Cecilie Myrseth (A) [10:04:24]: Så sent som 5. april uttalte Sandberg at han hadde tre store jobber foran seg, den ene var å gjøre noe med pliktsystemet. Også i talen til Fiskebåts årsmøte i februar ble det varslet en ny stortingsmelding med samme målsetting som sist, nemlig en avvikling. Hvor de ulike partiene på Stortinget står i denne saken, er jo godt kjent, siden ministeren måtte trekke saken tilbake i fjor.

Jeg lurer på om statsråden kan forklare hva som har skjedd i løpet av den siste måneden, siden han nå vingler og sier at han kanskje ikke kommer til å legge fram en melding i det hele tatt.

Statsråd Per Sandberg [10:05:05]: Det er mulig at undertegnede ikke har fått med seg hva de andre partiene ellers måtte mene om pliktsystemet, men jeg har i hvert fall ikke registrert at verken Arbeiderpartiet eller andre partier har hatt noen politikk eller noe syn på pliktmeldingen. En annen ting er at man ønsker å gjøre noe med pliktsystemet, men noe konkret, verken fra Arbeiderpartiet eller fra andre partier, har i hvert fall ikke jeg mottatt noen signaler om. Heller ikke nå da jeg sonderte med Stortinget, bl.a. med Arbeiderpartiet, var det signaler om at det var et ønske om å gjøre noen endringer i pliktmeldingen. Derfor tror jeg det er klokt at jeg og regjeringen avventer dette og kanskje ser det i sammenheng med Kvoteutvalget, som noen partier på Stortinget ønsker seg. Det å legge fram en pliktmelding som igjen vil skape en situasjon der det ikke etableres flertall for noen endring i noen retning i Stortinget, ville bare skape frustrasjon og misnøye i næringen langs kysten.

Cecilie Myrseth (A) [10:06:10]: Når man påberoper seg at man sonderer på Stortinget, er noe av det viktigste at man selv har et forslag å sondere med. Etter hva jeg har registrert, har ikke ministeren hatt et eget forslag å sondere med overfor partiene, bortsett fra at man vil holde på det man hadde sist, nemlig å avvikle. Utover det har det ikke kommet noen signaler om at han ønsker å forhandle på f.eks. det som var Stortingets, i hvert fall Arbeiderpartiets, syn, at man ønsker å ha plikter, men at man ønsker å stramme dem til og gjøre justeringer som gjør at de fungerer slik de burde gjøre.

Spørsmålet er om statsråden i det hele tatt er åpen for å endre på egen politikk for å være i tråd med et flertall på Stortinget, noe statsråden gir uttrykk for at han ønsker.

Statsråd Per Sandberg [10:06:54]: Historien viser at regjeringen la fram sjømatindustrimeldingen, og da ble det gjort noen vedtak i Stortinget som jeg og regjeringen fulgte opp, bl.a. ved å sette ned et utvalg som skulle se på alle pliktene. Dette førte til en innstilling som ikke kom i sin helhet til Stortinget. Jeg la fram en pliktmelding, gjennom å ha forhandlet med partier på Stortinget, som i utgangspunktet hadde flertall, men som dessverre tapte flertallet gjennom en prosess. Da er det jo ikke regjeringen som har endret politikken. Regjeringen er villig til å forhandle fram resultater for å få på plass et pliktsystem som virker til det beste for alle. Alle partiene jeg har mottatt signaler fra, ønsker å endre pliktene. Når Arbeiderpartiet nå sier at de vil stramme inn – det prøvde man også i 2010, men da la man det i skuffen.

Cecilie Myrseth (A) [10:07:59]: Jeg spør igjen fordi jeg synes man snakker mye rundt det. Det viktigste spørsmålet er jo om regjeringen er villig til å legge bort at man ønsker å avvikle pliktene. Det er det ene. Det andre er: Har man et forslag, et utkast som man ønsker å legge fram for Stortinget? Det er jo slik det parlamentariske systemet fungerer: Man legger fram et forslag, og så er det partiene på Stortinget som forhandler og blir enige. Er man villig til å prøve å legge bort den politikken man har lagt fram tidligere, med den støyen som fulgte etter, og prøve å komme fram til en enighet?

Statsråd Per Sandberg [10:08:36]: Jeg gjentar: Regjeringen og undertegnede har justert sin politikk fra utgangspunktet. Det holder heller ikke for å få flertall i Stortinget, selv om det var det i utgangspunktet. Da sier jeg også at jeg og regjeringen er villige til å justere for å få på plass et system som virker bedre enn i dag. Utgangspunktet mitt er selvfølgelig i tråd med det første utkastet jeg la fram, men nettopp ut fra det at det ikke var flertall for det, har jeg sondert med ulike partier på Stortinget. Jeg får ingen tilbakemeldinger om hva disse partiene ønsker, og da er det vanskelig for meg å legge fram et forslag for Stortinget som samler Stortinget, noe som er viktig for næringen. Vi kan ikke legge fram forslag nå som skaper enda mer frustrasjon og usikkerhet i næringen. Det næringen trenger nå, det kysten trenger nå, er sikkerhet, trygghet og forutsigbarhet, og det skal jeg sikre gjennom å legge fram en pliktmelding som skaper flertall og samling i Stortinget.

Geir Pollestad (Sp) [10:09:47]: Då regjeringa trekte stortingsmeldinga om pliktsystemet, var det ei historisk hending. Det har ikkje lykkast Senterpartiet å finna nokon andre statsrådar enn Per Sandberg som har trekt ei stortingsmelding når det ikkje har vore i tilknyting til eit val.

Senterpartiet er oppteke av å finna ei løysing som sikrar kysten, men det verkar som om regjeringa berre er oppteken av ordningar som sikrar trålselskap.

Eg var òg utsett for desse såkalla sonderingane. Eg hadde jo ei viss forventning om at det var nokre tankar der – kva skal me gjera for å leggja betre til rette for å få landa denne fisken langs kysten vår og bidra til verdiskaping? Det enda med ein hyggeleg kaffiprat, det er greitt nok det, men særleg konstruktivt er det ikkje.

Så er mitt spørsmål: Kan me venta at statsråden tek initiativ til å koma med idear om korleis ein kan sikra kysten og verdiskapinga langs kysten i denne saka?

Statsråd Per Sandberg [10:10:50]: Ja, min intensjon og regjeringens intensjon er å sikre mer sysselsetting og vekst langs kysten. Det har vi gjort gjennom snart fem år. Det går rimelig godt i Nord-Norge, det går rimelig godt langs kysten vår, det bygges, det etableres – det er vekst på nesten samtlige områder når det gjelder fiskeri. Industrien er marginal, det er jo det som er utgangspunktet for å skape sysselsetting. Men det er klart at når man skal endre noen systemer, og mange framstår som museumsvoktere, er det også vanskelig å få gjennomslag for strategier som å skape helårlige arbeidsplasser, mer bearbeiding, mer foredling – når man ikke ønsker å endre noe. Hvis man ønsker å få enda mer fart i sjømatindustrien langs kysten, må man nødvendigvis endre noe, og jeg har ikke møtt forståelse for og ønske om å endre noen ting – i hvert fall ikke fra Senterpartiet, som ønsker at alt skal bestå slik det alltid har vært.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:12:00]: Eg høyrer snakk om sonderingar, men statsråden har ikkje snakka med meg, statsråden har ikkje snakka med SV. Og berre for å seie det slik: Det er fleirtal viss regjeringa og SV går saman, viss vi finn ei god løysing, så spesielt aktivt har han altså ikkje jobba med dette.

Pliktsystemet er ein løpande skandale, det er vi eigentleg alle einige om. Det er snakk om hundre tusen tonn fisk, det ville fylt heile Stortinget viss vi hadde samla alt her, og det følgjer aldeles ikkje intensjonane i det som var ordninga, som var at ein skulle gje fisk til trålarane for at det skulle leverast til kysten. No er det berre 10 pst. som blir levert til kysten, og det er berre tre store aktørar som tener på dette – langt ifrå ordninga.

Da lurer eg på: Ok, statsråden har trekt pliktmeldinga, men da må statsråden gjere eitt eller anna for å sørgje for at ordninga følgjer intensjonen i det minste. Kva har statsråden gjort for å fikse og ordne, gjere slik at ein følgjer meir hensikta med den pliktordninga vi allereie har?

Statsråd Per Sandberg [10:13:08]: Det er ingenting som tilsier at pliktsystemet slik det ligger i dag, brytes av noen på noen slags måte. Det kontrolleres hele tiden. Alle følger dette systemet, den strukturen og de pliktene som ligger der i dag, som er etablert av de rød-grønne. Så det er ingen brudd på dette.

Men når jeg ikke har snakket med SV og Fylkesnes, er det jo fordi Fylkesnes og SV er de eneste som har lagt kortene på bordet. Jeg vet hvor SV står i denne saken. Utfordringen min er at jeg ikke vet hvor de andre partiene står. SV har vært klar og tydelig på hvilken retning man ønsker når det gjelder pliktsystemet, det står det respekt av, men jeg tror dessverre ikke SVs løsning er til det beste for kysten. Å skru klokka tilbake, slik SV ønsker, når det gjelder pliktsystemet og etablering langs kysten, vil dessverre føre til mindre vekst, mindre sysselsetting og avvikling.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:13:56]: Det overraskar meg at statsråden bagatelliserer skandalen som pliktsystemet faktisk er. Vi hadde ein pliktkommisjon som sa at ordninga er langt unna det som var hensikta med ordninga. Og beskjeden frå Stortinget, da vi behandla dette og gav oppdraget til regjeringa om å starte dette arbeidet, var å få ei ordning som var meir i tråd med hensikta. Så det at statsråden står her og seier at dette følgjer hensikta, er jo heilt feil. Vi ville ha eit forslag til ny ordning som er meir i tråd med hensikta, og det er jo akkurat det som er SV sitt forslag. Vi – over ein 20-årsperiode – skal tilbakeføre den fisken til kysten, og det meiner vi er framtidsretta.

Men statsråden gjer altså ingenting. Han tar nokon sonderingar, ein kaffiprat med nokon her og der, men ingenting skjer med sjølve ordninga. Det verkar som at statsråden er komfortabel med tingas tilstand. Kva konkret har han tenkt å gjere for at ordninga i dag blir meir i tråd med hensikta, som Stortinget har bedt regjeringa om å fikse?

Statsråd Per Sandberg [10:14:58]: Det er jo direkte feil det som blir sagt her. Jeg har fulgt opp til punkt og prikke det Stortinget har bedt meg om å gjøre, i alle sammenhenger, men Stortinget ville ikke ta imot det man fikk. Man greide ikke å skape noe flertall for det jeg la fram. Ut fra dette utvalget, som satt og gikk gjennom pliktsystemet, som Stortinget ba meg om å gjøre, satte jeg ned et ekspertutvalg. Så kommer ekspertutvalget med noen konklusjoner, og så liker man ikke det i Stortinget. Det er en realitet, og det må jeg bare respektere. Men jeg har jo gjort alt jeg kan for å gjøre noe med dette pliktsystemet, fordi det er skandaløst, som representanten peker på. Det er jeg enig i, og derfor la jeg fram en pliktmelding som faktisk tok bort denne skandalen, slik at vi fikk det på plass og fikk forutsigbarhet for næringen, for kysten.

Så er det også direkte feil å si at fisken ikke landes langs kysten. Det har aldri vært landet så mye fisk langs kysten, særlig i Nord-Norge, som det har blitt gjort de siste årene. Og foredlingsgraden øker faktisk. Det er flere fiskere, det er flere båter. Så det går rimelig godt, og det er feil å si at det går dårlig.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:20:09]: NVE skriver i et brev til departementet at dagens bevilgningsnivå medfører at samfunnet ikke får gevinsten av de risikoreduserende tiltakene, og at innbyggerne må leve med betydelig høyere risiko – betydelig høyere risiko – enn det som aksepteres for ny bebyggelse. I et NTB-intervju til Bergens Tidende den 13. mai uttalte statsråden:

«NVE må prioritere sin bistand til kommunene slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader. Det tar i tillegg tid å planlegge og bygge sikringstiltak.»

Ja, selvfølgelig tar det tid. Det er derfor vi må komme i gang. NVE er klar. For meg virker det som om statsråden forsøker å skyve ansvaret over på NVE og kommunene og lokale myndigheter for manglende bevilgninger, og det er en besynderlig måte å fraskrive seg ansvaret på.

Så hvem er det som har ansvaret for bevilgninger og for å få fortgang i arbeidet, slik at folk slipper å leve i uvisshet og usikkerhet om en i aller høyeste grad varslet flom? Er det NVE, eller er det statsråden som har ansvaret?

Statsråd Terje Søviknes [10:21:11]: Nå skal ikke jeg belære representanten om de konstitusjonelle forhold, men det er altså Stortinget som er den bevilgende myndighet i Norge. Regjeringen legger fram et forslag til budsjett, og så blir det forhandlet her i Stortinget.

Vi registrerer satsingsforslaget fra NVE når det gjelder kommende års budsjett. Vi vil komme tilbake igjen til det – selvfølgelig – i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet for 2019 i oktober. Det er et stort behov, og vi er enig i beskrivelsen som NVE kommer med – det er mitt fagdirektorat – om at vi må forvente større utfordringer knyttet til flom og skred i årene som kommer, knyttet til klimaendringer.

Så er det viktig å understreke at vårflommen vi har sett i år, er mer en ordinær flomsituasjon som vi dessverre har hatt ved ulike anledninger opp gjennom årene, når det har vært mye snø i fjellet og en rask temperaturstigning på våren, eventuelt i verste fall i kombinasjon med mye nedbør.

Men vi jobber målrettet med dette, og så tar det nødvendigvis noe tid å planlegge og fysisk gjennomføre sikringstiltak i henhold til den prioriterte listen som NVE har.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:22:23]: Dette handler om folk mange steder i Norge, deriblant folk i Oppland og Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalslågen har vokst langt utover sine bredder, og vannstanden i Mjøsa har økt med mer enn en meter over maks reguleringshøyde. Trolig vil Norges største innsjø stige med en halv meter til fram til helgen. Flere steder kommer vann inn der det ikke skal. Jeg nevner campingplasser, eiendommer som Svaneredet, båthavner som Vingnes og Strandtorget, veier som E6 i Fåvang, store områder som på Jørstadmoen og i Otta sentrum – jeg nevner i fleng. Otta og flere steder har utbedrings- og forebyggingstiltak på vent som forhindrer utvikling. På Otta får de f.eks. ikke bygd ny skole før flomsikring er på plass. Videre sies det at det er seks ganger dyrere å reparere enn å forebygge ødeleggelser av flom.

Ser statsråden de enorme konsekvensene av flommen, og når har statsråden en konkret plan med tiltak og prioriteringer å komme med, for å løse disse menneskenes uholdbare situasjon?

Statsråd Terje Søviknes [10:23:27]: Vi har en konkret plan gjennom det apparatet som NVE rår over, og den listen som de har med registrerte sikringstiltak, på 2,7 mrd. kr. Den jobber man seg målrettet gjennom, i henhold til prioriteringer over hvor man får mest igjen for pengene i form av redusert risiko for innbyggerne. Regjeringen tar på alvor tryggheten til folk i forbindelse med flom og skred.

Det er også viktig å understreke at situasjonen vi nå har hatt på Østlandet knyttet til vårflommen, er en relativt ordinær situasjon som vi opplever fra år til annet – dessverre. Det blir jobbet godt, og det har fra 2014 til 2017 under denne regjeringen vært brukt 350 mill. kr i de berørte fylkene. Jeg var selv på Hamar på mandag og fløy over Mjøsa og områdene der oppe for å se dette ved selvsyn, og det er klart at det er utfordrende når man står midt oppi det. Men jeg vil igjen understreke: Det blir jobbet godt beredskapsmessig, det blir jobbet godt fra NVEs side, og vi tar dette på største alvor også fra regjeringens side.

Lars Haltbrekken (SV) [10:24:37]: Historien ser ut til å gjenta seg. I fjor høst, noen dager før framleggelsen av statsbudsjettet for 2018, var olje- og energiministeren sammen med kommunal- og moderniseringsministeren på besøk hos dem som var rammet av flom på Sørlandet. Olje- og energiministeren erkjente i møte med dem som var rammet av flommen, at vi i årene framover får en flom av nye flommer, og at det var behov for mer penger til forebyggende tiltak. Noen dager etterpå kom statsbudsjettet med forslag om kutt i satsingen på flomforebyggende tiltak.

I helgen har det, som vi har hørt, igjen flommet over i deler av landet, og igjen erkjenner statsråden behovet for mer penger til flomforebyggende tiltak. Men i det reviderte budsjettet som kom i går, er det ikke én ekstra krone til flomforebyggende tiltak. Så spørsmålet er: Hvor mange ganger skal statsråden erkjenne at det trengs mer penger, før han faktisk kommer med de pengene NVE har bedt om?

Statsråd Terje Søviknes [10:25:47]: La meg først understreke at situasjonen på Sørlandet i fjor var en ekstrem situasjon, og den viste at behovet i den regionen er stort. Tilsvarende har vi sett andre steder i landet.

Det at vi i budsjettet for 2018 hadde en lavere bevilgning til NVE og flom- og skredsikring enn i årene 2016 og 2017, skyldtes at vi hadde de særskilte stimuleringspakkene etter oljeprisfallet i 2014, som var rettet mot spesielt Sør- og Vestlandet. Da det ikke lenger var behov for den typen stimuleringsmidler, tok man altså ned ekstrasatsingen fra 2016 og 2017 og la seg på et litt lavere nivå i 2018. Men det er fortsatt mye høyere enn det de rød-grønne hadde da de styrte.

Så vi satser på flom- og skredsikring, vi kommer til å satse videre på det, men det tar som sagt tid for NVE å planlegge i samarbeid med kommunene og gjennomføre fysiske sikringstiltak med den delingsmodellen man nå har, med 80 pst. statlig finansiering og 20 pst. lokal finansiering.

Tore Storehaug (KrF) [10:26:55]: Dette er ein viktig tematikk, og det er nok ikkje siste gong vi diskuterer dette, verken i spørjetimen eller andre gongar.

Dei siste fem åra er det løyvd 727 mill. kr meir, meiner eg, bl.a. etter påtrykk frå Kristeleg Folkeparti i statsbudsjettforhandlingane. Det er viktig fordi dette handlar om løyvingar.

Men dette handlar òg om andre ting. Det handlar òg om kunnskap, og det handlar om at vi må tilpasse oss ei verkelegheit der klimatilpassing blir meir viktig. Ein av dei ideane som fylka har tatt initiativ til for å klare det, er å få til eit klimatilpassingssenter i Sogn og Fjordane – der ein prøver å få eit miljø utanfor NVE, der ein i lag med KS og fylket, som no har fått i gang ein forstudie, kan få med Vestlandsforsking og Høgskulen på Vestlandet på å bruke fylket til eit levande laboratorium, noko som handlar om nettopp å kunne teste ut betre løysingar.

Eg har lyst til å spørje statsråden om han er kjend med desse planane, og om han meiner eit slikt senter kunne ha vore nyttig.

Statsråd Terje Søviknes [10:27:55]: Ja, jeg er vagt kjent med de planene. Det kan absolutt ha noe for seg, fordi kunnskap er ganske essensielt i dette arbeidet, som i mye annet.

Vi står overfor nye utfordringer knyttet til klimaendringer og flom- og skredsituasjoner. Vi ser spesielt at dette også rammer urbane områder, med overvannsproblematikk som vi ikke har hatt like mye av tidligere, for nå får vi mer konsentrert nedbør på kort tid.

NVE har gradvis bygget opp sin kompetanse på dette. Vi opplever at de blir ønsket velkommen ute i kommunene, og at kommunene er glade for den kompetansen og støtten de får fra NVE. Det er også viktig at man gradvis bygger opp kompetanse ute i kommunene, ikke minst når det gjelder arealplanlegging, for å unngå at vi bygger oss inn i nye risikoområder. Det er den aller, aller beste forebyggingen vi kan stå for.

Men jeg ser gjerne nærmere på initiativet knyttet til KS og et senter i Sogn og Fjordane, og så får vi komme tilbake igjen til det på et senere tidspunkt.

Runar Sjåstad (A) [10:29:04]: NVE har meldt inn et økt behov på 200 mill. kr årlig. Arbeiderpartiet la inn 160 mill. kr i sitt alternative statsbudsjett. Behovet er godt dokumentert. Det er også godt dokumentert gjennom forskjellige rapporter at det er atskillig billigere å forebygge enn å reparere og erstatte skader i ettertid, for ikke å snakke om de menneskelige påkjenningene.

Vi ser at behovet er der, vi ser at planene er der. Det er manglende finansiering. Hva vil ministeren gjøre for å sikre at bevilgningene står mer i forhold til behovet og den reelle situasjonen?

Statsråd Terje Søviknes [10:29:46]: Dette er et tema som regjeringen har drøftet ved hver eneste budsjettbehandling, når det gjelder satsing på ulike områder, selvfølgelig, men også spesifikt på flom- og skredsituasjonen, basert på at vi har endringer i klimaet, som jeg refererte til tidligere. Vi vil selvfølgelig komme fram med et oppdatert anslag, investeringer og bevilgninger i vårt budsjettforslag for 2019. Det kommer som sagt i oktober.

La meg bare benytte anledningen til å understreke at når det tidligere i diskusjonen her ble etterlyst bevilgninger i revidert, var det ikke naturlig for regjeringen i år å legge inn ekstrabevilgninger til flom og skred, for vi har ikke hatt noen ekstraordinære hendelser som ikke var kjente da vi la budsjettet for 2018. Den vårflommen vi hadde nå, er en ordinær vårflom, som vi dessverre kommer til å oppleve fra tid til annen. Men skulle det oppstå situasjoner som krever ekstra bevilgninger i løpet av året, vil selvfølgelig regjeringen komme til Stortinget med det.

Audun Lysbakken (SV) [10:35:12]: Da vil jeg takke for svaret, og for at utenriksministeren er tydelig på at måten amerikanerne går fram på, er uansvarlig. Jeg håper at norske myndigheter også i dagene som kommer, vil kommunisere det tydelig. Det er vår største allierte det her er snakk om, og det gir også Norge, som et alliert land med USA, et spesielt ansvar for å si veldig tydelig fra, og for å holde også amerikanerne ansvarlig for det som nå skjer i Palestina og i Midtøsten ellers.

Så er det litt ulike reaksjoner fra ulike vestlige land. Jeg er glad for at utenriksministeren har vært i kontakt med den israelske regjeringen, og vi ser at en del andre land, Irland bl.a., har protestert formelt ved å kalle den israelske ambassadøren i landet inn på teppet. Vi mener at en sånn reaksjon også fra Norges side ville være bra. Derfor er mitt spørsmål om utenriksministeren har tenkt å kalle inn den israelske ambassadøren.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:36:15]: Først vil jeg understreke at i den kontakten jeg har hatt både med den israelske regjeringa og palestinske myndigheter, har jeg også vært veldig tydelig på det ansvaret som nå påligger alle for å roe ned situasjonen og ikke eskalere ytterligere. På embetsnivå har vi også hatt kontakter med en del av de palestinske fraksjonene for å unngå at det blir en eskalering ved grensegjerdet, for det har også vært et viktig poeng å formidle, både til EUs representant og til israelere og palestinere, at det er viktig at man nå ikke eskalerer det ytterligere.

Så har vårt valg – mitt valg – vært å ta den direkte kontakten med israelske myndigheter og den israelske regjeringa. Jeg har hatt kontakt med regionalminister Hanegbi, som er den som har ansvaret for AHLC i den israelske regjeringa, og er den som jobber mest med disse spørsmålene, både med tanke på å ende voldsspiralen og med tanke på å bidra til langsiktig utvikling i Gaza. Det er prosjekter som vi jobber sammen om i AHLC, men min bekymring nå er at disse prosjektene skal stoppe opp, nettopp fordi man blir veldig opptatt av den akutte situasjonen – naturlig nok – i tillegg til at vi må ha et blikk framover for løse den situasjonen som er.

Audun Lysbakken (SV) [10:37:26]: Jeg mener det er avgjørende at vi er tydelig på, i dialogen med begge parter, at hovedansvaret for å gjøre noe med voldsspiralen ligger hos okkupantmakten, og det er stor forskjell på protester opp mot et grensegjerde under en okkupasjon og det å skyte med skarpt fra okkupantmakten. Jeg kunne tenke meg å ta opp spørsmålet om en gransking i FN-regi, fordi det kravet nå har kommet fra en rekke hold, fra FNs generalsekretær, fra EU, fra Tyskland og fra Belgia, men USA stoppet mandag kveld et forslag om en gransking i FN-regi i FNs sikkerhetsråd. Jeg har også tidligere i vinter, da vi så denne opptrappingen, bedt utenriksministeren om å støtte en uavhengig gransking. Da fikk jeg til svar – i et skriftlig svar fra utenriksministeren – at det var et nasjonalt ansvar, og at Israel ikke ønsket det nå. Jeg lurer på om regjeringens linje nå er en annen, og om utenriksministeren kan si tydelig at Norge vil støtte en uavhengig gransking i regi av FN.

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:38:30]: Jeg tror det er viktig å sortere litt. Det er slik at alle stater etter folkeretten har et ansvar og må ansvarliggjøres for å gjennomføre uavhengige granskinger. Det er vårt standpunkt, i likhet med mesteparten av det internasjonale samfunn. Det har vært uklarhet om hva som faktisk ble foreslått i Sikkerhetsrådet i går, og så langt er det relativt få som har kommet med forslag om internasjonale granskinger, men de har vært opptatt av en uavhengig gransking og en troverdig gransking. Det er et krav vi stilte oss bak allerede 30. mars–1.april, da disse protestene begynte. Vi mener det fortsatt er svært viktig å gjøre, nettopp fordi det, i henhold til folkeretten og i henhold til de internasjonale reglene og avtalene som finnes, er helt avgjørende at man får i stand granskinger og gjennomganger når man ser en situasjon som den vi bl.a. så i går, som altså er den dagen med flest drepte på Gaza siden 2014. Derfor har Norge stilt seg bak det, vi har vært klare på det både i svar til Stortinget og utad, og det kommer vi fortsatt til å være.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:39:48]: Det er brutalt og uakseptabelt det me opplever på Gaza no. Signal frå Stortinget og sånn eg høyrer utanriksministeren, er at dette må stoppast umiddelbart. Situasjonen viser at det er ei fredsløysing me treng å få på plass. Me opplever ein statsminister Netanyahu som ikkje akkurat har bidrege til det. Òg blant hans eigne i Israel reagerer mange på hans til dels ytterleggåande tenking når det gjeld nettopp å få til ei fredsløysing og ei tostatsløysing. Me opplever òg Hamas’ kyniske bruk av sivile i konflikten me har no. Me veit at Noreg har spelt ei rolle i tidlegare fredssamtaler. Når USA speler seg ut på sidelinja, tar me initiativ? Speler Noreg no ei rolle nettopp for å skape fred i denne delen av verda?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:40:51]: Det er, som representanten sier, helt avgjørende at partene kommer tilbake til forhandlingsbordet. Det har ikke vært samtaler mellom partene direkte om fredsspørsmål og tostatsløsning på over fire år. Samtidig har vår klare holdning vært at disse beslutningene som nå er tatt, f.eks. om ambassadeflytting og anerkjennelse av hovedstad, er noe som fører partene lenger unna forhandlingsbordet. Derfor har Norge brukt vår rolle aktivt som leder av AHLC, giverlandsgruppen, for å samle partene rundt bordet. Vi annonserte et ekstraordinært møte 31. januar, som ble et konstruktivt møte. Temaene der er de praktiske prosjektene og særlig på Gaza. Det er også israelerne opptatt av, for de ser at hvis man ikke klarer å løse den utfordringen, har man også et større sikkerhetsproblem. Vi fortsetter med de praktiske prosjektene for å danne grunnlag for videre samtaler om fredsløsning. Det er noe partene ønsker at Norge skal ha en rolle i, og den rollen tar vi.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:45:55]: Eg takkar for det gode svaret. Eg vil utfordre vidare på nettopp det som me no ser, knytt til atomavtalen med Iran. Iran har – paradoksalt nok – sagt at dei ønskjer å halde ved lag avtalen, og det har òg dei andre partane i avtalen sagt. USAs bodskap no er at dei vurderer sanksjonar ikkje berre mot Iran, men òg mot dei landa som vel å handle med Iran. Når da norske bedrifter står overfor valet mellom den amerikanske marknaden eller den iranske marknaden, vil nok dei aller fleste velje den amerikanske marknaden.

Mitt spørsmål er: Korleis ser Noreg på desse trugslane og situasjonen? Vurderer ein her å koordinere måten me møter dette på, med Europa?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:46:57]: Det å kunne beskytte det økonomiske engasjementet i Iran fra europeisk side er et kjernepunkt i muligheten til å få videreført avtalen. Iran har signalisert at de kan være villige til å diskutere dette, og det gjør de nå, men jeg tror samtidig at vi skal være klar over at situasjonen er veldig vanskelig, og det er ikke gitt at Iran kommer til å fortsette å være i avtalen, selv om de har sagt seg villige til å diskutere en videreføring. Det vil være avhengig av hva leveransen kan være.

Vi koordinerer det tett med EU. I tillegg er det klart at den usikkerheten om hvorvidt USA kom til å bli i avtalen eller gå ut av avtalen som har vært der over flere måneder, også har skapt et vanskelig klima for næringsliv som på ulike måter ønsker å investere. Vår ambassade i Iran jobber mye med norske bedrifter for å tegne risikobildet og for å bidra som best man kan, men vi vet ennå ikke totaliteten av hva amerikanerne kommer til å gjøre på sanksjonssida. Vi gjør ingen endringer i våre regler, men norske bedrifter kan indirekte bli rammet dersom amerikanerne har sanksjoner også mot europeiske land.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:48:09]: Her seier òg utanriksministeren at Iran vurderer å ikkje bli i avtalen – det må me iallfall vere førebudde på. Det kan jo medføre at dei tar opp igjen sitt atomprogram og utviklar kjernefysiske våpen. Kva vil det medføre for land som Egypt og Saudi-Arabia? Pussar dei støvet av sine planar med å skaffe seg sånne våpen?

Putin har erklært at han vil forbetre Russland sine atomvåpenkapasitetar. Trump på si side har kommunisert, rett nok via Twitter, at USA må styrkje og utvide sine kjernefysiske kapasitetar.

Så det er mange bekymringsfulle signal. Det positive er at me kan få ein avtale mellom USA og Nord-Korea, men det er òg svært usikkert. USA har heller ikkje styrkt truverdigheita si som avtalepartnar med det ein har gjort i det siste, og det kan òg påverke dialogen med Nord-Korea.

Så spørsmålet er da: Korleis ser ein no på dei tilbakeslaga me har når det gjeld kjernefysisk nedrusting?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:49:16]: Våre to hovedbekymringer knyttet til et eventuelt bortfall av atomavtalen er hva det vil ha å si for det internasjonale ikke-spredningsregimet og det internasjonale samfunnets evne og mulighet til å hindre spredning av atomvåpen. Det andre er de potensielle regionale konsekvensene. Det er, som representanten Hareide selv er inne på, særlig en bekymring knyttet til om Egypt og Saudi-Arabia da vil anskaffe kjernevåpen og igangsette sine programmer igjen.

Vi har også en betydelig bekymring for det som kan bli utfallet av troverdigheten til IAEA. De har nå gjennomført ti inspeksjoner i Iran. Iran har holdt seg til sin del av avtalen. IAEA holder nå på å begynne det forberedende arbeidet med å lage et inspeksjonsregime for Nord-Korea. Men dersom det da viser seg at USA gjentar sine forsikringer om at de egentlig ikke stoler på IAEA, kan det ha betydning for en eventuell kommende avtale med Nord-Korea – jeg understreker eventuell – og samtidig kan det ha negative konsekvenser for ikke-spredningsregimet totalt sett.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:50:40]: Signalet frå USA om å trekkje seg frå atomavtalen med Iran ser ut til å få konsekvensar òg på andre område. Eg las med interesse ein artikkel i Dagbladet 15. mai, der Suzanne Dimaggio uttaler seg. Ho har ifølgje Dagbladet bl.a. leia samtaler mellom representantar frå USA og Nord-Korea her i Noreg. Ho meiner Trump, ved å bryte Iran-avtalen, har undergrave forhandlingane med Nord-Korea før dei i det heile er i gang. Nord-Korea har jo sett på Iran-avtalen som eit diplomatisk vegkart for korleis ein kan få letta sanksjonar. Og når USA no eigentleg seier at uansett om du overheld sanksjonane til punkt og prikke, betyr det ingenting for oss, kan det få store konsekvensar. I natt åtvarar Nord-Korea mot at landet kan kome til å trekkje seg frå det planlagde møtet med USA, fordi det er ein einsidig avtale, der berre Nord-Korea skal trappe ned atomvåpen.

Kva tenkjer utanriksministeren om dette? Og er dette ei bekymring norske styresmakter vil formidle til USA?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:51:45]: Norske myndigheter har på en veldig klar og tydelig måte formidlet bekymringene for Iran-avtalen, og at den risikerer å falle bort når USA trekker seg ut. Vi har formidlet veldig klart bekymringene vi har for den regionale situasjonen og en mulig økt spenning i en allerede uhyre spent region. Og vi har også vært veldig bekymret for konsekvensene for det internasjonale ikke-spredningsregimet.

Som representanten Navarsete helt riktig påpeker, er det som nå ligger nærmest, foruten å forsøke å jobbe videre med Iran-avtalen, de eventuelle samtalene som skal finne sted mellom Nord-Korea og USA. Det er en bekymring vi fullt ut deler, fordi i denne sammenheng er man også avhengig av tillit mellom partene for at det skal kunne fungere.

Jeg var i Japan i forrige uke og snakket også med min japanske kollega om disse spørsmålene. Japan og Norge har en veldig enhetlig linje på dette om at vi i de diskusjonene som er nå, ikke må lette presset mot Nord-Korea, det diplomatiske og økonomiske presset, før man ser reell handling.

Per Espen Stoknes (MDG) [10:57:08]: Statsrådens begrunnelse er tynn, like tynn som begrunnelsen i RNB, der det refereres til en ekstern kvalitetssikrer. Problemet er at denne rapporten ikke hensyntar læringskurver i tilstrekkelig grad. Blant begrunnelsene for å utsette Klemetsrud nevnes «lang rørledning, frykt for amminutslipp nær storby og organisasjonens prosjekterfaring.» Disse begrunnelsene er komisk dårlige.

Det benyttes et femårsperspektiv på lønnsomheten på rørledningen, amminteknologien er den samme på Norcem som på Klemetsrud. Det bor folk tett på, men det trekkes fram som negativt kun ved Klemetsrud. Prosjekterfaringen er vesentlig sterkere i Fortum, som er en del av den organisasjonen som faktisk bygde CCS-anlegget i Canada, og som bygger 50 slike anlegg i året. Det brukes som argument mot Klemetsrud. Avfallsanlegg finnes over hele verden. Her er en glimrende anledning for såkalt bio-CCS, altså ikke bare klimanøytralt, men klimapositivt.

Spørsmålet er: Hvorfor vil ikke statsråden skape forutsigbarhet for at minst to anlegg går videre i forprosjekt?

Statsråd Terje Søviknes [10:58:12]: Med framlegget som ligger i revidert nasjonalbudsjett, skaper vi forutsigbarhet for de aktørene som nå er i prosjektet. De er våre viktigste samarbeidspartnere om vi skal lykkes denne gangen, og ikke ende som vi gjorde ved forrige satsingsprosjekt på Mongstad – med en katastrofe. Dette må følge et industrielt løp, og vi vil bruke den nødvendige tid – vi jobber med det akkurat nå – og kvalitetssikre de siste tall og opplysninger vi har fått fra Fortum Oslo Varme, Klemetsrud-anlegget, etter at de fikk anmerkninger og kommentarer fra ekstern kvalitetssikrer i høst da de leverte konseptstudien sin. Der fokuseres det bl.a. på kostnader. Man har nå kommet med tall som indikerer kostnadsreduksjoner. Det vil vi kvalitetssikre. I tillegg har Klemetsrud-anlegget utfordret sin egen prosjektorganisasjon, og Fortum, med sin store internasjonale prosjekterfaring, er kommet sterkere inn i prosjektet. Det er positivt.

Per Espen Stoknes (MDG) [10:59:16]: Fangst, transport, lagring av CO2 vil bli grunnleggende samfunnsinfrastruktur på linje med renovasjon, vei, jernbane og strøm. Vi må søke å maksimere effekten av disse infrastrukturinvesteringene, både for å kutte mest mulig klimagassutslipp og for å sikre best mulig lønnsomhet på lang sikt. Jo flere fangstprosjekter som knyttes til en etablert CO2-infrastruktur, desto lavere blir kostnadene per lagret tonn CO2, og desto større blir klimaeffekten.

Hvordan vil statsråden sikre at vi får skalaeffekter og kostnadseffektive volumer når det bare er ett prosjekt som er sikret videreføring, og er statsråden enig i at det gir høyere sårbarhet for kostnadseffektiv industriutvikling og læring med bare ett prosjekt enn med flere?

Statsråd Terje Søviknes [11:00:08]: La meg understreke at alle scenarioer for hvordan vi skal nå Parisavtalens mål om CO2-kutt, viser at man trenger CCS, spesielt fra 2030-tallet og utover. Der er både Det internasjonale energibyrået, FNs klimapanel og andre aktører enige.

Vi jobber nå med et demonstrasjonsprosjekt, den første hele verdikjede fra fangst, transport og lagring. Det som er viktig her, er å demonstrere at vi kan ta ned kostnader, utvikle teknologien og gjøre dette som en kommersiell teknologi som kan tas i bruk i stort volum globalt fra 2030-tallet og utover. Om vi da skyver litt på dette prosjektet for å sikre at kvaliteten i prosjektet er bra og får en investeringsbeslutning i 2020/2021 i stedet for i 2019, er ikke det avgjørende for den globale satsingen på CCS som vi trenger. Vi jobber nå tett med våre internasjonale samarbeidspartnere for også å kunne få et økt engasjement og en mulig oppskalering av dette i etterkant.

Anniken Huitfeldt (A) [11:05:41]: I Jeløya-erklæringen står det at Norge skal «legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten». Det bør vi jo gjøre i alle mulige konflikter. Men det jeg synes er forunderlig, er at regjeringa ikke er tydelig nok på dette som handler om folkerettsbrudd. Vi er klokkeklare når det gjelder folkerettsbrudd når Russland begår dem i Ukraina, men på dette området er man langt mer balansert og er ikke tydelig på at det gjelder folkerettsbrudd fra israelsk side. Hvorfor er ikke regjeringa tydeligere på å kommunisere de klare regelbruddene på internasjonal lov som Israel foretar i denne konflikten?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:06:28]: Den kommunikasjonen har vært en helt tydelig del av både denne regjeringas og tidligere regjeringers kommunikasjon – vi er helt klare på at bosettingene på f.eks. Vestbredden er folkerettsstridige. Det har vi vært hele veien, og vi har ikke lagt til grunn noe annet politisk standpunkt enn det. Når vi snakker om en balansert tilnærming, er det nettopp fordi vi har en spesiell rolle som leder av giverlandsgruppa, AHLC. Vi har godt innpass hos begge parter og ønsker å fortsette med det for å kunne bidra til en løsning på konflikten.

Nå har det ikke vært direkte fredssamtaler mellom partene på over fire år. Vi må komme tilbake til en situasjon der en igjen snakker direkte sammen om hvordan en tostatsløsning kan realiseres. Hvis ikke er jeg redd for at den situasjonen vi nå ser, kommer til å være en vedvarende situasjon. Da mener vi at den rollen vi har med å bruke formannskapet i AHLC, med å bruke kontaktene inn mot begge parter, er den riktige veien å gå for å bidra til en fredsløsning.

Åsmund Aukrust (A) [11:07:41]: Jeg vil starte med å takke utenriksministeren for det jeg synes har vært flere gode svar, og det virker som om hun i denne sal har større støtte i opposisjonen enn hun har blant sine egne talspersoner. På den blodigste dagen på Gaza på fire år startet Fremskrittspartiets viktigste utenrikspolitiker med å si at han ville gratulere Israel og USA. Han mente også at det var naturlig at Norge i løpet av et års tid flyttet vår ambassade.

Jeg skal la utenriksministeren slippe å svare på hva hun synes om hva hennes talspersoner sier i mediene på vegne av regjeringspartiene. Det jeg derimot vil spørre om, er hvordan Norge kan tydeliggjøre vår politikk. Situasjonen i Midtøsten er komplisert, men kjernen er enkel: Et folk blir ulovlig okkupert. Arbeiderpartiet har ment at Norge bør følge andre europeiske land og merke varer som kommer fra ulovlig jord. Vi har ventet lenge på en avgjørelse fra utenriksministeren. Jeg skal ikke spørre om hva hun har bestemt seg for, jeg vil bare få et svar om prosessen. Mitt spørsmål vil derfor være: Når kan vi forvente å få en beslutning i dette viktige spørsmålet?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:08:45]: Som representanten sikkert er vel klar over, var dette spørsmålet oppe i Stortinget i desember. Det er ikke noe flertall i Stortinget for dette, det fikk bare Arbeiderpartiets og SVs stemmer. Regjeringa har derfor ikke funnet grunnlag for å gå videre med den diskusjonen, rett og slett fordi det ikke er et flertall i Stortinget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:13:26]: Fra den norske regjeringen og den norske statsministeren har det kommet ganske tydelige advarsler mot EØS. Før britene gikk ut av EU, sa bl.a. Erna Solberg at Storbritannia med sin gamle imperiumstankegang skulle tenke seg om for å være medlem i en organisasjon som i utgangspunktet betydde at mange lover og regler ble vedtatt andre steder og så implementert direkte. Det tror jeg ikke er en aktuell sak for dem, sa hun.

Dette er veldig i tråd med det som sentrale britiske politikere sier. Statsminister Theresa May har jo kalt EØS for ikke demokratisk bærekraftig. Labour-leder Jeremy Corbyn var minst like klar i forrige uke da han sa: EØS vil ikke gi oss noe makt til å forhandle, vi vil bli mottakere av regler vi ikke har laget selv.

Det er nettopp EØS i et nøtteskall. Men Erna Solberg sier til britiske medier som argumentasjon for EØS at det vil kunne gi oss forhandlingsstyrke på vår side, og det vil kunne forenkle norsk adgang til Storbritannia. Vel, det kan en få med EFTA-medlemskap. Er en nå fra norsk side positiv til å få britene inn i EFTA?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:14:33]: For det første tror jeg nok man av og til skal lese både britiske og andre medier med et våkent øye for at et britisk medium i denne sammenheng kan ha et ønske om å få ut posisjoner både fra norske og andre politikere som ikke nødvendigvis er – hva skal vi si – undersolgt i alle fall. Det statsministeren her har sagt, har vært helt konsistent og tydelig i forhold til det vi har sagt hele veien: Det er spørsmål vi er villig til å vurdere sammen med de andre EFTA-landene dersom det skulle vise seg å være en aktuell problemstilling fra britenes side. Men i de diskusjonene – i den grad det har vært diskusjoner i Storbritannia om EØS-tilknytning, som den diskusjonen som var i Overhuset for ikke lenge siden – har ikke EFTA vært nevnt med ett ord. De kan ikke knytte seg til EØS-avtalen uten å være medlem av enten EU eller EFTA, det må jo være en forutsetning. Derfor er vår holdning fortsatt den at skulle britene endre posisjon, skulle britene ønske en EØS-løsning, skal vi være med på å diskutere det. Men det er altså ingen tegn som tyder på at britene ønsker en EØS-tilknytning.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:15:43]: Før det britiske folket skulle stemme over medlemskapet sitt i EU – og gjennom det sjølv bestemme landet si framtid – åtvara den norske regjeringa britane sterkt mot å stemme nei. Ei overskrift hos anerkjente POLITICO etter eit intervju med den norske statsministeren var: «Don’t leave, you’ll hate it». Eg trur POLITICO er til å stole på.

Skremslene frå den norske regjeringa fall saman med skremslene frå EU-tilhengjarane i Storbritannia. Det var ikkje måte på kor dårleg det ville gå i Storbritannia om landet forlét EU. Men akkurat som i Noreg har ting gått rett så bra i Storbritannia etter at dei stemde nei til EU. Arbeidsløyseraten er den lægste på mange tiår, investeringane er rekordhøge, og eksporten frå Storbritannia har auka betydeleg.

Meiner statsråden at det var klokt av den norske regjeringa å åtvare britane mot å ta det same valet som det norske folk, og som eit stort fleirtal i det norske folk er særs nøgd med òg i dag?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:16:52]: Britene har ikke gått ut av EU enda, de går ut av EU 29. mars neste år, og de vil ha en overgangsordning fram til 31. desember 2020 som gjør at de opptrer som om de er EU-medlem, men uten å kunne ta del i regelverkspåvirkningen.

Så må jeg si at det nesten er litt rørende å høre Senterpartiet, som hamrer løs på EØS-avtalen i alle andre sammenhenger, nå være veldig opptatt av EØS-avtalens fortreffelighet for andre land. Jeg er helt enig, EØS-avtalen er helt avgjørende for Norge, det er det som gir oss adgang til et hjemmemarked på 500 millioner mennesker, det er det som gjør at vi kan sikre vår velferd også i framtiden. For oss, og som representanten kan lese i den nye strategien vår, er samarbeidet med EU løftet fram som noe vi gjør fordi vi ønsker å gjøre det, ikke fordi vi må gjøre det. Det tjener norske interesser, og jeg synes det er positivt at også Senterpartiet ser at EØS-avtalen har sin verdi.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:17:48]: Det som er morosamt å registrere i denne samanhengen, er at vår eigen statsminister står på talarstolen i Stortinget og hyllar EØS-avtalen. Det gjer òg utanriksministeren, mens den same statsministeren – ifølgje parlamentsmedlemen som eg sjølv har sete i møte med – åtvarar sterkt mot at Storbritannia skal gå inn i den same avtalen. I det minste har Senterpartiet den same haldninga anten me er i Storbritannia eller i Noreg, men det har ikkje regjeringa og regjeringas fremste talsperson, statsministeren. Eg synest absolutt det er verdt å merkje seg at ein her, når regjeringa er på heimebane, hyllar EØS-avtalen som den fantastiske frelsa for det norske næringslivet og det norske samfunnet, mens ein går til Storbritannia og seier at dei ikkje må finne på å gå inn i den same avtalen. Meiner utanriksministeren at ein skal oppfatte det som statsmannskunst, eller skal ein oppfatte det som lite grann populisme?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:18:54]: Jeg kan forsikre om at statsministeren, jeg og mine kollegaer som sitter her i salen, hyller EØS-avtalen både hjemme og ute nettopp fordi den er et så viktig instrument for Norge. Det som har vært utfordringen i Storbritannia, og som fortsatt er utfordringen, er at det er stor intern uenighet om i hvilken retning Storbritannia ønsker å ta samarbeidet med EU videre. Det er stor intern uenighet om man ønsker en såkalt hard eller myk brexit. Det er stor uenighet om veldig vanskelige og viktige spørsmål, som grensespørsmål, tollunion og andre definerende faktorer. Det som har vært holdningen fra norsk side, er at vi ønsker en ryddig og ordnet brexit. Det ville være bra for britiske interesser, det ville være bra for EU, og det ville være bra for ivaretakelsen av norske interesser.

Anniken Huitfeldt (A) [11:19:55]: Jeg leser kritisk britiske medier, men det er jo åpenbart slik at statsminister Erna Solberg har sagt til NTB – og det er mulig vi også skal lese dem med kritiske øyne: «Hvis britene har lyst til å bli medlem av EØS, så er de hjertelig velkommen.»

Det er noe annet enn det Aspaker og Bakke-Jensen har sagt. De har sagt at det neppe er i norske interesser å slippe britene inn i EØS, og at dette er noe de må avklare selv, så skal vi vurdere det. Det er helt klart en annen ordlyd fra statsministeren nå enn det det har vært fra regjeringa tidligere. Det er flere årsaker til dette. Vi har motstridende interesser innen jordbruk og fisk, og vi får en mindre dominerende stilling i EØS-avtalen dersom britene går inn.

Så mitt spørsmål er: Er utenriksministeren enig med Aspaker og Bakke-Jensen, eller med statsminister Solberg?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:20:48]: Jeg er enig i det som er regjeringas posisjon, nemlig at vi er åpne for å diskutere det spørsmålet med britene, skulle britene endre sitt syn, snu helt rundt og ønske en EØS-tilknytning.

Det statsministeren også har sagt veldig tydelig, er at hun anser det ikke som særlig sannsynlig at denne diskusjonen om EØS vil tas videre, basert på de tydelige holdningene britene har – og har gjentatt gang etter gang etter gang. En av årsakene til at det ikke er aktuelt for britene, er nettopp at hovedbegrunnelsen bak brexit er at de ønsker å lage sitt eget regelverk på sentrale områder. Forutsetningene for å være med i EØS, er at en har felles regelverk. Det er en integritet i det indre marked som gjør at vi har alle de fire frihetene, ikke deler av de fire frihetene. Nettopp derfor har det, også fra regjeringas side, vært veldig klart at vi ønsker å ivareta norske interesser, vi ønsker et så nært og tett forhold til Storbritannia som overhodet mulig, og det er det vi har dialog med Storbritannia om nå.

Anniken Huitfeldt (A) [11:21:54]: Jeg synes ikke jeg fikk svar, for det å ønske noen «hjertelig velkommen» er noe ganske annet enn å si at det ikke er i norske interesser at britene kommer inn i EØS. Så jeg vil gjenta spørsmålet mitt: Er utenriksministeren enig med de to tidligere europaministrene, eller med statsminister Solberg, som inntar en annen holdning enn før, både i britiske og i norske medier?

Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [11:22:18]: Og jeg vil gjenta svaret mitt. Jeg er enig i det som er regjeringas posisjon, nemlig at vi er åpne for å diskutere en EFTA- og EØS-tilknytning for Storbritannia dersom de skulle ønske det, men de har altså ikke signalisert at dette er ønskelig. Snarere tvert imot, de har gang etter gang avvist en sånn type løsning.

Det at vi er imøtekommende både overfor briter og andre som ønsker å diskutere disse spørsmålene, skulle da også bare mangle, men det har altså ikke vært et ønske fra britenes side, og det må vi forholde oss til.

Espen Barth Eide (A) [11:26:40]: Jeg tror jeg kan tolke svaret fra statsråden slik at han bekrefter at blant selvfølgelig mange klimatiltak står dette helt sentralt, og at det er viktig at Norge har denne rollen. Det er derfor svært viktig nå å høre at statsråden kommer til å legge vekt på å forklare at Norge på ingen måte har mistet troen. Man tror på dette, men skal ha skikkelig beslutningsgrunnlag. Det støtter vi selvfølgelig også opp om.

Men jeg vil gjerne høre hva statsråden helt konkret vil gjøre for å motvirke det inntrykket som nå er skapt, bl.a. på enkelte industrihold, av at dette er en forsinkelse som skaper ytterligere tvil om disse prosjektene noen gang blir realisert.

Statsråd Terje Søviknes [11:27:22]: La meg understreke at når dette nå blir diskutert her som en forsinkelse, altså at investeringsbeslutningen blir flyttet fra 2019 til 2020/2021, så er det en konsekvens av de anbefalinger vi har fått fra både de industrielle aktørene og fra kvalitetssikrer, der de bl.a. i deres rapport i høst understreket at man må ha tilstrekkelig tid til den forprosjekteringsfasen vi nå går inn i. De anslår at 15 måneder vil være riktig. Så skal det kvalitetssikres igjen, og regjeringen skal ha tid til å behandle dette før man legger fram et investeringsbeslutningsgrunnlag for Stortinget. Dette er rett og slett en naturlig konsekvens av at vi her følger et industrielt løp og tar det i de steg man må for å sikre at vi har kvalitet ved prosjektet, at vi har gode kostnadsanslag, redusert risiko og dermed kan invitere Stortinget til å fatte en beslutning basert på fakta.