Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kjersti Toppe (Sp) [14:18:41 ] (ordførar for saka): I januar
i år hadde Aftenposten eit oppslag om at norske sjukehus bruker
900 mill. kr kvart år på å leiga inn vikarar. Frå 2012 til 2017
brukte helseføretaka totalt 4,3 mrd. kr på innleige av legar, sjukepleiarar
og anna helsepersonell.
Rekrutteringsvanskar for helsepersonell
er ikkje eit nasjonalt problem, det er eit globalt problem. På verdsbasis
manglar ein nesten 4,3 millionar helsearbeidarar, og i denne innstillinga
peiker ein samla komité på at målet i Noreg må vera å oppnå eit
mest mogleg berekraftig nasjonalt tenestetilbod med kvalifisert
arbeidskraft og unngå uetisk rekruttering av arbeidskraft frå land
som sjølve har kritisk mangel på helsepersonell. Det er ein prinsipielt
viktig merknad.
I innstillinga om dette representantforslaget
er det ein samla komité som i merknadene sine presiserer at vikarar
berre skal kunna erstatta fast tilsette ved sjukdom etc., og ikkje
vera ein fast måte å bemanna helse- og omsorgstenestene våre på.
Ein samla komité viser òg til at låg grunnbemanning kan gi seg utslag
i høgare sjukefråvær og auka behov for vikarar. Fleire heile faste
stillingar i helse- og omsorgstenestene vil kunna motverka behovet
for innleige. Ein samla komité skriv òg at det er svært viktig at
helsetenesta reduserer bruken av ekstern innleige til eit absolutt
minimum og har eigne planar for langsiktig rekrutteringsarbeid og
utdanning av eigne medarbeidarar med riktig kompetanse. Ein samla
komité viser òg til at stor vikarbruk i helse- og omsorgstenestene
vil påverka kvaliteten og vera ein fare for pasientsikkerheita,
og at bruk av bemanningsbyrå òg er dyrare enn å tilsetja eigne helsearbeidarar.
Arbeidarpartiet, Senterpartiet,
SV og Kristeleg Folkeparti står bak fleirtalsinnstillinga, der ein
i forslag til vedtak I ber regjeringa om å gjennomgå vikarbruken
i helseføretaka for å sjå til at bruken ikkje er i strid med reglane
i arbeidsmiljølova, og i forslag til vedtak II ber regjeringa sørgja
for nedtrapping i bruken av ekstern innleige i helseføretaka parallelt
med auka bruk av fast tilsette vikarar, også kjende som vikarpoolar.
Så står Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV bak mindretalsforslag om
å be regjeringa sørgja for at alle helseføretaka har ordningar med
vikarpool, om å leggja til rette for at flest mogleg deltidstilsette
får tilbod om fast vikarstilling for å gi dei heil stilling, om
å ta eit initiativ overfor partane i arbeidslivet om eit samarbeid
for oppretting av vikarpool med fast tilsette vikarar i kommunane,
og om å fastsetje konkrete og målbare krav til ein høgare del heiltidsstillingar
i helseføretaka.
Med det vil eg anbefala komiteen
sine forslag til vedtak.
Tore Hagebakken (A) [14:21:57 ] : Først honnør til forslagsstillerne
for å ha fremmet viktige forslag – i Arbeiderpartiets ånd, vil jeg
legge til.
En samlet komité understreker at
vikarer bare skal kunne erstatte fast ansatte ved sykdom etc., og
ikke være en fast måte å bemanne helse- og omsorgstjenester på – bra.
Komiteen påpeker også at stor vikarbruk kan påvirke kvaliteten og
utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Men regjeringspartiene hopper
av når det kommer til konkrete forslag. De vil heller ikke være
med på å si at heltidskultur bidrar til høyere kvalitet i tjenestene
og lavere sykefravær.
En samlet komité sier videre at
det er grunn til å tro at helseforetakene ikke har gjort nok for
å unngå bruk av eksternt innleide helsearbeidere. Alle partier sier
også at det er svært viktig at helsetjenesten reduserer bruken av ekstern
innleie til et absolutt minimum – veldig bra. Og Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti sørger for flertall for
forslaget om nettopp en slik nedtrapping, noe regjeringa må sørge
for. Men da hopper regjeringspartiene av igjen. Er det fordi de
ikke vil ha økt bruk av faste vikarer, også kjent som vikarpooler,
som eksempelvis Haukeland universitetssjukehus har god erfaring
med? Også Ahus vurderer et lignende bemanningssenter. Heldigvis
er det flertall for forslaget.
Flertall er det også for å be regjeringa
gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke
er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Men det vil heller
ikke Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre være med på. Arbeidsmiljøloven
§ 14-9 slår fast at arbeidstakerne skal ansettes fast. Her kommer
en åpenbar forskjell i norsk politikk til syne. Hva slags signaler
gir regjeringspartiene? Uansett forutsetter vi aktiv oppfølging fra
regjeringa av det vi vedtar senere i dag.
Flere forslag i innstillingen burde
ha fått flertall. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Kristelig Folkeparti
må være veldig nær ved å kunne støtte særlig forslaget om å be regjeringa
ta initiativ overfor partene i arbeidslivet knyttet til etablering
av vikarpooler i kommunene. Kristelig Folkeparti står sammen med
oss i blomstrende omtale av viktigheten av å ha tilbud om fast ansatte
vikarer i kommunene og viktigheten av samarbeid mellom særlig mindre
kommuner. Men det er ikke for sent å slutte seg til ennå, så det
var min lille oppfordring.
Uansett vedtar vi noe som er viktig
her i dag, men egentlig er vi nær potensialet for å vedta enda mer
som er viktig. Det var til representanten Bollestad i særdeleshet.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Tore Hagebakken (A) [14:24:59 ] : Jeg hørte Toppe anbefale
komiteens innstilling. Jeg vil i tillegg ta opp de forslagene der
Arbeiderpartiet er medforslagsstiller – og det er alle mindretallsforslagene.
Presidenten: Da
har representanten Tore Hagebakken tatt opp de forslagene han refererte
til.
Erlend Larsen (H) [14:25:17 ] : Vi i Høyre er enige om at antallet
reduserte stillinger må ned på et så lavt antall som overhodet mulig.
Det er viktig for alle som ønsker å ha en full stilling å gå til.
Det er enhver eiers og leders plikt å snu de steinene som skal til
for å få flere ansatte opp i full stilling. Samtidig er helsevesenet
en komplisert tjeneste hvor det er behov for ansatte til alle døgnets
tider, og hvor bemanningsbehovet varierer gjennom døgnet. Det er
ikke ønskelig å ha et stort antall ansatte i perioder hvor bemanningsbehovet
er lavt, og overtallighet har også en kostnadsside som går på bekostning
av andre behov i helsevesenet.
Innleie av helsepersonell bør være
unntaket og ikke hovedregelen. Innleie vil ofte være fordyrende
og mange ganger et resultat av for svak planlegging. I en sak som dette
blir det galt å indikere at bemanningsbransjen opptrer ulovlig,
eller at den driver med grov utnyttelse av mennesker. De aller fleste
byråene opptrer på en god måte og løser hvert år et helt nødvendig
og legitimt behov for arbeidskraft hos arbeidsgiverne. Bemanningsbyråene
gir også et stort antall arbeidssøkere mulighet til å få arbeidstrening
og erfaring, noe som gir dem nødvendig erfaring for å få fast arbeid
senere. Dette har også en stor samfunnsmessig verdi som ikke skal
undervurderes.
For å få til flere fulle stillinger
må både arbeidsgivere i helsevesenet og de ansatte og deres organisasjoner være
fleksible. Bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene har gått
ned med mer enn 20 pst. i alle helseregionene siden 2010. Andelen
medarbeidere som har fått høyere stillingsprosent, har også økt,
så veldig mye positivt har skjedd de siste årene.
Dette er en viktig sak for svært
mange mennesker. Det er viktig at så mange som mulig får full stilling.
Et av målene i Jeløya-plattformen er å arbeide for å etablere en
heltidskultur i arbeidslivet. Å ha en jobb som gjør det mulig å
forsørge seg selv, familien og bidra til fellesskapet, er viktig
for oss alle.
«Regjeringens mål er et trygt og
fleksibelt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting» står
det også i Jeløya-plattformen. Hovedregelen skal være fast ansettelse.
Samtidig er forslagene fra SV langt på vei ivaretatt ved etablerte
krav. Dette er et område som krever et kontinuerlig forbedringsarbeid,
et arbeid der alle partene må ta del og vise vilje til å få til
gode løsninger.
Sheida Sangtarash (SV) [14:27:51 ] : Etter mange år med arbeidserfaring
i helse- og omsorgssektoren er jeg overbevist om én ting: Kvaliteten
i velferdstjenester og de ansattes arbeidsforhold er to sider av
samme sak. Skal vi ha trygge tjenestetilbud med kontinuitet og trygghet
for innbyggerne, er vi avhengig av å ha trygge ansatte. Derfor er
det godt å stå her i dag og fremme SVs forslag og vite at regjeringen
med pålegg fra Stortinget nå må gjennomgå vikarbruken i helseforetakene,
sørge for nedtrapping i bruken av ekstern innleie og øke bruken
av fast ansatte vikarer. Hovedregelen skal være hele og faste stillinger.
Samtidig vet vi at i arbeidslivet,
særlig når det gjelder helsetjenester hvor de ansatte arbeider tett
med mennesker, vil det alltid være en del sykdom, fravær og behov
for vikarer. Klart det er behov for ekstraressurser av og til. Det
tror jeg ingen, i hvert fall ikke de som selv har jobbet i helsetjenestene,
vil nekte for. Problemet er når dette behovet misbrukes, når deltidsansatte
ikke får større stillingsbrøk når det er et klart behov for det
både hos den enkelte ansatte og på arbeidsplassen. Problemet er
når en deltidsansatt havner nederst på ringelisten fordi hun en
dag var syk og ikke kunne ta en vakt. Problemet er når vikarene
utnyttes ulovlig og grovt, som bl.a. avsløringene om Orange Helse
har vist oss. Problemet er når det betales unødvendig dyre mellomlegg
til bemanningsbyråene. Store summer går til å leie inn folk i stedet
for å bruke pengene på å sikre faste ansettelser og flere hele stillinger.
Men om bemanningsbyråene tas i bruk,
viser det at det finnes et behov i arbeidslivet for å få tak i folk.
Men dette er ikke et behov for bemanningsbyråer. Dette burde vært
bedre politisk styrt. Behovet er helt konkret bedre offentlige systemer
for å sikre kommunene og helsevesenet tilgang på vikarer og sikre
flere faste hele stillinger. Haukeland universitetssjukehus, der
deltidsansatte får anledning til en bedre stilling og å fylle på med
en fast ansatt vikarstilling på toppen av deltidsstillingen, er
et godt eksempel.
Det går an å sikre mer trygghet
og større stillinger for den ansatte og mer kontinuitet og trygghet
for tjenestebrukere, selv om det skulle være behov for vikar.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Olaug V. Bollestad (KrF) [14:30:46 ] (komiteens leder): Kristelig
Folkeparti er enig med forslagsstillerne i målet om faste stillinger
i helse- og omsorgstjenesten, og at vikarbruken må ned. Lav grunnbemanning
gir lite slingringsmonn ved sykdom og fravær, noe som gir økt vikarbruk.
Derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av god grunnbemanning i helse-
og omsorgstjenesten, både i sykehusene og i kommunene.
Samtidig må Kristelig Folkeparti
si at det er viktig ikke å kriminalisere en samlet bemanningsbransje. Mange
byråer løser hvert eneste år et helt nødvendig og legitimt behov
for arbeidskraft hos arbeidsgivere, enten det er kommune eller sykehus.
Mange steder hadde ikke klart seg i sommerhalvåret, under ferieavvikling
eller når aktivitettopper nås, hvis det ikke hadde vært noen som
kunne komme inn med kompetanse og kvalitet. Samtidig må det også
sies at det ikke skal misbrukes, og det skal være ordnede forhold
for dem som kommer inn.
Dette må vi ha med oss når vi samtidig
vil være tydelige på at faste stillinger på det jevne er godt for
alle. Det er godt for dem som skal planlegge helsetjenesten, det
er godt for dem som skal planlegge sitt private liv, og det er utrolig
godt for den som er syk, å vite at det er en jeg kjenner, som kommer.
Derfor tror jeg dette er utrolig viktig for hele helsetjenesten.
Og vi må tilstrebe fortrinnsvis,
så langt som mulig, å få heltidsstillinger i norsk helsevesen. Samtidig
vil jeg også som KrF-er si at de som ønsker å gå i redusert stilling,
skal få det, men de skal ha tilbud om fulle stillinger.
Jeg fikk en invitasjon fra Arbeiderpartiets
Tore Hagebakken, og det var jo hyggelig. Kristelig Folkeparti er opptatt
av at trepartssamarbeidet skal finne fram til gode vikarpooler,
og det er faktisk veldig mange kommuner og sykehus som har gjort
dette. Jeg var selv ordfører i en kommune hvor vi gjorde dette,
med god effekt, og tenker at dette lever sitt liv ute i kommunene.
Derfor er Kristelig Folkeparti med på å fremme komiteens tilråding.
Statsråd Bent Høie [14:33:37 ] : Jeg har gjennom flere år stilt
krav til helseregionene om at sykehusene skal jobbe med en heltidskultur,
og at flest mulig skal ansettes i hele, faste stillinger. Det gir
bedre tjenester, og det sikrer kontinuitet i oppfølgingen av pasientene.
Arbeidet i sykehusene og i helseregionene
har gitt resultater. Bruken av deltid for fast ansatte i sykehusene har
gått ned med mer enn 20 pst. i alle helseregionene siden 2010, og
reduksjonen har fortsatt hvert år siden da. Fra januar 2013 til
mars 2018 varierte reduksjonen fra 3,5 pst. til 17,1 pst. mellom
helseregionene. Samtidig har andelen medarbeidere som har fått høyere
stillingsprosent, økt. Gjennomsnittlig stillingsprosent for fast ansatte
ligger på om lag 90 pst. i alle helseregioner. Utviklingen går i
riktig retning, men vi er ikke i mål. Faste, hele stillinger er
viktig for å beholde og videreutvikle kvalifisert arbeidskraft,
rekruttere kompetente medarbeidere, utvikle et godt arbeidsmiljø
og redusere sykefraværet.
Det er et lederansvar å sikre en
riktig og forsvarlig bemanning. Jeg mener helseforetakene må ha
frihet til å kunne organisere sine ressurser og tilpasse seg lokale
variasjoner og behov. Det er bra at flere sykehus har etablert egne
vikarpooler eller bemanningsenheter. Det er positivt. Medarbeidere
i deltidsstillinger gis mulighet til å øke sin stillingsprosent,
og den enkelte medarbeider gis mulighet til å bygge kompetanse.
Slike løsninger har også bidratt til å gi nyutdannet helsepersonell
faste, hele stillinger, og tiltaket kan også på sikt bedre rekrutteringen.
Regjeringen har også fremmet et lovforslag som styrker nettopp rettsstillingen
for deltidsansatte.
Bruk av ekstern innleie i spesialisthelsetjenesten
er i all hovedsak svært lav. Innleie benyttes som en siste utvei
for å dekke opp fravær og ved utfordringer knyttet til å rekruttere
riktig kompetanse. Helseforetakene har utarbeidet grundige rutiner
knyttet til inngåelse av rammeavtaler med bemanningsbyråer. Sykehusinnkjøp
HF benyttes som felles avtaleforvalter og til oppfølging og revisjon
av inngåtte rammeavtaler.
Når det gjelder forslaget om å ta
initiativ til fast ansatte vikarer i kommunene, vil jeg minne om
at jeg ikke har samme styringsmulighet overfor kommunene. Det er kommunene
og partene i arbeidslivet som må komme fram til tiltak og virkemidler
i den kommunale sektoren.
Jeg mener forslaget fra representantene
er godt ivaretatt gjennom etablerte krav og rapporteringsrutiner. Systematisk
arbeid over flere år i helseregionene med strategisk bemannings-
og kompetanseplanlegging gir mindre bruk av ekstern innleie og øker
andelen fast ansatte.
Presidenten: Dei
talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Karin Andersen (SV) [14:36:40 ] : Jeg opplever at det er stor
enighet, både politisk og faglig, om at faste, hele stillinger er
bra for kvaliteten. Spørsmålet er om rammebetingelsene er til stede,
både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, for
å realisere det.
Det har vært mange runder med nedskjæringer
også i sykehusene, under ulike regjeringer. Noe som da har vært
veldig vanlig, er at det innføres streng ansettelseskontroll når
budsjettet skal ned. Sjøl har jeg nå fått informasjon om at Sykehuset
Innlandet må skjære ned ganske mye, og da er budet at streng ansettelseskontroll
er svaret. Så blir det færre og færre fast ansatte, pasientene kommer
likevel, og så må man leie inn vikarer, for det går ikke i hop.
Man jobber seg på en måte inn i en slags kronisk for lav grunnbemanning.
Jeg skjønner at det er mange som
jobber med dette, men jeg tror det er en «mismatch» et sted mellom
de innsparingskravene og de økonomiske styringskravene som blir
lagt, og det å jobbe fram både heltidskultur og faste stillinger
og å bruke personalressursene mest mulig fornuftig. Det er ingen
som har kriminalisert vikarbyråene, men jeg tror vi alle sammen
er enige om – og det var det jeg startet med, og statsråden nikket
– at hele, faste stillinger er det som sikrer kvaliteten best. Da
er det dumt å betale mye mer for en ansatt som bygger opp kompetanse
og neste gang er et annet sted, i stedet for å tenke litt mer langsiktig
– ansette folk fast, ha en noe større grunnbemanning, slik at man
også kan ta disse svingningene litt mer sjøl og faktisk bygge opp
kompetanse i egen virksomhet.
Begrepet «forsvarlig bemanning»
ligger til grunn hele tiden, og man må forutsette at det gjøres.
Men i praksis driver man fram økt vikarbruk ved at man kronisk både underbemanner
og underfinansierer helsetjenesten.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.