Stortinget - Møte tirsdag den 29. mai 2018

Dato: 29.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 291 L (2017–2018), jf. Prop. 76 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [16:52:33]

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Endringar i vallova (valdistrikt ved stortingsval, rett til å stille liste ved val mv.) (Innst. 291 L (2017–2018), jf. Prop. 76 L (2017–2018))

Talere

Svein Harberg (H [] (ordfører for saken): Bakgrunnen for denne saken er en diskusjon som har skapt mye debatt, mye engasjement og mange forskjellige meninger rundt om i landet, men jeg kan berolige presidenten med at så ikke har vært tilfellet i vår komité når vi har behandlet den. Her har det vært stor enighet, og jeg takker for at komiteen har framstått samlet i dette, som er en viktig sak. Det er en konsekvens av at det nå er blitt gjort endringer – Stortinget har gjort endringer i inndelingen av det regionale folkevalgte nivået. Dermed er ikke inndelingen i samsvar med Grunnloven, og det må vi selvfølgelig gjøre noe med.

Når denne saken nå ser ut til å bli enstemmig vedtatt, legger den til rette for at vi kan gjennomføre stortingsvalg, også neste gang, med utgangspunkt i de samme valgdistriktene, slik at en får tid på seg til å se hvordan en skal gjøre dette i framtiden, for det er jo ingen låsing av situasjonen i seg selv. Det er intensjon om å behandle dette grundig, med tanke på hvordan det skal være i framtiden. Det er litt viktig å presisere at dette ikke er en låsing for all framtid, men en praktisk løsning for at vi i 2021 skal kunne ha valg til Stortinget med de samme 19 valgdistriktene som vi har i dag.

Navnet på valgdistriktene blir det samme, så det er altså de kjente valgdistriktene som i all hovedsak vil gjelde. Noen steder er det gjort noen kommunesammenslåinger som vil påvirke yttergrensen, men det er også ivaretatt. Det vil bli en forskrift som beskriver hvilke kommuner som hører hjemme i hvilket valgdistrikt. Det er altså godt ivaretatt, og høringsinstansene har støttet opp om det som nå foreslås. Det er godt.

Hovedendringene er at det som har vært beskrevet som fylke, nå beskrives som valgdistrikt, og det er en litt større fleksibilitet når det gjelder hvem som skal kunne stille liste, altså hvor i partileddet det skal skje. Dermed er dette ivaretatt.

Jeg skal bare bemerke at det også har vært noen som har fulgt vårt valg, slik vi reiser rundt og følger andre valg, og det har vært noen kommentarer til hvordan det har vært gjennomført, men der mener komiteen at departementet har fulgt godt opp, og at det er ivaretatt gjennom de svarene som er kommet etter den observasjonen.

Derfor er det greit at det er en samlet komité som står bak innstillingen til endringene i valgloven.

Statsråd Monica Mæland []: Regjeringen har altså lagt fram et forslag om å endre valgloven slik at stortingsvalget i 2021 kan gjennomføres med dagens 19 valgdistrikt. Det er veldig viktig med forutsigbare rammer rundt valggjennomføringen og at slike spørsmål avklares i god tid før valget. Forutsigbarhet er viktig både for velgere, for partier og for valgmyndigheter.

Inndelingen i valgdistrikter ved stortingsvalg er en svært sentral del av vår valgordning, og jeg mener det er viktig at dette blir utredet og diskutert grundig før vi foretar varige endringer. Spørsmålet utredes nå av Valglovutvalget, der alle partier på Stortinget er representert.

Jeg registrerer at komiteen synes det er en god løsning at valgloven skal legge til rette for at de 19 valgdistriktene skal gjelde fram til en eventuell ny inndeling er grundig behandlet. Som komiteen sier, er det et stort flertall av høringsinstansene som støtter denne løsningen. Dagens inndeling i valgdistrikter tar hensyn til geografisk og partipolitisk representasjon, og det vil være hensiktsmessig og forutsigbart å beholde denne mens vi venter på utredningen til Valglovutvalget. Utredningen skal være ferdig i begynnelsen av 2020, og den vil da bli sendt på en bred høring før en proposisjon med forslag til ny valglov og eventuelle endringer i valgdistrikter fremmes for Stortinget.

Vi har også foreslått en endring når det gjelder hvem som har rett til å skrive under på listeforslag. Det følger av gjeldende regler at et listeforslag med tilstrekkelig oppslutning skal underskrives av minst to av styremedlemmene i partiets lokalavdeling i det fylket eller den kommunen listen gjelder. Med sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner er det behov for å gjøre denne bestemmelsen litt mer fleksibel enn den er i dag. Valgloven bør ikke legge føringer for hvordan partiene velger å organisere seg i de nye enhetene. Det foreslås derfor å endre dette slik at et listeforslag skal skrives under av to styremedlemmer i lokalavdelingen med ansvar for valgdistriktet listen gjelder for. For partiene er det viktig å ha klarhet i hvem som kan underskrive, i god tid før nominasjonsprosessene starter.

Proposisjonen som i dag er lagt fram, inneholder også en evaluering av valget i 2017. Det generelle inntrykket er at valget ble gjennomført på en god og tillitvekkende måte. Et av de viktigste oppfølgingspunktene er hvordan vi kan opprettholde sikkerheten og tilliten ved framtidige valg. Som kjent fastsatte departementet en forskrift like før valget i fjor som innebar at alle kommuner måtte gjøre en foreløpig manuell telling av stemmesedler. Denne endringen ble gjennomført på en god måte i alle kommuner og førte ikke til forsinkelser i opptellingen. Evalueringen viser også at denne endringen førte til ro omkring spørsmålet om sikkerheten til opptellingsløsningen.

Jeg mener det er vesentlig at våre velgere har tillit til og forståelse for hvordan valget gjennomføres. Denne tilliten skapes gjennom åpenhet og informasjon. Spørsmålet om hvorvidt valget er sikkert, vil sannsynligvis også komme opp igjen i forkant av neste valg. Departementet går nå gjennom alle evalueringsrapportene, og vi vil også vurdere hvordan vi på best mulig måte kan sikre dette ved framtidige valg. I denne sammenheng er det selvsagt også viktig at Stortinget bidrar til å skape forutsigbarhet i valggjennomføringen. Ved å vedta endringene i valgloven unngår vi å skape usikkerhet om spillereglene i vårt demokrati.

Evalueringene viser ellers at det elektroniske systemet som brukes til valg, får svært god vurdering av brukerne, som er våre kommuner og fylkeskommuner. Stortingsvalget i 2017 var det første valget der kommuner fritt kunne velge å krysse av elektronisk i manntallet på valgdagen, og hele 255 kommuner valgte å benytte seg av denne ordningen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel