Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:21:50]: Det som Stortinget gjorde for to år siden, var å legge det norske Finanstilsynet inn under EUs beslutninger, og nå foreligger det forslag fra EU-kommisjonen om å utvide myndigheten til EUs finanstilsyn på nye områder.

Så sier statsråden her at det er viktig å ivareta nasjonal råderett på en del områder, men at det kan være fornuftig å avgi suverenitet på noen områder. Da vil jeg be statsråden om å konkretisere hva han legger i det: På hva slags områder gjelder det? Og konkret til det jeg stilte spørsmål om: På de områdene som gjelder godkjenning av og tilsyn med visse foretak og produkter, mener en fra norsk side at det er fornuftig at den kompetansen blir lagt til EU, at det ikke fortsatt er Norge som skal gjøre det, og tilsvarende at rapportering skal gå til EUs finanstilsyn og ikke til det norske Finanstilsynet?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:22:39]: Representanten har et veldig ensidig syn i denne saken, og ensidig vektlegging. Det er viktig at vi også har det store perspektivet: både hvorfor denne reguleringen er kommet på plass – nemlig kjølvannet av finanskrisen, behovet for mer koordinering av tilsynsoppgavene der en har grensekryssende oppgaver – og hensynet til det norske finansmarkedet, som også må kunne være en del av det europeiske markedet.

Så mener jeg at det vil være helt feil nå å gå inn i en konkretisering av forslaget fra EU, for vi vet ikke hva det forslaget til syvende og sist kommer til å bli. Men som vi har gitt uttrykk for: Vi er positive til felleseuropeisk koordinering, men vi mener det er viktig med en nasjonal forankring av disse oppgavene. Vi ønsker også at man da skal ta sikte på en tilsvarende balansert løsning, slik man har i det eksisterende systemet, og vil komme tilbake til forankring i Stortinget når vi vet hva EU går inn for, og når vi har fått vurdert det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:23:49]: Senterpartiet har et veldig tydelig standpunkt. Vi mener at det er viktig med nasjonal styring og kontroll over reguleringen av finanssektoren i Norge. Det har tjent Norge godt, og det er viktig at det blir videreført. Vi mener også at det er viktig at vi har en egen nasjonal valuta i Norge, i motsetning til det statsrådens parti har tatt til orde for, for Norges del.

Men det jeg spør om konkret, er en vurdering av de forslagene som er lagt på bordet fra EUs side. Fra norsk side må det jo være et poeng å gi uttrykk for hva vi mener om det, før det er vedtatt i EU. Nå blir det fra statsrådens side lagt til grunn at vi bare må følge med på ferden når dette blir vedtatt. Eller er det slik at statsråden mener at hvis EUs forslag er for vidtgående, kan Norge si nei?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:24:35]: Nå blander representanten inn mange ulike problemstillinger. Det er ikke slik at Høyre går inn for noen overgang til en annen type valuta. Vi har et forhold til EU i dag som vi er opptatt av å ivareta. For å ivareta de nasjonale interessene mener vi at vi er helt avhengig av å ha en velfungerende EØS-avtale. Senterpartiet har et tydelig, men også svært ensidig syn i denne saken. Vi mener at det også er viktig å ivareta hensynet til norsk finansnæring. Vi mener at det er viktig at vi også deltar i det europeiske samarbeidet på disse områdene, men ivaretar den nasjonale forankringen.

Vi gir uttrykk for hva vi mener om dette. Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, gir Norge og finansministeren tydelige beskjeder til EU om hva som er vårt syn. Så vil det være slik at når EU har konkretisert hva de faktisk vil gå inn for, vil vi foreta en vurdering og komme tilbake til forankring i Stortinget.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:29:06]: Jeg takker for svaret og håper komiteens forslag vedtas. Vi har politikere, både i Stortinget og i regjeringen, som er ambisiøse på vegne av kommuner og fylker i vårt langstrakte land. De lovgivende og de utøvende myndighetene fordeler oppgaver, uten nødvendigvis å ha grundige utredninger og å ta konsekvensene av kostnader, noe som nettopp er demonstrert med forslaget om innføring av en bemanningsnorm fra 1. august 2018. Dette er Senterpartiet imot.

Ytterligere krav blir nå stilt til barnehager og bemanning. Mener statsråden at delt ansvar ved store avstander er tilfredsstillende? Og hvordan mener statsråden at kommuner skal kunne rekruttere og lønne flere ansatte uten kompensasjon og økte overføringer fra staten?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:29:55]: Når det gjelder selve bemanningsnormen, mener vi at den er finansiert i tråd med det Stoltenberg-regjeringen mente, da den foreslo det samme våren 2013. Så vi står fast på de samme prinsippene som den rød-grønne regjeringen gjorde da den satt med makten.

Jeg er vel kjent med den diskusjonen som har vært. Jeg mener at det er fornuftig å gjennomføre en minimumsbemanning. Vi ser f.eks. at det er noen store private barnehagekjeder som har store overskudd og lav bemanning. Gjennom å innføre bemanningsnormen bidrar vi til at mer av pengene kommer barna til gode.

Jeg vil gjerne understreke at jeg ikke kjenner det konkrete eksemplet som også er tatt opp i spørsmålsstillingen, men det er klart at avstander er en problemstilling. Tilstedeværende ledelse er viktig i barnehagene, både av hensyn til barna og for å utvikle personalets totale sammensetning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:30:58]: Bruken av offentlige midler må vi være nøye med. Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett kritisert statens store bruk av administrative midler og foreslått at mer tilskudd skal gå til dem som faktisk står for tjenestene som gis nærme folk i hele landet, kommunene. Regjeringen har i sitt arbeid ytret en ambisjon om å overføre enda flere oppgaver til lokal forvaltning.

Som tidligere kommunal- og moderniseringsminister – hvilken sammenheng ser den nåværende kunnskaps- og integreringsministeren mellom krav som er stilt til kommunene, og det økonomiske handlingsrommet kommunene har for å levere gode tjenester?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:31:41]: Jeg er ikke kommunal- og moderniseringsminister lenger, og jeg skal være varsom med å bevege meg over på det området. Men som nasjonale politikere står vi hele tiden i en avveining mellom respekt for det lokale selvstyret og lokaldemokratiets muligheter til å finne løsninger og det nasjonale ansvaret for å sikre at det er likeverdige tjenester over hele landet. Det spennet tror jeg de fleste nasjonale politikere føler på nesten hver eneste dag. Vi har debatter i Stortinget hvor vi om morgenen starter med å snakke om det lokale selvstyret, og så ender vi opp med en diskusjon om enten normer eller detaljstyring. Det er et ansvar vi må ta. Vi må også sikre at det er en balanse i dette. Jeg selv og regjeringen er sterke tilhengere av lokaldemokratiet og mener at det skal være rom for å finne gode løsninger, slik at innbyggernes synspunkter også har reell betydning gjennom lokalvalg.

Siv Mossleth (Sp) [11:36:36]: Jeg var i starten veldig tydelig på at jeg ikke snakket om vanlige brev – verken kjærlighetsbrev eller regninger – jeg snakket om prøver, testresultat, som tidligere har gått som A-post. Det har vært svært store forsinkelser etter at A-posten ble fjernet fra årsskiftet. Brev har som regel brukt opp til én uke eller to. Det har vært litt bedring i det siste, men post som før tok én dag, tar nå som regel én dag pluss tre dager – i praksis gjerne fem dager. Jeg synes det er merkelig at statsråden kan forsvare en så dårlig postgang – og det gjelder spesielt Nordland og Nord-Troms. Det var ikke noe problem å sende disse prøvene som A-post, så detaljene statsråden viser til, er noe merkelige.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:37:43]: Det var ikke noe spørsmål her, men jeg kan likevel gi en kommentar. Vi har ikke sagt at vi tar lett på dette. Vi sier det er viktig å ha gode posttjenester. Men dette er udokumenterte påstander fra representanten, det er det vanskelig å forholde seg til. Når man gir inntrykk av det generelt tar opp mot fem dager å framsende et brev, og Postens egne tall viser at de leverer i tråd med tjenesten, 87,4 pst. – bedre enn det som er kravet – så samsvarer ikke Postens tall med representanten Mossleths tall. Jeg håper vi får en god saklig debatt om dette videre, at representanten Mossleth vil vise sin statistikk – hvor den er fra – på at den generelle leveringstiden til Posten er på nærmere fem dager og ikke to dager. Hvis representanten Mossleth kan vise det, vil vi selvsagt gå inn i det, for i så fall blir vi feilinformert av Posten. Når det gjelder akkurat OfotLab, som representanten selv brukte som eksempel, har de ikke valgt den vanlige brevstrømmen, de har valgt såkalt svarsending, og det tar lengre tid enn vanlige brev.

Siv Mossleth (Sp) [11:38:49]: Posten bryter konsekvent målet om at post skal være framme to dager etter sending i Nordland og Sør-Troms. OfotLab har sporet brev og sendinger og har laget en analyse på det, så det kan ministeren få. Men han kan ikke vise til Bedriftspakke ekspress, fordi det er en så stor økning kostnadsmessig at det blir helt uaktuelt for næringslivet i distriktene å bruke det. Prisen har steget fra under 100 kr per pakke til et snitt på 600 kr, man har altså fått en seksdobling av prisen på det samme produktet etter at det ble slutt med A-post. Kan ministeren si at han vil gjøre noe for å få postfly tilbake til Bodø?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:56]: Vi jobber kontinuerlig for å gi best mulig posttjenester i dette landet. Derfor kjøper vi også tjenester som sikrer likeverdig tilbud overalt. Jeg synes likevel det er litt rart å få påstander fremmet fra representanten Mossleth om noe som jeg ikke har nevnt i mitt svar. Det hjelper ikke alltid å ha ferdigskrevne spørsmål, for jeg har faktisk ikke nevnt Brevpakke ekspress i mitt svar. Det jeg derimot påpekte, var at OfotLab i dag ikke bruker de vanlige brevsendingene, ifølge den informasjonen vi har fra Posten. Den avtalen de har, gjelder bruk av såkalte svarsendinger. Jeg anmoder dem ikke om å bruke ekspressløsning, men de kunne jo forsøkt å bruke de vanlige brevløsningene, som går raskere enn svarsendingsløsningene som de har i dag.

Men jeg er veldig interessert i at representanten Mossleth bringer til torgs de påstandene hun har her, dokumenterer dem og gir mer informasjon, sånn at vi kan gå inn i dette. Hvis det er sånn at Posten gir oss annen informasjon enn det OfotLab har, eller det som er generelt for regionen, må vi selvsagt gå inn i det på en annen måte. Men tallene vi har fått fra Posten, viser at representanten Mossleths påstander ikke er riktige.

Ivar Odnes (Sp) [11:45:04]: Eg takkar for svaret. Eg høyrer ikkje at det er så mange positive attendemeldingar til ekspressbussnæringa i svaret frå statsråden. Det er frykteleg bra at folk no begynner å ta toget og reiser meir kollektivt, det er positive tal. Men det er område i Gudbrandsdalen som bl.a. Lavprisekspressen har serva, som no heller ikkje har eit betre togtilbod, det er heller dårlegare. I år etter år har NSB trafikkert det kommersielle togtilbodet mellom Oslo og Trondheim. Sist helg vart jernbanen stengd på grunn av eit viktig vedlikehaldsarbeid, og det vart ikkje sett opp buss for tog. Då hadde Gudbrandsdalen nesten ikkje eit kollektivtilbod i det heile teke.

Meiner statsråden at dette er akseptabelt for reisande til og frå Gudbrandsdalen i helgene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:46:12]: Nå tar en debatten inn på et litt annet område, for ekspressbusser tror jeg ikke generelt skal overleve på at de noen ganger vil fungere som buss for tog på kommersielt grunnlag. Det er ikke en god forretningsmodell. Vi har vært positive til å legge til rette for ekspressbusser når en ønsker å opprette nye tilbud o.l. Noen av dem overlever, noen gjør det ikke. Men stort sett er det gjerne fylkeskommunene som, gjennom sine restriksjoner på hvor en kan plukke opp passasjerer, har vært utfordringen, og der ser vi altså på liberaliseringer.

Når det gjelder buss for tog-tilbud, er jeg opptatt av at folk skal ha et godt tilbud også når jernbanen må stenges for vedlikehold, både når det er planlagt, og når det er uforutsett. Vi bruker nå mye mer penger på buss for tog enn tidligere for å ha en bedre beredskap, men også fordi vi vedlikeholder mye mer. Det er selvsagt ikke bra når det blir stopp på en togstrekning og en ikke har alternativ transport. Det er noe av den jobben som NSB og Bane NOR sammen må gjøre og hele veien vurdere, avhengig av hvem som er årsak til at ting stopper, sånn at en sørger for at den alternative transporten blir best mulig, selv om en ikke alltid kan garantere at alle avganger er som før.

Ivar Odnes (Sp) [11:47:20]: Vi deler bekymringane for at ein faktisk skal ha eit kollektivtilbod som servar heile landet. Nord-Gudbrandsdalen er den regionen som er lengst frå hovudflyplassen, lengst frå hovudstaden i reisetid. Det som har skjedd det siste året, er at fleire av desse ekspressbusselskapa som har serva dette området, anten har innstilt eller klart innskrenka tilbodet.

Vil statsråden gå inn og sjå på tiltak som er med og bidreg til at ein i alle fall får opp eit ekspressbusstilbod som servar desse delane her, utan å venta på at EU skal koma med nokre gode tiltak eller idear for oss? Kan vi vera meir offensive?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:48:20]: Jeg har ikke tenkt å la EU styre på dette området, like lite som jeg har tenkt å la EU styre på andre områder. Vi fører den politikken som er best for Norge, basert på det som er regjeringens ønske for Norge.

Når det gjelder å styrke ekspressbusstilbudet, vil jeg innledningsvis igjen minne om at det i utgangspunktet er fylkeskommunene som har ansvaret for kollektivtransporten som er bussbasert. Det betyr at hvis en har behov for å utvikle bussruter i fylker eller mellom fylker, er det i utgangspunktet fylkene som har det ansvaret. Men vi har selvsagt betydning for noen av de overordnede reguleringene.

Som jeg også nevnte innledningsvis: I Jeløya-erklæringen sier vi at vi skal jobbe for å liberalisere forholdene rundt ekspressbussruter. Vi vet at en del ekspressbusser har opplevd problemer fordi de ikke får lov til å plukke opp passasjerer lokalt på grunn av fylkeskommunenes restriksjoner – fylkeskommunene beskytter rett og slett sitt eget anbud. Vi vurderer om vi skal fjerne fylkeskommunenes adgang til å nekte å ta opp lokale passasjerer. Det vil gjøre at kundegrunnlaget til ekspressbussene kan bli høyere og dermed også at økonomien blir bedre.

Kjersti Toppe (Sp) [11:51:41]: Statistikken vår når det gjeld føflekkreft, har vore stygg i veldig mange år. Vi er gode på anna kreftbehandling, men når det gjeld denne forma, er det stor dødelegheit. Det er ein statistikk som eg meiner vi ikkje kan vedkjenna oss, og noko som det er utroleg viktig at vi får eit politisk trykk bak og oppfølging av.

Eg vart kontakta av ein forskar frå Kreftregisteret som viste til at det var gjort undersøkingar som kunne visa at dei som brukte solkrem med låg faktor, hadde auka risiko for kreftutvikling, fordi ein da solte seg meir, med eit dårleg vern. Mange tar til orde for at ein minst må ha solfaktor 30 dersom det skal vera nokon vits i. Forskaren lanserte at ein kanskje kunne hatt tiltak som f.eks. auka avgift på solkrem med låg faktor, så ein bidrar til at folk smør seg meir fornuftig. Kva meiner statsråden om eit slikt forslag?

Statsråd Åse Michaelsen [11:52:49]: Jeg er heller tilhenger av å gi rett og god informasjon. At en har møter med ulike forskningsmiljøer – som jeg ser at komiteen har hatt – hilser jeg veldig velkommen, for det er viktig – det er nettopp den kunnskapen vi må ha.

Det er også slik at selv om statistikken viser at vi har hatt en høy forekomst i Norge over mange, mange år, er det også i sammenheng med at flere og flere reiser til Syden – ikke bare én, men kanskje to ganger i året – og når vi får perioder med sol på våren og tidlig sommer, så er det styrtsoling, osv. Selv kommer jeg fra det jeg nesten kaller Spenol-generasjonen. Da jeg vokste opp, var det ikke så vanlig med solkrem, for en hadde ikke kunnskap om at en skulle bruke det. Vi ser også en økning særlig blant menn over 50 i de statistikkene, som et resultat av uvettig soling tidligere.

Kjersti Toppe (Sp) [11:53:53]: Kunnskap er eit viktig stikkord. Eg vil spørja statsråden om ho ser verdien av å ha ein ordentleg, nasjonal informasjonskampanje for riktig solbruk og for å førebyggja hudkreft. Det trur eg faktisk hadde vore veldig viktig.

Det andre eg vil spørja om, gjeld solarium, som vi veit bidrar til ein auke i føflekkreft i Noreg og andre land. Den raud-grøne regjeringa innførte 18-årsgrense, som det framleis er i dag, men vi innførte òg bemanningskrav, som den nye regjeringa tok vekk. Vil statsråden vurdera å innføra bemanningskrav? Og kva seier statsråden til forslaget om å ha eit forbod mot solarium, som fleire andre land vurderer, og som mange forskingsmiljø no tar til orde for?

Statsråd Åse Michaelsen [11:54:47]: Da er det igjen viktig for meg å samle kunnskap og informasjon fra alle hold. Når vi skal legge fram den nasjonale strategien, er det, som jeg nevnte innledningsvis, et bredt sammensatt utvalg som skal være med – Kreftregisteret osv. – for å se hvordan vi skal gjøre dette mest mulig rett.

Når det gjelder kunnskapsbygging og informasjonskampanjer, er jeg veldig åpen, for det er der vi må sette inn støtet. Folk skal vite hva det betyr. Jeg er også litt opptatt av den yngre generasjonen – det vet jeg også representanten Toppe er opptatt av – og holdningene til kropp og i dette tilfellet brunfarge. Hva er det som gjør at det er så ettertraktet å bli mest mulig brun, og hvilke konsekvenser får det på lang sikt? Er en særlig opptatt av utseende, bør en kanskje bli informert om at det kanskje får noen konsekvenser for huden senere, om ikke det blir så alvorlig at en faktisk får hud- eller føflekkreft.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:59:10]: Med Stortingets ja til EUs tredje energimarkedspakke ble vitale deler av norsk energipolitikk underlagt EUs myndighet. En har opprettet en reguleringsmyndighet, RME, som ikke skal kunne styres av norske politikere, og som skal hente sin instruks fra EU – en ren omgåelse av Grunnloven. For å trumfe dette igjennom i Stortinget var en helt avhengig av å love å gi EU en erklæring. Det har endt med et brev til EU til orientering.

Spørsmålet er igjen: Hvilken respons har EU kommet med på det brevet som er sendt fra norsk side?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:59:50]: For det første er premisset i spørsmålet helt feil. Norge har ikke oppgitt vitale deler av nasjonal energipolitikk, snarere tvert imot. Nasjonal energipolitikk er fortsatt norsk, og vi har full suverenitet over den. Dessuten har det ikke vært noen omgåelse av Grunnloven. Tvert imot har grunnlovsspørsmålet og suverenitetsavståelsesspørsmålet blitt vurdert i to omganger av Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling. Det er velkjent for representanten.

Som jeg sa i mitt svar, er dette å anse som en erklæring fra Norge. Den er – selv om den ikke er rettslige bindende – et uttrykk for Norges syn. Det er også noe som kommer til å legge føring for eventuelle senere spørsmål som skulle knytte seg til endringer av denne energimarkedspakken, eller andre spørsmål knyttet til energi som har relevans for det som det er inngått avtale om. Den slår også fast at dette er en erklæring som kan påvirke fortolkningen av traktatens ordlyd.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:00:57]: Jeg spurte om hva som var EUs respons på denne erklæringen.

Det er vanlig innenfor EØS-retten at en har en felleserklæring – på det tidspunktet en avgir – for å ha en felles forståelse av hva som har vært avgitt. Det er også vanlig å ha brevvekslinger mellom partene. Eksempelvis da EØS-avtalen ble inngått, hadde vi en brevveksling om det som gikk på reguleringer innenfor finanssektoren når det gjelder eierskap, der en fikk EU til å gi uttrykk for at de reglene vi hadde – 10 pst.-regelen – fortsatt kunne videreføres. Allikevel har Norge i ettertid – på grunn av at EU har utviklet seg i dynamisk retning – måttet gi slipp på disse reguleringene.

I dette tilfellet virker det som om Norge ikke har sikret seg noen synspunkter fra EUs side i det hele tatt – det er kun ensidig, på norsk basis, det som her er levert. Er det riktig forstått, eller har en fått noen som helst slags vurderinger og forpliktelser fra EU i denne saken?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:01:50]: Jeg kan i og for seg bare gjenta det jeg har sagt. Norge har avgitt en erklæring, en erklæring som ikke er rettslig bindende, men som kan påvirke fortolkningen av traktatens ordlyd, som kan være et tolkningsmoment dersom det skulle oppstå en tvist. En tvist har ikke oppstått. Den vil også legge føringer for norske posisjoner og norsk syn når det gjelder omtale av framtidige EU-regelverk av betydning for energisektoren.

Vi mener fra norsk side det er en viktig erklæring som er avgitt til EU, og den er avgitt i tråd med det som var flertallets syn. I forhold til den bindende sedvaneretten som Wien-konvensjonen lister opp, skal traktatens ordlyd forstås i den sammenheng og kontekst den inngår i. Den er en del av konteksten, den erklæringen som er avgitt fra Norge.

Ruth Grung (A) [12:06:55]: Det er ingen som bestrider behovet for å regulere og lukke fisket – det er måten det er gjort på. Fiskeribladet omtaler på lederplass leppefiskreguleringen som ren parodi og sier at myndighetene ikke har lært. I Dagens Næringsliv i dag vises det til at staten gir bort gratis kvoter til 600–700 mill. kr helt uten betingelser eller vilkår.

Det er litt spesielt når vi møter unge. Jeg har møtt Nathanael Sjo fra Kvinnherad, 20 år gammel. I fjor kjøpte han seg en båt, fikk støtte fra Innovasjon Norge, klarte å ansette seks mann i arbeid som 20-åring og blir nå utelukket fra å satse på fiske, samtidig som andre blir millionærer ved å omsette fisken. Spørsmålet er: Vil ministeren innføre umiddelbart omsetningsforbud, inndra kvoter og sørge for at unge får andre kriterier for å kvalifisere seg til fisket?

Statsråd Per Sandberg [12:08:01]: Jeg må først få lov til å si at jeg er enig med representanten i at dette er av politisk betydning. Jeg vil likevel vise til at Solberg-regjeringen i 2015 la fram en egen lovproposisjon om akkurat dette spørsmålet, Prop. 88 L for 2014–2015. I denne proposisjonen ble nettopp alt dette drøftet inngående – om i hvor stor utstrekning konsesjoner og deltakeradganger bør underlegges omsettelighet. Dette forslaget fikk bred tilslutning i dette hus, i Stortinget, med støtte fra Arbeiderpartiet. Det er det som er lagt til grunn også når det gjelder å lukke fisket etter leppefisk. Det at Arbeiderpartiet nå mener noe annet enn det de mente i 2015, forstår og registrerer jeg, men jeg har fulgt samme praksis som tidligere regjeringer når det gjelder å lukke fiske. I dette tilfellet har det vært helt påkrevd å lukke fisket av hensyn til bestanden.

Ruth Grung (A) [12:09:11]: Jeg gjentar: Det er ingen som bestrider at det er behov for å lukke fisket. Det er måten det gjøres på, der fellesskapets ressurser, statens eiendom, tildeles gratis, slik at noen blir millionærer, mens andre, unge som har satset på yrket – som det er bred politisk enighet om – får ødelagt framtiden sin totalt. Det må være mulig å ta politiske grep, kutte ut at man får lov til å omsette videre, se om man kan inndra kvoter som ikke reelt er tatt i bruk, og gi til ungdom på 20 år. De har ikke mulighet til å kvalifisere seg med de kravene, de bør få andre vilkår for å kvalifisere seg for en framtid som fiskere. 35 ungdommer står bak det kravet, og de har satset på fiske. Hvilke politiske grep er det muligheter for, er mitt avsluttende spørsmål.

Statsråd Per Sandberg [12:10:02]: Jeg kan vanskelig se noen fornuftig grunn til at vi skulle ha gjort noe særskilt unntak for leppefisken når det brede flertallet på Stortinget, inklusiv Arbeiderpartiet, i 2015 ble enige om hvilken grad av omsettelighet fiskekvoter skulle ha. Det at Arbeiderpartiet nå i 2018 har endret politikk og endret mening, registrerer jeg, men jeg la altså til grunn det brede flertallet bak vedtaket som Stortinget gjorde i 2015, da jeg besluttet å lukke omsettelighet av kvoter i fisket etter leppefisk.

Kari Henriksen (A) [12:13:57]: Det er en god redegjørelse som statsråden gir over de gjeldende lovene og reglene. Men det vi ser, er at barnefattigdommen bl.a. har økt under denne regjeringa, fra 84 000 til 98 000 på bare to år, fra 2013 til 2015. Barn i familier der det skjer økonomisk sabotasje, vil risikere å ende opp i barnefattigdom fordi det blir vedvarende inntektstap.

Da vi behandlet barneloven i 2017, foreslo Arbeiderpartiet å utrede alternative tvisteløsningsordninger ved samlivsbrudd der barn er involvert. Det stemte høyreregjeringa ned. Har statsråden tanker om hvilke andre virkemidler hun kan bruke, inntil regjeringa får tilbakemelding fra dette utvalget om hva som finnes? For det kan ta lang tid.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:15:03]: Når vi setter disse ekspertene i dette utvalget, er det fordi vi ønsker å få mer kunnskap om hvordan foreldre i praksis skal oppleve et likestilt foreldreskap. Samtidig som vi ivaretar rettighetene til foreldrene, skal vi ivareta rettighetene til barnet. Det er derfor regjeringen ønsker et sånt ekspertutvalg, for å gi oss et grunnlag, sånn at vi kan iverksette de riktige tiltakene. Som representanten tar opp: Hvordan kan vi forhindre at barn må bo i vedvarende lavinntektsfamilier? Da er det en rekke andre tiltak vi må sette inn, som gratis fritidsaktiviteter og reduserte kostnader for både SFO og barnehage. Det viktigste er imidlertid at vi får foreldrene – og ikke minst innvandrermammaene – ut i arbeid, for det ser vi er en stor grunn til at mange barn lever i lavinntektsfamilier over tid.

Kari Henriksen (A) [12:16:12]: Det var ikke noe i svaret som tilsa at det vil skje noe som helst før dette utvalget er ferdig, og som sagt, det kan ta år og måneder. I en del situasjoner er det sånn at Navs oppfølging av trekket som også statsråden viste til, uteblir for disse familiene. Det skjer i varierende grad, men det hender. Det betyr at store deler av inntektsgrunnlaget til en familie faller bort enkelte måneder, noe som gjør selvforsørgelsen svært vanskelig og uforutsigbar over tid. Hva vil ministeren gjøre for å følge opp, sånn at Nav ikke setter familier i en situasjon der store deler av livsgrunnlaget bortfaller? Er det sånn at statsråden nå vil vente på utvalget før hun foretar seg noe som helst?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:17:14]: Dette er spørsmål som går mer på arbeids- og sosialministerens konstitusjonelle ansvar enn mitt, særlig siden det er knyttet til utbetalinger fra Nav.

Jeg vil understreke at begge foreldrene har plikt til å bidra til forsørging av og utdanning for barnet, etter deres økonomiske evne. Jeg vil også understreke at barnebidrag er et privatrettslig anliggende, men dersom foreldrene ikke blir enige, kan de be det offentlige, ved Nav, fastsette barnebidragene.

Det er jo nettopp for at vi skal kunne ha mulighet til å iverksette tiltak og se på nye ordninger som vil hjelpe disse barna og foreldrene, at vi setter ned et ekspertutvalg. Hvis vi hadde hatt alle svarene, hadde det ikke vært noen grunn til å sette ned et utvalg. Derfor er jeg i gang med å se på hvordan vi best kan sikre et utvalg som kan gi oss de gode svarene som er nødvendig.

Willfred Nordlund (Sp) [12:21:05]: Jeg takker for svaret, men jeg må jo stille spørsmål ved om statsråden er riktig informert, for i brev av 8. august 2017 skriver Avinor følgende:

«Levetidstidskostnader bør også omfatte banesystem og infrastruktur som brukes av QRA og MPA. Det vil være behov for vesentlig oppgradering av spesielt parallell taksebane de neste 10 årene.»

Nå står altså statsråden her og sier at det ikke er behov for noe oppgradering, før han så skyndte seg å si at det jo vil være behov for banelys og oppsamling av avisingskjemikalier. Men statsråden var ikke inne på den henvendelsen som Avinor har gjort til departementet, nemlig at det altså er «behov for vesentlig oppgradering spesielt parallell taksebane de neste 10 årene». Og det står i motstrid til det statsråden nå sier, og det som statsråden i flere skriftlige svar – på spørsmål fra undertegnede – har opplyst om.

Så da spør jeg igjen: Er det slik at det ikke er behov for vesentlig oppgradering av banesystemet på Evenes ved etablering av QRA og MPA i framtiden?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:22:14]: Det har vært mange spørsmål i denne saken. Det har foreligget en påstand om at man må etablere en nødrullebane på Evenes. Det er bakgrunnen for en del av de diskusjonene som har vært. Da man vurderte Evenes som enebase for jagerflyene våre, var det krav om en nødrullebane. Når Evenes har fått status som en QRA-base, er det altså ikke behov for en nødrullebane.

Regjeringen legger vedtaket fra 2012 til grunn for utvikling av framskutt operasjonsbase for kampfly på Evenes flystasjon. I forkant av vedtaket i 2012 ble det gjort kapasitetsvurderinger knyttet til rullebanesystemet på Evenes. Vurderingene konkluderte med at det ikke var nødvendig å etablere nødrullebane for en framskutt operasjonsbase for kampfly; det var kun dersom man ville etablere kampflybasen på Evenes.

Så er det slik at den taksebanen som er der oppe, kan brukes som en nødrullebane med den aktiviteten som skal være, og det er tatt med i de beregningene vi har lagt fram.

Willfred Nordlund (Sp) [12:23:13]: Jeg oppfattet fortsatt ikke at statsråden svarte på spørsmålet. Spørsmålet var om det foreligger behov for vesentlig oppgradering. Det mener Avinor det gjør, og jeg registrerer at statsråden mener at det ikke gjør det. Det hadde vært en fordel om Stortinget ble gjort oppmerksom på hva som faktisk var de reelle forholdene i denne saken. Jeg registrerer at statsråden gjemmer seg bak nødrullebane, men det er ikke slik, slik jeg har oppfattet det, at det er nødrullebane Avinor viser til når de sier at det vil være behov for vesentlig oppgradering, av bl.a. taksebanen, de neste ti årene.

Så jeg stiller spørsmålet på nytt: Er det slik at statsråden kan garantere at det ikke vil være behov for vesentlig oppgradering av banesystemet på Evenes, ut over det som statsråden allerede har vært inne på, forutsetningene om at vi ikke skal ha nødrullebane, og banelys og avisingssystem, samt bremsewiresystem – hvis jeg ikke husker feil – som statsråden ikke nevnte? Kan statsråden garantere for at det ikke skal være noe vesentlig oppgraderingsbehov av banesystemet på Evenes de neste ti årene?

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:24:14]: Avinor har vært involvert i arbeidet med konseptvalgutredningen på Evenes. Det er også eksternt kvalitetssikret. Vi mener at de forutsetninger som ligger i den, i de planene som er jobbet fram, i samarbeid med Forsvarsbygg og Avinor, er riktige. Kvalitetssikringen viser at de planene vi har lagt, holder mål. Da forutsetter jeg at de kostnadene som skal ligge inne i prosjektet også for framtiden, er tatt med i den prosessen som har vært.

Jan Bøhler (A) [12:29:40]: Jeg takker for svaret, som jeg dessverre må si ikke var bare beroligende. Trusselbildet i verden i dag er jo preget av at både stater og terrororganisasjoner legger opp til å forberede anslag mot sivilbefolkningen for å spre frykt, for å lamme stater og for å gjøre at man kaster kortene fordi så mange mennesker rammes. Da er det klart at det er fare for den typen angrep statsråden omtalte – kjemiske angrep, gassangrep, radioaktive angrep, virus osv. Da beskyttelsesloven sist ble behandlet, jeg tror det var i 2010, vedtok Stortinget at vi fortsatt skal ha tilfluktsrom, og at de da må oppdateres. Det er en rekke ting som må på plass for at de skal kunne beskytte mot slike angrep. Det er ikke lett å si til befolkningen i f.eks. Oslo at det kun er rundt bestemte mål man skal ha reell tilgang til tilfluktsrom. Det er en sterk vending i saken hvis det er det statsråden vil legge opp til.

Statsråd Tor Mikkel Wara [12:30:48]: Det vi legger opp til, er å gjøre et grundig arbeid med dette. Som jeg påpeker, og som representanten også sier, er det en endring i trusselbildet og sikkerhetsbildet fra den gangen man bygde tilfluktsrom tidligere, og man var pålagt også å bygge for private. Det at ting er endret, betyr at man rett og slett må se om man skal ha de samme tilfluktsrommene på samme måte og ruste opp disse. Det vi egentlig legger opp til nå, er å gjøre dette grundig og skikkelig. Derfor har vi bedt om høring om utredningen. Vi sammenstiller nå høringsuttalelsene, og vi har fått dem til vurdering. Jeg vil samtidig minne om at vi også har et totalforsvarsprogram på gang, som skal avsluttes i 2020.

Men det er nettopp endringene i samfunnet som gjør at vi kanskje må tenke annerledes rundt konseptet, om hvor man bygger, og om hvordan man organiserer. Men det er liten vits i bare å bruke penger på det samme gamle konseptet. Vi må modernisere det før tilfluktsrommene rustes opp.

Jan Bøhler (A) [12:31:50]: Takk for svaret. Det var en veldig dramatisk rapport som kom om at de private som har ansvaret for flesteparten av tilfluktsrommene, ikke var klar over ansvaret sitt, om at det ikke fantes en beredskapsstyrke til å gjøre i stand tilfluktsrommene, og om at utstyret ikke var hensiktsmessig når det gjelder å gi reell beskyttelse. Det er veldig alvorlige ting som lå i rapporten som var på høring i fjor.

Det er viktig at regjeringen håndterer dette så raskt som mulig. Et spørsmål jeg da har når det gjelder finansiering av tiltakene, som selvsagt vil være kostnadskrevende, gjelder ordningen med frikjøpsmidler. I 1998 kom en ordning hvor man kunne slippe å bygge tilfluktsrom i nye bygg, og det skulle i stedet avsettes midler på en låst konto, som kalles frikjøpsmidler.

Spørsmålet mitt er hvordan pengene på den låste kontoen er brukt, om statsråden kjenner til ordningen, og hvordan han tenker rundt bruken av den ved finansiering av løsninger her.

Statsråd Tor Mikkel Wara [12:33:00]: Det spørsmålet må jeg få lov til å komme tilbake til. Det klarer jeg ikke å besvare på stående fot. Men det er riktig at det var en endring som kom. Når vi nå går gjennom hele konseptet, er det for å se både på alle økonomiske sider og på lovgivningen rundt dette.

Jeg er enig med representanten i at det var bekymringsfullt, og at det er et spørsmål både om opprustning, om forståelse og om at også de private vet hvilket ansvar de har. Dette er nok et resultat av at man etter Berlinmurens fall hadde lav forståelse for beredskap generelt i befolkningen. Men regjeringen gjør nå veldig mye for å påpeke at vi må heve beredskapen, og vi må på mange måter se dette i et annet lys. Alt var ikke bare bra etter Berlinmurens fall. Men det er en annen type trussel, noe som gjør at man må bruke tid på å studere dette ordentlig.