Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2017

Dato: 05.12.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Det voteres over representantforslaget fra representantene Jonas Gahr Støre, Marit Arnstad, Audun Lysbakken, Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide om valg av medlemmer til Nobelkomiteen, Dokument 8:82 S for 2017–2018.

Forslaget lyder:

  1. «1. Stortingsrepresentanter eller vararepresentanter kan ikke velges til medlemmer av Nobelkomiteen.

  2. 2. Stortinget ber presidentskapet utrede om det er andre forhold som det bør tas hensyn til i vurderingen av hvem som ikke kan velges til medlemmer av Nobelkomiteen, herunder hvilke avgrensninger som bør gjøres knyttet til lederverv i internasjonale organisasjoner. Utredningen bør foreligge i løpet av 2018.»

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 58 stemmer for representantforslaget og 44 stemmer mot.

(Voteringsutskrift kl. 14.27.47)

Trond Helleland (H) (fra salen): President! Jeg varslet tidligere i dag at vi ville stemme for punkt nr. 2 i dette Dokument 8-forslaget, så det er greit. Det som går på tilbakevirkende kraft, vil vi stemme imot, men det som går på utredning, vil vi stemme for. Så da ber jeg om at vi tar voteringen på nytt.

Presidenten: Da voteres det først over representantforslagets punkt nr. 1.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Representantforslagets punkt nr. 1 ble bifalt med 58 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.28.49)

Presidenten: Det voteres så over representantforslagets punkt nr. 2.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Representantforslagets punkt nr. 2 ble bifalt med 88 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.29.19)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–5, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 6, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 7 og 8, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringa beholde Bell-helikoptrene på Bardufoss som støtte for Hæren. Spesialstyrkene har rullerende trening med disse i Troms.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringa utrede anskaffelse av egne moderne og digitaliserte stridsvogner satt opp mot moderne Warthog A-10 som støtte for Hæren, og underlagt denne.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 99 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen beholde 2. bataljon som infanteribataljon, oppsatt med minimum ett stående kompani med støtteelement på Skjold.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa skaffe eit tilstrekkeleg tal moderne og digitaliserte stridsvogner med sikte på å innfri Noreg sine plikter overfor NATO om ein moderne mekanisert brigade innan 2024. Stortinget ber regjeringa tilrå økonomisk ramme så snart som mogleg med endeleg stortingsgodkjenning seinast i 2019. Det bør søkjast løysingar i ei fleirnasjonal ramme, og eit mogleg strategisk samarbeid bør også inkludere norsk involvering i utviklinga av neste generasjon stridsvogner. Inntil kjøpet av moderne og digitaliserte stridsvogner er sluttført, ber Stortinget regjeringa om å låne eller lease midlertidig moderne stridsvognkapasitet til Hæren.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 90 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.30.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for ein gradvis opptrappingsplan for Heimevernet slik at Heimevernet på sikt aukast til 50 000 soldatar.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa vidareføre Sjøheimevernet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en fremtidig delt løsning for helikoptre, med minst ni helikoptre dedikert Hæren i nord og minst ni helikoptre dedikert spesialstyrkene, og komme tilbake til Stortinget med finansiering for 2018 og videre finansieringsplan i revidert nasjonalbudsjett. Stortinget ber regjeringen vurdere innkjøp av brukte helikoptre dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig støtte til Hæren eller spesialstyrkene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre 339-skvadronen og 139 Luftving lokalisert på Bardufoss.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett 2018 å legge fram en oppdatert investerings- og kostnadsplan for langtidsplanperioden, både for perioden 2017 til og med 2020 og for hele langtidsplanperioden fram til og med 2034.

II

Stortinget ber regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar.

III

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for en hensiktsmessig organisering av helikoptrene som ivaretar lokal ledelse og forvaltning av disse.

V

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet med økte midler til utstyr og trening.

VI

Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.

VII

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet, og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.

VIII

Stortinget ber regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.

IX

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig vurdering av hvilken innvirkning det vil ha på rekruttering og operativ evne til Brigade-Nord å oppsette minimum én stridsgruppe, med ett til to kompanier med støtteelementer, på Skjold.

X

Stortinget ber regjeringen sørge for at Hærens og Heimevernets styrkestruktur blir som følger:

Hæren

Heimevernet

Nasjonalt landoperasjonssenter

  • Brigadekommando

  • Telemark bataljon

  • Panserbataljon

  • 2. bataljon

  • Etterretningsbataljon

  • Sambandsbataljon

  • Artilleribataljon

  • Ingeniørbataljon

  • Stridstrenbataljon

  • Sanitetsbataljon

  • MP-kompani

  • Finnmark landforsvar

  • Kavaleribataljon

  • Grensevakten

  • HM Kongens Garde

  • Logistikkbase, land

Territorielt operasjonssenter

  • 11 distriktsstaber

  • 3 000 i innsatsstrukturen

  • 37 000 i områdestrukturen

Presidenten: Det voteres over VII.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 91 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.31.53)

Presidenten: Det voteres over II, III og IV.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.17)

Presidenten: Det voteres over VI og X.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte. Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 89 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.32.41)

Presidenten: Det voteres over IX.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.03)

Presidenten: Det voteres over VIII.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.33.23)

Presidenten: Det voteres over I og V.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: I sak nr. 3 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i eiendomsmeglingsloven (forenklinger)

I

I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven)

§ 2-2 paragrafoverskriften og første ledd skal lyde:
§ 2-2 Melding om etablering av filial mv.

(1) Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2-1, skal sende melding til Finanstilsynet senest 14 dager før etablering av filial i Norge. § 2-3 tredje ledd gjelder tilsvarende for meldingen.

§ 2-9 fjerde ledd skal lyde:

(4) Eiendomsmeglingsforetak skal innen 14 dager sende melding til Finanstilsynet ved skifte av styremedlem, daglig leder og fagansvarlig.

Ny § 3-7 skal lyde:
§ 3-7 Bruk av elektronisk kommunikasjon, elektroniske medier mv.

(1) Krav i eller i medhold av denne loven om at opplysninger eller meldinger skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom mottakeren ønsker det.

(2) Krav i eller i medhold av denne loven om at en avtale skal inngås skriftlig, er ikke til hinder for at avtalen inngås ved hjelp av et elektronisk medium dersom avtalepartene ønsker dette, og

  • a) avtalens innhold i sin helhet er tilgjengelig ved avtaleinngåelsen, og

  • b) det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avtaleinngåelsen.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om elektronisk kommunikasjon og elektroniske medier.

§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Tittel

(1) Tittelen «eiendomsmegler» kan bare benyttes av personer som har eiendomsmeglerbrev, jf. § 4-2, jurister med tillatelse etter § 4-3, advokater som driver eiendomsmegling, og personer med tillatelse etter forskrift fastsatt i medhold av § 9-1 annet ledd.

(2) Tittelen «eiendomsmeglerfullmektig» kan bare benyttes av personer med eiendomsmeglereksamen, jf. § 4-2 første ledd nr. 2, og personer med norsk juridisk embetseksamen, som er ansatt i et eiendomsmeglingsforetak, jf. § 2-1, eller hos en advokat som driver eiendomsmegling etter § 2-1 første ledd nr. 2, og som arbeider under tilsyn av en ansvarlig megler.

(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for personer med tillatelse i medhold av §§ 4-2 fjerde ledd og 4-3 fjerde ledd.

(4) Tittelen «statsautorisert eiendomsmegler» kan ikke benyttes.

§ 6-1 annet ledd skal lyde:

(2) Plikter som påhviler oppdragstakeren etter dette kapitlet, påhviler også den enkelte person med eiendomsmeglerbrev, jf. § 4-2, jurist med tillatelse etter § 4-3, eiendomsmeglerfullmektig, jf. § 4-5 annet ledd, og advokat som har rett til å drive eiendomsmegling, i deres virksomhetsutøvelse.

§ 6-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Annet ledd er ikke til hinder for at oppdrag utføres av eiendomsmeglerfullmektig som nevnt i § 4-5 annet ledd under tilsyn av ansvarlig megler for oppdraget, eller at oppgjør utføres av medhjelper som har bestått eksamen i oppgjør, jf. § 4-4 andre ledd.

§ 6-4 femte ledd oppheves.
§ 8-2 paragrafoverskriften skal lyde:
§ 8-2 Tilbakekall av tillatelse for foretak og vedtak om stans av virksomhet i filial
§ 8-2 annet ledd skal lyde:

(2) Finanstilsynet kan stanse virksomheten i en filial, jf. § 2-2, dersom filialen ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2-5 annet ledd eller § 2-9 annet ledd tredje punktum, eller ett eller flere av vilkårene i første ledd nr. 5 til 7 er oppfylt for filialen.

Lovens del II Ikrafttredelse og overgangsregler oppheves.

Nytt kapittel 9 skal lyde:

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsregler
§ 9-1 Ikrafttredelse og overgangsregler

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

(2) Kongen kan fastsette overgangsregler.

(3) Forskrifter gitt i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjelder inntil noe annet er bestemt også etter at loven her har trådt i kraft.

(4) Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endring i annen lov:

Lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling oppheves.

II

  • 1. Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 98 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.34.01)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 93 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.34.21)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Per Espen Stoknes satt frem et forslag på vegne av Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar (St.meld. nr. 10 (2008–2009)) og i stedet for å fjerne kravet om årsberetning i regnskapsloven § 3-3 for små foretak komme tilbake med forslag til hvordan rapporteringskravene i regnskapsloven § 3-3 om arbeidsmiljø og ytre miljø kan oppfylles ved hjelp av ulike standarder og initiativ (for eksempel UN Global Compact, GRI, EMAS) tilpasset små foretak.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger)

I

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gjøres følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning

Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne loven. Små foretak kan ved utarbeidelse av årsregnskap følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven.

Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsberetning i samsvar med bestemmelsene i denne loven. Plikten til å utarbeide årsberetning gjelder ikke for små foretak.

Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

For konsernregnskap eller selskapsregnskap utarbeidet i samsvar med § 3-9, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 1-4, § 1-9, § 3-2 første, annet og fjerde ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum, § 3-2a, § 3-4 første og annet ledd, § 3-6, § 3-8, kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, §§ 7-1 til 7-14, § 7-15 fjerde og femte ledd, § 7-16, § 7-17, §§ 7-19 til 7-25, § 7-28, § 7-29, § 7-30b, § 7-33, § 7-34, § 7-35, § 7-36 fjerde til niende ledd og §§ 7-37 til 7-41.

Ny § 3-2b skal lyde:
§ 3-2b Utarbeidelse av årsregnskap etter regel om begrenset regnskapsplikt

Regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som oppfyller vilkårene for små foretak i § 1-6, kan utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen av årsresultat og balanse samt tilpassede tilleggsopplysninger når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Første punktum gjelder ikke for ansvarlige selskaper der en eller flere av deltagerne er en juridisk person med begrenset ansvar.

For årsregnskap som utarbeides etter første ledd, skal regnskapsvalutaen være i norske kroner.

Vedtak om å utarbeide årsregnskap etter første ledd krever i et ansvarlig selskap tilslutning fra samtlige medlemmer av selskapsmøtet og dessuten fra samtlige styremedlemmer hvis selskapet har styre. Vedtaket skal gjøres kjent for deltagere som ikke er medlemmer av selskapsmøtet, før regnskapsåret begynner eller ved stiftelsen. Samtlige deltagere og styremedlemmer kan kreve at årsregnskapet ikke skal utarbeides etter reglene i første ledd. Et slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

§ 3-3 oppheves.
§ 7-1 første ledd annet punktum skal lyde:

Små foretak kan i stedet gi opplysninger som nevnt i §§ 7-35 til 7-46.

§ 7-27 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som har en beholdning av egne aksjer etter aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 9, skal opplyse om antallet, aksjenes pålydende verdi og den andel aksjene utgjør av aksjekapitalen.

Det skal opplyses om endringer i beholdning av egne aksjer og datterselskapenes beholdning av aksjer i morselskapet i løpet av regnskapsåret. Det skal minst opplyses om:

  • 1. bakgrunnen for erverv som har funnet sted,

  • 2. antall aksjer som er ervervet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen,

  • 3. antall aksjer som er avhendet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen.

§ 7-42 fjerde og femte ledd skal lyde:

Har selskapet en beholdning av egne aksjer etter aksjeloven kapittel 9, skal det opplyses om antallet, aksjenes pålydende verdi og den andel aksjene utgjør av aksjekapitalen.

Det skal opplyses om endringer i beholdning av egne aksjer og datterselskapenes beholdning av aksjer i morselskapet i løpet av regnskapsåret. Det skal minst opplyses om:

  • 1. bakgrunnen for erverv som har funnet sted,

  • 2. antall aksjer som er ervervet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen,

  • 3. antall aksjer som er avhendet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen.

Ny § 7-46 skal lyde:
§ 7-46 Fortsatt drift

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, skal det opplyses om usikkerheten.

II

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 2-8 oppheves.
§ 2-13 annet ledd skal lyde:

(2) Ved forsinket oppgjør av krav på innskudd i andre eiendeler enn penger plikter aksjeeieren å erstatte selskapet rente regnet av innskuddets verdi ved stiftelsen, jf. § 2-9.

§ 5-5 annet og tredje ledd skal lyde:

(2) På den ordinære generalforsamlingen skal følgende saker behandles og avgjøres:

  • 1. godkjennelse av årsregnskapet og eventuell årsberetning, herunder utdeling av utbytte;

  • 2. andre saker som etter loven eller vedtektene hører under generalforsamlingen.

(3) Årsregnskapet og eventuell årsberetning og revisjonsberetning skal senest en uke før generalforsamlingen sendes til hver aksjeeier med kjent adresse.

§ 7-6 annet ledd annet punktum skal lyde:

Har selskapet ikke fastsatt sitt første årsregnskap, kan beslutning som nevnt i første ledd treffes hvis selskapets ansatte ikke overstiger ti på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning og aksjeinnskuddene i forbindelse med stiftelsen er mindre enn en terskelverdi fastsatt av departementet i forskrift.

§ 13-6 første ledd nr. 6 skal lyde:

6. enhver særlig rett eller fordel som skal tilfalle medlemmer av styret eller daglig leder ved fusjonen.

§ 13-6 første ledd nr. 7 oppheves.
§ 15-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2-6 gjelder tilsvarende, likevel slik at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være åtte uker før generalforsamlingens beslutning.

III

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 2-8 oppheves.
§ 2-13 annet ledd skal lyde:

(2) Ved forsinket oppgjør av krav på innskudd i andre eiendeler enn penger plikter aksjeeieren å erstatte selskapet rente regnet av innskuddets verdi ved stiftelsen, jf. § 2-9.

§ 13-6 første ledd nr. 6 skal lyde:

6. enhver særlig rett eller fordel som skal tilfalle medlemmer av styret eller daglig leder ved fusjonen.

§ 13-6 første ledd nr. 7 oppheves.
§ 13-8 første ledd nr. 3 skal lyde:

3. mellombalanser for de deltakende selskaper, dersom planen undertegnes mer enn seks måneder etter balansedagen for det senest fastsatte årsregnskapet, og det ikke følger en halvårsrapport som nevnt i nr 2 som vedlegg til fusjonsplanen. Kravet i første punktum gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapet som deltar i fusjonen, samtykker til dette. Mellombalansen skal være utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, og balansedagene må ikke ligge lenger tilbake i tid enn tre måneder før dagen for undertegningen av planen. Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra og gi nærmere regler om kravet til mellombalanser, og kan fastsette andre krav til revisjon av mellombalanser enn det som følger av tredje punktum.

IV

I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal § 4-4 første ledd bokstav e nr. 1 og nr. 2 lyde:
  • 1. aksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 10-2, § 13-10, § 14-4 tredje ledd, jf § 13-10, og § 15-1 annet ledd annet punktum

  • 2. allmennaksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 10-2, § 13-10 og § 14-4 tredje ledd, jf § 13-10

V

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

§ 7-7 annet ledd oppheves. § 7-7 nåværende tredje ledd blir annet ledd.
§ 12-3 fjerde ledd fjerde punktum oppheves.
§ 12-14 annet ledd siste punktum oppheves.

VI

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan fastsette overgangsregler.

Presidenten: Det voteres over I §§ 3-1, 3-2b og 3-3 samt II § 5-5.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 92 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.33)

Presidenten: Det voteres så over resten av I og II samt III–VI.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 99 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.35.57)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Rødt også her vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 99 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.36.23)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til å sette i kraft avtaler mellom Norge og enkelte andre land om endring av virkningstidspunktet for OECD/Europarådets overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til å sette i kraft en avtale mellom Norge og Sveits om endring av virkningstidspunktet i OECD/Europarådets overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sakene nr. 8–10

Presidenten: Sakene nr. 8–10 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 1, 2 og 3. Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.