Jonas Gahr Støre (A) [10:06:11]: Det vi nå får et bilde av, er at det har pågått en prosess med bekymring for utviklingen i Statistisk sentralbyrå over lang tid, og man kan spørre om ikke styringen og dialogen med denne etaten har vært svak når det måtte komme dit hen, i midten av oktober, at vi fikk et drama, at vi har fått versjon mot versjon, ord mot ord, om hva direktøren kunne si og ikke kunne si, og spørsmål om hvorvidt denne etaten er uavhengig. Det er fristende å spørre hvordan denne håndteringen kunne gå så galt. Hvordan kunne regjeringen sitte og se på, få bekymringsmeldingene – også statsministeren bekrefter at hun har fått det – og det fikk gå helt til der det sluttet?

Jeg vil egentlig gjenta mitt spørsmål når hun snakker om evnen til statistikkproduksjon: Kan hun oppsummere, bruke et siste minutt på å svare på følgende spørsmål: Hva var den konkrete begrunnelsen for at regjeringen ikke hadde tillit til Christine Meyer?

Statsminister Erna Solberg [10:07:06]: Det er en utfordring i spørsmålet om hvordan man gir styringssignaler til en uavhengig organisasjon, et uavhengig institutt, selv om det er underlagt et departement. De styringssignalene har vært til bekymring. De spørsmålene som er tatt opp av arbeidslivets parter, og som andre departementer har tatt opp overfor Finansdepartementet som eierdepartement for SSB, har også vært formidlet overfor SSB.

I de forklaringene som Finansdepartementet nå har gitt også offentlig, og som kommer til å komme som svar på de spørsmålene som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har stilt, er det slik at på et tidspunkt var det klart at man ville implementere før en kom med en ny reform – en ny endring av arbeidsoppgaver i SSB – og før Statistikklovutvalget, som også har fått i oppgave å se på forskningsavdelingen i SSB, var ferdig med sitt arbeid. Da var det man trakk i nødbremsen fra Finansdepartementets side, med tanke på at de signalene som var gitt før den tiden, ikke var blitt fulgt opp av ledelsen i Statistisk sentralbyrå.

Trond Giske (A) [10:08:16]: Striden mellom Fremskrittspartiet og SSB har pågått helt siden Nesvik angrep SSB i januar 2016. I februar 2017 mente Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann at SSB driver systematisk feilinformering. 24. oktober eksploderte det da Minerva fortalte at Erling Holmøy blir omplassert. 30. oktober møter Meyer Siv Jensen og får beskjed om å stanse omorganiseringen. Dagen etter sier Meyer at hun etterkommer dette kravet. Men i 11 dager blir hun nektet å gå ut med det. Disse dagene brukes godt.

Fremskrittspartiets Ungdom mener at degraderingen av Holmøy får de fleste til å stille spørsmål om hvorvidt man kan stole på SSB. Hege Storhaug skriver at vi må få en ny SSB-direktør. Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann antyder at Meyers politiske ståsted farger statistikken byrået produserer. VG skriver at SSB-ledelsen har trenert en innvandringskritisk rapport. Dag etter dag går, og Meyer nektes å gå ut og si at løsningen er funnet.

Hvorfor mener statsministeren at dette er en forsvarlig måte å behandle en direktør på som hun selv har oppnevnt i kongelig statsråd?

Statsminister Erna Solberg [10:09:21]: Det tegnes et bilde av at de endringene som skjer i SSB, er knyttet til én enkelt forsker eller til spørsmålet om forholdet mellom Fremskrittspartiet og innvandringsstatistikk. Jeg mener at dagens oppslag fra LOs og NHOs sjefsøkonomer tydelig torpederer den vinklingen i debatten.

Det har vært en bekymring for de store utfordringene vi har, hvis vi ikke kan produsere den statistikken som Teknisk beregningsutvalg trenger, som vi trenger til klimaforskningen og for å følge klimautviklingen, om vi når utslippsmålene våre, og på andre områder med hensyn til arbeidslivet. Derfor er det mange signaler knyttet til omorganiseringen, om den vil levere nok på de grunnleggende statistikkspørsmålene som vi trenger, som har vært årsaken til dette.

Et sånt tidsscenario i en diskusjon – når media starter diskusjoner, når det blir stort fokus, så blir det stort – med hensyn til spørsmålet om hvorfor finansministeren mente man ikke var ferdig med løsningen, var det fordi det fortsatt var drøftinger mellom Finansdepartementet og SSBs ledelse, og dette må finansministeren få lov å svare på i de spørsmålene som kontrollkomiteen har sendt til Finansdepartementet.

Marit Arnstad (Sp) [10:10:46]: Det er ganske sterk kost å lese det som står i Dagens Næringsliv, og den kritikken som kommer fra LO og NHO. Begge har helt siden i vinter uttrykt en sterk bekymring for hele omorganiseringen, og likevel har denne prosessen fått lov å fortsette i nesten et år. Begge mener at det allerede har skjedd skade for SSBs uavhengighet og tillit gjennom den prosessen som er gjennomført, og at det haster med å stoppe den. Begge mener at den burde ha vært stoppet, og at SSB ikke på noen måte har klart gjennom prosessen å svare på hvordan de skal løse sitt samfunnsoppdrag. Da er det egentlig to spørsmål som kommer en i hu. Det ene er om statsministeren synes at denne prosessen har vært håndtert på en fornuftig måte når bekymringen fra LO og NHO kom allerede i vinter. Det andre er: Vil statsministeren nå ikke bare sørge for at omorganiseringsprosessen settes på vent, men at den umiddelbart blir stoppet og avsluttet?

Statsminister Erna Solberg [10:11:50]: Alle de innspill som har kommet fra berørte departementer, berørte organisasjoner knyttet til SSBs modellutvikling og statistikkproduksjon, har vært tatt opp, diskutert med SSB og vært en del av den styringsdialogen som Finansdepartementet har hatt. Det betyr at det ikke er sånn at man ikke har gjort noe. Men det betyr ikke at det ikke kan være behov for å gjøre omorganiseringer og endringer i Statistisk sentralbyrå. For alle organisasjoner kan det trengs at man går igjennom og ser på hvordan man driver med best mulig resultat. Det er ikke sikkert dagens organisering av SSB er perfekt, slik som det ser ut til at Senterpartiet har bestemt seg for. Jeg tror at det er behov for å gjøre endringer, men tempoet må være et annet, nemlig det som følger Statistikklovutvalgets arbeid, og så må det være sikkerhet i den prosessen for at vi kan levere på de store økonomiske modellene, de store resultatene på statistikk i Norge.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:13:01]: Vi er utrolig heldige her i Norge som har et statistisk sentralbyrå som folk stoler på. Det er ikke tilfellet alle steder. Derfor er det avgjørende ikke å skusle eller omorganisere seg bort fra denne tilliten, den bør heller styrkes. Gjennom ett år nå har det kommet advarsler og bekymringsmeldinger om endringene i SSB, særlig om SSB vil være i stand til å fylle rollen sin i samfunnsplanleggingen. I tillegg ser vi at sentrale forskere har sluttet, og det har vært bekymring i lang tid om hvorvidt viktige fagområder bygges ned og forskningen ensrettes.

Regjeringen har i vår ikke gitt noen signaler til Stortinget om at også de er bekymret for dette. Christine Meyer ble ansatt med et mandat for omorganisering og effektivisering, det sto både i stillingsutlysningen og i tildelingsbrev. Så når var det regjeringen ble bekymret for omorganiseringen? Hvorfor? Og har det knyttet seg til forskningen, og ikke bare til statistikkproduksjonen?

Statsminister Erna Solberg [10:14:04]: Det er slik at det er behov for å se på alle offentlige etater. Vi har som regjering en ambisiøs forskningspolitikk, en forskningspolitikk som sier at vi skal løfte oss til europeisk plan, og at vi skal ligge i front på flere områder.

SSB har både et forskningsoppdrag og et statistikkproduksjonsoppdrag. I statistikkproduksjonsoppdraget deres forvalter de store modeller for både partene i arbeidslivet og ulike departementer, og de har særskilte oppdrag knyttet til dette.

Vi mener at man kan drive SSB på en bedre måte enn det gjøres i dag. Vi kan løfte kvaliteten i fremtiden. Men tempoet og måten man gjør det på, må sørge for at vi kan løse begge disse to samfunnsoppdragene man har: god forskning, men også statistikkproduksjon – modellforvaltningen i det hele. Finansdepartementet har kontinuerlig fulgt opp de innspillene som har kommet i styringsdialogen med SSB, men det er en balanse mellom hvor detaljert man styrer et uavhengig organ, og når man ser at man ikke har tatt signalene om de bekymringene som har kommet.

Trine Skei Grande (V) [10:15:16]: Et av de tallene som SSB gir oss, er jo hvor stor andel av BNP i Norge som er offentlig. Det gir oss noen store utfordringer når det gjelder hvordan vi skal omstille offentlig sektor. Nå har vi sett hvordan man ansetter en leder i det offentlige som får beskjed om å gjennomføre en omorganisering, og hvordan det går. Norge trenger å gjennomgå mange effektiviseringer, omorganiseringer og sørge for å ha gode prosesser på det. Tror statsministeren det blir lett å rekruttere ledere til offentlig sektor for å foreta den typen omorganiseringer når vi ser den prosessen som har vært i SSB?

Statsminister Erna Solberg [10:15:58]: Jeg er sikker på at det å være sjef for SSB er en spennende oppgave for folk som er opptatt av både forskningsutviklingen innenfor økonomifagene og av at Norge skal ha gode beslutningsgrunnlag gjennom god statistikk. I så måte er det en spennende jobb å ha, og det er en viktig jobb i det norske samfunnet.

Ja, det er viktig å omstille, men omstilling er et krevende fag, det er en krevende måte å jobbe på, og en må passe på at en klarer å løse begge samfunnsoppdragene. Her er bekymringen blitt at det ene samfunnsoppdraget har sett ut som at det ikke ville kunne finne gode løsninger, og tempoet har vært for høyt til at vi kunne ha sikkerhet for å få det beslutningsgrunnlaget som hele det offentlige Norge, men også alle organisasjonene og partene i arbeidslivet trenger. Derfor var det en tydelig beskjed om at man måtte følge opp og sikre dette i omstillingsprosessen. Det toppet seg altså for noen uker siden – det at man følte at nå gikk det for fort. Det var ikke mulig å se at man klarte å levere på begge oppdragene, og da er man nødt til å ta et annet tempo.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:17:13]: Denne runden viser jo at det er skapt mye støy – fra mange sider. En ting er innvandring, men vel så viktig er det når det gjelder klima eller partene i arbeidslivet, som har vært nevnt, fordi SSB produserer så mye viktig statistikkgrunnlag som brukes i så mange viktige sammenhenger.

Statsministeren bekrefter at hun mener det fortsatt er behov for effektivisering og omorganisering i SSB. Derfor vil jeg utfordre henne på hva hun tenker. Hva er det hun ønsker av omorganisering? Og hva gjør regjeringa nå for å sikre at SSBs viktige samfunnsrolle blir ivaretatt?

Statsminister Erna Solberg [10:17:51]: Jeg er opptatt av at SSB skal ha høy internasjonal kompetanse på forskningen. De skal være med på å utvikle bedre forskning basert på et fantastisk godt statistikkgrunnlag, som man har allerede. De skal være med på å ha økonomiske modeller som er treffsikre, som treffer den faktiske økonomiske utviklingen. Her er det en kjempestor fagdiskusjon om hvordan det skal være. Det skal ikke politisk veies opp, det må være en faglig diskusjon om hvordan vi best beskriver økonomisk utvikling og ikke noen modeller som legger opp til det. De fleste av oss som har studert sosialøkonomi, er opplært med litt ulike tradisjoner og ryggmargsreflekser for hvor godt disse økonomiske modellene faktisk treffer. Men det er en faglig diskusjon, ikke en politisk diskusjon. Vi skal stille kravene om at man jobber frem det beste faglige grunnlaget.

Så har vi et behov for å ha god statistikkproduksjon for å kunne følge med på samfunnsutviklingen i Norge, vite hvordan f.eks. den økonomiske ulikheten utvikler seg, hvordan miljøutslippene utvikler seg, sørge for at vi har god statistikk på befolkningsdemografi, som er grunnlagsbeslutninger på alle disse områdene. Regjeringen er opptatt av å sørge for å ha et klart definert oppdrag til SSB, men også at de skal kunne fungere godt og løse begge oppdragene.

Marit Arnstad (Sp) [10:22:59]: Kjernenett og utenlandskabler er sjølsagt viktig. Men ingen av de to tiltakene vil i seg sjøl bidra til å motvirke det digitale skillet som er i ferd med å oppstå i Norge, for det er nemlig det digitale klasseskillet som er det store problemet. Det er der utbyggingen av høyhastighetsbredbånd er så viktig. De kommersielle gjør mye bra, men markedet alene kan aldri løse dette problemet. Utover bygda vet vi at det ofte er et spleiselag som må til for å sikre at alle får bredbånd – et spleiselag der de som bor der, utbyggerne og det offentlige virker sammen. Jeg skjønner at statsministeren vil drive litt prosentregning om det som er satset. Fra hele landet var det søkt om over 500 mill. kr til bredbåndstiltak i fjor. Det var over sju ganger så mye som regjeringen faktisk la i potten. Da hjelper det ikke om en prosentvis kan komme med pene tall.

Det vi trenger nå, er en dugnad for å bygge ut de ti–tjue siste prosentene av bredbånd. Det er nå vi har sjansen til å unngå at man skaper et digitalt klasseskille i Norge, og at vi ikke ender opp med store forskjeller mellom by og distrikt. Vil regjeringen bidra til det?

Statsminister Erna Solberg [10:24:11]: I Norge har vi valgt en markedsledet utvikling av bredbånd. Det har gitt bedre resultater enn om vi hadde valgt en mer styrt ordning. Men så har man altså et tilskudd på toppen til de områdene og de stedene hvor man ser at markedet ikke leverer. Det er to ulike deler. Det ene er inntektene, som kan bli litt dårlige i områder som er mer spredt bebygd. Det andre er kostnadene.

Det kanskje aller viktigste vi gjør for å utvikle bredbånd enda mer i Norge, er de endringene vi har gjort i graveforskriften. Ved å kunne gjøre forenklinger og samordne graveforskriften for alle landets kommuner i stedet for at det er ulikt regelverk i hver eneste kommune, har bransjen selv anslått at en kutter mellom 15 og 25 pst. av kostnadene knyttet til hvert enkelt prosjekt. Det er viktig å ikke bare se på støtten som går over statsbudsjettet, men hvordan forenklingsprosessen er. Når man da investerer for over 3 mrd. kr i 2016, er mellom 15 og 25 pst. et gedigent bidrag til å få kostnadene ned for bredbåndsutbyggingen i Norge.

Ivar Odnes (Sp) [10:25:26]: Statsråd Solvik-Olsen svara på spørsmål frå Senterpartiet tidlegare i år at dersom ein skal nå regjeringa sitt mål om 90 pst. breibandsdekning til folket, krev det eit statleg bidrag på 3,7 mrd. kr. Den 14. oktober kunne NTB fortelja at Høgre ved Nikolai Astrup avviste å bruka så mykje skilling på breibandsutbygging. Både eg og presidenten kjem frå eit fylke der dekninga er av dei dårlegaste i landet, men iveren er stor etter å få meir utbygging. Kommunen legg no skilling på bordet. Fylkeskommunen bidreg, og folket rundt stiller på dugnad, men staten sviktar no i spleiselaget.

Om statsministeren tykkjer at 69 mill. kr for 2018 er eit godt bidrag til samferdselsministeren, og når samferdselsministeren sjølv seier at behovet frå staten er 3,7 mrd. kr, korleis meiner statsministeren at ein då skal koma i mål på tre år med denne løyvingstakta?

Statsminister Erna Solberg [10:26:30]: Vi har siden 2013 økt dekningen fra 63 pst. til opp i 80 pst. nå. Det betyr at markedet leverer mye, og med de støtteordningene vi har, som også bidrar til at representantens hjemfylke har fått mer penger de siste årene til bredbåndsutbygging, leveres det resultater i form av dekning.

Det er alltid prioriteringer i et statsbudsjett. Vi har prioritert å sørge for at vi kan realisere det store snakket om å få mer svart fiber til Norge for å kunne etablere store internasjonale hub-er for å ha dataindustri i Norge, å sørge for et alternativt kjernenett, og samtidig bygger vi ut mer bredbånd. Så kutter vi kostnadene for industrien som bygger bredbåndet. Det betyr også at det blir lavere kostnader for å strekke ut kabler og ha tiltak i distrikt med færre brukere. Det vil gjøre at markedet kan strekke seg lenger i å levere løsningene.

Sverre Myrli (A) [10:27:39]: Denne regjeringen prater ofte om at vi skal ruste Norge for framtida. Vi skal modernisere, digitalisere – ja, til og med «robustisere» har regjeringen pratet om i dokumenter til Stortinget. Likevel – ikke bare kuttes støtten til bredbåndsutbygging, men den halveres – halveres – fra 2017 til 2018. Det kunne være interessant å spørre statsministeren: Hva er det som er så moderne og framtidsrettet med å halvere støtten til utbygging av bredbånd? Eller for å være mer konkret: Med tanke på de svarene statsministeren har gitt på de to foregående spørsmålene, er det da slik at behovet for å bygge infrastruktur er halvert fra i år til neste år, og at det ikke er behov for mer penger enn de snaue 70 mill. kr som regjeringen blar opp for neste år?

Statsminister Erna Solberg [10:28:37]: Det jeg er glad for, er at de pengene på statsbudsjettet kommer til å bli brukt mer effektivt. Hvis man har kuttet kostnadene med mellom 15 og 25 pst. gjennom den nye graveforskriften, betyr det at de pengene rekker lenger enn pengene under de rød-grønne rakk. Da var det høyere kostnader fordi man ikke hadde koordinert graveforskriften for alle kommuner, og man møtte ulike standardkrav rundt omkring i hver enkelt kommune.

Det er alltid ønske om mange budsjettposter på statsbudsjettet. I dette statsbudsjettet har vi lagt opp til betydelig flere nye tiltak knyttet til å realisere et digitalt Norge, bl.a. med bedre infrastruktur, med å sikre et bedre kjernenett, med å sørge for at vi starter med et offentlig engasjement for å realisere nye, store fibertilkoblinger til landet, som gjør at veldig mange av de store tankene, som jeg ofte hører at Arbeiderpartiet har om at Norge skal bli leder i den digitale verden, faktisk kan realiseres. Det er tydelige prioriteringer vi har gjort, og samtidig bygger vi ut bredbånd i hele landet. Jeg tror at med disse tiltakene skal vi nå 90 pst. i 2020.

Jon Gunnes (V) [10:29:49]: Venstre er svært fornøyd med bevilgningene til nye kabler fra utlandet, så det skal regjeringen ha, at de leverer på det. Vi hadde et spørsmål forrige onsdag til samferdselsministeren fra Trine Skei Grande om bredbåndsutbyggingen i landet, og det ble sagt da at markedet fungerer godt. Men vi vet at når vi tilbyr digitalisering, må det forutsettes at vi faktisk klarer å ta det i bruk, og mitt spørsmål er da: Er det nok tilbydere, og er det noe regjeringen vet om den nye teknologien som ikke vi andre oppfatter, i og med at den nå, eventuelt, skal bli så mye billigere?

Statsminister Erna Solberg [10:30:43]: Til det siste spørsmålet: Det er en veldig konkret endring som gjør at det blir billigere. Det er ikke teknologi. Det er at istedenfor at alle kommuner har hver sin forskrift knyttet til hvor dypt man må grave, hvor langt ned man må, hvordan man koordinerer det arbeidet, har vi én felles forskrift for hele landet som gjør at man kan gjøre det samme standardarbeidet alle steder. Det sier næringen selv kutter mellom 15 og 25 pst. Det er ikke «high tech», det er faktisk graving med gravemaskiner.

Arne Nævra (SV) [10:31:23]: Bredbåndsutbygging er avgjørende viktig for næringslivsutvikling i distriktene og for bosetting i distriktene. Dette vet vi, men så er det ett poeng som er blitt veldig underkommunisert, og det er at det også har store miljømessige fordeler å bygge ut bredbånd til distriktene: mindre pendling, folk kan jobbe mer hjemmefra. Vi har hørt tallene, målene for regjeringen, 90 pst. utbygging innen 2020 på minst 100 MB per sekund. Det er ambisiøse mål, som vi støtter. Men hvordan i all verden kan dette nås med den utbyggingstakten som er foreslått – og bevilgningstakten? Det er store geografiske forskjeller. For eksempel har Krødsherad i Buskerud, mitt fylke, 12 pst. dekning på det vi kan kalle ekte bredbånd. Synes statsministeren at markedet er distriktsvennlig?

Statsminister Erna Solberg [10:32:18]: Markedet bidrar til at vi får raskere og bedre utvikling enn mange land som har forsøkt mer statsstyrte modeller. Vi har siden 2013, altså på de siste fire årene, økt fra 63 pst. dekning til 80 pst. dekning. Det har altså vært levert betydelig. Det er da en økning på 17 prosentpoeng, for å være helt korrekt, i løpet av de årene, og vi har altså 10 prosentpoeng igjen for å nå målsettingen på 90 pst. Her mener vi at alternativene er den politikken vi fører, både med tilskudd, med hvordan vi gjør kommuner mer i stand til å kunne organisere dette arbeidet og ha mer kompetanse på det, og det vi gjør på graveforskriften.

Og så må vi også prioritere noen andre ting, som det å få et alternativt kjernenett. For det vil ikke hjelpe noen av oss hvis vi er så sårbare som vi er i dag – og en del av det nettet vi har, plutselig blir slått ut fordi alle våre digitale sårbarheter gjør at mange ting i samfunnet stopper opp.

Audun Lysbakken (SV) [10:37:56]: Jeg forstår det som et nei fra regjeringen til det kravet som de streikende stiller i dag. Det er jo en diskusjon rundt hvor stor andelen av innleide er. Denne undersøkelsen, som tillitsvalgte gjorde tidligere i år, opererte med tall opp mot 40 pst. på de byggeplassene de besøkte.

De tiltakene regjeringen har sendt ut på høring, har jo fått slakt fra dem som vet hvor skoen trykker, ikke minst fra Fellesforbundet, som i sitt høringsbrev skriver at forslagene for det første ikke sikrer forutsigbarhet for arbeid og inntekt, men tvert imot kan gi konkurransefortrinn for bemanningsforetak og føre til mer innleie. Så de som organiserer streiken her i dag, mener altså at statsministerens forslag faktisk kan gjøre situasjonen verre.

Er regjeringen villig til å tenke nytt om de forslagene de har sendt ut? Og om en ikke er klar for et generelt forbud, vil statsministeren vurdere forbud mot bemanningsbransjen i avgrensede områder, slik de streikende krever i dag?

Statsminister Erna Solberg [10:39:08]: Det er slik at når vi sender forslag ut på høring, så er høringen helt reell. I denne sammenhengen har vi sendt ut forslag på høring for å forsøke å finne løsninger på et forhold som vi også er bekymret over, og som vi mener vi må se på løsninger for.

Så har vi registrert at noen av forslagene våre har fått tilslutning, mens andre, f.eks. kvotespørsmålet, har skapt kritikk både fra den siden, altså fra dem som ikke ønsker så mye reguleringer, og fra dem som mener at det ikke regulerer godt nok. Av og til vil det bety at det kanskje passet med et slikt tiltak, men vi ser at det kanskje ikke nødvendigvis er det som er svaret. Derfor har arbeidsministeren kontakt med partene og med bransjen for å jobbe med ulike tiltak og å se på hvordan vi kan ramme dette inn.

Det høres veldig enkelt ut å lage et generelt forbud i en region eller annet for innleie. Men det er klart at det er også prosjekter som har behov for å ha innleie for å ta topper, deler av aktiviteten, og som ikke kommer til å ha fast ansatte i alle deler av prosessen.

Solfrid Lerbrekk (SV) [10:40:35]: I Noreg har me i mange, mange år hatt sterke og stolte fagtradisjonar. Å jobba som handverkar med fagbrev har i fleire tiår vore sett på som ein trygg veg å gå. Me har eit partssamsarbeid i fagyrkesopplæringa som er i verdsklasse når det kjem til å produsera fagarbeidarar av god kvalitet. Ungdomen vel gjerne yrke som gjev ein trygg jobb i framtida.

På finn.no er det no lyst ut 154 handverkarstillingar i Rogaland. 130 av desse er i eit bemanningsbyrå. Kva vil statsministeren seia til alle nyutdanna, flinke handverkarar som går inn på finn.no og ser nesten berre jobbar som ikkje kvalifiserer til huslån, og som får beskjeden: velkommen til B-laget i arbeidslivet?

Statsminister Erna Solberg [10:41:39]: Det er slik at mange bedrifter faktisk sier at de har utfordringer med å få nok arbeidskraft i Norge. Jeg kom fra Agenda Nord-Norges konferanse i Mo i Rana i går, hvor Konjunkturbarometer for Nord-Norge viser at mangel på arbeidskraft i Nord-Norge, både kvalifisert og generell arbeidskraft, for øyeblikket er en av de største utfordringene for veksten i nord. Det betyr altså at det er en del seriøse firmaer som oppgir at de ikke får nok håndverkere. Derfor er de veldig opptatt av at de også utdanner dem selv.

Vi har foretatt endringer knyttet til handlingsplanen mot arbeidslivskriminalitet, som vi jo har samarbeidet med partene om å utarbeide, bl.a. for å ha færre undernivåer i forbindelse med kontrakter og ved å stille krav om lærlingplasser ved offentlige anskaffelser og anbud på områder for å bidra til at vi får flest mulig og en større del av dette arbeidsmarkedet til å være organisert. Men det er altså mange steder (presidenten klubber) hvor også fagutdannede er mangel …

Arild Grande (A) [10:42:54]: Jeg registrerer at statsministeren hevder at hun er bekymret over utviklingen i arbeidslivet. Samtidig er regjeringens politikk skreddersydd for å forsterke utfordringene og utviklingen som vi ser, med svekkelse av opparbeidede rettigheter, kutt i fagforeningsfradrag – som svekker muligheten for et arbeidsliv med organiserte arbeidere – og økt midlertidighet. Resultatet blir et arbeidsliv med mer useriøsitet og mer arbeidslivskriminalitet.

I statsbudsjettet kan vi lese følgende:

«Tilbakemeldingene fra Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten er at arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt.»

Samtidig svarer regjeringen på statsbudsjettspørsmål om hvilke nye tiltak om arbeidslivskriminalitet som legges fram i statsbudsjettet, at det ikke er foreslått nye satsinger.

Er statsministeren så fornøyd med utviklingen at hun mener det ikke er behov for å prioritere dette området med nye tiltak og økte bevilgninger?

Statsminister Erna Solberg [10:43:56]: Denne regjeringen har tatt et krafttak når det gjelder organiseringen og samarbeidet mellom de ulike etatene knyttet til arbeidslivskriminalitet. Det betyr at vi også ser resultater i form av domfellelser, vi ser resultater i form av selskaper som slutter å levere på det norske markedet, vi ser aktører som går ut av dette arbeidet. Vi har hatt en kraftig opptrapping av tiltakene i løpet av den siste fireårsperioden. Vi har sørget for nye tiltak også knyttet til færre nivåer i alle kontrakter som det offentlige har. Vi har sørget for en klausulmulighet for å si at man ved offentlige innkjøp skal kreve lærlingplasser, og vi har jobbet tett sammen med arbeidslivets parter knyttet til dette, også for å få ned informasjonsutvekslingen.

Vi har – senest på fredag – oversendt en rapport til EU-kommisjonen knyttet til tiltak som gjelder den globale og grenseoverskridende arbeidslivskriminaliteten, hvor vi bl.a. tilbyr oss å jobbe med vår arbeidslivskriminalitet med partnerland i EU for å sørge for at vi følger det opp. Dette tar vi seriøst, dette er viktig for regjeringen, og det er ingen grunn for Arbeiderpartiet til å stemple en regjering som har gjort mer den siste perioden for å styrke samarbeidet mellom etatene, som om at vi ikke gjør noe.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:45:14]: Kriminalitet er kriminalitet, og det er alle imot. Det er ikke det som er tema – det er det som er lovlig.

Dagens omfattende og økende bruk av bemanningsbyråer ødelegger den sunne konkurransen i nærings- og arbeidsliv ved at seriøse firmaer med egne fast ansatte blir utkonkurrert. Ledere i solide firmaer med egne fast ansatte er fortvilet. Det er denne utviklingen som må stoppes og snus. Det er arbeidsmiljøloven som gjør det lovlig å bruke bemanningsbyråer på denne måten.

Senterpartiet tok allerede den 5. april 2016 opp lovforslag til votering i Stortinget om å oppheve arbeidsmiljøloven § 14-12 andre ledd – § 14-12 andre ledd – som er låvedøra for bemanningsbransjen inn i et arbeidsliv som tidligere var bemannet med selskapenes egne fast ansatte. Statsråd Hauglie har på skriftlig spørsmål svart at det ikke er i strid med EØS-avtalen å oppheve det. Kan statsministeren bekrefte statsråd Hauglies forståelse av EØS-avtalen?

Statsminister Erna Solberg [10:46:32]: Jeg kan ikke gi en juridisk betenkning over de enkelte paragrafer i loven i den muntlige spørretimen, det er heller ikke muntlig spørretime laget for. Men hvis arbeidsministeren har sagt dette, så har jeg full tillit til at hun har oversikt og kunnskap om at dette er den riktige forståelsen.

Men så er spørsmålet: Hva er bra for norsk arbeidsliv? Bemanningsbyråene fyller en rolle i norsk arbeidsliv også – for dem som trenger å få en vikar, for de små og mellomstore bedriftene som ikke har en stor HR-avdeling som kan hjelpe med å finne disse vikarene. Det er mange roller i dette.

Jeg kommer fra Vestlandet og kjenner verftsindustrien, og vi vet at det alltid har vært store topper i verftsindustrien, som har blitt løst – for å sørge for at vi kunne bygge de riggene som produserer olje, eller de skipene som vi fortsatt konkurrerer om å bygge – ved at man leier inn arbeidskraft fra andre for å ta de toppene. Vi må passe på å ta det som er de store utfordringene – og bygg og anlegg i Oslo og Akershus er en utfordring for øyeblikket – men sørge for at vi ikke hiver ut barnet med badevannet ved at vi får så kraftige reguleringer at norske bedrifter ikke får inn vikarer og hjelp når de trenger det.

Trine Skei Grande (V) [10:52:13]: Det er ingen tvil om at fattig og rik egentlig ikke gir noen indikasjon med tanke på kriminalitet, men alle som har litt kunnskap om barne- og ungdomsarbeid, vet at det er forskjell på om kjellerstua er en kjellerstue under voksenkontroll, eller om det er gata som er ungenes kjellerstue og aktivitetsrom.

Det statsministeren har et direkte ansvar for, er jo politiet, og i politireformen har man bare diskutert lensmannskontorer, fordeling, utrykningstid i distriktene, mens dette er et politiområde som har en fjerdedel eller en femtedel av alle straffesakene i Norge. Det er her det meste skjer.

Og spørsmålet mitt er: Kan vi sikre oss at Oslo-politiet har nok ressurser til å kunne drive med forebyggende arbeid? Eller må de bare ta toppene med de tøffe tingene, mens vi diskuterer andre ting, f.eks. der man ser at man har tid til forebygging, men man har heller ikke de utfordringene som Oslo-politiet står i hver eneste dag?

Statsminister Erna Solberg [10:53:14]: Jeg mener at politireformen er langt mer enn en reform av kontorer; jeg mener det er en kvalitets- og innholdsreform i politiet. Når vi kaller det en «nærpolitireform», så er det jo nettopp på grunn av innholdet i reformen – tilstedeværelsen, det faktum at forebyggende arbeid er oppjustert som en av de tingene politidistriktene skal jobbe med, sikre systematikk i kontakten med kommunene. Det er en viktig del av arbeidet til politiet å bidra til å forebygge at det utvikler seg nettopp den typen ungdomsmiljøer som blir voldelige, og det skal vi passe på.

Jeg kan ikke si noe om fordelingen internt i Oslo politidistrikt, det har jeg ikke oversikt over her, men det er klart at de skal følge opp på de områdene som er mest belastende. Min opplevelse, etter å ha møtt Oslo politikammer, er nettopp at de setter inn ekstra ressurser på det arbeidet hvor de ser at det popper opp miljøer som kan bidra til at det blir store grupper av ungdomskriminelle.

Jon Gunnes (V) [10:54:21]: Litt tilbake til områdeløftene: I Trondheim, nærmere bestemt på Saupstad-Kolstad, gjennomføres det nå et områdeløft for at bydelen skal bli mer attraktiv og mangfoldig. Det bygges nye skoler, det gis støtte til idrettslaget, det blir parker som faktisk kan brukes, istedenfor at det er villnis, sånn som i dag, og det har i hvert fall vært positivt fram til nå.

Mitt spørsmål til statsministeren er om regjeringen fortsatt vil bidra med midler til områdeløftene, og om hvilke innsatsfaktorer – hun nevnte jo litt i sitt svar til Skei Grande – som er viktigst for å oppnå disse målene som vi setter oss når vi går inn med midler til disse.

Statsminister Erna Solberg [10:55:12]: Når man går inn i områdeoppjustering, er det et samarbeid mellom stat og kommune, og man definerer mål i samarbeid mellom stat og kommune. Det er ofte kommunen som må være litt i ledelsen for utviklingen av hva de ønsker å gjøre med den typen område, men alle de områdene som velges ut for dette, blir valgt fordi de har utfordringer på indikatorlisten, som sosiale problemer og størrelse og kanskje også bygningsmessig forfall og annet. Det har vært en dreining mot mer aktiviteter inn i denne typen satsing, mens det før kanskje var mer ytre vedlikehold og oppjustering av fellesarealer – og det tror jeg er viktig.

Så tror jeg at det er viktig, som Trine Skei Grande snakket om, med tilstedeværende voksne. Jeg husker at tidligere ordfører i Haugesund Petter Steen for mange år siden sa at det er utrolig mange færre som blir innbrakt på politikammeret under jazzfestivalen og filmfestivalen, og det er fordi du da kan møte mamma på byen. Da holder man seg litt i skinnet, for da er også de voksne til stede i byrommene. Det er viktig å få til også.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:56:27]: Det er ikke vanskelig å la seg gripe av ungdommenes fortelling om en vanskelig hverdag med håp om en bedre framtid, som vi så i NRKs Brennpunkt-program i går. Vi kan ikke gi Tøyenløftet skylda for de vanskelige livene ungdommene på Tøyen lever.

Dette handler om at regjeringen ikke prioriterer politikk som gjør livene til disse ungdommene bedre – snarere tvert imot. Den borgerlige regjeringen prioriterer verken nok politi i Tøyens gater, som kunne jobbet forebyggende mot bydelens ungdommer, eller tiltak som kunne fått foreldrene til barna i jobb. Ved å delta i arbeidslivet vil de fleste kunne forsørge seg selv og sin familie og dermed unngå å havne i fattigdom. Dette krever store politiske og økonomiske satsinger, som kunne betydd en forskjell for ungdommene vi møtte i tv-dokumentaren i går. Er regjeringen villig til å prioritere mer politi på Tøyen? Det kuttes i tiltak for langtidsledige og dagpenger. Hva er regjeringen villig til å bidra med, slik at foreldrene til barna på Tøyen får seg en jobb?

Statsminister Erna Solberg [10:57:29]: Denne regjeringen er veldig opptatt av å få foreldre til f.eks. innvandrerbarn ut i jobb tidligst mulig. Derfor har vi også på inneværende års budsjett økt tiltakene på integrering med over 0,5 mrd. kr for å bedre aktiviteten og sørge for at nye tiltak settes i verk for å sikre at vi får flere av dem ut i jobb. Vi har en prioritet også på flere mødre og kvinner ut i jobb i de tiltakene som er innenfor integreringsområdet, og å få ungdom ut i jobb, og vi stiller krav bl.a. om aktivitetsplikt for sosialhjelp for alle under 30 år, som bidrar til at vi kan få en normalisert hverdag for ungdom som ikke har noe annet å gå til.

I tillegg er den skolesatsingen vi har, ekstremt viktig for at flere skal klare å mestre skolehverdagen sin, og derfor også blir i stand til å ta mer utdanning og ikke lar seg rekruttere inn i miljøer som er ekstreme enten av politisk karakter eller ekstreme i form av voldsbruk og kriminalitet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:58:45]: Regjeringen gir inntrykk av å være opptatt av å motvirke utviklingen av parallelle samfunn, og arbeids- og sosialministeren uttalte nylig at hun frykter at innvandrere og flyktninger blir en underklasse i Norge. Forskjellene øker, barnefattigdommen har økt jevnt og trutt med årene, og da særlig blant dem med innvandrerbakgrunn. I takt med det har vi altså fått områder og miljøer som det ungdomsmiljøet vi så i gårsdagens kommentar på NRK på Tøyen, hvor kriminaliteten er voksende. Så mens noen barn har en trygg, stabil og god start på livet, havner andre tidlig i et negativt løp bl.a. fordi de er fattige, og fordi de bor der de bor.

Statsminister, jeg regner med at du er enig med meg i at det er vår plikt som politikere og beslutningstakere å gi alle norske barn og unge gode oppvekstvilkår. Så nevnes det mange tiltak her. Men mitt spørsmål til statsministeren blir: Vet vi egentlig nok om hvilke tiltak som fungerer for at barnefattigdom ikke skal ende med kriminalitet og arbeidsløshet?

Statsminister Erna Solberg [10:59:53]: Vi vet mye om forebygging av kriminalitet og å bryte opp organiserte ungdomsgjenger. Det har vi gjort mange ganger, og vi har gjort det nesten hver gang det har poppet opp i nye områder. Derfor har vi fleksibel flytting av politiressurser, sånn som hos Oslo politikammer. Og så blir det altså i inneværende års budsjett gitt 17 mill. kr til en ekstrainnsats på Grønland nettopp knyttet til disse tiltakene. Det er det denne regjeringen som har satt i gang, lenge før Brennpunkt-dokumentaren kom i går kveld. Det har i inneværende år vært en større politiinnsats i disse områdene, som bidrar til at man også skal kunne jobbe mer forebyggende med dette. Vi har også fornyet og forlenget områdeinnsatsen i Oslo sør og kommer til å gjøre mer med det.

I det arbeidet vi jobber med under planen mot ekstremisme, er det veldig mye som egentlig dreier seg om forebygging av denne typen gjengmentalitet og ungdomsmiljøer generelt, og vi jobber i samarbeid med kommunene for å sikre at det ikke utvikles den typen voldsmiljøer, om de er politiske, eller om de er bare rent kriminelle.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:01:09]: Jeg har bodd på Nedre Tøyen tidligere og bor nå på Veitvet i Groruddalen. Det er to områder som har nytt godt av områdeløft, og som man ser klare forbedringer i, men dette er også områder der barnefattigdommen er høy og forskjellene store. Vi vet at når forskjellene i Norge øker, når barnefattigdommen i Norge øker, er det disse områdene som rammes aller hardest av det, fordi også der øker barnefattigdommen. Vi vet også at i samfunn der forskjellene er små, er også kriminaliteten lavere.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er statsministeren fornøyd med at barnefattigdommen i Norge øker, og vil statsministeren vurdere å øke barnetrygden, som vi vet er det mest effektive tiltaket for å redusere barnefattigdom?

Statsminister Erna Solberg [11:02:00]: Jeg er ikke fornøyd med at barnefattigdommen i Norge øker. Jeg tror vi må være ærlige og si at hovedgrunnen til at den øker, er at vi har hatt stor innvandring, og at det har kommet mange flyktninger og asylsøkere. Derfor kommer den også til å øke de neste årene, for det tar tid før deres foreldre kommer i jobb. Barnetrygden gjør ikke at mamma kommer i jobb – det er det andre typer aktive tiltak som gjør. Den gjør heller ikke at ungdom kommer i jobb. Det er heller ikke den som gjør at man får bedre skoleresultater.

Det vi må jobbe med, er å få yrkesdeltakelsen opp og få folk raskere i jobb når de kommer til landet. Det er å sørge for at vi har gode nok helsetjenester, som gjør at vi jobber med det som er av psykiske utfordringer, at vi har kompetansepåfyll, at vi bruker pengene effektivt nok til at mange av dem som går år ut og år inn på ulike kurs, faktisk oppnår en kompetanse som gjør at de kan komme seg ut i arbeidslivet. Derfor bruker vi i inneværende år 17 mill. kr på en satsing på Grønland – 7 mill. kr brukes på forebyggende arbeid knyttet til politiet der, og de øvrige 10 mill. kr brukes nettopp til tilskuddsordninger som dreier seg om å få ungdom over i arbeid og aktivitet.

Tore Storehaug (KrF) [11:06:25]: Statsministeren har heilt rett når ho seier at det har skjedd mykje i norsk oljeverksemd sidan 2015, som desse tala stammar frå. Blant anna har det vore ein del komplikasjonar og forverringar i det prosjektet som Oljedirektoratet sine tal den gongen sa var marginalt lønsamt – i beste fall. Det har ikkje kome til Stortinget før dette blei eit press i media, og før ein måtte leite opp tala sjølv, i postjournalen. I dei svara som regjeringa som Solberg leier har gjeve til Stortinget på dei nemnde spørsmåla, blir det vist til ein del tal, og der er tala eine og aleine henta frå Eni. I nokre av dei mailane kjem det fram – ein kan iallfall tolke det slik – at ein blir beden om å stadfeste eit overoptimistisk anslag. Oljedirektoratet sjølv, på spørsmål frå Dagbladet, seier at dei ikkje har blitt spurde om sine analysar i dette tilfellet. Dette er eit tiltak som ein trudde ikkje nødvendigvis kom til å vere lønsamt, og likevel har ikkje statsråden gjort det.

Eg har lyst til å spørje statsministeren om korleis ho meiner at departementet skal stille seg til sine eigne faginstansar, og om ho meiner at Søviknes har levert på dei forventningane.

Statsminister Erna Solberg [11:07:34]: Jeg mener at Terje Søviknes har levert på det som er helt vanlig prosess i denne saken. På et skriftlig spørsmål hvor man har kort tid til å svare, har man valgt å ta direkte kontakt med Eni og få tallene, på samme måte som Oljedirektoratet ville gjort akkurat det, og sendt akkurat de samme svarene. Jeg leser ikke den e-postutvekslingen slik som representanten gjør det. Det er et spørsmål om en bekreftelse, fordi det var egentlig litt oppsiktsvekkende at man mente at man gikk i balanse i 2019. Det var et godt argument, så man ber altså om å være sikker på dette i en kontrollsjekk av selve tallet man da har.

Så er det slik at da PUD-en på Goliat ble lagt frem for Stortinget av den rød-grønne regjeringen i 2009, var det stor usikkerhet rundt lønnsomheten, men det er primært lønnsomt, marginalt lønnsomt, hvis vi også får til gassdelen av dette. Det er det som ligger til grunn. Dette har vært et felt som har vært marginalt hele tiden, men som altså et bredt flertall – ikke alle – har gått for, foreslått av den rød-grønne regjeringen i 2009. Fortsatt er det sånn at dette er ikke de mest lønnsomme prosjektene på norsk sokkel, men det er med gassløsningen fortsatt vurdert til å være marginalt lønnsomt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:08:57]: Mye er blitt sagt om lønnsomheten på Goliat-feltet gjennom flere år. Det er grunn til å tro at flere spørsmål også vil bli stilt framover. I de omtalte e-postene fra postlisten til departementet, mellom departementet og Eni, kan en få inntrykk av at departementet kanskje har vært mer opptatt av å etterspørre tall som ikke skal skape en unødvendig usikkerhet om den framtidige utbyggingen i Barentshavet. Hva er statsministerens kommentarer til at det kan oppfattes som at departementet synes å ha vært mer opptatt av – og kanskje også av å informere om – tall som er tilpasset andre hensyn enn å gi Stortinget den informasjon departementets eget direktorat har utarbeidet?

Statsminister Erna Solberg [11:09:48]: Oljedirektoratets tall er fra 2015 og skulle vært oppdatert til tall for lønnsomhet per dags dato. Etter alt det som har skjedd i sektoren, også med Goliat-prosjektet, ville de også måttet innhente nye tall fra Eni hvis det skulle gis et oppdatert svar. Jeg tenker at hvis vi hadde svart Heikki Eidsvoll Holmås på Stortinget med tall fra 2015, hadde nok også Terje Søviknes fått kritikk for at det ikke var de riktige tallene å bruke. Men jeg har lest den e-posten, og jeg har tenkt å sitere den – hvis jeg klarer det på 30 sekunder. Etter at man har skissert hva man kommer til å svare Heikki Eidsvoll Holmås i dette skriftlige spørsmålet, sier man altså:

«Jeg vil gjerne få bekreftet at dette betyr at Eni sine beregninger tilsier at i løpet av 2019 så vil de akkumulerte salgsinntektene fra produksjonen på Goliat overstige summen av akkumulerte investeringskostnader og driftskostnader fra feltet.»

Det er ikke et spørsmål om å be om, men et spørsmål om å få bekreftet at de opplysningene de har fått i første runde, faktisk er riktige.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:10:55]: Det er rimelig at Stortinget stiller spørsmål om lønnsomhet og kostnadskontroll på norsk sokkel. I tiden framover vil Arbeiderpartiet ta mer initiativ og trappe opp denne dialogen.

Stortinget har ved flere anledninger spurt statsråden om spesielt Goliat-prosjektet. Det har vært nødvendig for å følge opp den merknaden som stortingsflertallet skrev da feltet ble vedtatt utbygd at Stortinget stiller strenge krav til «kostnadskontroll og effektive produksjonsteknologier».

I går, 14. november 2017, var det ikke statsråden som orienterte Stortinget, men Dagbladet – alvorlig og avvikende informasjon ut fra det statsråden har gitt i denne sal, og det vi leser i Dagbladet. Mitt spørsmål blir: Når ble statsministeren informert om lønnsomhetsprognosene som Oljedirektoratet har og kan ta ut løpende?

Statsminister Erna Solberg [11:12:06]: Vår vurdering av lønnsomheten er at den ikke avviker storlig fra den vurderingen som ble gitt da PUD-en ble behandlet i Stortinget i 2009. Men dette er et marginalt prosjekt. Det ble sagt i 2009, da Stortinget vedtok det, at det først og fremst var gassløsningen som ville bidra til at dette ville være marginalt lønnsomt. Så har det vært en kostnadsvekst i utbyggingen av Goliat-feltet, og det har ikke forbedret lønnsomheten knyttet til det. Men vurderingen er at dette er innenfor de utfordringer som man så da PUD-en ble behandlet i Stortinget, og at lønnsomheten fortsatt er marginalt negativ hvis man ikke får til gassløsningen – og marginalt positiv hvis den blir realisert.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:13:03]: Det er sannsynlig at staten Norge aldri kommer til å tjene penger på Goliat-utbyggingen i Barentshavet. Kanskje taper vi. Feltet har en kostnadssprekk på over 20 mrd. kr. Olje- og energiministeren har valgt å være et ukritisk postbud for oljeselskapenes synspunkter når Stortinget har spurt om lønnsomheten, heller enn å svare på spørsmålene våre, for departementet rapporterer årlig om disse tallene.

På grunn av skattesystemet tar staten Norge størstedelen av risikoen ved en feltutbygging. Staten kan ha tapt 50 mrd. kr i skatteinntekter. Kan statsministeren nå love at man nå vil legge fram vurderinger av når staten Norge vil tjene penger på Goliat? Og når man beregner dette, vil man da følge regjeringens egen veileder for utbygging av oljefelt – som ble gitt ut i år – der det står at lønnsomheten «skal vises som nåverdi med myndighetenes 7 pst. avkastningskrav»?

Statsminister Erna Solberg [11:14:08]: Da den rød-grønne regjeringen la frem forslaget om å utbygge Goliat, i 2009, var det klart at dette ikke var et av de absolutt mest lønnsomme prosjektene på norsk sokkel. Det var et marginalt lønnsomt prosjekt på det tidspunktet, men SV gikk altså med åpne øyne inn og stemte for Goliat-utbyggingen på det tidspunktet. Da ruller jo egentlig toget for den typen utbygging – når man har satt i gang og vedtatt en PUD. Og da løper kostnadene.

Dette er et prosjekt hvor det har vært for dårlig kostnadskontroll, og det har vært store utfordringer knyttet til det. Vi kan selvfølgelig gå igjennom enda flere vurderinger av hvordan det er, men det er store endringer som skjer. Hvilken oljepris man legger til grunn, vil være helt avgjørende for hvilken lønnsomhet det vil være i fremtiden. Oljeprisen har på et tidspunkt vært på nesten 140 dollar fatet og har vært nede på under 30 i løpet av perioden etter dette. Så dette er løpende vurderinger som aldri vil ligge helt fast, fordi endringene, særlig i oljepris, vil være så store.

Une Bastholm (MDG) [11:18:31]: Det siste er jeg enig i, men det er absolutt ikke det som er spørsmålet her. Det stemmer at Oslo Høyre var med på vedtaket om beredskapstakster i bomringen for ett år siden. Nå, når det faktisk er aktuelt å innføre det, har partiet vært kritisk og mener det bør vurderes om et forbud mot dieselbiler er et bedre akuttiltak.

Paradoksalt nok kommer Høyres utspill som en følge av at staten ikke har sørget for at Oslo har hjemmel til å miljødifferensiere beredskapstakstene, slik at biler som slipper ut lite NOx, som bensinbiler, hybridbiler og Euro 6-lastebiler, skjermes. Bystyret er enig om at det å innføre miljødifferensiering så snart som mulig er klokt, men da må staten endre forskriften, og det somles det med.

Hvilke tiltak mener statsministeren at Oslo skal iverksette nå i vinter på disse få dagene med akutt høy forurensing? Hva mener statsministeren at vi har i verktøykassen som Oslo kommune ikke allerede bruker?

Statsminister Erna Solberg [11:19:31]: Jeg mener at dette er en diskusjon som Oslo-politikerne skal ta, ikke statsministeren. Det er ikke jeg som skal levere menyen for Oslo-politikerne. Vi har faktisk utvidet den menyen betydelig med de hjemlene vi har gitt, knyttet til de enkelte tiltakene. Det er lokalpolitikernes ansvar å fatte beslutninger innenfor de rammene som ligger der, og da må lokalpolitikerne også gjøre det.

Det betyr at det ofte vil være diskusjon internt i hvert enkelt parti f.eks. om man skal forby biler på noen dager fordi det gir mer effekt, eller om man bare skal si at hvis man har god råd, og det er viktig nok for den enkelte, eller hvis man er en viktig nok person, eller hvis høye priser ikke betyr noe, så kan man kjøre inn og forurense, eller om man skal ha et tiltak som gjelder alle, uansett om man har god råd eller ikke. Jeg mener at dette er et lokalpolitisk spørsmål, som ikke statsministeren skal være overdommer i. Politikerne fra Høyre i Oslo og Bergen kommer sikkert på noen punkter til ulike konklusjoner basert på sine beslutninger om det. Det finnes ikke én mal og én standard.

Hadia Tajik (A) [11:23:47]: Eg kan for så vidt ha respekt for at enkelte spørsmål kan vera detaljerte. Men eg registrerer at svaret frå statsministeren føyer seg inn i eit mønster der det handlar meir om fleksibilitet enn om respekt for fagkunnskap og kompetansen til fagfolk. Leiaren for Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen, har påpeikt at regjeringa med desse endringane setter «hele forståelsen av kompetansebehovet for bygningsarbeid i vanry.»

Det er eit ganske sterkt sitat. Sjølv om statsministeren kanskje ikkje kan gå inn i detaljane i forskrifta, ønskjer eg i alle fall å høyra om statsministeren har ei forståing for det leiaren for Byggmesterforbundet seier, og korleis ho kjem til å følgja opp tilbakemeldinga som han gjev.

Statsminister Erna Solberg [11:24:40]: Vi skal følge det opp, og ikke minst skal vi sikre at det vi sier til Stortinget at skal gjennomføres med høyere kvalitet, skal gjennomføres med høyere kvalitet.

Så er spørsmålet om det betyr at alle skal ha en eksakt type fagkompetanse definert i forskrift, eller om man skal ha et krav til at selskapet kan levere på kvalitetskravene som fastsettes, det sjekkes gjennom den sentrale godkjenningen – og om det er to forskjellige typer normer.

Plan- og bygningsloven har stilt mange tekniske krav, profesjonskrav o.a. opp gjennom årene som har bidratt til at det har blitt enda vanskeligere for folk å komme inn i arbeidslivet, som har bidratt til at selskaper har ramlet ut av arbeidslivet, og som har bidratt til at folk med dysleksi har hatt større problemer med å jobbe i bygg- og anleggsbransjen. Det er ikke bare enkle ting knyttet til mer og mer skriftliggjøring og krav om fagkompetanse på alle områder.

Arild Grande (A) [11:25:49]: Eksemplet som var oppe i Hadia Tajiks spørsmål er dessverre ikke unikt. Regjeringen har kommet med en rekke endringer som i sum svekker statusen for fagutdanning innen bygg og anlegg. I arbeidslivspolitikken gjennomfører de endringer som svekker mulighetene for et seriøst og organisert arbeidsliv, de sitter stille og ser på utviklingen med økt innleie, og de kommer ikke med noen nye tiltak i budsjettet mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidere opplever stadig svekkelse av rettigheter, at bemanningsbyråer på mange arbeidsplasser er største arbeidsgiver, og at de ofte taper konkurransen mot useriøse aktører som baserer seg på utenlandsk arbeidskraft.

Hvilket signal sender dette til unge mennesker som i dag vurderer om de skal ta seg en utdanning innen byggfag? Og hvis folk nå rømmer fra disse yrkene, hvem skal da bygge landet?

Statsminister Erna Solberg [11:26:45]: Heldigvis er det slik at under denne regjeringen bygger vi mer vei ved hjelp av norske selskaper, og vi har høy aktivitet totalt sett. Det betyr at etterspørselen etter arbeidskraft i disse bransjene er høy, og det har vi sett på ledighetstallene, som i begynnelsen etter oljeprisfallet var ganske høye innfor bygg og anlegg. Nå har de falt ganske betydelig. Det betyr at i sum er det stor etterspørsel etter fagkompetanse, men også aktivitet på disse områdene. At man rømmer fra disse fagområdene, vil ikke jeg underskrive på. Jeg vil heller ikke underskrive på den beskrivelsen av regjeringens politikk som representanten Grande har.

Ikke alt dreier seg om penger. Når vi f.eks. tar et initiativ overfor EU-kommisjonen om den grenseoverskridende kriminaliteten, arbeidslivskriminaliteten, at vi kan følge opp de bemanningsbyråene som kommer, er det et viktig tiltak. Sannsynligvis er det det viktigste og mest effektive – hvis vi får det til med EU-kommisjonen – av mange av de tiltakene som har vært oppe for å følge opp at vi ikke undergraver norske arbeids- og miljøbetingelser i forbindelse med at det er flere fra andre land som kommer og jobber.

Willfred Nordlund (Sp) [11:28:03]: Jeg merket meg at statsministeren understreket at hun var av den formening at kvalitetskravene var styrket i forbindelse med kravene til fagarbeidere og til dette med sentral godkjenningsordning. Innføring av nullkrav til ansatte fagarbeidere ved søknad om sentral godkjenning bryter markant mot flere sentrale elementer, som statsministeren tidligere har vært opptatt av at vi skal vedlikeholde i norsk byggebransje, og for så vidt gjennom den norske modellen.

Fra 1. oktober er det mulig for foretak med faglig ledelse og med utdanning på ingeniørnivå å få sentral godkjenning som utførende uten å ha egne ansatte med fag-, svenne- eller mesterbrev. Mange mener at det undergraver sentral godkjenningsordning som virkemiddel for å vite om firmaet har praktisk gjennomføringsevne når kommunene, bl.a., skal utlyse oppdrag. Da blir spørsmålet: Deler statsministeren utsagnet fra administrerende direktør for Skanska om at kvaliteten på byggeplassen blir best med et arbeidsliv som er basert på faste ansettelser, og ikke basert på at det er selskap som kun kan leie inn midlertidige uten fagbrev?

Statsminister Erna Solberg [11:29:18]: Regjeringen har slått fast at vi mener at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og det er vi opptatt av. Å stille faglige krav til selskapene betyr at de må møte kvalitetskrav som selskap og ha kompetanse på disse områdene. Det er det sentral godkjenning dreier seg om.

Siden jeg har vært statsråd med ansvar for dette, for 15 år siden, kan jeg fortelle en historie på slutten av denne spørretimen. Jeg var på besøk i Bømlo kommune, hvor teknisk sjef fortalte at etter at vi hadde gjort dette med sentral godkjenning og innført alle disse kompliserte kravene, så sa han at ja, de har ett firma som leverer de beste søknadene, men bygger de skjeveste husene, for snekkeren klarer visst ikke dette med vater, men sekretæren jobbet på kontoret her før, og hun er god til å skrive søknader!