Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Olaug V. Bollestad (KrF) [17:26:16 ] (komiteens leder og ordfører
for saken) Saken handler om direkte elektronisk innsyn i barns psykisk
helse-journaler.
Komiteen har avholdt høring i saken,
der Forandringsfabrikken, Press og Norsk Psykologforening deltok. I
tillegg har Den norske legeforening og Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk
forening sendt inn høringsuttalelser.
Komiteen er enig om at barn og
unge som har det vondt, skal få hjelp, og det er helt avgjørende
at både ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien og systemene skaper
tillit og trygghet. Det er viktig å sikre at informasjon som deles,
ikke går videre uten samtykke og uten at barnet er med på å styre
dette.
I lovverket vektlegges foreldreansvaret,
og det er viktig at foreldrene får informasjon for å kunne følge opp
ungen sin på best mulig måte. Samtidig er det svært uheldig dersom
barn som har behov for å snakke fortrolig med behandler, unnlater
å gjøre det fordi de ikke er trygge på at informasjonen ikke går
videre til foreldrene.
Flertallet understreker i innstillingen
at vi må forsikre oss om at systemene er gode nok. Flertallet understreker
at det er viktig å ha gode rutiner, og at det må sikres høy bevissthet
blant fagfolk. Helsepersonell må også gis grundig opplæring i unntaksbestemmelsene
for å unnta informasjon fra foreldrene, og det må legges til rette
for at helsepersonell både har tid og rom til å gjøre disse viktige
vurderingene.
Komiteens tilråding er at representantforslaget
ikke vedtas. Tilrådingen fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre.
To mindretallsforslag fremmes.
For Kristelig Folkepartis del viser vi til Psykologforeningens høringsuttalelse,
som peker på at hovedutfordringen er at journalreglene i dag er
formulert slik at man har plikt til umiddelbart å nedtegne informasjon
fra timene, og at når journalsystemet er rigget slik at man umiddelbart
får elektronisk innsyn, utfordrer det prinsippet om at man må ha
mulighet til reelt å ivareta unntaksbestemmelsene om foreldrenes
innsyn – for å ivareta nettopp barnets hensyn når en er utrygg på
om foreldrene faktisk vil en vel når det gjelder det de har å fortelle
til sin behandler.
Med dette tar jeg opp mindretallsforslaget
fra Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten
Olaug Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tellef Inge Mørland (A) [17:29:02 ] : For de barn og unge dette
gjelder, er det viktig at vi tar på alvor spørsmålet om direkte
innsyn i barns psykisk helse-journaler. Samtidig tror jeg det også
er like viktig at vi understreker at dette ikke handler om en generell
mistillit til foreldrene. De aller fleste foreldre vil sine barn
det aller beste og gjør også sitt ytterste for å lykkes med det.
Men så må vi samtidig ta på alvor at i enkelte tilfeller kan det være
uheldig med direkte innsyn. Barn har også rett til privatliv, noe
som forsterkes med alderen, etter som ungene blir til ungdommer
og nærmer seg voksen alder.
Det er også svært uheldig om unger
ikke tør å prate fortrolig med behandler fordi de er redde for at
informasjonen skal gå videre til foreldrene. Det handler om å bygge
tillitsfulle relasjoner – relasjoner som tar tid å bygge opp, men
som kan rives ned raskt. Barn som allerede har utfordringer med
psykisk helse, har kanskje også opplevd både svikt og tillitsbrudd
tidligere, noe som gjør at en må være ekstra varsom i dette spørsmålet.
Det er også en forutsetning for å kunne klare å hjelpe de barna
og ungdommene dette gjelder, at de har tillit til behandler og tillit
til systemet om at det som ikke må tas videre, faktisk ikke blir
tatt videre.
Så er det sånn at noen partier
går litt lenger i denne saken. Men jeg oppfatter at det er en bred
enighet i komiteen om at barns beste i noen tilfeller kan innebære at
en av foreldrene, eller begge foreldrene, ikke skal ha et fullt
innsyn og et direkte innsyn. Under høringen fikk vi også tilbakemeldinger
om at det har vært noen uheldige episoder i så måte. Jeg har derfor
forventninger om at statsråden kommer til å følge opp de signalene
som nå gis av komiteen gjennom ulike merknader – en sak med merknader
som forhåpentligvis vil bidra til at en i enda større grad klarer
å ivareta og hjelpe sårbare barn og ungdommer som trenger at det
offentlige stiller opp, og som trenger å vite at de er trygge når
de har noe å fortelle, for at de skal få en bedre hverdag.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Kjersti Toppe (Sp) [17:31:46 ] : I helsevesenet er det heilt
avgjerande at ein samarbeider, informerer og respekterer foreldre
til barn som er til behandling i helsevesenet for ulike medisinske
tilstandar. At foreldre har tilgang til journalnotat, er éin måte
å opplysa og informera foreldre på, men det kan aldri erstatta det
at helsepersonell faktisk bruker si tid på sjølv å fortelja om kva
som er dei medisinske vurderingane og tilrådingane. Dette må vi
òg ha i mente når vi no diskuterer foreldre sin rett til direkte
elektronisk tilgang til journalane til barna sine. Sjølvsagt skal
foreldre ha innsynsrett i sine barns journalar. Det er eit lovfest
prinsipp etter barnelova at foreldre både har plikt og rett til
å fatta avgjerder på vegner av barna sine.
Spørsmålet er om det er viktig
for foreldra å ha direkte elektronisk innsynsrett til journalnotat
i helsevesenet, og når Helse Nord og Helse Vest overfører rett til umiddelbart
elektronisk innsyn i barns journalar til barne- og ungdomspsykiatrien,
så er det fremja kloke innvendingar mot denne praksisen. På høyringa
uttalte Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening i eit skriftleg
notat til oss at dei ser store utfordringar i barne- og ungdomspsykiatrien
med å få barn til å fortelja om vald og overgrep. Dei viser til
at når det no vert innført digitalt innsyn i journal via helsenorge.no,
har foreldre til barn under tolv år moglegheit for direkte innsyn,
og dette har allereie medført situasjonar som har vore farlege for
barn, og situasjonar der behandling er avslutta. Dette er ganske
alvorleg. Dei viser òg til at hemmeleghald av eventuelle opplysningar
om vald og overgrep er lagt til den enkelte behandlar i BUP-systemet,
og at dette er eit altfor sårbart system – og dei anbefaler at vi
avsluttar ordninga med direkte elektronisk innsyn. Dette støttar
òg Legeforeningen i sitt høyringsnotat. Dei viser til at dei lenge
har varsla om at slikt innsyn kan vera ein trussel mot pasientsikkerheita
og betydeleg rokkar ved teieplikta legen har overfor barn og unge.
Helsepersonell kan nekta innsyn.
Det kan gjerast når notatet vert skrive og godkjent, eller det kan
gjerast i ettertid, men det føreset at helsepersonell kjenner til moglegheitene
for nekting, har fått opplæring og veit korleis det skal gjerast,
og at dei heile tida er bevisste på at slikt innsyn eventuelt bør
nektast. Dette er uansett ein betydeleg sikkerheitsrisiko, og i
ein risikovurderingsrapport frå 2017 som Helse Nord fekk utarbeidd,
er det funne fleire uakseptable risikotruslar knytt til denne praksisen.
Difor støttar vi forslaget frå SV. Vi kan ikkje støtta forslaget
frå Kristeleg Folkeparti om å fråvika plikta til «umiddelbar journalføring».
Det er ikkje ein klok måte å gjera det på.
Eg tek opp forslaget frå Senterpartiet
og SV.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Sheida Sangtarash (SV) [17:35:07 ] : Barn er hele mennesker
med egne rettigheter. Vi må legge til rette for at barn og unge
føler seg trygge på at de får den hjelpen de trenger når livet blir
vanskelig. Det opplever jeg at det er tverrpolitisk enighet om.
Jeg tror også at vi som sitter i denne salen, er enige om det faktum
at foreldresamarbeid og foreldrenes deltakelse og innsats i barnets
liv, særlig når barn har det vanskelig, er særdeles viktig. Uenigheten
ligger i hvordan vi på best mulig måte kan ivareta barns privatliv
og rett til trygge helsetjenester, deres rett til å ytre seg uten
bekymringer, og samtidig ivareta foreldrenes rett til deltakelse
og informasjon om eget barns helse.
For et barn med psykiske vansker
kan bare erkjennelsen av vanskene og evnen til å ordlegge seg ta
veldig lang tid. For mange barn som har det vanskelig, og når vanskene
skyldes forholdene i hjemmet, kan det i det hele tatt ta veldig
lang tid igjen å kunne stole på voksne. Dersom barnet ikke er 100
pst. trygg på at informasjonen det deler, ikke blir umiddelbart
delt, kan vi risikere at barnet ikke får den hjelpen som er nødvendig.
SV ønsker ikke å endre foreldrenes
rett til innsyn. Innsynsretten er en viktig sikkerhetsventil som
gjelder også i de helseregionene som i dag ikke har elektronisk innsyn.
Forslaget er å endre hvordan innsynet praktiseres, slik at det blir
tryggere og bedre for barn, foreldre og behandlere. Så jeg vil igjen
understreke viktigheten av foreldresamarbeid.
Forslaget går ut på hvordan informasjonen
overbringes. Det handler om at foreldre kanskje også trenger støtte
og veiledning før informasjonen blir delt, slik at de kan støtte
barnet på best mulig måte. Det vil gi bedre innsyn i barnets situasjon
enn avlesning på nettet via direkte elektronisk innsyn. Jeg mener
derfor at det ville vært en klokere praksis dersom behandlere kan
åpne slik tilgang når det vurderes hensiktsmessig. Jeg vil derfor
anbefale forslaget som SV er med på.
Carl-Erik Grimstad (V) [17:38:02 ] : Først vil jeg gjerne takke
forslagsstillerne for å ha tatt opp et viktig tema – det er vel
andre gang i dag jeg gjør det – som også ble grundig debattert i
forrige periode, da loven ble endret. Det skader ikke at dette temaet
tas opp med jevne mellomrom.
At barns beste er, og skal være,
et grunnleggende hensyn, er det full enighet om. Vi er også enige
om at foreldre må kunne ivareta foreldreansvaret og dermed ha journalinnsyn
i de fleste tilfeller. Heldigvis har de fleste barn i Norge omsorgsfulle
foreldre. Det gjør at elektronisk innsyn i mange tilfeller er temmelig
uproblematisk, særlig innenfor somatikken. Så blir det straks litt
mer problematisk når foreldre gis innsyn i journaler som kan inneholde
informasjon fra barnet som enkelte foreldre ikke bør ha innsyn i.
Innen psykisk helsevern for barn og unge er det hevet over enhver
tvil at en rekke barn og unge sliter nettopp på grunn av egne foreldre, enten
det dreier seg om seksuelle overgrep, psykisk vold eller annen omsorgssvikt.
Det kan også være andre tungtveiende grunner til at foreldre ikke
bør ha innsyn. Derfor er det bra at loven har unntaksbestemmelser som
gjør at barns beste kan ivaretas, og det blir særdeles viktig at
lovverket praktiseres riktig i alle aktuelle tilfeller. Det er bra
at vi år for år styrker barns rettsstilling i Norge.
Dagens debatt dreier seg i virkeligheten
om hva som skal være hovedregelen, og hvor unntaksbestemmelsen skal
være forankret. Men i sak er det i realiteten svært liten forskjell
mellom partiene i synet på hva som er til barnets beste. Det opplever
jeg som en styrke når det gjelder barns personvern. Bestemmelsene
står seg godt slik de nå er formulert.
Torill Eidsheim (H) [17:39:59 ] : Eg vil først nytte anledninga
til å takke saksordføraren og komiteen for godt samarbeid. Så ønskjer
eg å understreke at barn og unge som har det vondt, sjølvsagt skal
få god hjelp raskt. Eit godt psykisk helsevern krev dyktige tilsette med
system som blir opplevd samarbeidande, trygge og nyttige for barnet.
Forandringsfabrikken har nyleg i samarbeid med tilsette i psykisk
helsevern jobba fram sine anbefalingar til arbeid både i poliklinikkar
og på sengepostar. Slike samarbeid og initiativ meiner eg er viktig.
Her blir det, til liks med i dette forslaget, bl.a. vist til at
informasjonsdeling, så langt det er mogleg, må avtalast med barnet,
og at psykisk helsevern må dokumentere korleis informasjonen skal
delast, og korleis det er tatt omsyn til. Det må vere openheit om
kontakt, og det må vere tydeleg kva, korleis og når informasjon blir
delt.
Elektronisk innsyn i pasientjournal
er meint å skulle vere eit gode. Innsyn i eigen pasientjournal er
ein grunnleggjande pasientrett. Det er òg viktig at vi varetar at
foreldre får tilgang til nødvendig informasjon, slik at dei kan
følgje opp barnet sitt på best mogleg måte. I svarbrevet frå statsråden
blir det òg vist til at det finst lovregulerte unntak frå retten
til innsyn for å sikre tryggleiken til barnet. Det er viktig at
helsepersonell etablerer gode rutinar og i forkant av eventuelt
elektronisk innsyn i eit dokument vurderer i kva grad unntaksregelen
frå lova kan eller bør nyttast.
Statsråd Bent Høie [17:42:26 ] : Elektronisk innsyn i pasientjournaler
er ment å være et gode. Foreldre har rett til innsyn i barns pasientjournal
når barna er under 16 år. Gjennom elektronisk innsyn får foreldre
enkelt informasjon som kan bidra til at de kan følge opp barna sine
på en best mulig måte.
Det er enkelte lovregulerte unntak
fra foreldrenes rett til innsyn. Senest er det innført et snevrere
unntak dersom tungtveiende hensyn til barnet tilsier det. Dersom
det skal gis elektronisk innsyn i barns journaldokumenter, er det
viktig at helsepersonell alltid i forkant av et eventuelt elektronisk
innsyn i et dokument vurderer om unntaket kommer til anvendelse.
Samtidig er elektronisk innsyn
i en pasientjournal bare et supplement til innsyn i pasientjournalen
på andre måter. Det skal derfor kun gis elektronisk innsyn i helseopplysninger
som helsepersonellet vurderer at det er hensiktsmessig og forsvarlig
å gi elektronisk innsyn i.
Jeg vil understreke at når helsepersonell
skal vurdere om de skal gi elektronisk innsyn i et barns journaldokument,
må de vurdere både om lovregulert unntak kommer til anvendelse og,
om ikke, om det er hensiktsmessig og forsvarlig å gi elektronisk
innsyn i journaldokumentet. Elektronisk innsyn gir foreldre mulighet
for innsyn så snart journaldokumentet er lagt inn. Det må tas med
i vurderingen av om journaldokumentet skal gjøres elektronisk tilgjengelig.
Elektronisk innsyn må ikke føre til at barn som har behov for å
snakke fortrolig med helsepersonell, unnlater å gjøre det fordi
de ikke er trygge på at dette ikke går raskt videre til foreldrene.
I møte mellom barn og behandler
er det viktig at behandler samtaler med barnet og ut fra det vurderer
å informere barnet om hva som vil, og hva som ikke vil, bli formidlet
videre til foreldrene. For å kunne hjelpe barn er det viktig at
samtalen og informasjonen gir barna tilstrekkelig tillit og trygghet
til at de tør å snakke åpent om det som plager dem. Både når barn
mottar psykisk helsehjelp, og når de mottar annen helsehjelp, vil
jeg igjen understreke betydningen av at eventuelt elektronisk innsyn
må ivareta det som er best for barnet.
Som tidligere formidlet vil jeg
be Helsedirektoratet vurdere om det er behov for å orientere helseregionene ytterligere
om forhold de må være særlig oppmerksom på ved elektronisk innsyn,
herunder utfordringer som ligger i umiddelbar elektronisk innsyn
for foreldre.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) [17:45:09 ] : Komiteen fikk på høring
tilbakemelding om at det har vært enkelte uheldige episoder rundt
foreldres direkte innsyn i barns journaler. Dette understreker komiteen
i sine merknader at må tas på alvor, og at en må sikre at direkte
innsyn der dette av hensyn til barnet ikke er ønskelig, unngås.
Statsråden var i sin redegjørelse litt inne på et mulig behov for
å informere ytterligere, og om en kontakt med Helsedirektoratet,
men hvordan vil statsråden utover det eventuelt følge opp komiteens merknader
for å sikre at foreldre ikke får direkte innsyn i de tilfellene
der det kan være uheldig for barnet/ungdommen? Og kan han forsikre
om at vi ikke vil oppleve nye saker der barn/ungdom ser at foreldrene
har fått et innsyn som de ikke skulle eller burde hatt?
Statsråd Bent Høie [17:46:04 ] : For å svare konkret på forslaget
er det slik, som jeg også varslet i brevet til komiteen, at jeg
vil be Helsedirektoratet følge dette opp ytterligere overfor helseregionene.
Så vil jeg si at den problemstillingen
som her tas opp, ikke er ny. Den er ikke ny bare fordi vi har fått
en elektronisk pasientjournal i to helseregioner. Dette var også
et problem den gangen man hadde papirjournaler – rett og slett fordi
man også da opplevde det som jeg snakket om i mitt innlegg, at en
ikke i den innledende samtalen med barna på en god nok måte avklarte
disse spørsmålene, og dermed opplevde barna at det var blitt gitt
informasjon videre til foreldrene, noe som førte til at de fikk
mindre tillit til helsetjenesten.
Jeg tror det er viktig at vi tilnærmer
oss denne problemstillingen uavhengig av i hvilken form informasjonen
gis, om det er over telefon, via utskrift av papirjournal eller
om det er direkte elektronisk tilgang.
Tellef Inge Mørland (A) [17:47:08 ] : Nå skal ikke jeg konkludere
med at det er lett å løse en slik utfordring, og det er interessant
at statsråden sier at det ikke er en ny problemstilling, men tilbakemeldingene
vi har fått, er altså at dette fortsatt ikke er løst. Høie har i
snart fem år vært helseminister. Hva er årsaken til at statsråden ikke
har klart å løse denne problematikken?
Statsråd Bent Høie [17:47:33 ] : Det er rett og slett fordi
dette vil kreve en veldig tydelig bevisstgjøring og holdningsendring
i tjenesten. Det er noe vi jobber med, men det er ikke noe som er
gjort verken på ett år eller fem år. Det krever et kontinuerlig
arbeid.
Nå skal vi også innføre pakkeforløp
for barn og unge ved oppstart – både utredning og behandling. I
de pakkeforløpene vil dette også på en mye mer systematisk måte
framgå som et tema, bevisstheten rundt det, og jeg håper at det
også vil bidra nettopp til det – uavhengig av om journalen er elektronisk
eller ikke. De to helseregionene som har elektroniske pasientjournaler,
vil også innføre særskilte rutiner og opplæring nettopp for å bevisstgjøre
helsepersonellet mer på denne problemstillingen.
Kjersti Toppe (Sp) [17:48:39 ] : Det er sant at dei regionane
som har innført dette, har prøvd å innføra særlege rutinar, men
i Helse Nord – som har innført dette – har dei forsøkt å fjerna
farar i systemet med direkte innsyn i psykisk helse-journalen til
barn. Dei har sjølve rapportert at sjølv med alle nye tiltak ville
det vera igjen éin alvorleg fare, raud sone, og sju moderate farar, gul
sone. Korleis kan statsråden tru at ein med meir informasjon vil
gjera dette betre? Eller er det slik at statsråden meiner at det
å ha elektronisk innsyn er viktigare enn å skjerma utsette barn
for farlege situasjonar, og eventuelt at ein må avslutta behandlinga?
Statsråd Bent Høie [17:49:35 ] : Igjen: Dette er en problemstilling
som ikke i utgangspunktet handler om elektroniske journaler. Det
handler om en bevissthet rundt videreformidling og bygging av tillit
overfor barn som søker hjelp innenfor vårt psykisk helse-tilbud
til barn og ungdom. Dette er en utfordring som vi har jobbet med
over tid. Det er også en av grunnene til at vi har strammet inn
loven – etter tilbakemelding fra barn under tolv år – der lovgrunnlaget
tidligere nesten var ikke-eksisterende når det gjaldt muligheten
til å holde tilbake informasjon.
Men det er ikke slik at det bare
er gjennom lover og gjennom elektroniske systemer vi kan få endret
dette. Dette handler også veldig mye om kultur og bevisstgjøring
i tjenesten, rett og slett fordi foreldre kan ta en telefon, de
kan be om en kopi, og gjennom begge de to måtene kan de få tilgang
til informasjon som de ikke burde hatt tilgang til.
Kjersti Toppe (Sp) [17:50:40 ] : Dette er å bagatellisera sjølve
problemstillinga. No handlar det om at elektroniske journalar med
direkte innsyn gjer dette mykje vanskelegare. Det er jo det heile
representantforslaget handlar om, det er jo det Legeforeningen kom
med innspel om, det er det barne- og ungdomspsykiatrisk foreining
kom med innspel om, om at dette er veldig vanskeleg, det utset barn
for fare, det utset barn for å måtta avslutta behandling, og det
er krevjande for legane med omsyn til teieplikta deira.
Helse Nord seier i rapporten sin
at sjølv med alle nye tiltak vil det vera svær risiko for at ein
ikkje vil klara å skjerma barn som treng det. I den situasjonen
synest eg det er rart at ein statsråd seier at dette ikkje handlar om
elektroniske journalar. Eg veit godt at vi òg har same problem utan,
men slik er det dessverre no.
Korleis vil statsråden følgja opp
dette? Er det nok med eitt spørsmål til Helsedirektoratet? Vil han
sørgja for at dette no vert følgt tett opp vidare?
Statsråd Bent Høie [17:51:43 ] : Hele poenget er – som representanten
også er inne på – at selv om stortingsflertallet i dag hadde sagt
at foreldre ikke skal ha tilgang til elektronisk pasientjournal
for barn i barne- og ungdomspsykiatrien, hadde ikke dette problemet vært
løst. Vi kunne gjerne ha skapt det inntrykk at vi hadde løst det
– det kunne ha ført til at en hadde fått mindre oppmerksomhet rundt
dette problemet – men problemet hadde ikke vært løst. Og det å kalle
det for bagatellisering – jeg mener det er det stikk motsatte, det er
nemlig å erkjenne at dette problemet er mer grunnleggende enn spørsmålet
om elektronisk tilgang eller ikke. Men vi kommer selvfølgelig til
å jobbe med dette mye bredere enn bare knyttet til spørsmålet om
elektronisk tilgang. Et av de sterke virkemidlene vi har, er innføringen
av et pakkeforløp, der vi får bedre systemer for å håndtere den
type spørsmål på en mer standardisert måte i tjenesten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har også en taletid på inntil 3 minutter.
Carl-Erik Grimstad (V) [17:53:03 ] : Jeg har lyst til å knytte
noen bemerkninger til synspunkter som kom fram under høringen i
denne saken. Jeg vil ikke at det skal etterlates et inntrykk av
at det er vesentlig uenighet mellom komiteen og noen av høringsaktørene.
Tillit og trygghet er grunnleggende
viktig for å lykkes med behandlingen innen psykisk helsevern. Det gjelder
uansett alder. Jeg har derfor stor respekt for det barn og unge
med erfaring fra hjelpeapparatet selv sier, at det er livsviktig
at barn med vonde opplevelser grunnet egne foreldre kan føle seg
helt trygge på at informasjon ikke deles med foreldrene. Hvis ikke
denne grunnsteinen er på plass, er det helt sikkert at vi ikke vil
lykkes med å hjelpe barnet. Akkurat dette perspektivet kommer godt
fram i høringsuttalelsene fra bl.a. Forandringsfabrikken, Press
og Norsk psykologforening.
Ellers er jeg helt enig med statsråden
når han betoner at det her er snakk om holdningsendringer og bevisstgjøring.
Helsepersonell må gjennom samtaler med barnet alltid vurdere grundig
om informasjonen kan og bør deles med foreldrene, og det må være
enkelt å gjennomføre unntakene fra foreldrenes innsynsrett. Selv
om helsepersonell plikter å gjøre disse vurderingene, er det dessverre
mange tilfeller der foreldre har fått informasjon de ikke skulle
ha. Det er svært alvorlig for det enkelte barn, men også for tilliten
til hele den delen av hjelpeapparatet som skal være der for de utsatte
barna. Vi må derfor følge nøye med på at elektronisk innsyn ikke på
noen måte svekker denne tilliten, noe denne debatten også er med
på å sikre, selv om det ikke vedtas noen endringer i loven her i
dag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.