100 mrd. kr i økt underskudd på statsbudsjettet, som må tas fra sparepengene våre – og så står de her og skryter av 1 eller 2 milliarder mer til utdanning og visse felt.

De savnet skryt fra venstresiden. Jeg skal gi litt skryt. Høyre har heller ikke denne gangen gjennomført den store skoleprivatiseringen de prøvde seg på sist de styrte. Det er bra. De har latt seg overkjøre av Kristelig Folkeparti og gjennomfører nå SV-politikk med økt lærertetthet. Det er bra. De har til og med stemt for SVs forslag om en gjennomgang av de økende forskjellene i Norge. Det er også bra.

Men det er ikke så veldig vanskelig å forstå hvordan forskjellene i Norge øker, når vi ser hvordan disse folkene lager budsjetter. Jeg har fått skattekutt på under en øl i uka. De rikeste i Norge har fått 11 200 kr hver i uka. Man må ikke være mattegeni for å forstå at dette gir økte forskjeller.

Det ble sagt av representanten fra Fremskrittspartiet at vi skal jo bare bore etter mer olje – det er løsningen på alle verdens problemer. Men det har seg sånn at olje kan vi ikke leve av til evig tid. Det tror jeg alle utenfor denne salen forstår, og det burde også høyresidens representanter forstå. Da er spørsmålet: Skal vi ruste oss nå for framtiden som kommer, eller skal vi stå med hodet nede i oljealderen så lenge vi bare klarer, og så plutselig stå uten ny kompetanse?

Derfor foreslår SV i sitt utdanningsbudsjett å flytte forskningsinnsatsen fra bare olje og petroleum og over på fornybare næringer, på framtidens næringer, for de pengene vi investerer i dag, er det som skaper framtidens Norge. Derfor foreslår SV å forebygge problemer istedenfor bare å kurere dem. Vi foreslår å kutte i underskuddet i statsbudsjettet som høyresiden eksploderer, fordi vi sparer for framtidens generasjoner. Vi foreslår å flytte forskning fra petroleum og gammeldags teknologi over på fornybar teknologi og å flytte kompetanse, de dyktige folkene fra oljenæringen, så vi kan bruke den kompetansen i andre og fornybare næringer. Det er å ruste Norge for framtiden.

Jeg tror Kåre Willoch hadde snudd seg – ja han kan jo ikke snu seg i graven ennå, for han lever. Men Kåre Willoch snakket en gang om at konservatisme handlet om å bygge Norge for framtiden og forandre for å bevare. Hvis man skal bevare, kan man ikke drive og knuse sparegrisen og bruke opp alle pengene nå. Derfor må vi slutte å bruke så mye oljepenger. Og nei, høyresiden vil ikke få noe ros fra venstresiden for hvordan de klarer å prioritere, så lenge de øker underskuddet i budsjettet med over 100 mrd. kr.

Marit Arnstad (Sp) [17:53:24]: Jeg tror nok en må regne med at det også blir blandet inn litt økonomi.

Det er sørgelig, rett før jul, at Høyre og Fremskrittspartiet ikke føler at de får den applausen og de jubelbrølene de ønsker. Men debatten må settes litt i perspektiv. Vi har i dag en statsminister som står ansvarlig for mer bruk av oljepenger enn samtlige statsministre før henne. Det er situasjonen vi står i. Derfor vil jeg si til representanten Simonsen at det er helt riktig at Senterpartiet sier at 2 000 studentboliger er bra, men at Senterpartiet ville ha foreslått flere. Med andre ord: Vi ville prioritert annerledes enn denne regjeringen.

Vi er inne i den perioden av norsk historie da oljepengebruken er størst, og debatten i dag handler om hvordan man prioriterer bruken av disse pengene. Høyre og Fremskrittspartiet har i stor grad prioritert dem til skattelettelser. Vi ville prioritert dem til andre ting, bl.a. utdanning.

Mona Lill Fagerås (SV) [17:54:33]: Jeg var nødt til å ta ordet til slutt, for representanten Mathilde Tybring-Gjedde sa noe som faktisk ikke er sant. SV er ikke imot faglig oppdatering og kompetanseheving. Det vi er imot, er den tilbakevirkende kraften – det samme som både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund sier.

Til representanten Roy Steffensen, som er stolt av at regjeringen har sørget for billigere barnehager: Det er dessverre nesten ingen som bruker den ordningen. Det enkleste ville vært – for en Fremskrittsparti-mann som ikke vil ha mer byråkratisering – å opprettholde den ordningen som barnehageforlikets mor gikk inn for, nemlig lav foreldrebetaling, lav makspris for alle.